FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA PIPEBRANN I ET ELDRE BOLIGHUS SOM SPREDTE SEG TIL LOFTET FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A03191 Åpen Lisbet Landfald GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\pro\107171\Pipebrann_Persaunet\ Jan P. Stensaas RAPPORTpipebrann Persaunet.doc ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Kjell Schmidt Pedersen Kjell Schmidt Pedersen Fredag 6. november 2003 ca kl oppstod det en pipebrann i et eldre bolighus i Henrik Angels gate 5 på Persaunet i Trondheim. Brannvesenet fikk melding fra forbipasserende klokken Ifølge brannvesenet spredte brannen seg fra pipa og inn på loftet. Bolighuset fikk røyk- og vannskader på grunn av brannen, som ble slokket etter en halv time. Norges branntekniske laboratorium as (NBL) analyserer i denne rapporten årsaken til at pipebrannen spredte seg til loftet. Dette gjøres bl.a. på grunnlag av opplysninger fra brannlidte og NBLs åstedsbefaring. Rapporten vedrørende denne brannen er en del av prosjektet "Evaluering av branner", som Norges branntekniske laboratorium as (NBL) utfører for Statens bygningstekniske etat (BE). NBL velger ut branner som skal undersøkes med hensyn til tilbakeføring av viktige opplysninger. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Analyse Analysis EGENVALGTE Pipebrann Chimney fire

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE KONKLUSJONER OG SAMMENDRAG INNLEDNING Generelt Bakgrunn Målsetting NBLs ÅSTEDSUNDERSØKELSE Generelt Brannobjektet Hendelsen Brannskadene Fyrings- og feierutiner VURDERING AV BRANNÅRSAKEN Aktuelle brannårsaker Brannspredning via en ikke skikkelig lukket feieluke Brannspredning via sprekker i pipa Brannspredning på grunn av varm røykluke...10 REFERANSER...13

3 3 KONKLUSJONER OG SAMMENDRAG Norges branntekniske laboratorium as vil konkludere med at årsaken til at pipebrannen spredte seg til loftet, var at den enkeltmantlete feierluka på loftet ble så varm som følge av pipebrannen, at varmestrålingen mot klær, som hang minst 55 cm fra skorsteinen, medførte spontanantennelse 1 av klærne. Denne brannen har dermed forårsaket de rapporterte brannskadene på loftet. Dersom feieluka hadde en temperatur på minst 870 C, ville det være tilstrekkelig til å eksponere en plastpose med klær 55 cm fra skorsteinen for en varmestråling på minst 20 kw/m 2. Denne varmestrålingen er trolig i stand til å forårsake spontanantennelse av plastposen med klær i løpet av ca minutter etter antennelse av pipebrannen. Det er imidlertid sannsynlig at effektiv temperatur på feieluka har vært høyere enn dette, som følge av den intense pipebrannen med 1 m høye flammer over skorsteinen. Antennelsen av klærne kan da ha skjedd raskere enn dette. Dersom klærne hang nærmere enn 55 cm fra skorsteinen, noe politiets funn tyder på, er det nødvendig med en lavere temperatur på feieluka for å antenne klærne. For eksempel ved en avstand lik halvparten eller en fjerdedel av 55 cm, det vil si 28 eller 14 cm, ville det ha vært tilstrekkelig med en temperatur på henholdsvis 640 og 550 C for å forårsake spontanantennelse av den nærmeste plastposen med klær. En dobbeltmantlet feieluke, som ble påkrevd en gang på 50-tallet, ville ha redusert temperaturen på den siden av feieluka som vender inn mot loftet. Dette ville i betydelig grad ha redusert varmestrålingen fra luka. Denne analysen viser at enkeltmantlete feieluker kan representere en stor fare for at en eventuell pipebrann kan spre seg til bygningen. Slike feieluker bør skiftes ut. 1 Spontanantennelse vil si antennelse uten ild (gnist eller flamme). Antennelse skjer bare på grunn av at materialet lokalt oppnår (som følge av varmeståling) en temperatur lik spontanantennelsestemperaturen til materialet. Spontanantennelsestemperaturen for et materiale ligger vanligvis noe høyere enn antennelse med gnist eller flamme.

4 4 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Rapporten vedrørende denne brannen er en del av prosjektet "Evaluering av branner", som Norges branntekniske laboratorium as (NBL) utfører for Statens bygningstekniske etat (BE). NBL velger ut branner som skal undersøkes med hensyn til tilbakeføring av viktige opplysninger. På bakgrunn av at det i den siste tiden har vært mye fokus i media på branner som kan være forårsaket av feil montering eller andre feil i forbindelse med ildsteder og skorsteiner, har NBL spesiell interesse i å analysere nærmere slike branner, for tilbakeføring av viktige opplysninger. 1.2 Bakgrunn Fredag 6. november 2003 ca kl oppstod det en pipebrann i et eldre bolighus i Henrik Angels gate 5 på Persaunet i Trondheim. Brannvesenet fikk melding om brannen klokken Det ble observert ca 1 m høye flammer opp fra pipa. Ifølge brannvesenet spredte brannen seg fra pipa og inn på loftet. Bolighuset fikk røyk- og vannskader i brannen, som ble slokket etter en ca halv time. Norges branntekniske laboratorium as (NBL) analyserer i denne rapporten årsaken til brannen, blant annet på grunnlag av opplysninger fra brannlidte og NBLs åstedsbefaring. 1.3 Målsetting Målsettingen for denne analysen har vært å finne ut hvorfor pipebrannen spredte seg så raskt fra skorsteinen og inn på loftet. Det vil si å finne hvilken del av skorsteinen som forårsaket brannspredningen til loftet i bolighuset.

5 5 2 NBLs ÅSTEDSUNDERSØKELSE 2.1 Generelt NBL foretok sin åstedsundersøkelse ved forsker Jan P. Stensaas torsdag og mandag Firmaet Polygon hadde gjennomført restverdigsikring , slik at det meste av løse, forkullede gjenstander og sot var fjernet på loftet. NBLs representant ble møtt og vist rundt av eieren av huset, Thor Brøseth. Etter at NBL hadde gjennomført åstedsundersøkelsen, ble det opplyst, på forespørsel fra NBL til feiervesenet, at pipebrannen hadde spredd seg til loftet via utettheter i skorsteinen, øverst ved taket på loftet. Dermed ble det nødvendig med ytterligere en åstedsbefaring , for å undersøke denne teorien. Thor Brøseth svarte også på en del spørsmål i forbindelse med åstedsbefaringen. I tillegg ble samboeren til datteren, Rune Tyvold, også intervjuet. Datteren Trine Brøseth og Rune Tyvold bodde i 2. etasje i huset. Det var Rune Tyvold som fyrte opp i ovnen på selve branndagen. Thor Brøseth og kona var på en tur til Østersund den aktuelle dagen. De kom ikke hjem før ca kl Thor Brøseth og Rune Tyvold er kilden til de fleste faktaopplysningene i forbindelse med boligen og brannen i huset. Eventuelle andre opplysninger er angitt med referanse til referanselisten. 2.2 Brannobjektet Brannobjektet var et eldre bolighus med adresse Henrik Angels gate 5, 7045 Trondheim. Huset var et eldre trehus i to etasjer med kjeller og loft. Huset ble bygget i 1914, men skorsteinen ble satt opp i forbindelse med et påbygg til huset i Hendelsen Rune Tyvold kunne fortelle at han startet opptenningen på vanlig måte i ovnen ca kl på branndagen. Bare noe få minutter etter ble han varslet av naboer om at det brant i pipa. En nabo kunne fortelle at det stod ca 1 m høye flammer opp fra skorsteinen. Rune Tyvold merket ikke noe uvanlig med det samme, men etter hvert kunne han høre at det foregikk noe i skorsteinen. Brannvesenet fikk ifølge Adresseavisen [ ] melding om pipebrannen kl Det var naboer som hadde ringt inn meldingen. Rune Tyvold forstod etter hvert at pipebrannen hadde spredt seg til loftet. Da han gikk opp, kunne han se at loftet var fylt med sort røyk ca 1 m over gulvnivå. Han så det brant på skuldrene til klærne som hang på tørkestanga, som gikk helt inn til skorsteinen (se figur 2.1). Han fortalte at han ikke kunne se at det brant i klærne på noe lavere nivå enn dette. Han kunne heller ikke se at det brant noen andre steder, for eksempel oppe ved taket, men det kunne skyldes, ifølge ham selv, det tykke, svarte røyksjiktet under taket, 1 m over golvet. Det var så stor røykutvikling fra brannen at Rune Tyvold måtte komme seg ned igjen, nesten med det samme han kom opp på loftet. Det tok ca 15 minutter før brannvesenet ankom brannstedet. Brannen ble slokket etter ca en halv time ifølge Adresseavisen [ ].

6 6 Figur 2.1: Skorsteinen med feieluke og tørkestangen, hvor det ble hengt klær (bunader, pels- og jaktklær i plastposer). Ifølge eieren av huset, Thor Brøseth, brukte de ikke å henge klærne innenfor den ene stålstrengen som stanga hang i og som vises midt og øverst på bildet. Denne strengen hang i en horisontal avstand fra skorsteinen på 55 cm. Skadene i murpussen på skorsteinen er påført etter brannen. 2.4 Brannskadene Som det fremgår av figur 2.2 er skilleveggen på loftet relativt sterkt forkullet. Dette gjelder imidlertid bare opp til den horisontale himlingen, som også var sterkt forkullet på undersiden. Over himlingen var skilleveggen og taket bare overfladisk svi- og røykskadet, trolig som følge av eksponering av varm røyk. Man ser av figur 2.2 et klart skille i brannskadene på veggen over og under himlingen, som det bare er restene igjen av. Årsaken til at såpass mye av himlingen var borte, skyldes sannsynligvis ikke brannen, men brannvesenets innsats. De har trolig fjernet panelet under slokkearbeidet, for å avdekke en eventuell skjult brann over himlingen. De begrensete brannskadene på oversiden av himlingen tyder ikke på at brannen på loftet har brent gjennom himlingen.

7 7 Figur 2.2: Dette bildet viser tydelig at brannskadene eller innbrenningene under himlingen er vesentlig større enn over himlingen, som sannsynligvis ble fjernet av brannvesenet. Klærne som hang i plastposer på jernstanga, bestod ifølge Brøseth av bunader, dresser, kjoler og diverse jaktklær. Klærne var delvis oppbrent. Spesielt bunadene var det temmelig lite igjen av, mens jaktklærne var mindre skadd. Klærne skal ikke ha hengt nærmere enn ca 55 cm fra pipa. De brukte ikke å henge klær nærmere enn frem til det nærmeste opphenget (stålstrengen som var festet til taket, jf figur 2.1). Det skal bare ha vært noen rester igjen av bunadene på golvet etter brannen. Klesklypene var også så mye brent at bare metallstrengene lå igjen på golvet. Ifølge politiet [K. Bye ] var i tillegg noen møbler og gjenstander, som stod på golvet, noe forkullet og sviskadet på oversiden. I tillegg til de ovennevnte skader fikk huset for øvrig vann- og røykskader. 2.5 Fyrings- og feierutiner Beboerne i huset bruker vedfyring som hovedoppvarming, når det er behov for det. Når det gjelder denne høsten, som har vært en relativ mild høst, startet fyringssesongen ifølge Thor Brøseth ca en måned før brannen. Det vil si i begynnelsen av oktober måned. Den aktuelle skorsteinen har derfor vært benyttet mye siden den ble satt opp for vel 50 år siden. De fyrer vanligvis med tørr bjørkeved, og de har alltid god trekk i ovnen.

8 8 Tidligere ble skorsteinen feid hvert år, men i de senere årene har feiing skjedd stadig sjeldnere. I fjor høst var det tre år siden feieren hadde vært der. De hadde da ringt feievesenet og etterlyst feiing. De fikk beskjed om at de stod for tur til våren Feiervesenet har nå høsten 2003, over fire år siden forrige gang, ennå ikke feiet skorsteinen. Beboerne har ikke hatt problemer med pipa, bortsett i fra en mindre pipebrann for år siden. Thor Brøseth har siden den gang vært opptatt av at det ikke skal sette seg sot og tjære i pipeløpet. Han har i de siste 10 årene nærmest ukentlig benyttet et middel, hver gang han fyrte i ovnen, som skulle forbygge at det setter seg for mye sot og tjære i pipa. Brannvesenet foretok for et par år siden branntilsyn av boligen, men de hadde ingen anmerkninger til noe, verken ved pipe, feieluke eller varmeovnene i huset. Feieluka var, som det fremgår av figur 2.3, en kvadratisk luke (med sider på ca 265 mm), som var enkelmantlet. Det vil si den bestod av bare en plate av støpejern. Ifølge dagens feieforkrift skal luka være dobbeltmantlet med to plater med 25 mm avstand fra hverandre. Dette vil hindre at den delen av luka som vender inn i rommet, ikke blir så varm som en enkeltmantlet luke. Skorsteinen ble bygget i 1947, altså noen år før denne bestemmelsen trådte i kraft. Figur 2.3: Et bilde tatt gjennom åpen feieluke. Det fremgår av bildet at feieluka var en enkeltmantlet feieluke av støpejern (26 cm x 26 cm), og den var plassert 1 m over golvnivå. Håndtaket vist på bildet til høyre for luka hadde en tendens til å falle ned i vertikal stilling da man prøvde å lukke feieluka. Dette medførte at den ikke ble skikkelig stengt.

9 9 3 VURDERING AV BRANNÅRSAKEN 3.1 Aktuelle brannårsaker Følgende tre brannårsaker er aktuelle i forbindelse med denne brannen: 1. Pipebrannen har spredt seg inn til loftet via en ikke skikkelig lukket feieluke. 2. Pipebrannen har spredt seg inn til loftet via stikkflammer gjennom sprekker i skorsteinen. 3. Pipebrannen har forårsaket at feieluka er blitt så varm at varmestrålingen fra luka har antent klærne som hang i nærheten av pipa. Om høsten, etter en relativ mild og varm vår, sommer og ettersommer, kan soten i pipa tørres ut. En pipebrann kan i slike situasjoner nesten umiddelbart oppstå etter en litt kraftigere opptenning i ovnen. 3.2 Brannspredning via en ikke skikkelig lukket feieluke Håndtaket vist på bildet i figur 2.3 hadde en tendens til å falle ned i vertikal stilling hver gang man prøvde å lukke feieluka. Dette medførte at den ikke ble stengt skikkelig. Da det plutselig oppstod pipebrann i skorsteinen, kan det ha medført stikkflammer ut gjennom den bare delvis lukkete feieluken. Under vanlig fyring og drift av skorsteinen, vil det være et undertrykk i feieluka. Under en sterkt voksende pipebrann kan det imidlertid oppstå en kraftig trykkoppbygging i pipa, på grunn av rask termisk ekspansjon av branngassene. Denne trykkoppbyggingen kan ha medført stikkflammer ut gjennom feieluka, dersom den ikke var skikkelig lukket på grunn av ovennevnte feil i lukkemekanismen. Det var imidlertid ikke spor på skorsteinen rundt luka, som tydet på at brannen hadde spredt seg via en ikke skikkelig lukket luke (jf figur 2.1). Dessuten hadde det ifølge politiet [K. Bye ] stått lagret brennbart materiale på golvet, nesten helt opp til luka. Dette materialet var bare noe sviskadet/forkullet på toppen, noe som skulle tyde på at brannen ikke kan ha spredt seg via flammer ut fra feieluka, til gjenstandene på golvet og videre til den øvre 2/3-delen av rommet. Det var kun den sistnevnte delen av rommet, hvor materialene var forkullet, slik som vist i figur 2.3. Det er mest sannsynlig at feieluka var lukket før brannen, men at lukkemekanismen sviktet på grunn av den kraftige termiske påkjenningen på luka, som følge av den intense pipebrannen. Thor Brøseth brukte aldri å åpne denne luka, så han visste ikke noe om dens tilstand. Dersom det hadde vært feil i lukkemekanismen i luka før brannen, ville nok det ha blitt rapportert av feievesenet. 3.3 Brannspredning via sprekker i pipa Feiervesenet ved feier Arve Johnsen [Johnsen ] var av den oppfatning at brannen hadde spredt seg via sprekker eller andre utettheter i skorsteinen og inn på loftet. I forbindelse med pipebrannen har det sannsynligvis oppstått stikkflammer gjennom utettheter i pipa, til venstre for den horisontale takbjelken vist i figur 3.1, det vil si på oversiden himlingen på loftet. Det fremgår her at teglsteinen ligger noe uryddig, slik at noen steiner er noe forskjøvet ut i forhold til skorsteinens ytre overflate. Man ser også at denne delen av skorsteinen også mangler murpuss.

10 10 Figur 3.1: Øverste del av skorsteinen på loftet hvor feiervesenet mener at har vært utettheter, det vil si til venstre for den horisontale bjelken til høyre i bildet. Dette stedet på skorsteinen befant seg over den nedforete himlingen.. Under pipebrannen har det ifølge feiervesenet oppstått stikkflammer, som har resultert i at brannen har spredt seg til loftet. Det fremgår av bildet at himlingen ved skorsteinen fullstendig borte, noe som sannsynligvis skyldes at den ble revet ned av brannvesenet under slokkeinnsatsen. Ser man på brannskadene over og under denne himlingen i figur 2.2, er brannskadene over himlingen av typen sekundære overflateskader. Disse er trolig forårsaket av eksponering av bare varm røyk fra en intens brann under himlingen, hvor panelet er temmelig forkullet. Dette skulle tyde på at brannen må ha startet et sted under himlingen. Dersom brannen skal ha startet som følge av stikkflammer mot treverket over himlingen, ville treverket her ha vært betydelig mer forkullet enn det som fremgår av figur 2.2. Feiervesenet oppfatning av at brannen skyldtes stikkflammer fra utettheter i skorsteinen over himlingen (jf figur 3.1), kan dermed ikke være riktig. 3.4 Brannspredning på grunn av varm røykluke Det er en kjent sak at ved pipebrann, kan feieluka lett bli så varm at den blir rødglødende. Når dette skjer med en feieluke av støpejern, må temperaturen på støpejernet være ca 600 C eller høyere. Klær ble ikke hengt nærmere skorsteinen enn den nærmeste strengen fra taket som tørkestangen var festet til (jf figur 2.1). Avstanden ble målt til 550 cm. Dette er den minste avstanden mellom feieluken og klærne, som hang rett ned i plastposer. Kriteriet for spontanantennelse 1 av plastpose med klær er at antennelse skjer når plastposen har blitt eksponert for en varmestrålingsintensitet på ca 20 kw/m 2 i ca 7-10 minutter [Babrauskas 2003]. Vi kan beregne temperaturen på feieluka som er nødvendig for at varmestrålingen fra feieluka skal bli lik denne kritiske verdien. 1 Antennelse uten gnist eller flamme, men bare på grunn av temperatur eller varmestråling.

11 11 Varmestrålingsintensiteten mot plastposen med klær er avhengig av følgende forhold: Temperaturen på feieluka Dimensjonene til feiluka Avstanden mellom feieluka og nærmeste plastpose med klær Vi vet at feieluka hadde dimensjonene 26 cm x 26 cm, og at den minste avstanden til klærne var 55 cm. Figur 3.2 viser varmestrålingsintensiteten mot plastpose med klær som funksjon av effektiv temperatur på luka. Varmestrålingsintensiteten q r (i kw/m 2 ) kan bestemmes av følgende uttrykk: q" εσ + (3.1) 4 r = F1 2 ( T s 273) hvor: F 1-2 = vinkelfaktoren mellom to parallelle flater (-), det vil si: 1) feieluke og 2) et punkt midt på den nærmeste plastposen med klær. Denne er en funksjon av høyden H og bredden B av feieluka, samt avstanden A mellom feieluke og plastpose med klær. ε = feielukas emissivitet (-), som settes lik 0,95, noe som antas å være et godt estimat. σ = Stefan Bolzmanns konstant = 56, kw/m 2 T s = den effektive varmestrålingstemperaturen til luka, som vil være lik gjennomsnittstemperaturen til luka ( C). Vinkelfaktoren F 1-2 er gitt av følgende uttrykk [DiNenno, 1982]: F = π X 1+ X 2 arctan Y 1+ X 2 + Y 1+ Y 2 arctan X 1+ Y 2 (3.2) hvor X = H/A og Y = B/A. Figur 3.2 viser beregnet varmestråling 55 cm fra luka, som funksjon av temperaturen T på feieluka, dersom følgende aktuelle verdier settes inn: H = B = 26 cm og A = 55 cm, i tillegg til de ovennevnte verdiene for ε og σ. Det fremgår av figur 3.2 at varmestrålingen mot plastposen med klær 55 cm fra skorsteinen kommer opp i 20 kw/m 2, dersom temperaturen på feieluka er 870 C. Ifølge Asbjørn Østnor [Østnor ] ved Trondheim feievesen kan den effektive temperaturbelastningen i forbindelse med en pipebrann bli så høy som ca 1000 C. Etter som det her var snakk om en relativ kraftig pipebrann med ca 1 m høye flammer over skorsteinen, er det overveiende sannsynlig at temperaturen på den enkeltmantlete feieluka relativt raskt kom opp i 870 C. Pipebrannen har trolig pågått noen minutter, før den ble oppdaget og meldt kl til brannvesenet. Det tok ca 15 minutter før brannvesenet ankom brannstedet, og brannen var slokket etter en halv time.

12 12 60,0 Varmestrålingsintensitet (kw/m2) 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Varmestråling fra feieluke mot plastpose med klær som funksjon av temperaturen på feieluka Kritisk varmestråling for antennelse av PE-plast 0, Gjennomsnittstemperaturen på luken ( C) Figur 3.2: Varmestrålingsintensiteten (kw/m 2 ) mot plastpose med klær 55 cm fra skorsteinen som funksjon av temperaturen på feieluka (blå kurve), samt kritisk varmestråling for antennelse (rød kurve) av PE-plast på 20 kw/m 2 [Babrauskas, 2003]. NBL vil konkludere med at grunnen til at pipebrannen spredte seg til loftet var at pipebrannen forårsaket så høy temperatur på den enkeltmantlete feieluka, at varmestråling fra luka medførte spontanantennelse av plastpose med klær, som var lagret på loftet med en minste avstand på 55 cm fra skorsteinen. Klærne kan også ha hengt nærmere skorsteinen enn det Thor Brøseth hevder. Politiet fant sterkt forbrente tøyrester helt inne ved skorsteinen ved deres åstedsbefaring [K. Bye ]. Hvis det var tilfellet, vil det selvsagt være nødvendig med en vesentlig lavere temperatur på feieluke for å forårsake en varmestrålingsintensitet på 20 kw/m 2. Dersom avstanden var den halve, det vil si 28 cm, vil det være tilstrekkelig med en effektiv temperatur på ca 640 C på feieluka, for å forårsake en varmestrålingsintensitet på 20 kw/m 2 mot plast. Dersom denne avstand halveres en gang til, det vil si til 14 cm, vil det være tilstrekkelig med en temperatur på knapt 550 C på feieluka. Denne brannen viser at slike enkeltmantlete feieluker kan utgjøre en stor brannfare i tilfelle pipebrann. Hadde feieluka vært dobbeltmantlet ville, vil varmestrålingen fra pipebrannen mot innsiden av ytre plate i feieluka ha blitt redusert til omtrent det halve. Dette ville ha medført en betydelig lavere temperatur på feieluka, noe som igjen ville ha medført en enda større reduksjon i varmestrålingen fra luka, siden varmestrålingen er proporsjonal med fjerde potens av den absolutte temperaturen (temperaturen i Kelvingrader: K = C + 273) på feierluka.

13 13 REFERANSER [Adresseavisen ]: Pipebrann spredte seg, Adresseavisen [Johnsen ]: Telefonsamtale med feiemester Ivar Johnsen, [Babrauskas 2003]: [DiNenno 1982]: [Østnor ]: Ignition Handbook Principles and applications to fire safety engineering, fire investigation, risk management and forensic science, ISBN , Fire Science Publishers, Simplified Radiation Heat Transfer Calculations from Large Open Hydrocarbon Fires, SFPE Technology Report No. 82-9, Tennessee, USA Samtale med fagansvarlig for skorsteiner og ildsteder ved Norges branntekniske laboratorium as, Senioringeniør Asbjørn Østnor,