Aldri tidligere har vi i finansnæringen sett like omfattende endringer med så store konsekvenser som det vi er midt oppe i nå.

Transkript

1 Statsråder, gjester og kolleger. Velkommen til finansnæringens dag Aldri tidligere har vi i finansnæringen sett like omfattende endringer med så store konsekvenser som det vi er midt oppe i nå. Derfor er det både nyttig og viktig å samles for å diskutere retning, mål og konsekvenser. Jeg er glad for at deltagelsen er rekordstor og for at dette er en møteplass der næringsliv, myndigheter og viktige kompetansemiljøer også er godt representert. Finansnæringens oppgaver er klare: Næringslivet i Norge er avhengig av en sterk og kompetent finansnæring. Vi skal sikre finansiering av bedrifter og privatpersoner, og viktig samfunnsmessig infrastruktur. Vi må sikre et bærekraftig pensjonssystem for fremtiden. Pensjonsreformen var fremtidsrettet. Nå må vi sikre at tjenestepensjonsløsningene våre blir robuste også i fremtiden. Effektiv konkurranse i finansnæringen, med informerte kunder som kan ta bevisste valg, tjener både Norge og forbrukerne. Vi skal fortsette arbeidet med åpenhet og tilgjengelighet. Finansnæringen skaper gode, høyproduktive arbeidsplasser. Vi skal fortsette kompetanse- og tillitsbygging og sikre at vi er godt tilpasset fremtidens arbeidsliv. Mitt hovedbudskap er tydelig: Som næring forstår vi vår viktige samfunnsmessige rolle, og vi tar ansvar for å sikre at vi løser våre oppgaver godt. Tillit er grunnsteinen for en velfungerende finansnæring. Vi jobber hele tiden for å bevare og styrke tilliten til aktørene i næringen. Vi vil jobbe på lag med næringsliv, myndigheter og viktige samfunnsinteresser, for å sikre et godt samspill mellom finansnæring og samfunnet rundt oss. I etterdønningene etter finanskrisen i Europa, står vi overfor meget omfattende endringer av regelverk, tilsynsordninger og rammebetingelser for næringen. Dette får store konsekvenser også for alle våre kunder, og for vekstkraften i økonomien. Hensiktsmessig regulering skal minimere risikoen for bankkrise. Men det er med bankregulering som med alt annet: Den har en pris, og noen må betale regningen.

2 Bankene har møtt kravet om styrket kapitaldekning med flere tiltak: 1. Redusert utbyttegrad 2. Kostnadsreduksjoner 3. Økt rentemargin 4. Noen har også gjennomført emisjoner for å få inn ny egenkapital Økningen i rentemarginer har ikke vært populær, og bankene har opplevd tidvis sterk kritikk. Den kritikken må vi tåle, selv om de krasseste utspillene kan oppleves som urimelige. Vi må erkjenne at diskusjonen om kapitalkrav og rentemargin er komplisert. Det er mange meninger og mange agendaer. Det er vanskelig å kommunisere på en slik måte at budskapet både blir presist og lettfattelig. Bransjen har ikke alltid lykkes like godt når det gjelder kommunikasjonen. Men det forandrer ikke at tiltakene for å styrke kapitaldekningen har vært - og er - nødvendige. Norske banker er enige i målet om mer solide banker. Men på ett viktig punkt hadde vi ønsket større gjennomslag hos myndighetene: Det bør ikke innføres særnorske regler, og regelverksharmonisering bør stå mer sentralt i arbeidet. I forrige uke ble det kjent at det er oppnådd enighet om økt harmonisering i Norden, og vi ser frem til å høre finansministeren utdype dette i dag. Finansnæringen har på viktige områder fått vesentlig strengere krav enn banker i andre land. Det er et paradoks at særnorske regler, som har som formål å gjøre bankene mer solide, fører til at norske banker fremstår som mindre solide enn banker i våre naboland. Internasjonale investorer vurderer norske banker på grunnlag av de internasjonale reglene de kjenner. Norske banker må hente mye av sin finansiering i det internasjonale pengemarkedet. Særnorske regler gjør at norske banker får en konkurranseulempe både når det gjelder egenkapital og lånefinansiering. Dette bidrar til at inntjeningskravet og rentemarginen i Norge blir høyere enn om vi ble stilt mer likt med utenlandske banker. Behovet for internasjonal finansiering gjør også at det er viktig for norske aktører å være del av Europas indre marked for finansielle tjenester. Det haster å finne løsninger for å innlemme regelverket om de europeiske tilsynsmyndighetene på finansområdet i EØS-avtalen. Bare slik kan vi garantere at Norge kan delta på lik linje med andre i det indre markedet.

3 Norsk økonomi er nå inne i en mild lavkonjunktur. Strengere kapitalkrav og redusert utlånskapasitet har bidratt og bidrar til det. Både NHO og Bedriftsforbundet har rapportert om lavere tilgang på kapital til næringslivet den siste tiden. Dempet utlånsvekst har i noen grad vært ønsket av myndighetene. Men effekten har blitt sterkere enn ventet. Der hvor målet var lavere utlånsvekst til personmarkedet og lavere gjeldsgrad, er det utlån til næringslivet som har blitt redusert. De fleste norske bedrifter er små og mellomstore. De er arbeidsgivere for cirka 60 prosent av alle som jobber i norske foretak. Lokalbanken er avgjørende for å sikre mange av disse bedriftene finansiering. Den norske bankstrukturen passer som hånd i hanske med den norske næringsstrukturen. Redusert utlånskapasitet rammer små og mellomstore bedrifter spesielt hardt. Disse bedriftene er helt avhengig av bankfinansiering. Internasjonal økonomi har en lovende utvikling Både industriland og fremvoksende økonomier ser ut til å nærme seg en normal veksttakt. Det finnes kilder til betydelig usikkerhet ikke minst ubalanser i kinesisk økonomi. Store, uventede forstyrrelser vil selvsagt alltid kunne inntreffe. Gjennom fjoråret og inn i 2014 har vi blitt forskånet for store sjokk i økonomien. Et oppsving hos våre handelspartnere er svært positivt for norsk økonomi. Eksportutviklingen vil trolig gi positive impulser til aktiviteten i norsk økonomi fremover. Det samme gjelder finanspolitikken. På den annen side må vi regne med lavere investeringer i boliger og i oljesektoren. I sum ligger veksten i Norge an til å bli lavere enn trendveksten de nærmeste årene. Over tid er det produktivitetsforbedringer som er den sentrale kilden til velstandsvekst. Mange er opptatt av at Norge har hatt svak produktivitetsvekst de siste årene. Regjeringen har til og med nedsatt en egen produktivitetskommisjon. For privat sektor vil rammebetingelser være viktige bidrag til økt produktivitet. Det siste tiåret har det skjedd omfattende endringer i pensjonssystemet vårt. Gjennom pensjonsreformen har vi i Norge klart noe som få andre europeiske land har lykkes med. Vi har etablert en fremtidsrettet folketrygd. Dette er en av de viktigste reformer som er gjennomført i Norge de senere årene. Reformen stimulerer til å arbeide lenger, og gir økt fleksibilitet. Samtidig blir det viktigere at den enkelte engasjerer seg i planleggingen av egen alderdom. Folk må nå ha et mer aktivt forhold til egen pensjon. Når det gjelder privat tjenestepensjon ser vi en markant overgang fra tradisjonelle ytelsesordninger til innskuddsbaserte ordninger. Dette er oversiktlige pensjonsordninger som er lettere å forstå enn

4 de gamle ytelsesordningene. Den enkelte bærer risikoen for avkastningen. Samtidig får man mulighet til å påvirke forvaltningen av pensjonskapitalen. Pensjon, avkastning og risiko er viktige temaer, som folk flest har for lite kunnskap om. Både leverandører og arbeidsgivere har et stort ansvar for å informere og legge til rette for riktige valg. Livselskapene har utviklet nettportalen Norsk Pensjon, som er godt besøkt og gir en helhetlig oversikt over pensjonsrettigheter. I tillegg har mange selskaper egne pensjonskalkulatorer. Bransjen har også lansert en nettportal som gjør det mulig å sammenligne avkastning hos ulike leverandører. Denne skal bli enda mer brukervennlig. En viktig forutsetning i pensjonsreformen var at folk skulle spare til egen pensjon, utover folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon. Reglene for egen pensjonssparing er blitt så lite attraktive at det nesten ikke selges slike spareordninger. Dette bør reverseres. Det må skapes symmetri mellom skattefradrag ved sparing og beskatning ved uttak. Sparebeløpene bør også økes, men det vil ha liten hensikt å øke beløpsgrensene uten å innføre skattesymmetri. Det bør også legges til rette for at den enkelte i tillegg kan spare i pensjonsordningen der de jobber. Nye kapitalkrav for forsikringsselskaper innføres i Disse skaper betydelige utfordringer knyttet til fripoliser og garanterte pensjoner. Fripoliser alene utgjør over 170 milliarder kroner. Slik det ligger an nå vil disse pensjonsmidlene bli forvaltet på en måte som vil gi lav avkastning. Det er samfunnet ikke tjent med. Myndighetenes implementering av nytt regelverk bør ikke begrense muligheten for risikostyring og god forvaltning. For å sikre en god overgang til det nye regelverket må livselskapene få mulighet til å innfase nye kapitalkrav over 16 år. Produktreglene for fripoliser må tilpasses. Dette er enda viktigere nå som Finanstilsynet har besluttet at oppreservering for at vi lever lenger skal skje over kun syv år. Fripoliser med investeringsvalg kan bli et godt alternativ for mange. Rådgivningen må være god og balansert. Næringen har utviklet en bransjeavtale som skal sikre god informasjon, for å legge til rette for at folk tar veloverveide valg om sine fripoliser. Sterk konkurranse er i næringens og forbrukernes interesse Konkurransetilsynet har varslet en gjennomgang av konkurransen i bankmarkedet. Finansnæringen hilser denne gjennomgangen velkommen. Alle som driver bank opplever at konkurransen er intens. Det er et stort utvalg av ulike banker å velge mellom, og pris er bare en av flere faktorer bankene konkurrerer på. Det er ikke riktig som enkelte fremstiller det; at norske forbrukere er ubevisste og uopplyste. Forbrukerrådets egne undersøkelser viser at norske kunder utnytter konkurransen aktivt for å få gode betingelser og service. Tilgangen til informasjon om bankenes betingelser er god. På dette området kan vi trygt si at media tar sin rolle som folkeopplyser på alvor.

5 Finansnæringen skaper arbeidsplasser for fremtiden Norge har et stort behov for effektive og omstillingsdyktige næringer, slik som finansnæringen har vist seg å være. Noen felles kvaliteter må prege finansnæringen i årene som kommer: Kompetente og motiverte medarbeidere Effektive prosesser Fornøyde kunder og brukere Kompetanse er mer enn kunnskap. Det handler også om adferd og holdninger. Her kan vi alltid bli bedre. Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere ble etablert i 2009 og har i dag 134 tilsluttede bedrifter. Over finansielle rådgivere er hittil autorisert. Vi kan trygt si at ordningen har vært en suksess. Den har bidratt til at vi som næring har satt etikk og god rådgivningsskikk mye høyere på dagsordenen. Dette har vært det største felles kompetanseløftet i finansnæringen noensinne Kundene krever god service og enkle og tilgjengelige løsninger. Nordmenn er raske til å ta i bruk ny teknologi, og finansnæringen skal ligge i front. Finans Norge skal legge til rette for en effektiv, lønnsom og moderne finansnæring i Norge. Finansnæringen skal bidra til trygghet for enkeltmennesker, vekstkraft for næringslivet og økonomisk stabilitet i samfunnet. Finansnæringen ønsker å bidra til produktivitetsvekst Vi har et viktig ansvar for å styre kapital til de aktivitetene som skaper størst verdier for samfunnet. Det ansvaret tar vi kontinuerlig. Finansnæringen bidrar også ved selv å vise stor omstillingsevne. Vi har hatt en kraftig produktivitetsvekst gjennom mange år. Vi kan bidra enda mer til økt produktivitet og verdiskaping dersom vi får lov. En større del av samfunnets spareoverskudd kan brukes til å styrke infrastrukturen i Norge. Men det krever at finansnæringen gis større mulighet til å investere i norsk infrastruktur. World Economic Forum publiserte i februar sin årlige rapport The Global Competitiveness Report. Norge gjør det godt og havner på en 11. plass totalt sett. Rapporten viser fremgang på flere områder, som utvikling av ny teknologi, mobilt bredbånd, og velfungerende og transparente offentlige institusjoner. Men når det gjelder infrastruktur, havner vi på 33. plass. Norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser forvalter mer enn 1250 milliarder kroner i pensjonskapital. Infrastruktur kan gi forutsigbar avkastning over lang tid, og er i så måte nesten skreddersydd for pensjonskapital. Samtidig har Norge et stort udekket behov for investeringer i infrastruktur, og god infrastruktur bidrar til produktivitetsvekst. Kobling av pensjonskapital og infrastrukturinvesteringer er derfor en perfekt kombinasjon for alle parter. Finansminister Siv Jensen har respondert positivt på innspill fra Finans Norge, NHO og KS om en fornyet vurdering av rammeverket for slike investeringer. Det har vært flere store naturskadehendelser i året som har gått. Stormene «Hilde» og «Ivar» var blant naturskadehendelsene som bidro til at de samlede erstatningene i 2013 kom opp i cirka 1,5 milliarder kroner.

6 Med unntak av rekordåret 2011 har vi ikke hatt større erstatninger til naturskade siden På nyåret opplevde vi dramatiske branner i Lærdal og Flatanger. Begge brannene ble så voldsomme på grunn av uvanlige værforhold. Vi må ta inn over oss at klimaendringer gir endret vær og flere skader. Mesteparten av Norge vil sannsynligvis få mer nedbør og flere vannrelaterte skader i dette århundret enn vi har vært vant med. Denne utviklingen må vi forberede oss på. Det vil i de fleste tilfeller være bedre å forebygge enn å reparere etter at skadene har inntruffet. Forebygging vil både kreve regulering av byggeaktivitet og investeringer i flom-vern og andre tiltak. Begge deler er typisk offentlige oppgaver. Forsikringsbransjen har ekspertise på risikohåndtering, og vil i mange tilfeller kunne bidra med kunnskap om skadeutvikling. Sammen med norske kommuner har vi satt i gang et pilotprosjekt der skadedata fra forsikringsnæringen gjøres tilgjengelig for kommunene. Erfaringene så langt er lovende, og vi har et godt håp om at dette kan bidra til bedre arealplanlegging. Det største problemet med økt nedbør er imidlertid ikke flom og ras, men en kraftig økning i vannskader som hver for seg er udramatiske. Vi vet at mange kommuner har avløpsnett som allerede sliter med å ta nedbørstopper. I mange kommuner er avløpsnettet også preget av dårlig vedlikehold. Tilstanden tyder på at dagens finansieringsmodell for denne typen infrastruktur ikke fungerer godt nok. Avløpsnettet er stort sett ute av syne og ute av sinn, men dette er et betydelig problem. Regjeringen bør ta initiativ til å sikre en mer hensiktsmessig finansieringsmodell slik at kommunene kan komme ajour på dette området. «Norges utfordringer nye løsninger» er overskriften på denne dagen. Jeg har nå beskrevet noen av de viktigste utfordringene sett fra finansnæringens ståsted. -Hvis vi fortsatt skal ha høy sysselsetting og løse utfordringene Norge har med todelingen av økonomien, må vi ha en finansnæring som er i stand til å finansiere næringslivet i fastlands-norge. -Hvis de mange små og mellomstore bedriftene i vårt langstrakte land skal få tilgang til kapital, og mulighet til å satse, må vi ha et sterkt og mangfoldig bankvesen både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. -Hvis vi skal få på plass et pensjonssystem som er bærekraftig, og som folk har tillit til, må finansnæringen ha rammebetingelser som gjør det mulig. Vi må finne løsningene sammen. En sterk, kompetent og levedyktig finansnæring vil og kan bidra. Takk for oppmerksomheten. Jeg ser frem til en spennende dag sammen med dere alle.