FINANSNÆRINGENS ROLLE I ET FRAMTIDSRETTET NÆRINGSLIV. Finn Haugan Konsernsjef SpareBank1 SMN Styreleder Finans Norge. #klokepenger

Transkript

1 FINANSNÆRINGENS ROLLE I ET FRAMTIDSRETTET NÆRINGSLIV Finn Haugan Konsernsjef SpareBank1 SMN Styreleder Finans Norge

2 Finansnæringen i Norge ansatte mrd i forvaltning Effektiv og produktiv 2% av sysselsettingen, 7% av verdiskapningen og 8,5 % av bedriftsbeskatning i fastlands Norge Spredt og allsidig struktur Høy soliditet og godt kapitalisert

3 Norsk finansnæring er ingen stor næring i internasjonal målestokk 400 Bankkonsern. Eiendeler i prosent av BNP EU-land, Norge og Sverige Statsbudsjettet BNP I Fastlands-Norge 2014 Oljefondet (ved utgangen av 2014) 200 Forvaltningskapital i finansnæringen* (ved utgangen av 2014) Mrd.kroner *Banker, kredittforetak, pensjonsmidler til forvaltning og finansieringsselskaper 0 Estland Romania Slovakia Bulgaria Ungarn Finland Belgia Italia Malta Hellas Portogal EU ( vektet gj.snitt) Frankrike Spania Storbritannia Nederland Kilde: ECB, Eurostat, Macrobond, den sveitsiske sentralbanken (SNB), Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå, Finans Norge

4 En viktig næring Ivaretar nødvendig samfunnsfunksjoner Trygger alderdommen for folk flest Gjør andre næringer mer produktive Spredt struktur. Muliggjør en ønsket næringsog bosettingsstruktur der hele landet tas i bruk. Kanaliserer kapital Avdekker risiko Potensiell samarbeidspartner når viktige infrastrukturtiltak skal realiseres Betydelig skatteyter, langt høyere enn både industri og varehandel Forebygger og avdekker økonomisk kriminalitet Effektive betalinger Økonomisk Trygghet Innskudd til utlån Skadeforsikring Kortsystem Pensjon Utland til innland Livsforsikring Nettbetaling Sparing

5 Produktivitetsgevinst beregnet til 41 mrd kr har kommet kundene til gode i , ,5 Bruttoprodukt per utførte timeverk, finansierings- og forsikringsvirksomhet (2005 priser) Bruttoprodukt per utførte timeverk, fastlandet for øvrig (2005 priser) 1990 Rentemargin i banker og kredittforetak i prosentenheter

6 Lav oljepris. Redusert aktivitet. Vi vil likevel i 2015 ha det tredje høyeste investeringsnivået noensinne. Vi skal ha aktivitet på sokkelen i mange år. Men oljeprisfallet har minnet oss om Norges formidable omstillingsutfordring.

7 Vi har et betydelig potensiale for økt produktivitet i fastlandsøkonomien i Norge Til tross for lavere oljeinvisteringer er vi på et meget høyt nivå Produktivitetsvekst om 20 år Investeringskostnader i milliarder Trend Trend % 17 % Det er arbeidsproduktiviteten i fastlandsøkonomien som bestemmer velstanden vår. Arbeidsproduktiviteten må opp. Vi er inne i en svak trend! Trenden fra gir en verdiskapning i Fastlands-Norge som om 20 år er 85 % høyere enn i dag Om trenden fra videreføres vil økningen om 20 år være 17 % høyere enn i dag. 22, Vi har meninger om hvordan vi skal løfte produktivitetsveksten i Norge vesentlig ,5 90

8 Produktivitetskommisjonen påpeker en formidabel produktivitetsutfordring 15 Produktivitetskommisjonen sier at om Nasjonal transportplan for hadde blitt valgt etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, ville det gitt en netto nytte på 37 mrd. 11,25 Økonomisk vurdering 7,5 3,75 68 mrd I stedet foreslås prioriteringer som gir en netto nytte på minus 31 mrd. kroner. Samfunnstapet blir da hele 68 mrd. 11,25 Vi kan ikke ha det sånn! Faktiske forslag 7,5 3,

9 Det er arbeidsproduktiviteten i norsk fastlandsøkonomi som vil bestemme vår velstand

10 Evnen til å holde en høy produktivitetsvekst handler om vår evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi

11 Norsk finansnæring vil bidra gjennom stadig å videreutvikle høyteknologibasert tjenestetilbud og sterk satsing på høykompetente ansatte og læringsintensive arbeidsmiljø. Derfor vil norsk finansnæring fremstå sterk og innovativ også i 2025

12 Produktivitetsvekst og velferd handler om kunnskap og ferdigheter i hele befolkningen. Det handler om et næringsliv som omstiller seg der produksjon må flyttes fra lavproduktive til høyproduktive virksomheter. Finansnæringen skal bidra med høy kompetanse og effektiv og riktig plassering av finansiell kapital

13 Betydelig behov for infrastrukturinvesteringer. Finansnæringen kan ta en viktigere rolle i finansieringen av samfunnets infrastruktur Felles interesser bør danne grunnlag for konkrete løsninger Felles problem - felles løsning? Offentlig eierskap Privat finansiering MULIGHETSROM Privat eierskap Norge har behov for investeringer i infrastruktur Norske livselskaper og pensjonskasser har behov for langsik6ge investeringer med stabil avkastning Nye og frem6dsre:ede løsninger vil gi økt samfunnsøkonomisk avkastning Offentlig finansiering

14 Har vi en samfunnsoptimal bankregulering i Norge? Manglende regelverksharmonisering mellom landene er en betydelig u=ordring Det må ikke utvikles myndighetsstyrte konkurranseforskjeller som påfører den norske finansnæringen urimelig konkurranseulemper Små og mellomstore banker må ikke påføres reguleringer og 6ltak som fratar disse evnen 6l å betjene det norske SMB- markedet Myndighetene må våge å ta de rik6ge virkemidler i bruk når boligmarkedet ønskes regulert Næringen ønsker frem6dsre:et regulering og robuste aktører og e:erlyser en konsekvensvurdering av den særnorske 6lnærming.

15 Hvilke andre land diskriminerer egne foretak? Risikovekst Krav til kapital Krav til egenkapital Avkastningskrav på 12 % Nødvendig margin 20 % 18,5 % 3,7 mill ,61 % Urimelige konkurranseforhold tvinger frem urimelig konkurranse 80 % - Norske banker må prise marginen 2,8 ganger høyere for å få samme avkastning på kapitalen med dagens ulikheter i reglene - Kamp om næringseiendom i by, ofte med offentlige leietagere på lange kontrakter - Norske banker tvinges til å ta økt risiko - Norske banker tvinges opp på risikokurven lik risiko vurderes ulikt - Gulvet gir feil incitament for porteføljestyring - Utenlandske banker kan bygge porteføljer i byene med lav risiko og skumme markedet - Urimelige konkurranseforhold 13 % 10,4 mill ,71 %

16 Næringspolitikk for finans Regjeringen må tydeliggjøre overordnede mål for næringens rolle, virkemåte og utvikling Konsekvenser og kostnader av reguleringer. Utfordringer og muligheter knyttet til digitalisering Bidrag til nødvendig omstilling Mobilisere privat kapital til det Grønne skiftet Et bærekraftig tjenestepensjonssystem for framtiden

17