JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett
|
|
- Theodor Thorbjørnsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter
2 Læringskravene Studenten skal ha god forståelse av: Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten Folkerettens kilder og metode, herunder Traktater: Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder, slik som internasjonale menneskerettigheter Konflikt mellom og harmonisering av traktater Traktatbrudd Folkerettslig sedvanerett Generelle rettsprinsipper Folkerettens subjekter Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll Individenes stilling i folkeretten Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, særlig Den internasjonale domstol (ICJ) Staters ansvar ved brudd på folkeretten Studenten skal ha kjennskap til: Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europarådet, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og EØSorganene Krigens folkerett
3 Opplegget for forelesningen eksemplifisert med Mål: forbudet mot bruk av makt Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal Bruke innsikt organisasjon, fra forelesningen organenes struktur om og kilder kompetanse og traktatrett og om demokratisk for å vise og konstitusjonell kontroll hvordan utvalgte, sentrale regler i folkeretten skal forstås Individenes stilling i folkeretten Bygge videre på forståelsen av folkeretten som et system som omfatter både stater, internasjonale organisasjoner og individer Gi dere grunnlag for å forstå pensumlitteraturen for de konkrete temaene: Ruud/Ulfstein kap. 6.3, 6.5, 11, 12 og 14 Krigens folkerett
4 Hva er en internasjonal organisasjon? FN Struktur og kompetanse Kontroll INTERNASJONALE ORGANISASJONER Kap. 6.3 og 12
5 Hva er en internasjonal organisasjon? Mellomstatlige organisasjoner Ikke-statlige organisasjoner DARIO ART. 2(A): international organization means an organization established by a treaty or other instrument Multinasjonale selskaper governed by international law and possessing its own international legal personality. Subjektiv teori: Statenes vilje Objektiv teori: Objektive kriterier Intern: Overfor medlemmene Ekstern: Overfor tredjeparter
6 Etablert i 1945 Formål, art. 1 påvirker tolkningen av paktens bestemmelser Internasjonal fred og sikkerhet Fremme menneskerettighetene Prinsipper, art. 2 Suveren likhet Lojalitetsplikt overfor FN Fredelig bileggelse av tvister Maktforbud Intervensjonsforbud FN
7 Generalforsamlingen Art. 7 Haagdomstolen Generalsekretæren Menneskerettsrådet OHCHR Sikkerhetsrådet
8 Generalforsamlingen Art. 10 Art. 12 «May discuss any questions or any matters within the scope of the present Charter» Art. 13 «shall make recommendations» for å fremme internasjonalt samarbeid og for å bidra til virkeliggjøring av menneskerettigheter Alt er mulig
9 Sikkerhetsrådet Fem faste og ti ikke-faste medlemmer USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike Vedtak fattes med 9 av 15 stemmer Vetorett i alle ikke-prosedyremessige spørsmål Avståelse er ikke veto Bør Sikkerhetsrådet reformeres? Hovedansvar for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, art. 24 Ikke antitetisk: Implied powers
10 Sikkerhetsrådet Treffer vedtak som er bindende for statene, art. 25 Tiltakende lovgivningsfunksjon? Res (2001) og res (2004) Kapittel VI: Fredelig bileggelse av tvister Kapittel VII: Maktbruk Ingen reell overprøving eller kontroll Immunitet fra nasjonal og internasjonal rettsforfølgning FN-paktens art. 103: Ved motstrid med andre internasjonale regler går FN-pakten foran
11 som en del av det videre INTERVENSJONS- FORBUDET Statssuverenitet Friendly Relations-erklæringen Forbud mot tvang/innblanding FN-pakten art. 2.7 FORBUDET MOT BRUK AV MAKT Kap. 11
12 Jus ad bellum Jus in bello = regler før krig = regler i krig Maktforbudets historikk Rettferdig krig Westfaler-freden 1648 Haagkonvensjonene 1907 Folkeforbundspakten 1919 Briand-Kelloggpakten 1928 FN-pakten 1945 Internasjonal humanitærrett
13 FN-pakten artikkel 2.4 Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål. FN-pakten 1945 Nicaragua-saken, avsn. 195
14 To unntak fra maktforbudet Nr. 1: Selvforsvar FN-PAKTENS ARTIKKEL 51: Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Tiltak som et medlem treffer under utøvelsen av denne rett til selvforsvar skal Andre begrensninger i sedvaneretten: Umiddelbarhet Nødvendighet Proporsjonalitet øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet og skal ikke på noen måte innvirke på Sikkerhetsrådets myndighet eller plikt etter denne Pakt til når som helst å treffe slike tiltak som det finner nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Ulovlig innblanding i andre staters indre anliggender Væpnet angrep, art. 51 Bruk av makt, art. 2.4 Intervensjon, art sedvanerett
15 To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Kap Art. 39, 41, 42 Artikkel 39. Sikkerhetsrådet skal fastslå om det foreligger noen trussel mot freden, fredsbrudd eller angrepshandling, og skal vedta anbefalinger eller gjøre vedtak om hvilke tiltak som skal treffes i henhold til artiklene 41 og 42 for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Sml. art. 2.7
16 To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Artikkel 41. Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltak, som ikke innbefatter bruk av væpnet makt, som skal treffes for å sette i verk dets vedtak, og det kan oppfordre de Forente Nasjoners medlemmer til å gjennomføre slike tiltak. Disse kan omfatte hel eller delvis avbrytelse av økonomisk samkvem, av forbindelse pr jernbane, sjø, luft, post, telegraf, radio eller på; annen måte og brudd på de diplomatiske forbindelser.
17 To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Artikkel 42. Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i artikkel 41 vil bli utilstrekkelige, eller at de har vist seg utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Slike tiltak kan innbefatte demonstrasjoner, blokade og andre operasjoner av de Forente Nasjoners medlemmers stridskrefter i luften, til lands og til sjøs.
18 To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Begrensning? Kravet om «internasjonal» fred og sikkerhet Utviklingen i retning av at grove menneskerettighetsbrudd er tilstrekkelig grunnlag for å utløse Sikkerhetsrådets kompetanse
19 Hvilken rolle har MR spilt i Sikkerhetsrådet? Sovende periode i dag Oppvåkningsperiode Aktiv periode Selvsikker periode Grove menneskerettsbrudd har vokst frem som en uavhengig og tilstrekkelig begrunnelse for å utøve kompetanse Menneskerettsfunksjoner og -ansvar inkluderes i mandatene til fredsoperasjoner
20 Tre To unntak fra maktforbudet? Humanitær intervensjon Kan det iverksettes militær maktbruk mot en stat for å forhindre grove menneskerettsbrudd? Forhistorie: Rettferdig krig Humanitær intervensjon med og uten FN-mandat Kosovo 1999 men lang forhistorie Lovlig? Ulovlig, men legitimt? Ulovlig og illegitimt? Argumentet om Sikkerhetsrådets passivitet
21 Humanitær intervensjon Responsibility to Protect (R2P) Utviklet i kjølvannet av Kosovo-krigen «Tre pilarer, fire forbrytelser» «Responsibility to protect», «reponsibility to assist» og «responsibility to react» Forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord, etnisk rensing
22 MR IHR Individer som rettighetssubjekter MR IHR ICL Individer som plikt-/ansvarssubjekter Individer som objekter Tradisjonelt utgangspunkt: Statene er de eneste folkerettssubjektene INDIVIDER I FOLKERETTEN Kap. 6.5
23 Individer som rettighetssubjekter Individer som plikt-/ansvarssubjekter KRIGENS FOLKERETT Kap. 14
24 Jus ad bellum og jus in bello Ingen direkte sammenheng: Brudd på jus ad bellum rettferdiggjør ikke brudd på jus in bello, eller omvendt Brudd på jus ad bellum innebærer ikke brudd på jus in bello, eller omvendt Jus ad bellum Angir når bruk av makt er tillatt mot en annen stat Maktforbudet i FN-pakten art. 2.4 ICC-statuttene: Crime of aggression To eller tre unntak Jus in bello Regler om oppførsel i væpnet konflikt Beskyttelse av sivile og av individer hors de combat Beskyttelse av stridende Midler og metoder for krigføring Forholdet til nøytrale stater
25 Hovedkilder i IHR Konvensjoner Internasjonal sedvanerett «Genève-retten» «Haag-retten»
26 Hovedsakelig regler om midler og om metoder beskyttelse for krigføring De St. Petersburg-erklæringen fire Genèvekonvensjonene 1868 (1949) Haagkonvensjonene 1. Sårede og syke soldater 1899 og på 1907 land Gassprotokollen Sårede og syke soldater til sjøs NPT (ikke-spredning av atomvåpen) Krigsfanger Biologiske våpen Beskyttelse av sivile, og regler om okkupasjon Visse konvensjonelle våpen (CCW) 1980 De to «Genève-retten» tilleggsprotokollene «Haag-retten» Kjemiske våpen 1993 (1977) Anti-personellminer 1. Internasjonale væpnede (landminer) konflikter 1997 Klasevåpen 2. Ikke-internasjonale 2008 væpnede konflikter
27 Personlig virkeområde IHRs virkeområde Materielt virkeområde Tidsmessig virkeområde Territorielt virkeområde
28 Internasjonale væpnede konflikter og okkupasjon Ikke-internasjonale konflikter (to kategorier) Uroligheter, opprør osv. som ikke utgjør væpnet konflikt Fred Materielt virkeområde
29 Internasjonale væpnede konflikter og okkupasjon GK I-IV Felles artikkel 2 Når en stats væpnede styrker bruker makt mot en annen stat In addition to the provisions which shall be implemented in peacetime, the present Convention shall apply to all cases of declared war or of any other armed conflict which may arise between two or more of the High Contracting Parties, even if the state of war is not recognized by one of them. The Convention shall also apply to all cases of partial or total occupation of the territory of a High Contracting Party, even if the said occupation meets with no armed resistance.
30 NIAC # 1: Borgerkrig TP II Ikke-internasjonale væpnede konflikter NIAC # 2: Andre interne konflikter GC CA3 Krav om «protracted armed violence» Forskjellen ligger i den ikke-statlige væpnede gruppens territorielle kontroll og grad av organisering
31 Militær nødvendighet vs. humanitet De mest grunnleggende prinsippene i krigens folkerett Alle skrevne normer i krigens folkerett er utformet ut fra en balanse mellom dem Martens-klausulen
32 Forbudet mot unødvendig lidelse En konkretisering av prinsippet om militær nødvendighet Et angrep er ulovlig hvis det påfører stridende en unødvendig lidelse Et førende prinsipp bak mange våpenkonvensjoner, men forbyr også en del våpen som ikke er uttrykkelig forbudt ellers
33 Distinksjonsprinsippet Angrep kan bare iverksettes mot militære mål Stridende må til enhver til skille mellom stridende og sivile Stridende plikter å distingvere seg fra sivile
34 Proporsjonalitetsprinsippet Et strengt proporsjonalitetskrav som beskytter sivile Et angrep mot et militært mål er bare lovlig hvis de forventede sivile tapene ikke er «excessive» i forhold til den forventede militære gevinsten
35 Vi oppsummerer Internasjonale organisasjoner Forbudet mot bruk av makt Definisjon FN Humanitær Unntak FN-pakten 1: 2: intervensjon Selvforsvar FN-mandat art. 2.4 Individer / krigens folkerett Individers Haag-retten Noen sentrale stilling og Genève-retten prinsipper
36 Takk for meg! Kjetil Mujezinović Larsen Tlf E-post
JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett
JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett Forelesning # 2, 18. februar 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter Læringskravene Studenten skal ha
DetaljerIntervensjon i konflikter
Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det
DetaljerJus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Vår 2017 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum FN-paktens art. 2 (4):
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerTorsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører
1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:
DetaljerForelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein
Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem
DetaljerInnhold FORORD TIL 5. UTGAVE... 5
Innhold 7 FORORD TIL 5. UTGAVE... 5 KAPITTEL 1 HVA ER FOLKERETT?... 17 1 Om å definere «folkerett»... 17 1.1 Er det nødvendig med en definisjon av folkerett?... 17 1.2 Den tradisjonelle definisjon... 18
DetaljerInnhold Del A Generelle spørsmål
Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale
DetaljerInnhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser...
Innhold Forord... 15 DEL I Innføring... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... 1. Hva boken handler om... 2. Terminologi... 3. Språk, sitater og fotnoter... 4. Straffeloven 1902 og straffeloven 2005...
DetaljerKursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye
Kildesøk JUS 2111 internasjonale rettskilder folkerett høst 2017 Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye Dette er utdelingshefte for del 1, folkerettsdelen, av det obligatoriske
DetaljerJus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Høst 2017 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum FN-paktens art. 2 (4):
DetaljerJus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Høst 2018 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR j.s.skjold@jus.uio.no Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum
DetaljerFakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014
Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014 Gjennomgang, 31. mars 2014 kl 14.15 Auditorium 4 (DA) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven er spesialskrevet for anledningen. Den reiser sentrale
DetaljerHer har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:
Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".
DetaljerI hvilken grad tillater folkeretten at andre stater støtter opprørerne i Syria?
Det juridiske fakultet I hvilken grad tillater folkeretten at andre stater støtter opprørerne i Syria? Ingrid Fossum Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 1.1
DetaljerKURS I FOLKERETT 2. AVDELING
KURS I FOLKERETT 2. AVDELING Oppgaver om folkerettslig metode 1. Kan du beskrive forholdet mellom art. 38 i Haag-domstolens statutter og art. 31 og 32 i Wien-konvensjonen om traktatretten? 2. Hvilken rolle
DetaljerHvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.
Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige
DetaljerFolkerett - manuduksjon. 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt
Folkerett - manuduksjon 14.05.2013 Nils Christian Langtvedt Advokatfirmaet Schjødt AS HVA VI SKAL GJENNOM Første time Folkerettens kjennetegn Forholdet mellom folkerett og nasjonal rett Folkerettslig metode
DetaljerInnspill til Meld. St. 19 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
Innspill til Meld. St. 19 (2017 2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid Borgerkrigen i Jemen har aktualisert spørsmålet om norsk våpeneksport.
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerCARL AUGUST FLEISCHER FOLKERETT. 6. utgave. Universitetsforlaget Oslo
CARL AUGUST FLEISCHER FOLKERETT 6. utgave Universitetsforlaget Oslo Innhold Forste del Innledning 1 Folkerettens begrep og karakter 17 1. Begrepet folkerett 17 2. Statene kan ogsä fä sine forhold regulert
DetaljerSensorveiledning JUR2000, vår 2011, dag 1
DEL I. PRAKTIKUM Innledning generelt Oppgavens faktum er hentet fra miljøretten, men den reiser likevel hovedsakelig generelle forvaltningsrettslige spørsmål. De hovedproblemstillingene spørsmålene reiser
DetaljerHvorfor Libya og ikke Syria?
Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Hvorfor Libya og ikke Syria? Var R2P bare et blaff? Laila H. Opdal Masteroppgave i KOSIFF 20.November 2014 1 Sammendrag Den Arabiske Våren brøt ut i en rekke
DetaljerInnf0ring i folkerett
Morten Ruud og Geir Ulfstein Innf0ring i folkerett 3. utgave Universitetsforlaget Innholdsfortegnelse Forord 5 Kapittel 1 Hva er folkerett? 17 1 Om a definere «folkerett» 17 1.1 Er det n0dvendig med en
DetaljerJUS211 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford
JUS211 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Nesteleder, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI Fire pragmatiske
DetaljerKURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING
KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING NB! Deltakelse på kursene forutsetter forberedelse, både av hensyn til deg selv og for sikre at det blir interessante diskusjoner. Særlig er det viktig
DetaljerTalibans bruk av veibomber mot norske ISAF-soldater i lys av krigens folkerett
Talibans bruk av veibomber mot norske ISAF-soldater i lys av krigens folkerett Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 548 Leveringsfrist: 25.11.2009 ( * regelverk for masteroppgave
DetaljerJUS2111 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford
JUS2111 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Nesteleder, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI Fire pragmatiske
DetaljerUtelukkelse Mars 2010
Utelukkelse 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke dersom utlendingen
DetaljerStatsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011
Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring
DetaljerMaster rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009
Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009 Folkerett (praktikum og teori) Gjennomgang 19. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven tilsvarer en vanlig eksamensoppgave
DetaljerKrigere uten rettigheter?
Forsvarets høgskole våren 2011 Masteroppgave Krigere uten rettigheter? Enkeltpersoners rettslige status i ikke-internasjonale væpnede konflikter Major Eirik Guldvog 2 Abstract One of the cardinal principles
DetaljerStian Øby Johansen Gjennomgang av fakultetsoppgaven i folkerett, høst 2017
Stian Øby Johansen s.o.johansen@jus.uio.no Gjennomgang av fakultetsoppgaven i folkerett, høst 2017 1 1) Var invasjonen lovlig? Hva spørres det om? a) Betydningen av at X ikke var medlem av FN b) (Var SC-resolusjonen
DetaljerJUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 17. mars 2011 kl
JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 17. mars 2011 kl. 09.00-13.00 1. Innledning Faget NIRI er et av de største kursene på den obligatoriske delen
DetaljerVar det såkalte cyberangrepet mot Estland i 2007 et væpnet angrep etter FN-paktens artikkel 51? av Simon Kiil
Var det såkalte cyberangrepet mot Estland i 2007 et væpnet angrep etter FN-paktens artikkel 51? av Simon Kiil Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Høsten
DetaljerDen europeiske menneskerettighetskonvensjonen i Afghanistan:
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i Afghanistan: er norske styrker bundet? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 658 Leveringsfrist: 26.april 2011 Til sammen 17.884 ord
DetaljerDet folkerettslige grunnlaget for kollektiv humanitær intervensjon med FN-mandat
Det folkerettslige grunnlaget for kollektiv humanitær intervensjon med FN-mandat Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25/4-2012 ( * regelverk for masteroppgave
Detaljer(Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett, markert med en annen farge.
Sensorveiledning JUS2111, revidert etter sensormøtet 31/5 2016 Revideringen er gjort av Finn Arnesen, og markert. (Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett,
DetaljerThe Responsibility to Protect
The Responsibility to Protect - Et legitimt virkemiddel? Anders Låstad Bachelor i militære studier; ledelse og landmakt Antall ord: 9335 Krigsskolen Høst 2013 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning.. s.4
DetaljerResolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]
De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten
DetaljerBeskyttelse av sivile i fredsoperasjoner
Beskyttelse av sivile i fredsoperasjoner Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 606 Leveringsfrist: 25.11.2009 Til sammen 17832 ord 24.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerDIREKTE DELTAGELSE I IKKE-INTERNASJONALE VÆPNEDE KONFLIKTER
DIREKTE DELTAGELSE I IKKE-INTERNASJONALE VÆPNEDE KONFLIKTER Christine Kiønig Bertheau Veileder: Arne Willy Dahl Til sammen 15 458 ord Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING. 1 1.1 Presentasjon av oppgavens tema
DetaljerArne Willy Dahl. Händbok i militaer folkerett
Arne Willy Dahl Händbok i militaer folkerett CAPPELEN AKADEMISK FORLAG 2003 Innhold DEL A GENERELLE SPORSMÄL 17 DELB INTERNASJONAL WEPNET KONFLIKT PRINSIPPER OG OVERSIKT 35 DEL C INTERN V^EPNET KONFLIKT
DetaljerJUS2111 Internasjonale menneskerettigheter
JUS2111 Internasjonale menneskerettigheter H-2019 Kjetil Mujezinović Larsen, Institutt for offentlig rett Dag 2 Menneskerettslig metode: EMK EMD, Banković (2001) avsn. 55: The Court recalls that the Convention
DetaljerHøring straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser
Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 dep Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 1.juni 2007 Deres ref.: 200701831 EOHI/TRR Vår ref.: 07/4578 Telefon:
DetaljerHumanitær intervensjon ved et handlingslammet sikkerhetsråd Kan det skapes et folkerettslig grunnlag? KRIGSSKOLEN
Humanitær intervensjon ved et handlingslammet sikkerhetsråd Kan det skapes et folkerettslig grunnlag? KRIGSSKOLEN Benjamin Ankrah Thompson Operativ Bachelor i militære studier, ledelse og landmakt Krigsskolen
DetaljerSTATENES RETT TIL PREVENTIVT SELVFORSVAR
STATENES RETT TIL PREVENTIVT SELVFORSVAR Finnes det en folkerettslig hjemmel? Kandidatnr: 485 og 384 Veileder: Pia Rudolfsson Goyer Leveringsfrist: 25. november 2003 Til sammen 26.973 ord Innholdsfortegnelse
DetaljerFalstadsenteret MØTESTED
Falstadsenteret MØTESTED Krigens fangehistorie Humanitær folkerett Menneskerettigheter Falstadsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett
DetaljerHumanitær intervensjon i et folkerettslig perspektiv
Humanitær intervensjon i et folkerettslig perspektiv Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 551 Leveringsfrist: 25.4.2010 Til sammen 17 145 ord 22.04.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING:
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerRevidert sensorveiledning JUS3220 (rettshistorie) hjemmeeksamen høsten 2019
Revidert sensorveiledning JUS3220 (rettshistorie) hjemmeeksamen høsten 2019 Eksamensoppgaven lyder slik: "Krigens folkerett: 1) Gi en fremstilling av fredstraktatene etter 30-årskrigen, Napoleonskrigene
DetaljerAVHANDLINGENS TITTEL
AVHANDLINGENS TITTEL STATERS GRUNNLAG FOR BRUK AV MAKT Kandidatnummer: 431 Leveringsfrist:25.04.07 Til sammen 13543 ord 24.04.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 2 STAT 2 3 MAKT 3 4 FOLKERETT 4 5 RETTSKILDER
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerHensyn og problemstillinger vedrørende norske styrkers bruk av genferkorset i Afghanistan
Hensyn og problemstillinger vedrørende norske styrkers bruk av genferkorset i Afghanistan Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 646 Leveringsfrist: 26.04.2011 Til sammen 17 447 ord
DetaljerRett til humanitær intervensjon i gjeldende folkerett
Rett til humanitær intervensjon i gjeldende folkerett Kandidatnummer: 699 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 16819 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presisering av problemstilling... 1 1.2
DetaljerKildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2015
Kildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2015 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Hilde Westbye og Bård Tuseth 16. til 18. september holdes folkerettsdelen av det obligatoriske kildesøkkurset «Kildesøk
DetaljerA-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013
A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 Skrevet av: Anonym Kommentert av: Kjetil Mujezinovic Larsen Spørsmål 1 Det overordnede spørsmålet er hvorvidt Frankrikes
DetaljerInternasjonal humanitær sedvanerett
Internasjonal humanitær sedvanerett ICRCs sedvanerettsstudie i internasjonal humanitær rett Sedvanerettsregler i internasjonal humanitær rett 1. Betydningen av sedvanerettsregler I 1996 begynte Den internasjonale
DetaljerGjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:
Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.
DetaljerLast ned Folkerett i et nøtteskall - Sondre Torp Helmersen. Last ned
Last ned Folkerett i et nøtteskall - Sondre Torp Helmersen Last ned Forfatter: Sondre Torp Helmersen ISBN: 9788205460225 Antall sider: 192 Format: PDF Filstørrelse:20.02 Mb Folkerett i et nøtteskall er
DetaljerEØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen.
DetaljerFNs konvensjon om barnets rettigheter
Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre
DetaljerKildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2013
Kildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2013 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Hilde Westbye og Bård Tuseth 9. 12. september holdes folkerettsdelen av det obligatoriske kildesøkkurset «Kildesøk
DetaljerI krysningspunktet mellom jus og strategi: Distinksjonsprinsippet i ikke-internasjonal væpnet konflikt
I krysningspunktet mellom jus og strategi: Distinksjonsprinsippet i ikke-internasjonal væpnet konflikt Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 551 Leveringsfrist: 25. nov. 2010 Til
DetaljerNorske og internasjonale rettslige institusjoner
Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerInternasjonale organisasjoners ansvar
Internasjonale organisasjoners ansvar Vilkårene for å holde internasjonale organisasjoner ansvarlig for folkerettsbrudd Kandidatnummer: 59 Antall ord: 14 937 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet
DetaljerICRCs sedvanerettsstudie i internasjonal humanitær rett side 4. Distinksjonsprinsippet Regel 1-24 side 6
INTERNASJONAL HUMANITÆR SEDVANERETT FOTO: ICRC/FRED CLARKE. FOTO FORSIDE/BAKSIDE: ICRC/DOMINIC SANSONI INTERNASJONAL HUMANITÆR SEDVANERETT Innhold ICRCs sedvanerettsstudie i internasjonal humanitær rett
DetaljerHumanitær intervensjon
Humanitær intervensjon Kandidatnummer: 560 Leveringsfrist: 25.04.2007 Semester: Vår 07 Veileder: Kjetil Mujezinovic Larsen Til sammen 16580 ord 23.11.2007 1 INNLEDNING...2 1.1 Rettskilder...3 2 HVA ER
DetaljerSensorveiledning - Folkerett JUROFF1410 Vårsemester 2007
Sensorveiledning - Folkerett JUROFF1410 Vårsemester 2007 Eksamensoppgaven består av to deler en teoridel og en praktikumsdel. Kandidatene har 5 timer til rådighet for besvarelse av eksamensoppgaven og
DetaljerJUS Prosedyreøvelse i folkerett. v/2018
JUS2111 - Prosedyreøvelse i folkerett v/2018 Etter lengre tid med indre stridigheter var situasjonen for sivilbefolkningen i Narunia svært ille. Økonomien hadde lenge vært dårlig og det begynte for alvor
DetaljerKONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK
KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som
DetaljerAvtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer
Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer FORTALE Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering,
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerVerdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
DetaljerAnskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret
Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål
DetaljerA-besvarelse i NIRI 2011
A-besvarelse i NIRI 2011 (1) Spm 1) Spørsmålet er om FNs Sikkerhetsråd kunne gi UNKC mandat til å bruke all nødvendig makt for å bevare freden mellom Nord- og Sør-Korea. (2) Det fremgår av FN-paktens art.
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerBRUK AV VÆPNET MAKT UNDER OKKUPASJON ELLER VED FREDSBEVARENDE STYRKER
BRUK AV VÆPNET MAKT UNDER OKKUPASJON ELLER VED FREDSBEVARENDE STYRKER I hvilken grad regulerer utvalgte resolusjoner, vedtatt av FNs Sikkerhetsråd, bruken av væpnet makt. Kandidatnummer: 338 Veileder:
DetaljerGenerelt om oppgaven
Generelt om oppgaven Innholdet i oppgaven Jurisdiksjon og havrett er sentralt HHH-oppgave Oppgavetype hvor man må tenke selvstendig Sammenhengen mellom spørsmålene Angivelse av vektfordeling Forhold til
DetaljerStaters rett til preventivt selvforsvar
Staters rett til preventivt selvforsvar Kandidatnummer: 676 Leveringsfrist: 26.11.2007 ( * regelverk for spesialoppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/utf-forskr-vedlegg-i.html regelverk for
DetaljerKan lovlige stridshandlinger være terror?
Kan lovlige stridshandlinger være terror? Spørsmålet om straffelovens terrorbestemmelser får anvendelse på lovlige stridshandlinger begått av ulovlig stridende i en ikke-internasjonal væpnet konflikt.
DetaljerEn fremstilling av den delen av R2P som omhandler militær intervensjon
En fremstilling av den delen av R2P som omhandler militær intervensjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 522 Leveringsfrist: 25. november Til sammen 18194 ord 19.11.2010 1 INNLEDNING
DetaljerBarnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i
1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,
DetaljerVedlegg til Gjensidiges SRI-policy
Vedlegg til Gjensidiges SRI-policy Disse vedleggene beskriver hvilke kriterier som benyttes for å avgjøre om selskaper strider mot våre etiske retningslinjer. Vedlegg 1 Praktisk gjennomføring Til å overvåke
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerEØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 8. oktober 2018, Oslo Hensikt med
DetaljerAnvendelse av Genèvekonvensjonene av 12. august 1949 på Gaza-konflikten
Anvendelse av Genèvekonvensjonene av 12. august 1949 på Gaza-konflikten 2008 2009 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 505 Leveringsfrist: 25. november 2010 Til sammen 16 375 ord
DetaljerFolkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh
Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,
DetaljerINTERNASJONAL TVISTELØSNING & INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER - utvalgte problemstillinger i folkerett
INTERNASJONAL TVISTELØSNING & INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER - utvalgte problemstillinger i folkerett Manuduksjon, UiO, høsten 2012 30.11.2012 Advokat Anne Hukkelaas Gaustad Advokatfirmaet Schjødt
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerForedrag i Oslo Militære Samfund 6. oktober 2003 ved. Professor dr.juris Ståle Eskeland
1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. oktober 2003 ved Professor dr.juris Ståle Eskeland Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett, Juridisk Fakultet Krig og fredsbevarende operasjoner: Lovlig,
DetaljerSikkerhetsrådets forutsetninger for å gripe inn i humanitære kriser
Forsvarets stabsskole Våren 2009 Masteroppgave Sikkerhetsrådets forutsetninger for å gripe inn i humanitære kriser Olav Martin Kvalsvik 2 3 Forord Denne oppgaven er skrevet med støtte fra flere hold. Jeg
DetaljerB) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk?
Oppgave 1 A) Hva sier teorien om maktbalanse? I internasjonal politikk, spesielt innenfor realismeteorien, er maktbalanse sentralt. Kort fortalt handler maktbalanseteorien om hvordan det internasjonalet
DetaljerFN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD
FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget
DetaljerDublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad
Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Historikk og kontekst Europarådet, CAHAR jan 1988 UNHCR (fra slutten av 1970-tallet)
DetaljerTilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.
Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.1995 European Treaty Series/159 Europarådets medlemsstater,
DetaljerTerrorbombing under ICC
Terrorbombing under ICC En undersøkelse av forholdet mellom terrorbombingskonvensjonen og Roma- Vedtektene. Kandidatnummer: 200 Antall ord: 10427 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET
Detaljer