Helse og Livsstil. Beskrivelse av bakgrunnen for arbeidet, verdiene som arbeidet bygger på og hvordan arbeidet er forankret i ledelsen (standard 1).

Transkript

1 Helse og Livsstil Seksjon Engelsvoll hadde i perioden et Helse og Livsstilsprosjekt som ledd i: Livsstil og somatisk helse - Kvalitetssatsingen for Helse Vest RHF. Prosjektskissen under, hvor arbeidet dokumenteres, er veldig beskrivende for hvordan vi arbeider med Helse og Livsstil også i dag. Seksjon Engelsvoll i Avd.Unge Voksne, Psykiatrisk Divisjon, Helse Stavanger HF gir behandlings- og rehabiliteringstilbud til pasienter i alder år med alvorlige og langvarige psykiske lidelser (schizofreni og andre psykoselidelser). Tilbudet retter seg mot pasienter som har behov for langvarig behandling og rehabilitering, og inkluderer behandling / rehabilitering til personer med nevnte type lidelser og samtidig rusmisbruk. Målet er å øke/stabilisere funksjonsnivå og dempe symptomnivå slik at pasienten kommer i gang med og holder ut i de aktiviteter som trengs for å kunne fungere i eget hjem, i skole eller annen sysselsetting samt delta i sosialt fellesskap. For pasienter som har schizofreni vil funksjonsnivået i større eller mindre grad være svekket pga symptomer som vrangforestillinger, tankeforstyrrelser og sanseforstyrrelser. Flere av pasientene med langvarig forløp har i tillegg til positive symptomer på psykose også negative symptomer som oppmerksomhetsforstyrrelse, tilbaketrekkingstendens, manglende tiltakslyst/energiløshet, affektflathet. Beskrivelse av bakgrunnen for arbeidet, verdiene som arbeidet bygger på og hvordan arbeidet er forankret i ledelsen (standard 1). Flere undersøkelser har vist at en rekke forhold spiller inn angående årsaker til at pasienter med schizofreni lever 10-20% kortere enn resten av befolkningen (4), blant annet følgene av en usunn livsstil med røyking, dårlig kosthold og lite mosjon. Økt frekvens av narkotikamisbruk spiller også en viktig rolle. Videre har denne pasientgruppa redusert evne til å bruke tilbudet av helsetjenester, de er ofte lite opptatt av egen helse og det tyder også på at noe av årsaken er knyttet til schizofrenisykdommen i seg selv. 2/3 av overdødelighet hos schizofrene skyldes de samme sykdommer som resten av befolkningen som diabetes, hjerteog karsykdommer og kreft, men de rammes tidligere og i større grad. Helsepersonell innen psykisk helse har ofte liten trening vedrørende somatiske helsespørsmål. Ved Seksjon Engelsvoll har vi jobbet systematisk med å implementere fysisk aktivitet som en del av behandlingen. Med systematisk menes at fysisk aktivitet har vært gjennomført som behandlingstiltak på dagtid og ikke bare et fritidstilbud på ettermiddag og kveld. Eksempelvis har vi leieavtale i kommunal idretts- og svømmehall og drar ukentlig på friluftsturer i fjell, skog og mark. Disse eksemplene er gruppetilbud som går år etter år til faste dager og tider. Ellers varierer vi med å ha tilbud om spinning på sykkel i gruppe, sykkelturer og fisketurer. I tillegg til dette har vi individuelle treningsaktiviteter i treningsrom, sykling, spasertur. Vi tilbyr også et stort utvalg av fysiske aktiviteter som fritidssyssel: sykling, gåturer, golf, bowling, volleyball, badminton, fotball. Ansatte tenker fysisk aktivitet og friluftsliv når en skal finne på noe å gjøre. Vår målsetning med fysisk aktivitet er ikke bare at pasienter skal bli i bedre fysisk form og å forebygge hjerte/kar lidelser. Bedre fysisk helse påvirker også den psykiske helsen og for noen psykiatriske pasienter, viser forskning, er det en positiv sammenheng mellom fysisk 1

2 aktivitet og bedret psykisk og fysisk helsetilstand. De aller fleste er klar over nytten av fysisk aktivitet og snakker varmt om regelmessig trening, men mange er likevel passive i sitt eget dagligliv. Forskningen viser at overgang fra å være fysisk passiv til å være aktiv er en atferdsendringsprosess som er vanskeligere enn vi tror. (3 6). Pasienter i vår målgruppe har GAF-score (Global Assessment of Function scale) mellom 25 og 50, hvor score under 40 viser symptombilde med aktiv psykose og funksjonsnivå med svikt på minst 2 områder innenfor arbeidsfunksjon, skolefunksjon og nedsatt mulighet for relasjon til nær familie. Innleggelser ved seksjonen er planlagte og de fleste pasienter er forberedt og klar for en endring mot et bedre og mer selvstendig liv. Varighet av innleggelse er fra 6 mnd. til ca. to år, og vi har derfor en unik mulighet til å hjelpe til i en endringsprosess fra fysisk inaktivitet til et mer aktivt liv på alle plan. Det beskrives i litteratur (3) om at den fysiske aktiviteten øker når en samtidig gjør forandringer på andre områder, for eksempel fysisk aktivitet og kosthold. Våre pasienter får tilbud om røykesluttkurs og kostholds- og ernæringskurs som vil bli nærmere beskrevet under eget punkt. De siste år har Engelsvoll også hatt fokus på å unngå at pasienter går mye opp i vekt under oppholdet, samt avdekke mulig utvikling av metabolsk syndrom. Viktige faktorer for å drive et godt miljøterapeutisk arbeid for vår pasientgruppe og opprettholde et godt miljøterapeutisk klima er at det er stor grad av støtte, orden og forutsigbarhet, praktisk orientering og klart program. (9). Det å være omgitt av positive forbilder kan gi pasienter tro på egne evner. Det at de også ser at andre mennesker overvinner tilsvarende problemer som de selv har, kan gi håp om muligheter for endring. Støtte fra omgivelsene i form av oppmuntring og sosial støtte fra psykologisk betydningsfulle andre i miljøet har vist seg å stimulere til endring i ønsket retning som bl.a økt fysisk aktivitet (3) Ved seksjonen har vi også fokus på andre områder som kan trekkes inn i arbeidet med fysisk aktivitet. Dette er for eksempel sanseopplevelser, opplevelse av velvære og behag, glede over å mestre det å bruke kroppen og sosial ferdighetstrening. Vi snakker om forventning om mestring ved å skaffe seg positive erfaringer slik at en får tro på egne evner. Forankring i ledelse: ledere er med i gruppeprosesser i seksjonen og opprettholder fokus kompetanseutvikling: prioriterer opplæring og utviklingstiltak for ansatte i tema omkring fysisk aktivitet rekruttering: ved ansettelser ønsker vi å rekruttere personer som har en positiv innstilling til og liker fysisk aktivitet. Det betyr ikke at kandidater forventes å være idrettsutøvere, men at de liker å være i aktivitet og er vanlige mosjonister slik at de kan være med å inspirere og støtte våre pasienter. inspirerer og begeistrer: Ledelsen er opptatt av at ansatte skal få ansvar for å ulike tema inne det miljøterapeutiske arbeid. Det vil si at de som driver friluftsgruppa selv organiserer og planlegger hvor turene skal gå, når de skal reise på ukesturer. De har også oversikt og ansvar for alt turutstyr knyttet til denne aktiviteten og innkjøp. Gruppeledere i undervisning om kosthold og røykesluttkurs organiserer, gjennomfører selv og legger opp undervisningen slik det passer for best for pasientgruppa og organisasjonen. 2

3 prioriterer ressurser både økonomisk og personell. Dette har vi blant annet gjort ved å skolere 4 ansatte ved Helse Førde sitt program for treningskontakter. Både ansatte og pasienter i friluftsgruppa får delta på skiskole/slalomkurs når det er aktuelt. Utdannet en instruktør ift. røykeavvenning etter program fra Helse- og Sosialdepartementet I tillegg hjelper ansatte til med sitt nettverk og deres kreativitet for å skaffe avtaler og utstyr. Vi kan nevne en ansatt som var instruktør ved et treningssenter som fikk kjøpt spinningsykler billig da senteret skulle skifte ut. En annen ansatt fikk tak i gratis hittegodssykler av god kvalitet. Engelsvoll vil beskrive hvordan helseskadelig livsstil blir identifisert/kartlagt som en integrert del av arbeidet ved Engelsvoll (standard 2). Denne pasientgruppa har ofte en livsstil preget av lite mosjon, dårlig kosthold, røyking og rusmiddelmisbruk. Vi vet at disse pasienter har økt somatisk sykelighet og lever % kortere enn resten av befolkningen og det er derfor viktig at vi følger med på pasienters somatiske helse for å forebygge og oppdage sykdom samt følge opp behandling. (4) Eksempel: Kostholdsgruppe Ansatte har vært bekymret over at mange pasienter går mye opp i vekt under innleggelse og det har vært diskutert hva vi kan gjøre for å forebygge dette. Vektøkningen kan ha flere årsaker; for eksempel mer stabilt livsmønster med daglig høyt matinntak, muligens lavere aktivitetsnivå, bruk av antipsykotisk medikasjon som kan gi økt appetitt og dermed vektøkning. Stor vektøkning er uheldig både for den fysiske og psykiske helsen. Det påvirker selvbildet negativt og fører til mer passiv livsstil da det blir tungt å bevege seg. I tillegg er det økonomisk problematisk for de fleste pasienter som lever på ulike trygdeytelser når de må skifte ut store deler av sin garderobe pga vektøkning. Ansatte tok initiativ til å opprette ei gruppe med noen ansatte bestående av miljøpersonell, kokk og ledelse for å finne forslag til ulike tiltak for å unngå at pasienter økte mye i vekt. Vi drøftet følgende punkter - Måltidsrutiner, tidspunkter etc. - innhold i måltidene - avdekke skjulte sukker- fettholdige matvarer - tema på personalmøter med både undervisning til personell og gruppearbeid ift. håndtering av måltidssituasjoner - innføre ukentlige vektkontroller - følge opp informasjon til pasienter om medisiner, gi kostholdsråd, tilby fysisk aktivitet med følge. Ved innleggelse gjennomføres en innkomstsamtale med lege og miljøpersonell hvor faktorer som har med livsstil blir forsøkt klarlagt: - kosthold, omfang av fysisk aktivitet (vedlagt skjema), bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, søvn, tannhelse, somatisk status ved blodprøver (leverfunksjonsprøver, kolesterol, blodsukker triglyserider), vekt (BMI), blodtrykk/puls 3

4 Andreassen (4) viser til en amerikansk studie (Jeste et.al. 1992) som beskriver at strukturert somatisk undersøkelse er effektivt for å avdekke somatisk sykdom. De anbefaler som minimum årlig rutine undersøkelse: vekt, blodtrykk og pulsmåling, undersøkelse av hjerte/lunge/abdomen, blodprøvestatus, infeksjon, hormon, lever og nyrestatus. For kvinner komme i tillegg standard gynekologisk u.s. En bør samkjøre somatisk screening med kontroll av medikamentbivirkning. Det er nylig publisert en artikkel i Nordic Journal of Psychiatry som beskriver slike kliniske retningslinjer for å forebygge og håndtere risiko for utvikling av metabolsk syndrom hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Denne artikkelen beskriver nødvendigheten av somatiske undersøkelser, hvilke som bør tas og hyppighet ( ) Det beskrives flere steder i litteratur hvordan medikamentene som blir brukt i behandling ved schizofreni kan gi bivirkninger som øker risikoen for hjerte-/karsykdommer som diabetes, forhøyet kolesterol, hjerterytmeforstyrrelser og vektøkning (..) Viktige observasjoner ift. somatiske bivirkninger av 1.og 2. generasjons antipsykotika: - For 1.gangs preparater er bivirkninger dominert av motoriske forstyrrelser, prolaktinøkning, moderat vektøkning og ortostatisk hypotensjon. Nedsatt spyttsekresjon fører til munntørrhet som sammen med dårlig tannstell gir tannsykdommer. - For 2.generasjons antipsykotika kan flere av disse føre til stoffskifte og hjerte- /karbivirkninger samt diabetes og økt vekt. Vi har som tidligere nevnt over flere år registrert at noen pasienter går mye opp i vekt under innleggelse (mellom 10 og 30 kg) og at de pr.definisjon er overvektige (BMI =25 eller mer). De er også utsatt for forstyrrelse i blodbildet pga medikamentbruk og usunn livsstil. Forstyrrelser i blodbilde kan være: - Forhøyet blodtrykk (BT over 130/85) - Glukoseintoleranse / type 2 diabetes eller fastende blodsukker over 5,6 mmol/l.. - Lave verdier av det gode kolesterol (HDL mindre enn 1,03 menn / 1,29 kvinner) - Høyt innhold av fettstoffer i blodet (triglyserider over 1,7 mmol/l) I vårt engasjement rundt fysisk aktivitet og kosthold leste vi flere forskningsartikler om metabolsk syndrom som kan beskrives slik: Faktorer som dyslipidemi, insulinresistens, hypertoni og bukfedme virker sammen i dette syndrom og gir økt risiko for kardiovaskulære sykdommer, type 2 diabetes og dessuten vanlige kreftformer. Den viktigste forklaringen er mangel på fysisk aktivitet sammen med høyt energiinntak, feil matvaner, stress og psykososiale faktorer. Her vises det til (2) at 40 % av alle psykisk syke er rammet av dette syndrom. Forskerne gir mulige forklaringer som livvstil preget av lite aktivitet og mye sukker og fettholdig kost, antipsykotisk medikasjon, psykoser kan disponere for fysiologiske endringer som øker risiko for metabolsk syndrom (dette ble også observert før det ble vanlig å bruke antipsykotisk medikasjon). Årsaksforhold er ikke fullt ut klarlagt, men består sannsynligvis av en kombinasjon av uheldig livsstil, enkelte medikamenter og forhold knyttet til grunnlidelse Engelsvoll vil beskrive hvilke intervensjoner som blir tilbudt og kunnskapsgrunnlaget for intervensjonene. Engelsvoll vil også beskrive hvordan livsstilsintervensjoner inngår som en integrert del i behandlings- og rehabiliteringstilbudet (standard 3). Tiltak for å avdekke utvikling av metabolsk syndrom 4

5 Ved innleggelse tas det ulike blodprøver som HDL og LDL kolesterol, lipidverdier, og blodsukker. Vi måler blodtrykk og puls, registrerer vekt/høyde, og det tas også EKG. Vi kartlegger omfang av evt. røyking (nikotin) og omfang av fysisk aktivitet pr.uke. i Swedish clinical guidelines prevention and management of metabolic risk in patients with severe psychiatric disorders som nylig ble publisert i Nordic Journal of Psychiatry beskrives det systematisk monitorering av fysisk helse med hovedfokus på risiko for utvikling av metabolsk syndrom. Ved seksjonen tar vi slike målinger systematisk og følger opp med tiltak dersom det oppstår avvik i referanser ift. serummålinger. Dette kan være medikamentell behandling ift. for høyt blodtrykk, for høye kolesterolverdier. I tillegg vil vi ha ekstra fokus på oppfølging av fysisk aktivitet og kosthold. Kostholdskurs Kurs om ernæring, fysisk aktivitet og følelser Ideen med å tilby kostholdskurs startet med at både kjøkken og miljøpersonalet la merke til at pasientene hadde en tendens til å øke kraftig i vekt mens de var i rehabilitering hos oss. Diskusjonen begynte i personalgruppa hvor flere var opptatt av dette og vi hadde dette på agendaen på personalmøter, møter med ledelse og ad hoc diskusjoner. Dette med mat og matinntak er et tema som engasjerer de fleste og diskusjonen bar preg av dette. Vi opplevde det bra med ulik innfallsvinkel til utfordringene både vi og pasientene stod overfor. I starten gjorde vi noen små grep i kantinen. Hadde fokus på å servere sunn og god hverdagskost. Dette resulterte i at vi kuttet ut å servere juice til måltidene i ukedagene, juice serveres til frokost lørdager og søndager samt helligdager.(litteratur som kvalitet) Vi kuttet og ut brus til turgruppe, erstattet dette med vann. Lørdagssnop ble kuttet ut og erstattet med dessert eller is eller kake. Dette har nå blitt videreutviklet til at vi serverer smoothie som kos hver lørdagskveld.( begrunnelse) Kostholdsundervisning. Kostundervisning ble startet opp som et ledd i prosessen for å få fokus på vektreduksjon. Det ble opprette ei tverrfaglig kostholdsgruppe bestående av kokk, fagansvarlig avdelingssykepleier og en miljøterapeut. Disse fikk utfordringen med å utarbeide kurs for pasientene. Kurset startet høsten I forbindelse med utarbeidelsen av kosthold undervisningen, ønsket vi utvide denne utover ren slank råd. Vi ønsket å formidle undervisning om kosthold i et helhetlig perspektiv, både relatert psykisk og fysisk helse. Under utarbeidelsen så vi at vi hadde ulike perspektiv ut i fra ulik erfaring og interesse. Derfor ble vi enige om å fordele arbeidet og ansvarsområde mellom oss. Slik at den enkelte fikk ansvar for det den kunne best og var mest interessert i. Kursundervisningen består av tre moduler. Disse er: 1) Informasjon om kosthold, næringsinnhold i maten, kroppens daglige næringsbehov osv. 2) Øke bevisstheten om sammenhengen mellom matinntak og fysisk aktivitet 3) Det sosiale, følelsesmessige og helsemessige aspekt omkring kosthold Rammene rundt undervisningen Våre pasienter har alle sykdomsdiagnoser innenfor psykose spekteret. Dette gjør at de fleste har spesielle utfordringer i forhold til kognisjon. Mange plages av sanseforstyrrelser som f.eks 5

6 stemmehøring. Dette kan medføre at de pga sin psykiske lidelse vil ha en større utfordring i å tilegne seg ny kunnskap. (11) I utarbeidelsen av kursopplegget var vi derfor bevisst på at undervisningen skulle være enkel å forstå og ha kort varighet ca. 45 min hver gang. Kurset går over 3 uker, 1 gang pr uke, med kort repetisjon av det foregående hver gang. Det bli holdt en gang pr semester. Pasienter som har deltatt tidligere, får tilbud om repetisjon hvis de ønsker det. Som rutine på kurset serveres nylaget smoothies, og vi ser at dette skaper en positiv forventning til undervisningen. Kursmetoden legger opp til aktiv deltagelse fra pasientene med bruk av flip-over og vi er lydhøre til brukererfaringer. Det var viktig at kunnskapsformidlingen ikke skulle være ren teori, da vi så at det lett kunne bli kjedelig og lite engasjerende. Ved hjelp av å ta i bruk flere at kroppens sanser, tenkte vi at undervisningen ville være mer fengende og også lettere å huske. Vi ville at pasientene skulle få høre om mat, se, smake og lukte mat. Servering av smoothie var et ledd i denne filosofien. Det ble også lest dikt, spilt musikk med tekst som passer for tema. En av våre pasienter foreslo som et tiltak å måle blodsukker, hvilket vi tok inn i opplegget. Innholdet i kurset 1.del av kurset har fokus på hva et sunt kosthold er. Dette har kokken vår ansvar for å formidle. Hun informerer om forskjellige matgrupper, hva de ulike matgruppene inneholder av næringsstoffer som fett, karbohydrater, protein, samt vitaminer og mineraler, og hvorfor kroppen trenger disse. I undervisningen appellerer hun til deltakelse fra deltakerne og deres erfaringer. Det undervises om nødvendigheten av å ha faste måltider, ca hver 3-4 time som rutine. I samtalen fokuseres det på viktigheten av at det kan være lurt å ha forskjell på helgemat og hverdagskost. Det å ha noe positivt til å se frem til blir vist med eksempler i praksis. På Engelsvoll serverer vi eggerøre/speilegg hver onsdag kveld da friluftgruppen har vært på tur. Det at vi serverer egg som en proteinkilde til å gjennoppbygge muskler er tema kokken legger vekt på i undervisningen. Et annet eksempel er pasienters bruk av juice som tørstedrikk istedenfor vann. Juice inneholder forholdsvis mye kalorier og kan lett bli en skjult kilde til vektøkning. Da vi valgte å bare tilby juice i helgene, var dette en omstilling både for pasienter og personal, og vi ble nok oppfattet til å være vel strenge. Juice inneholder også bl. a C-vit og kan inngå som en av 5 om dagen. Vi har imidlertid alltid frukt stående framme også utenom måltider, for å dekke dette behovet. Et annet viktig fokus omhandler matsikkerhet og hygiene på kjøkken. I vår avdeling er det unge voksne som er pasienter. Flere har aldri bodd for seg selv, og mange har ikke fått med seg basiskunnskap om disse nødvendige tema hjemmefra. Det blir informert om viktighet av håndhygiene i forbindelse med tilbereding og servering av mat. Kokken orienterer om å holde rå fisk og kjøtt for seg og bruke egen skjærefjøl for kjøtt. Hun fokuserer også på oppbevaring av mat og hva som er trygg mat å spise i forhold til rester for eksempel. For å anskueliggjøre med eksempel har kokken har med tallerkener med de forskjellige måltider som blir servert på Engelsvoll. Her viser hun mål av kaloriinnholdet for dagsbehovet for en voksen person ca 70 kg, som er i lett fysisk aktivitet (næringsmiddeltabbelen). Til kontrast har hun med en Mc Donalds Meny hvor mengden kalorier for måltidet står påført. Hun viser også kaloriinnholdet i snacksmat som chips og sjokolade, for å illustrere 6

7 kalorimengde. Vår erfaring er at pasientene blir overrasket når det ser hvilke mengder det kan dreie om, når en vet at dette er gosaker som gjerne spises på toppen av de vanlige måltidene. 2. del av kurset har som målsetting at pasientene skal få økt bevissthet om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kosthold. Litteratur Martinsen og aktivitetshåndboken) Hovedmål: Formidle informasjon/kunnskap som er enkel å forstå Kunnskapen skal kunne brukes når de flytter ut Skal bli en del av den daglige rutinen Bevissthet om at det ikke er så mye som skal til for å gi helsegevinst. Eks. Kan deles opp i 10. min x 3/ dag Fokus på å få pasientene aktive De skal oppleve mestring Personal skal være rollemodeller For å få til endring er det viktig for alle å oppleve at de har gjort valget selv(3). Hva er fysisk aktivitet (brainstorming) Effekt av fysisk aktivitet Noen bivirkninger Noen sammenhenger mellom fysisk aktivitet og psykisk helse? Vi tenker at det er viktig å formidle at det er lett å spise mer enn kroppen trenger, og at når vi spiser mer enn det kroppen trenger, lagres dette som fett. Det er viktig å få fram at det ikke er så mye fysisk aktivitet som skal til for å gi gevinst. 1 time pr. dag forebygger vektøkning og ½ time pr. dag gir økt helsegevinst. I utgangspunktet prøver vi i kurset å tone ned dette med kcal., men vi sier noe om anbefalt daglig inntak av energi ved å visualisere dette i form av konkrete matvarer pr dag. Vi sier også noe om forbruk av energi ift. ulike aktiviteter, f. eks ved rolig gange forbruker vi ca. 200 kcal pr time (13) Fysisk aktivitet og ernæring er to sider av samme sak ift. vektreduksjon. Trening gir følelse av glede og velvære bl.a ved produksjon av endorfiner som kan gi positiv avhengighet. Trening og fysisk aktivitet øker forbrenningen av kalorier som betyr at når man trener kan man spise mer uten å gå opp i vekt. Vi legger og vekt på deltakelse av at pasientene kommer med egne erfaringer og kompetanse. Virkning av fysisk aktivitet kan være forbedret søvn og at en kjenner på en god trøtthet. Aktivitet hjelper på tenkning og kreativitet. Det gir også reduksjon av muskelspenninger og uro. Selvfølelsen vil øke pga opplevelse av mestring og at en får bedret forhold til egen kropp. Som tidligere nevnt har fysisk aktivitet også gunstig effekt på den psykiske helse. Særlige hensyn ved fysisk aktivitet og angst Et praktisk viktig fenomen er at mange opplever en paradoksal angstøkning når de begynner å trene. Forklaringen på dette er at aktiveringen av det sympatiske nervesystemet ved fysisk aktivitet gir symptomer i form av høy puls, hjertebank, svette og raskere pust. De samme fysiske reaksjonene oppstår ved sterk angst. Mange pasienter med angstlidelser vil ofte unngå fysisk aktivitet, fordi de opplever at det fører til økt angst. Når 7

8 pasientene blir informert om dette i forkant, opplever de ikke de kroppslige angstsymptomene som like skremmende, og mange klarer å gjennomføre fysisk aktivitet med godt resultat. Fysisk aktivitet kombinert med undervisning er en god metode for å lære pasientene å bli kjent med de kroppslige symptomene. De blir mindre skremmende når de opptrer i nøytrale situasjoner, som for eksempel ved trening. Det er også viktig å erfare at angsten avtar etter hvert dersom du holder ut i situasjonen i stedet for å unngå eller trekke deg ut av den (3) Fysisk aktivitet kan også, ifølge Aktivitetshåndboken, redusere negative symptomer, bidra til bedre kontroll over positive symptomer, gi bedre livskvalitet og redusere risiko for tilbakefall. Noen av pasientene har dårlig utviklet sosiale ferdigheter. Dette kan bidra til at de er usikre sammen med andre mennesker. Gjennom å delta i gruppeaktiviteter med fysisk aktivitet kan de bli mer avslappet og få økt selvtillit gjennom å mestre aktiviteten Et mål med at vi gjennom en årrekke har drevet med fysisk aktivitet er at pasientene skal få oppleve mestring ift. til egen kropp, lære å identifisere og bruke alle sansene, lyd, lukt, smak, kjenne på gleden av å kunne ferdes ute, samt kjenne på muskelsmerte, at hjertet banker så det kjennes etter en oppoverbakke og det å være sliten etter en god tur.(13) Engelsvoll er opptatt av struktur og forutsigbarhet og har derfor fast tur-dag hver onsdag. Turen gjennomføres uansett vær. Pasientene som er hos oss i behandling får låne turutstyr slik som klær, sko, sekk hos. Et annet mål er den sosiale delen; det å oppleve felleskap med andre. Personalet som driver friluftgruppen er rollemodeller og kan være med å speile naturopplevelser og tanker underveis. Et tredje mål er også å få til at det å gå tur skal bli en del av den daglige rutinen, gjentakelsens hemmelighet som Søren Kierkegaard skriver om (16). Vårt ønske er at aktivitetene skal være gjennomførbare også etter utskriving (13). Fysisk aktivitet som intervensjon. Når vi legger opp aktiviteter for de som har overvekt så må vi være klar over at overvektige bruker mye mer av sin kapasitet til å utføre samme type aktivitet som normalvektige (4). Dvs. at en spasertur kan være et betydelig arbeid som skaper motstand mot aktiviteter, og derfor må en tilby aktiviteter som er realistiske og helst lystbetonte. Svømming og sykling er bra ved overvekt pga redusert belastning på ledd og det oppleves ikke så tungt. En kan være i god form selv om en er overvektig for aktivitet gir bedre kondisjon og helse. All fysisk aktivitet i løpet av en dag er tellende, ikke bare den korte intensive tiden en tenker en trener. Det er viktig å redusere situasjoner som stjeler aktivitetstid som for eksempel tv-titting og dataspill. Fysisk aktivitet øker velværet også hos overvektige. Det motvirker angst, depresjon, stress og gir bedre og mer stabilt humør. Fysisk aktivitet endrer også oppfatning ift. egen kropp slik at en får en mer positiv innstilling til eget utseende med økt selvtillit og opplevelse av mestring (3). Struktur Friluftsgruppe Ledelsen legger rammene for friluftgruppen etter innspill fra personal som har ansvaret for gruppa. Vi mener det er viktig med forutsigbarhet i personalet som har ansvar for turgruppa. Personale er tverrfaglig sammensatt og personene er med i 4 år. 1 person går ut hvert år. Dette ivaretar kontinuiteten, samt at nye får mulighet til å bidra og utvikle tilbudet. Gruppa drives på selvstendig grunnlag og planlegger aktiviteten for et halvår om gangen. Aktivitetsplanen henger på oppslagstavle, lett tilgjengelig for pasientene. Alle deltakerne får og hvert sitt eksemplar av aktivitetsplanen. 8

9 Hver pasient har behandlingsplan, med utfordringer, mål og tiltak. Friluftsliv er et ledd som ivareta denne og bidrar til at hver enkel pasient er i gang med å oppnå sine individuelle mål for behandlingsoppholdet. 3. del av kurset har som fokus og se på hvordan maten har sammenheng med de følelsesmessige og inngår i sosiale sider i livet. Vi har valgt å ha med disse tema fordi vi tenker at våre pasienter ikke nødvendigvis er bevist på dette selv, eller mangler kunnskap om dette. En undersøkelse utført av Mental Health Foundation i England, viser at mens de fleste er vel kjent med sammenhengen mellom overvekt og matinntak, har de samme liten eller ingen kunnskap om matens påvirking på humør og helse ellers. Mental Health Foundation, redegjør i sin undersøkelse hvordan forskjellig matgrupper påvirker transmitter substanser i hjernen, med påfølgende virkning i følelser/adferd. (10) I vår undervising, går vi ikke så dypt inn i materien. Men med denne kunnskapen som basis, snakker vil om hvordan vi f.eks kan bruke mat til å dempe negative følelser som sorg, ensomhet, kjedsomhet, tristhet, bekymring osv. Trøstespise er et kjent begrep og i undervisningen prøver vi å alminneliggjøre disse følelsene og kommer gjerne med egne eksempler. Formålet med dette er bevisstgjøring først og fremst. Vi prøver i størst mulig grad å unngå at undervisningen blir formanende og spør gjerne etter om de opplever dette relevant informasjon/ser etter gjenkjennelse. Vi underviser også i hvordan forksjellig type mat kan skape negative følelser. For eksempel kan et måltid med rask omsettelig karbohydrater, medføre høyt bl.sukker. Kroppen reagerer med å produsere insulin, som fører til fallende blodsukker og kan for noen gi følingslignende reaksjoner som irritabilitet, tristhet, skjelving osv. Sosiale aspekt i forhold til mat og måltider. I stortingsmelding 25. beskriver Helse og Omsorgsdepartementet måltidet som en viktig sosial begivenhet for de fleste mennesker. (12) Vi har også fokus på de positive og sosiale aspekter ved måltid. Gode opplevelse og begivenheter feirer vi gjerne med festmåltid. I praksis følger menyen fra kjøkken høytider og begivenheter. Modul 3 omhandler også hvordan kosthold kan påvirke vår fysiske helse. Dette er et stort felt og rammene for kurset tillater at vi bare har noen korte tema i forhold til dette. Vi starter med å fortelle at sammenhengen mellom kosthold og helse er gammel kunnskap. Hippokrates skal ha sagt La din mat være din medisin. Media har mye fokus på sammenhengen mellom kost og helse. Vi snakker om hva oppfattes som en sunn kropp i våre dager. Hvordan usunne rollemodeller skaper sykdom? Mye av helseproblemer i vesten i dag, ser ut til å ha sammenheng med livsstil. Dette er vel dokumentert i forskning. Vi nevner hvilke typer sykdommer en er spesielt utsatt for relatert til livsstil. Eks diabetis type 2, forhøyet BT, forhøyet kolesterol, hjerte/karsykdommer, overvekt og kreft. Vi snakker om at livstilrelaterete sykdommer kan henge sammen med uhensiktsmessig kosthold, for lite mosjon, bruk av nytelsesmidler som alkohol og tobakk bl.a. De fleste av våre pasienter ta medisiner for sin psykiske lidelse. Disse medisinene kan dessverre ha uttilsiktede bivirkninger som kan ha innvirkning på stoffskifte. Enkelt antipsykotika kan gi betydelig vektøkning. De fleste pasientene hos oss er bevist denne sammenhengen. Vi understreker derfor viktigheten av å være bevist eget kosthold nettopp pga 9

10 dette. Vi nevner også andre forebyggende tiltak vi legger vekt på i behandlingen i forhold til dette, så som midjemål og vektkontroll, bl.sukker og kolesterol måling. De som deltar i undervisningen får utdelt informasjonen skriftlig i form av et hefte. I dette heftet, har vi lagt ved 3 korte skriv omkring enkel forebygging. Disse er: 1) Minst 5 om dagen. Om å spise frukt og grønnsaker daglig 2) Gå av deg potetgullet. Om hvor mye fysisk aktivitet som må til for å forbrenne kalorimengde fra ulikt matinntak. 3) Vann den beste tørstedrikken. Utgitt av Helsedirektoratet om viktigheten av å drikke vann. Tilskudd av Omega 3 og vitamineral Personal fra vår avdeling har deltatt i nasjonal og internasjonal forskningskonferanse om psykisk helse. Nyere forskning antyder at tilskudd av Omega 3 og vitamin C-E har en gunstig effekt i behandlingen. (ref) På bakgrunn av dette, tilbys alle våre pasienter Omega 3 i kapselform og vitamintilskudd. De fleste takker ja til dette og bruker det daglig. Vi har imidlertid ingen aktiv forskning som studerer effekten av denne bruken foreløpig. Tannhelse Professor dr.med Ole Andreassen beskriver at mange pasienter med psykoselidelser har dårlig tannhelse. Han begrunner dette bl. a med bivirkninger av medikamenter og dårlig økonomi. Vi ser at mange av våre pasienter har et lavt funksjonsnivå med GAF under 40 på funksjon eller lavere, og som bl.a. fører til dårlig ivaretakelse av tennene. For å bøte noe på dette, tilbyr vi alle vår pasienter fluortyggegummi 2 ganger daglig i tillegg til generell oppfordring om å pusse tenner. Vi har en årlig avtale med lokal tannklinikk som holder pasientundervisning omkring tannhelse og forbygging av tannproblemer. De fleste pasienter ved seksjonen har krav på gratis tannbehandling. Dette følges opp mens pasienten er innlagt hos oss. De som ikke prioriterer å kjøpe tannkrem og tannkost får dette av institusjonen under oppholdet. Røykeavvenningskurs Pascal sier at folk påvirkes i større grad av årsaker og argumenter de har oppdaget selv enn slike som andre har oppdaget fro dem. Vi har i løpet av de siste 10 år vært gjennom en lang prosess ift. Dette med røyking ved avdelingen. Denne prosessen har gått parallelt med satsingen i samfunnet ellers for å få befolkningen til å redusere, samt slutte å røyke. Små tiltak har blitt iverksatt, vi forholder oss nå til samme standard som ellers i samfunnet, all røyking foregår utendørs (lite røykerom inne på skjermingsavsnittet) og nå tilbyr vi kurs for å slutte å røyke, vi fokuserer på fysisk aktivitet og sunt kosthold og ser at dette henger sammen. Statistikk viser at det en stor prosentandel av de som gjennomgår et rehabiliteringsopphold i psykiatrisk divisjon som røyker daglig. Holdningen til de ansatte har tidligere vært preget av at det er umulig for disse pasientene å klare å kutte ut røykingen, men dette er nå i ferd med å snu. En ansatt ved Engelsvoll hadde lyst til å ta kurslederkurset, var motivert til å være kursleder og har tro på at også våre pasienter kan klare å venne seg av med å røyke. Ledelsen støttet gjennomføringen av kurset og la til rette for at vi skulle tilby dette til våre pasienter. Polikliniske pasienter har og hatt gratis tilbud om røykeavvenningskurs. Vi tilbyr røykeavvenningskurs fast hver høst og hver vår. Ved å tilby røykeavvenningskurs for 10

11 pasientene signaliserer vi at har vi tro på at de kan mestre dette (3). Vi har nå hatt 2 kurs i røykeavvenning og 6 pasienter har deltatt. Kursdeltagerne har vært svært interesserte og aktive i samlingene. Det har blitt brukt flip-over til å notere de ulike ting som har kommet frem under samtalen/brainstormingen for å synliggjøre det som har blitt diskutert. Neste samling starter med en liten repetisjon fra forrige samling før en begynner på dagens tema. Det pedagogiske grunnlaget for samtalene er basert på motiverende intervju og endringsfokusert veiledning(t. Barth, T. Børtveit, P.Prescott,2001) Basis for kurset er opplegget til Helse- og Sosialdepartementet i forhold til røykeavvenning for våre pasienter ved Seksjon Engelsvoll. Viktige grunnpilarer i dette kurset er gruppestøtte, fast sluttdato, fysisk og mental forberedelse gjennom bevisstgjøring, vanebryting og følelse av kontroll. Kurset går over 5 uker med 6 samlinger hvor målet er å kontrollere ens røykemønster og slik oppnå endring gjennom avlæring. Motivasjon er også et viktig tema på samlingene (20). Vi har gjort noen valg for å tilpasse kurset til våre pasienter, eksempelvis må pasienten i liten grad være plaget av psykose symptomer, gruppa må ikke være for stor, og lengden på hver samling kan være maks. 60 min hver gang for å holde konsentrasjonen. Det brukes diskusjon og dialog i plenum, hvor deltakerne inviteres til å delta med erfaringer og synspunkter. Mange av våre pasienter har vansker med å ta initiativ til samtale med andre alene. Sentrale stikkord i kursopplegget er bevissthet, vanebrytning og gradvis nedtrapping. Kurset er opplagt til 6 samlinger, hvor 3 samlinger er før røykeslutt og 3 samlinger etter røykeslutt. Resultat: Deltagerne har redusert røykingen, 2 har halvert forbruket så langt. Det å begynne på en prosess hvor: - de tenker på røykeslutt - snakker om å slutte å røyke - vurderer fordeler og ulemper med å slutte - snakker om endring og det å ta egne valg - lager en konkret plan for røykeavvenning er med på å sette fokus på røykeslutt sammen med andre. En konkret pasienterfaring: fysisk aktivitet kan gi motivasjon til å slutte å røyke, det kan også redusere rus-sug. Ta f.eks med vann og mat og gå en lang tur. Vi vil beskrive hvordan arbeidet overfor pasientene henger nøye sammen med Engelsvoll som en helsefremmende arbeidsplass (ansatte holdninger kultur rollemodell) (standard 4). - Ansatte som rollemodeller: mange som er opptatt av og liker fysisk trening. Samtaletema i sosiale settinger med pasienter hvor en planlegger og snakker om ulike turer friluftsgruppa drar på. - Flere ansatte som i årenes løp har sluttet å røyke - Helse og livsstil som tema i ulike gruppearbeider på personalmøter ift. hvordan inspirere pasienter i behandlingstilbudet. - Kunnskap blant ansatte om at fysisk trening har positiv effekt på både psykisk og fysisk helse. - 4 ansatte har kurspakken fra Helse Førde - 1 ansatt er sertifisert instruktør ift. røykesluttkurs 11

12 - Leder av kostholdsgruppe, avd.sykepleier og kokk driver kurs ift. ernæring, fysisk aktivitet og psykisk/fysisk helse. Litteratur 1) Andersen A.Sigmund, Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports ) Birkenæs et al: The Journal of Clinical Psychiatry 2006 Mar;67(3): ) Aktivitetshåndboken: Helsedirektoratet Rapport IS ) Andreassen Ole, Fysisk helse ved schizofreni i FRAM, rehabilitering ved schizofreni 5) Supportive therapy for schizophrenia (Rewiev), Buckley LA, Pettit TACL, Adams CE, Cochrane Library 2010 Issue 3 6) Polyunsaturated fatty acid supplementation for schizophrenia (Rewiev), Irving CB, Mumby-Croft R, Joy LA, The Cochrane Library 2010, Issue 9 7) Healthy Living interventions and schizophrenia: a systematic rewiev (Structured abstract), Database for Abstracts of Rewievs of Effects 2010, Issue 3 8) Kristiansen Rosanne, Fysisk trening som en obligatorisk del i behandlingen av rusmiddelavhengige, Erfaringer fra Bragenes behandlingssenter 9) Jørgensen Hugo A, Kapittel Behandling i FRAM, rehabilitering ved schizofreni 10) Deborah A, Report feeding Minds, The impact of food on mental health, Mental Health Foundation ) Krog Gunn von, Begreper i psykiatrisk sykepleie, Fagbokforlaget ) Mestring, mulighet og mening, Stortingsmelding nr.25 ( ) 13) Martinsen Egil W., Kropp og Sinn, ) Engdal Snock 15) Askheim ) Kirkegaard Søren, 17) Gothefors Dan m.fl., Swedish clinical guidelines Prevention and management of metabolic risk in patients with severe psychiatric disorders, Nordic Journal of Psychiatry, Volume 64-Number ) Johnsen Erik, personer med psykose blir underdiagnostisert og underbehandlet for risikofaktorer for hjerte og karsykdommer, hva er originialtittel??????, Nordic Journal of Psychiatry Volume 64-Number??? ) T. Barth, T. Børtveit, P.Prescott,.?????? ) Helse- og Sosialdepartementet, årstall?? 12