Innhold Del A Generelle spørsmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Del A Generelle spørsmål"

Transkript

1 Innhold Del A Generelle spørsmål Del B Internasjonal væpnet konflikt Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig) Del D Internasjonale (eksterne) fredsoperasjoner Del E Interne fredsoperasjoner Del F Multinasjonale militæroperasjoner Del G Informasjonsoperasjoner og datanettverksangrep Del H Flyktninger og humanitært hjelpearbeid Del I Folkerett i operativ planlegging Del J Rettsforfølgning Del A Generelle spørsmål Forskjellige former for militære operasjoner Sortering i to dimensjoner Krigens folkerett, menneskerettigheter og intern rett Rettskilder: Sedvanerett, traktater og dommer Sedvanerett Traktater Dommer Ekspertuttalelser Terskelen for væpnet konflikt Problemstilling Politiets doktrine og militær doktrine Grensen mellom internasjonal og intern væpnet konflikt Stater og internasjonale organisasjoner Visse frigjøringskriger Bistand fra utlandet Styring fra utlandet Krig mot terrorisme

2 Del B Internasjonal væpnet konflikt Prinsipper Innledning Hva er krig? Inntreden og opphør av krigstilstand Begrensning i maktanvendelse Oversikt over de viktigste konvensjoner Nærmere om begrepet «militær nødvendighet» Erstatning for krigsskader Praktiske forutsetninger for etterlevelse Internasjonale tiltak for håndheving Rettsgrunnlag for bruk av makt Historisk tilbakeblikk Noen merknader til problemstillingen FN-pakten og selvforsvarsretten Represalier Intervensjon Selvforsvarsrett for grupper under statsnivå? Humanitær intervensjon og «Responsibility to protect» 69 3 Kombattantbegrepet Prinsipper og oversikt Militære stridende og ikke-stridende Leiesoldater Motstandsbevegelser mv Sivile Private sikkerhetsselskaper Spioner Opprørere Rekruttering av barn og ungdom Midler, mål og metoder Prinsipper Forbudte våpen Lovlige og ulovlige metoder Lovlige og ulovlige mål Forholdsregler under angrep proporsjonalitet Spesielt om hensyn til naturmiljøet Represalier i krig Forhold til ROE

3 5 Beskyttede personer Prinsipper Syke og sårede samt sanitetstjeneste i felten Syke, sårede og skipbrudne til sjøs Krigsfanger Sivile Sivilforsvar Parlamentærer Andre grupper Beskyttede gjenstander og områder Prinsipper Kulturgjenstander og -bygninger Demninger, diker og kjernekraftverk Sanitets- og sikkerhetssoner Demilitariserte og ikke-forsvarte områder Særlige regler for sjøkrig Sjøkrigens særpreg og rettskilder Maritime områder De krigførende Midler, mål og metoder Beskyttede personer Beskyttede fartøy Kontroll med sivil skipsfart Nøytralitetsreglene i sjøkrig Særlige regler for luftkrig Luftkrigens særpreg og rettskilder Luftterritoriet De krigførende Midler, mål og metoder Beskyttede personer Sanitetslufttransporter Andre beskyttede fly Kontroll med sivil luftfart Nøytralitetsreglene i luftkrig Romkrig Nøytralitet Prinsipper og rettskilder Hovedregler om den nøytrale stats plikter Status for borgere av nøytral stat

4 9.4 Bestemmelser til fordel for beskyttede personer iht. Genèvekonvensjonene Sivilforsvarsbistand fra nøytrale land FN-styrker som deltagere i internasjonal væpnet konflikt Prinsipper og historikk FN-styrkers forhold til krigens folkerett Hvilke regler er FN bundet av? Rettslig interoperabilitet Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig) Prinsipper Forskjellige former for interne konflikter Terskelen for væpnet konflikt En bemerkning om terminologi Anvendelse av internasjonale menneskerettigheter Rettsgrunnlag (jus ad bellum) Rett til opprør? Terrorisme Betydningen av utenverdenens syn Kombattantbegrepet Opprørssoldater Hvem er opprørssoldat? Lovlig stridende på regjeringssiden Leiesoldater Midler, mål og metoder Prinsipper Forbudte våpen Lovlige og ulovlige metoder Militære mål og sivile personer og gjenstander Forholdsregler under angrep proporsjonalitet Spesielt om hensynet til naturmiljøet Forbud mot represalier Personbeskyttelse Generelt Grunnleggende garantier Sanitet Fangebehandling Beskyttelse av sivilbefolkningen Sivilforsvar

5 6 Beskyttede gjenstander Kulturverdier Demninger, diker og kjernekraftverk Sanitets- og sikkerhetssoner Demilitariserte og ikke-forsvarte områder Nøytralitet Del D Internasjonale (eksterne) fredsoperasjoner Prinsipper Begreper Fredsstøttende operasjoner Krisehåndtering i Norge eller Norges nærområde Rettsgrunnlag for fredsoperasjoner Kapittel VI-operasjoner Kapittel VII-operasjoner Kapittel VIII regionale ordninger eller organer Status i forhold til kombattantbegrepet Er fredsbevarende styrker lovlig angrepsmål? Kan medlemmer av fredsbevarende styrker tas til fange? Fredsoperasjoner autorisert av FN Maktbruk Generelt Våpen Maktbruk mot parter i den aktuelle konflikt Inngrep mot stedlig befolkning Politioperasjoner Endrede forutsetninger FNs criminal justice standards Bruk av bygninger og arealer (rekvisisjon) Skadegjørende handlinger (erstatningsplikt) Del E Interne fredsoperasjoner Prinsipper Rettsgrunnlag Folkerettslige begrensninger Interne norske begrensninger Hjemmel for militær politimyndighet Hjemmel for bistand til politiet Maktbruk

6 3.1 Generelt Våpen Inngrep mot personer Spesielt om inngrep mot terrorister Del F Multinasjonale militæroperasjoner Innledning Rettslig interoperabilitet Hva saken gjelder Noen grunnleggende juridiske synspunkter Avvikende oppfatninger av den rettslige situasjonen Antipersonellminer Målutvelgelse («targeting») Status for og behandling av krigsfanger og andre som er berøvet friheten Beskyttelse av kulturverdier Okkupasjon Selvforsvarsbegrepet Løsninger Rules of Engagement Hva er «Rules of Engagement»? NATOs bruk av ROE FNs bruk av ROE Strafferettslig betydning Rettslig status for personellet Generelt NATOs statusavtaler FN-styrkers status Multinasjonale operasjoner utenom NATO-lands territorier og utenom FN Status i forhold til tredjestat Norsk lovgivnings anvendelse i militære utenlandsoperasjoner Politimyndighet Erstatningskrav Krigsskader og operative skader Ordinære skader Del G Informasjonsoperasjoner og datanettverksangrep Innledning

7 2 Terskler for «bruk av makt» og «selvforsvar» Bruk av makt Væpnet angrep Status med hensyn til kombattantbegrepet Midler, metoder og mål Prinsipper Er datamaskiner lovlige våpen? Lovlige og ulovlige metoder svik Militære mål og sivile Forholdsregler under angrep og proporsjonalitetsprinsippet Forholdsregler mot virkningene av angrep Beskyttelse av personer og gjenstander Sanitetsinstallasjoner Anlegg og installasjoner som inneholder farlige krefter Gjenstander som er uunnværlige for sivilbefolkningen Nøytralitet og datanettverksangrep Del H Flyktninger og humanitært hjelpearbeid Innledning Regelverk Oversikt Historikk Asylretten Hvem er flyktning i 1951-konvensjonens forstand? Rettigheter og plikter Internt fordrevne Aktører FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) Den internasjonale Røde Kors-komité (ICRC) Militære styrker Forholdet til humanitære organisasjoner Beskyttelse av flyktninger under internasjonal væpnet konflikt Humanitært hjelpearbeid under internasjonal væpnet konflikt Fritt leide for hjelpesendinger til fienden Hjelpesendinger til okkupert territorium Personell og organisasjoner som deltar i hjelpeaksjoner Humanitært hjelpearbeid under intern væpnet konflikt

8 Del I Folkerett i operativ planlegging Generelt Sjefens ansvar Legal adviser/folkerettsrådgiver Om veiledningen G-1 (J-1) Personell Inkorporering av personell i de væpnede styrker Medisinsk personell og religiøst personell (feltprester) Sivile Savnede Syke og sårede Døde Rettslig status for eget personell Fanger se logistikk G-2 (J-2) Etterretning Bruk av spioner Avhør av krigsfanger o.l Viktig informasjon G-3 (J-3) Operasjoner Målvalg Egne/vennligsinnede sivile Særlige områder Krigslist og svik G-4 (J-4) Logistikk Fanger Evakuering av syke og sårede Sivilbefolkning G-5 (J-5) Sivilt/militært samarbeid (CIMIC) Generelt Særskilt beskyttede soner for sanitet og sivile formål Sanitetstjeneste for sivile Religiøse tjenester Sivilforsvar Polititjeneste Rettssaker mot lokale sivile Internering av sivile Kulturobjekter G-6 (J-6) Samband (CIS) Kontakt med partene

9 7.2 Bruk av det elektromagnetiske spektrum Informasjonsoperasjoner Hospitalskip Del J Rettsforfølgning Begrepet krigsforbrytelse innledning Lovlig krigshandling som straffutelukkelsesgrunn Straffansvar etter norsk rett Generelt Straffelovens virkekrets Folkerettslig begrensning Ny straffelov Noen problemer med nasjonal rettsforfølgning Straffansvar direkte etter folkeretten Innledning Nürnberg-domstolen FNs krigsforbryterdomstol (criminal tribunal) for Jugoslavia Rwanda-domstolen Den internasjonale straffedomstol International Criminal Court Historikk og mandat Jurisdiksjon Nærmere om forbrytelser som faller inn under domstolens jurisdiksjon Alminnelige strafferettslige prinsipper Tiltaltes rettigheter Bevis Straffereaksjoner og rettsmidler Internasjonalt samarbeid og internasjonal rettshjelp Forholdet til norsk rett Krigsforbrytelser utenom Roma-vedtektene Domstoler for spesielle områder eller konflikter opprettet etter at Roma-vedtektene for ICC forelå Sierra Leone Øst-Timor Kambodsja Kosovo Irak

10 7 Har det noen hensikt å straffeforfølge krigsforbrytere? Vedlegg Internasjonale beskyttelsestegn De 10 soldatreglene Litteratur Stikkord Rettssaker, domstoler og tribunaler Hendelser og operasjoner

Arne Willy Dahl. Händbok i militaer folkerett

Arne Willy Dahl. Händbok i militaer folkerett Arne Willy Dahl Händbok i militaer folkerett CAPPELEN AKADEMISK FORLAG 2003 Innhold DEL A GENERELLE SPORSMÄL 17 DELB INTERNASJONAL WEPNET KONFLIKT PRINSIPPER OG OVERSIKT 35 DEL C INTERN V^EPNET KONFLIKT

Detaljer

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser...

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... Innhold Forord... 15 DEL I Innføring... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... 1. Hva boken handler om... 2. Terminologi... 3. Språk, sitater og fotnoter... 4. Straffeloven 1902 og straffeloven 2005...

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører 1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:

Detaljer

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING KURS I FOLKERETT 2. AVDELING Oppgaver om folkerettslig metode 1. Kan du beskrive forholdet mellom art. 38 i Haag-domstolens statutter og art. 31 og 32 i Wien-konvensjonen om traktatretten? 2. Hvilken rolle

Detaljer

Internasjonal humanitær sedvanerett

Internasjonal humanitær sedvanerett Internasjonal humanitær sedvanerett ICRCs sedvanerettsstudie i internasjonal humanitær rett Sedvanerettsregler i internasjonal humanitær rett 1. Betydningen av sedvanerettsregler I 1996 begynte Den internasjonale

Detaljer

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål Rundskriv Del II-nr. 2/1999 fra Oslo, 10. august 1999 Riksadvokaten Ra 96-272 046.5 555.0 Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen og sjefen for Kriminalpolitisentralen Straflbare handlinger

Detaljer

JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett

JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter Læringskravene Studenten skal

Detaljer

ICRCs sedvanerettsstudie i internasjonal humanitær rett side 4. Distinksjonsprinsippet Regel 1-24 side 6

ICRCs sedvanerettsstudie i internasjonal humanitær rett side 4. Distinksjonsprinsippet Regel 1-24 side 6 INTERNASJONAL HUMANITÆR SEDVANERETT FOTO: ICRC/FRED CLARKE. FOTO FORSIDE/BAKSIDE: ICRC/DOMINIC SANSONI INTERNASJONAL HUMANITÆR SEDVANERETT Innhold ICRCs sedvanerettsstudie i internasjonal humanitær rett

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. oktober 2003 ved. Professor dr.juris Ståle Eskeland

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. oktober 2003 ved. Professor dr.juris Ståle Eskeland 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. oktober 2003 ved Professor dr.juris Ståle Eskeland Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett, Juridisk Fakultet Krig og fredsbevarende operasjoner: Lovlig,

Detaljer

KRIGENS FOLKERETT. Krigsfangebegrepet etter Genèvekonvensjonen artikkel 4 og første tilleggsprotokoll artikkel 43 og 44

KRIGENS FOLKERETT. Krigsfangebegrepet etter Genèvekonvensjonen artikkel 4 og første tilleggsprotokoll artikkel 43 og 44 KRIGENS FOLKERETT Krigsfangebegrepet etter Genèvekonvensjonen artikkel 4 og første tilleggsprotokoll artikkel 43 og 44 Kandidatnummer: 369 Veileder: Preben Henriksen Leveringsfrist: 25. november H05 Til

Detaljer

JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett

JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett Forelesning # 2, 18. februar 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter Læringskravene Studenten skal ha

Detaljer

KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING

KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING NB! Deltakelse på kursene forutsetter forberedelse, både av hensyn til deg selv og for sikre at det blir interessante diskusjoner. Særlig er det viktig

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Å krige krever sterk etikk

Å krige krever sterk etikk Å krige krever sterk etikk Han frykter det er en selvmordsbomber, men er i tvil. Ber afghaneren om å stoppe, men ignoreres. Skyter et varselskudd, men mannen fortsetter. Hvor sikker skal soldaten være

Detaljer

Master rettsvitenskap, 2. avdeling, HHH-oppgave i folkerett innlevering 30. september 2009. Gjennomgang 27. november 2009 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 2. avdeling, HHH-oppgave i folkerett innlevering 30. september 2009. Gjennomgang 27. november 2009 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 2. avdeling, HHH-oppgave i folkerett innlevering 30. september 2009 Gjennomgang 27. november 2009 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven/oppgaveformen Oppgaveformen: Tanken bak en HHH-oppgave

Detaljer

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".

Detaljer

DIREKTE DELTAGELSE I IKKE-INTERNASJONALE VÆPNEDE KONFLIKTER

DIREKTE DELTAGELSE I IKKE-INTERNASJONALE VÆPNEDE KONFLIKTER DIREKTE DELTAGELSE I IKKE-INTERNASJONALE VÆPNEDE KONFLIKTER Christine Kiønig Bertheau Veileder: Arne Willy Dahl Til sammen 15 458 ord Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING. 1 1.1 Presentasjon av oppgavens tema

Detaljer

Talibans bruk av veibomber mot norske ISAF-soldater i lys av krigens folkerett

Talibans bruk av veibomber mot norske ISAF-soldater i lys av krigens folkerett Talibans bruk av veibomber mot norske ISAF-soldater i lys av krigens folkerett Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 548 Leveringsfrist: 25.11.2009 ( * regelverk for masteroppgave

Detaljer

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene. Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 Sist revidert: 28. november 2014 1.1

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Jus ad bellum og jus in bello

Jus ad bellum og jus in bello Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Vår 2017 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum FN-paktens art. 2 (4):

Detaljer

Generelt om oppgaven

Generelt om oppgaven Generelt om oppgaven Innholdet i oppgaven Jurisdiksjon og havrett er sentralt HHH-oppgave Oppgavetype hvor man må tenke selvstendig Sammenhengen mellom spørsmålene Angivelse av vektfordeling Forhold til

Detaljer

Innf0ring i folkerett

Innf0ring i folkerett Morten Ruud og Geir Ulfstein Innf0ring i folkerett 3. utgave Universitetsforlaget Innholdsfortegnelse Forord 5 Kapittel 1 Hva er folkerett? 17 1 Om a definere «folkerett» 17 1.1 Er det n0dvendig med en

Detaljer

(126) Behandlingen i ankeutvalget fortsetter for det som ikke ble avgjort ved utvalgets beslutning 2. september 2010. D O M :

(126) Behandlingen i ankeutvalget fortsetter for det som ikke ble avgjort ved utvalgets beslutning 2. september 2010. D O M : 19 den nye subsumsjonen ikke forverrer tiltaltes situasjon. At den typen kriminalitet det her er tale om, i stor grad anses å være et internasjonalt anliggende, styrker vekten av dette momentet. Departementet

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

FORSVARSSTUDIER 3/1997. Fredsoperasjoner. Erstatningsrettslig ansvar. Oie Martin Paulsen

FORSVARSSTUDIER 3/1997. Fredsoperasjoner. Erstatningsrettslig ansvar. Oie Martin Paulsen FORSVARSSTUDIER 3/1997 Fredsoperasjoner Erstatningsrettslig ansvar Oie Martin Paulsen Innhold Forord... 5 l nn ledning... 6 1,1 Innledning og oversikt... 6 1.2 Avgrcnsning... 8 1.3 Utviklingstrekk ved

Detaljer

Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014

Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014 Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014 Gjennomgang, 31. mars 2014 kl 14.15 Auditorium 4 (DA) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven er spesialskrevet for anledningen. Den reiser sentrale

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Norske soldaters rettslige grunnlag for bruk av dødelig makt i Afghanistan

Norske soldaters rettslige grunnlag for bruk av dødelig makt i Afghanistan Norske soldaters rettslige grunnlag for bruk av dødelig makt i Afghanistan Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 594 Leveringsfrist: 25.11.2010 Til sammen 16877 ord 19.11.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Høring straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser

Høring straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 dep Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 1.juni 2007 Deres ref.: 200701831 EOHI/TRR Vår ref.: 07/4578 Telefon:

Detaljer

Beskyttelse av sivile i fredsoperasjoner

Beskyttelse av sivile i fredsoperasjoner Beskyttelse av sivile i fredsoperasjoner Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 606 Leveringsfrist: 25.11.2009 Til sammen 17832 ord 24.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Fak.oppg. folkerett høst 2011. Vikram Kolmannskog, Selvstendig rådgiver og forsker www.vikramkolmannskog.no

Fak.oppg. folkerett høst 2011. Vikram Kolmannskog, Selvstendig rådgiver og forsker www.vikramkolmannskog.no Fak.oppg. folkerett høst 2011 Vikram Kolmannskog, Selvstendig rådgiver og forsker www.vikramkolmannskog.no I hvilken utstrekning kan en stat utøve lovgivnings-, doms- og tvangsjurisdiksjon overfor statens

Detaljer

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret Foto: Thomas Haga Konseptutredning Sivilforsvaret Hvorfor konseptutredning? Endringer i trusselbildet Ulike oppfatninger om relevans og innretning (identitetskrise?) Økonomiske rammer Hva er sivilforsvar?

Detaljer

TENDENSER KAN RØDE KORS NEKTE Å UTLEVERE A. INNLEDNING INFORMASJON TIL NASJONALE DOMSTOLER? Av MADS HARLEM*

TENDENSER KAN RØDE KORS NEKTE Å UTLEVERE A. INNLEDNING INFORMASJON TIL NASJONALE DOMSTOLER? Av MADS HARLEM* TENDENSER KAN RØDE KORS NEKTE Å UTLEVERE INFORMASJON TIL NASJONALE DOMSTOLER? Av MADS HARLEM* A. INNLEDNING Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen består av tre komponenter: De nasjonale

Detaljer

DET KONGEL IGE FORSVARSDEPARTEMENT. Vår ref. 2014/ /FD Il 5/EMS {OS\. \

DET KONGEL IGE FORSVARSDEPARTEMENT. Vår ref. 2014/ /FD Il 5/EMS {OS\. \ DET KONGEL IGE FORSVARSDEPARTEMENT 2 8 OKT 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Tidl. ref. 14/3893 Vår ref. 2014/01444-8/FD Il 5/EMS {OS\. \ Dato 2 4 OKT 2014 HØRING - FORSlAG OM KRIMINALISERING AV

Detaljer

CARL AUGUST FLEISCHER FOLKERETT. 6. utgave. Universitetsforlaget Oslo

CARL AUGUST FLEISCHER FOLKERETT. 6. utgave. Universitetsforlaget Oslo CARL AUGUST FLEISCHER FOLKERETT 6. utgave Universitetsforlaget Oslo Innhold Forste del Innledning 1 Folkerettens begrep og karakter 17 1. Begrepet folkerett 17 2. Statene kan ogsä fä sine forhold regulert

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

Innst. S. nr. 94 (1999-2000)

Innst. S. nr. 94 (1999-2000) Innst. S. nr. 94 (1999-2000) Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifikasjon av vedtektene av 17. juli 1998 for Den internasjonale straffedomstol ("Roma-vedtektene") St.prp. nr. 24 (1999-2000)

Detaljer

Høringsnotat. Innhold HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV VISSE HANDLINGER KNYTTET TIL VÆPNET KONFLIKT (FREMMEDKRIGERE)

Høringsnotat. Innhold HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV VISSE HANDLINGER KNYTTET TIL VÆPNET KONFLIKT (FREMMEDKRIGERE) Høringsnotat Lovavdelingen Juli 2014 Snr. 14/3893 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV VISSE HANDLINGER KNYTTET TIL VÆPNET KONFLIKT (FREMMEDKRIGERE) Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt... 2 1.2 Trusselbildet...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00106-A, (sak nr. 2009/1873), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

Hensyn og problemstillinger vedrørende norske styrkers bruk av genferkorset i Afghanistan

Hensyn og problemstillinger vedrørende norske styrkers bruk av genferkorset i Afghanistan Hensyn og problemstillinger vedrørende norske styrkers bruk av genferkorset i Afghanistan Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 646 Leveringsfrist: 26.04.2011 Til sammen 17 447 ord

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

INTERNASJONAL STRAFFEFORFØLGNING AV KRIGSFORBRYTELSER I INTERNE VÆPNEDE KONFLIKTER

INTERNASJONAL STRAFFEFORFØLGNING AV KRIGSFORBRYTELSER I INTERNE VÆPNEDE KONFLIKTER INTERNASJONAL STRAFFEFORFØLGNING AV KRIGSFORBRYTELSER I INTERNE VÆPNEDE KONFLIKTER En analyse av Statuttene for Den Internasjonale Krigsforbryterdomstol art 8 sett i sammenheng med den Internasjonale Militærdomstol

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

(Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett, markert med en annen farge.

(Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett, markert med en annen farge. Sensorveiledning JUS2111, revidert etter sensormøtet 31/5 2016 Revideringen er gjort av Finn Arnesen, og markert. (Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett,

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Til Finansdepartementet o ETIKKRADET STATENS PENSJONSFON D - UTLAN D 15. mai 2006 Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Bakgrunn Finansdepartementet mottok den 6. januar 2006 brev fra

Detaljer

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Barneoppdragelse i grenseland 23.10.2012 Hilde Bøgseth seniorrådgiver/jurist Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse (omskjæring) juridisk

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

SAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole SAMFUNNSFAG Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hvilke forskjeller finner du på bildene? Finner du noen likheter? FORSKJELLER:

Detaljer

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

BRUK AV VÆPNET MAKT UNDER OKKUPASJON ELLER VED FREDSBEVARENDE STYRKER

BRUK AV VÆPNET MAKT UNDER OKKUPASJON ELLER VED FREDSBEVARENDE STYRKER BRUK AV VÆPNET MAKT UNDER OKKUPASJON ELLER VED FREDSBEVARENDE STYRKER I hvilken grad regulerer utvalgte resolusjoner, vedtatt av FNs Sikkerhetsråd, bruken av væpnet makt. Kandidatnummer: 338 Veileder:

Detaljer

Norges adgang til å straffeforfølge krigsforbrytelser begått i Syria

Norges adgang til å straffeforfølge krigsforbrytelser begått i Syria Norges adgang til å straffeforfølge krigsforbrytelser begått i Syria Kandidatnummer: 721 Leveringsfrist: 25. november 2016 Antall ord: 17875 Innholdsfortegnelse «UNDER KRIG TIER LOVENE»... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold»

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» (Med forbehold om endringer). 15 studiepoeng. Første samling: 24.-26. september 2014 Onsdag 24.9.2014: Kl. 09.00: Velkommen ved prosjektleder

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Høringsnotat straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. 1 Høringsnotatets hovedinnhold...

Høringsnotat straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. 1 Høringsnotatets hovedinnhold... Høringsnotat Lovavdelingen april 2007 Saksnr. 200701831 EO HI/TRR Høringsnotat straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser INNHOLD 1 Høringsnotatets hovedinnhold...

Detaljer

Falstadsenteret MØTESTED

Falstadsenteret MØTESTED Falstadsenteret MØTESTED Krigens fangehistorie Humanitær folkerett Menneskerettigheter Falstadsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett

Detaljer

Vår referanse HØRING- FORSLAG OM KRIMINALISERING A V VISSE HANDLINGER KNYTTET TIL VÆ PNET KONFLIKT (FREMMED KRIGERE)

Vår referanse HØRING- FORSLAG OM KRIMINALISERING A V VISSE HANDLINGER KNYTTET TIL VÆ PNET KONFLIKT (FREMMED KRIGERE) POLITIET li P o li ti direktoratet Postboks 8051 Dep 003 1 OSLO pr. post og e-post Deres referanse 14/3893 Vår referanse 201 401048 Dato 17.10.2014 HØRING- FORSLAG OM KRIMINALISERING A V VISSE HANDLINGER

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Legalitetsprinsippet i internasjonal strafferett.

Legalitetsprinsippet i internasjonal strafferett. Legalitetsprinsippet i internasjonal strafferett. En fremstilling av legalitetsprinsippets stilling under internasjonale ad hoc straffedomstoler og Den internasjonale straffedomstol. Kandidatnr: 352 Veileder:

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

INTERNASJONAL STRAFFEFORFØLGELSE. Rettsoppgjør etter krig sett i forhold til konflikten i det tidligere Jugoslavia

INTERNASJONAL STRAFFEFORFØLGELSE. Rettsoppgjør etter krig sett i forhold til konflikten i det tidligere Jugoslavia INTERNASJONAL STRAFFEFORFØLGELSE Rettsoppgjør etter krig sett i forhold til konflikten i det tidligere Jugoslavia Kandidatnr: 563 Veileder: Arne Willy Dahl Leveringsfrist: 15. januar 2004 Til sammen 26.074

Detaljer

GENÈVEKONVENSJONENE AV 12. AUGUST 1949

GENÈVEKONVENSJONENE AV 12. AUGUST 1949 Black plate (1,1) GENÈVEKONVENSJONENE AV 12. AUGUST 1949 MED TILLEGGSPROTOKOLLER SAMT SENTRALE MENNESKERETTIGHETER Black plate (2,1) Black plate (3,1) GENÈVEKONVENSJONENE AV 12. AUGUST 1949 MED TILLEGGSPROTOKOLLER

Detaljer

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring Sist endret: 21-01-2015 Trykk her for å lese skipssikkerhetsloven 1. Nærmere om skipssikkerhetsloven (kapittel 7) kapittel 7 redegjør nærmere for utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov. Kapitlet følger

Detaljer

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon Berit Landmark 22 00 36 91 Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon v/ Berit Landmark klinisk barnevernpedagog med fordypning i miljøterapi jurist med fordypning i barnerett ( og trønder

Detaljer

Politiet og Forsvaret

Politiet og Forsvaret Politiet og Forsvaret Regler som fremmer og hemmer godt samarbeid Kai Spurkland Politiadvokat / ph.d-kandidat Meg Politiadvokat ved Oslo politidistrikt Arbeidet med ordensjuss og beredskap. Er P6 (juridisk

Detaljer

FORHOLDET MELLOM INTERNASJONAL STRAFFERETT OG STRAFFELOVEN 2005

FORHOLDET MELLOM INTERNASJONAL STRAFFERETT OG STRAFFELOVEN 2005 FORHOLDET MELLOM INTERNASJONAL STRAFFERETT OG STRAFFELOVEN 2005 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 518 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 17614 ord 24.11.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 14. juni 2017 09.06.2017 nr. 714 Forskrift om endring

Detaljer

2.2.3 Medvirkning til tortur

2.2.3 Medvirkning til tortur 2.2.3 Medvirkning til tortur (1) Oversikt Det følger av strl. 2005 15 at medvirkning til tortur som omfattes av strl. 2005 174 og 175 er straffbart. Medvirkningsbegrepet er ikke endret ved vedtakelsen

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Folkerett - manuduksjon. 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt

Folkerett - manuduksjon. 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt Folkerett - manuduksjon 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt Advokatfirmaet Schjødt AS HVA VI SKAL GJENNOM Første time Folkerettens kjennetegn Forholdet mellom folkerett og nasjonal rett Folkerettslig metode

Detaljer

Krigere uten rettigheter?

Krigere uten rettigheter? Forsvarets høgskole våren 2011 Masteroppgave Krigere uten rettigheter? Enkeltpersoners rettslige status i ikke-internasjonale væpnede konflikter Major Eirik Guldvog 2 Abstract One of the cardinal principles

Detaljer

1. Utvalgets kontroll

1. Utvalgets kontroll Theo Koritzinsky Personvernkonferansen 6.12.2013: Rettslige rammer for norske hemmelige tjenesters personovervåking og EOS-utvalgets-kontroll 1. Utvalgets kontroll A. Formålet med EOS-utvalgets kontroll

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Høringsuttalelse - utkast til Norges 6. rapport til FNs menneskerettighetskomité

Høringsuttalelse - utkast til Norges 6. rapport til FNs menneskerettighetskomité Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 24. september 2009 Deres ref.: Vår ref.: 2009/14851 Telefon: +47 22 84 20

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

HØRING NY INSTRUKS OM FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET

HØRING NY INSTRUKS OM FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo NCIS Norway Epost: politidirektoratet@politiet.no Deres referanse: 201504611 Vår referanse: 201602301-2 Sted, dato Oslo, 06.12.2016 HØRING NY INSTRUKS OM

Detaljer

Seksuelle overgrep begått av FNs fredsbevarende styrker

Seksuelle overgrep begått av FNs fredsbevarende styrker Seksuelle overgrep begått av FNs fredsbevarende styrker Jurisdiksjon og straffeforfølgelse Kandidatnummer: 548 Leveringsfrist: 25.04.2013 Antall ord: 14 839 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens

Detaljer

I krysningspunktet mellom jus og strategi: Distinksjonsprinsippet i ikke-internasjonal væpnet konflikt

I krysningspunktet mellom jus og strategi: Distinksjonsprinsippet i ikke-internasjonal væpnet konflikt I krysningspunktet mellom jus og strategi: Distinksjonsprinsippet i ikke-internasjonal væpnet konflikt Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 551 Leveringsfrist: 25. nov. 2010 Til

Detaljer

A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013

A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 Skrevet av: Anonym Kommentert av: Kjetil Mujezinovic Larsen Spørsmål 1 Det overordnede spørsmålet er hvorvidt Frankrikes

Detaljer