JUS 2111 Forelesning 3 Statsbegrep, folkeretts subjekter og internasjonale organisasjoner Malcolm Langford

Transkript

1 JUS 2111 Forelesning 3 Statsbegrep, folkeretts subjekter og internasjonale organisasjoner Malcolm Langford Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Co-Director, Centre for Law and Social Transformation, UiB og CMI

2 Oversikt I. Folkeretts struktur II. Hva er en stat? III. Hvordan skapes en ny stat? Og hvilke plikter ha nye stater? IV. Hva inneholder en stat? V. Hva er folkeretts rettssubjekter? VI. Hva er internasjonale organisasjoner? VII. Hva er forhold mellom folkerett og norske rett? Hva innebar en stats jurisdiksjon? (Vi tar det i morgen)

3 I. Folkeretts struktur

4 Nasjonalesystem Rettssubjekter Myndighet Domsmyndighet Lovgivningsmyndighet Borgere Tvangsmyndighet

5 Kjennetegn til den nasjonale Et vertikalt system Statsmyndighet Borgere Kontroll: Et flertall kan binde et mindretall eller En statsleder kan binde alle

6 Internasjonalesystem Rettssubjekter Myndighet Stater Stater Stater

7 Kjennetegn til den internasjonale: Et horisontalt system Stat Stat Et flertall kan ikke binde et mindretall og en stat kan ikke bestemme alt.

8 Hovedkildene i folkerett er horisontalt Avtaler mellom stater Sedvanerett - demonstrert ved generell praksis og akseptert som rett Alminnelig juridiske prinsipper Juridiske avgjørelser og teori fra de mest kvalifiserte forfattere er en subsidiær kilde

9 Det ligner tradisjonelle rettssystemer «Traditional New Guinea didn t possess a state system of justice, a state government, a centralised political system, or professional leaders or bureaucrats and judges exercising decision-making powers and claiming a monopoly on the right to use force.» «Traditional New Guinea justice is, instead, of the do-ityourself sort, arranged by the disputants themselves and by their respective supporters.» «The compensation process is one prong, the peaceful one, of a two-pronged system of traditional dispute resolution. The other prong is to seek personal retribution by violence, tending to escalate into cycles of counter-retribution and ultimately war.» J. Diamond, The World Until Yesterday, 2012, s. 87

10 Eller tar en privat vei i Norge

11 30 husholdninger bruker veien Mens 2 av dem er grunneier Alle har bruksrett Kommune vil ikke ta ansvar Hvem burde ta ansvar for vedlikehold?

12 Pålsrødveien Grøft & Grus Komiteen Løsning: Veiavtale og komite Alle betaler i en fond Pris er basert på hvor mye av veien man bruker Valgt sekretær betaler et medlem til å ta ansvar for veien En typisk løsning i folkerett!

13 Internasjonal Organisasjoner Råd/Forsamling Med alle eller enkelte stater Begrenset lovgivnings og tvangsmyndighet Administrativ sekretariat En internasjonalt byråkrati Domstoler F.eks. ICJ, EMD

14 Rettssubjekter Myndighet Husholdninger Husholdninger

15 Lignende eksempel fra folkerett

16 Rettssubjekter Myndighet Husholdninger Husholdninger

17 Gjensidighet Gjensidig avtaler basert på samtykke er kjernen av folkerett

18 Horisontalt system: Fordeler Småstater eller mindretall av stater blir respektert Gjensidige løsninger kan ble implementert Det er ofte insentiver for begge parter (gulrot) Partene kan straffe hverandre hvis det er et brudd (pisk) Sosialnormer kan bli forsterket på grunn av felles deltagelse i lovgivning (prekestolen) Nasjonale domstoler kan også anvende folkerett

19 Ulemper Folkerett er et konservativ system Alle relevante stater må bli enig om løsning! Ingen sterk tredje part til å tvinge implementering, særlig et problem hvis: Insentiver er ikke balansert En part kan ikke straffe den andre Det for kostbart Traktater åpner ikke for det (f. eks. MR) Avtalen eller regelen er ikke populært intern

20 Men folkerett har gradvis utviklet seg. 1. «Den del av retten som regulere rettsforholdene mellom stater, i deres sådanne» (Castberg, 1948) 2. «Folkeretten de rettsregler som er bindende for statene i deres innbyrdes forhold, og bindende for FN og andre internasjonale rettssubjekter» (Oppsahl, 1995)

21 B. Rettssubjekter og rettsskapere Utvikling av rettssubjekter: Individer (både rettigheter og plikter) Utenlandske investorer (rettigheter) Internasjonale organisasjoner (plikter)

22 C. Kilder Ikke alle folkerettslige kildene er basert på gjensidighet og samtykke. For eksempel: Jus cogens prinsipp Alminneligprinsipp (Art. 38 ICJ Statutten) Kan særlig utvikle seg fra rettspraksis i regimer der ikke alle stater er med. Eldre sedvanerett er bindene for nye stater Pragmatisk tilnærming til utvikling av sedvanerett Flertallsvedtak i FN, EU.

23

24 Det blir fragmentering Utvikling er ofte tema eller regional-basert Løsnings-orientert Så det blir mange rettssystemer i folkerett Systemer kan bli: delvis overlappende delvis i konflikt Plus mange lucana Ingen regler på noe tema!

25 Og husk: på syvende og sist er stater alltid sentralt

26 II. Hva er en stat?

27 Hvorfor er det viktig?

28

29 Objektiv tilnærming Fast befolkning Bestemt territorium Organisert myndighetsutøvelse Uavhengighet (suverenitet) Art. 1 Montevideo konvensjon (1933) Se også: Arbitration Commission of the European Commision on Yugoslavia, Opinion 1

30 Område: 21 km² Befolkning: (2011)

31 Principality of Sealand

32 Gay and Lesbian Kingdom of the Coral Sea Islands

33 Problem: Many unrecognised states meet the objective criteria Oversikt CONIFA World Cup for Unrecognised States Somaliland

34 Kan det løses gjennom anerkjennelse av stater som skjer parallelt?

35 Subjektiv tilnærming Anerkjennelse av andre stater er viktig i praksis når man anvender om hva er en stat Men det er uklart om: 1) Anerkjennelse er konstitutive Tidligere var det konstitutive: folkerett var et lukket system for sivilerserte land I dag er det mer åpen og anerkjennelse er mer deklarative f. eks. det er selv avtaler mellom stater som ikke anerkjenner hverandre 2) Hvor mye annerkjennelse er nødvendig

36 F. eks: Kosovo har vært anerkjent av 114 andre stater? Er det nok?

37 Anerkjent av 21 stater (inkludert Vatikan)

38 Nærmere om de objektiv kriterierene 1. Kravet til territorium Vanligvis må man ha landterritorium Kan bli sjøterritorium i tillegg Territoriet er avgrenset mot andre staters territorium men: Kan bli usikker: f. eks. Albania (1918), Israel (1948). Avgrensing kan bli i traktatrett eller sedvanerett

39 2. Kravet til befolkning Ingen krav om størrelse Men enkle småøyer venter for avkolonisering Økt skepsis til FN medlemskap for veldig småstater Kan bli omstridt om hvem er befolkning Israel/Palestina Vest-Sahara Baltiske land

40 2.3 Kravet til statsstyre (indre) Trenger ikke formelle organer på plass Kontroll av territorium? Delvis for en ny stat Men Kroatia og Bosnia-H hadde veldig litt av kontroll da det var anerkjent av europeisk stater i 1992 Ingen krav om stabilitet Mister ikke stat på grunn av okkupasjon Men på et punkt man må bøye seg for de faktiske realiteter selv om en okkupasjon kan bli ulovlig Men det skal mye til (f. eks. Vest-Sahara og Morokko)

41

42 Kvalitetskrav? Tidligere var det krav om sivilisasjon og respekt for folkerett I dag er det ingen kvalitetskrav (men noen argumenterer for demokrati)

43 4. Kravet til uavhengighet (ekstern selvstyre) «Capacity to enter into relations with other states» Bare formelle uavhengighet Jf. Ukraine eller DDR under Sovjet Men i enkelte saker har faktisk uavhengighet vært viktig f. eks. Bantustans under apartheid Sør-Afrika. En stat kan overlate kompetanse til andre stater F. eks. Monaco (Frankrike), Niue (New Zealand)

44 Forbundsstater? Definisjon: Forbundsstat er en internrettslig form for organisering av en enkelt stat Delstater har en grad av indre selvstyre Men forbundsstat (føderale) organer har direkte myndighet Det er mange forbundsstater:

45 Forbundsstat?

46 Folkerettslig utfordringer med forbundsstater Spm 1: Må en forbundsstat ha alltid full intern kontroll av territorium? Svar: Nei. Avena-saken

47 Avena-Saken I en rekke av straffesaker på delstat nivå hadde ikke mexicanske borgere kontakt med meksikanske konsuler Vanskelig å gjennomføre dommen siden USAs president har ikke myndighet til å påtvinge delstater på dette området USA er fortsatt ansvarlig i folkerett (se Wien konvensjon) men føderale struktur skape problemer for effektivitet.

48 Spm 2: Kan en delstat ha eksterne myndighet? Svar: Ja Delstater kan opptre selvstendig på det folkerettslig plan Det er en intern statsrettslig spørsmål F. eks. Delstat Katalonia i Spania har en utenriksdepartement og internasjonal utviklingsfond.

49 Statsforbund? Definisjon: En folkerettslig sammenslutning av flere selvstendig stater Ofte kalt en samkveld Men den tidligere britiske samkveld var en stat Nærmere en internasjonal organisasjon

50 III. Opprettelse av nye stater

51 Opprettelse av stater Hvordan skapes det en ny stat? Tidligere var det enklere å skape en ny stat Et land kunne vært «terra nullius» Krigsretts var underutviklet

52 I dag er det vanskeligere: Anerkjennelse at terra nullius var ofte en fiksjon Beskyttelse av stater fra bruk av makt Prinsipp av uti possidetis (kan ikke endre grenser) «Whatever the circumstances, the right to selfdetermination must not involve changes to existing frontiers at the time of independence (uti possidetis juris) except where the states concerned agree otherwise» Yugoslav Arbitraiton Commission, Opinion 2 Se også Burkina Faso/Mali saken 1986.

53 Så, hvordan skapes det en ny stat i dag? REM, Cuyahoga

54 a. Oppløsning Kan bli en fredelig oppløsning basert på samtykke

55 b. Sammenslåing eller absorbering Det kan skje på en fredelig måte med samtykke

56 Eller uten samtykke Og det betyr ofte ingen anerkjennelse

57 c. Løsrivelse? Det er ingen alminnelige rett til løsrivelsed Det er en rett til selvbestemmelse Se. F.eks Art 1. SPK og ØSK Declaration on Principles of International Law concerning Friendly Relations and Co-operation among States in accordance with the Charter of the United Nations 1970 Hva betyr det for grupper innenfor en stat som vil ha egen stat? F. eks. delstater, urfolk, etniske grupper osv.

58 Avkolonisering Akseptert at tidligere kolonier har rett til løsrivelse fra en kolonial makt Declaration on the Granting of Independence to Colonial Countries and Peoples (1960) Men avkolonisering må skjer innenfor eksisterende territoriale grenser (uti possidetus) Men se Øst-Timor-saken (1995) om praktiske utfordringer når en avkolonisert stat absorberer et annet avkolonisert stat.

59 Alt annet enn det er kontroversielt! Kan argumentere for: Rett til interne selvstyre, særlig for urfolk Og kanskje rett til løsrivelse når det er masse og veldig seriøs MR-brudd Løsrivelse av Bangladesh og tidligere Jugoslavia stater brukt som eksempler. Men ideen er fortsatt kontroversielt

60 Lenken

61 Statssuksesjon - plikter av nye stater: Clean slate prinsippet Nye stater er ikke automatisk bundet av gamle traktater Klart unntak Nye stater er bundet av sedvanerett Må respektere territorielle grenser Bundet av avtaler laget gjennom etableringen av den nye staten Se Donau-saken for et eksempel (Ruud/Ulfstein, s ) Andre mulig unntak MR-traktater fortsetter å gjelde for borgere I praksis? Ofte løst gjennom avtaler eller ensidige erklæringer

62 IV. Hva inneholder en stat?

63 Borgere

64 Territorium

65

66 V. Andre rettssubjekter

67 Utvikling av rettssubjekter (Kap. 6) Internasjonale organisasjoner (rettigheter og plikter) Individer (både rettigheter og plikter) Etnisk og nasjonale grupperinger (rettigheter) Frigjøringsbevegelser (plikter og rettigheter) Utenlandske investorer (rettigheter) Alle multinasjonale selskaper tidligere en rettssubjekt og på vei tilbake Kirker (Vatikanet) (både rettigheter og plikter) Fagforeninger og arbeidsgiverne (ILO) (rettighter) NGOer (rettigheter)

68

69

70 Regionale systemer

71 Investment treaties

72 ITA Cases Registered by Year ( )

73 Norway s bilateral agreements

74 Utvikling av rettsskapere Fagforeninger og arbeidsgiverne (ILO) NGO og selskaper kan ofte delta men ikke bestemme

75 FN-erstatningsaken 1949 The Charter does not expressly confer upon the Organization the capacity to include, in its claim for reparation, damage caused to the victim or to persons entitled through him. The Court must therefore begin by enquiring whether the provisions of the Charter concerning the functions of the Organization, and the part played by its agents in the performance of those functions, imply for the Organization power to afford its agents the limited protection that would consist in the bringing of a claim on their behalf for reparation for damage suffered in such circumstances. Under international law, the Organization must be deemed to have those powers which, though not expressly provided in the Charter, are conferred upon it by necessary implication as being essential to the performance of its duties.

76 Accordingly the question is whether the Organization has capacity to bring a claim against the defendant State to recover reparation in respect of that damage or whether, on the contrary, the defendant State, not being a member, is justified in raising the objection that the Organization lacks the capacity to bring an international claim. On this point, the Court's opinion is that fifty States, rcpresenting the vast majority of the members of the international community, had the power, in conformity with international law, to bring into being an entity possessing objective international personality, and not merely personality recognized by them alone, together with capacity to bring international claims.

77

78 Folkerett er sett av regler som har internasjonal gyldighet og som gjelder ut over de nasjonal rettssystemer (Fleisher, 2005)

79 VI. Hva er forhold mellom folkerett og norsk rett?

80 Monism v Dualism Monism Folkerett få direkte gyldighet i et stats rettssystem Dualism Folkerett er adskilt fra et lands rettssystem Norge er dualist men Sektormonism Se f. eks. straffeprosesslovens 4 (lov av 22. mai 1981 nr. 25),

81 Transformasjon eller inkorporasjon Aktiv Norsk oversettelse i norsk lov Passiv Trenger ikke endring i norsk Oppheving av enkelte bestemmelser i norske lov Instruks eller andre metoder Inkorporasjon F. eks. MR loven, EØS loven

82 Presumsjonsprinsipp Norsk rett skal formodes å være i samsvar med folkeretten Ofte det betyr en innskrenkende fortolkninger av en norsk regel