FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Arne Monsen PROSJEKTNR. PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Asbjørn Østnor GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.
|
|
- Andreas Aune
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SINTEF Energi Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: Telefax: Foretaksnr: NO MVA TITTEL SINTEF RAPPORT Sprekker i innerforing på tresjikts elementpiper - undersøkelser med hensyn til vurdering av fremtidig brannrisiko og funksjon Sluttrapport: Akselerert langtidsbelastning av tresjikts pipe med sprukne foringer ved SINTEF, NBL Sammenfatning/ konklusjoner på grunnlag av utførte prøvinger hos Vifstad i Stjørdal (delrapport) og NBL FORFATTER(E) F.H. Hansen, T. Hjelmeland, H. Landrø, A. Østnor RAPPORTNR STF84 A97626 GRADERING 1. SIDE ELEKTRONISK ARKIVKODE GRADERING Åpen ISBN i:\pro\846109\del2-rap ARKIVKODE SAMMENDRAG DATO OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Leca A/S ut i fra sak nr A i Stjør- og Verdal herredsrett OPPDRAGSGIVERS REF. Arne Monsen PROSJEKTNR PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Asbjørn Østnor GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen, direktør ANTALL SIDER OG BILAG VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Finn H. Hansen Med bakgrunn i rettsforlik i sak nr A ved Stjør- og Verdal herredsrett er det gjennomført et forsøksprosjekt etter kriterier og spesifikasjoner oppstilt i fellesskap av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), a.s Norsk Leca og SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium (NBL). Statens bygningstekniske etat (BE) og Feiermestrenes landsforening ble gitt anledning til å delta i prosjektet. Gjennomføring av prosjektet: Registrering, fyring og vurdering av pipe med sprekker i innerforing hos huseier Vifstad, Stjørdal. Akselerert langtidsbelastning av tresjikts pipe med sprukne foringer ved SINTEF, NBL. Sprukne foringer fra Vifstad, Stjørdal, ble flyttet til NBL. Det gjennomførte prosjektet og de foreliggende resultater gir grunnlag for å fastslå at den aktuelle skorsteinsløsningen med oppståtte sprekkmønster og sprekker på inntil 2,0 mm, ikke utgjør noen brannrisiko. Skorsteinen fungerer også tilfredsstillende, selv etter flere sotbranner (pipebranner). 45 STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Fyring Heating EGENVALGTE Skorstein Chimney Sprekkdannelse Cracking Risiko Risk
2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Målsetting FORSØKSOPPSTILLING Ildstedstype og skorstein Brensel og fyring Plassering av termoelementer og trekkmålere Foto fra prøveoppstilling GJENNOMFØRING Video-opptak Lekkasjemålinger Utstyr for måling av lekkasje Gjennomføring av lekkasjemålinger Måling av temperatur og trekk, samt gassanalyse Feiing av skorstein Kartlegging av skader på skorstein RESULTATER Resultater fra lekkasjemålinger Resultater fra måling av temperatur Resultater fra måling av trekk Resultater fra feiing av skorstein Resultater fra kartlegging av skader Foto fra skorstein etter prøving KONKLUSJONER...29 Vedlegg A2...32
3 3 1. SAMMENDRAG Med bakgrunn i rettsforlik i sak nr A ved Stjør- og Verdal herredsrett er det gjennomført et forsøksprosjekt etter kriterier og spesifikasjoner oppstilt i fellesskap av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), a.s Norsk Leca og SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium (NBL). Statens bygningstekniske etat (BE) og Feiermestrenes landsforening ble gitt anledning til å delta i prosjektet. De aktuelle skorsteinsforingene ble demontert, flyttet til SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium og oppbygget med nye kappeelementer (ytterelement) og ny isolasjon. Enkelte av foringene ble erstattet av tilsvarende foringer fra samme produksjonsperiode. Disse ble påført sprekkdannelse, og prøvingsobjektet utgjorde en tilfredsstillende simulering av opprinnelig skorstein med sprukne foringer. Skorsteinen ble utsatt for akselerert langtidsbelastning i laboratoriet. De gjennomførte testserier med tilhørende målinger ga grunnlag for å vurdere de branntekniske og funksjonsmessige konsekvenser av foringenes tekniske tilstand. Lekkasjemålingene viser at den første sotbrannen (pipebrannen) forårsaket den klart største økningen av de opprinnelige sprekkene, med tilhørende reduksjon i tetthet. De videre forsøksseriene ga ingen videre økning i lekkasjetallet, hvilket bekrefter at skadebildet ikke forverres ved langtidsbelastning. Temperaturmålingene ga verdier under kriteriene iht. Norsk Standard, og gir derfor ikke grunnlag for å fastslå at skorsteinen utgjør noen spesiell brannrisiko. Trekkmålingene indikerer at skorsteinen fungerer tilfredsstillende selv med den oppståtte sprekkdannelsen. Gassanalyser ga ingen indikasjon på transport av røykgasser ut i mellomsjiktet. Feiingen resulterte ikke i nevneverdig løsrivelse av Leca-materiale. Prøvingsseriene ga ikke sot- og tjæredannelse i isolasjonen. Det gjennomførte prosjektet og de foreliggende resultater gir grunnlag for å fastslå at den aktuelle skorsteinsløsningen med oppståtte sprekkmønster og sprekker på inntil 2,0 mm, ikke utgjør noen brannrisiko. Skorsteinen fungerer også tilfredsstillende, selv etter flere sotbranner (pipebranner). Enkelte forhold, som f. eks. feilmontering, kan i sjeldne tilfeller medføre større sprekkdannelser og ev. utstøtninger i pipeforingene. NBL vil derfor presisere viktigheten av fortsatt normal kontroll av pipe- og ildsteder med tanke på sprekker, utstøtninger og riktig montering.
4 4 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn I forbindelse med at det i begynnelsen av 1990-årene ble registrert/rapportert sprekker i innerforinger på tresjikts elementpiper fra enkelte feiervesen, tok Forbrukerrådet dette opp med produsenten Norsk Leca A/S, som er en sentral produsent av denne type produkt. I forbindelse med et rettsforlik i Stjørdal i 1996, mellom huseier Tore Vifstad og Norsk Leca A/S, ble en enig om at det skulle gjøres nærmere undersøkelser hos SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium (NBL) med hensyn til brannrisiko og funksjon av piper med sprekk i innerrøret. Huseier stilte sin pipe til disposisjon for nærmere undersøkelser og Norsk Leca A/S bekostet undersøkelsene. En styringskomite ble nedsatt og besto av følgende representanter: Anders Sandberg, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), formann Finn H. Hansen, SINTEF Energi - Norges branntekniske laboratorium (NBL) Ivar Eriksen, Feiermestrenes Landsforening, Teknisk komite Arne Monsen, Norsk Leca A/S, sekretær Statens bygningstekniske etat (BE) har fulgt prosjektet og kommet med faglige innspill. Undersøkelsen skulle bestå av: Delrapport: Sluttrapport: Registrering, fyring og vurdering av pipe med sprekker i innerforing hos huseier Vifstad, Stjørdal. Akselerert langtidsbelastning av tresjikts pipe med sprukne foringer ved SINTEF, NBL. Sprukne foringer fra Vifstad, Stjørdal, ble flyttet til NBL. Denne rapporten presenterer undersøkelsens sluttrapport, med referanse til delrapport. 2.2 Målsetting Gjennomføre akselerert langtidstest av pipe oppmurt i laboratoriet ved SINTEF NBL, - ved bruk av innerforinger fra Vifstad's pipe samt ny isolasjon og nye kappeelementer. Målsettingen var å gi grunnlag for å kunne vurdere de branntekniske og funksjonsmessige konsekvenser av foringenes tekniske tilstand.
5 5 3. FORSØKSOPPSTILLING 3.1 Ildstedstype og skorstein Ildstedstype ble valgt ut i fra at den kunne gi omtrent den samme belastning som Trolla 1200 innsatspeis som var installert hos T. Vifstad, men som det var umulig å fremskaffe. Valget falt på Jøtul nr. 4. Skorsteinen ble satt opp av foringer fra Vifstad's skorstein i Stjørdal, med supplerende foringer fra fabrikken hos Leca i Stjørdal. Foringene som var hele, ble sprukket ved laboratoriet før oppsetting. Skorsteinen ble satt opp iht. NS 3909, og i tillegg pusset på synlige flater. (Slik som er normal utførelse i norsk byggeskikk). Oppbyggingen med foringsplassering er vist i fig
6 6 Nummereringen starter fra toppen av pipa Sotluke Skorstein Røykinnføring Foring nr. 1 Hel foring fra fabrikk på Stjørdal Foringen er sprukket på lab før oppmuring av pipe Foring nr. 2 Hel foring fra fabrikk på Stjørdal Foringen er sprukket på lab før oppmuring av pipe Foring nr. 3 ca 30 cm Nr. 12 fra Vifstads pipe Opprinnelig hel foring som er sprukke før oppmuring i pipe ca 5 cm Foring nr. 4 ca 5 cm Nr. 5 fra Vifstads pipe Foring nr. 5 Litt fra bunn Nr. 14 fra Vifstads pipe Opprinnelig hel foring som er sprukke i lab før oppmuring i pipe Foring nr. 6 Nr. 3 fra Vifstads pipe Foring nr. 7 Nivå A. 1 m o. innfyr. Nr. 13 fra Vifstads pipe Opprinnelig hel foring som er sprukke i lab før oppmuring i pipe Foring nr. 8 Nr. 4 fra Vifstads pipe RI Foring nr. 9 RI Hel foring fra fabrikk på Sjørdal RI = røykinnføring Figur Montering av pipe
7 7 3.2 Brensel og fyring NBL benyttet seg av fyringsmønsteret i "Prøvingsregler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming", utarbeidet av Statens branninspeksjon og revidert av Statens bygningstekniske etat /1/, med en del endringer. Det er brukt følgende betegnelser i tabellene: "Standard": Sotbrann: Bjørk: Prøvingsregler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming, utarbeidet av Statens branninspeksjon og revidert av Statens bygningstekniske etat /1/, med en del endringer. NS 3909 /7/, røykgasstemperatur på 1000 C. Relatert til fyringsmønsteret i " Prøvingsregler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming", med tilsvarende volummengder bjørkved. NS (350), NS (500): NS 3909, røykgasstemperatur på 350 C og 500 C. Leca 350, 450, 1000: NS 1502 (Standard som skorsteinen ble godkjent etter) Tabell Oversikt over brensel og fyring Opptenning Forbrukt brensel/tid (kg/min.) Brenselforbruk i kg/h Trekkinnstilling "Standard" 2,3 kg/40 min. 3,45 kg/h Full trekk 12 Bjørk 1 2,9 kg/20 min. 8,7 kg/h Full trekk Bjørk 2 2,9 kg/30 min. 5,8 kg/h Full trekk Stjørdal 3,3 kg/35 min. 5,6 kg/h Full trekk Overbelastning Forbrukt brensel/tid (kg/min) Brenselforbruk i kg/h Antall gjennomføringer Trekkinnstilling "Standard" 8,9 kg/40 min. 13,35 kg/h Full trekk 12 Bjørk 1 7,4 kg/50 min. 8,88 kg/h 1/2 trekk Bjørk 2 7,4 kg/70 min. 6,34 kg/h Stengt Stjørdal 9,5 kg/45 min. 12,7 kg/h Full trekk Normalbelastning Forbrukt brensel/tid (kg/min) Brenselforbruk i kg/h Antall gjennomføringer Trekkinnstilling Antall gjennomføringer "Standard" 1,1 kg/20 min. 3,3 kg/h Full trekk 12 Bjørk 1 6,0 kg/60 min. 6,0 kg/h 1/2 trekk Bjørk 2 6,0 kg/80 min. 4,5 kg/h Stengt Stjørdal 9,4 kg/45 min. 12,5 kg/h Full trekk
8 8 3.3 Plassering av termoelementer og trekkmålere Nivå A 8 2 Nivå C 13 Nivå D 18 Nivå E F E D C B A Nivå 0 b a F E D B A C Mål i cm Trekkmåler a ble plassert 1 meter over innføringsåpning og b 1 meter under topp av skorstein.
9 9 Figur Plassering av termoelementer og trekkmålere Nivå B Nivå F Nivå A Nivå C Nivå D Nivå E Figur Plassering av termoelementer
10 Foto fra prøveoppstilling, før pussing av synlige flater
11 11 4. GJENNOMFØRING 4.1 Video-opptak Skorsteinen ble videofilmet under følgende tilstander ved SINTEF, NBL: - før prøvingen begynte /8/. - etter gjennomføring av 4 "Standard" + 1 sotbrann + feiing /10/. - etter gjennomføring av 8 "Standard" + 2 sotbrann + feiing /11/. - etter gjennomføring av 12 "Standard" + 3 sotbrann + feiing /12/. - etter gjennomføring av 12 "Standard" + 3 sotbrann + 2 bjørk /13/. - etter gjennomføring av 12 "Standard" + 4 sotbrann + 2 bjørk + NS (350) + NS (500) + feiing /14/. 4.2 Lekkasjemålinger Utstyr for måling av lekkasje For lekkasjemålinger ble det benyttet mobil utrustning av type Veab-700 /5/. Utstyret ble kalibrert i forhold til NBLs utrustning både før og etter prøvingene. NBLs utstyr er kalibrert i henhold til prøving etter NS 3909 som laboratoriet er akkreditert for. Prøvingene av utrustningene viste at Veab-700 ga ca. 10% høyere lekkasje enn NBLs utstyr. Resultatene i rapporten er justert i henhold til dette Gjennomføring av lekkasjemålinger Lekkasjemålinger ble utført iht. NS 3909, ved overtrykk på 20, 40 og 50 Pa, hvor trykkene 20 og 40 Pa er hentet fra CEN-TC 166/WG1 pren For måleresultater, se tabell Måling av temperatur og trekk, samt gassanalyse Målepunktplassering for temperatur og trekk er vist i fig og Fyringsmetoden under prøvingen er beskrevet under pkt Resultatene fra målingene er vist i tabell for temperaturer og i tabell for trekkmålinger. Under testserien vedrørende fyring med bjørk ble det gjort gassanalyse i luftekanal mellom isolasjon og kappeelement. Dette for å kartlegge om det ble presset røykgasser gjennom foringer og ut i mellomsjiktet.
12 Feiing av skorstein Feiingen ble foretatt i henhold til NS For hver prøve ble det foretatt 100 omganger med kreisen (stål feiekost) ned og opp. Til sammen ble det utført 500 omganger med kreisen ned og opp. Dette tilsvarer ca. 100 års feiing i en vanlig bolig. Alt materialet etter feiingen ble samlet opp og siktet i ulike graderinger, se skisse nedenfor. Snitt A: 2 mm A 0,5 mm 0,125 mm A Sikt med hullåpning på 2,0 x 2,0 mm Bunn Figur Skisse av sikt For resultater, se pkt Kartlegging av skader på skorstein Kartlegging av skader ble gjennomført ved hjelp av video, fotografering, visuelle observasjoner og målinger.
13 13 5. RESULTATER 5.1 Resultater fra lekkasjemålinger Tabell Lekkasjemålinger Tetthet Før prøving Stjørdal Etter prøving Stjørdal Før prøving NBL Etter prøving NBL Etter prøving NBL Etter prøving NBL - "Standard" metode 4 ganger á 6 t - 1 sotbrann - "Standard" metode 8 ganger á 6 t - 2 sotbranner - "Standard" metode 12 ganger á 6 t - 3 sotbranner - 2 fyring bjørk Overtrykk Pa (mm VS) 20 (2) 40 (4) 50 (5) 3,48 m 3 /h m 2 6,97 m 3 /h m 2 8,49 m 3 /h m 2 3,81 m 3 /h m 2 8,04 m 3 /h m 2 10,10 m 3 /h m 2 3,23 m 3 /h m 2 4,95 m 3 /h m 2 5,71 m 3 /h m 2 9,94 m 3 /h m 2 17,19 m 3 /h m 2 21,33 m 3 /h m 2 9,98 m 3 /h m 2 19,15 m 3 /h m 2 10,64 m 3 /h m 2 18,22 m 3 /h m 2 19,10 m 3 /h m 2 Til slutt - "Standard" metode 11,16 m 3 /h m 2 19,26 m 3 /h m 2 12 ganger á 6 t - 4 sotbranner - Fyring med bjørk 2 ganger á 6 t - NS (350) - NS (500) Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. Målingene er utført på belastet del av skorstein i Stjørdal og ved NBL. Lekkasjekrav: Dagens krav til tetthet på laboratorieoppsatte skorsteiner, før sotbranntest: NS 3918 ved 50 Pa < 6m 3 /h m 2 (44 Pa) Europeisk forslag til tetthet for skorsteiner: CEN.TC 166, WG 1 /6/ har to alternative tetthetsklasser, som også gjelder etter sotbrann N1 40 Pa < 7,2 m 3 / h m 2 N2 20 Pa < 10,8 m 3 / h m 2
14 Resultater fra måling av temperatur Tabell Temperaturmålinger - nivå A, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene Røykrør Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann Bjørk Bjørk NS (350) NS (500) NS (1000) Leca Leca Leca Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
15 15 Prøvebrensel iht. prøvingsregler for vedfyrte ildsted beregnet for romoppvarming 25 L Bjørkeved B Mål i mm Lengden L og bredden B, tilpasses slik at arealet L x B = 1/3 av ildstedets bunn Prøvebrensel ilagt etter prøvingsreglene Bjørkeved innlagt i pyramidemønster Figur Fyring med prøvebrensel/bjørk Prøvebrenselet har en større overflate pr. vektenhet enn bjørkeved eller annen ved, og får derfor en raskere forbrenning enn ved tradisjonell fyring. Skorsteinen blir derved påført større temperaturbelastninger under prøvingen enn den blir utsatt for under vanlige forhold i en bolig. Dette kan vi også se i tabell ved temperaturforskjellene mellom fyring med bjørk og "standard" prøvebrensel.
16 16 Tabell Temperaturmålinger - nivå C, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann Bjørk Bjørk NS (350) NS (500) NS (1000) Leca Leca Leca Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
17 17 Tabell Temperaturmålinger - nivå D, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann Bjørk Bjørk NS (350) NS (500) NS (1000) Leca Leca Leca Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
18 18 Tabell Temperaturmålinger - nivå E, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann Bjørk Bjørk NS (350) NS (500) NS (1000) Leca Leca Leca Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
19 19 Tabell Temperaturmålinger - nivå B og F, overbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene i nivå B Romtemp. Maks. temp. i overbelastningsfasen ved målepunktene i nivå F Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann Bjørk Bjørk NS (350) NS (500) NS (1000) Leca Leca Leca Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
20 20 Tabell Temperaturmålinger - nivå A, normalbelastningsfasen Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene Prøver Røykrør Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann1 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann2 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann3 1) Bjørk Bjørk NS (350) 2) NS (500) 2) Sotbrann4 1) Leca 350 2) Leca 450 2) Leca1000 1) ) Maks. temp. ved pipebrann/sotbrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
21 21 Tabell Temperaturmålinger - nivå C, normalbelastningsfasen Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene Prøver Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann1 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann2 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann3 1) Bjørk Bjørk NS (350) 2) NS (500) 2) Sotbrann4 2) Leca 350 2) Leca 450 2) Leca1000 2) ) Maks. temp. ved pipebrann/sotbrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
22 22 Tabell Temperaturmålinger - nivå D, normalbelastningsfasen Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene Prøver Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann1 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann2 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann3 1) Bjørk Bjørk NS (350) 2) NS (500) 2) NS (1000) 2) Leca 350 2) Leca 450 2) Leca1000 2) ) Maks. temp. ved pipebrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
23 23 Tabell Temperaturmålinger - nivå E, normalbelastningsfasen Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene Prøver Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann1 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann2 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann3 1) Bjørk Bjørk NS (350) 2) NS (500) 2) NS (1000) 2) Leca 350 2) Leca 450 2) Leca1000 2) ) Maks. temp. ved pipebrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
24 24 Tabell Temperaturmålinger - nivå B og F, normalbelastningsfasen Prøver Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene i nivå B Maks. temp. i normalbelastningsfasen ved målepunktene i nivå F Romtemp Romtemp. "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann1 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann2 1) "Standard" "Standard" "Standard" "Standard" Sotbrann3 1) Bjørk Bjørk NS (350) 2) NS (500) 2) NS (1000) 2) Leca 350 2) Leca 450 2) Leca1000 2) ) Maks. temp. ved pipebrann 2) Maks. temp. under de aktuelle tidsfaser Forklaring til de ulike fyringsmønster (prøver), se pkt. 3.2 side 7. For plassering av målepunkter se fig og
25 Resultater fra måling av trekk Tabell Trekkmålinger (undertrykk i Pa) Prøve Målepkt., se figur Opptenning, Pa Overbelastning, Pa Normal belastning, Pa "Standard" Sotbrann "Standard"-1 a b 14,5 6,0 29,2 9,2 23,8 7,0 "Standard"-2 a b 15,5 6,0 26,8 9,1 20,4 6,6 "Standard"-3 a b 14,5 4,6 31,0 9,8 18,0 6,0 "Standard"-4 a b 14,9 4,6 29,9 10,5 19,9 6,5 Sotbrann1 a b 40,0 20,0 "Standard"-5 a b 13,8 4,4 29,2 9,7 21,0 6,6 "Standard"-6 a b 14,6 4,2 28,5 9,4 18,9 5,6 "Standard"-7 a b 15,0 4,0 29,6 9,6 19,0 5,6 "Standard"-8 a b 14,4 4,3 30,8 10,0 19,2 5,7 Sotbrann2 a b 39,9 19,9 "Standard"-9 a b 15,5 4,8 29,9 10,5 19,9 6,5 "Standard"-10 a b 14,9 4,8 28,7 9,6 19,3 6,3 "Standard"-11 a b 15,7 5,0 29,3 10,0 19,6 7,0 "Standard"-12 a b 15,7 4,8 29,4 9,7 19,4 6,5 Sotbrann3 a b 36,0 22,7 Bjørk1 a b 19,3 7,1 24,0 9,1 26,3 9,1 Bjørk2 a b 19,0 7,0 24,7 8,8 22,7 7,3 NS (350) a b 24,6 1) 12,0 1) NS (500) a b 29,6 1) 12,2 1) NS (1000) a b 37,7 20,6 Stjørdal a b 21,0 4,0 41,0 10,5 45,0 2) 11,5 2) 1) NS ) Overbelastning (se delrapport 1, pkt. 3.2) 10 Pa 1 mm VS
26 Resultater fra feiing av skorstein Feiing av skorsteinen ble utført for å finne ut om Lecakorn fra pipeforingene løsnet, og ev. satte seg fast i sprekker slik at sprekkene utvidet seg ved videre fyring pga. varmeutvidelse. Det ble samlet opp 438,2 gram materiale totalt etter alle feiingene. Det ble ikke observert registrerbare mengder Leca-korn i det oppsamlede materialet. Materialet viser følgende tendens: -2 mm: Fugemasse dominerende -0,5 mm: Fugemasse med islett av sement fra foringene For gjennomføring av feiing se pkt. 4.4.
27 Resultater fra kartlegging av skader Nummereringen starter fra Sotluke Skorstein toppen av pipa Foring nr. 1 *) Røykinnføring b1 - En sprekk i hele pipeforingens (PF) lengde - Y-bit på toppen - b1 = 1,0 mm, - PF ble tatt hel ut Min.ull OK Foring nr. 2 b1 - En sprekk i hele PF's lengde - b1 = 1,2 mm - PF ble tatt hel ut OK Foring nr. 3 b2 b1 - To sprekker i hele PF's lengde - b1 = 1,0 mm - b2 = 0,9 mm - PF ble tatt hel ut OK Foring nr. 4 b2 b1 - To sprekker, en i hele og en i halve PF's lengde før den går horisontalt til sprekk 1 - b1 = 0,9 mm, b2 = 0,1 mm (riss) - PF delt i tre ved uttak OK Foring nr. 5 Foring nr. 6 b2 b1 b1 - To sprekker i hele PF's lengde - b1 = 1,0 mm, b2 = 0,7 mm - PF delte seg horisontalt ett sted ved uttak (horisontalriss usynlig) - En sprekk i hele PF's lengde - b1 = 2,0 mm - Flere vertikale og horisontale riss/sprekker med b = 1-2 mm - Flere biter (4-5 stk) ved uttak OK OK Foring nr. 7 b2 b1 - To sprekker i hele PF's lengde - b1 = 1,8 mm, b2 = 0,2 mm - I tillegg tre horisontale riss - PF ble tatt ut "hel" i tre høyder OK Foring nr. 8 *) b2 b1 - To sprekker i hele PF's lengde - b1 = 4,0 mm, b2 = 1,0 mm - I tillegg to horisontale riss som ikke var synlige på utvendig side OK - PF delt vertikalt og horisontalt flere Foring nr. 9 steder (krakeleringsmønster) - b = 0,5-1,0 mm RI - *) I disse foringene ble ballongene under tetthetsmålingene blåst opp. Dette kan ha påvirket sprekkenes størrelse. - Ytterelementet OK ned til røykinnføring (RI). Riss fra RI ned til sotluke og fra topp sotluke og ca. 70 cm opp. - Røykrørsinnføring OK Kun sprekker som har oppstått under testkjøringen eller blitt forverret under testkjøringen er tegnet inn. Figur Kartlegging av skader på pipe OK
28 Foto fra skorstein etter prøving Foto tatt under oppbygging, prøving og demontering er vist i egen bildeserie - Vedlegg A2
29 29 6. KONKLUSJONER Oppbyggingen av skorsteinen i laboratoriet ved SINTEF NBL ble gjennomført ved bruk av foringer fra T. Vifstad, Stjørdal, supplert med foringer fra samme produksjonsperiode ved a.s Norsk Leca. Sprekker i foringene ble orientert mot vegghjørnet for å se om sprekkene hadde noen betydning for temperaturer utvendig på skorsteinen. Videre ble det benyttet ny isolasjon og nye kappeelementer. Prøvingsobjektet utgjorde en tilfredsstillende simulering av opprinnelig skorstein med sprukne foringer. Lekkasjemålinger, som er presentert i tabell 5.1.1, må sees i relasjon til målingene i delrapporten samt til Norsk Standard ved overtrykk på 50 Pa. Lekkasjetallet før prøving ved NBL, 5,71 m 3 /h m 2, er lavere enn før prøving hos T. Vifstad. Økningen til 21,33 m 3 /h m 2 etter 4 "Standard"-prøvinger og en sotbrann, viser at laboratorieprøvingene utgjør en kraftig eksponering (spesielt ved sotbrann) med tilhørende reduksjon i tetthet som følge av sprekkdannelse. De etterfølgende forsøksseriene gir imidlertid ingen ytterligere økning i lekkasjetallet, ): dette medfører ingen forverring i skorsteinens tilstand. I CEN-TC 166/WG1 /6/ er kravene til lekkasje mindre strenge. For 20 Pa blir kravet fra CEN, 10,8 m 3 /h m 2, først overtrådt ved siste måling. Temperaturmålingene som er gjengitt i pkt. 5.2, bekrefter at prøvingsseriene ved NBL er i overensstemmelse med målsettingen mht. belastning og sammenligning med forholdene hos T. Vifstad, Stjørdal. Videre viser måleresultatene at de standardiserte bålene med justert gran en høyere røykgasstemperatur enn ved maksimalt ilegg av bjørkved. Dette viser at de standardiserte prøvingene gir større påkjenninger enn fyring med bjørk. Temperaturene på brennbart materiale, målt i målepunkt. 5, 6, 10, 11, 15, 16, 23, 24, og viser at det ikke er noen brannrisiko. Krav til temperatur mot brennbart materiale er maksimalt 60 C over romtemperatur iht. NS 3918 under driftsbelastning med 350 C i røykgassen. Maksimum målt temperatur ved belastning iht. NS (350) var 66 C ved en romtemperatur på 25 C, mens maks. målt temperatur ved fyring med bjørk var 44 C ved en romtemperatur på 25 C. Ved prøving iht. "Standard" (prøvingsregler for vedfyrte ildsted beregnet for romoppvarming) ble maks. temperatur målt til 43 C ved en romtemperatur på 23 C. I tabell og er det registrert temperaturer på over 80 o C mot treverk, men dette er i forbindelse med kjøring av 500 etter NS 3909 og kriteriet for de 80 o C er 350 o C i røykgasstemperatur. Temperaturene målt utvendig og mot vegger av brennbart materiale var ikke så høye at de utgjorde noen brannrisiko, hverken ved overbelastningsfasen eller ved normalbelastning. Et stigende akkumulert antall prøvinger ga heller ingen merkbar endring i det relative temperaturnivå. Dette indikerer, på samme måte som lekkasjetallet, at skorsteinens tilstand ikke forverres. Resultatene fra måling av trekk (jf. pkt. 5.3) indikerer at skorsteinen fungerer like godt mht. avtrekk selv med den registrerte økningen av sprekkdannelse. Gassanalyse med CO-måling, som nevnt i pkt. 4.3, avslørte ingen transport av røykgasser ut i mellomsjiktet.
30 30 Feiingen av skorsteinen åpenbarte liten eller ingen løsrivelse av Leca-materiale. Det er imidlertid ikke foretatt noen kjemisk analyse av det utfelte materialet, men kun gjort en visuell observasjon. Skadebildet viser at den første sotbrann-eksponeringen ga størst bidrag til sprekkdannelsen. Videre prøvinger ga liten ytterligere forverring. Den aktuelle sprekkdannelsen ga ingen vesentlig reduksjon i skorsteinens funksjonsegenskaper. Sprekkdannelsen medførte heller ingen spesiell brannrisiko mht. temperatur mot brennbart materiale. Det ble ikke observert noen sot- og tjæredannelse i isolasjonen. En viss misfarging kunne observeres pga. avdriving av bindstoff fra isolasjonen. Belastning ved sotbrann iht. NS 3909 ga sprekkdannelse i ytterelement rundt sotluke, sannsynligvis som følge av varmeutvidelse av sotluka. Det ble også observert en sprekk fra røykrørsinnføring til sotluke.
31 31 REFERANSELISTE /1/ Prøvingsregler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming, utarbeidet av Statens branninspeksjon og revidert av Statens bygningstekniske etat /2/ Video-opptak fra skorstein før prøving, Stjørdal. /3/ Video-opptak fra skorstein etter prøving og feiing, Stjørdal. /4/ Video-opptak fra skorstein ved demontering, Stjørdal. /5/ Lekkasjeutrustning. /6/ CEN-TC 166/WG1 pren /7/ NS 3909, Brannteknisk prøving - Laboratoriemessige prøvingsmetoder for små skorsteiner /8/ NS 3918, Branntekniske krav - Små skorsteiner /9/ Video-opptak fra skorstein før prøving, SINTEF, NBL. /10/ Video-opptak fra skorstein etter 4 "Standard" + 1 sotbrann + feiing, SINTEF, NBL. /11/ Video-opptak fra skorstein etter 8 "Standard" + 2 sotbrann + feiing, SINTEF, NBL. /12/ Video-opptak fra skorstein etter 12 "Standard" + 3 sotbrann + feiing, SINTEF, NBL. /13/ Video-opptak fra skorstein etter 12 "Standard" + 3 sotbrann + 2 bjørk (før feiing), SINTEF, NBL. /14/ Video-opptak fra skorstein etter 12 "Standard" + 4 sotbrann + 2 bjørk + NS (350) + NS (500) + feiing, SINTEF, NBL.
32 32 Vedlegg A2 Bilder fra prøvningen i laboratoriet ved SINTEF Foto 1 viser sotlukeelement ved montering i laboratoriet Foto 2 viser ytterelement, isolasjon og pipeforing ved montasjen i laboratoriet.
33 33 Foto 3 viser elementpipen oppmontert i laboratoriet med puss.
34 34 Foto 4 viser vedmengden av bjørk i ovnen ved prøvingen. Foto 5 viser forbrenningen av bjørk ved prøvingen.
35 35 Foto 6 viser sprekker i ytterelement rundt sotluke etter prøvingen.
36 36 Foto 7 viser sprekk i ytterelement fra sotluke mot røykinnføring etter prøvingen.
37 37 Foto 8 viser sprekk i pipeforing nr 1 ovenifra ved rivingen etter prøvingen. Foto 9 viser sprekk i pipeforing nr 2 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
38 38 Foto 10 viser sprekk i pipeforing nr 3 ovenifra ved rivingen etter prøvingen. Foto 11 viser sprekk i pipeforingen nr 3 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
39 39 Foto 12 viser sprekk i pipeforing nr 4 ovenifra ved rivingen samt fargeendring på isolasjon etter prøvingen. Foto 13 viser sprekk i pipeforing nr 5 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
40 40 Foto 14 viser sprekk i pipeforing nr 5 ovenifra ved rivingen etter prøvingen. Foto 15 viser sprekk i pipeforing nr 6 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
41 41 Foto 16 viser sprekk i pipeforing nr 6 ovenifra ved rivingen etter prøvingen. Foto 17 viser sprekk i pipeforing nr 7 ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
42 42 Foto 18 viser sprekk i pipeforing nr 8 sett fra utsiden vedrivingen etter prøvingen. Foto 19 viser sprekk i pipeforing ovenifra ved rivingen etter prøvingen.
43 Foto 20 viser sprekk i pipeforing nr 9 ovenifra ved rivingen og røykrørsinnfestning til pipeforing ved rivingen etter prøvingen. 43 Foto 21 viser sprekker i nederste pipeforing ved rivingen etter prøvingen
44 44 Foto 22 viser røykinnføringen etter prøving. Sprekk i pipeforing kan observeres.
45 45 Foto 23 viser isolasjonens innside mot pipeforing etter prøvingen. Foto 24 viser isolasjonens innside mot pipeforing etter prøvingen. Isolasjonen viser endring av farge p.g.a. avdriving av bindstoff etter prøvingen.
FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Arne Monsen PROSJEKTNR. PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Asbjørn Østnor GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Energi Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefax: 73 59 10 44 Foretaksnr: NO 948 007 029
DetaljerMerking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller
DetaljerFORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat OPPDRAGSGIVERS REF. Wiran Bjørkmann PROSJEKTNR PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 734 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 1 78 Telefax: 73 59 1 44 Foretaksnr: NO 948
DetaljerMerking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller
Detaljer09c.16 Leca Maxi Pipe
Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09c - 1 09c Pipe 09c.16 Leca Maxi Pipe 09c.16.1 NB5.2332342A (2013) MURT SKORSTEIN Konstruksjonstype: Med isolasjon og fôringsrør Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets
Detaljer09 Murerarbeid. 09.14 Leca Venti Pipe Ett-løps
Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.14 Leca Venti Pipe Ett-løps 09.14.1 NB5.2332342A MURT SKORSTEIN Konstruksjonstype: Med isolasjon og fôringsrør Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets
DetaljerVarmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:
DetaljerStefany Svezia, Norvegia
Stefany Svezia, Norvegia Vedovn etter DIN 18 891 Sintef godkjenning nr 043-172 Installasjons- og brukerveiledning ver. N-1.0 Importeres til Norge av: Side 1 Takk for at du valgte en ovn fra LA NORDICA.
DetaljerMonteringsanvisning Tine
Monteringsanvisning Tine Sist oppdatert 12.11.2007 Innsats NI-22 Stålpipe Kan monteres med stålpipe ved hjelp av 100 mm senterforskyver. Skorsteinstrekk Anbefalt pipelengde er minst 3-4 m med et tverrsnittsareal
DetaljerFulvia. Brukerveiledning. Vedovn etter DIN 18 891. ver. N-1.0
Fulvia Vedovn etter DIN 18 891 Brukerveiledning ver. N-1.0 Takk for at du valgte en ovn fra LA NORDICA. Med en ovn fra LA NORDICA kan du nyte hyggen ved vedfyring og samtidig spare energi. Sikkerhet I
DetaljerSpesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering
SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN
DetaljerICOPAL elementpipe. Ventilert pipe av vulkanstein. En god pipe er halve peisen. November 2014
ICOPAL elementpipe Ventilert pipe av vulkanstein November 2014 En god pipe er halve peisen Oppdag fordelen med ventilert pipe Icopal as har levert elementpiper i mer enn 30 år. og dagens produksjon foregår
DetaljerOpptenning og fyring
Utgave 12.2010 Opptenning og fyring Bildeserie Dovre Pegasus www.dovrepeisen.no Presentasjon Velkommen til Dovre-familien! Den består av mange alternative ildsteder, og omfatter en rekke peisinnsatser
DetaljerTest av barneredningsvester OPPDRAGSGIVER. TV2-hjelper deg OPPDRAGSGIVERS REF. Solveig Barstad FORFATTER(E) Brunvoll, S., Foss, N.
TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 6170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 962 273 Test av barneredningsvester
DetaljerFORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,
DetaljerRosa-Rosetta. Brukerveiledning. Kjøkkenkomfyr etter DIN 18 880 2-KH. Sintef godkjenning nr 045-159. ver. N-1.1. Importeres til Norge av: Side 1
Rosa-Rosetta Kjøkkenkomfyr etter DIN 18 880 2-KH Sintef godkjenning nr 045-159 Brukerveiledning ver. N-1.1 Importeres til Norge av: Side 1 Takk for at du valgte en ovn fra LA NORDICA. Med en ovn fra LA
DetaljerSINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1
SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF NBL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 5910 78 Telefaks: 73 59 1 O 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret:
DetaljerMonteringsanvisning for rehabilitering med Schiedel keramikk og stål
Monteringsanvisning for rehabilitering med Schiedel keramikk og stål Mars 2015 Før du begynner: Planlegg Søknad om installasjon av ny skorstein eller vesentlige endringer av tidligere installasjon skal
DetaljerBRANNSIKKERHET I BOLIG
BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende Feieren fører tilsyn med ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare med mer.
DetaljerAldri har det vært. tryggere. å velge pipe. Schiedel - system Rondo
Aldri har det vært tryggere å velge pipe Schiedel - system Rondo Med Schiedel trenger du færre elementer i høyden 2 6 stk. tradisjonelle elementer 6 stk. Schiedelelementer Schiedel Mindre å løfte raskere
DetaljerAdvarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen.
ROLLAG KOMMUNE Teknisk Laagendalsposten Att. Lars Bryne 3623 LAMPELAND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/10 JIH.. 31 02 26 41 M83 06.01.2011 Pressemelding: Advarer mot brannfelle. Bekymret
DetaljerMONTERINGSANVISNING. Ulefos antikkovn. Takk for at du har valgt Ulefos etasjeovn
MONTERINGSANVISNING Ulefos antikkovn Takk for at du har valgt Ulefos etasjeovn Bruk og montering Det er et eksklusivt og tradisjonsrikt produkt du har valgt til hjemmet ditt. Vår etasjeovn er produsert
DetaljerFORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS
1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:
DetaljerSBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt
SBF51 A06015 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Marit Thyholt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk November 2006 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Vinduer og nye
DetaljerSBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.
SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk
DetaljerKINGFIRE-PARAT. Monterings - og bruksanvisning. L x B x H: 550 x 550 x 2623mm
KINGFIRE-PARAT Monterings - og bruksanvisning TEKNISKE DATA PEISMODUL L x B x H: 550 x 550 x 2623mm Vekt: ca. 750 kg VARMEINNSATS Nominell varmeeffekt: 3-7 kw Virkningsgrad: > 84% Frontplate (H x B): 1301
DetaljerInstallasjonsanvisning
Installasjonsanvisning C 790K www.contura.eu 50 SERTIFIKAT YTELSESERKLÆRING Nr. C790K-CPR-130612-SE-1 PRODUKT Produkttype Typebetegnelse Produksjonsnummer Beregnet bruksområde Brensel Peisovn fyrt med
DetaljerTresjikts elementskorsteiner - utredning av brannrisiko
Tresjikts elementskorsteiner - utredning av brannrisiko 1. mars 2005 Rapport Tittel Dato Oppdragsgiver Antall sider Prosjektnummer Prosjektleder Sekretær Fageksperter Tresjikts elementskorsteiner - utredning
DetaljerTresjikts elementskorsteiner. brannrisiko
Tresjikts elementskorsteiner - utredning av brannrisiko 1. mars 2005 Side 2 Rapport Tittel Dato Oppdragsgiver Antall sider Prosjektnummer Prosjektleder Sekretær Fageksperter Tresjikts elementskorsteiner
DetaljerSluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS.
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Sluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS. Trondheim,
DetaljerProtecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper
TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat
DetaljerForfatter Per Arne Hansen
- Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport
DetaljerProsjekt I Sak: 3B040936. Kompletterende pr(l)ving av Roth MultiPex r(l)r-i-r(l)r- system med nytt varer(l)r iht.
~SINTEF Roth Nordic AS Postboks 20 1306 Brerum Postterminal SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Besl1)ksadresse: Forskningsveien 3B 0373 Oslo Sentralbord: 73593000 Direkte innvalg:
DetaljerFORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no
DetaljerDeler vi anbefaler i en trykkreduksjonskum
Deler vi anbefaler i en trykkreduksjonskum Oppbygging av en trykkreduksjonskum for et tenkt tilfelle Einar Ruud mobil 982 38 189 DN 2500 Kumring DN 225 PVC trykkrør DN 225/200 Flensemuffe DN 200/100 Flenseovergang
DetaljerIcopal Elementpipe. - ventilert pipe av vulkanstein. En god pipe er halve peisen
Icopal Elementpipe - ventilert pipe av vulkanstein En god pipe er halve peisen Integrert tilluftskanal For at ildstedet skal fungere optimalt, trenger det kontinuerlig tilførsel av frisk luft. Med Icopal
DetaljerHirtshals prøvetank rapport
Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerFORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no
DetaljerInstallasjonsanvisning
Installasjonsanvisning C 590T www.contura.eu 34 SERTIFIKAT YTELSESERKLÆRING Nr. C590T-CPR-130601-SE-1 PRODUKT Produkttype Typebetegnelse Produksjonsnummer Beregnet bruksområde Brensel Peisovn fyrt med
Detaljerno ips.no rgips.no.norgips.no w.norgips.no www.norgips.no
REHAB, 6 OG 13 MM PLATER mars 2001 REHAB & BUER Denne veiledningen er lastet ned og skrevet ut fra brosjyrearkivet på. Ved å benytte denne informasjonstjenesten er du alltid sikret å få det sist oppdaterte
DetaljerSPILKA TANGO Profilbeskrivelse og monteringsanvisning Revidert 28.04.14
Profilbeskrivelse og monteringsanvisning Revidert 28.04.14 Pos Komponenter Pos Komponenter 1 TERSKELSKINNE ALUMINIUM 8 ESPAGNOLETT 2 STÅLKAPPE TERSKELSKINNE 9 VRIDERSPERRE STOPPER 3 ENDEKLOSS TERSKELSKINNE
DetaljerMiljøet har godt av at du oppgraderer din skorstein. Rehabilitering av skorstein
Miljøet har godt av at du oppgraderer din skorstein Rehabilitering av skorstein Tolmer AS har i dag 2 typer rustfrie/ syrefaste stålrør. Vi har stive og flexible stålrør i flere dimensjoner. Produkter
DetaljerFuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad
Oppdragsgiver Vital eiendom Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 Trondheim 0314 Oslo Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38 Telefaks
DetaljerPRODUKTDOKUMENTASJON
PRODUKTDOKUMENTASJON SINTEF 030-0296 Med henvisning til Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, med Byggeteknisk forskrift av 1. juli 2010 og tilhørende veiledning, bekrefter SINTEF NBL as, med grunnlag
Detaljerinformerer Nr 2-2002 Lavtbyggende varmegolv. Temperaturnivå og sikkerhetsrisiko. Krav om ubrennbart sjikt mot brennbart underlag.
informerer Nr 2-2002 Lavtbyggende varmegolv. Temperaturnivå og sikkerhetsrisiko. Av Arne Nesje, SINTEF/ Byggkeramikkforeningen. Det finnes flere typer golvvarmesystemer med liten byggehøyde. Systemer med
Detaljerrehabilitering av skorstein
rehabilitering av skorstein 2014-2015 2014-1 vår erfaring - Din trygghet www.tolmer.no hvorfor rehabilitere? HAR DU HATT TILSYN OG FÅTT PÅVIST AVVIK PÅ DIN SKORSTEIN Pipebrann skadet innerrør Fuktskade
DetaljerMiljøet har godt av at du oppgraderer din skorstein. Rehabilitering av skorstein
Miljøet har godt av at du oppgraderer din skorstein Rehabilitering av skorstein Tolmer AS har i dag 2 typer rustfrie/ syrefaste stålrør. Vi har stive og flexible stålrør i flere dimensjoner. Produkter
DetaljerFeiing og boligtilsyn
Feiing og boligtilsyn 1 Brannvesenet sørger for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Hyppigheten av feiing skal fastsettes ut fra behov, men minimum hvert fjerde år. Behovet fastsettes ut fra boligens oppvarmingssystem,
DetaljerOversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av
Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist
DetaljerMonteringsanvisning for Schiedel Permeter stålpipe. Permeter stålpipe det enkle og rimelige alternativet!
Monteringsanvisning for Schiedel Permeter stålpipe Permeter stålpipe det enkle og rimelige alternativet! Februar 2009 Før du begynner: PLANLEGG Søknad om oppstilling skal ifølge Plan og Bygningslovens
DetaljerI/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER
NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer
DetaljerPrøving av Roth MultiPex rør i rør system.
Oppdragsgiver Roth Scandinavia AS Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94
DetaljerMONTERINGS- OG BRUKSANVISNING. Gratulerer med din nye Scan peisovn
MONTERINGS- OG BRUKSANVISNING Scan DSA 3-2 Scan DSA 3-5 Innhold Produktet Produktregistreringsnummer Installasjon Installasjon Befaring Tekniske mål og data Montering Innmurning Montering av tilluftsventil
DetaljerBravo. Bruks- og monteringsveiledning
Bravo Bruks- og monteringsveiledning 10.2004 Indholdsfortegnelse Norsk Bruks- og monteringsveiledning Plassering av løse deler...5 Installasjonsveiledning...6 Fyringsveiledning...7 Generelt om fyring...8
DetaljerLeca Venti Etasjehøy Pipe Leca 9.220 - mai 2009
Leca Venti Etasjehøy Pipe Leca 9.220 - mai 2009 Leca Pipa som selv skaffer forbrenningsluften Leca Venti Etasjehøy Pipe er et lukket system for vedfyring og er mye mer enn en skorstein. Den løser problemet
DetaljerUBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on
STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk
DetaljerLOKAL FORSKRIFT OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT TILSYN MED OG FEIING AV FYRINGSANLEGG FOR MOLDE KOMMUNE
LOKAL FORSKRIFT OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT TILSYN MED OG FEIING AV FYRINGSANLEGG FOR MOLDE KOMMUNE VEDTATT KOMMUNESTYRET DEN 12.12.2002 UTVALGSSAKSNR. 104/02 Lokal forskrift om gebyr for
DetaljerTITTEL / PRØVNINGSMETODE. Astro-Foil Reflective Insulation OPPDRAGSGIVER(E) Astro Reflective Insulation AS Posboks Sandefjord
PRØVINGSRAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internett: nbl.sintef.no
Detaljerpipe og ildsted i ett
pipe og ildsted i ett KINGFIRE KINGFIRE KINGFIRE Bo naturlig spar varme og energi En kald vinterdag går mot slutten. Dagen var hektisk og full av arbeid. Det eneste du ønsker deg, er å hente deg inn og
DetaljerDet tryggeste pipevalget gjør du når du tenker lenger enn pipa rekker
Det tryggeste pipevalget gjør du når du tenker lenger enn pipa rekker Som man reder, så ligger man. Det gjelder å innrette seg som best man kan. Før drømmen om eget hus blir virkelighet er det mye som
DetaljerPrøving av endeavslutning ved rørfôring
Oppdragsgiver YIT Sverige AB Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse: www.sintef.no/byggforsk
DetaljerBeregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon. Helge Furnes Samuelsen
Oppdragsrapport Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon Kristine Nore og Dimitrios Kraniotis Oppdragsgiver: Kontaktperson: Oppdragsgivers ref.: Bosunt AS Helge Furnes
DetaljerGodkjent prosjektansvarlig:
Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen
DetaljerInformasjonsmøte 1.november 2012
Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette
DetaljerVedlikehold Portene er normalt husets største og tyngste bevegelige del. Ved bruk er store krefter i bevegelse for å føre porten opp og ned og personer er ofte i nær kontakt med porten. Et uhell kan derfor
DetaljerFunksjonsbeskrivelse utskifting av tak Hatlestrand Skule
1 Funksjonsbeskrivelse utskifting av tak Hatlestrand Skule Beskrivelsen er nummerert iht. NS3450. Innhold: 00 Bygningsteknisk arbeid generelt 01 Rigg og Drift 09 Murerarbeid 12 Tømrerarbeider 14 Vinduer
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON... 11 1
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Begreper...3 2 GJENNOMFØRING...4 2.1 Forberedelser...4 2.2 Forsøksopplegg... 3 RESULTATER...7 4 DISKUSJON...8 4.1 Effekt av aldring og slitasje...8
Detaljer5 enkle trinn. - sånn tenner du opp
5 enkle trinn - sånn tenner du opp Utilstrekkelig skorsteinstrekk gir vanligvis problemer Opptenningsproblemer Røykutslag i rommet Sot på glass i ildstedet Bålet slukker Soting og røyklukt fra ildstedet
DetaljerRapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016. Eriksen Byggkontroll AS
Rapport ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016 Eriksen Byggkontroll AS Rapport for tetthetskontroll m/termografering ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad.
DetaljerDet bekreftes herved at. Bosvik AS. Produksjonssted: Båssvika, Risør. innehar sertifiseringslisens for. Brannteknisk klassifiserte dører
S E R T I F I K A T Det bekreftes herved at Bosvik AS Produksjonssted: Båssvika, Risør innehar sertifiseringslisens for -merking av Brannteknisk klassifiserte dører i overensstemmelse med kravene i NS
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010
Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010 Robuste kompakte tak med forbedret selvuttørkingsevne Litt om grønne tak, og om ev. fordeler ved bruk av lyse takbelegg Knut Noreng i samarbeid med Sivert
DetaljerBioetanolpeiser/dekorasjons
Bioetanolpeiser/dekorasjons peiser Risiko og manglende produktdokumentasjon Bekymringsmeldinger IMPORTØRSEMINARET 20.04.10 Søren Tybring Haug Rådgiver STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT TYPER AV BIOETANOLPEISER
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I TELEMARK Telemark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG
DetaljerSTAVANGER KOMMUNE BMU,
STAVANGER KOMMUNE BMU, Stavanger eiendom KVERNEVIK SVØMMEHALL Nybygg ANBUD 2.07 Stålbassenget, renne rundt og startblokker Januar 2013 00 Generelt Teknisk beskrivelse. Denne beskrivelsen er basert på NS3420
Detaljer09c.15 Leca Venti Pipe To-løps
Prosjekt: BESKRIVELSE WEBER LECA 2018 Side: 09c - 1 09c Pipe 09c.15 Leca Venti Pipe To-løps 09c.15.1 NB5.2332342A (2018) MURT SKORSTEIN Konstruksjonstype: Med isolasjon og fôringsrør Murprodukt: Lettklinkerblokk
DetaljerTILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc
Beskrivelse av objekt 21 Grunn og fundamenter Ikke vurdert. SUM TILTAK BYGG KR 910.000 22 Bæresystem Ikke vurdert. 23 Yttervegger Det er registrert fukt og fuktskader på innside av yttervegger. Brukere
DetaljerIcopal pipe Pv SINTEF 121-053. Monteringsveiledning Luftventilert, ett og to løp
Icopal pipe Pv Monteringsveiledning Luftventilert, ett og to løp SINTEF 121-053 Blå katalog: Gruppe: 1015 September 2013 Icopal pipen har igjen bestått ny test hos SINTEF i 2010 Icopal pipen er dokumentert
DetaljerEtterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket
SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:
Detaljerhvorfor velge Nordpeis stålpipe?
STÅLPIPE Stålpipe er en rask, rimelig og plassbesparende metode dersom du ønsker et nytt ildsted. De fleste moderne ildsteder kan monteres uten brannmur, og med en toppmontert stålpipe blir da inngrepene
DetaljerOppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen
1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn
DetaljerREHABILITERING AV SKORSTEIN
REHABILITERING AV SKORSTEIN 2018-1 Vår erfaring - Din trygghet P ip e s y ste m er o g il d s t e der Hvorfor rehabilitere? HAR DU HATT TILSYN OG FÅTT PÅVIST AVVIK PÅ DIN SKORSTEIN 99 Pipebrann 99 Skadet
DetaljerRapport Side 2 av 14. Temperaturen i prøvningsovnen ble registrert med platetermoelementer.
Side 2 av 14 BEMERKNINGER / AVVIK: Det ble levert ett prøvestykke til laboratoriet for testing. Dimensjoner og oppbygging ble kontrollert mot tegninger før test, og så langt som mulig på gjenværende konstruksjon
DetaljerMontasjeanvisning for Nordic Daylight System U113
Spesifikasjon over materiell til Nordic Daylight System U113 med brutt kuldebro i U-profilene 1. Nordic Daylight System U113 panel 2. Polykarbonat (PC) start/sluttprofil Art-No. 2179 3. PC flensprofil
DetaljerNORDPIPEN VELG FARGE PÅ PIPEN. Vekt og dimensjon
NORDPIPEN Nordpipen (typegodkjent) gir deg helt nye forutsetninger for en vellykket pipeplassering. Pipen kan som tradisjonelt monteres bak ildstedet. Den kan også plasseres oppå ildstedet, og i alle tilfeller
DetaljerSluttkontroll av montert port: Kontroller at porten presser jevn mot tettelisten når porten står lukket, juster om nødvendig løpehjulsholderne for å presse porten ut eller inn for å oppnå dette på alle
DetaljerMonteringsanvisning G R U N N. Jackon Ringmur NY LØSNING. For gulv på grunn: Bolig Industri Landbruk. 11-2007 erstatter 03-2007. www.jackon.
Monteringsanvisning Jackon Ringmur G R U N N NY LØSNING For gulv på grunn: Bolig Industri Landbruk 11-2007 erstatter 03-2007 Jackon Ringmur Produktbeskrivelse TG 2144 Markedets bredeste sortiment Jackon
DetaljerOffentlige brann og bygningskrav
Offentlige brann og bygningskrav Plan og bygningsloven (PBL) og tilhørende forskrifter og retningslinjer stiller krav til saksgangen ved byggesøknad og bygningstekniske krav til fyrrom etc. De viktigste
DetaljerFORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF NBL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 202 Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret:
DetaljerTITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus
DetaljerSEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ
V-bO 1 SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ Rapport xxx. PROLAB j i Kopi nr, ] Anta!! kopier 89.87! 13 PRODUKSJGNS- LABORATORIUM 0 u > Gradering Ingen r i It ei "1~^ Fingerprint?ralyse-av*hydrokarboner!rd tre
Detaljer- 1 - Arbeidsbord Mobilt. Universalt. trebearbeidings- bord INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING
- 1 - Arbeidsbord Mobilt Universalt trebearbeidings- bord INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 2 - Innholdsregister INNLEDNING... 3 GENERELL SIKKERHETSANVISNING... 3 1. Forstå hvordan bordet brukes... 3 2.
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
Detaljerrehabilitering av skorstein
rehabilitering av skorstein 2016-2017 2016-1 Vår erfaring - Din trygghet P ip e s y ste m er o g il d s t e der Hvorfor rehabilitere? HAR DU HATT TILSYN OG FÅTT PÅVIST AVVIK PÅ DIN SKORSTEIN Pipebrann
DetaljerNOMonteringsanvisning 2. Art.no: FP-ODI00-000 Sist oppdatert: 01.01.13. Odin
NOMonteringsanvisning 2 Art.no: FP-ODI00-000 Sist oppdatert: 01.01.13 Odin INNHOLD 1. Generelt om totalløsningen Odin 2 2. Generelt om betongomramminger 2 3. Teknisk informasjon 3 Måltegning 4 Sikkerhetsavstander
DetaljerIcopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering
Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010
KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3
DetaljerTrøndelag brann- og redningstjeneste I Feieravdeling saksbeh. Boasæter - 1634- Søknad om vesentlig reparasjon/rehabilitering av skorstein
Trøndelag brann- og redningstjeneste I Feieravdeling saksbeh. Murmesteme Kammen 8.4Sneve AS Leirfossvegen 5 N-7037 TRONDHEIM IG OPPDALKOMMUNE Doknr. 2 1JES, 2015 Ark.kode P 7/ Ark.kodeS _ Sa seh r fitår41111,1
DetaljerDen fleksible cellegummiisolasjonen med antimikrobiell beskyttelse.
Den fleksible cellegummiisolasjonen med antimikrobiell beskyttelse. Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Pålitelig kondenskontroll Bidrar til bedre luft innendørs Sikker systemløsning Reduksjon av strukturstøy
DetaljerPakken inneholder: 1. ELHEAT varmer 1 item 2. T kobling 1 item 3. Slangeklemmer 2 items 4. Bruksanvisning 1 item
Brukermanual 1 Innhold 1. Innhold p. 1 2. Pakkens innhold p. 2 3. Grunnleggende virkemåte p. 3 4. Typer av varmere p.4 5. Teknisk p. 5 6. Intern struktur p. 6 7. Installasjon p. 6 8. Instalasjons diagram
Detaljer