GENÈVEKONVENSJONENE AV 12. AUGUST 1949

Transkript

1 Black plate (1,1) GENÈVEKONVENSJONENE AV 12. AUGUST 1949 MED TILLEGGSPROTOKOLLER SAMT SENTRALE MENNESKERETTIGHETER

2 Black plate (2,1)

3 Black plate (3,1) GENÈVEKONVENSJONENE AV 12. AUGUST 1949 MED TILLEGGSPROTOKOLLER SAMT SENTRALE MENNESKERETTIGHETER Norges Røde Kors Hausmannsgate 7, 0133 Oslo Tlf.: Mail:

4 Black plate (4,1)

5 Black plate (5,1) INNHOLDSFORTEGNELSE Forord av generaladvokat Arne Willy Dahl... 7 Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om forbedring av såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om behandling av krigsfanger Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om beskyttelse av sivile i krigstid Tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene av 12. august 1949 hva angår beskyttelsen av ofre for internasjonale væpnede konflikter (Protokoll I) Tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene av 12. august 1949 hva angår beskyttelsen av ofre for ikke-internasjonale væpnede konflikter (Protokoll II) Tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene av 12. august 1949, om vedtakelse av et tilleggskjennemerke (Protokoll III) Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter Protokoll til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter

6 Black plate (6,1) Protokoll nr. 4 til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, om beskyttelse av visse rettigheter og friheter som ikke allerede er omfattet av konvensjonen og av første tilleggsprotokoll til Konvensjonen Protokoll nr. 6 til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, om avskaffelse av dødsstraffen Protokoll nr. 7 til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter Protokoll nr. 13 til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter Valgfri protokoll til den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter Den andre tilleggsprotokoll om avskaffelse av dødsstraff til den internasjonale konvensjon av 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter Barnekonvensjonen FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november Valgfri protokoll til konvensjonen om barns rettigheter om barn i væpnet konflikt, 25. mai Valgfri protokoll til konvensjon om barnets rettigheter om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi

7 Black plate (7,1) FORORD Krig har så lenge vi kjenner til fulgt menneskeheten som en destruktiv kraft. Opp gjennom tidene har man med større eller mindre hell forsøkt å dempe de verste utslag av hat og ødeleggelseslyst. De store religioner og gamle kulturer har påbud om moderasjon og barmhjertighet, påbud som etter hvert har nedfelt seg i rettslig bindende normer for hvordan folkene skal opptre mot hverandre. I vår tid kalles slike normer, for så vidt gjelder opptreden i krig, for «krigens folkerett». Disse normene har som et særlig anliggende at maktbruk må begrenses av humanitære grunner, og at de som er ofre for krig, har krav på særlig beskyttelse og hjelp. Derfor omtales de ofte også som «humanitærretten». De fire Genèvekonvensjonene av 1949 med tilleggsprotokoller av 1977 og 2005 er hjørnesteiner i humanitærretten. Genèvekonvensjonene har fokus på beskyttelse av krigens ofre, av dem som ikke, eller ikke lenger, deltar aktivt i kampene. Dette gjelder dem som på grunn av skader, sykdom, skipbrudd eller fangenskap har særlig behov for beskyttelse og hjelp, eller som i egenskap av å være sivile i motpartens hender er i en utsatt posisjon. Dette vil typisk være sivile på okkupert område. Genèvekonvensjonene gir også regler til beskyttelse for dem som skal yte hjelp, med vekt på sanitetspersonell, ambulanser, sykehus og lignende. Det er også her vi finner mandatet til Den internasjonale Røde Kors-komité, som besøker krigsfangeleirer og steder hvor sivile er internert, formidler kontakt til pårørende og tar initiativ til hjelpetiltak. Tilleggsprotokollene av 1977 gir en oppjustering av disse reglene, blant annet ved at Tilleggsprotokoll I gir sivil innsats til beste for sårede, syke og skipbrudne samme beskyttelse som den tilsvarende militære innsats. Videre gis det regler om sivilforsvar. Tilleggsprotokoll II gir visse sentrale regler anvendelse også i borgerkrig. Men tilleggsprotokollene tar også opp i seg regler om gjennomføringen av selve kamphandlingene, regler som tidligere har vært henført til den såkalte «Haag-tradisjonen». Ved å knesette prinsippet om at angrep kun skal rettes mot militære mål og ikke mot sivile, er tilleggsprotokollene av avgjørende betydning for sivilbefolkningen i det enkelte krigførende land. 7

8 Black plate (8,1) Genèvekonvensjonene er ratifisert av alle stater i verden og regnes, i hvert fall for så vidt gjelder hovedreglene, som sedvanerett. Det vil si at når det etablerer seg nye stater, vil disse også være bundet. Tilleggsprotokollene av 1977 har også bred tilslutning, men det er en betydelig gruppe av stater, særlig fra Midtøsten og det nordøstlige Afrika i et belte som dekker det sørlige Asia til Indonesia og Filippinene, som ikke har ratifisert. Det samme gjelder USA. Men også blant disse statene, er det betydelig støtte for det meste av innholdet dette fremgår av Den internasjonale Røde Kors-komités sedvanerettsstudie av Det vil si at innholdet i Tilleggsprotokollene av 1977 langt på vei er sedvanerett. Genèvekonvensjonene og tilleggsprotokollene gjelder i hovedsak for internasjonal væpnet konflikt, det vil si krig mellom stater. For ikke internasjonal (intern) væpnet konflikt, det vil si borgerkrig og lignende tilstander, er det bare en begrenset del av regelverket som gjelder direkte. Men i løpet av de siste år har det vært en utvikling i statenes praksis og rettsoppfatning som har gjort at store deler av reglene også er anvendelig på intern væpnet konflikt som sedvanerett. Dette fremgår særlig av Romavedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol (International Criminal Court ICC), og av sedvanerettsstudien av Det som ikke er anvendbart i intern væpnet konflikt, er særlig reglene om krigsfanger og om okkupasjon. Dette henger sammen med at det ikke er straffbart i seg selv for en soldat å delta i krig, mens de som griper til våpen mot sitt eget lands myndigheter, må regne med å bli straffet av disse hvis de blir tatt til fange. Okkupasjonsbestemmelsene i Genèvekonvensjonene bygger på sin side på forutsetningen om at befolkningen i det okkuperte området ikke er borgere av den okkuperende stat, en forutsetning som ikke er til stede når en part i en borgerkrig erobrer et område fra den andre parten. Fremveksten av internasjonal terrorisme og de særlig alvorlige former dette har antatt med angrepet på World Trade Center 11. september 2001, har reist spørsmålet om det er behov for egne regler i folkeretten for behandling av terrorister. Svaret er antagelig nei. Det sentrale element i terrorisme er terrorhandlingen. Hvordan gjerningsmannen skal behandles, avhenger av sammenhengen, om terrorhandlingen er et element i en væpnet konflikt, eller ikke. I noen tilfeller kan det være reglene om internasjonal væpnet konflikt med Genèvekonvensjonenes regler for behandling av enten krigsfanger eller sivile som vil få anvendelse. I andre tilfeller vil reglene for ikke internasjonal væpnet konflikt gjelde. I de fleste situasjoner vil ingen av disse regelsettene være aktuelle, i det terrorisme bekjempes av politiet og reguleres av det enkelte lands straffeprosesslovgivning, med internasjonale menneskerettigheter som styrende normgrunnlag. 8

9 Black plate (9,1) Da Norge i 1981 hadde ratifisert Tilleggsprotokollene av 1977, var Norges Røde Kors raskt ute med en traktatsamling på norsk. Samlingen var basert på oversettelsen i de aktuelle stortingsdokumenter og omfattet Genèvekonvensjonene av 1949, Tilleggsprotokollene av 1977 og noe annet stoff. Det viste seg imidlertid etter hvert at det var enkelte feil og inkonsistenser i tekstene, slik at da lageret var tomt, ble det besluttet å foreta en full gjennomgang av oversettelsen. Denne gjennomgangen er basert både på fransk og engelsk originaltekst, og er gjort med sikte på en mer modernisert og konsekvent språkbruk og slik at man så vidt mulig unngår utilsiktede avvik i terminologi mellom Genèvekonvensjonene, Tilleggsprotokollene av 1977 og Romavedtektene av Hovedtyngden av arbeidet er gjort av Grethe Østern. Norske sivile og militære brukere har lenge savnet en vel gjennomarbeidet norsk oversettelse. Denne foreligger nå. 18. juni 2006 Arne Willy Dahl generaladvokat 9

10 Black plate (10,1) Sommeren 2006 representerer en milepæl i humanitetens historie: Montenegro og Nauru tiltrådte Genèvekonvensjonene, og dermed kunne man for første gang i historien si at hele verden stilte seg bak et internasjonalt regelverk. En internasjonal konsensus om hva som er lov og hva som er forbudt i krig er likevel ikke nok. Daglig ser vi hvordan regler som eksisterer på papiret ikke når fram til dem de er satt til å beskytte. Daglig blir sivile drept i krig og konflikt. Daglig blir syke og sårede liggende på slagmarken. Daglig angripes sivile mål. Daglig tortureres krigsfanger. Av hensyn til mennesker som rammes av krig og konflikt må vi aldri slutte å minne om hvilke regler som gjelder. Genèvekonvensjonene skal beskytte enkeltindividet, og Røde Kors er gitt i oppgave å spre kunnskap om regelverket. Derfor har vi i samarbeid med Utenriksdepartementet sørget for at de nå er tilgjengelig for alle, i en ny norsk oversettelse. Det er imidlertid ikke bare i krig mennesker har behov for beskyttelse. Fred er mer enn fravær av krig. Fred er en prosess av samarbeid i og mellom alle stater og folk; et samarbeid som er basert på frihet, uavhengighet, nasjonal selvstendighet, likeverd og respekt for menneskerettighetene. Utviklingen av menneskerettighetene har sin bakgrunn i at alle mennesker er født frie, er like mye verd og har samme rettigheter uavhengig av rase, kjønn, religion eller politisk oppfatning. Menneskerettighetene skal beskytte individer mot overgrep og vilkårlig behandling fra myndighetenes side gjennom å begrense statens makt og definere dens plikter. Det er derfor helt naturlig at en oversettelse av Menneskerettighetene kommer sammen med en oversettelse av Genèvekonvensjonene. Reglene gjelder for alle. Alle bør derfor kjenne til dem og gis mulighet til å forstå dem. Oslo 20. august 2007 Trygve G. Nordby Generalsekretær i Norges Røde Kors Oversettelsene av Genèvekonvensjonene og Tilleggsprotokollene er de samme som finnes i Utenriksdepartementets traktatregister. 10

11 Black plate (11,1) GENÈVEKONVENSJONEN AV 12. AUGUST 1949 OM FORBEDRING AV SÅREDES OG SYKES KÅR I DE VÆPNEDE STYRKER I FELTEN Undertegnede, befullmektigede for de regjeringer som var representert ved den diplomatiske konferanse som fant sted i Genève fra 21. april til 12. august 1949 for å revidere Genèvekonvensjonen av 27. juli 1929 om forbedring av såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten, er blitt enige om følgende: KAPITTEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER ARTIKKEL 1 De høye kontraherende parter forplikter seg til å respektere og sikre respekt for denne konvensjon under alle forhold. ARTIKKEL 2 Foruten de bestemmelser som skal settes i verk allerede i fredstid, skal denne konvensjon komme til anvendelse i tilfelle av erklært krig eller enhver annen væpnet konflikt som måtte oppstå mellom to eller flere av de høye kontraherende parter, selv om en av dem ikke anerkjenner krigstilstanden. Konvensjonen kommer likeledes til anvendelse i alle tilfelle av okkupasjon av en av de høye kontraherende parters territorium eller en del av det, selv om okkupasjonen ikke møter noen militær motstand. Selv om en av de makter som tar del i konflikten ikke er part i denne konvensjon, skal de makter som er parter i konvensjonen fortsatt være bundet av den i sitt forhold til hverandre. Dessuten skal de være bundet av konvensjonen overfor nevnte makt hvis denne godtar og anvender dens bestemmelser. 11

12 Black plate (12,1) ARTIKKEL 3 I tilfelle av væpnet konflikt uten internasjonal karakter som oppstår påen av de høye kontraherende parters territorium, skal hver av partene i konflikten være forpliktet til å anvende i alle fall følgende bestemmelser: 1) Personer som ikke direkte tar del i fiendtlighetene, derunder også medlemmer av væpnede styrker som har nedlagt våpnene, og personer som er blitt satt utenfor kampen på grunn av sykdom eller fordi de er blitt såret eller tatt til fange eller av hvilken som helst annen grunn, skal under alle forhold bli behandlet humant og uten noen forskjell av ugunstig art på grunn av rase, hudfarge, religion eller tro, kjønn, fødsel, formue, eller noe liknende forhold. Derfor er det og skal det til enhver tid og hvor som helst være forbudt å foreta følgende handlinger overfor nevnte personer: a) vold mot liv og person, især mord i alle former, lemlestelse, mishandling, tortur og pinsler, b) å ta gisler, c) krenkelse av den menneskelige verdighet, især ydmykende og vanærende behandling, d) idømmelse av straff og iverksettelse av henrettelser uten forutgående dom avsagt av en regulært opprettet domstol med de judisielle garantier som de siviliserte folk anser som uunnværlige. 2) De sårede og syke skal bli samlet inn og ytt pleie. Et upartisk humanitært organ, som for eksempel Den internasjonale Røde Kors-komité, kan tilby sine tjenester til partene i konflikten. Partene i konflikten skal dessuten gå inn for å sette i verk, gjennom særavtaler, alle eller deler av konvensjonens øvrige bestemmelser. Anvendelsen av de foregående bestemmelser skal ikke ha noen virkning på den juridiske status til partene i konflikten. ARTIKKEL 4 De nøytrale makter skal ved analogi anvende denne konvensjons bestemmelser overfor sårede og syke og overfor sanitetspersonell og religiøst personell som tilhører de væpnede styrker til partene i konflikten og som blir mottatt eller internert på deres territorium, og likeledes overfor de døde som blir funnet. 12

13 Black plate (13,1) ARTIKKEL 5 Denne konvensjon skal anvendes på de beskyttede personer som faller i motpartens hender, inntil de blir endelig repatriert. ARTIKKEL 6 I tillegg til de avtaler som er uttrykkelig nevnt i artiklene 10, 15, 23, 28, 31, 36, 37 og 52, kan de høye kontraherende parter slutte andre særavtaler om ethvert spørsmål som de finner det hensiktsmessig å løse særskilt. Ingen særavtale skal forringe kårene for sårede og syke eller for sanitetspersonell eller for religiøst personell, slik som disse kår er fastlagt ved denne konvensjon, og heller ikke innskrenke de rettigheter som denne gir dem. Sårede og syke og sanitetspersonell og religiøst personell skal nyte godt av disse avtaler så lenge denne konvensjon er anvendelig på dem, såfremt motsatte bestemmelser ikke er blitt uttrykkelig medtatt i nevnte avtaler eller i senere avtaler, eller såfremt en av partene i konflikten ikke har gitt dem gunstigere vilkår. ARTIKKEL 7 Sårede og syke og sanitetspersonell og religiøst personell kan ikke i noe tilfelle gi helt eller delvis avkall på de rettigheter som er sikret dem ved denne konvensjon eller, eventuelt, ved de særavtaler det vises til i foregående artikkel. ARTIKKEL 8 Denne konvensjon skal bli anvendt i samarbeid med og under kontroll av de beskyttermakter som har i oppdrag å vareta interessene til partene i konflikten. I dette øyemed kan beskyttermaktene, foruten sine regulære diplomatiske og konsulære tjenestemenn, oppnevne utsendinger blant sine egne statsborgere eller blant andre nøytrale makters statsborgere. Disse utsendinger må godkjennes av den makt hos hvem de skal utføre sine oppdrag. Partene i konflikten skal i størst mulig utstrekning lette arbeidet for beskyttermaktenes representanter eller utsendinger. Beskyttermaktenes representanter eller utsendinger må ikke i noe tilfelle gå utenfor sitt oppdrag etter denne konvensjon; særlig må de ta hensyn til de tvingende sikkerhetskrav som gjør seg gjeldende i den stat hvor de utfører sine verv. Bare tvingende militære grunner kan unntaksvis og midlertidig berettige en innskrenkning av deres virksomhet. 13

14 Black plate (14,1) ARTIKKEL 9 Bestemmelsene i denne konvensjon skal ikke være til hinder for det humanitære arbeid som Den internasjonale Røde Kors-komité eller noe annet upartisk humanitært organ måtte sette i gang for å beskytte sårede og syke eller sanitetspersonell og religiøst personell, eller for å bringe dem hjelp, såfremt de berørte parter i konflikten har gitt samtykke til det. ARTIKKEL 10 De høye kontraherende parter kan til enhver tid bli enige om å overlate til et organ som byr full garanti for upartiskhet og effektivitet, de oppgaver som denne konvensjon legger på beskyttermaktene. Hvis sårede og syke eller sanitetspersonell og religiøst personell av en eller annen grunn ikke, eller ikke lenger, nyter godt av arbeid utført av en beskyttermakt eller av et organ utpekt i samsvar med første ledd, må den makt som har dem i sin varetekt, be enten en nøytral stat eller et slikt organ om å påta seg de verv som etter konvensjonen påligger de beskyttermakter som er utpekt av partene i konflikten. Hvis beskyttelse ikke kan bli sikret på denne måte, må den makt som har dem i sin varetekt be et humanitært organ, som for eksempel Den internasjonale Røde Kors-komité, om å påta seg de humanitære oppgaver som etter denne konvensjon påligger beskyttermaktene eller den må, under forbehold av denne artikkels bestemmelser, godta tilbud om tjenester som kommer fra et slikt organ. Enhver nøytral makt eller ethvert organ som er innbudt til det av den berørte makt eller som tilbyr sine tjenester for nevnte formål, må i sin virksomhet være seg bevisst sitt ansvar overfor den part i konflikten som de personer som beskyttes av denne konvensjon hører til, og må gi tilstrekkelige garantier for at de evner å påta seg de verv det gjelder og å utføre dem på upartisk måte. Det kan ikke gjøres unntak fra de her nevnte bestemmelser ved særavtaler mellom makter hvorav den ene, selv om bare midlertidig, er begrenset i sin frihet til å forhandle med den annen makt eller dens allierte, som følge av militære begivenheter, særlig hvis dens territorium er helt eller i det vesentlige okkupert. Hver gang det i denne konvensjon er vist til beskyttermakten, menes også de organer som trer i stedet for den i samsvar med denne artikkel. 14

15 Black plate (15,1) ARTIKKEL 11 I alle tilfelle hvor de finner det hensiktsmessig i de beskyttede personers interesse, særlig i tilfelle av uenighet mellom partene i konflikten om anvendelsen eller fortolkningen av bestemmelsene i denne konvensjon, skal beskyttermaktene yte velvillig bistand for å få bilagt tvisten. I dette øyemed kan enhver av beskyttermaktene, etter oppfordring fra en av partene eller på eget initiativ, foreslå for partene i konflikten et møte, eventuelt på et passende valgt nøytralt territorium, mellom deres representanter, og særlig mellom de myndigheter som har ansvar for sårede og syke og sanitetspersonell og religiøst personell. Partene i konflikten skal være forpliktet til å følge de forslag om dette som blir stilt dem. Beskyttermaktene kan eventuelt foreslå, til godkjenning av partene i konflikten, en person som hører til en nøytral makt eller en person utpekt av Den internasjonale Røde Kors-komité, som skal bli innbudt til å delta i møtet. KAPITTEL II SÅREDE OG SYKE ARTIKKEL 12 Medlemmer av de væpnede styrker og andre personer nevnt i neste artikkel, som blir såret eller syke, skal respekteres og beskyttes under alle forhold. De skal bli behandlet og pleiet humant av den part i konflikten som har dem i sin makt, uten noen forskjell av ugunstig art på grunn av kjønn, rase, nasjonalitet, religion, politisk oppfatning eller noe annet liknende forhold. Det er strengt forbudt å øve noen vold mot deres liv eller person, herunder å drepe dem eller utrydde dem, utsette dem for tortur, drive biologiske eksperimenter med dem, med forsett la dem være uten legetilsyn eller pleie, eller skape forhold som utsetter dem for smitte- eller infeksjonsfare. Bare tvingende medisinske grunner skal kunne berettige at noen blir behandlet utenfor tur. Kvinner skal bli behandlet med all den hensynsfullhet som deres kjønn tilsier. Den part i konflikten som er tvunget til å etterlate sårede eller syke til motparten, skal, i den utstrekning militære hensyn tillater det, etterlate en del av sitt sanitetspersonell og -utstyr for å hjelpe til med å pleie dem. 15

16 Black plate (16,1) ARTIKKEL 13 Denne konvensjon får anvendelse overfor sårede og syke av følgende grupper: 1) Medlemmer av de væpnede styrker som hører til en av partene i konflikten, og medlemmer av militser og avdelinger av frivillige som utgjør en del av disse væpnede styrker. 2) Medlemmer av andre militser og medlemmer av andre frivillige avdelinger, herunder medlemmer av organiserte motstandsbevegelser, som hører til en av partene i konflikten, og som opptrer utenfor eller på sitt eget territorium, selv om territoriet er okkupert, under forutsetning av at disse militser eller frivillige avdelinger, herunder de nevnte organiserte motstandsbevegelser, fyller følgende vilkår: a) at de er ledet av en person som er ansvarlig for sine underordnede, b) at de har et fastsittende kjennetegn, gjenkjennelig på avstand, c) at de bærer våpnene åpent, d) at de i sine operasjoner retter seg etter krigens lover og sedvaner. 3) Medlemmer av regulære væpnede styrker som påberoper seg en regjering eller en myndighet som ikke er anerkjent av den makt som har dem i sin varetekt. 4) Personer som følger de væpnede styrker uten direkte å tilhøre disse, så som sivile medlemmer av militærflys besetninger, krigskorrespondenter, leverandører, medlemmer av arbeidsgrupper eller avdelinger som sørger for de væpnede styrkers velferd, på betingelse av at de væpnede styrker som de følger, har gitt dem samtykke til det. 5) Medlemmer av besetninger fra handelsflåten, herunder skipsførere, loser og læregutter, og besetninger fra sivile luftfartøy, som hører til partene i konflikten, og som ikke nyter godt av gunstigere behandling i kraft av andre folkerettsbestemmelser. 6) Befolkningen på et uokkupert territorium som, når fienden nærmer seg, spontant griper til våpen for å kjempe mot invasjonstroppene uten å ha fått tid til å organisere seg i regulære væpnede styrker, hvis de bærer våpnene åpent og respekterer krigens lover og sedvaner. 16

17 Black plate (17,1) ARTIKKEL 14 Idet det tas hensyn til bestemmelsene i artikkel 12, skal en krigførendes sårede og syke som faller i motpartens hender være krigsfanger, og folkerettens regler angående krigsfanger får anvendelse på dem. ARTIKKEL 15 Til enhver tid og særlig etter en trefning, skal partene i konflikten uten opphold ta alle mulige skritt for å søke etter og samle inn sårede og syke, beskytte dem mot plyndring og mishandling og sikre dem nødvendig pleie, og for å søke etter de døde og forhindre at de blir plyndret. Hver gang forholdene tillater det, skal det avtales våpenhvile, ildopphør eller lokale ordninger for å tillate innsamling, utveksling og transport av sårede som er blitt igjen på slagmarken. På samme måte kan partene i konflikten treffe lokale ordninger om evakuering eller utveksling av sårede og syke fra et beleiret eller omringet område og om fritt leide for sanitetspersonell og religiøst personell og for sanitetsmateriell bestemt for dette område. ARTIKKEL 16 Partene i konflikten skal snarest mulig registrere alle opplysninger som kan bidra til å identifisere sårede, syke og døde fra motparten som er falt i deres hender. Disse opplysninger skal så vidt mulig omfatte følgende: a) Angivelse av hvilken makt de hører til. b) Avdeling eller militært nummer. c) Familienavn. d) Samtlige fornavn. e) Fødselsdato. f) Enhver annen opplysning påført identitetskortet eller identitetsplaten. g) Dato og sted for tilfangetakelse eller dødsfall. h) Opplysninger om skader, sykdom eller dødsårsak. De nevnte opplysninger skal snarest mulig sendes til det opplysningskontor som omtales i artikkel 122 i Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om behandling av krigsfanger, som skal sende dem videre gjennom beskyttermakten og sentralkontoret for krigsfanger, til den makt personene hører til. Partene i konflikten skal utferdige og sende hverandre på slik måte som angitt i foregående ledd, behørig bekreftede dødsattester eller dødsfallslister. 17

18 Black plate (18,1) De skal også samle inn og sende hverandre, gjennom det samme opplysningskontor, den ene halvdel av den dobbelte identitetsplate, testamenter og andre dokumenter som kan være av betydning for de dødes pårørende, pengebeløp, og ellers alle gjenstander funnet på de døde som kan ha egenverdi eller affeksjonsverdi. Både disse og de ikke identifiserte gjenstander skal sendes i forseglede pakker vedlagt en erklæring som inneholder alle nødvendige enkeltheter for identifiseringen av den avdøde eier, og en fullstendig liste over pakkens innhold. ARTIKKEL 17 Partene i konflikten skal sørge for at begravelsen eller kremeringen av de døde, som i den utstrekning forholdene tillater det skal skje individuelt, først blir foretatt etter en inngående undersøkelse av likene, hvis mulig ved lege, for å konstatere at døden er inntrådt, for å fastslå identiteten og for å kunne gi melding herom. Halvdelen av den dobbelte identitetsplaten, eller hele platen hvis det er en enkelt plate, skal bli på liket. Likene kan ikke kremeres med mindre tvingende hygieniske hensyn krever det eller grunner som er knyttet til avdødes religion. I tilfelle av kremering skal en utførlig og begrunnet merknad om dette bli påført dødsattesten eller den bekreftede dødsfallsliste. Partene i konflikten skal videre sørge for at de døde blir begravet på verdig måte, hvis mulig etter ritualet for den religion de bekjente seg til, at gravene blir respektert, hvis mulig samlet etter de dødes nasjonalitet, behørig vedlikeholdt og merket slik at de alltid kan bli funnet igjen. I dette øyemed skal partene ved åpningen av fiendtlighetene organisere en offisiell krigsgravadministrasjon slik at eventuelle gjenoppgravninger kan bli foretatt og likene identifisert, hvor som helst gravene befinner seg, og eventuelt sendt tilbake til hjemlandet. Disse bestemmelser gjelder også for asken, som skal bli oppbevart av krigsgravadministrasjonen inntil hjemlandet opplyser hva det ønsker gjort med den. Så snart forholdene tillater det og senest ved fiendtlighetenes opphør, skal krigsgravadministrasjonene gjennom det opplysningskontor som er omtalt i annet ledd i artikkel 16 utveksle lister som nøyaktig angir gravenes beliggenhet og merking og gir opplysninger om de døde som er begravet der. ARTIKKEL 18 De militære myndigheter kan appellere til befolkningens barmhjertighetsfølelse og henstille til den frivillig å samle inn og pleie, under deres kontroll, sårede og syke, idet de som etterkommer henstillingen blir gitt den 18

19 Black plate (19,1) nødvendige beskyttelse og de nødvendige lettelser. Hvis motparten vinner eller gjenvinner kontroll over området, skal den fortsatt gi disse personer samme beskyttelse og samme lettelser. De militære myndigheter skal gi befolkningen og hjelpeforeningene, selv i invaderte eller okkuperte områder, adgang til på eget initiativ å samle inn og pleie sårede eller syke av hvilken som helst nasjonalitet. Sivilbefolkningen må respektere disse sårede og syke og særlig unnlate å øve noen voldshandling mot dem. Ingen må noensinne lide overlast eller domfelles fordi han har pleiet sårede eller syke. Bestemmelsene i denne artikkel fritar ikke okkupasjonsmakten for de plikter den har overfor sårede og syke når det gjelder deres legemlige og moralske pleie. KAPITTEL III SANITETSAVDELINGER OG SANITETSFORLEGNINGER ARTIKKEL 19 Sanitetstjenestens faste forlegninger og mobile sanitetsavdelinger kan ikke under noen omstendighet bli gjenstand for angrep, men skal til enhver tid respekteres og beskyttes av partene i konflikten. Hvis de faller i motpartens hender kan de fortsette sin virksomhet så lenge den makt som tar dem til fange ikke selv har sørget for nødvendig pleie av sårede og syke som befinner seg i slike forlegninger og avdelinger. De kompetente myndigheter skal påse at nevnte sanitetsforlegninger og -avdelinger så vidt mulig er plassert slik at eventuelle angrep mot militære mål ikke kan utsette sanitetsforlegningene og -avdelingene for fare. ARTIKKEL 20 Hospitalskip som har rett til beskyttelse etter Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs, må ikke bli angrepet fra land. 19

20 Black plate (20,1) ARTIKKEL 21 Den beskyttelse som tilkommer sanitetstjenestens faste forlegninger og mobile sanitetsavdelinger kan ikke opphøre med mindre de blir brukt til å foreta, utenfor rammen av sine humanitære oppgaver, handlinger som er skadelige for fienden. Beskyttelsen skal imidlertid først opphøre etter at det er gitt en advarsel som, så vidt mulig, fastsetter en rimelig frist, og som forblir upåaktet. ARTIKKEL 22 Følgende skal ikke bli betraktet som grunn til å frata en sanitetsavdeling eller en sanitetsforlegning den beskyttelse som artikkel 19 gir: 1) At avdelingens eller forlegningens personell er bevæpnet og at de gjør bruk av sine våpen til sitt eget eller til sine sårede og sykes forsvar. 2) At avdelingen eller forlegningen, i mangel av bevæpnede sykepleiere, er beskyttet av en vaktavdeling, av skiltvakter eller av en eskorte. 3) At det i avdelingen eller forlegningen finnes håndvåpen og ammunisjon som er tatt fra sårede og syke og ennå ikke er innlevert til vedkommende tjenestegren. 4) At personell og utstyr fra veterinærtjenesten befinner seg i avdelingen eller forlegningen, uten å være en integrerende del av denne. 5) At sanitetsavdelingenes og -forlegningenes eller deres personells humanitære virksomhet er utvidet til å omfatte sivile sårede eller syke. ARTIKKEL 23 De høye kontraherende parter kan allerede i fredstid og partene i konflikten kan etter fiendtlighetenes åpning opprette på sitt eget territorium, og, om behovet melder seg, på okkupert territorium, sanitetssoner og sanitetsområder som er organisert slik at de beskytter mot krigens virkninger sårede og syke og det personell som har til oppgave å organisere og forvalte disse soner og områder og å pleie de personer som er blitt samlet der. Fra begynnelsen av og under konflikten kan de berørte parter slutte avtaler med hverandre om anerkjennelse av de sanitetssoner og sanitetsområder de måtte ha opprettet. I dette øyemed kan de sette i verk bestemmelsene i det avtaleutkast som er lagt ved denne konvensjon, eventuelt med slike endringer som de måtte finne nødvendige. 20

21 Black plate (21,1) Beskyttermaktene og Den internasjonale Røde Kors-komité anmodes om å yte sin velvillige bistand for å lette opprettelsen og anerkjennelsen av disse sanitetssoner og -områder. KAPITTEL IV PERSONELLET ARTIKKEL 24 Sanitetspersonell som utelukkende arbeider med å søke etter, samle inn, transportere eller pleie sårede og syke eller forebygge sykdom, personell som utelukkende arbeider med forvaltning av sanitetsforlegninger og sanitetsavdelinger, og feltprester knyttet til de væpnede styrker, skal under alle forhold bli respektert og beskyttet. ARTIKKEL 25 Militære som er spesialutdannet for i påkommende tilfelle å bli brukt som hjelpesykepleiere eller hjelpesykebærere ved ettersøking, innsamling, transport eller behandling av sårede og syke skal på samme måte respekteres og beskyttes hvis de kommer i kontakt med fienden eller faller i hans hender mens de utfører slike oppdrag. ARTIKKEL 26 Likestilt med det i artikkel 24 omtalte personell er personell fra de nasjonale Røde Kors-foreninger og fra andre frivillige hjelpeforeninger som er behørig anerkjent og autorisert av sine regjeringer, når de er benyttet til samme oppdrag som personell omtalt i nevnte artikkel, under forbehold av at disse foreningers personell skal være underlagt de militære lover og bestemmelser. Enten allerede i fredstid eller ved åpningen av eller under fiendtlighetene, og i hvert fall før foreningene på noen måte blir benyttet, skal hver av de høye kontraherende parter gi den annen melding om navnene på de foreninger som på dens ansvar har fått adgang til å bistå dens væpnede styrkers offisielle sanitetstjeneste. 21

22 Black plate (22,1) ARTIKKEL 27 En anerkjent forening fra et nøytralt land kan bare la sitt sanitetspersonell og sine sanitetsavdelinger yte bistand til en av partene i konflikten hvis den har oppnådd forhåndssamtykke fra sin egen regjering og tillatelse fra den berørte part i konflikten. Dette personell og disse avdelinger skal stilles under kontroll av denne part i konflikten. Den nøytrale regjering skal gi melding om sitt samtykke til motparten til den stat som tar imot slik bistand. Den part i konflikten som tar imot slik bistand, er forpliktet til å underrette motparten om dette før den gjør bruk av den. Ikke under noen omstendighet kan slik bistand bli betraktet som innblanding i konflikten. Det personell som er omtalt i første ledd må være behørig utstyrt med de identitetsbevis som det er gitt bestemmelser om i artikkel 40, før de forlater det nøytrale land hvor de hører hjemme. ARTIKKEL 28 Det personell som er nevnt i artiklene 24 og 26 skal, hvis de faller i motpartens hender, bare bli holdt tilbake i den utstrekning sunnhetstilstanden, de åndelige behov og antallet av krigsfanger krever det. Personell som på denne måte er blitt holdt tilbake, skal ikke bli betraktet som krigsfanger. De skal likevel minst nyte godt av alle bestemmelser i Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om behandling av krigsfanger. Innenfor rammen av de militære lover og bestemmelser til den makt som holder dem tilbake, skal de under overoppsyn av fagmyndighetene til denne makt og i samsvar med sin egen yrkessamvittighet, fortsatt utføre sine medisinske eller åndelige oppgaver til beste for krigsfangene, fortrinnsvis dem som kommer fra de væpnede styrker som de selv hører til. For at de skal kunne utføre sine medisinske eller åndelige oppdrag skal de videre nyte godt av følgende lettelser: a) De skal få adgang til med regelmessige mellomrom å besøke krigsfanger som befinner seg i arbeidsgrupper eller i sykehus utenfor leiren. I dette øyemed skal den myndighet som holder dem tilbake, stille til deres rådighet de nødvendige transportmidler. b) I hver leir skal eldste militærlege av høyeste grad være ansvarlig overfor leirens militære myndigheter for alt som angår det tilbakeholdte sanitetspersonells virksomhet. I dette øyemed skal partene i konflikten ved fiendtlighetenes åpning bli enige om hvordan deres sanitetspersonells grader skal tilsvare hverandre. Dette gjelder også for 22

23 Black plate (23,1) personell fra de foreninger som er omtalt i artikkel 26. I alle spørsmål som angår deres oppdrag skal denne lege og feltprestene ha direkte adgang til de kompetente leirmyndigheter. Disse skal gi dem alle nødvendige lettelser for korrespondanse om slike spørsmål. c) Selv om de skal være underlagt den indre disiplin i den leir hvor de befinner seg, skal ikke det tilbakeholdte personell kunne bli satt til noe arbeid utenfor rammen av sine medisinske eller religiøse oppdrag. Under fiendtlighetene skal partene i konflikten bli enige om en eventuell avløsning av det tilbakeholdte personell og fastsette enkelthetene herfor. Ingen av de foregående bestemmelser fritar den makt som holder slikt personell tilbake fra de plikter den har overfor krigsfangene når det gjelder deres legemlige og åndelige velferd. ARTIKKEL 29 Det personell som er omtalt i artikkel 25 skal, om de faller i fiendens hender, bli å betrakte som krigsfanger, men skal bli benyttet til sanitetsoppdrag i den utstrekning det viser seg nødvendig. ARTIKKEL 30 Det personell som det ikke er absolutt nødvendig å holde tilbake i henhold til bestemmelsene i artikkel 28, skal bli sendt tilbake til den part i konflikten som de hører til, så snart det åpner seg mulighet for å sende dem tilbake og militære hensyn tillater det. Mens de venter på å bli sendt tilbake skal de ikke betraktes som krigsfanger. De skal likevel minst nyte godt av alle bestemmelser i Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om behandling av krigsfanger. De skal fortsatt utføre sine oppdrag under motpartens ledelse og fortrinnsvis bli satt til pleie av sårede og syke fra den part i konflikten som de hører til. Ved avreisen skal de ta med de effekter, personlige eiendeler, verdisaker og instrumenter som tilhører dem. ARTIKKEL 31 Utvelgelsen av det personell som skal sendes tilbake til den annen part i konflikten i henhold til artikkel 30, skal finne sted uten hensyn til rase, religion eller politisk oppfatning og helst i kronologisk rekkefølge etter dato for tilfangetakelse og helbredstilstand. 23

24 Black plate (24,1) Fra fiendtlighetenes åpning kan partene i konflikten gjennom særavtaler fastsette den prosentvise del av personell som blir å holde tilbake i forhold til antallet av fanger og dets fordeling på leirene. ARTIKKEL 32 De personer som er omtalt i artikkel 27 kan, om de faller i motpartens hender, ikke bli holdt tilbake. Såfremt annet ikke er avtalt skal de, så snart det åpner seg en mulighet for å sende dem hjem og militære hensyn tillater det, bli gitt adgang til å reise tilbake til sine hjemland eller, hvis dette ikke er mulig, til territoriet til den part i konflikten i hvis tjeneste de var. I påvente av sin hjemsendelse skal de fortsatt utføre sine oppdrag under motpartens ledelse; de skal fortrinnsvis bli satt til pleie av sårede og syke fra den part i konflikten i hvis tjeneste de var. Ved avreisen skal de ta med de effekter, personlige eiendeler og verdisaker, instrumenter, våpen og, hvis mulig, transportmidler, som tilhører dem. Partene i konflikten skal sikre dette personell, så lenge de befinner seg i deres hender, samme underhold, samme innkvartering, samme godtgjørelser og samme lønn som tilkommer tilsvarende personell i deres egne væpnede styrker. Ernæringen skal i alle tilfelle med hensyn til både mengde, kvalitet og avveksling strekke til for å sikre dem en normal helbredstilstand. KAPITTEL V BYGNINGER OG MATERIELL ARTIKKEL 33 Materiell fra de væpnede styrkers mobile sanitetsavdelinger som faller i motpartens hender, skal fortsatt forbeholdes sårede og syke. Bygninger, materiell og lager tilhørende de væpnede styrkers faste sanitetsforlegninger skal fortsatt være underlagt krigens lover, men kan ikke bli brukt til noe annet formål sålenge de er nødvendige for sårede og syke. Imidlertid kan sjefene for væpnede styrker i felten gjøre bruk av dem når tvingende militære hensyn gjør det nødvendig, under forutsetning av at de på forhånd har tatt de nødvendige skritt til beste for de sårede og syke som pleies der. Materiell og lager som omhandles i denne artikkel må ikke med hensikt ødelegges. 24

25 Black plate (25,1) ARTIKKEL 34 Rørlig og fast eiendom som hører til hjelpeforeninger som nyter godt av konvensjonen, skal bli betraktet som privat eiendom. Den rekvisisjonsrett som de krigførende ifølge krigens lover og sedvaner har, skal ikke bli tatt i bruk med mindre det er tvingende nødvendig, og bare etter at det er blitt sørget for sårede og syke. KAPITTEL VI SANITETSTRANSPORTER ARTIKKEL 35 Transporter av sårede og syke eller av sanitetsmateriell skal respekteres og beskyttes på samme måte som de mobile sanitetsavdelinger. Når disse transporter eller kjøretøyer faller i motpartens hender skal de være underlagt krigens lover på betingelse av at den part i konflikten som har tatt dem i alle tilfelle sørger for de sårede og syke som er med transportene eller kjøretøyene. Det sivile personell og alle transportmidler som blir rekvirert er undergitt de alminnelige regler i folkeretten. ARTIKKEL 36 Sanitetsluftfartøyer, det vil si luftfartøyer som utelukkende blir benyttet til evakuering av sårede og syke og til transport av sanitetspersonell og sanitetsmateriell, skal ikke være gjenstand for angrep, men skal bli respektert av de krigførende, under flyvning i slike høyder, til slike tider og etter slike ruter som alle de berørte krigførende uttrykkelig er blitt enige om. På undersiden, oversiden og på sideflatene skal de ved siden av sine nasjonalfarger lett synlig bære det kjennemerke som er foreskrevet i artikkel 38. De skal være utstyrt med ethvert annet merke eller identifikasjonsmiddel som måtte være fastsatt ved avtale mellom de krigførende enten ved åpningen av eller under fiendtlighetene. Såfremt annet ikke er avtalt, skal det være forbudt å fly over fiendtlig territorium eller territorium okkupert av fienden. Sanitetsluftfartøyene må etterkomme ethvert pålegg om å lande. I tilfelle av en slik pålagt landing skal luftfartøyet og de som er om bord kunne fortsette flyvningen etter at kontroll eventuelt er foretatt. 25

26 Black plate (26,1) I tilfelle av nødlanding på fiendtlig territorium eller territorium okkupert av fienden skal sårede og syke og luftfartøyets besetning være krigsfanger. Sanitetspersonellet skal bli behandlet i samsvar med artikkel 24 og etterfølgende artikler. ARTIKKEL 37 Med det forbehold som er tatt i annet ledd, kan sanitetsluftfartøyer som hører til partene i konflikten fly over nøytrale makters territorium og foreta nødvendig landing eller mellomlanding der. De må gi de nøytrale makter forhåndsunderretning om overflyvningen av deres territorium og må etterkomme ethvert pålegg om å lande eller gå ned på vann. De skal kun være sikret mot angrep når de flyr i slike høyder, til slike tider og etter slike ruter som partene i konflikten og de berørte nøytrale makter er blitt uttrykkelig enige om. De nøytrale makter kan imidlertid fastsette betingelser eller begrensninger for så vidt angår sanitetsluftfartøyers adgang til å fly over deres territorium eller lande der. Slike eventuelle betingelser eller begrensninger skal anvendes på ensartet måte overfor alle parter i konflikten. De sårede og syke som med samtykke fra de stedlige myndigheter blir satt i land fra et sanitetsluftfartøy på nøytralt territorium skal, såfremt det ikke foreligger noen annen avtale mellom den nøytrale stat og partene i konflikten, bli holdt tilbake av den nøytrale stat når folkeretten krever det, slik at de ikke på ny kan ta del i krigsoperasjonene. Utgiftene ved sykehusopphold og internering skal bli båret av den makt som de sårede og syke hører til. KAPITTEL VII KJENNEMERKET ARTIKKEL 38 Til ære for Sveits er det heraldiske tegnet bestående av et rødt kors på hvit bunn, dannet ved ombytning av Forbundets farger, beholdt som emblem og kjennemerke for de væpnede styrkers sanitetstjeneste. De land som allerede, i stedet for det røde kors, benytter den røde halvmåne eller den røde løve og sol på hvit bunn som kjennemerke, skal imidlertid også kunne benytte disse emblemer i samsvar med denne konvensjon. 26

27 Black plate (27,1) ARTIKKEL 39 Under de kompetente militære myndigheters kontroll, skal dette emblem finnes på alle flagg, armbind og alt materiell som blir brukt i sanitetstjenesten. ARTIKKEL 40 Det personell som er nevnt i artikkel 24 og i artiklene 26 og 27 skal bære, festet til venstre arm, et armbind, utlevert og stemplet av de militære myndigheter, som tåler væte og som er forsynt med kjennemerket. Foruten identitetsplaten nevnt i artikkel 16 skal dette personell også ha et særskilt identitetskort som bærer kjennemerket. Dette kort må tåle væte og være av slikt format at det kan legges i lommen. Det skal være utstedt på det nasjonale språk og minst angi vedkommendes navn og fornavn, fødselsdato, grad og militære nummer. Det skal vise i hvilken egenskap han har rett til beskyttelse etter denne konvensjon. Kortet skal være forsynt med innehaverens fotografi og videre enten hans underskrift eller hans fingeravtrykk eller begge deler. Det skal være preget med de militære myndigheters stempel. Identitetskortet skal være ensartet i hver stats væpnede styrker og så vidt mulig være av samme type i alle de høye kontraherende parters væpnede styrker. Partene i konflikten kan legge til grunn den modell som er lagt ved denne konvensjon som eksempel. Ved fiendtlighetenes åpning skal de underrette hverandre om hvilken modell de benytter. Hvert identitetskort skal om mulig utstedes i minst to eksemplarer, hvorav det ene skal oppbevares av utstedermakten. Ikke i noe tilfelle kan nevnte personell bli fratatt sine tegn, sine identitetskort eller retten til å bære sine armbind. I tapstilfelle skal de ha rett til å få duplikat av kortet og å få tegnene erstattet. ARTIKKEL 41 Det personell som er nevnt i artikkel 25 skal bære, men utelukkende når de utfører sanitetsoppdrag, et hvitt armbind som i midten er forsynt med kjennemerket, men i mindre format, utstedt og stemplet av de militære myndigheter. De militære identitetsbevis som dette personell bærer skal gi nøyaktige opplysninger om innehaverens sanitetsutdannelse, hans oppdrags midlertidige karakter og den rett han har til å bære armbindet. 27

28 Black plate (28,1) ARTIKKEL 42 Konvensjonens kjenningsflagg kan bare bli heist over de sanitetsavdelinger og -forlegninger som konvensjonen krever respektert og bare med de militære myndigheters samtykke. I de mobile avdelinger, så vel som i de faste forlegninger, kan det bli heist sammen med nasjonalflagget til den part i konflikten som avdelingen eller forlegningen hører til. Sanitetsavdelinger som er falt i fiendens hender, kan imidlertid bare bruke konvensjonens flagg. I den utstrekning militære hensyn tillater det, skal partene i konflikten treffe de nødvendige tiltak for å gjøre klart synlige for fiendtlige land-, luft- og sjøstyrker de emblemer som varsler om sanitetsavdelinger og -forlegninger, slik at enhver angrepshandling kan bli unngått. ARTIKKEL 43 Nøytrale lands sanitetsavdelinger som på de vilkår som er fastsatt i artikkel 27, har fått tillatelse til å yte hjelp til en krigførende, må, sammen med konvensjonens flagg, heise denne krigførendes nasjonalflagg hvis den krigførende selv benytter seg av den adgang artikkel 42 gir ham. Såfremt den kompetente militære myndighet ikke har gitt noen annen ordre, kan de i alle tilfelle heise sitt eget nasjonalflagg, selv om de faller i motpartens hender. ARTIKKEL 44 Unntatt de tilfelle som er nevnt i denne artikkels øvrige ledd, kan ikke emblemet bestående av det røde kors på hvit bunn og ordene «røde kors» eller «Genève-kors», verken i fredstid eller i krigstid, bli brukt til annet enn å indikere eller å beskytte sanitetsavdelinger eller sanitetsforlegninger, personell og materiell som er beskyttet av denne konvensjon og av de andre internasjonale konvensjoner om tilsvarende emner. Det samme gjelder de emblemer som er omtalt i artikkel 38, annet ledd, for de land som bruker disse. De nasjonale Røde Kors-foreninger og andre foreninger nevnt i artikkel 26 skal bare ha rett til bruk av kjennemerket som gir konvensjonsbeskyttelse innenfor rammen av bestemmelsene i dette ledd. Videre kan de nasjonale Røde Kors-foreninger (Røde Halvmåne, Røde Løve og Sol), i samsvar med den nasjonale lovgivning, i fredstid bruke Røde Kors navn og emblem for annen virksomhet som er i samsvar med prinsippene som de internasjonale Røde Kors-konferanser har slått fast. Når slik virksomhet utføres i krigstid, må vilkårene for bruken av emblemet være 28

29 Black plate (29,1) slik at den ikke kan gi inntrykk av å gi konvensjonsbeskyttelse; emblemet må være av forholdsvis lite format og må ikke bli satt på armbind eller tak. De internasjonale Røde Kors-organisasjoner og deres behørig bemyndigede personell skal til enhver tid ha adgang til å bruke emblemet bestående av det røde kors på hvit bunn. Unntaksvis kan det bli gjort bruk av konvensjonens emblem i fredstid i samsvar med den nasjonale lovgivning og med uttrykkelig tillatelse fra en av de nasjonale Røde Kors-foreninger (Røde Halvmåne, Røde Løve og Sol), for å merke kjøretøyer som blir brukt som ambulanser og for å markere beliggenheten til hjelpestasjoner når disse utelukkende gir gratis behandling til sårede og syke. KAPITTEL VIII GJENNOMFØRING AV KONVENSJONEN ARTIKKEL 45 Hver av partene i konflikten skal ved sin øverstkommanderende sørge for at de foregående artikler blir gjennomført og at uforutsette tilfelle blir behandlet i samsvar med denne konvensjons generelle prinsipper. ARTIKKEL 46 Represalier mot sårede og syke, personell, bygninger eller materiell som er beskyttet ved denne konvensjon, er forbudt. ARTIKKEL 47 De høye kontraherende parter forplikter seg til å spre denne konvensjons tekst i sine respektive land videst mulig både i fredstid og i krigstid, og særlig å ta studiet av konvensjonen med i undervisningsprogrammet for militære og, hvis mulig, for sivile, slik at dens prinsipper kan bli kjent av hele befolkningen og særlig av de kjempende væpnede styrker, av sanitetspersonellet og av feltprestene. 29

30 Black plate (30,1) ARTIKKEL 48 De høye kontraherende parter skal gjennom Det sveitsiske forbundsråd og, under fiendtlighetene, gjennom beskyttermaktene, utveksle offisielle oversettelser av denne konvensjon og av lover og reglementer som de måtte vedta for å sikre dens gjennomføring. KAPITTEL IX BEKJEMPELSE AV MISBRUK OG OVERTREDELSER ARTIKKEL 49 De høye kontraherende parter forplikter seg til å vedta de nødvendige lovbestemmelser for å fastsette passende straffesanksjoner overfor personer som har begått, eller gitt ordre om å begå, et eller annet av de alvorlige brudd på denne konvensjon som er oppregnet i neste artikkel. Hver av de kontraherende parter skal ha plikt til å ettersøke de personer som er anklaget for å ha begått, eller å ha gitt ordre om å begå, et eller annet av disse alvorlige brudd, og den må stille dem for sine egne domstoler, uansett de anklagedes nasjonalitet. Den kan også, hvis den foretrekker det, og i samsvar med de vilkår som dens egen lovgivning stiller, overlate dem til rettsforfølgning av en annen berørt kontraherende part, forutsatt at denne kontraherende part har tilstrekkelig grunnlag for å reise sak mot vedkommende personer. Hver av de kontraherende parter skal treffe de nødvendige tiltak for å bringe til opphør andre handlinger som strider mot denne konvensjons bestemmelser enn de alvorlige brudd som er omtalt i neste artikkel. Under alle omstendigheter skal de anklagede nyte godt av garantier med hensyn til rettergang og fritt forsvar, som ikke skal være mindre gunstige enn de som er fastsatt i artikkel 105 og etterfølgende artikler i Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om behandling av krigsfanger. ARTIKKEL 50 De alvorlige brudd som det siktes til i foregående artikkel er de som omfatter en eller annen av følgende handlinger, hvis de er begått mot personer eller eiendom beskyttet ved konvensjonen: Forsettlig drap, tortur eller umenneskelig behandling, herunder biologiske eksperimenter, med forsett å forårsake stor lidelse eller alvorlig skade på legeme eller helbred, å 30