Sparebanken Pluss Årsrapport 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sparebanken Pluss Årsrapport 2011"

Transkript

1 Sparebanken Pluss Årsrapport 2011

2 1 Administrerende direktør 2 Hovedtrekk Nøkkeltall 3 Hovedtall Kvartalsvise resultater 4 Årsberetning 11 Resultatregnskap 12 Balanse 13 Endringer i egenkapital 14 Kontantstrømoppstilling 15 Noter til regnskapet Revisors beretning Kontrollkomiteens melding 61 Tillitsvalgte i Sparebanken Pluss 62 Personmarked 64 Næringslivsmarked 67 Sparebanken Pluss, Vennesla 68 Organisasjonskart Kontaktinformasjon Sparebanken Pluss 69 Gavevirksomhet 71 Sponsorvirksomhet

3 NYE MULIGHETER 2011 er forbi, og 2012 ligger her med sine håp, drømmer, muligheter og usikkerhet. Hva bringer året? For det året vi har bak oss inneholdt i hvert fall mange overraskelser med store konsekvenser, som den japanske tsunamien og katastrofen på atomkraftverket, den arabiske våren med voldsomme regimeendringer, samt statsgjeldskrisen i Europa, for å nevne noen verdensbegivenheter. I nasjonal sammenheng hadde vi tragedien på Utøya og nye, store oljefunn i Nordsjøen som ytterpunkter på skalaen. Av det litt mer kuriøse slaget inngår også den norske smørkrisen med sin rasjonering, samt Starts fotball-nedrykk. de fl este av disse elementene var vanskelige eller umulige å tenke seg ved inngangen til Andre representerte mer risiko som vi håpte å unngå, men som likevel kom, og som i etterpåklokskap kanskje heller ikke var mulig å unngå. Som statsgjeldkrisen. Noen hadde nok advart om at statsgjeldskrisen var den forhåndsgitte og uunngåelige katastrofe. det kunne bare ikke gå. Ja, det måtte gå galt. Land som har vært styrt etter prinsippet går-det-så-går-det, måtte en dag stoppe opp for realitetene. Liten omstillingsvilje og evne, lav pensjonsalder, elendig skattesystem og moral, svake politiske prosesser og styring, streiker og lav arbeidsvilje har preget landene. Med fast eurokurs mot Tyskland og ditto rentenivå, var det en umulig oppgave å få dette til å henge sammen. Hellas var det første landet som gikk konkurs. Flere kan komme. Italia ble i første omgang reddet av at Berlusconi ble erstattet av mer seriøse statsledere. Hvorfor advarte ikke økonomene oss om at euroen ikke var levedyktig i slike tider, spør politikerne. Feil spørsmål, sier økonomene; dere ble advart, men dere ville ikke høre på oss. Euroen var først og fremst et politisk prosjekt, ikke et økonomisk. Uten mer pisk og styringsmulighet overfor useriøse land og regimer måtte det gå galt. Helt typisk er det derfor at Tyskland, tross voldsomme kostnader med samlingen av øst og vest, har vist moderasjon og klokskap i koblingen til fi nanskrisen, og i dag er det land som fremstår som redningsmann for Europa. Tilsynet har derfor igangsatt tiltak for å begrense tilgangen på lån til bolig dersom ikke boligen samtidig fi nansieres med en god porsjon egenkapital. Vi forstår tilsynets bekymring, uten helt å dele premissene for den. For med fortsatt gode utsikter til høy økonomisk aktivitet i Norge, lav arbeidsledighet, høy reallønnsvekst normalt i kombinasjon med to inntekter i familien, og samtidig lav, langsiktig lånerente, er det vanskelig å se at boligprisene vil falle dramatisk. Vi har imidlertid forståelse for tilsynets bekymring som en føre var handling. Ulempen med dette er at det vil vanskeliggjøre ungdommens inngang til egen bolig. den lange tradisjon Norge har hatt her, kan med en endring av forutsetningene, få utilsiktede konsekvenser. I fjor skrev vi i denne spalte om Rett vest! bankens etablering av nye kontorer i Flekkefjord og Kvinesdal. Som for de andre kontorene vi har opprettet siden 2005; Arendal, grimstad, Lillesand og Søgne, har vi bare en selvbebreidelse for etableringen i vest; vi skulle ha gjort det tidligere. For kontorene har fått en fl ott start med mange nye kunder, godt volum på utlån og innskudd, og fl inke, lokale ansatte som kjenner markedet og er engasjerte i lokalmiljøet. det heter Banken for Sørlandet. det er nettopp det vi vil og skal være. det er denne landsdelen banken kjenner og ønsker å bidra i, til vekst og utvikling for hele befolkningen og landsdelen i seg selv. Vi tror at en velfungerende regionbank er en av de viktige drivere i utviklingen av en slik landsdel. det vil vi også fortsette å være. Ferdigstillelsen i 2011 av teater- og konserthuset Kilden er et typisk prosjekt banken har vært engasjert i for realisering. Allerede på idéstadiet støttet banken dette som bidrag til vekst og utvikling i regionen. Vi tror sterkt på at kultur er en av kjernefaktorene for utvikling av en landsdel. At Kilden nå står der som symbolet på en sterk, regional fremtidsvilje, og med et innhold og program som innbyr til entusiasme for nesten alle mulige kulturinteresser, blir en slik driver. det er nettopp det banken ønsker å være for mennesker og region; en Kilde(n) for vekst og utvikling i og av landsdelen. det brenner vi for. Vi tror at også løsningene ligger her. Europa har evnen gjennom Tyskland, og den politiske viljen gjennom unionen, til å rette opp de skakkjørte økonomiene. Men det kommer til å koste mye slit og forsakelse for menneskene i disse landene, og trolig ta mange år å få økonomiene i Europa som helhet på fote. Men det kommer på plass, tror vi. Norge, i dette halv-kaoset, lever derimot på den grønne gren. Og skal vi være ærlige; mye dyktighet gjennom klokskap og rimelig nøkternhet, men også mye fl aks. Oljerikdommen har gitt Norge alle de muligheter for økonomisk styring som andre land så sårt hadde trengt. Klokskapen har uansett hatt som innhold vilje til omstilling og produktivitetsutvikling som har vært utmerkede virkemidler i denne krisetiden. Mens Europa og til dels resten av verden sliter med fallende boligpriser og negativ psykologi, drives boligprisene i Norge fortsatt oppover. Finanstilsynet har i fl ere år advart mot dette, og frykter at Norge er på vei inn i en boble som i neste omgang vil sprekke. Stein A. Hannevik Adm. direktør 1

4 HOVEDTREKK 2011 GOD INNTJENING Turbulente fi nansmarkeder til tross; inntjeningen fra den underliggende bankdrift er meget god. LAV KOSTNADSPROSENT Kostnader målt i prosent av bankens inntekter utgjorde 43,9 prosent i det er lavest av landets regionbanker. FORTSATT LAVT MISLIGHOLD Brutto mislighold over 90 dager var ved årsskiftet 0,53 prosent for morbank og 0,38 prosent for konsernet. Selv om nivået har økt noe i 2011, er tallet fortsatt meget lavt. LAVE UTLÅNSTAP Netto tap på utlån og garantier utgjorde 20 mill. kroner for dette utgjør 0,06 prosent av brutto utlån ved årsskiftet. FORVALTNINGSKAPITALEN PASSERTE 40 MILLIARDER KRONER Forvaltningskapitalen passerte 40 milliarder kroner i løp av siste kvartal Økningen i 2011 var 9,8 prosent. ETABLERINGER I januar 2011 åpnet banken nytt kontor i Kvinesdal. Siden 2004 har banken åpnet 6 nye kontorer i henholdsvis Arendal, grimstad, Lillesand, Søgne, Kvinesdal og Flekkefjord. PLUSS BOLIGKREDITT Heleid datterselskap gir gunstig fi nansiering og lave driftskostnader NØKKELTALL IFRS IFRS IFRS IFRS Utlånsvekst (brutto utlån) (%) 8,6 11,9 7,4 16,0 16,6 Herav: Personmarked 11,7 12,3 6,6 12,1 13,8 Næringslivsmarked 8,5 12,1 9,2 21,2 21,8 Organisasjonsmarked -12,8 8,7 Innskuddsvekst (%) 2,2 5,6 9,5-3,6 17,7 Innskuddsdekning (%) (morbank) 1 64,8 70,7 63,4 51,1 61,2 Forvaltningskapitalvekst (%) 9,8 4,8 15,4 17,5 19,2 Forvaltningskapital (mill. kroner) gjennomsnittlig forvaltningskapital (mill. kroner) Kostnader i prosent av inntekter (%) 2 43,9 34,2 34,0 42,6 39,7 Tap på utlån i prosent av brutto utlån (%) 0,06 0,08 0,09 0,18-0,01 Egenkapitalrentabilitet etter skatt (%) 3 7,8 11,3 12,8 7,9 12,0 Børskurs ved utgangen av året (kroner) Resultat/utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) (morbank) 4 11,5 15,6 17,3 11,4 17,0 Kurs/fortjenesteforhold (P/E) (morbank) 5 12,3 11,6 10,0 11,7 13,1 Kontantutbytte pr. egenkapitalbevis (kroner) 6,5 8,5 8,5 12,0 17,0 Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (kroner) Kurs/bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (P/BV) 7 0,9 1,2 1,2 1,0 1,6 Egenkapitalbeviskapital i prosent av EK pr ,8 8,1 8,5 9,0 9,7 Kapitaldekning (%) 8 14,3 14,7 14,2 13,5 14,9 Kjernekapitaldekning (%) 9 12,5 12,8 12,2 11,4 12,5 Kjernekapitaldekning (morbank) (%) 9 14,3 15,2 13,4 11,4 12,5 Antall ekspedisjonssteder Antall årsverk defi nisjoner: 1 Innskudd fra kunder / netto utlån til kunder. 2 Sum andre driftskostnader / netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og sum andre inntekter. 3 Resultat etter skatt / gjennomsnittlig egenkapital. 4 Egenkapitalbeviseiernes andel av driftsresultat etter skatt / gjennomsnittlig antall utestående egenkapitalbevis. 5 Børskurs ved utgangen av året/fortjeneste pr. egenkapitalbevis. 6 Bokført verdi av egenkapitalbeviskapital, overkursfond og utjevningsfond / utestående egenkapitalbevis. 7 Børskurs ved utgangen av året/ bokført verdi av egenkapitalbeviskapital, overkursfond og utjevningsfond. 8 Total ansvarlig kapital / risikovektet balanse. 9 Kjernekapital / risikovektet balanse.

5 HOVEDTALL IFRS IFRS IFRS IFRS mill. kr. % mill. kr. % mill. kr. % mill. kr. % mill. kr. % FRA RESULTATREGNSKAP: Netto renteinntekter 479 1, , , , ,64 Sum andre driftsinntekter 58 0, , , , ,43 Sum driftskostnader 236 0, , , , ,82 Driftsresultat før tap 301 0, , , , ,24 Tap på utlån, garantier m.v. 20 0, , , , ,01 Driftsresultat 281 0, , , , ,25 Skatt på ordinært resultat 86 0, , , , ,37 Resultat for regnskapsåret 195 0, , , , ,88 FRA BALANSE: (pr ) Brutto utlån til kunder Innskudd fra kunder Egenkapital Forvaltningskapital KVARTALSVIS RESULTAT 2011/2010 MILLIONER KRONER 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Utbytte o.a. innt. av verdipapirer Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst av valuta og verdipapirer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v Driftsresultat Skatt på ordinært resultat Resultat for perioden Andre inntekter og kostnader Resultat for perioden Estimatavvik for pensjoner Totalresultat KVARTALSVIS RESULTAT I % AV GJ.SNITTLIG FORVALTNINGSKAPITAL 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal Netto renteinntekter 1,25 1,28 1,11 1,25 1,26 1,18 1,22 1,30 Sum andre driftsinntekter -0,12 0,04 0,39 0,31 0,36 0,42 0,21 0,36 Sum driftskostnader 0,60 0,56 0,59 0,66 0,59 0,57 0,61 0,40 Driftsresultat før tap 0,53 0,76 0,91 0,89 1,04 1,04 0,83 1,26 Tap på utlån, garantier m.v. 0,13 0,01 0,03 0,02 0,08 0,10 0,02 0,07 Driftsresultat 0,40 0,75 0,88 0,87 0,95 0,93 0,81 1,18 3

6 ÅRSBERETNING 2011 FOR SPAREBANKEN PLUSS 4 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 2011 den globale veksten i 2011 ble sterkt påvirket av fallet i den økonomiske aktiviteten som inntraff i 2. halvår. Veksttakten falt både i USA og Europa, men samtidig viste verdiskapingen i fremvoksende økonomier positive tendenser. global økonomisk vekst var vel 3 prosent i Industrilandene ble utsatt for flere uventede hendelser i Politisk uro og folkeopprør i den arabiske del av verden bidro til høyere oljepris. Jordskjelvet i Japan førte til at økonomien ble påvirket over lang tid, og ringvirkningen på industrilandenes økonomiske vekst ble større enn antatt. Høsten 2011 ble gjeldskrisen i Europa uventet dramatisk da krisen smittet over på flere større og økonomisk viktige land. Statslånene for flere land i Europa steg til nivåer som ikke er bærekraftige. Samtidig ble de europeiske bankenes stilling forverret. Usikkerheten om bankenes stilling og forventede tap bidro til tilnærmet stengte fundingmarkeder. Fjoråret ble derfor preget av stadig nye finansielle tiltakspakker for å forhindre sammenbrudd i Eurosonen. I første omgang var det Hellas som havnet i problemer. Nye rekorder for statsrentene og en forverring av underskuddet på statsbudsjettet, bidro til å tydeliggjøre at situasjonen var ustabil. dette resulterte i en redningspakke som inneholdt en forventning om at privat sektor måtte akseptere tap på sine beholdninger av greske statsobligasjoner. Inn i starten av 2012 er fortsatt ikke grunnlaget for en endelig løsning på plass. Også Italia havnet i søkelyset i En kombinasjon av høy statsgjeld og behov for reformer i økonomien førte til slutt til at den italienske regjeringen måtte gå av. I ettertid har Spania, Ungarn, Portugal og til dels Frankrike måttet svare for sin økonomiske situasjon i forhold til sine långivere. Utover banksektoren var aktiviteten i Norge lite påvirket av hendelsene i Europa. Veksten i norsk økonomi var god i Lav arbeidsledighet på vel 3 prosent, kombinert med høy lønnsvekst og lave renter bidro til at husholdningenes disponible inntekter økte. Privat forbruk var likevel avdempet i det så ut til at husholdningene i økende grad ønsket å øke sin sparerate fremfor å løfte forbruket ytterligere. Aktiviteten i boligmarkedet var på den annen side høy med markert stigning i boligprisene. Som følge av lavt rentenivå, god inntektsvekst blant husholdningene og høy befolkningsvekst har etterspørselen etter boliger vært raskt økende de siste årene. Samtidig var boligbyggingen lav også i I bedriftene var det god vekst i Petroleumsinvesteringene steg betydelig og bidro til veksten i fastlandsøkonomien. Samtidig gav kunngjøringen av nye store oljefunn fornyet optimisme for fremtiden innenfor sektoren. Innenfor eksportrettede næringer var imidlertid aktiviteten fallende i Husholdningenes gjeldsvekst var over 7 prosent i 2011, og gjeldsbelastningen er økende. gjeldsveksten i foretakene avtok som følge av konjunkturtilbakegangen etter finanskrisen. I løpet av 2010 og 2011 tok likevel gjeldsveksten i foretakene seg opp igjen til et nivå på 4-5 prosent siste år. Konsumprisveksten var lav gjennom hele Lav prisvekst internasjonalt kombinert med en sterk krone, samt en relativ svak prisutvikling på innenlandsk produserte varer og tjenester bidro til at veksten i konsumprisindeksen korrigert for avgifts- og energiprisendringer, svingte mellom 0,8 til 1,6 prosent i løpet av året. Norges Bank førte en ekspansiv pengepolitikk etter finanskrisen, og i juni 2009 var Norges Banks styringsrente helt nede på 1,25 prosent. Frem mot mai 2011 ble styringsrenten i Norge gradvis hevet igjen i takt med positive økonomiske utviklingstrekk. Rentekutt fra den europeiske sentralbanken og uroen internasjonalt bidro imidlertid til at den annonserte videre innstrammingen i pengepolitikken i Norge ikke kunne gjennomføres. I desember 2011 valgte Norges Bank å senke signalrenten med 0,5 prosentpoeng fra 2,25 prosent til 1,75 prosent. Utsiktene til lav vekst internasjonalt og reduksjon i signalrenten i flere land har bidratt til et markert fall også i lange renter i års swaprente var 3,5 prosent i desember Aksjemarkedene har vært preget av svakere vekstutsikter og økt usikkerhet, og aksjeprisene falt gjennom Verdien av Oslo Børs hovedindeks ble redusert med 12,5 prosent. VIRKSOMHETSOMRÅDE OG MARKED Sparebanken Pluss er leverandør av tjenester innenfor finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. I bankens visjon sies det blant annet følende: Banken skal bidra til vekst og utvikling i landsdelen. derfor skal Sparebanken Pluss være Banken for Sørlandet ; en ledende, solid og selvstendig bank med Sørlandet som sitt hovedmarked. Banken har hovedkontor i Kristiansand og har totalt 15 kontorer, 11 i Vest-Agder og 4 i Aust-Agder. de siste syv årene har banken åpnet seks nye kontorer, - henholdsvis i Arendal, grimstad, Lillesand, Søgne, Kvinesdal og Flekkefjord. Banken har planer om ytterligere etableringer i sitt kjerneområde. de nye kontorene har tilført et stort antall nye kunder og har vært viktige for bankens totale vekst de senere år. 5,5 milliarder kroner, eller 16,5 prosent av bankens totale utlån, kan henføres til de nye kontorene. Bankens kontor i Høvåg ble avviklet i 2011 og virksomheten lagt til kontoret i Lillesand. Sparebanken Pluss har tre kontorer i Kristiansand og er den eneste banken med flere enn ett kontor i byen. Konkurransen i bankmarkedet på Sørlandet er meget sterk. dette gjelder både i person- og bedriftsmarkedet. Flere av de store norske og nordiske bankene har vært til stede i flere år. I tillegg er det på Sørlandet fortsatt en rekke mindre lokale sparebanker. Tre av disse har etablert seg med

7 avdelingskontor i Kristiansand. I Kristiansand er det i alt etablert 14 banker. Bankens totale utlån på 33 milliarder kroner fordeler seg med 62 prosent på personmarkedet og 38 prosent på bedrifts- og organisasjonsmarkedet. Av utlånene til personkunder er nesten 50 prosent overført til Pluss Boligkreditt AS, - bankens heleide boligkredittselskap. Totalt økte utlånene i 2011 med 8,6 prosent. Dette fordeler seg med h.h.v. 3,8 prosent på bedrifts- og organisasjonsmarkedet og 11,7 prosent på personmarkedet. Utlånene, både absolutt og relativt, har i 2011 økt mest i bankens hovedmarked, - Agderfylkene. Andelen utlån utenfor bankens hovedmarked utgjør 18 prosent av totalvolumet. Størsteparten av dette volumet kan knyttes til bankens avtale med de kristne organisasjonene Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF). Ellers dreier det seg i hovedsak om utflyttede sørlendinger. Størsteparten av disse kundene holder til i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Ordinære innskudd fra person- og bedriftsmarkedet var klart høyere i 2011 enn de foregående år. Totalt var veksten 9 prosent og den var fordelt nokså likt på de to markedene. Banken vil i 1. kvartal 2012 etablere et eget innskuddssenter ved hovedkontoret samt ansette egne innskuddsansvarlige ute i kontorene. Økt fokus på innskudd forventes å gi ytterligere innskuddsøkning og bedring av innskuddsdekningen i banken. Banken har avtale med Tennant Forsikring om leveranse av skade- og personforsikringer. Tennant er en del av Gjensidige Forsikring. I 2011 undertegnet Sparebanken Pluss avtale med Skagen Fondene om salg av deres fond Skagen Global, Skagen Vekst og Skagen Kon-Tiki. Fra tidligere har banken tilsvarende avtaler med DnB Kapitalforvalting og Odin. Siden 2007 har Sørlandet Boligbyggelag og Sparebanken Pluss samarbeidet om eiendomsmegling. I 2011 ble virksomheten utvidet betydelig ved at Plussmegleren AS ble etablert. Aksjonærer i det nye selskapet er Sørlandet Boligbyggelag og Sparebanken Pluss med 25 prosent hver og fem av meglerne med 10 prosent hver. Plussmegleren har to kontorer, - henholdsvis i Kristiansand og Vennesla. Det vurderes etableringer andre steder på Sørlandet. DRIFTSRESULTATET et hadde i 2011 et driftsresultat etter tap på 281 mill. kroner, mot 352 mill. kroner i Resultatet tilsvarte 0,73 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 0,96 prosent året før. ets rentenetto utgjorde 479 mill. kroner. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentenettoen 1,24 prosent, mot 1,23 i Andre driftsinntekter utgjorde 58 mill. kroner. Sett i forhold til 2010 er dette en nedgang på 64 mill. kroner. Nedgangen er primært knyttet til nedskrivninger på obligasjoner, blant annet som følge av internasjonal spread-utgang. Posten Netto verdiendring og gevinst på valuta og verdipapirer viser for 2011 en kostnad på 31 mill. kroner mens det i 2010 var en inntekt på 33 mill. kroner, herav ekstraordinær inntektsføring på aksjer i Nordito AS / Nets AS med ca. 20 mill. kroner. Sum driftskostnader utgjorde 236 mill. kroner og har økt med 40 mill. kroner i forhold til Dette har blant annet sammenheng med at det i 2010 ble inntektsført 20 mill. kroner som følge av endrede regler for AFP. Kostnadene i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde 0,61 prosent mot 0,54 året før. Kostnadene med rating av banken og OMF er belastet i 1. kvartal Kostnader i prosent av inntekter var ved utgangen av ,9 prosent. TAP PÅ UTLÅN OG MISLIGHOLD Banken hadde for 2011 en brutto tapskostnad på utlån og garantier på 23 mill. kroner. Inngang på tidligere konstaterte tap utgjorde 3 mill. kroner slik at banken dermed har en netto tapskostnad i 2011 på 20 mill. kroner. Bankens nedskrivninger på grupper av utlån utgjorde ved årsslutt 92 mill. kroner som er 0,28 prosent av konsernets brutto utlån. Med den sammensetning av utlånsporteføljen som banken har på ulike næringer, og den risiko som ligger i porteføljen, vurderer styret at nedskrivningene har et tilfredsstillende nivå, og er tilstrekkelige til å dekke kredittrisikoen i bankens utlånsportefølje. Gjennom 2011 har det vært en svak økning i brutto mislighold over 30 dager fra 200 mill. kroner til 204 mill. kroner. Andelen av mislighold over 90 dager har økt fra 91 mill. kroner til 126 mill. kroner. Forholdet mellom brutto mislighold over 90 dager og brutto utlån utgjør dermed 0,53 prosent for morbank og 0,38 prosent for konsernet, mens tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 0,43 prosent og 0,30 prosent. Selv om nivået på misligholdte lån over 90 dager har økt noe gjennom 2011, vurderes nivået allikevel som meget lavt. Banken har gjennom mange år hatt meget lave tapskostnader, og dette var også gjeldende under finanskriseperioden i 2008 og For perioden opprettholdes det en målsetting om at bankens totale tapsnivå fortsatt skal ligge under 0,25 prosent av brutto utlån. OVERSKUDD OG DISPONERING Årsoverskuddet, etter beregnet skattekostnad på 86 mill. kroner, utgjorde 195 mill. kroner for konsernet. Resultat etter skatt i 2010 var 256 mill. kroner. For morbanken ble overskuddet for 2011 på 177 mill. kroner. Styret foreslår at årsoverskuddet for Sparebanken Pluss på 177 mill. kroner disponeres som følger: (1 000 kr.) Utbytte kr. 6,50 pr. egenkapitalbevis Overført til utjevningsfond Overført til grunnfondet

8 Under henvisning til lov om årsregnskap m.v. 3-3, bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. et driver ikke forsknings- og utviklingsaktiviteter. FORVALTNINGSKAPITAL Ved utgangen av 2011 var forvaltningskapitalen mill. kroner. Det er en økning i forhold til samme tid i fjor på mill. kroner eller 9,8 prosent. Innskudd/brutto utlån (mill. kroner) ets utlån pr er fordelt med 62,2 prosent på personmarkedet, 30,9 prosent på bedriftsmarkedet og 6,9 prosent på organisasjonsmarkedet. Tilsvarende tall pr var 60,5 prosent, 30,9 prosent og 8,6 prosent. SOLIDITET OG KAPITALDEKNING Sparebanken Pluss er en meget solid bank. Ved utgangen av 2011 hadde konsernet en ansvarlig kapital på mill. kroner, og kapitaldekningsprosenten var på 14,3 prosent for konsernet og 16,3 prosent for banken (eks. Pluss Boligkreditt AS). Kjernekapitaldekningen utgjorde henholdsvis 12,5 prosent for konsernet og 14,3 prosent for banken (eks. Pluss Boligkreditt AS) Innskudd Brutto utlån morbank Brutto utlån Pluss Boligkreditt AS Da EUs kapitaldekningsdirektiv, Basel II, ble implementert i Sparebanken Pluss fra , valgte banken å benytte standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken har imidlertid en løpende prosess i forhold til om man skal søke om en IRBgodkjennelse (Internal Rating-Based). En viktig del av de nye kapitaldekningsreglene er at banken skal foreta en jevnlig vurdering av bankens totalkapitalbehov basert på den risikoprofil samt styring og kontroll av risiko som banken har. (Internal Capital Adequacy Assessment Process ICAAP). Prosessen skal bidra til at banken har en risikostyring og kontroll som gir oversikt over de risikoer som banken er eksponert for, og som sikrer at banken holder ansvarlig kapital som dekker disse risikoene på en tilstrekkelig måte. Ved gjennomføring av denne kapitalvurderingen i 2011 har styret vurdert at Sparebanken Pluss har en størrelse på ansvarlig kapital som betydelig overstiger det behovet som fremkommer under ICAAP. Banken ønsker imidlertid å holde en høy strategisk buffer av ansvarlig kapital for å sikre stor handlefrihet, og betydningen av dette ble tydeliggjort gjennom finanskrisen i 2008/ Sum egenkapital (mill. kroner) INNSKUDD Innskudd fra publikum var ved utgangen av mill. kroner. Veksten fra har vært på 326 mill. kroner eller 2,2 prosent. Den ordinære innskuddsveksten for personmarkedet og bedriftsmarkedet har vært høy med henholdsvis 9,8 prosent og 7,9 prosent, mens valutainnskuddene har blitt redusert. Ved årsskiftet var 64,8 prosent av morbankens utlån finansiert ved kundeinnskudd. På konsernbasis utgjorde tallet 46,1 prosent. Veksten i forvaltningskapitalen søkes finansiert hovedsakelig gjennom innskudd og langsiktig opplåning i det norske og internasjonale penge- og kapitalmarkedet. UTLÅN ets brutto utlån pr var mill. kroner. Utlånsøkningen i 2011 var mill. kroner eller 8,6 prosent. Til sammenligning var utlånsveksten i 2010 på 11,9 prosent Eierandelskapital Opptjent egenkapital

9 PLUSS BOLIGKREDITT AS Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapet har konsesjon som kredittforetak med mulighet til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Hovedformålet med kredittforetaket er å sikre banken stabil og langsiktig finansiering til konkurransedyktige vilkår, og opprettelsen av Pluss Boligkreditt AS er en del av Sparebanken Pluss sin langsiktige strategi, hvor kredittforetakets hovedmålsetting vil være å utstede obligasjoner med fortrinnsrett mot nasjonale og internasjonale investorer. Gjennom etableringen av kredittforetaket har banken også vært i posisjon til å delta i myndighetenes bytteordning der OMF kan byttes i statspapirer. Ved utgangen av 2011 er det overført en boliglånsportefølje på mill. kroner fra banken til Pluss Boligkreditt AS, og kredittforetaket har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett på mill. kroner. Store deler av denne beholdningen er byttet i statskasseveksler. EGENKAPITALBEVIS Oversikten over de 20 største egenkapitalbeviseierne pr framgår av note nr. 26. Resultat pr. egenkapitalbevis (morbank) ble kr. 11,53 mot kr på samme tid i fjor. For konsernet var tallene henholdsvis kr. 12,67 og kr. 17,46. Styret vil foreslå overfor bankens forstanderskap å utdele et utbytte for 2011 på kr. 6,50 pr. egenkapitalbevis. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL Risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og -kontroll er et sentralt tema for den daglige drift av banken og for styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsettinger og bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskaping. De overordnede rammer for bankens risikostyring og -eksponering vurderes og fastsettes årlig av styret i forbindelse med vedlikehold av bankens interne strategi- og styringsdokumenter. Styret fastsetter konkrete mål og rammer for bankens kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko, samt fullmakter og en struktur for oppfølging og kontroll som innebærer rapporteringssystemer til ledelsen og styret for de ulike risikogrupper. Banken har et mål om å ha en lav risikoeksponering, og det er en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring. De vesentligste risikofaktorene kan grupperes i finansiell risiko, operasjonell risiko samt strategisk og forretningsmessig risiko. Finansiell risiko omfatter kredittrisiko, markedsrisiko (knyttet til bankens eksponering i rente-, valuta- og aksjemarkedet) samt likviditetsrisiko. Operasjonell risiko er risiko for tap som kan oppstå som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, systemer eller eksterne hendelser. Strategisk risiko knytter seg til de strategier, planer og endringer som banken har eller legger opp til i forhold til satsing i markedet, mens forretningsmessig risiko også omfatter renommérisiko. Banken har en løpende prosess knyttet til overvåking og vurdering av de ulike risikofaktorer. Med utgangspunkt i forskrift om risikostyring og internkontroll er det for samtlige hovedområder gjennomført internkontrolloppsummering og -bekreftelse, og det er også foretatt overordnet risikovurdering. Banken har en egen risikostyringskomité. Etter styrets oppfatning er bankens risikostyring tilfredsstillende. Kredittrisiko Kredittrisiko er det vesentligste risikoområdet for banken, og defineres som risiko for tap som følge av at kunder eller motparter ikke oppfyller sine forpliktelser overfor banken. Som en konsekvens av dette er dermed arbeidet med kredittrisiko høyt prioritert i daglig drift og i styrets oppfølging. Styret vedtar bankens kredittstrategi og kredittpolitikk, og kredittrisiko styres også gjennom kredittrutiner, kredittprosesser og bevilgningsfullmakter. Det er bl.a. fastsatt rammer og måltall for forventet tap, konsentrasjonsrisiko og store kunder. Etterlevelse av bankens kredittpolitikk overvåkes av en uavhengig enhet i forhold til kundeavdelingene. Bankens kunder med kredittengasjement blir klassifisert ved hjelp av et eget risikoklassifiseringssystem hvor kundene klassifiseres i misligholdsklasser hvor sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode blir beregnet ut fra ulike interne og eksterne finansielle data. Porteføljen er inndelt i 10 ulike risikoklasser samt to risikoklasser for henholdsvis misligholdte engasjementer og engasjementer med tapsnedskrivninger som ikke er misligholdte. Risikoutvikling i porteføljen kartlegges ved hjelp av klassifiseringssystemet. Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap i inntjening som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret fastsetter rammer for bankens markedsrisiko og stiller krav til rapporteringsform og frekvens. For at bankens ordinære virksomhet ikke skal påvirkes av effekten av bevegelser i markedspriser, er det fastsatt rammer, målt som forventet negativ resultateffekt, for posisjoner i egenkapital-, rente-, kreditt- og valutainstrumenter. I 2011 var bankens markedsposisjoner innenfor vedtatte retningslinjer. Likviditetsrisiko Bankens utlånsvirksomhet skal være langsiktig finansiert. For måling, styring og kontroll av likviditetsrisiko, er det etablert måltall for indikatorverdier som måler forholdet mellom langsiktig finansiering og illikvide aktiva, hvorav utlån utgjør en vesentlig del. Sammensetningen og målkrav for indikatorverdiene følger retningslinjer som er fastsatt av Finanstilsynet under risikobasert tilsyn. Ved årsskiftet var indikatorverdiene for Sparebanken Pluss innenfor styrevedtatte krav og bedre enn tilsvarende gjennomsnittstall for referansebankene, som Finanstilsynet følger særskilt. Bankens likviditetsreserver i form av ubenyttet låneadgang i Norges Bank og beholdning av likvide verdipapirer var betydelige ved årsslutt, både i absolutt størrelse og sett i forhold til bankens refinansieringsbehov. I tilpasningen har banken tatt hensyn til de nye krav til likviditetsstyring som bankene vil pålegges å oppfylle innenfor en nærmere angitt tidshorisont. 7

10 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for tap fra ulike potensielle tapskilder knyttet til den løpende drift av banken. Dette kan oppstå som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne rutiner og prosesser, menneskelig svikt eller utilstrekkelig kompetanse, svikt i IKT-systemer, kriminalitet eller interne misligheter, feil fra underleverandører m.m. Banken har rutiner som dekker alle vesentlige områder, og internkontrollen er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging. Bankens sikkerhetssystemer er vedlikeholdt og periodisk testet gjennom året. INTERNASJONAL RATING For å kunne utvide mulighetene for finansiering både internasjonalt og fra ulike investorer, har banken internasjonal rating fra Moody s, som er et av verdens mest anerkjente ratingbyråer. I tillegg til at selve ratingresultatet vil ha en verdi for banken, vurderer styret at også selve ratingprosessen og vedlikeholdet av ratingen har en verdi for banken i form av kvalitetsheving på ulike prosesser og rutiner. Som forventet har banken en meget god rating. Denne uttrykkes i form av langsiktig rating på A2 og kortsiktig Issuer -rating på Prime-1. I tillegg har ratingen Stable outlook. Utvikling i årsverk og forvaltningskapital (mill. kroner) Forvaltningskapital Årsverk I februar 2011 ble også obligasjoner med fortrinnsrett som utstedes av Pluss Boligkreditt AS ratet av Moody s, og disse obligasjonene fikk høyeste oppnåelige rating med Aaa. ORGANISASJON Banken har et godt arbeidsmiljø, og systemer og rutiner er i samsvar med de krav som stilles i Forskrift om Helse, Miljø og Sikkerhet. Bankens virksomhet er ikke av en slik art at den forurenser det ytre miljø. Likestilling/diskriminering Sparebanken Pluss har som langsiktig mål å få relativ lik fordeling av kjønn på alle stillingsnivåer. Det er for tiden en kvinneandel på 24 prosent blant bankens ledere og fagspesialister. Det er til sammen 12 ansatte som har stilling som avdelingsleder. Av disse er 6 kvinner. Blant bankens ansatte (ekskl. banksjefer) er det en lønnsindeks for menn på 110 og for kvinner 91. Pr hadde banken 199 ansatte med til sammen 183 årsverk. Av disse er kvinneandelen 51 prosent, og 49 prosent av kvinnene arbeider deltid. I løpet av 2011 er det rekruttert 5 nye medarbeidere til banken. Bankens styre har 6 medlemmer, hvorav 3 er kvinner og 3 menn. Ved rekruttering skal alltid beste søker med etnisk minoritetsbakgrunn vurderes opp mot beste mannlige og beste kvinnelige søker. I tillegg skal beste kvinnelige søker vurderes opp mot beste mannlige søker. Sparebanken Pluss legger til rette for at ansatte med nedsatt funksjonsevne skal kunne stå i stillingen. Nybygg og ombygginger får såkalt universell utforming. Det innebærer at bygninger er tilrettelagt slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Banken har inngått avtale med NAV om Inkluderende Arbeidsliv. Sykefraværet for 2011 var på 3,0 prosent, 1,2 prosentpoeng lavere enn sykefraværet for Dette er under gjennomsnittet for bransjen. Andelen sykefravær i Sparebanken Pluss er fremdeles høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 4,7 prosent for kvinner og 1,4 prosent for menn. Denne forskjellen er i samsvar med det man finner i tilsvarende bedrifter. Autorisasjonsordning for Finansielle Rådgivere (AFR) Krav om autorisasjon trådte i kraft 1. april Banken har vedtatt at alle rådgivere på henholdsvis privat- og bedriftsmarkedet skal autoriseres. Dette innebærer autorisasjon av 106 personer. Pr var 96 av disse ferdig autorisert. Autorisasjon av de resterende foregår fortløpende. IFRS Børsnoterte selskaper og selskaper som har gjeldsinstrumenter notert på børs, plikter å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). 8

11 Fra og med 2011 er også regnskapet for datterselskapet Pluss Boligkreditt AS utarbeidet etter full IFRS. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Forretningsgrunnlag, idegrunnlag og verdigrunnlag: Bankens visjon er å være Banken for Sørlandet, en ledende, solid og selvstendig bank med Sørlandet som sitt hovedmarked. Banken skal bidra til vekst og utvikling i landsdelen. Som basis for sin virksomhet, skal banken legge til grunn strenge krav til redelighet og god forretningsetikk. Banken legger derfor til grunn at ansatte skal ha høy grad av integritet og holdninger i samsvar med bankens etiske retningslinjer. Banken følger i all hovedsak prinsippene for eierstyring slik de er formulert fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Denne anbefalingen kan hentes på nettet under Styringsstruktur: Bankens øverste organ er forstanderskapet som er sammensatt av representanter for innskyterne, egenkapitalbeviseierne, ansatte og offentlig oppnevnte, med ¼-part på hver gruppe. Forstanderskapet velger en valgkomite som foreslår valg til bankens organer. Banken ledes av et styre på seks medlemmer. Ansatte har en representant i styret. Adm. direktør eller ledende ansatte er ikke medlem av styret. Det er utarbeidet egen instruks for styrets arbeid og instruks for adm. direktør. Styremedlemmer velges for 2 år av gangen og kan maksimalt inneha styrevervet i 8 år i.h.t. bankens vedtekter, som lyder slik; Et valgt medlem av eller formann for forstanderskapet eller kontrollkomiteen eller styret kan ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lenger enn 8 år eller ha disse tillitsverv i et lengre samlet tidsrom enn 12 år. Banken har fastsatt egen rutine for vurdering av egnethetskravet til styremedlemmer og varamedlemmer til styret. Styret har oppnevnt et eget revisjonsutvalg og et godtgjørelsesutvalg. Revisjonsutvalget har som hovedformål å se etter at banken har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon, og at regnskaps- og risikorapporteringen er i samsvar med lover og forskrifter. Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordninger/bonusordninger som skal avgjøres av styret. I den forbindelse kan opplyses at bankens ledergruppe og internrevisor deltar ikke i bankens bonusordning. Bankens vedtekter har ikke bestemmelser om kjøp av egne egenkapitalbevis, så vedtak om dette må behandles og vedtas i forstanderskapet, som kan gi fullmakt til styret. Slike vedtak/fullmakter bygger ellers på finansieringsvirksomhetsloven og prinsippene i almennaksjeloven. Kontrollmekanismer: Kontrollkomiteen er forstanderskapets kontrollorgan for tilsyn med bankens virksomhet og består av 3 medlemmer og 1 varamedlem. Ett medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til dommer etter lov av 13. august 1915 nr. 5. Komiteen avgir en årlig erklæring til forstanderskapet, og avgir dessuten rapport til Finanstilsynet om sitt arbeid. Det er utarbeidet egen instruks for kontrollkomiteen. Bankens internrevisor er underlagt styret og det avgis årlig en rapport til styret i henhold til vedtatte og gjennomførte revisjonsprosjekter. Internrevisor skal på vegne av styret påse at det er etablert og gjennomført en tilstrekkelig og effektiv intern kontroll og risikostyring. Internrevisor deltar i kontrollkomiteens møter. Det er utarbeidet egen instruks for intern revisjonssjef. Ekstern revisor deltar i styremøtet som behandler endelig årsregnskap. Ellers har ekstern revisor årlig møte med revisjonsutvalget og har dessuten ett årlig møte med styret uten at administrasjonen er til stede. Revisors godtgjørelse behandles i forstanderskapet når årsregnskapet behandles. Banken er underlagt Forskrift om risikostyring og internkontroll. Det gis årlig rapport til styret som en integrert del av ICAAPrapporteringen. Regnskapsrapporteringsprosessen inngår som en del av internkontrollopplegget. Banken har en klar risikostrategi som utrykkes i Kredittdokumentet, Finansdokumentet, IKT-dokumentet og ICAAP-dokumentet som behandles årlig i styret. I tillegg kommer Prinsipper for internkontroll som er vedtatt av styret. Banken har generelt en lav risikoprofil. Banken er dessuten underlagt Finanstilsynets regler for Minstekrav til kapitaldekning og regler om store engasjementer med enkeltkunder i forhold til ansvarlig kapital. Sparebanken Pluss har én egenkapitalbevisklasse. Egenkapitalbeviseierne er sikret lik behandling og samme mulighet for innflytelse. Sparebanken Pluss egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs, og er fritt omsettelige. Eneste begrensning er lovmessige krav som for tiden fastsetter at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen, på 10 prosent eller mer, krever samtykke fra Finansdepartementet. Banken er bundet av Børsens regler for rapportering av finansiell og annen informasjon til markedet. UTSIKTENE FOR 2012 Avslutningen på 2011 var turbulent i finansmarkedene, og inn i 2012 sliter EU fortsatt med å finne troverdige og gjennomførbare løsninger på gjeldskrisen for de søreuropeiske landene. I 2012 vil finansmarkedene trolig bære preg av at verdensøkonomien er inne i en periode hvor mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges husholdningene i en rekke land allerede av høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst. Veksten i Europa antas derfor å bli meget svak i Stor usikkerhet vil kunne bidra til at fundingmarkedene i perioder vil kunne være vanskelig tilgjengelig for 9

12 bankene og at den europeiske sentralbanken vil måtte tilføre bankene likviditet ved ulike ordninger for å holde hjulene i gang. Så langt synes imidlertid ekspansiv pengepolitikk med lave renter kombinert med tiltak for å tilføre bankene likviditet å ha hatt positiv effekt. Ved inngangen til 2012 har det vist seg at gode europeiske banker igjen får tilgang til finansiering i det internasjonale markedet, riktignok til vesentlig høyere lånemarginer enn før gjeldskrisen inntraff. Norske banker har imidlertid gjennomført finansieringstransaksjoner som anses som meget konkurransedyktige i europeisk sammenheng. Det er å forvente at bankenes finansieringskostnad ved å låne internasjonalt og i det innenlandske obligasjonsmarkedet vil være høy i 2012, om enn mer moderat enn i 2. kvartal I tillegg vil bankene påvirkes av nye pålegg fra myndighetenes side i forhold til høyere kapitalkrav og strengere regler for likviditetsstyring og -reserver. Flere større banker i Norge har allerede annonsert at denne situasjonen må kunne forventes å få følger for lånevilkårene til bankenes kunder, og da særskilt for bankenes bedriftskunder. Som følge av den vedvarende gjeldskrisen i Europa og derav følgende ekspansiv pengepolitikk, vil Norges Bank trolig også holde signalrenten i Norge lav i Selv om veksten i norsk økonomi er god, er det lite sannsynlig at Norges Bank vil heve renten vesentlig. Til det er de økonomiske usikkerhetsmomentene for mange og inflasjonsutsiktene for lave. Det er også begrenset sannsynlighet for noe dramatisk fall i boligprisene på kort sikt. Forventet lav rente, høy inntektsvekst og lav nybygging i kombinasjon med høy befolkningsvekst vil bidra til fortsatt høyt prisnivå. En kan forvente at EUs ledere vil gjøre sitt ytterste for å opprettholde EU-samarbeidet. Alle tenkelige midler vil sannsynligvis tas i bruk for å redde Italia fra en statskonkurs for derigjennom å forhindre ytterligere bankkrise og kraftig økonomisk nedtur i Europa. Samtidig har det kommet flere positive økonomiske nyheter fra USA den siste tiden, noe som kan indikere at den økonomiske oppgangen er mer positiv enn tidligere forventet. Fremvoksende økonomier vil også i 2012 kunne gi et betydelig vekstbidrag. Veksten i kinesisk økonomi er vesentlig for den globale økonomien, men den er ubalansert og usikker. Det har imidlertid kommet signaler fra kinesiske myndighetene om at det vil iverksettes tiltak for å holde aktiviteten oppe dersom det skulle bli nødvendig. Norsk økonomi vil trolig oppleve nok et år med god vekst. Lave renter og høy aktivitet i oljesektoren vil bidra til dette. Den delen av økonomien som er avhengig av eksport av tradisjonelle varer vil riktignok kunne merke effekten av svak internasjonal etterspørsel, sterk krone og fallende priser på eksportvarer. I Norge foreligger det imidlertid handlingsrom i så vel penge- som finanspolitikken for å stimulere aktiviteten om det skulle vise seg nødvendig. Styret regner med at bankens driftsresultat også for 2012 vil være tilfredsstillende, men den sterke uroen i flere lands økonomier og finansmarkeder vil fortsatt kunne påvirke den norske finansnæringen negativt. Konkurransesituasjonen gjør det fortsatt utfordrende å optimalisere utlånsrenter, innskuddsrenter og fundingkostnader. Også bankens misligholds- og tapsutvikling vil bli påvirket av videre konjunkturutvikling, men det antas at tapene fortsatt vil være beskjedne. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Styret vil rette en takk til bankens ansatte og tillitsvalgte for nok et godt år for banken. Samtidig vil styret takke bankens kunder, egenkapitalbeviseiere og øvrige forbindelser for oppslutningen om banken, og for den tillit de har vist banken i året som er gått. 31. desember 2011 Kristiansand, 13. mars 2012 Trond Bjørnenak Formann Norunn Tveiten Benestad Nestformann Peder Syrdalen Magne Haug Bjørg Sveinall Øgaard Bente Pedersen Stein A. Hannevik Adm. direktør 10

13 Resultatregnskap Millioner kroner Note: Renteinntekter Rentekostnader NETTO RENTEINNTEKTER Utbytte og andre inntekter av verdipapirer Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst på valuta og verdipapirer Andre driftsinntekter SUM ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn og generelle administrasjonskostnader 18, Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån, garantier m.v. 4,8,9,10, DRIFTSRESULTAT Skatt på ordinært resultat RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET ,3 15,6 11,5 Resultat/utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (i hele kroner) 26 12,7 17,5 18,7 Andre inntekter og kostnader RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Estimatavvik for pensjoner Totalresultat

14 Balanse Millioner kroner Note: EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 4, Netto utlån og fordringer på kunder 4,8,9,10, Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 4, Aksjer, andeler og egenkapitalbevis Eierinteresser i konsernselskaper Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Betalbar skatt Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for forpliktelser 18, Utsatt skatt Ansvarlig lånekapital 6, SUM GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Foreslått utbytte 27 garantier og pantestillelser desember 2011 Kristiansand, 13. mars 2012 Trond Bjørnenak Formann Norunn Tveiten Benestad Nestformann Peder Syrdalen Magne Haug Bjørg Sveinall Øgaard Bente Pedersen Stein A. Hannevik Adm. direktør 12

15 Endringer i egenkapital Egenkapital- Overkurs- Sparebankens Estimatavvik Gave- Utjevnings- MILLIONER KRONER bevis fond fond pensjon fond fond Sum Balanse Utbetalt utbytte for Resultat Andre inntekter og kostnader Balanse Utbetalt utbytte for Resultat Andre inntekter og kostnader Korrigert feil tidligere år Balanse Utbetalt utbytte for Resultat Andre inntekter og kostnader Disponert av gavefond Balanse Egenkapital- Overkurs- Sparebankens Estimatavvik Gave- Utjevnings- MILLIONER KRONER bevis fond fond pensjon fond fond Sum Balanse Utbetalt utbytte for Resultat Andre inntekter og kostnader Balanse Utbetalt utbytte for Resultat Andre inntekter og kostnader Korrigert feil tidligere år Balanse Utbetalt utbytte for Resultat Andre inntekter og kostnader Disponert av gavefond Balanse Det vises til note 27 vedrørende foreslått utbytte og note 26 vedrørende egenkapitalbevis og eierandelskapital. 13

16 Kontantstrøm Millioner kroner Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Renteinnbetalinger Renteutbetalinger Innbetalinger av utbytte Innbetalinger fra konsernbidrag Andre innbetalinger Andre utbetalinger Inngang på konstaterte tap Utbetalinger av skatt Utbetalinger av gaver Endring av innskudd fra kunder Endring utlån og fordringer på kunder Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger vedrørende verdipapirer Utbetalinger vedrørende verdipapirer Innbetaling ved salg varige driftsmidler Utbetaling ved kjøp varige driftsmidler Endring andre fordringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Endring utlån og fordringer på andre kredittinstitusjoner Netto endring av innskudd fra Norges Bank og andre kredittinstitusjoner Innbetalinger av obligasjonsgjeld Utbetalinger av obligasjonsgjeld Endring kortsiktig gjeld Ansvarlig lånekapital Utbetaling av utbytte Netto kontantstrømmer finansieringsaktiviteter Netto endring likvider i året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning ved utgangen av perioden Kontantstrømanalysen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker. 14

17 Noter årsregnskapet 2011 NoteSide Note 1 Regnskapsprinsipper 16 Note 2 Risikostyring i Sparebanken Pluss 20 Note 3 Kapitaldekning 23 Note 4 Kredittområdet og kredittrisiko 24 Note 5 Renterisiko 26 Note 6 Likviditetsrisiko 26 Note 7 Valutarisiko 30 Note 8 Utlån før nedskrivninger 30 Note 9 Utlån og garantier fordelt etter geografisk område, sektor og næring 30 Note 10 Misligholdte lån 33 Note 11 Tap på utlån, garantier m.v. 35 Note 12 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 36 Note 13 Gjeld til kredittinstitusjoner 36 Note 14 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 37 Note 15 Innskudd fra og gjeld til kunder 37 Note 16 Renteinntekter og rentekostnader 38 Note 17 Andre driftsinntekter 38 Note 18 Lønnskostnader og pensjon 39 Note 19 Skatt 41 Note 20 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 42 Note 21 Eierinteresser i konsernselskaper 43 Note 22 Varige driftsmidler 44 Note 23 Andre eiendeler 44 Note 24 Annen gjeld 45 Note 25 Ansvarlig lånekapital 46 Note 26 Egenkapitalbevis og eierandelskapital 46 Note 27 Foreslått utbytte 46 Note 28 Finansielle instrumenter etter kategori 47 Note 29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter 50 Note 30 Pantstillelser og garantiansvar 54 Note 31 Segmentrapportering 54 Note 32 Opplysninger om nærstående parter 56 Note 33 Godtgjørelser og liknende 57 Note 34 Hendelser etter balansedagen og betingede utfall 59 15

18 Noter til regnskapet Note 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 1. INNLEDNING Sparebanken Pluss er en egenkapitalbevisbank. Banken har sitt forretningskontor i Kristiansand, samt flere avdelingskontorer i Agderfylkene. Banken kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som banker på generell basis har konsesjon til å utføre. Banken har konsesjon som verdipapirforetak. I konsernet Sparebanken Pluss inngår Pluss Boligkreditt AS som er et heleid datterselskap. Pluss Boligkreditt AS ble etablert med virkning fra for å tilby lån med pant i bolig innenfor 75 % av boligens verdi. interne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Sparebanken Pluss har betydelig eierinteresse i Plussmegleren AS (tidligere Pluss Garanti Eiendomsmegling AS), men ikke kontroll over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 % og 50 % eierandel. et har pr en eierandel i Plussmegleren AS på 25 %. Investeringen regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Sparebanken Pluss avlegger regnskapet i norske kroner (NOK) som er selskapets funksjonelle valuta. regnskapet for 2011 ble avlagt av styret 13. mars 2012, og skal endelig godkjennes av forstanderskapet 29. mars Forstanderskapet er bankens øverste organ. 2. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET regnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er fastsatt av EU, publisert av International Accounting Standards Board (IASB) og som er pliktige pr Morselskapet og datterselskapet avlegger regnskap etter IFRS. Om ikke annet er angitt avrundes verdiene i regnskapet til nærmeste million. Målegrunnlaget for både morbank- og konsernregnskapet er historisk kost med følgende modifikasjoner; Finansielle eiendeler og forpliktelser, herunder derivater, som vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. 3. INNTEKTSFØRING Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer fratrukket direkte etableringskostnader. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet. Gebyrer, som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når tjenesten er levert. Gebyrer for etablering av låneavtaler som overstiger direkte eksterne kostnader ved opprettelsen av lånet, amortiseres over lånets forventede løpetid. 4. SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER, ESTIMATER OG FORUTSETNINGER Utarbeidelse av regnskaper medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, har høy grad av kompleksitet og hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for morbank- og konsernregnskapet, er presentert under i punktene 4.2 og Generelt Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse på enkelte områder utøvd skjønn og lagt til grunn antagelser om fremtidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. Det vil naturlig nok være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som bygger på bruk av skjønn og forutsetninger om fremtidige hendelser. Ved utøvelse av skjønn og fastsettelse av forutsetninger om fremtidige hendelser vil ledelsen se hen til tilgjengelig informasjon på balansedagen, historisk erfaring med lignende vurderinger, samt markedets og tredjeparters vurdering av de aktuelle forholdene. Selv om ledelsen legger til grunn sitt beste skjønn og bygger på de beste estimater som er tilgjengelig, må man påregne at faktiske utfall i enkelte tilfeller kan avvike vesentlig fra det som legges til grunn for regnskapsføringen. Estimater, antakelser og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor Nedskrivninger på utlån Vurdering av individuelle- og gruppemessige nedskrivninger vil alltid baseres på en betydelig grad av skjønn. Prediksjoner basert på historisk informasjon kan vise seg å bli feil fordi man aldri kan vite med sikkerhet hvilken relevans historiske data har som beslutningsgrunnlag. Når sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerhetene måtte realiseres i lite likvide markeder, og vurdering av sikkerhetsverdier vil i slike situasjoner være beheftet med betydelig usikkerhet Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved fastsettelse av relevant påslag for kredittrisiko ved virkelig verdifastsettelse for fastrentepapirer i form av innlån, utlån og verdipapirer utstedt av andre. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med et beste skjønn. Slik informasjon vil blant annet være kredittvurderinger gjennomført av ledende markedsaktører. 5. FINANSIELLE INSTRUMENTER 5.1 Klassifisering Finansielle instrumenter klassifiseres i en av følgende kategorier ved førstegangs innregning. Finansielle instrumenter pliktig til virkelig verdi med verdiendringer over resultat Finansielle instrumenter frivillig kategorisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultat Utlån og fordringer til amortisert kost Andre forpliktelser til amortisert kost Investeringer som holdes til forfall Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg Finansielle instrumenter pliktig til virkelig verdi / finansielle derivater Finansielle derivater skal vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Sparebanken Pluss har tatt følgende finansielle derivater i bruk: Opsjoner knyttet til rentebytteavtaler (swap), valutaterminer, valutabytteavtaler og aksjeindekser. Finansielle derivater vil bli balanseført til virkelig verdi og verdiendringer vil føres over resultat. Ved beregning av virkelig verdi legges markedets på enhver tid aktuelle rentekurve til grunn. 16

19 5.1.2 Finansielle instrumenter som frivillig vurderes til virkelig verdi et velger ved førstegangs innregning å definere noen eiendeler eller forpliktelser til virkelig verdi med verdiendring over resultat dersom; Klassifiseringen reduserer en mismatch i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått som følge av ulike regler for måling av eiendeler og forpliktelser. Dette gjelder fastrentelån som er rentesikret ved hjelp av derivater. De finansielle instrumentene inngår i en portefølje som løpende måles og rapporteres til virkelig verdi. I nevnte porteføljer inngår sertifikater og obligasjoner, fastrenteutlån og aksjer Utlån og fordringer til amortisert kost Kategorien omfatter i hovedsak utlån og fordringer som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi Andre forpliktelser til amortisert kost Kategorien omfatter i hovedsak finansielle forpliktelser som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi Investeringer som holdes til forfall et Sparebanken Pluss har øremerket et utvalg av obligasjonsbeholdningen for å holde til forfall Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg et Sparebanken Pluss har ikke benyttet seg av kategorien tilgjengelig for salg pr Måling ved førstegangs innregning Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi, i tillegg til, for instrumenter som ikke er derivater eller måles til virkelig verdi over resultatet, transaksjonskostnader som er direkte henførbare til anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen. 5.3 Etterfølgende måling Måling til virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i, ved en transaksjon mellom uavhengige parter. Dette betyr at for finansielle eiendeler er det kjøpskurser som benyttes, for finansielle forpliktelser er det salgskurser som benyttes og for derivater som vurderes netto er det midtkurser som benyttes Måling av finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter med omsetning i et aktivt marked verdsettes til observerte markedspriser Måling av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked verdivurderes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker baserer seg på nylig inngåtte transaksjoner mellom uavhengige parter, ved å referere til instrumenter med tilnærmet samme innhold eller ved diskontering av kontantstrømmer. Verdsettelser baserer seg så langt som mulig på eksternt observerte parameterverdier. Virkelig verdi på rentebærende verdipapirer fastsettes på bakgrunn av etablerte markedsverdier rapportert fra ledende eksterne markedsaktører, eller ved at virkelig verdi kalkuleres på grunnlag av markedets aktuelle rentekurve og kredittspreadkurve til enhver tid. Ved beregning av virkelig verdi på inngåtte renteswapper legges markedets på enhver tid aktuelle interbank rentekurve til grunn. For aksjer som ikke er børsnoterte eller handles aktivt, bygger verdiendringen i hovedsak på verdsettelser utført av andre. Dersom dette ikke er tilgjengelig, verdsettes aksjene eller andelene med utgangspunkt i tilgjengelig regnskapsinformasjon og det gjøres en vurdering av åpenbare merverdier eller behov for nedskrivning. Fastrenteutlån omsettes ikke i et aktivt marked. Banken må derfor fastsette en markedsspread for å estimere en virkelig verdi på lånene pr Måling av finansielle garantier Finansielle garantier vurderes til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved etterfølgende målinger vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og beste estimat ved en eventuell innfrielse av garantien Måling til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost. Inntektene beregnes da etter instrumentets effektive rente. Amortisert kost er definert som balanseført verdi ved førstegangs måling, justert for mottatte/betalte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuelle nedskrivninger. Effektiv rentemetode er en metode som beregner amortisert kost og som periodiserer renteinntekter/kostnader til relevant periode. Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet. Det innebærer at en eventuell forskjell mellom lånets opprinnelige balanseførte verdi og påløpte verdi blir periodisert over lånets forventede løpetid Nedskrivning av finansielle eiendeler Tap på utlån beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Bruk av effektiv rentes metode innebærer at det foretas regnskapsføring av renteinntekter på engasjement som er nedskrevet. For slike lån inntektsføres internrenten på etableringstidspunktet korrigert for renteendringer frem til tidspunktet for nedskrivning. Det inntektsføres renter basert på lånets nedskrevne verdi. I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere konstaterte tap. Tap på utlån er basert på en vurdering av bankens utlåns- og garantiportefølje i henhold til IAS 39. Banken fastsetter tap på utlån og garantier på kvartalsvis basis. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger Verdireduksjon på utlån og individuelle tapsnedskrivninger Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive indikasjoner for at et utlån har verdifall som følge av kredittap. En nedskrivning blir reversert når tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Alle utlån som anses som vesentlige blir vurdert for å se om det foreligger objektive indikasjoner på svekket kredittverdighet, og den objektive indikasjonen med stor sannsynlighet vil medføre redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektive indikasjoner vil kunne være mislighold, konkurser, gjeldsordning, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og beregnet nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Neddiskontering skjer til effektiv rente. 17

20 Gruppenedskrivninger Utlån uten individuelle nedskrivinger inndeles i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper mht betjeningsevne. Gruppenedskrivninger beregnes på undergrupper av utlån der det foreligger objektive hendelser som viser at den fremtidige kontantstrøm for betjening av engasjementene er svekket. Gruppenedskrivninger foretas for å dekke forventede kredittap forårsaket av inntrufne hendelser og skal ta høyde for tap som ligger i porteføljen på måletidspunktet, men som ennå ikke er identifisert på enkeltengasjementsnivå. Objektive hendelser vil kunne være negativ utvikling i risikoklassifisering, negativ utvikling i sikkerhetsverdier eller negativ bransjeutvikling Konstaterte tap Når det er overveiende sannsynlig at tap er endelige, bokføres disse som konstaterte tap. Dette omfatter tap hvor banken har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Dette gjelder også i de tilfeller banken på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. Noen konstaterte tap vil være dekket gjennom tidligere foretatte individuelle tapsnedskrivninger, og konstateringen vil da føres mot tidligere avsetning. Konstaterte tap uten dekning i individuell tapsnedskrivning, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsnedskrivninger, resultatføres. 5.4 Presentasjon i balanse og resultatregnskap Utlån Utlån balanseføres enten som utlån og fordringer på kredittinstitusjon eller utlån og fordringer på kunder. Påløpte renteinntekter beregnes etter effektiv rentemetode og inngår i resultatregnskapet under renteinntekter. Verdiendringer som skyldes nedskrivninger føres i resultatet under tap på utlån, garantier m.v. Verdiendringer på fastrenteutlån som er valgt til virkelig verdi inngår i resultatet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer I balanseposten inngår konsernets sertifikat- og obligasjonsbeholdning. Alle verdiendringer føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer. Påløpte renter på rentebærende verdipapirer føres i balansen under forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Aksjer, andeler og egenkapitalbevis I balanseposten inngår konsernets aksjer som føres til virkelig verdi. Alle verdiendringene føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer Andre eiendeler I balanseposten inngår finansielle derivater og verdiendringer knyttet til derivatene føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder I balanseposten inngår forpliktelser til kredittinstitusjoner og kunder. Påløpte rentekostnader beregnes etter effektiv rentemetode og føres i resultatregnskapet under rentekostnader Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer I balanseposten inngår utstedt verdipapirgjeld. Rentekostnader føres i resultatregnskapet under rentekostnader. Inneffektivitet vedrørende sikringsbokføringen føres også i resultatregnskapet under rentekostnader. Påløpte renter på utstedte verdipapirer føres i balansen under påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Annen gjeld I balanseposten inngår finansielle derivater og garantier. Verdiendringer knyttet til derivatene føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer Ansvarlig lånekapital I balanseposten inngår utstedte ansvarlige lån. Rentekostnader føres i resultatregnskapet som rentekostnad. 6. SIKRINGSBOKFØRING Sparebanken Pluss har funnet det hensiktsmessig å velge sikringsbokføring når det gjelder bankens funding til fastrentevilkår der sikringen er effektiv innenfor 80 % til 125 %. Sikringen dekker renterisikoen i obligasjonene. Sparebanken Pluss benytter virkelig verdisikring. Sikringen måles og dokumenteres hvert kvartal for å påse at sikringen er effektiv. Som metode for å måle effektiviteten av sikringen benyttes dollar-offset metode. Når sikringen er etablert og effektiv vil virkelig verdi av renteswap balanseføres til virkelig verdi. Sikringsobjektet balanseføres til amortisert kost og endringer i virkelig verdi som skyldes sikret risiko føres som et tillegg eller fradrag i den balanseførte verdien. Siden både derivat og verdiendring på sikringsobjektet resultatføres vil ineffektiviteten i sikringen resultatføres automatisk. Verdiendringer knyttet til kredittrisiko vil ikke bli resultatført. Dersom det skulle inntreffe forhold som gjør at sikringen ikke er effektiv vil banken/ konsernet amortisere verdijusteringen og resultatføre dette frem til forfall for obligasjonen. 7. REGNSKAPSFØRING AV VALUTAKURSEFFEKTER Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i valuta er sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valutaderivater (valutaterminer) handlet mot kunder avdekkes på tilsvarende måte mot annen ekstern motpart. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser på balansedagen. 8. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avog nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid. Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt blir det vurdert om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det er verdifall på en eiendel, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Eiendelen nedskrives umiddelbart til laveste verdi av bokført og gjenvinnbart beløp. Grunnlaget for tidligere nedskrivninger vurderes samtidig. Det er foretatt dekomponering ved at det er beregnet verdi av tomt, tekniske installasjoner og bygning. Tomter avskrives ikke. Tekniske anlegg avskrives over antatt levetid og det regnes ikke noen utrangeringsverdi. Bygninger avskrives over antatt levetid uten utrangeringsverdi. Påkostninger og periodisk vedlikehold avskrives over antatt levetid. I forbindelse med overgang til IFRS i 2009 ble alle eiendommer revaluert til virkelig verdi pr Virkelig verdi ble fastsatt ved takster fra ekstern eiendomsmegler. 18

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 4/2011

Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 4/2011 Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 4/2011 Nøkkeltall* Pr. 31.12.11 30.09.11 30.06.11 31.03.11 31.12.10 Sum inntekter (mill. kr.) 537 423 290 143 573 Sum driftskostnader (mill. kr.) 236 175 118 61 196 Resultat

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Kvartalsrapport Q1 2012 1 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Virksomhet Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapets virksomhet drives fra Kristiansand. Selskapet har

Detaljer

Kvartalsrapport Q4 2012 (urevidert)

Kvartalsrapport Q4 2012 (urevidert) Kvartalsrapport Q4 2012 (urevidert) KVARTALSRAPPORT PR. 31.12.2012 Virksomhet Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapets virksomhet drives fra Kristiansand. Selskapet

Detaljer

Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 4/2012

Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 4/2012 Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 4/2012 Nøkkeltall* Pr. 31.12.12 30.09.12 30.06.12 31.03.12 31.12.11 Sum inntekter (mill. kr.) 675 508 326 186 537 Sum driftskostnader (mill. kr.) 251 185 128 66 236 Resultat

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 1/2011

Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 1/2011 Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 1/2011 Nøkkeltall* Pr. 31.03.11 31.12.10 30.09.10 30.06.10 31.03.10 Sum inntekter (mill. kr.) 143 573 427 275 145 Sum driftskostnader (mill. kr.) 61 196 143 90 35 Resultat

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 2/2013

Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 2/2013 Sparebanken Pluss Kvartalsrapport 2/2013 Nøkkeltall* Pr. 30.06.13 31.03.13 31.12.12 30.09.12 30.06.12 Sum inntekter (mill. kr.) 334 153 675 508 326 Sum driftskostnader (mill. kr.) 136 68 251 185 128 Resultat

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.654 2.054 3.433 Renteinntekter og lignende

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS. Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2012 Innledning Selskapet har overtatt lån fra Totens Sparebank tilsvarende 122 MNOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

01.01-30.06 01.01-30.06 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2012 2011 2011

01.01-30.06 01.01-30.06 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2012 2011 2011 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2012 2011 2011 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 928 1.277 2.009 Renteinntekter og lignende

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 539 521 1.831 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT. Kvartalsrapport 2013 1. KVARTAL

FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT. Kvartalsrapport 2013 1. KVARTAL FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT Kvartalsrapport 2013 1. KVARTAL FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 1. kvartal 2013 Fana Sparebank Boligkreditt AS er et heleiet datterselskap av Fana Sparebank.

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal

Delårsrapport 1. kvartal Delårsrapport 1. kvartal 2013 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2013 Innledning Utlån til kunder er blitt redusert med 40 MNOK hittil i år, og totale utlån til kunder er per 31.3 på 1.584

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2014

Delårsregnskap 3. kvartal 2014 Delårsregnskap 3. kvartal 2014 Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2014 Utlån Utlånene i selskapet har økt med 330 MNOK hittil i 2014, og totale utlån til kunder er per 30.9.2014

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

SPAREBANKEN PLUSS. Kvartalsrapport

SPAREBANKEN PLUSS. Kvartalsrapport SPAREBANKEN PLUSS Kvartalsrapport KVARTALSRAPPORT PR. 31.12.2007 GENERELT Hovedtrekkene ved bankens virksomhet i 2007 er: - Økt driftsresultat - Økt rentenetto - Andre driftsinntekter på linje med fjoråret

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2015

Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2015 Delårsrapport 3. kvartal 2015 Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2015 Utlån Utlånene i selskapet er redusert med 31 MNOK hittil i 2015, og totale utlån til kunder er per 30.09.2015

Detaljer

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2014

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2014 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2014 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.168 2.065 6.955 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Delårsregnskap 4. kvartal/foreløpig årsregnskap 2014

Delårsregnskap 4. kvartal/foreløpig årsregnskap 2014 Delårsregnskap 4. kvartal/foreløpig årsregnskap 2014 Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 4. kvartal / Foreløpig årsregnskap 2014 Utlån Utlånene i selskapet har økt med 865 MNOK hittil i 2014,

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

1. KVARTAL (UREVIDERT)

1. KVARTAL (UREVIDERT) 1. KVARTAL 2015 (UREVIDERT) Innhold Styrets beretning 3 Resultatregnskap 5 Balanse 6 Kontantstrømoppstilling 7 Egenkapitaloppstilling 8 Noter 9 Kvartalsvis resultatutvikling 12 Styrets beretning Virksomhet

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT. Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT. Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Fana Sparebank Boligkreditt AS er et heleiet datterselskap av Fana Sparebank.

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT. Kvartalsrapport 2014 3. KVARTAL

FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT. Kvartalsrapport 2014 3. KVARTAL FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT Kvartalsrapport 2014 3. KVARTAL FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Fana Sparebank Boligkreditt AS er et heleiet datterselskap av Fana Sparebank.

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2014 (Samme periode i 2013 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.14: Resultat før skatt 74,1 mill. (55,3

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 Årsrapport 2009 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 ÅRSBERETNING 2009 FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Virksomhet i 2009 Fana Sparebank Boligkreditt

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2013 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2013. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

2. kvartal 2010. Generell informasjon

2. kvartal 2010. Generell informasjon 2. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 2. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

gjensidige.com delårsrapport 1. kvartal gjensidige bank boligkreditt as

gjensidige.com delårsrapport 1. kvartal gjensidige bank boligkreditt as gjensidige.com delårsrapport 1. kvartal 2010 gjensidige bank boligkreditt as Innhold SIDE INNHOLD 3 delårsrapport første kvartal 2010 5 resultatregnskap og balanse 6 Andre resultatkomponenter 6 Oppstilling

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2014

Delårsregnskap 1. kvartal 2014 Delårsregnskap 1. kvartal 2014 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2014 Utlån Utlånene i selskapet har minket med 97 MNOK hittil i 2014, og totale utlån til kunder er per 31.3.14 på 1 954

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

1. KVARTAL (UREVIDERT)

1. KVARTAL (UREVIDERT) 1. KVARTAL 2016 (UREVIDERT) 2 Innhold Styrets beretning 3 Resultatregnskap 5 Balanse 6 Kontantstrømoppstilling 7 Egenkapitaloppstilling 8 Noter 9 Kvartalsvis resultatutvikling 12 Styrets beretning 3 Virksomhet

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2014 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2014. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 63 803 59 753 199 498 158 700 225 502 Rentekostnader og lignende kostnader 48 548 49 615 155 737 135 723 193 902 Netto rente- og

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Resultatregnskap 01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.792 5.684 969

Detaljer