Norge og nordområdesuvereniteten en folkerettslig studie av Svalbardtaktaten og delelinjen med Russland

Transkript

1 nordområdesuvereniteten en folkerettslig studie av Svalbardtaktaten og delelinjen med Russland Tema: 1. EU medlemsskap sammenligningen 2. Delelinja mot Russland, nye muligheter 3. Svalbard-traktatens begrensninger

2 Det nord-østre Atlanterhav, Svalbard og delelinjer

3 1. EU medlemskap sammenligningen Begrensningene i Norges suverenitet [på Svalbard] sammenfaller langt på vei med de begrensningene som medlemskap i EU innebærer. Og det er ingen som vil hevde at territorier underlagt EUs regelverk skal tillegges begrenset effekt i forbindelse med havrettslige grenser Aage Thor Falkanger, Noen folkerettslige problemstillinger i nordområdene i fortid og nåtid, Lov og Rett 2007 s. 323, se s. 336.

4 EØS-avtalen protokoll 40 om Svalbard 1.Kongeriket Norge skal i forbindelse med ratifikasjon av EØS-avtalen ha rett til å unnta Svalbard fra anvendelse av avtalen. 2.Dersom Norge benytter seg av denne rett, skal bestående avtaler som får anvendelse på Svalbard, dvs. Overenskomst om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), Frihandelsavtalen mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Kongeriket Norge og Frihandelsavtalen mellom, på den ene side, medlemsstatene i Det europeiske kull- og stålfellesskap og Det europeiske kull- og stålfellesskap og, på den annen side, Kongeriket Norge, fortsatt gjelde for Svalbard.

5 Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. EØS-loven) av 27 nov nr Denne lov gjelder ikke for Svalbard.

6 2. Delelinja mot Russland: Avtalegrunnlag

7 Delelinja etter Norge-Russland avtalen av 1957

8 Overenskomsten av 2007 mellom Kongeriket Den Russiske Føderasjon om den maritime avgrensning i Varangerfjordområdet Artikkel 1 Den linjen som er beskrevet i artikkel 2 i denne Overenskomst, skal avgrense sjøterritoriet, den eksklusive økonomiske sonen, kontinentalsokkelen og andre jurisdiksjonsområder etablert i samsvar med folkeretten, mellom Den Russiske Føderasjon i Varangerfjordområdet. Artikkel 2 Den linjen som er omtalt i artikkel 1 i denne Overenskomst, skal bestå av rette geodetiske linjer som forbinder følgende punkter, inklusive de punkter som er definert i Overenskomst av 15. februar 1957 mellom den Kongelige Norske Regjering og Regjeringen i Samveldet av Sovjetiske Sosialistiske Republikker om sjøgrensen mellom S.S.S.R. i Varangerfjorden og Beskrivelsesprotokoll av 29. november 1957 for sjøgrensen mellom Norge og Samveldet av Sovjetiske Sosialistiske Republikker i Varangerfjorden, merket i 1957 De geografiske koordinatene for ovennevnte punkter er definert i World Geodetic System 1984 (WGS84).

9 Delelinja etter Norge Russland avtalen av 2007

10 1982- havrettskonvensjonen artikkel 15 Where the coasts of two States are opposite or adjacent to each other, neither of the two states is entitled, failing agreement between them to the contrary, to extend its territorial sea beyond the median line.

11 Forhandlingsprinsippet The delimitation of sea areas has always an international aspect; it cannot be dependent merely upon the will of the coastal State as expressed in its municipal law.[1] [1] Se ICJ judgement of 18. desember 1951 U.K. v. Norway (Fisheries case) s. 116, på s. 132.

12 Havrettskonvensjonen av 10. desember 1982

13 Kart over omstridt område: Barentshavet Gråsone-avtalen av 1978:

14 STATUTE OF THE INTERNATIONAL COURT OF JUSTICE Article The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. 2. This provision shall not prejudice the power of the Court to decide a case ex aequo et bono, if the parties agree thereto.

15 Sektor og midtlinje, forslag fra hhv. Russland og Norge

16 Russisk kontinentalsokkelkrav

17 USA og Canada: pretensjonslinjer

18 Canada USA, delelinjen iht. Den internasjonale domstols avgjørelse i Gulf of Maine saken 1984

19 Mulig forhandlingsløsning? Perpendikulær, diagonal og sektorlinje

20 3. Svalbard Svalbard med grunnlinjer og territorialfarvann

21 Traktat mellem Norge, Amerikas Forenete Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritania og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen undertegnet i Paris 9 februar Artikkel 1. De høie kontraherende parter er enig om å anerkjenne under de vilkår som er fastsatt i nærværende traktat Norges fulle og uinnskrenkede høihetsrett over Spitsbergen-øgruppen, som foruten Bjørnøya eller Beeren-Eiland omfatter alle øer mellem 10 og 35 lengde øst for Greenwich og mellem 74 og 81 nordlig bredde, særlig: Vest-Spitsbergen, Nordostlandet, Barents' Øy, Edge-Øy, Kong Karls Land, Hopen eller Hopen-Eiland og Prins Karls Forland tillikemed alle de øer, holmer og skjær, som hører dertil (se det vedføiede kart).

22 Svalbardtraktaten, fortsatt Artikkel 2. Alle de høie kontraherende parters skib og undersåtter skal ha like rett til fiske og jakt innen de områder som er nevnt i artikkel 1 og deres territoriale farvannn. Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og - om nødvendig - gjenoprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann, dog så, at disse forholdsregler alltid skal anvendes likt overfor alle de høie kontraherende parters undersåtter uten nogen som helst undtagelser, forrettigheter og begunstigelser, direkte eller indirekte, til fordel for nogen av dem. De okkupanter hvis rettigheter blir anerkjent i henhold til bestemmelsene i artiklene 6 og 7, skal ha enerett til jakt på sine grunnstykker: 1. i nærheten av boliger, hus, magasiner, verksteder og anlegg opført til utnyttelse av grunnstykket, på vilkår fastsatt i de stedlige politiforskrifter; 2. innen et område av 10 kilometer om foretagendenes eller bedriftenes hovedsæte - og i begge tilfelle under forutsetning av at de retter sig efter de forskrifter som den norske regjering gir overensstemmende med betingelsene i denne artikkel.

23 Delelinja kontinentalsokkelen Vest

24 Grenselinja mot Grønland (avtalen med Danmark)

25 Svalbard og norsk kontinentalsokkel nordvest og nordøst

26 Kontinentalsokkel smutthull og midtlinje

27 Geologisk kart over østre del av Atlanterhavet