JUS211 Folkerett Forelesning 2 Folkerettens kilder: sedvanerett og traktatrett

Transkript

1 JUS211 Folkerett Forelesning 2 Folkerettens kilder: sedvanerett og traktatrett Sofie A. E. Høgestøl (ph.d.) Nordisk institutt for sjørett s.a.hogestol@jus.uio.no

2 ANDRE ÅRET PÅ JUSSEN ER ET LITE RETTSKILDEHELVETE

3 [T]he most difficult thing about international law is finding it. Geffrey R. Watson (2000) The Oslo Accords, OUP, s

4

5 Kjøreplan Del 1: folkerettens kilder Del 2: traktater Del 3: tolkningsregler Del 4: sedvanerett Del 5: forholdet mellom sedvanerett og traktatsrett Del 6: de øvrige rettskildene

6 DEL 1: FOLKERETTENS KILDER

7 Folkeretten skapes på en desentralisert (til dels svært sprikende) måte

8

9 Judge Greenwood: «International law is made by what states do»

10

11 Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; (konvensjoner) b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; (sedvanerett) c. the general principles of law recognized by civilized nations; (alminnelige rettsprinsipper) d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. (Rettspraksis og teori) alminnelig utrykk for rettskildene i folkeretten (Ruud & Ulfstein, s. 71)

12 Formelle og materielle kilder Formelle kilder = «grunnlaget for at en regel er rettslig bindende» Materielle kilder = «er de elementene vi går til for å bestemme at det foreligger en regel og innholdet i denne reglen» (Ruud & Ulfstein, s. 71)

13 Folkerettens kilder Formelle kilder Materielle kilder Traktater Rettspraksis Sedvanerett Teori Alminnelige rettsprinsipper Men, interaksjon og samspill mellom kildene er viktig

14 Er der et hierarki mellom kildene? Nei, rent formelt er rettskildebildet i folkeretten et horisontalt system (Ruud & Ulfstein, s. 72). Men, i praksis pleier man imidlertid å ta utgangspunkt i traktatsrett og sedvanerett når man skal finne frem til en rettsregel. Man ser så til alminnelige rettsprinsipper dersom sedvanerett og konvensjonen ikke gir en løsning på rettsspørsmålet

15 DEL 2: TRAKTATER

16 Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law

17 Foto/Lovdata

18

19 Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF) 1987 Foto/NRK

20 Traktater Traktater = «folkerettslig bindende avtaler inngått mellom folkerettsubjekter som har rettslig kompetanse til dette, først og fremst stater og internasjonale organisasjoner.» (Ruud & Ulfstein, s. 73) Traktater «skape[r] nye rettigheter og plikter, og traktatretten er derfor en del av den dynamiske folkeretten» (Ruud & Ulfstein, s. 76). Men til forskjell fra sedvanerett, binder traktatsretten kun partene. Viktig å skiller mellom rettslig bindende avtaler (i.e. traktater/konvensjoner) og politiske avtaler (i.e. erklæringer)

21

22 UN Treaty Collection

23 Rettsettende v. kontraktsavtaler Kontraktstraktater: tar «sikte på å etablere konkrete rettigheter og plikter mellom partene» Rettsettende traktater: «inneholder generelle rettsregler, og hvor en ønsker universell oppslutning blant verdens stater.» (Ruud & Ulfstein, s. 74)

24 Kontraktstraktater: INF-avtalen

25 Rettsettende traktat

26 Traktater som oppretter internasjonale institusjoner

27 Wien-konvensjonen om traktatretten (1969) ( Traktatrettskonvensjonen )

28 Wien-konvensjonen Dette er den sentrale folkerettskilden som omfatter inngåelse og opphør av traktater, samt fastsetter tolkningsreglene for traktater. Konvensjonen gir også utrykk for folkerettslig sedvanerett knyttet til traktater (se Donau saken fra 1997 i ICJ), dermed er Norge også bundet av disse reglene på tross av at vi ikke har tilsluttes oss denne konvensjonen

29 INNGÅELSE AV TRAKTATER

30 Personen(e) som signerer må ha fullmakt

31 Traktatsteksten adopteres via samtykke

32

33

34

35 Traktater bindende gjennom samtykke/ ratifikasjon

36 Roma-vedtektene

37 Norsk kontekst Foto/Lovdata

38 I perioden mellom signatur og ratifikasjon/ikrafttredelse

39 1/obama-cia-torture-some-folks-brennan-spying

40 Ikrafttredelse

41 Foto/Lovdata

42 Reservasjoner Dette er et kontroversielt tema, hvor man har gått fra et absolutt system til et relativt system som følge av Forbeholds-saken ved ICJ (1951): «State which has made and maintained a reservation which has been objected to by one or more of the parties to the Convention. can be regarded as being a party... if the reservation is compatible with the object and purpose of the Convention» Dette har siden blitt kodifisert i artikler av Wien konvensjonen

43 Roma-vedtektene har ikke adgang til reservasjoner Noen eksempler

44 Reservasjoner som utfordrer traktatens formål

45 st/saudi-women-guardianship.html

46 Konsekvensene av ugyldige reservasjoner Utgangspunktet har vært at en ugyldig reservasjon vil medføre at traktaten ikke er gyldig vis-a-vis den staten (men se også ILC Guide to Practice on Reservations to Treaties fra 2011). Men, med tanke på de internasjonale menneskerettstraktanene har man i Belilos-saken (EMD) og FNs menneskerettighetskomite (Gen. Com. 24) argumentert for at man kan se bort fra reservasjoner som strider med traktatens formål, da menneskerettighetstraktatene handler om forhold mellom stat og individ ikke forpliktelser mellom stater

47 Ugyldige traktater Inkompetanse (i.e. brudd på art. 7/8 Wienkonvensjonen) Tilblivelsesmangler (i.e. villfarelse/ svik/ tvang art. 48, 49, 51 og 52 Wien-konvensjonen) Innholdsmangler (i.e. strider med jus cogens regel som forbud mot tortur)

48 Endring og opphør av traktater De fleste traktater vil ha regler rundt hvordan den kan endres, og slike endringer krever som oftest samtykke (i.e. art. 121 Romavedtektene). Traktater kan også opphøre, for eksempel fordi at dens formål er blitt oppfylt eller at man har laget en ny traktat (art. 59 Wienkonvensjonen) Eller ved at man sier dem opp (art. 56 Wienkonvensjonen. Eller at man mistenker at der foreligger mislighold fra en motpart («material breach») etter art. 60 Wien konvensjonen

49 Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF) 1987 Foto/NRK

50 DEL 3: TOLKNINGSREGLER

51 «[T]ypical tool of diplomatic negotations: constructive or creative ambiguity» (Gardonie, et al. s )

52 Roma-vedtektene

53 ICCPR

54 «Formålet med tolkning av traktater er å bestemme partenes gjensidige rettigheter og plikter slik de fremgår av traktaten.» (Ruud & Ulfstein, s. 93). Utgangspunktet i art. 31(1) er at traktater skal tolkes i «god tro». 3 Fortolkningsmetoder: Objektive Subjektive Teleologiske

55 1. Objektive «Den objektive tolkningsteorien går ut på at traktatens ordlyd er avgjørende» (Ruud & Ulfstein, s. 93). ICJ: «Interpretation must be based above all upon the text of the treaty» (Legality of use of force 2004, para. 100)

56 Roma-vedtektene

57 2. Subjektiv «Den subjektive tolkningsteori sier imidlertid at det er partenes vilje som må finnes, også dersom dette går på bekostning av ordlyden.» (Ruud & Ulfstein, s. 93). Varieties of Approach to Treaty Interpretation: With Special Reference to the Draft Convention on the Law of Treaties before the Vienna Diplomatic Conference Author(s): Francis G. Jacobs (1969): s

58 Subjektiv tolkning del 2 Dette er således en supplerende tolkningsregel hvor man bruker traktatens forarbeider og forhistorie til å forstå partenes intensjon

59 3. Teleologisk «[D]en teleologiske tolkningsteorien [innebærer] at traktatens formål først må bestemmes, og at en tolkning overensstemmede med dette formålet skal velges.» (Ruud & Ulfstein, s. 93)

60 Varieties of Approach to Treaty Interpretation: With Special Reference to the Draft Convention on the Law of Treaties before the Vienna Diplomatic Conference Author(s): Francis G. Jacobs (1969): s

61

62 Eksempel på teleologisk tolkning: Art. 11(1) ØSK «Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til a ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret.» Gir art. 11(1) også et rett til vann?

63 ØSK Kommitteen: General Comment No. 15 The right to water Her ser komitéen med andre ord på (i) ordlyd, (ii) formålet til artikkel 11 og (iii) kontekst

64 DEL 4: SEDVANERETT

65 Greenwood: «International law is made by what states do»

66

67 Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; Objektiv side b. international custom, as evidence of a (i) general practice (ii) accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; Subjektiv side d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law

68 Objektiv side = statspraksis (uttrykk for statens rettsoppfatning) «Ved bedømmelsen av sedvanerettens objektive side er all uttrykk for statens rettsoppfatning relevante. Det kan gjelde statens lovgivning og håndhevelse, avgjørelser av nasjonale domstoler eller forvaltningsorganer, uttalelser fra representanter fra offentlige myndigheter, protester mot andre staters handlinger, konvensjoner, stemmegivning i internasjonale organisasjoner etc.. Statspraksisen vokser gjerne fram gradvis. Stater kan bli gjensidig bundet gjennom sin atferd, enten gjennom passivitet eller aktive handlinger» (Ruud & Ulfstein, s. 77) (se også Tempelsaken ved ICJ fra 1962)

69

70 3 elementer som er viktig med tanke på statspraksis 1. Generality: «Widespread acceptance» (Fisheries Jurisdiction Case 1974, para. 58) «Settled practice» (North Sea Continental Shelf 1969, para. 77) Men trenger ikke praksis fra alle stater, det er nok at representative stater eller stater med interesse har «widespread acceptance». 2. Duration: Tradisjon for at statspraksis må strekke seg over en viss tidsperiode for at en regel kan regnes som sedvanerett («sufficient duration»). Men i North Sea Continental Shelf presiserer ICJ: Passage of only a short period of time is not necessarily, or of itself, a bar to the formation of a new rule of customary international law.. [if state practice has ]I been both extensive and virtually uniform (para. 74). 3. Consistency/Uniform: - «constant and uniform usage practice by the States in question» (Asylum case 1950, p. 14). - Det vil si «sedvanerettsregel krever en noenlunde ensartet praksis» (Ruud & Ulfstein, s. 78) - Men bare «virtually uniform» (North Sea Continental Shelf, para. 74)

71 Subjektiv side = opinion juris «Etter art, 38(1)(b) i Statuttene for ICJ kreves det også at statspraksis må skje på grunnlag av en overbevisning om at den er i samsvar med gjeldende rett, for at den skal anses som sedvanerett (opinion juris).» (Ruud & Ulfstein, s. 78) Men her (er det selvfølgelig) også mye som er omdiskutert

72 Man må således skille mellom når stater er høflige/hyggelige og når de mener at de er rettslig forpliktet til å handle

73 Rettsoverbevisning Domstolen stiller således et «krav om at praksisen må ha grunnlag i en rettsoverbevisning» (Ruud & Ulfstein, s. 79)

74

75 Skjønn «Ved at statspraksis stadig er i utvikling, får sedvaneretten en dynamisk funksjon i folkerettssamfunnet. Vi har også sett at kravene til tid og omfanget av statspraksis ikke er særlig presise. Dette innebærer at vurderingen i betydelig grad blir preget av skjønn.» (Ruud & Ulfstein, s. 81)

76 Variasjoner Regional/ lokal sedvanerett: her kreves det oppslutning i den aktuelle verdensdelen, se for eksempel Asylsaken ved ICJ (1950). Jus cogens: «forutsetter eksistensen av overordnede, uskrevne folkerettslige normer som ikke skal kunne fravikes ved traktat» (Ruud & Ulfstein, s. 44) (i.e. prohibition of torture/genocide) Erga omnes-regler: «kan påberopes av alle stater dersom de brytes, uavhengig av om disse statene har lidd noen skader ved bruddet» (Ruud & Ulfstein, s. 73)

77 Erga omnes

78 1/obama-cia-torture-some-folks-brennan-spying

79 DEL 5: FORHOLDET MELLOM TRAKTATSRETT OG SEDVANERETT

80 Rettsettende traktater som kodifiserer En del rettsettende traktater kodifiserer eksisterende sedvanerett og da er både parter og ikke-parter av konvensjonen bundet av disse reglene

81 På den andre siden kan traktater også utkrystallisere en sedvanerettsregel som er under utvikling og traktater kan således danne grunnlaget for en ny sedvanerettsregel. Utkrystallisering av sedvanerett Men, da må det være snakk om en bestemmelse med «norm-creating character» North Sea Continental Shelf, 1969, paras

82 DEL 6: DE ØVRIGE RETTSKILDENE

83 Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law

84 Folkerettens kilder Formelle kilder Materielle kilder Traktater Rettspraksis Sedvanerett Teori Alminnelige rettsprinsipper Men, interaksjon og samspill mellom kildene er viktig

85 Alminnelige rettsprinsipper «Med alminnelige rettsprinsipper tenkes det på prinsipper som er utbredt i de ulike lands nasjonale rett [de] skiller seg fra naturrettslige prinsipper ved at de ma være recognized av statene.» «Prinsippet må være alminnelig utbredt, men det kan ikke kreves at alle stater anvender prinsippet. Videre må prinsippet være egnet til overføring fra nasjonal rett til folkeretten» (Ruud & Ulfstein, s. 82) Dette er prinsipper som binder alle stater. Brukes når hverken traktat eller sedvanerett gir en løsning på et rettsspørsmål. Men, sjeldent vært brukt som selvstendig rettskilde av ICJ i praksis

86 Eksempel Artikkel 26 av VCLT: Every treaty in force is binding upon the parties to it and must be preformed by them in good faith. (pacta sunt sevanda). Nullum crimen sine lege - "no crime without law" (Tadic case, ICTY, 1999)

87 Art. 38(1) Statuttene for Den internasjonale domstolen (ICJ) 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law

88 Subsidiære (og materielle) rettskilder: Rettspraksis + Rettslig teori Rettspraksis: tidligere domstolsavgjørelser. Ref art. 59 ICJ statuttene er rettsavgjørelser kun blindede mellom partene til saken. Rettsavgjørelser fra ICJ og andre internasjonale domstoler er således ikke bindende prejudikater. Men, de har i praksis blitt en viktig kilde og vi ser at internasjonale domstoler både ser til sin egen og til andres rettspraksis. Rettslig teori: ICJ vil nok ikke føle seg bundet av juridisk litteratur, men det kan i praksis ha en del gjennomslagskraft

89 Internationally Wrongful Memes

90