Folkerett - manuduksjon Nils Christian Langtvedt
|
|
- Nora Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Folkerett - manuduksjon Nils Christian Langtvedt
2 Advokatfirmaet Schjødt AS HVA VI SKAL GJENNOM Første time Folkerettens kjennetegn Forholdet mellom folkerett og nasjonal rett Folkerettslig metode Andre time Folkerettens subjekter Maktbruk Havrett og jurisdiksjon
3 Advokatfirmaet Schjødt AS HVA ER FOLKERETT? Alminnelig folkerett (public international law) Definisjon: Den del av retten som regulerer rettsforholdet mellom stater, i deres egenskap av sådanne Og andre internasjonale rettssubjekter Som er underlagt regler av internasjonal gyldighet, som gjelder ut over de nasjonale rettssystemer Karakteristiske trekk: Generelt - svakt utbygde institusjoner Prinsipielt - mellomstatlig (horisontalt) system Juridisk metode gjelder også her!
4 Advokatfirmaet Schjødt AS HVA ER FOLKERETT? Grunnprinsipper Suverenitetsprinsippet ( høyhetsrett / territorialhøyhet ) Statens rett til å regulere alle faktiske og rettslige handlinger foretatt på eller med virkning for eget territorium Jurisdiksjon: monopol på lovgivende, utøvende og dømmende myndighet Normer for sameksistens Forbudet mot maktbruk Forbud mot innblanding i andre staters anliggender Prinsippet om havenes frihet Plikten til å oppfylle folkerettslige forpliktelser i god tro Folkenes rett til selvbestemmelse Plikten til å verne om grunnleggende menneskerettigheter Plikten til å verne om det ytre miljø
5 Advokatfirmaet Schjødt AS JURISDIKSJON LOVGIVENDE MYNDIGHET HÅNDHEVENDE (UTØVENDE) MYNDIGHET DØMMENDE MYNDIGHET BEGRENSNINGER SVAKT UTBYGDE INSTITUSJONER Manglende lovgiver Rettsdannelse; Traktatsinngåelse Sedvanerett Ikke internasjonalt politi Forbud mot militær gjennomføring av krav, FN art. 2 (4) Kollektiv rettshåndhevelse ved sikkerhetsrådet, art. 42 Frivillig forpliktelse gjennom traktater Vedtektene for Den Internasjonale Domstol, se art. 36 (2) MELLOM-STATLIG (HORISONTALT) SYSTEM Ingen overordnet lovgiver Ikke grunnlag for regler av ulik trinnhøyde Nedleggelse av veto; den som vil minst bestemmer farten Normalt ikke anke
6 Advokatfirmaet Schjødt AS Rettskildene Tilblivelse Tolkning (innhold) Statute of the International Court of Justice (June ) Art. 38 (1): The Court, whose function it is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; VCLT -legitimasjon, art. 7 -manglende kompetanse, art. 46 -parafering -undertegnelse av resultat -ratifisering Vienna Convention on the Law of Treaties (23 May 1969), ( VCLT ), særlig art b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; - general practice - accepted as law
7 FOLKERETTSLIG METODE - TRAKTATTOLKNING Advokatfirmaet Schjødt AS Wienkonvensjonen om traktattolkning art. 31(1) A treaty shall be interpreted in good faith in accordance with the ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their context and in light of its object and purpose. Formålet med traktattolkning 1. Subjektiv tolkningsteori partenes intensjoner 2. Objektiv tolkningsteori traktatens ordlyd 3. Teleologisk tolkningsteori formål
8 FOLKERETTSLIG METODE - TRAKTATTOLKNING Advokatfirmaet Schjødt AS Wienkonvensjonen om traktattolkning art. 31(3) There shall be taken into account, together with the context: ( ) (c) any relevant rules of international law applicable in the relations between the parties. Supplerende tolkningsmomenter, art. 32 Kan tas i betraktning dersom 1. Momentene i art. 31 ikke fører til en klar løsning, eller 2. Dersom løsningen er absurd eller urimelig
9 FOLKERETTSLIG METODE - SEDVANERETTSDANNELSE Advokatfirmaet Schjødt AS To elementer; en objektiv og en subjektiv side. 1. Krav om statspraksis ( general practice ) (allmenn praksis), og Krav om ensartet og konsistent praksis Allmenngyldighet (utbredelse) 2. at praksisen oppfattes som gjeldende rett, opinio juris ( accepted as law ).
10 FOLKERETTSLIG METODE - SEDVANERETTSDANNELSE Advokatfirmaet Schjødt AS To elementer; en objektiv og en subjektiv side. 1. Krav om statspraksis ( general practice ) (allmenn praksis) Bevis for sedvanerett i alle former for statspraksis Ikke spesifikt krav om varighet bevismoment for allmenngyldighet Krav om ensartet og konsistent praksis Allmenngyldighet (utbredelse)
11 FOLKERETTSLIG METODE - SEDVANERETTSDANNELSE Advokatfirmaet Schjødt AS To elementer; en objektiv og en subjektiv side. 1. Krav om statspraksis ( general practice ) (allmenn praksis) 2. At praksisen oppfattes som gjeldende rett, opinio juris ( accepted as law ). Krav til rettsoverbevisning; recognition by states of a certain practice as obligatory, jf. Brierly ICJ to tilnærminger: i. Utbredt praksis/enighet i litteraturen/rettspraksis ii. Krav om tydelig bevis, eks. Lotus, North Sea, Nicaragua
12 Advokatfirmaet Schjødt AS FORHOLDET MELLOM FOLKERETT OG NORSK RETT Utgangspunktet: Dualisme vs. Monisme Gjennomføring: Transformasjon (Gjengivelse) Inkorporasjon (Henvisning) Sektormonisme Tolkning: Presumpsjonsprinsippet
13 Advokatfirmaet Schjødt AS FORHOLDET MELLOM FOLKERETT OG NORSK RETT Dualisme vs. Monisme Gjennomføring: Transformasjon Aktiv: Gjengivelse (privatrettslige områder) Passiv: Konstatering av rettsharmoni
14 Advokatfirmaet Schjødt AS FORHOLDET MELLOM FOLKERETT OG NORSK RETT Dualisme vs. Monisme Gjennomføring: Transformasjon (Aktiv gjengivelse/passiv konstatering) Inkorporasjon (Henvisning) Direkte anvendelse forutsetter at bestemmelsen kan konkretiseres til rettigheter og plikter, jf. Rt s (KRL-fagdommen).
15 Advokatfirmaet Schjødt AS FORHOLDET MELLOM FOLKERETT OG NORSK RETT Dualisme vs. Monisme Gjennomføring: Transformasjon (Aktiv gjengivelse/passiv konstatering) Inkorporasjon (Dir. anvendelse; rettigheter vs. minm.stand.) Sektormonisme Norsk lov gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten, jf. straffeloven 1
16 Advokatfirmaet Schjødt AS FORHOLDET MELLOM FOLKERETT OG NORSK RETT Dualisme vs. Monisme Gjennomføring (TR.IN.SE) Tolkning: Presumpsjonsprinsippet Fra rettspraksis Norsk lov så vidt mulig tolkes i samsvar med folkerettslige forpliktelser To sentrale anvendelsesområder: 1. Finnes ingen norsk regel 2. Norsk rettsregel kan føre til flere resultater
17 Advokatfirmaet Schjødt AS FORHOLDET MELLOM FOLKERETT OG NORSK RETT Dualisme vs. Monisme Gjennomføring (TR.IN.SE) Tolkning: Presumpsjonsprinsippet Rt s (Finanger I) Norske rettsregler yter minst motstand hvis folkerettslige forpliktelser gir borgerne beskyttelse mot det offentlige. Motstanden større hvis forpliktelser griper inn i private rettsforhold. Lovgivers vurdering av forholdet mellom norske regler og folkerettslige forpliktelser.
18 Advokatfirmaet Schjødt AS FOLKERETTENS SUBJEKTER Tradisjonelle: Stater Opprørsstyrker ( insurgents ) Nye : Individer Multinasjonale selskaper Internasjonale organisasjoner Røde Kors Frigjøringsbevegelser ( National liberation movements ) Sui generis (Holy See Vatikanstaten)
19 FOLKERETTENS SUBJEKTER PRIVATE PARTERS RETTIGHETER OG PLIKTER Advokatfirmaet Schjødt AS Individer og internasjonale organisasjoner Tradisjonelt ingen folkerettslige rettigheter eller plikter Moderne folkerett anerkjenner begrenset rettsevne Internasjonale organisasjoner; vilkår for status som rettssubjekt: Må være grunnleggernes intensjon å opprette en autonom organisasjon Uttrykkes enten ved at vedtak kan fattes uten enstemmighet, eller fremgå eksplisitt av charter el. Må tilkjennes faktisk autonomi Skille mellom: Rettighetssubjekt Interessesubjekt Påtalesubjekt Pliktsubjekt Ansvarssubjekt Handlingssubjekt
20 SUBJEKTER FORTS. - STATERS ANSVAR FOR PRIVATES HANDLINGER Advokatfirmaet Schjødt AS Draft Articles on State Responsibility There is an internationally wrongful act of a State when conduct consisting of an action or omission, art. 2: (a) is attributable to the State under international law; and (b) constitutes a breach of an international obligation of the State. Attributable to the state, art. 2 (a): Organs of a state, art. 4 Conduct of a person or entity exercising elements of governmental authority, art. 5 Even if it exceeds its authority or contravenes instructions, art. 7 Conduct directed or controlled by a State, art. 8
21 Maktbruk Utgangspunkter Forbud mot maktbruk, art. 2 (4) Unntak: 1. Selvforsvar, jf. art UNSC autorisasjon Trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, art. 39 og 42.
22 Advokatfirmaet Schjødt AS MAKTBRUK - SELVFORSVAR Vilkår - armed attack, jf. art. 51 Defineres ikke i FN-pakten Ikke det samme som use of force, jf. art. 2 (4) Må innebære massiv væpnet aggresjon mot en stats territorium Må det dreie seg om et angrep fra en annen stat? I henhold til tradisjonell forståelse av selvforsvarsretten Ikke ifølge ordlyden Kan innfortolkes i bestemmelsen som et unntak fra forbudet mot maktbruk mot andre stater i art. 2(4) UNSC resolusjon 1368 definerte 9/11 som threat to peace ikke armed attack, men anerkjente i fortalen the inherent right of individual or collective self-defence in accordance with the Charter.
23 Advokatfirmaet Schjødt AS MAKTBRUK - SELVFORSVAR Krav til nødvendighet, umiddelbarhet og proporsjonalitet (Carolinesaken 1841). Nødvendig? Kunne ytterligere angrep vært avverget ved forhandlinger el.? Krav til umiddelbarhet. Oppfylte invasjonen fire uker etter angrepet 11. september kravet til umiddelbarhet etter art. 51? Proporsjonalitet Var maktbrukens styrke forholdsmessig til angrepet fra Al Qaeda? Maktbruk er ikke ansett som lovlig mottiltak, jf. ILC draft report art. 50 (1) (a).
24 Advokatfirmaet Schjødt AS MAKTBRUK KOLLEKTIV INNGRIPEN I INTERNE KONFLIKTER Autorisasjon fra FNs sikkerhetsråd (UNSC) UNSC determine the existence of any threat to the peace, ( ) and shall make recommendations, or decide what measures shall be taken in accordance with Articles 41 and 42 ( )., jf. art. 39 Er humanitære kriser internt i et land threat to the peace? UNSC utvidet begrepet til å omfatte humanitære kriser. Should UNSC consider [peaceful] measures ( ) inadequate ( ), it may take such action by air, sea, or land forces as may be necessary to maintain or restore international peace and security, jf. art. 42 se også art. 43. Svakhet ved det kollektive sikkerhetssystem; Vetorett for sikkerhetsrådets faste medlemmer, jf. art. 27 (3).
25 Advokatfirmaet Schjødt AS MAKTBRUK KOLLEKTIV INNGRIPEN I INTERNE KONFLIKTER Andre grunnlag for væpnede styrker? Humanitær intervensjon: staters militære inngripen i andre stater for å verne om grunnleggende menneskerettigheter Forbudt uten autorisasjon fra UNSC, jf. art. 2 (4) Sedvanerettslig; liten statspraksis og delt opinio juris Utvikling etter Kosovo
26 Havrett og jurisdiksjon
27 HAVRETT OG JURISDIKSJON - UTENLANDSKE SKIP I TERRITORIALFARVANNET Advokatfirmaet Schjødt AS Jurisdiksjon Havrettskonvensjonen (FN) 10. desember 1982, art. 2. (1) En kyststats suverenitet omfatter: 1. Landterritorium 2. Indre farvann 3. Tilstøtende sjøbelte som kalles sjøterritoriet
28 HAVRETT OG JURISDIKSJON - UTENLANDSKE SKIP I TERRITORIALFARVANNET Advokatfirmaet Schjødt AS Jurisdiksjon Begrensning: Andre staters rett til uskyldig gjennomfart, art. 17: Med forbehold for denne konvensjon har skip fra alle stater, enten de er kyststater eller kystløse stater, rett til uskyldig gjennomfart gjennom sjøterritoriet. 1. Landterritorium Uskyldig 2. Indre farvann gjennom- 3. Tilstøtende sjøbelte fart som kalles sjøterritoriet.
29 HAVRETT OG JURISDIKSJON - UTENLANDSKE SKIP I TERRITORIALFARVANNET Advokatfirmaet Schjødt AS Hva er uskyldig gjennomfart? Skipet kan bare stanse eller ankre opp dersom det er ledd i vanlig seilas eller er nødvendig på grunn av force majeure eller nødsituasjon, jf. art. 18 (2): Gjennomfart skal skje uavbrutt og raskt. Gjennomfart omfatter likevel stans og ankring, men bare dersom det skjer som ledd i vanlig seilas eller er nødvendig på grunn av force majeure eller en nødsituasjon eller i den hensikt å yte bistand til personer, skip eller luftfartøyer som er i fare eller nød. Det er ikke enighet om retten til uskyldig gjennomfart også gjelder for krigsskip.
30 HAVRETT OG JURISDIKSJON - UTENLANDSKE SKIP I TERRITORIALFARVANNET Advokatfirmaet Schjødt AS Hva er uskyldig gjennomfart? Så lenge den ikke er til skade for kyststatens fred, orden eller sikkerhet, art. 19 (1). Til skade for kyststatens fred, orden eller sikkerhet dersom et skip foretar en eller flere av følgende handlinger, art. 19 (2): a) trussel eller bruk av makt mot kyststatens suverenitet, territoriale integritet eller politiske uavhengighet, eller på annen måte bryter folkerettsprinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt, b) enhver øvelse eller trening med våpen av enhver art,
31 HAVRETT OG JURISDIKSJON - UTENLANDSKE SKIP I TERRITORIALFARVANNET Advokatfirmaet Schjødt AS Lovgivningsjurisdiksjon Kan gi lover og forskrifter om uskyldig gjennomfart gjennom sjøterritoriet, med hensyn til forhold som nevnt i art. 21. Ikke regler om lovgivningskompetanse for andre forhold enn under uskyldig gjennomfart. Suverenitetsprinsippet tilsier likevel lovgivningskompetanse. Andre relevante bestemmelser: Statene skal vedta lover og forskrifter for å hindre, begrense og kontrollere forurensning av det marine miljø ved dumping, jf. art Kyststatene kan vedta lover og forskrifter for å hindre, begrense og kontrollere havforurensning fra fremmede skip, herunder skip som utøver retten til uskyldig gjennomfart. Disse lover og forskrifter skal, i samsvar med del II avsnitt 3, ikke hindre fremmede skips uskyldige gjennomfart, jf. art. 211 (4).
32 HAVRETT OG JURISDIKSJON - UTENLANDSKE SKIP I TERRITORIALFARVANNET Advokatfirmaet Schjødt AS Tvangsjurisdiksjon: Kyststaten kan i sitt sjøterritorium ta de skritt som er nødvendig for å hindre gjennomfart som ikke er uskyldig, jf. art. 25 (1). Håndheve lovgivningen; Bør kun blande seg inn i skipets indre forhold dersom handlingen får virkning utenfor skipet, art. 27: det franske system. Sivil forfølgning når rettskravet har oppstått gjennom den aktuelle gjennomfarten, art. 28 (2).
33 HAVRETT OG JURISDIKSJON - UTENLANDSKE (DÅRLIG UTSTYRTE) SKIP I TERRITORIALFARVANNET Advokatfirmaet Schjødt AS Lovgivningskompetanse, jf. art. 21 (1). Lover og forskrifter skal, med mindre de gjennomfører allment godtatte internasjonale regler eller standarder, ikke få anvendelse på fremmede skips utforming, bygging, bemanning eller utstyr, jf. art. 21 (2).
Jus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Vår 2017 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum FN-paktens art. 2 (4):
DetaljerTorsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører
1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:
DetaljerForelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein
Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem
DetaljerKursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye
Kildesøk JUS 2111 internasjonale rettskilder folkerett høst 2017 Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye Dette er utdelingshefte for del 1, folkerettsdelen, av det obligatoriske
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerJUS211 Folkerett Forelesning 2 Folkerettens kilder: sedvanerett og traktatrett
JUS211 Folkerett Forelesning 2 Folkerettens kilder: sedvanerett og traktatrett Sofie A. E. Høgestøl (ph.d.) Nordisk institutt for sjørett s.a.hogestol@jus.uio.no ANDRE ÅRET PÅ JUSSEN ER ET LITE RETTSKILDEHELVETE
DetaljerJUS211 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford
JUS211 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Nesteleder, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI Fire pragmatiske
DetaljerRettskilder og juridisk metode Introkurs for BA studenter. Sofie A. E. Høgestøl Nordisk institutt for sjørett
Rettskilder og juridisk metode Introkurs for BA studenter Sofie A. E. Høgestøl Nordisk institutt for sjørett s.a.hogestol@jus.uio.no 17.01.2019 3 Så du skal ta et jus-emne ved UiO For at du skal kunne
DetaljerFakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014
Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014 Gjennomgang, 31. mars 2014 kl 14.15 Auditorium 4 (DA) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven er spesialskrevet for anledningen. Den reiser sentrale
DetaljerBarnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus
Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge
DetaljerJUS2111 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford
JUS2111 Folkerett Forelesning 1 Malcolm Langford Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Nesteleder, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI Fire pragmatiske
DetaljerJus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Høst 2017 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum FN-paktens art. 2 (4):
DetaljerGenerelt om oppgaven
Generelt om oppgaven Innholdet i oppgaven Jurisdiksjon og havrett er sentralt HHH-oppgave Oppgavetype hvor man må tenke selvstendig Sammenhengen mellom spørsmålene Angivelse av vektfordeling Forhold til
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerINTERNASJONAL TVISTELØSNING & INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER - utvalgte problemstillinger i folkerett
INTERNASJONAL TVISTELØSNING & INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER - utvalgte problemstillinger i folkerett Manuduksjon, UiO, høsten 2012 30.11.2012 Advokat Anne Hukkelaas Gaustad Advokatfirmaet Schjødt
DetaljerKildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2013
Kildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2013 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Hilde Westbye og Bård Tuseth 9. 12. september holdes folkerettsdelen av det obligatoriske kildesøkkurset «Kildesøk
DetaljerA-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013
A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 Skrevet av: Anonym Kommentert av: Kjetil Mujezinovic Larsen Spørsmål 1 Det overordnede spørsmålet er hvorvidt Frankrikes
DetaljerKildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2015
Kildesøk internasjonale rettskilder folkerett Høst 2015 Kursholdere: Rebecca Bergstrøm, Hilde Westbye og Bård Tuseth 16. til 18. september holdes folkerettsdelen av det obligatoriske kildesøkkurset «Kildesøk
DetaljerJus ad bellum og jus in bello
Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Høst 2018 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR j.s.skjold@jus.uio.no Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum
DetaljerKURS I FOLKERETT 2. AVDELING
KURS I FOLKERETT 2. AVDELING Oppgaver om folkerettslig metode 1. Kan du beskrive forholdet mellom art. 38 i Haag-domstolens statutter og art. 31 og 32 i Wien-konvensjonen om traktatretten? 2. Hvilken rolle
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerFak.oppg. folkerett høst 2011. Vikram Kolmannskog, Selvstendig rådgiver og forsker www.vikramkolmannskog.no
Fak.oppg. folkerett høst 2011 Vikram Kolmannskog, Selvstendig rådgiver og forsker www.vikramkolmannskog.no I hvilken utstrekning kan en stat utøve lovgivnings-, doms- og tvangsjurisdiksjon overfor statens
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerKURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING
KURS I FOLKERETT OG MENNESKERETTIGHETER, 2. AVDELING NB! Deltakelse på kursene forutsetter forberedelse, både av hensyn til deg selv og for sikre at det blir interessante diskusjoner. Særlig er det viktig
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider inkludert vedlegg.
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Fredag 19. mars 2010 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden.
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerInnhold Del A Generelle spørsmål
Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerForelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?
DetaljerJUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 17. mars 2011 kl
JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 17. mars 2011 kl. 09.00-13.00 1. Innledning Faget NIRI er et av de største kursene på den obligatoriske delen
DetaljerNorge og nordområdesuvereniteten en folkerettslig studie av Svalbardtaktaten og delelinjen med Russland
nordområdesuvereniteten en folkerettslig studie av Svalbardtaktaten og delelinjen med Russland Tema: 1. EU medlemsskap sammenligningen 2. Delelinja mot Russland, nye muligheter 3. Svalbard-traktatens begrensninger
DetaljerKildesøk internasjonale rettskilder
Kildesøk internasjonale rettskilder Det obligatoriske kurset «Kildesøk i internasjonale rettskilder» består av to deler; første del: folkerettskilder og andre del: EU/EØS-kilder. Du vil lære hvordan du
DetaljerMaster rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009
Master rettsvitenskap, 2. avdeling, innlevering 25. februar 2009 Folkerett (praktikum og teori) Gjennomgang 19. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven tilsvarer en vanlig eksamensoppgave
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerStian Øby Johansen Gjennomgang av fakultetsoppgaven i folkerett, høst 2017
Stian Øby Johansen s.o.johansen@jus.uio.no Gjennomgang av fakultetsoppgaven i folkerett, høst 2017 1 1) Var invasjonen lovlig? Hva spørres det om? a) Betydningen av at X ikke var medlem av FN b) (Var SC-resolusjonen
DetaljerJUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett
JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter Læringskravene Studenten skal
DetaljerMaster rettsvitenskap, 2. avdeling, HHH-oppgave i folkerett innlevering 30. september 2009. Gjennomgang 27. november 2009 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 2. avdeling, HHH-oppgave i folkerett innlevering 30. september 2009 Gjennomgang 27. november 2009 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven/oppgaveformen Oppgaveformen: Tanken bak en HHH-oppgave
DetaljerIkke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)
Av Hadi Lile Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: [ ] promoting and encouraging respect for human rights and for fundamental freedoms for all without distinction as
DetaljerCARL AUGUST FLEISCHER FOLKERETT. 6. utgave. Universitetsforlaget Oslo
CARL AUGUST FLEISCHER FOLKERETT 6. utgave Universitetsforlaget Oslo Innhold Forste del Innledning 1 Folkerettens begrep og karakter 17 1. Begrepet folkerett 17 2. Statene kan ogsä fä sine forhold regulert
DetaljerInnhold FORORD TIL 5. UTGAVE... 5
Innhold 7 FORORD TIL 5. UTGAVE... 5 KAPITTEL 1 HVA ER FOLKERETT?... 17 1 Om å definere «folkerett»... 17 1.1 Er det nødvendig med en definisjon av folkerett?... 17 1.2 Den tradisjonelle definisjon... 18
DetaljerInternasjonale organisasjoners ansvar
Internasjonale organisasjoners ansvar Vilkårene for å holde internasjonale organisasjoner ansvarlig for folkerettsbrudd Kandidatnummer: 59 Antall ord: 14 937 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet
DetaljerStaters rett til preventivt selvforsvar
Staters rett til preventivt selvforsvar Kandidatnummer: 676 Leveringsfrist: 26.11.2007 ( * regelverk for spesialoppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/utf-forskr-vedlegg-i.html regelverk for
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerHavrettskonvensjonens grenser for kyststatens bruk av makt overfor skip under fremmed flagg
Havrettskonvensjonens grenser for kyststatens bruk av makt overfor skip under fremmed flagg Kandidatnummer: 120 Antall ord: 12 918 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 11.12.2017
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerUtelukkelse Mars 2010
Utelukkelse 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke dersom utlendingen
DetaljerForelesning 2 Folkerett metode og kilde
JUS2111 (Folkerett) Forelesning 2 Folkerett metode og kilde Malcolm Langford Førsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Direktør, Centre for Law and Social Transformation, Universitet
DetaljerNIRI-EKSAMEN Antall ord: 4978
NIRI-EKSAMEN Antall ord: 4978 Spørsmål 1. Sakens er mellom Norge og EU. Overordnet problemstilling er hvorvidt likebehandlingsprinsippet etter Svalbardtraktatens art. 2 gjelder i 200-milssonen (fiskevernsonen)
DetaljerJUS2111 Internasjonale menneskerettigheter
JUS2111 Internasjonale menneskerettigheter H-2019 Kjetil Mujezinović Larsen, Institutt for offentlig rett Dag 2 Menneskerettslig metode: EMK EMD, Banković (2001) avsn. 55: The Court recalls that the Convention
DetaljerTeksten i art. 1. Ole Kr. Fauchald
Teksten i art. 1 1. Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the
DetaljerJUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett
JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett Forelesning # 2, 18. februar 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter Læringskravene Studenten skal ha
DetaljerDISPOSISJON TIL FORELESNINGER I FOLKERETT
DISPOSISJON TIL FORELESNINGER I FOLKERETT JO STIGEN - HØST 2009 Tentativ progresjon: Mandag 14.9: Tirsdag 15.9: Onsdag 16.9: Torsdag 17.9: Fredag 18.9: Folkerettens karakter, metode og kilder Kilder forts.;
DetaljerFolkerett. Christina Voigt
Folkerett Christina Voigt Traktater Traktatsamlinger Typer traktater UNTS Fakultetets traktatregister UDs traktatregister Kontraktstraktater og rettssettende traktater Rammetraktater og protokoller Traktater
DetaljerVerdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave JUS 2111 (H2016) Malcolm Langford
Gjennomgang av fakultetsoppgave JUS 2111 (H2016) Malcolm Langford Førsteamanuensis, Det juridiske fakultet, UiO Direktør, Centre for Law and Social Transformation, UiB og CMI VEILEDNING: LØSNING AV PRAKTIKUM
DetaljerA-besvarelse i NIRI 2011
A-besvarelse i NIRI 2011 (1) Spm 1) Spørsmålet er om FNs Sikkerhetsråd kunne gi UNKC mandat til å bruke all nødvendig makt for å bevare freden mellom Nord- og Sør-Korea. (2) Det fremgår av FN-paktens art.
DetaljerJUR1120/JUS5120 Utlendingsrett. Forelesning # 1: Introduksjon til emnet Kjetil Mujezinović Larsen
JUR1120/JUS5120 Utlendingsrett Forelesning # 1: Introduksjon til emnet Kjetil Mujezinović Larsen Første dobbelttime Læringskravene, forelesningsrekken Oversikt over emnet: Tre typer migrasjon Grunnleggende
DetaljerJUS211 Folkerett Forelesning 2 Rettskilder Malcolm Langford
JUS211 Folkerett Forelesning 2 Rettskilder Malcolm Langford Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Co-Director, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI Kjøreplan
DetaljerRETTSGRUNNLAG OG TOLKNINGSARGUMENTER I ICSID VOLDGIFTSTRIBUNALER UNDER BILATERALE INVESTERINGSAVTALER OG NAFTA KAPITTEL 11
RETTSGRUNNLAG OG TOLKNINGSARGUMENTER I ICSID VOLDGIFTSTRIBUNALER UNDER BILATERALE INVESTERINGSAVTALER OG NAFTA KAPITTEL 11 Kandidatnummer: 419 Veileder: Ole Kristian Fauchald Leveringsfrist: 25. april,
DetaljerUtelukkelse Utlendingsloven 31
Utelukkelse Utlendingsloven 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke
DetaljerIstanbulkonvensjonens. betydning for vold i nære relasjoner
Istanbulkonvensjonens betydning for vold i nære relasjoner Konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, 22. mai 2019 Assisterende direktør dr. juris Gro Nystuen Vold og overgrep var forbudt fra før
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
Detaljer5. mai 2011 Nordiske formuerettsdager, Oslo
Den nordiska generalklausulens överlevnad i en harmoniserad konsumenträtt och kommersiell avtalsrätt Kommentar Giuditta Cordero-Moss Professor Dr juris, UiO 5. mai 2011 Nordiske formuerettsdager, Oslo
DetaljerFORHOLDET MELLOM SELVFORSVAR OG REPRESALIER I FOLKERETTEN
FORHOLDET MELLOM SELVFORSVAR OG REPRESALIER I FOLKERETTEN I hvilken utstrekning kan maktbruk legitimeres? Vil bruk av represalier alltid være forbudt? Kandidatnr: 323 Veileder: Ivar Alvik Leveringsfrist:
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-01251-A, (sak nr. 2015/2368), sivil sak, anke over dom, (advokat Gaute Gjelsten til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01251-A, (sak nr. 2015/2368), sivil sak, anke over dom, A (advokat Gaute Gjelsten til prøve) mot Eimskip Norway AS (advokat Jan Vablum
DetaljerDEL I INNLEDNING. Artikkel 1 Termbruk og virkekrets
De forente nasjoners havrettskonvensjon Statspartene i denne konvensjon, Som er drevet av ønsket om å løse alle havrettsspørsmål i en ånd av gjensidig forståelse og samarbeid, og som er seg bevisst denne
DetaljerFOLKERETT Høsten 2009
FOLKERETT Høsten 2009 Jo Stigen mandag: Folkerettens karakter; Forholdet til norsk rett tirsdag: Kilder og metode. Om staten onsdag: Statsansvar. Tvisteløsning torsdag: Individets stilling i folkeretten
DetaljerTENDENSER KAN RØDE KORS NEKTE Å UTLEVERE A. INNLEDNING INFORMASJON TIL NASJONALE DOMSTOLER? Av MADS HARLEM*
TENDENSER KAN RØDE KORS NEKTE Å UTLEVERE INFORMASJON TIL NASJONALE DOMSTOLER? Av MADS HARLEM* A. INNLEDNING Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen består av tre komponenter: De nasjonale
DetaljerIntervensjon i konflikter
Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det
Detaljeroprofessor Erik Røsæg ofolk.uio.no/erikrof
Skip, nasjonalitet og registrering oprofessor Erik Røsæg oerik.rosag@jus.uio.no ofolk.uio.no/erikrof Skip, nasjonalitet og registrering o Registrering o Offentlig og privat rett o Folkerett og nasjonal
DetaljerRetten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd
Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd en rettighet i spenningsfeltet mellom praktisk helsearbeid og internasjonale menneskerettigheter Nora Sveaass, Psykologisk Institutt, UiO Kolding,
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG RETTSLIGE INTERNASJONALE INSTITUSJONER Torsdag 12.mars 2009 kl. 0900-1500 Oppgaven består av 14 ark inkludert denne forsiden.
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerNORDISK SAMEKONVENSJON FOLKERETTSLIGE SIDER Professor dr. juris Geir Ulfstein Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
12. april 2017 NORDISK SAMEKONVENSJON FOLKERETTSLIGE SIDER Professor dr. juris Geir Ulfstein Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Innhold 1. Innledning... 1 2. Minsterettigheter... 3 3. Retten
Detaljer(Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett, markert med en annen farge.
Sensorveiledning JUS2111, revidert etter sensormøtet 31/5 2016 Revideringen er gjort av Finn Arnesen, og markert. (Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett,
DetaljerInternasjonale menneskerettigheter
Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
DetaljerNORSK JURISDIKSJON OVERFOR FREMMEDE SKIP
NORSK JURISDIKSJON OVERFOR FREMMEDE SKIP Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 633 Leveringsfrist: 25.11.11 Til sammen 15 106 ord 24.11.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1
DetaljerAdgangen til fratakelse av rettslig handleevne
Det juridiske fakultet Adgangen til fratakelse av rettslig handleevne FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 12 og forholdet til vergemålsloven 22 Tonje Birgitte
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerFolkerett 3. Traktatrett og statsansvar. Professor Dr. Christina Voigt
Folkerett 3. Traktatrett og statsansvar Professor Dr. Christina Voigt Traktater Traktatsamlinger Typer traktater UNTS Fakultetets traktatregister UDs traktatregister Kontraktstraktater og rettssettende
DetaljerBarns personvern spesielt samtykke til behandling av personopplysninger
Barns personvern spesielt samtykke til behandling av personopplysninger Oversikt over foredraget Spesielle utfordringer med barns personvern Gjeldende rett om samtykke til behandling av barns personopplysninger
DetaljerFolkerett 3. Traktatrett og statsansvar. Professor Dr. Christina Voigt
Folkerett 3. Traktatrett og statsansvar Professor Dr. Christina Voigt Traktater Traktatsamlinger Typer traktater UNTS Fakultetets traktatregister UDs traktatregister Kontraktstraktater og rettssettende
DetaljerOpplegg for forelesningene
Opplegg for forelesningene Lysarkene tilgjengelige på fagsidene Bruk av traktatsamling og engelske tekster, inklusive domssamlingen, bibliotekkurs Forelesninger: Mandag: Folkerettens karakter og kilder
DetaljerHumanitær intervensjon i et folkerettslig perspektiv
Humanitær intervensjon i et folkerettslig perspektiv Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 551 Leveringsfrist: 25.4.2010 Til sammen 17 145 ord 22.04.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING:
DetaljerSensorveiledning - Folkerett JUROFF1410 Vårsemester 2007
Sensorveiledning - Folkerett JUROFF1410 Vårsemester 2007 Eksamensoppgaven består av to deler en teoridel og en praktikumsdel. Kandidatene har 5 timer til rådighet for besvarelse av eksamensoppgaven og
DetaljerJUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet
DetaljerOpplegg for forelesningene
Opplegg for forelesningene Forelesninger Mandag: Folkerettens karakter og kilder Tirsdag: Traktater, forholdet til nasjonal rett, stater Onsdag: Stater, jurisdiksjon og individer Torsdag: FN-systemet og
DetaljerRett til humanitær intervensjon i gjeldende folkerett
Rett til humanitær intervensjon i gjeldende folkerett Kandidatnummer: 699 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 16819 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presisering av problemstilling... 1 1.2
DetaljerIRAK-INVASJONENS RETTSLIGE BEGRUNNELSE
IRAK-INVASJONENS RETTSLIGE BEGRUNNELSE Er det påberopte rettslige grunnlaget for bruk av makt legitimt? Kandidatnummer: 350 Veileder: Ken Uggerud Leveringsfrist: 25. November 05 Til sammen 16199 ord 27.04.2006
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerHvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.
Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige
DetaljerPrompt release. Et dykk ned i havrettskonvensjonens forsøk på å balansere motparters interesser, og ITLOS kompetanse til å avgjøre tvister på området.
Prompt release Et dykk ned i havrettskonvensjonens forsøk på å balansere motparters interesser, og ITLOS kompetanse til å avgjøre tvister på området. av Frank Tore Mengkrogen Stor masteroppgave i rettsvitenskap
DetaljerHR Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22. Katrine Kjærheim Fredwall
HR 2016-2591 Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22 Katrine Kjærheim Fredwall Kort om faktum i Hr 2016-2591 A født 1965, psykiatrisk pasient. Arvet sine foreldre i 2014.
DetaljerI hvilken grad tillater folkeretten at andre stater støtter opprørerne i Syria?
Det juridiske fakultet I hvilken grad tillater folkeretten at andre stater støtter opprørerne i Syria? Ingrid Fossum Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 1.1
DetaljerTingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon. Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald
Tingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald Geografisk anvendelsesområde for tiltaksplikten i 112 tredje ledd? Tiltak for å ivateta miljøet
DetaljerHavrettsdomstolens jurisdiksjon i saker om midlertidig forføyning
FNI-rapport 5/2014 Havrettsdomstolens jurisdiksjon i saker om midlertidig forføyning Madelen Julie Olufsen Havrettsdomstolens jurisdiksjon i saker om midlertidig forføyning Madelen Julie Olufsen m.j.olufsen@gmail.com
DetaljerSt.prp. nr. 81 (2007 2008)
St.prp. nr. 81 (2007 2008) Om samtykke til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten Tilråding fra Utenriksdepartementet av 26. september 2008, godkjent
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
Detaljer