FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Brannkatastrofen i Gøteborg 29. oktober Muligheter for en tilsvarende brann i Norge. Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A99829 Åpen Lisbet Landfald GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 22N ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\PRO\22N149\Rapport.doc Bodil Aamnes Mostue Kjell Schmidt Pedersen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen SAMMENDRAG Brannen i diskoteket i den makedonske klubbens lokaler i Gøteborg 29. oktober 1998 medførte at 63 personer døde. Lokalet var godkjent for 150 personer, men ulykkeskvelden var det omlag 400 personer tilstede. Denne rapporten inneholder resultater av en analyse hvor målene var å finne ut om vi kunne ha fått tilsvarende utfall i lokaler som tilfredsstiller norske byggeforskrifter, og om simuleringsprogrammer for evakuering kan forutsi utfall som i Gøteborg-brannen. Resultatene viser at det er marginaler (dvs få minutter) som avgjør om et brannforløp som det i Gøteborg, fører til en katastrofe eller ikke. Antall tilgjengelige rømningsveier, bredden på døråpningen og antall personer er faktorer som har stor innvirkning på forflytningstiden. Det er derfor viktig at kravene i norske forskrifter følges på disse områdene. Simuleringsprogrammene gir realistiske resultater på forflytningstiden. Det er imidlertid viktig å være klar over at forflytningstiden er en del av nødvendig evakueringstid og at reaksjonstiden ofte er lengre enn selve forflytningstiden. Det finnes ingen hjelpemidler for fastsettelse av reaksjonstiden på samme nøyaktighetsnivå som for forflytningstiden, men det eksisterer kunnskap om faktorer som påvirker reaksjonstiden. En viktig faktor er informasjonen som blir gitt til de som skal evakuere. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Bygning Building EGENVALGTE Evakuering Evacuation

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE KONKLUSJON 3 1. Bakgrunn 4 2. Mål 4 3. Metode 4 4. Forskjeller i utførelse av forsamlingslokaler i Sverige og Norge Antakelser og forutsetninger Analyser og beregninger Brannrisikoen i et tilsvarende norsk lokale Sannsynlighet for å få tilsvarende branntilløp Sannsynlighet for at et tilløp utvikles til en brann Tid til tålegrense nås Reaksjonstid Forflytningstider Beregninger Vurdering av beregningsresultater Diskusjon og konklusjon Underlagsmateriale VEDLEGG A: Krav til forsamlingslokaler i Norge Vedlegg B: Utskrift av resultater av evakueringssimuleringer...16

3 3 KONKLUSJON Resultatene viser at det er marginaler (dvs få minutter) som avgjør om et brannforløp som det i Gøteborg, fører til en katastrofe eller ikke. Antall tilgjengelige rømningsveier, bredden på døråpningen og antall personer er faktorer som har stor innvirkning på forflytningstiden. Det er derfor viktig at kravene i norske forskrifter følges på disse områdene. Foruten å forebygge at branntilløp oppstår og får utvikle seg til en brann, bør tiltak som reduserer reaksjonstiden tilstrebes. Reaksjonstiden er ofte lenger enn forflytningstiden og den totale evakueringstiden kan reduseres ved å iverksette tiltak som påvirker reaksjonstiden. Av tiltak kan nevnes teknisk utstyr for å detektere og varsle tilløp og brann, og organisatoriske tiltak for å organisere evakuering og skadebegrensning. I Gøteborg-brannen omkom 63 av 400 personer. Kun én av to utganger var tilgjengelig under brannen. Ut fra de opplysninger Norges branntekniske laboratorium har om brannen i Gøteborg, er det vanskelig å si eksakt hvor lang evakueringstid personene hadde til rådighet. I denne studien har vi antatt at reaksjonstiden er 1 minutt og det tar 4-6 minutter fra brannen oppdages til tålegrensen nås. Forflytningstidene er basert på simuleringsberegninger. Resultatene viser at dersom det ikke hadde vært flere tilstede enn det lokalet var godkjent for, dvs 150 personer, ville alle med stor sannsynlighet ha kommet seg ut. I et tilsvarende norsk lokale godkjent for 150 personer (dvs fri dørbredde på 1,20 m) vil alle personer komme seg ut tidsnok (0,5 minutter raskere enn 150 personer i Gøteborg-lokalet). Fylles derimot tilsvarende lokale med 400 personer blir evakueringstiden over 5 minutter, og utfallet kan bli katastrofalt. I et norsk lokale godkjent for 400 personer (dvs fri dørbredde på 2,00 m) er evakueringstiden over 4 minutter. Med samme brannforløp som i Gøteborg vil det derfor være på grensen at 400 personer kommer seg ut tidsnok med bare én utgang tilgjengelig. Simuleringsprogrammene gir realistiske resultater på forflytningstiden. Det er imidlertid viktig å være klar over at forflytningstiden er en del av nødvendig evakueringstid og at reaksjonstiden ofte er lengre enn selve forflytningstiden. Det finnes ingen hjelpemidler for fastsettelse av reaksjonstiden på samme nøyaktighetsnivå som for forflytningstiden, men det eksisterer kunnskap om faktorer som påvirker reaksjonstiden. En viktig faktor er informasjonen som blir gitt til de som skal evakuere.

4 4 1. Bakgrunn Brannen i diskoteket i den makedonske klubbens lokaler i Gøteborg 29. oktober 1998 fikk et katastrofalt utfall med 63 døde. Lokalet var godkjent av brannvesenet for maksimalt 150 personer, men ulykkeskvelden var det omlag 400 personer tilstede. Øyenvitner har beskrevet brannutviklingen som svært rask. Situasjonen var panikkartet, og personene hadde problemer med å evakuere fra den raskt voksende brannen. Kunne vi fått samme utfall av en brann i et tilsvarende lokale som tilfredsstiller norske byggeforskrifter (utført i henhold til preaksepterte løsninger etter REN97, dvs løsninger som tilfredsstiller TEK97)? Hvilke konsekvenser har det at en bygning tas i bruk på en annen måte enn forutsatt under prosjektering ( f eks med langt flere personer enn antatt)? Statens bygningstekniske etat (BE) ønsker å få gjort en vurdering av disse problemstillingene med bakgrunn i ulykken i Gøteborg, og har bedt SINTEF Bygg og miljøteknikk, Norges branntekniske laboratorium (NBL) foreta en slik vurdering. 2. Mål Prosjektets to mål er gjennom analyser av evakuering, å finne: 1. Hvor mange vil omkomme i en tilsvarende brann som den som inntraff i Gøteborg, i et tilsvarende lokale som tilfredsstiller norske byggeforskrifter. Med tilsvarende omstendigheter menes samme brannforløp og antall personer som brannen i Gøteborg. Hvor mange vil ha omkommet dersom antall tilstede samsvarer med det lokalet er godkjent for? 2. Hvilket resultat ville kjente simulerings-programmer for evakuering forutsi i et slikt tilfelle som Gøteborgbrannen? 3. Metode Prosjektet identifiserer forskjeller i utførelse på et forsamlingslokale som tilfredsstiller norske byggeforskrifter og lokalet hvor Gøteborgbrannen inntraff. Videre analyseres eventuelle forskjeller mht sannsynligheten for at en brann skal oppstå og konsekvensene av et branntilløp. Forflytningstiden som er en del av nødvendig evakueringstid beregnes ved hjelp av simuleringsprogrammet Simulex. Dette programmet beregner evakueringstiden i røykfrie rom. Vi sammenligner denne tiden med tiden til tålegrensen er nådd. Med tid til tålegrense menes tiden det tar før eksponering av giftig røyk, gass og/eller høy temperatur udyktiggjør personer slik at de ikke kan evakuere selv. Det er foretatt beregninger med henholdsvis 150 og 400 personer tilstede i lokalene.

5 5 4. Forskjeller i utførelse av forsamlingslokaler i Sverige og Norge Lokalet i Gøteborg hadde to mulige rømningsveier. Utgangsdørene hadde en fri rømningsbredde på 0.81m (Dørenes frie åpningsbredde er 0.85m, men pga dørbladene ble den reelle dørbredden 0.81m.)(Boverket Byggavdelingen, 1998). I Norge må hver dør i forsamlingslokaler ha minimum fri bredde på 1,20m, dersom lokalet har to rømningsveier og er beregnet for 150 personer (jfr vedlegg A). I et forsamlingslokale for 400 personer i Norge, må fri dørbredde være minimum 2,00m, dersom lokalet har kun to rømningsveier. Minimum brutto golvareal for branncelle uten faste sitteplasser er 240m 2 i Norge for forsamlingslokaler med 400 personer. I Gøteborg var lokalet (samlingslokal, kafédel og passage) omlag 215m 2. Inkluderes de øvrige rom i etasjen blir arealet omlag 290m 2 og dermed stort nok til å romme 400 personer etter norske byggeforskrifter. 5. Antakelser og forutsetninger Antakelser i simueringsberegningene: Trappelengden er definert som summen av trappeavsats (8,2m) og skrålengden (6,1m) i trappa, dvs 14,3m. NBL har ikke opplysninger om brannslokkingsutstyr var tilgjengelig i lokalet og hvorvidt dette ble brukt eller ikke. At personer reddes av andre personer er ikke inkludert i studien. Figur 1 Plantegning av lokalet til den makedonske forening i Gøteborg. Det skraverte området med tilstøtende trapperom er utgangspunkt for beregning av forflytningstider.

6 6 6. Analyser og beregninger 6.1 Brannrisikoen i et tilsvarende norsk lokale I det følgende vurderes muligheten for å få samme konsekvens som i Gøteborg i et norsk lokale som tilfredsstiller norske forskrifter. Utfallet er avhengig av følgende forhold: sannsynlighet for å få tilsvarende branntilløp sannsynlighet for at et tilløp utvikles til en brann sannsynlighet for sikker evakuering som igjen er avhengig av tid før tålegrense nås reaksjonstid forflytningstid Evakueringstid Reaksjon Forflytning Deteksjon Tid Figur 2 Nødvendig rømningstid. 6.2 Sannsynlighet for å få tilsvarende branntilløp Årsaken til branntilløpet, som utviklet seg til å bli en stor brann, er ukjent på nåværende tidspunkt. I tidsskriftet Brannmannen (nr ) er det fastslått at brannen startet i trappehuset i enden av lokalet (til høyre på Figur 1). Etter NBLs vurderinger er sannsynlighet for å få et branntilløp i et trapperom like stor i et norsk lokale som i et svensk lokale. 6.3 Sannsynlighet for at et tilløp utvikles til en brann Sannsynligheten for at et tilløp utvikler seg til en brann er i hovedsak avhengig av: mengde brennbart materiale og spesifikk overflate av brennbart materiale i nærheten og om branntilløpet blir slokket eller ikke, som igjen er avhengig av deteksjonstiden.

7 7 Brennbart materiale Byggeforskriften angir ingen krav mht inventar i forsamlingslokaler. Det antas derfor som sannsynlig at norske lokaler kan ha samme mengde brennbart materiale med samme spesifikke overflate. Deteksjonstid I følge Brannmannen (nr ) er det fastslått at: Brannen startet i trappehuset i enden av lokalet. Brannen har trolig pågått en stund før den ble oppdaget. Discjockeyen var den første som så at det brant og prøvde å varsle, men uten hell. Fra den ble oppdaget til hele lokalet var fylt av flammer og giftig røyk har det bare gått ett eller noen få minutter. I Norge skal forsamlingslokaler (virksomhet i risikoklasse 5) ha brannalarmanlegg. Røykvarslere kan benyttes i lokaler med arealer tilsvarende de i Gøteborg (jfr REN 7-27). Det er imidlertid ikke vanlig å plassere røykdetektorer i trapperom. I lokaler hvor det er våkne personer tilstede, vil oftest personer detektere brannen ved å se eller lukte røyk før en teknisk detektor utløses. Det er derfor mest sannsynlig at personer i selve forsamlingslokalet oppdager brannen først, som tilfellet var i Gøteborgbrannen. Deteksjonstiden vil derfor med stor sannsynlighet ha vært den samme i tilsvarende norske lokaler. Slokkeinnsats tidlig i brannforløpet I Norge skal forsamlingslokaler (risikoklasse 5) ha brannslange (dersom det er trykkvann) eller håndslokkingsapparater. Brannslokkingsutstyr skal være plassert slik at brukerne lett kan finne frem til det og slokke branntilløp før det utvikler seg til en større brann. NBL kjenner ikke til om det var slikt utstyr i lokalet i Gøteborg og om dette i så fall ble benyttet. Med slikt utstyr tilgjengelig reduseres sannsynligheten for at er branntilløp utvikles til en større brann. Det betinger imidlertid at personer tar det i bruk og vet hvordan det skal brukes. Et overfylt lokale med ukjente personer og hvor ingen er trent til å ta kommandoen ved nødsituasjoner, reduseres sannsynligheten for effektiv bruk av slikt utstyr. I Gøteborg har brannen trolig pågått en stund før den ble oppdaget, noe som reduserer sannsynligheten for at håndslokkingsapparater ville hatt effekt (Et 6 kg pulverapparat varer i omlag 20 sekunder). Brannslange med trykkvann vil kunne ha forsinket brannutviklingen og mulig slokket brannen. Konklusjon NBL har få opplysninger om brannutviklingen i trapperommet og intensiteten av brannen da den ble oppdaget i samlingslokalet. Brannen har trolig pågått en stund i trapperommet før den ble oppdaget. Det er ikke uvanlig at brennbart materiale er tilstede i norske trapperom. NBL anser det derfor som like sannsynlig at et tilsvarende tilløp fører til brann i norske lokaler. Bruk av brannslange med trykkvann ville trolig ha forsinket brannutviklingen i samlingslokalet, men ut fra de begrensede opplysningene er det ikke mulig å si om brannen kunne vært slokket da brannen nådde samlingslokalet. 6.4 Tid til tålegrense nås I rømningssituasjoner i forbindelse med branner er udyktiggjøring pga giftige røykgasser det som først blir kritisk, dvs at personer blir ute av stand til å rømme ut av bygningen. Slik

8 8 udyktiggjøring er et resultat av et samvirke mellom de forskjellige giftige gassene i brannrøyken. Konsentrasjon av giftige gasser er igjen avhengig av hva som brenner og hvor raskt brannen utvikler seg (mengde brennbart materiale og lufttilførsel). Giftigheten er som regel minst avhengig av hva som brenner, men mest avhengig av materialenes brannkarakteristika og rommets brannbetingelser. NBL har ikke fått andre opplysninger om brannforløpet enn det som er beskrevet tidligere dvs fra den ble oppdaget til hele lokalet var fylt av flammer og giftig røyk har det bare gått ett eller noen få minutter (Brannmannen nr ). Vi har ingen eksakte opplysninger om hva som brenner og hvor lang tid det tok fra brannen ble oppdaget til tålegrensen ble nådd. Vi kan imidlertid gjøre noen antakelser basert på en studie som ble utført etter Scandinavian Star - ulykken (Wighus og Fagertun, 1990). Ved hjelp av beregningsprogrammet KAMELON II ble det i den studien gjennomført simulering av røykspredning på Scandinavian Star fra det tidspunkt startbrannen antente veggkledningen i korridor på bildekk. Resultatene er presentert som tidsutvikling for temperatur, CO-konsentrasjon og HCN-konsentrasjon (blåsyre) i de korridorer som ble berørt av røyk i tidlig brannfase. Kritisk oppholdstid for mennesker er beregnet ut ifra dose giftig gass og temperatur. Geometrien er ikke sammenlignbar med lokalet i Gøteborg, men volumet er i samme størrelsesorden. Resultatene fra Scandinavian Star -beregningene viser at det tar fra 4,5-6,5 minutter fra startbrannen overstiger 200 kw til personer blir udyktiggjort av temperatur separat, og fra 6,5-9,5 minutter til personer blir udyktiggjort av CO-konsentrasjon eller HCNkonsentrasjon alene. Tidspunktene gjelder hver gass individuelt, slik at eventuelt samvirke ikke er tatt med i Scandinavian-Star -beregningene. Med et samvirke mellom CO og HCN er det rimelig å anta at tid til udyktiggjøring pga giftige gasser skjer raskere enn udyktiggjøring pga varme, dvs ihvertfall innen 4-6 minutter. I Scandinavian Star -beregningene er tidspunktene beregnet fra startbrannen overstiger 200 kw. Dette tilsvarer en brann i en søppelsekk med sengetøy hvor flammene når opp i taket i korridoren. NBL har få opplysninger om intensiteten av brannen i Gøteborg da den ble oppdaget samlingslokalet i Gøteborg. Dersom brannen har pågått en stund i trapperommet og spredt seg gjennom døren, vil høyst sannsynlig brannen ha vært vesentlig kraftigere enn 200 kw. Brannutvikling i samlingslokalet kan ha vært raskere enn brannen i Scandinavian Star - beregningene. Nyttårsaften 1994 oppstod det en brann i en stor festsal i Antwerp Switel Hotel i Belgia. Brannen startet i et lite tilstøtende rom. Brannen ble videofilmet og tidsangivelsene i starten av brannforløpet er derfor nøyaktig angitt. Brannen utviklet seg meget raskt gjennom festsalen og varte mindre enn 2-3 minutter (Ghysel og Vandevelde). Ut fra Scandinavian Star -beregningene og opplysninger om brannen fra Antwerp Switel Hotel er det derfor grunn til å anta at personer i Gøteborg-lokalet ble udyktiggjort innen 4-6 minutter etter at diskjockyen oppdaget brannen, sannsynligvis enda tidligere. 6.5 Reaksjonstid Reaksjonstiden er tiden fra brannen er sanset til en starter rømning. Reaksjonstiden er avhengig av tiden som går med til å forstå at det har oppstått en brann (fortolkningstid) og tiden som går med til forberedelse før forflytning starter til å velge rømningsvei (beslutningstid). Generelt er den informasjonen som blir gitt til de som skal evakuere av avgjørende betydning for hvor raskt folk begynner å evakuere. Det er to dimensjoner av informasjon som betyr spesielt mye,

9 9 prediksjonsverdi og informasjonsinnhold. Prediksjonsverdien sier noe om i hvilken grad en alarm eller talebeskjed faktisk varsler en reell brann. For at folk skal reagere raskt må prediksjonsverdien være over 0,5, dvs at det er mer sannsynlig at det faktisk er en brann når beskjeden kommer, enn at det ikke er det. Informasjonsinnholdet betegner hva informasjonen faktisk forteller folk hva de skal gjøre. Med en talealarm kan man si hvor det brenner, hvor man bør evakuere etc. Dette har spesielt betydning for evakuering av personer som oppholder seg i deler av bygningen hvor brannen ikke kan sanses. Erfaringer fra inntrufne branner viser at folk vil forsøke å slokke brannen i rommet de oppholder seg og ikke starte å evakuere før det blir ubehagelig å oppholde seg i rommet. NBL har som nevnt tidligere ikke eksakte opplysninger om hvor raskt brannen utviklet seg i Gøteborg eller hvor lang reaksjonstiden var. I følge Brannmannen (nr ) var det discjockeyen som oppdaget brannen først og han prøvde å varsle uten hell. Dette stemmer godt med erfaringer fra tidligere branner som viser at så lenge brannen ser liten og uskyldig ut, oppfatter ikke personer alvoret. Tiden fra flammene når takhøyde til full overtenning av et rom er imidlertid ofte svært kort (<5 minutter). NBL antar at reaksjonstiden i Gøteborgbrannen var omlag 0,5-1 minutt. Uten spesielle organisatoriske tiltak ville reaksjonstiden ha vært den samme i tilsvarende lokale i Norge. Reaksjonstiden er ofte mye lenger enn selve forflytningstiden og dødsbrannrisikoen kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer reaksjonstiden. Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (1990), FOBTOB, har som formål å sikre at de iverksettes tiltak slik at alle bygninger som er i bruk har tilfredsstillende sikkerhet. FOBTOB har krav til at atkomst til rømningsveier skal kunne skje uten hindring. Kravet til fri bredde i rømningsvei er imidlertid noe mindre enn i REN 97. Med to rømningsveier er kravet i FOBTOB 0,80m og 1,40m for henholdsvis 150 og 400 personer. FOBTOB krever at ved drifts- og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for antennelse eller brannspredning, skal eier/bruker gjennomføre ekstraordinære tiltak som sikrer at risikoen ikke øker. Når en tillater 400 personer i et lokalet som er godkjent for 150 personer øker ikke dette faren for antennelse eller brannspredning, men det øker sannsynligheten for at flere personer blir eksponert av en brann og dermed øker dødsbrannrisikoen. I henhold til norske forskrifter skulle en økning av personantallet i forhold til det som er tillatt ha ført til kompenserende tiltak. Et slikt tiltak kan være å ha brannleder. En brannleder ville ha kunnet iverksatt flere risikoreduserende tiltak som: forhindret at så mange person over tillatt antall ble sluppet inn sikret at rømningsveger var fri og uten hindringer hatt kjennskap til hvor slokkeutstyr var plassert og organisert slokking organisert evakuering og opplyst om mulige rømningsveger på et så tidlig tidspunkt som mulig. 6.6 Forflytningstider Beregninger Forflytningstiden er tiden som går med til å forflytte seg til sikkert sted. Simuleringsprogrammet Simulex er benyttet for å beregne forflytningstidene. Simulex simulerer forflytningen av personer i røykfrie rom og er blant annet et godt verktøy til å se romgeometrier som er ugunstige mht

10 10 evakuering. Programmet tar hensyn til kødannelser i innsnevringer som døråpninger etc, men ikke propper som oppstår fordi personer trampes ned og sitter fast i åpninger. Ganghastigheten gjennom døråpninger i våre beregninger, er derfor sannsynligvis høyere enn hva tilfellet var i Gøteborgbrannen, hvor personer satt fast i døråpninger. Beregningsresultatene er imidlertid egnet til å sammenligne effekten av ulike døråpningsbredder. Beregninger er foretatt med én og to tilgjengelige rømningsveier. Kun én rømningsvei var tilgjengelig i Gøteborg-brannen, da det ene trapperommet var blokkert av brannen. Vinduer er ikke regnet som rømningsvei, selv om personer hoppet ut av vinduene i Gøteborgbrannen. Ved to tilgjengelige rømningsveier er det antatt at personer velger den utgangen som er nærmest. I beregningene er det videre antatt at personer kommer til sikkert sted når de kommer ut av utgang 2 i trapperommet til høyre på tegningen i 1. etg. Forflytningstidene er beregnet for følgende alternativer: Eksisterende bygning i Gøteborg med henholdsvis 150 og 400 personer, og med 2 åpne dører (alt. I og III) og 1 åpen dør (alt. II og IV) 4 ulike alternativer for et lokale med samme størrelse og layout som eksisterende bygning (dvs som samlingslokal, kafédel og passage ), men med 2 dører med fri dørbredde på 1,20 m. Dvs et lokale som tilfredsstiller norske byggeforskrifter for 150 personer. 150 personer og 2 åpne dører (alt. V) 150 personer og 1 åpen dør (alt. VI) 400 personer og 2 åpne dører (alt. VII) 400 personer og 1 åpen dør (alt.viii) 2 ulike alternativer for et lokale med samme størrelse og layout som eksisterende bygning, men med 2 dører med fri dørbredde på 2,00 m og trappebredde på 2,00 m. Dvs et lokale som tilfredsstiller BF97 mht bredde dør og rømningsvei for 400 personer. Totalarealet er imidlertid ikke stort nok til å være godkjent for så mange personer (Et lokale for 400 personer skal minimum være 240m 2 ): 400 personer og 2 åpne dører (alt. IX) 400 personer og 1 åpen dør. (alt. X). Resultatene for de ulike alternativene er vist i Tabell 1.

11 11 Alternativ Antall personer Antall tilgjengelige dører Bredde trapp [m] Fri dørbredde [m] Forflytningstid [min:s] I ,81 1,40 1:37 II ,81 1,40 2:20 III ,81 1,40 4:05 IV ,81 1,40 5:42 V ,20 1,40 1:11 VI ,20 1,40 1:46 VII ,20 1,40 2:54 VIII ,20 1,40 4:13 IX ,00 2,00 2:02 X ,00 2,00 3:12 Tabell 1 Forflytningstider for de ulike alternativer. Kommentar Eksisterende bygning i Gøteborg Lokale for 150 personer utført etter norske byggeforskrifter (REN 97) Lokale for 150 personer utført etter norske byggeforskrifter (REN 97), men med 400 personer Lokale for 400 personer utført etter norske byggeforskrifter (REN 97) Vurdering av beregningsresultater Forflytningstider i lokaler som er utført etter norske byggeforskrifter, jfr Tabell 1, er litt over ett minutt for tilsvarende lokale godkjent for 150 personer (alt. V) og omlag 2 minutter for lokale godkjent for 400 personer (alt. IX). Forflytningstiden for 150 personer i lokalet i Gøteborg var godkjent for, er omlag 1,5 minutt (alt. I). Dersom kun én utgang er tilgjengelig i Gøteborg-lokalet med 400 personer, er forflytningstiden nesten 6 minutter. Det vil si en forskjell på 4-5 minutter i forhold til hva tiden er i norske, forskriftsmessig utførte lokaler. Dersom forflytning starter først når brannen føles truende, vil disse minuttene kunne ha katastrofale konsekvenser mht til antall omkomne. Med én utgang tilgjengelig øker forflytningstiden betraktelig når antall personer øker fra 150 til 400. I Gøteborg-lokalet er forskjellen nesten 3,5 minutter (alt. II og IV), og for et norsk lokale som er godkjent for 150 personer er forskjellen nesten 2,5 minutter (alt. VI og VIII). Med to utganger tilgjengelig øker forskjellen i Gøteborg-lokalet med 2,5 minutter (alt. I og III) når personantallet øker fra 150 til 400, og for et norsk lokale som er godkjent for 150 personer er forskjellen mellom 1,5-2 minutter (alt.v og VII). Beregningsresultatene viser at forskjellen på å ha én og to utganger med samme dørbredde, varierer fra litt over 1-1,5 minutt i lokaler med 400 personer og omlag 45 sekunder for lokaler med 150 personer. 7. Diskusjon og konklusjon Ville vi fått samme utfall i et norsk lokale som i Gøteborg? Risikoen for å dø som følge av en brann i en bygning er i hovedsak avhengig av følgende tre sannsynligheter:

12 12 sannsynligheten for å få et branntilløp sannsynligheten for at et branntilløp utvikler seg til en brann og sannsynligheten for vellykket evakuering ved brann. I denne studien vurderes sannsynligheten for å få samme hendelsesforløp som i Gøteborg, i et tilsvarende lokale som tilfredsstiller norske byggeforskrifter. Sannsynligheten for å få et branntilløp anses som like stor i et norsk lokale som et svensk lokale. Sannsynligheten for at et branntilløp utvikler seg til en brann i et tilsvarende trapperom i Norge, anses som omtrent like stor som i Gøteborg-lokalet. Tilsvarende norske lokaler skal ha røykdetektorer og brannslange (dersom det er trykkvann) eller håndslokkingsapparater. Det er ikke vanlig å plassere røykdetektorer i trapperom, så deteksjonstiden vil derfor trolig være den samme som for Gøteborg-brannen. Brannen i Gøteborg hadde pågått en stund før den ble oppdaget. Bruk av håndslokkingsapparat ville ikke kunne slokket brannen på dette stadiet. Brannslange med trykkvann vil kunne ha forsinket brannutviklingen og mulig slokket brannen. Dersom det ikke er personer tilstede som vet hvor utstyret befinner seg og kan bruke det, er sannsynlighet for at det blir tatt ibruk liten. Sannsynlighet for sikker evakuering er avhengig av tid til tålegrensen nås, reaksjonstid og forflytningstid. Ut fra de opplysninger NBL har tilgjengelig om brannen i Gøteborg er det vanskelig å angi eksakt hvor lang tid personer har til rådighet fra brannen oppdages før en blir udyktiggjort av giftige gasser. Ut fra tidligere studier er det imidlertid rimelig å anta at tålegrensen nås innen maksimalt 4-6 minutter. Det samme gjelder for bestemmelse av reaksjonstid. Denne antas å ha vært omlag 0,5-1 minutt. I Gøteborg-brannen omkom 63 personer. Av 400 personer greide dermed 337 personer å evakuere ut av bygningen. Beregningsresultatene av forflytningstider viser at det tar nesten 5 minutter (290 sekunder) for 337 personer å komme seg ut av Gøteborg-lokalet med én utgang tilgjengelig (jfr vedlegg B). Dersom vi antar at det tar 6 minutter fra brannen oppdages til tålegrensen nås, og at reaksjonstiden er 1 minutt, gir beregningsresultatene av forflytningstiden et godt bilde på utfallet av Gøteborg-brannen. I et norsk lokale godkjent for 150 personer (dvs fri dørbredde på 1,20 m) tar det under 2 minutter (1:46) for 150 personer å evakuere gjennom én utgang. Antas en reaksjonstid på 1 minutt blir evakueringstiden under 3 minutter. Det er derfor sannsynlig at alle kommer seg ut før tålegrensen er nådd (4-6 minutter). Fylles derimot tilsvarende lokalet med 400 personer tar det ifølge beregningene (alt VIII), over 4 minutter (4:13) å evakuere ut gjennom én utgang. Med en reaksjonstid på 1 minutt blir evakueringstiden over 5 minutter. Evakueringstiden ligger innenfor tidsområdet hvor tålegrensen kan være nådd (4-6 minutter), og utfallet kan ha bli katastrofalt. Med to tilgjengelige utganger er forflytningstiden under 3 minutter og evakueringstiden (under 4 minutter) ligger i området hvor tålegrensen nås. I et norsk lokale godkjent for 400 personer (dvs fri dørbredde på 2,00 m) tar det over 3 minutter (3:12) for 400 personer å evakuere ut gjennom én utgang. Antas en reaksjonstid på 1 minutt er evakueringstiden over 4 minutter. Med samme brannforløp som i Gøteborg vil det derfor være på grensen at 400 personer kommer seg ut tidsnok med bare én utgang tilgjengelig. Med to tilgjengelige utganger er forflytningstiden 2 minutter (alt IX) og det er stor sannsynlighet for vellykket evakuering av 400 personer.

13 13 Resultatene viser at det er marginaler (dvs få minutter) som avgjør om et brannforløp som det i Gøteborg, fører til en katastrofe eller ikke. Antall tilgjengelige rømningsveier, bredden på døråpningen og antall personer er faktorer som har stor innvirkning på forflytningstiden. Det er derfor viktig at kravene i norske forskrifter følges på disse områdene. Foruten å forebygge at branntilløp oppstår og får utvikle seg til en brann, bør tiltak som reduserer reaksjonstiden tilstrebes. Reaksjonstiden er ofte lenger enn forflytningstiden og den totale evakueringstiden kan reduseres ved å iverksette tiltak som påvirker reaksjonstiden. Av tiltak kan nevnes teknisk utstyr for å detektere og varsle tilløp og brann, og organisatoriske tiltak for å organisere evakuering og skadebegrensning. Hvordan kan kjente simuleringsprogram bidra til å forutsi utfall av branner? Utfallet av en brann er avhengig av en rekke faktorer som påvirker hendelseskjeden fra et tilløp oppstår, brann utvikles og personer og materiell skades. Forflytningstiden er en faktor som har betydning. Det finnes en rekke simuleringsprogrammer som beregner forflytningstiden til personer. De fleste beregner forflytningstingstiden i røykfrie rom. I denne studien er Simulex benyttet. Dette er forholdsvis billig i anskaffelse (omlag 3000kr) og gir like realistiske resultater på evakueringstider som andre tilsvarende programmer på markedet (Aseri, Egress, Evacisim). Exodus som er utviklet på universitetet i Greenwich er i stand til å beregne virkningen av branneksponeringen på mennesker. Dette i likhet med mange av de andre programmene som eksisterer er imidlertid mer kostbare (omlag kr). Simuleringsprogrammene gir realistiske resultater på forflytningstiden. Det er imidlertid viktig å være klar over at forflytningstiden er en del av nødvendig evakueringstid (jfr Figur 2) og at reaksjonstiden ofte er lengre enn selve forflytningstiden. Reaksjonstiden kan variere fra sekunder til flere titalls minutter. Det finnes ingen hjelpemidler for fastsettelse av reaksjonstiden på samme nøyaktighetsnivå som for forflytningstiden, men det eksisterer kunnskap om faktorer som påvirker reaksjonstiden. Informasjonen (spesielt prediksjonsverdi og informasjonsinnhold) som blir gitt til de som skal evakuere er en viktig faktor som har avgjørende betydning for hvor raskt folk begynner å evakuere.

14 14 8. Underlagsmateriale Wighus, R. og Fagertun, J.A.: Beregning av røykspredning ved brannen i Scandinavian Star, SINTEF rapport nr STF25 F90012, Trondheim, Ghysel, W. og Vandevelde, P.: Evacuation of a large banqueting hall in presence of a high intensity fire. 1 st International Symposium on Human Behaviour in Fire, Belfast, 31. august- 2. september Brenden, L.: 63 døde i diskotekbrann, Brannmannen nr Boverket Byggavdelingen: Preliminärrapport, 0-07/98, Plantegninger av lokalene til den Makedonske foreningen.

15 15 9. VEDLEGG A: Krav til forsamlingslokaler i Norge I det følgende beskrives hvordan kravene i BF97 er tilfredsstilt gjennom utførelse i henhold til REN97. Risikoklasser: Forsamlingslokaler tilhører risikoklasse 5. Utgang fra brannceller: Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. ( 7-27) Lengste vei fra et valgt sted i branncellen til nærmeste utgang er maksimalt 30 m (risikoklasse 5). Dør til rømningsvei må ha fri bredde på minimum 1,20m (dør 13 M) (risikoklasse 5). Samlet fri bredde i utgangene bestemmes utfra det antall mennesker branncellen er beregnet for. For dimensjonering av fri bredde legges til grunn 1cm pr. person. For 400 personer og to dører blir dette fri bredde pr dør på 2 m For 150 personer og to dører blir dette fri bredde pr dør på 0,75 m Konklusjon: Med 2 dører må hver dør ha fri bredde på minimum: 2,00 m for lokaler med 400 personer 1,20 m for lokaler med 150 personer Antall personer i en branncelle uten faste sitteplasser kan beregnes etter 7-27 tabell 5, dvs brutto gulvareal på 0,6 m 2 pr person. Med 400 personer tilsvarer dette et brutto gulvareal på 240 m 2. Med 150 personer tilsvarer dette et brutto gulvareal på 90 m 2. Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1cm pr person. I bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 3, 5 og 6 må fri rømningsvei være minst 1,2 m. I bygninger med flere etasjer må rømningsveiene dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. Trapper og trapperom Tr 2 (risikoklasse 5 og < 8 etasjer). Trapperom Tr2 kan gå til kjeller, når det er sluse mellom de øvrige branncellene i kjeller og trapperommet. Trapperommet bør ikke være del av brannvesenets innsatsvei, da dette kan resultere i at store mengder røyk sprer seg til trapperommet om trapperomsdørene blir stående åpne som følge av at brannslangene blir liggende gjennom disse. Brannalarmanlegg og slokkeutstyr: Bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, må ha brannalarmanlegg. I lokaler med bruttoareal inntil 600m2, hvor rømningsveiene er oversiktlige, kan det benyttes røykvarslere. Bygninger i risikoklasse 3, 5 og 6 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Dersom det ikke er tilgang på tilstrekkelig mengde vann, må bygningen ha håndslokkeapparater.

16 10. Vedlegg B: Utskrift av resultater av evakueringssimuleringer Tabellen under er et utdrag av resultatene av Simulex-beregningene. Tabellen viser tiden det tar for 400 personer å evakuere ut av et lokale tilsvarende det i Gøteborg med én dør tilgjengelig med fri bredde 0,81m. 16

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 107220 75

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 107220 75 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Forslag til løsning 1 Plantegning 2 Plantegning galleri 3 Oppgave 1 Brann- og eksplosjonsvernlovens 7 sier at: Den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger,

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi Risikoanalyse

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 INTRODUKSJON Ferdigutdannet sivilingeniør ved NTNU høsten 2007 Fordypningsoppgave: Sammenlikning av tosonemodellen CFAST og CFD-modellen

Detaljer

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 SINTEF RAPPORT TITTEL Sikkerhetsnivået

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler.

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Heldigvis har vi ikke opplevd brann i USITs lokaler. Likevel skal vi når brannalarmen går, alltid oppfatte den som reell og følge de prosedyrer som gjelder

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Innledning... 5 Rømningsanalyse metode og prinsipper... 7 Rømningsanalyse av Malvik kirke...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Innledning... 5 Rømningsanalyse metode og prinsipper... 7 Rømningsanalyse av Malvik kirke... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Innledning...5 1.1 Generelt...5 1.2 Målsetting...5 1.3 Metode...5 1.4 Forutsetninger og begrensninger...6 2 Rømningsanalyse metode og prinsipper...7

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer? 1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården Skjervøy kommune v/terje Trætten Kiilgården Strandveien37 Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: Side: Terje Trætten David Tran David Tran 05.12.2014 1 av 11 Brannteknisk tilstandsvurdering og

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Norconsult å. o RAHSAOO 1 Brannsikkerhetsstrategi_Askim_vgs_Tilbygg_G_J03

Norconsult å. o RAHSAOO 1 Brannsikkerhetsstrategi_Askim_vgs_Tilbygg_G_J03 Norconsult å Notatnr,: 5009850 I av6 Østfold Fylkeskommune Norconsult AS 14. januar 2010 Revisjon J02 - For bruk ASKIM VGS BYGG G Awiksdokumentasjon - Rømning Black box reidet av: Henning Saga ollert av:

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Valg av ledesystemer

Valg av ledesystemer Historikk Nyere forskning viser at gjennomlyste skilt fungerer dårlig i røykfylte arealer. Gjennomlyste skilt er helt avhengig av vedlikehold, noe som medfører at det i praksis vil være et betydelig antall

Detaljer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer Sesjon 4 Tekniske utfordringer FENOMENET EKSPLOSJON OG BRANN VARSLING AV EKSPLOSJONER OG BRANNER BRANNSLOKKING I FJELLANLEGG OG ANLEGG I DAGEN Brannforum 02-02-10 1 Brannutvikling og eksplosjon Guttorm

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole

Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og anbefalinger... 3 Bakgrunn Mål 6 Metode 7 Problemstillinger... 7 Tilfredsstillende sikkerhet Hva er det?...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og anbefalinger... 3 Bakgrunn Mål 6 Metode 7 Problemstillinger... 7 Tilfredsstillende sikkerhet Hva er det?... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og anbefalinger...3 1 Bakgrunn 6 2 Mål 6 3 Metode 7 4 Problemstillinger...7 4.1 Kort beskrivelse av dødsbrannrisiko og utviklingstrekk...7 4.2 Problemer/utfordringer...8

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS Bare problemer En innledning om Geir Jensen COWI AS 1 Slik er trykksetting ment å fungere Ved røykutvikling i en branncelle skal trappen forbli røykfri for alle som evakuerer. Systemet fungerer med trykksettingsvifte

Detaljer

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7 1 Personlig og materiell sikkerhet Byggverk skal utformes, utføres og utstyres slik at de ikke utgjør fare for personer og slik at de ikke ved sammenbrudd eller

Detaljer

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1 SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF NBL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 5910 78 Telefaks: 73 59 1 O 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret:

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 107473.25 2010-04-30 Christian Sesseng 10

Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 107473.25 2010-04-30 Christian Sesseng 10 NOTAT SINTEF NBL as Postadresse: 76 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen Telefon: 73 9 78 Telefaks: 73 9 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 98 93 7 MVA GJELDER

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Verifikasjon av personsikkerhet

Verifikasjon av personsikkerhet Onsdag 15. juni: Verifikasjon av personsikkerhet Hva er "god nok" dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? FBA: Brannsikkerhet i bygninger Dag 2 Byggeprosess analyse og verifikasjon Branncelleveggen

Detaljer

Mekanisk røykventilasjon av rømningsvei

Mekanisk røykventilasjon av rømningsvei Mekanisk røykventilasjon av rømningsvei BachelorOppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Studie for ingeniørfag Sikkerhet, Brannteknikk Av: Ronny Dirdal Kandidatnr. 12 Preben Skjelbred Kandidatnr.

Detaljer

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger

Detaljer

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER NORALARM VEILEDNING veiledning SAMMENSLUTNING AV NORSKE PRODUSENTER OG LEVERANDØRER AV BRANN OG SIKKERHETSANLEGG ASSOCIATION OF NORWEGIAN MANUFACTURERS AND DISTRIBUTORS OF FIRE AND SECURITY SYSTEMS Hjemmeside:

Detaljer

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole

BRANNVERNPLAN. For. Nordlandet barneskole BRANNVERNPLAN For Nordlandet barneskole 2013 2016 ORGANISASJONSPLAN BRANNSIKKERHET HOVEDANSVARLIG: Harald Møst NK: Siri Oterhals BRANNVERNLEDER: Siri Oterhals og Mindor Lien( NK) OPPLÆRING AV PERSONELL:

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER?

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? PÅSATTE BRANNER ER EN TRUSSEL MOT KIRKEBYGGENE FOREBYGGING AV PÅSATT BRANN Om lag 40 % av kirkebrannene i Norge er påsatt. Utfordringene rundt

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon... 4 Bakgrunn... 7 Mål ... 8 Metode... 8 Ulike funksjonshemninger... 9 Utredningens avgrensning...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon... 4 Bakgrunn... 7 Mål ... 8 Metode... 8 Ulike funksjonshemninger... 9 Utredningens avgrensning... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon...4 1 Bakgrunn...7 2 Mål...8 3 Metode...8 4 Ulike funksjonshemninger...9 5 Utredningens avgrensning...9 5.1 Brannsikkerhetstiltak Avgrensning...9 5.2 Hovedfokus

Detaljer

Vurdering Brannkonsept

Vurdering Brannkonsept Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Innledning... 5 Rømningsanalyse metode og prinsipper... 7 Rømningsanalyse av Malvik kirke...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Innledning... 5 Rømningsanalyse metode og prinsipper... 7 Rømningsanalyse av Malvik kirke... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Innledning...5 1.1 Generelt...5 1.2 Målsetting...5 1.3 Metode...5 1.4 Forutsetninger og begrensninger...6 2 Rømningsanalyse metode og prinsipper...7

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER Tekst: Geir Wold-Hansen, Mur-Sentret og Bjørn Vik, BMB og BA8 Rådgivende Ingeniører AS Hvilket sikkerhetsnivå representerer tunge (murte og støpte) brannskillevegger

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

Kap.11 Sikkerhet ved brann

Kap.11 Sikkerhet ved brann Kap.11 Sikkerhet ved brann Brannglass 11-1 Sikkerhet ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller

Detaljer

Risikoanalyse Brann Noen aspekter

Risikoanalyse Brann Noen aspekter Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på

Detaljer

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL STED:EKSEMPEL, TRONDHEIM Prosjektnr: Ansvarlig: Kontrollert av: XXXX Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 09.11.12 1.0 EKSEMPEL Innholdsfortegnelse

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

Utgave: Gyldig dato Godkjent av: Ansvarlig: MÅL Ivareta god rutine for sikker overnatting og avdekke begrensninger (risikoforhold) i det enkelte bygg.

Utgave: Gyldig dato Godkjent av: Ansvarlig: MÅL Ivareta god rutine for sikker overnatting og avdekke begrensninger (risikoforhold) i det enkelte bygg. KVALITETSHÅNDBOK Horten kommune Felles/virksomhet/seksjon/enhet Teknisk/Byggmiljø/Bygningsdrift Inngår i kapittel KAP-6000, ANSVAR-8200 Dokumentnavn: Byggmiljø - Styrende dokument for overnatting i kommunale

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4 VESTRE STØM BRL BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 www.cowi.no NOT-001 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning

Detaljer