FORSLAG TIL DETALJ- REGULERINGSPLAN HEDDELAND INDUSTRIOMRÅDE,

Transkript

1 11-xx-xx Marnardal kommune FORSLAG TIL DETALJ- REGULERINGSPLAN HEDDELAND INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR D Mai 2011

2 Innhold 1 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde i Marnardal kommune Generelt om planarbeidet Bakgrunn for planarbeidet Forhold til overordnete planer Planens intensjon Beskrivelse av planområdet Beskrivelse av reguleringsplanen Tilgjengelighet for alle Barn og unges interesser Risiko og sårbarhetsanalyse Forslag til bestemmelser Detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Plankart Melding om oppstart Vedlegg... 19

3 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde 1 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde i Marnardal kommune 1.1 Generelt om planarbeidet Arbeidet med reguleringsplanen ble igangsatt i mars Tiltakshaver er Marnardal kommune. Det er flere private grunneiere i tillegg til kommunen. Arbeidet med denne reguleringsplanen er utført av: Rambøll AS, v/ landskapsarkitekt mnla Hanne Alnæs Kontaktpersoner i Marnardal kommune har vært: - Asbjørn Dale, Teknisk sjef - Øystein Jordal, Skogbrukssjef - Bjørn Braadland, Rådgiver En referansegruppe i kommunen har bestått av : - Helge Sandåker, ordfører - John Øyslebø, leder av TLM - Ole Sigurd Fidjestøl, leder i Marnardal Næringsforum Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Lindesnes og Fædrelandsvennen den og via brev til naboer og berørte grunneiere, offentlige etater og organisasjoner den Varselet ble også lagt ut på kommunens hjemmeside samme dag. Det kom inn flere brev/e-poster med kommentarer og innspill til planarbeidet, som alle har vært vurdert og så langt det har vært mulig blitt tatt hensyn til ved utarbeidelse av planen. I tillegg var det telefonhenvendelser fra en berørt part som ikke sendte skriftlig merknad. Se sammendrag bakerst. Det ble avholdt et oppstartmøte med Marnardal kommune den I tillegg er det avholdt flere møter gjennom planprosessen. Berørte grunneiere ble invitert til møte på rådhuset for å komme med innspill til planarbeidet. I tre egne møter gjennom planprosessen har arbeidsutvalget blitt orientert om planen. Det ble tatt en befaring i området der representant fra kommunen og konsulenten deltok den I forbindelse med omlegging av Songåna og Entredalsbekken, ble det gjennomført en befaring den med Einar Tesaker, Tesaker Vann AS. 1.2 Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn for planarbeidet er at det er behov for å utvide industriområde for å etablere flere industribedrifter. Marnar Bruk AS skal etablere seg i området med produksjons- og kontorbygg. Nytt bygg reises vinteren Forhold til overordnete planer Kommuneplan for Marnardal , Marnardal kommune. 2

4 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Området ligger inne i kommunedelplanen med følgende formål: Boligområder Erverv (industri, forretning, kontor, lager). Eksisterende og framtidig Offentlig bebyggelse LNF-område Vei Jernbane Gang-sykkelvei Utsnitt av kommuneplanen med tegnforklaring. Detaljreguleringen blir en omregulering av følgende planer: Reguleringsplan for Heddeland industriområde M.V. vedtatt Reguleringsplan for del av Heddeland, vedtatt Endret reguleringsplan for del av Heddeland industriområde, vedtatt Planens intensjon Hensikten med reguleringsarbeidet er å formalisere formål til industri og renovasjonsanlegg, offentlig eller privat tjenesteyting, vei, turvei, landbruk og naturområde i sjø og vassdrag, mm. Videre skal det omreguleres fra jordbruk til vern av kulturminner og kulturmiljø, og fra jordbruk til industri. Adkomstvei til gårds- og boligbebyggelse nord for regulert industriområde skal legges om og en miljøstasjon skal flyttes. Omlegging av Entredalsbekken og Songåna skal vurderes for å kunne utnytte større sammenhengende arealer til industri. 3

5 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde 1.5 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger ca 2,5 km sør for Marnardal stasjon, ca 0,5 km sør for Marnardal rådhus og ca 3,5 km nord for Øyslebø sentrum. Planområdet utgjør ca 40 daa og omfatter et eksisterende industriområde og tilgrensende arealer med dyrka mark og skog. Det er flere gravhauger i området og det renner to bekker som samles til én. Området grenser mot fylkesvei 455 i øst, av jernbanelinja i nordøst, av skogskledde dalsider i vest og nordvest, og av et område med dyrka mark i sør. Bekken Songåna er gytebekk for sjøørret, og her er det konstant vannføring pga. et regulert inntak fra Mandalselva lenger nordøst. I Songåna er det en strekning som ble kanalisert i forbindelse med etablering av et jernbanespor (industrispor). Bekken har steinsatte sider og er preget av sterk gjengroing. (Miljøvurdering av Songåna Mandalsvassdraget. Terrateknikk ved Tor Kviljo 2007). Entredalsbekken ligger tørr i tørkeperioder og er ikke fiskebekk. Planområdet er stort sett tilnærmet flatt, men har lokale små høyder. I de dyrka områdene er det vegetasjonskledde øyer. Dette er områder med gravhauger som er fredet og som dermed ikke har vært dyrket. Det går kulturstier i det største området med gravhauger, og området er skiltet med opplysninger om historikken i området. Ellers er det skog i de ubebygde områdene. Industriområdet ser tilsynelatende ut som det er lite utnyttet, men det er private grunneiere som disponerer sine eiendommer og en høyere utnyttelse er vanskelig å få til. Det er store åpne arealer, verksteder, fabrikker, lagerbygg og plasthaller og en miljøstasjon (søppelplass). Åpne arealer blir benyttet til bl.a. oppbevaring av bilvrak. Grunnforholdene består av kvartærgeologiske løsmasser på de flate arealene. Det er ikke kjent dybde til fast fjell. Industriområdet betjenes i dag via to avkjørsler fra Fylkesvei 455. Gårdsbruk/boliger nord i planområdet betjenes fra egen avkjørsel fra fylkesveien, det samme gjelder boliger sør i planområdet. Det er bussrute på fylkesveien med busslomme. Området blir benyttet som nærrekreasjonsområde for folk i boligfeltet Timberåsen nordøst for planområdet. Det er et aktivitetshus for funksjonshemmede som også benytter de vestre delene av planområdet til turer. Planområdet 4

6 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde 1.6 Beskrivelse av reguleringsplanen Reguleringsformål Følgende arealformål i hht. Plan- og bygningsloven 12-5 er benyttet i planen: Bebyggelse og anlegg; offentlig eller privat tjenesteyting, industri næringsbebyggelse og renovasjonsanlegg, Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur; øvrige kommunalteknisk anlegg, kjørevei, annen veigrunn - tekniske anlegg, parkeringsplasser Grønnstruktur; Turdrag, vegetasjonsskjerm Landbruks, natur- og friluftsområder samt reindrift; Landbruksformål, LNFR-areal for nødvendig tiltak for LNFR, vern av kulturminner og kulturmiljø Bruk og vern av sjø og vassdrag; naturområde i sjø og vassdrag Hensynssoner; flomsone Arealoversikt Arealoversikten under viser hvor store arealer som foreslås regulert til de ulike formålene. Totalt er området på ca m2. Bebyggelse og anlegg Industri Offentlig eller privat tjenesteyting Renovasjonsanlegg Øvrig kommunalteknisk anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vei Annen veigrunn Parkeringsplasser Grønnstruktur Turdrag Vegetasjonsskjerm Landbruk, natur og friluftsområder samt reindrift Landbruksformål Vern av kulturminner og kulturmiljø LNFR formål for nødvendige tiltak for LNFR Bruk og vern av sjø og vassdrag Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Totalt areal for hele planområdet Areal Enhet 186,4 m2 14,4 m2 2 m2 0,1 m2 12,7 m2 5,7 m2 0,3 m2 2,7 m2 10,8 m2 118,5 m2 33,4 m2 7,3 m2 5,7 m2 400 m2 5

7 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Bebyggelse og anlegg, industri, institusjon og renovasjonsanlegg Vurdering av reguleringsformål for eksisterende boligtomter G.nr./br.nr. 84/20, 52 og g.nr./br.nr. 84/117 er i gjeldende reguleringsplan regulert til industri. I gjeldende kommuneplan er tomtene avsatt til boligformål. Eiendommene er to boligtomter med enebolig og uthus og er i dag (2011) bebodd. Eneboligene grenser til fylkesveien i øst og den nordligste boligen grenser til industriområde i nord. Mellom boligtomtene ligger en gårdssag. På bakgrunn av denne plasseringen anses boligtomtene å ha begrensete bokvaliteter. Grunneier på g.nr./br.nr. 84/117 har ytret ønske om å ikke bli berørt av reguleringsplanen, mens grunneier på g.nr./br.nr. 84/20,52 ikke har ytret slikt ønske. Ulike formål/status for tomtene er vurdert. Alternativ 1: Tomtene reguleres til bolig. De vil da bli liggende inneklemt mellom fylkesveien og industriområdet. Byggegrense fra fylkesveien blir 25 meter fra senterlinje vei i ny reguleringsplan. Ny bebyggelse skal i utgangspunktet forholde seg til byggegrensen. Dette innebærer at bygninger som skal påbygges eller gjenoppbygges, må bygges opp utenfor byggegrensen. Tilgjengelig byggeareal på tomtene blir da for g.nr./br.nr. 84/20,52 ca. 600 m2 (på 1700 m2 tomt) og for g.nr./br.nr. 84/117, 250 m2 (på 700 m2 tomt). Gjenstående uteareal på østsiden av tomtene blir støyutsatt (trafikkstøy), og det må iverksettes støyskjermingstiltak. Alternativ 2: Tomtene reguleres til industri. De blir da del av det store sammenhengende industriområdet på Heddeland. Byggegrense blir også i dette alternativet 25 meter fra senterlinje vei. Arealene kan utnyttes bedre til industri enn til boligformål, fordi utbyggingen kan ses i sammenheng med de tilgrensende industritomtene. Kommunen må søke å komme til enighet med grunneier om formålet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan kommunen kreve innløsning, eller som siste utvei ekspropriasjon. Det vises til plan- og bygningsloven, Kap. 15 Innløsning og erstatning og Kap. 16 Ekspropriasjon. Alternativ 3: For g.nr./br.nr. 84/117 er et tredje alternativ vurdert. Dette alternativet innebærer å utelate eiendommen fra reguleringsplanen. På denne måten legges det ikke nye føringer på eiendommen, noe som tilsier at grunneiere har de samme rettigheter som nå. Konklusjon: Reguleringsplanen skal ivareta gode framtidsrettete løsninger. I framtiden vil ikke de to boligtomtene inneha gode bokvaliteter fordi de blir liggende som de eneste boligtomtene i et industriområde med fylkesveien rett forbi. Likevel vurderes forholdene på g.nr./br.nr. 84/20,52 som mer egnet som boligområde bl.a. pga. tomtens størrelse. Det er ikke ønskelig å pålegge nye føringer for grunneier. I dette forslaget til reguleringsplan reguleres g.nr./br.nr. 84/20,52 til industri. Det anbefales at kommunen og grunneier inngår avtale om overdragelse av g.nr./br.nr. 84/20,52. G.nr./br.nr. 84/117 inngår ikke som en del av planområdet. Offentlig eller privat tjenesteyting Eksisterende bygg skal benyttes til offentlig eller privat tjenesteyting. På områdene ligger en attføringsbedrift for yrkesrettet attføring i mandalsregionen. Avdelingen på Heddeland driver med trevirke (listeproduksjon), mekanisk produksjon, trevare produksjon, skilt, kantine, og gir utdannelse/opplæring innen snekkerfag, trelastfag, logistikk, fagekspeditør, truckopplæring og transport, mm. En annen bedrift driver med varig tilrettelagte arbeidsplasser. Industri Forslag til reguleringsplan endrer ikke forutsetningene til de eksisterende industrivirksomhetene vesentlig. Følgende virksomheter er etablert: Ugland & Laudal. Maskiner og utstyr til bergverksdrift, olje og gassutvinning, mm Terrengtransport. Strøsandlager Maren. Gjenvinningsstasjon Jon Omdal. Tømmer og vedproduksjon Sørlaminering. Limtreproduksjon Tore Gill. Restaurering av murer/gamle bygg 6

8 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Div lagervirksomhet, delesalg, mm Marnar Bruk AS er i ferd med å etablere seg (2010/2011) på en 16 da stor tomt, og har opsjon på ytterligere 35 da. Bedriften produserer impregnerte materialer. Reguleringsbestemmelsene skal sikre at de virksomhetene som etablerer seg i området ikke fører til støy over gjeldende grenseverdier i området med støyfølsom arealbruk, f. eks. boliger. Det tillates ikke virksomheter som fører til sjenerende lukt- eller støyplager. Kombinert formål industri og næringsbebyggelse Dagens virksomheter består av ulike industrirelaterte bedrifter, og det åpnes for nyetableringer. Renovasjonsanlegg Maren, Interkommunalt renovasjonsselskap. Gjenvinningsstasjon som tar imot og sorterer avfall. Området skal være inngjerdet. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjørevei Det er regulert fire adkomster til området fra Fv455 som i dag. Det er én adkomst til industriområdet i sør og én i nord. I tillegg er det en adkomst til bolig- og gårdsbebyggelse helt i nord, og én til boliger og jord-/skogbruksarealer i sør. Det har i reguleringsprosessen vært vurdert om den nordligste adkomstveien skal stenges for å begrense antall avkjørsler på fylkesveien. Av hensyn til beboere og barn og unges interesser blir denne opprettholdt som adkomstvei til bolig- og gårdsbebyggelse. I tillegg vil den betjene trafikk til fornminnefeltet i nord. Reguleringsbredde for vei: Kommunal vei, reguleringsbredde 5,5 meter Adkomstvei 4,0 meter Skogsbilvei klasse 3, bredde 3,5 meter I tillegg kommer annet vegareal, breddeutvidelse etc. Parkeringsplasser Det er regulert inn en parkeringsplass for turgåere og besøkende til fornminnefeltet med plass til ca 12 biler. Gang-/sykkelvei Kommunen har planer om å regulere en gang-/sykkelvei langs fylkesveien, men det er (våren 2011) ikke avklart om den skal ligge på øst- eller vestsiden av fylkesveien. Dette ivaretas i egen reguleringsplan. Vann, spillvann I området er det lagt vann/spillvann som skal dekke alle virksomheter. Trafo Det er bygd ny trafo til Marnar Bruk som også skal dekke videre behov for deres bruk ved videre ekspansjon. Pumpestasjon Det anlegges ny pumpestasjon sørvest i området. Grønnstruktur Turdrag Det kan etableres sti med grusdekke, bredde ca 1,2 meter fra parkeringsplass til og på øvrige strekninger der det i dag ikke er sti, vei el.lign som kan brukes til ferdsel. Berørt sideterreng skal tilsås. Det kan settes opp skilt med informasjon om gravfeltet. For å få en sammenhengende turmulighet gjennom planområdet, etableres et turdrag langs deler av Songåna. Turdraget kan knyttes 7

9 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde sammen med turstisystem utenfor planområdet, så tiltaket medfører en forbedring av nærrekreasjonstilbudet på og rundt Heddeland. Vegetasjonsskjerm I forbindelse med omlegging av Songåna og Entredalsbekken skal det etableres en vegetasjonsskjerm langs bekkesidene. Det skal plantes naturlik vegetasjon med stort innslag av gråor for å binde bekkesidene og hindre utrasing. Langs Rv 455 etableres det en 5 meter bred vegetasjonsskjerm. Landbruk, -natur og friluftsområder Landbruksformål Planen innebærer omdisponering av noe dyrka mark og skog til industri. Landbruksformålene kan benyttes til jord- og skogbruksformål, herunder leggeplass for tømmer. Vern av kulturminner og kulturmiljø Områdene innbefatter flere gravfelt og er automatisk fredet i hht. kulturminneloven. I det største området er det et felt med 31 gravhauger og det er opparbeidete stier for allmenn ferdsel. Feltet er skiltet fra Fv. 455, og det er parkeringsmuligheter for besøkende. Området blir skjøttet etter retningslinjer gitt av fylkeskonservatoren. Vegetasjonen skal fortsatt holdes nede bl.a. ved hjelp av sauebeiting i sommerhalvåret. Det tillates ingen inngrep som ikke gjelder skjøtsel og vedlikehold av gravminner og kulturmiljø. Ved behandling om byggesøknader og søknader om tiltak i landbruket, skal regional kulturminnemyndighet gis anledning til å uttale seg før vedtak. Det vil bli opparbeidet en ny parkeringsplass for besøkende nord for gravfeltet. Fylkeskonservatoren gjør oppmerksom på at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven formelt inntrer når planen legges ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens Av hensyn til en mest mulig forutsigbar planprosess anbefales imidlertid at de arkeologiske registreringene foretas så tidlig som mulig - og da før planen legges ut til offentlig ettersyn. Marnardal kommune bestilte i januar 2011 arkeologiske undersøkelser som er planlagt utført av Vest- Agder fylkeskommune i juli Eventuelle funn vil bli regulert til formål vern av kulturminner og kulturmiljø. Hensynssoner Flomsoneområdet er vist på plankartet. Ut fra eksisterende flomberegninger i Mandalselva, antas 200- års flomvannstand ved Songånas utløp å være kote 27,5. For å ta høyde for en viss vannstandsøkning fra bruene ved Gangsåkrysset og opp til industriområdet, settes det krav til at alle nye bygg skal ligge over kote 29. Eventuelle nye bruer over Songåna eller Varsbekken må konstrueres på en slik måte at de ikke påvirker flomløpet ved en 200-årsflom. Bruk og vern av sjø og vassdrag Naturområde i sjø og vassdrag På bakgrunn av at Marnar Bruk AS etablerer seg i området, omreguleres deler av jordbruksareal til industriformål. For å kunne utnytte arealene best mulig er det behov for å legge om bekken Songåna. Både Songåna og Entredalsbekken legges om. Det er gjort en egen utredning på dette forholdet for å vurdere stabil vannføring, flomfare og forholdene for biologisk mangfold. (Omlegging av Songåna ved Heddeland industriområde. Rapport fra befaring 8. juni 2010, Einar Tesaker, og Rapport omlegging av Songåna ved Heddeland industriområde, ). Det er gjort en miljøvurdering av Songåna (Miljøvurdering av Songåna Mandalsvassdraget). Terrateknikk, Tor Kviljo, 2007). Traseen som legges om skal etableres så naturtro som mulig. Dette medfører at forholdene for gytefisk (aure) vil bli bedre enn i dag. 8

10 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Teknisk kan omleggingen beskrives på følgende måte: 1. Bekken anlegges med varierende bredde og dybdeforhold. 2. Større steiner plasseres gruppevis i bekken for å sikre variasjon og skjul for fisken. 3. Hvis nødvendig tilføres minimum 10m3 elvegrus på utvalgte steder med en passende kornfordeling for å etablere gyteplasser. 4. Langs hele strekningen plantes svartor i en sone på minst 2,0 meter på hver side. 5. Innenfor svartorbeltet, mot gravfeltet plantes furu i spredte grupper. Første del av omleggingen ble utført 2010/11. Arbeidet utføres i nært samarbeid med tilgjengelig faglig kompetanse (Mandal sjøørrettklubb, Fylkesmannen, Flerbruksplanen osv.) Det er ikke registrert forekomster av spesiell betydning for biologisk mangfold (Asbjørn Lie, dato). Annet 50-metersbeltet fra vassdrag Byggegrensen til vassdrag er jfr. bestemmelsene i kommuneplan for Marnardal , 50 meter. Deler av planområdet ligger i 50-metersbeltet fra vassdrag. Det tillates etablering av industribygg og tilhørende tiltak innenfor 50-metersbeltet, jfr. pkt. 1.3 Byggeforbud langs vann og vassdrag, siste setning. 1.3 Byggeforbud langs vann og vassdrag For områder langs vann og vassdrag gjelder et generelt byggeforbud (Arbeid og tiltak som nevnt i pbl. 81, 84, 86a, 86b, 93, samt fradeling til slike formål) inntil 100 m fra elvebredden av hovedstrengen i Kosåna (verna vassdrag), 50 m fra elvebredden av hovedstrengen i Mandalselva og 50 meter fra andre vann og vassdrag. Det kan gis tillatelse til ombygging av eksisterende bygninger i disse sonene. Tilbygg og frittstående bygg kan tillates når det ikke blir bygd nærmere vann eller vassdrag enn eksisterende bebyggelse. I områder der større utbygginger med veger (unntatt skogsveger), bygninger eller andre moderne tekniske anlegg eller innretninger ligger nærmere enn den angitte avstand innskrenkes avstanden til å gjelde arealet mellom tiltaket og vann/vassdrag. Bygge- og anleggstiltak som er ledd i stedbunden næring er tillatt, men kommunen skal ved behandling av søknader etter pbl 81 og 93 søke å medvirke til at slike tiltak lokaliseres utenom områder som har restriksjoner. Avstandbestemmelsene ovenfor kan fravikes gjennom godkjent reguleringsplan. Utdrag fra UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Frisiktsone I frisiktsonen skal det ikke etableres sikthinder høyere enn 0,5 meter over veibanen. Felles bestemmelser som gjelder hele planområdet Det er tatt inn felles bestemmelser vedrørende krav til søknad om tiltak, universell utforming, estetikk, støy, forurensning, avfall, og kulturminner. 1.7 Tilgjengelighet for alle Planområdet skal tilrettelegges for universell utforming i alle nye bygg og utearealer. Stier i fornminneområdet skal ha fast dekke og ikke ha stigningsforhold brattere enn 1: Barn og unges interesser I området er det tilrettelagt for trygg adkomstvei for skolebarn mellom fylkesveien og bolig- og gårdsbebyggelsen. Adkomstveien er separert fra industriområdet for å slippe konflikt mellom trafikk til industriområdet og boligtrafikk. Det går turdrag til fornminneområdet som også er et nærrekreasjonsområde. Ellers i området er det lite aktivitet som egner seg for barn og unge. 9

11 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde 1.9 Risiko og sårbarhetsanalyse 10

12 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde 2 Forslag til bestemmelser Detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde 1 Generelt Planområdet disponeres i samsvar med Plan- og bygningsloven 12-5 til følgende arealformål: Bebyggelse og anlegg; offentlig eller privat tjenesteyting, industri næringsbebyggelse og renovasjonsanlegg, Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur; øvrige kommunalteknisk anlegg, kjørevei, annen veigrunn - tekniske anlegg, parkeringsplasser Grønnstruktur; Turdrag, vegetasjonsskjerm Landbruks, natur- og friluftsområder samt reindrift; Landbruksformål, LNFR-areal for nødvendig tiltak for LNFR, vern av kulturminner og kulturmiljø Bruk og vern av sjø og vassdrag; naturområde i sjø og vassdrag Hensynssoner; flomsone 2 Bebyggelse og anlegg 2.1 Industri generelt Innenfor område tillates oppført bygninger for industri med tilhørende kontor og lager. Det tillates ikke tung, forurensende brann- og eksplosjonsfarlig industri i området. Virksomhet som gir sjenerende lukt- støy eller støvplager tillates ikke. Byggverks plassering, herunder høydeplassering, og byggverks høyde skal godkjennes av kommunen. Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan jfr. PBL 29-4, kapittel 11 eller 12. Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Parkering til virksomhetene skal løses innenfor det regulerte området. Vesentlig terrenginngrep i form av skjæringer og oppfylte masser tillates dersom tiltaket har en god tilpasning til omkringliggende terreng. Fyllingsskråninger brattere enn 1:2 tillates ikke. Oppfylling tillates kun med rene masser. Utendørs lager tillates kun dersom funksjonene skjermes med vegetasjon, gjerde eller innebygges. Skjermingstiltak skal godkjennes av kommunen og må være ferdigstilt før utendørslagringen startes opp. Midlertidige skur, plasthaller, o.lign. tillates ikke. Nye bygninger og lager skal ha et godt estetisk uttrykk. Skjemmende bygninger og tiltak tillates ikke. Tiltak skal innenfor sin funksjon være universelt utformet. 2.2 AIND_1 og AIND_2 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 7,75 meter over gjennomsnittlig omkringliggende terreng. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %. 2.3 AIND_3 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige høyden på eksisterende bygg innenfor delområdet. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %. 11

13 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde 2.4 AIND_4 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige høyden på eksisterende bygg innenfor delområdet. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %. 2.5 AIND_5 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 4,5/7,5m. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %. 2.6 AIND_6 Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige høyden på eksisterende bygg innenfor delområdet. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %. Eksisterende bolighus kan benyttes til bolig av nåværende eier. Eksisterende gårdssag kan benyttes til aktiviteter knyttet til gårdssag, tømmer og ved. 2.7 Renovasjonsanlegg Området for renovasjonsanlegg skal gjerdes inn med låsbare porter. Området skal være avstengt utenom åpningstid. Alle avfallbeholdere skal være av en slik karakter at uønsket spredning av avfall ikke forekommer. Området tillates ikke bebygd. 2.8 Offentlig eller privat tjenesteyting Områdene skal benyttes til offentlig eller privat tjenesteyting. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=50 %. Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige dagens bebyggelse. Parkering løses innenfor det regulerte området. 2.9 Kombinert formål industri/næringsbebyggelse Områdene kan benyttes til industri- og næringsvirksomhet. Bygningers gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 4,5/7,5m. Prosent bebygd areal skal være maks BYA=70 %. 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3.1 I området skal det etableres pumpestasjon. 3.2 I områdene skal det anlegges kjørevei og annen veigrunn som vist i planen. Arealer i frisiktsonen skal holdes fri for vegetasjon og innretninger høyere enn 0,5 meter over tilstøtende veiareal. 3.3 Bygging skal skje etter godkjente byggeplaner og utomhusplaner. 3.4 Parkeringsplass skal opparbeides som vist på planen. Den er forbeholdt parkering i forbindelse med friluftsliv og besøk til fornminnefeltet. 3.5 Byggegrense fra Fylkesvei 455 er 25 meter fra senterlinje vei. Byggegrense fra jernbanespor er 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. 4 Grønnstruktur 4.1 Turdrag Området er regulert til turdrag. Det kan opparbeides tursti med gruset bredde 1,2 meter der det ikke er muligheter til å ferdes på sti eller vei. Dekke og stigningsforhold skal tilfredsstille krav til universell utforming, men kan unntaksvis fravike kravet der terrenget ellers ville medført større terrenginngrep. 12

14 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde 4.2 Vegetasjonsskjerm Det skal etableres vegetasjonsskjerm på minst 2 meter bredde langs bekken Songåna og Entredalsbekken der bekkene legges om, men breddekravet kan unntaksvis fravikes ved nordvestre hjørne av industribygget til Marnar bruk. Det skal benyttes vegetasjon som ivaretar stabilisering av bekkesider og biologisk mangfold. Vegetasjonen skal være stedegen. Langs de strekninger som ikke påvirkes av tiltak skal vegetasjonen bevares i en sone på minst 2 meter langs bekkesidene. Det skal etableres vegetasjonsskjerm som en buffer mellom fylkesveien og industriområdet. Vegetasjonsskjermen skal være min. 5 meter bred. Vegetasjonen skal ikke være til hinder for trafikksikkerheten. 5 Landbruk-, natur-, og friluftsområder 5.1 Landbruksformål I områdene skal det drives tradisjonelt jord- og skogbruk. 5.2 LNF-areal for nødvendige tiltak Regulerte områder kan benyttes som leggeplass for tømmer og ved. 5.3 Vern av kulturminner og kulturmiljø Det tillates ingen inngrep som ikke gjelder skjøtsel og vedlikehold i forbindelse med gravminner og kulturmiljø. Sauebeiting skal fortsatt utøves for å holde vegetasjonen nede og hindre gjengroing. Ved behandling av byggesøknader og søknader om tiltak i landbruket, skal regional kulturminnemyndighet gis anledning til å uttale seg før vedtak. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Naturområde i sjø og vassdrag Entredalsbekken og Songåna tillates omlagt i tråd med rapport utarbeidet av Tesaker Vann AS, datert / og Utredning nr utarbeidet av Terrateknikk v/tor Kviljo. Mindre justeringer for å oppnå en bedre terrengtilpasset lokalisering tillates. Bekkeløpet skal ha mest mulig naturlige bevegelser, ha kulper og stedvis store steiner i bunnen som optimaliserer forholdene som gytebekk. 7 Hensynssoner 7.1 Flomsone Alle nye bygg skal ligge over kote 29. Eventuelle nye bruer over Songåna eller Varsbekken må konstrueres på en slik måte at de ikke påvirker flomløpet ved en 200-årsflom. Kristiansand, dato

15 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Plankart 14

16 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Melding om oppstart Annonse Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i avisene Lindesnes og Fædrelandsvennen med frist for innmelding av merknader satt til den 9. juli Brev ble samtidig sendt til naboer, grunneiere, organisasjoner og berørte parter. 15

17 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Merknader etter melding om oppstart - sammendrag Det kom inn brev og e-poster med kommentarer og innspill til planarbeidet, som alle har vært vurdert og så langt det har vært mulig blitt tatt hensyn til ved utarbeidelse av planen. Grunneiere og berørte parter fikk i tillegg anledning til å uttale seg i grunneiermøter. Det ble hold grunneiermøte ved to anledninger. Jonny Tønnesland, g/br.nr. 84/98, Merknad: Har ikke noe i mot at området blir regulert, så lenge hans eiendom ikke blir berørt. Synes det er greit at miljøstasjonen flyttes, men kommunen må passe på at det ikke flyter søppel utover slik som i dag. Kommentar: Eiendommen vil fortsatt få reguleringsformål industri. Miljøstasjonen blir inngjerdet. Rom Eiendom, Gunnar Nøding Merknad: Vil vite om det bli statusendring for NSB s eiendom og hva detaljreguleringen innebærer for NSBs del. Kommentar: NSBs eiendom ligger nord på industriområdet og får arealformål industri. Gravhaugen nordøst på eiendommen vil få arealformål Vern av kulturminner og kulturmiljø. Adkomstveien nordvest for NSBs eiendom vil bli adkomstvei til det utvidete industriområdet i nord. Det blir altså ingen endring av status for NSBs eiendom. Jernbaneverket, Helge Bontveit Det er forbudt, uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Må unngå tiltak som medfører økt kryssing av jernbanesporet i plan. Minner om at det må utarbeides risikovurdering av tiltaket. Minner om ulemper; støy og vibrasjoner og at det må tas hensyn til dette samt at krav til tiltak mot dette må framkomme av bestemmelsene. Kommentar: Det er satt byggegrense på industriområdet 30 meter fra senterlinje jernbanespor der det er aktuelt. Det legges ikke opp til nye tiltak som vil medføre økt fare for kryssing av jernbanelinja, og det skal ikke etableres noen kryssingspunkter. Risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet. Det er ikke aktuelt å etablere tiltak som er følsomme for støy og vibrasjoner fra jernbanen. Vest-Agder Fylkeskommune, plan og miljø Det bør avsette areal langs fylkesveien som i fremtiden kan benyttes til gang- og sykkelsti. Gang- og sykkelveier o.a. bør være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Minner om at barn og unges interesser skal utredes og at det skal avsettes tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til lek og utfoldelse. Det må foretas arkeologiske registreringer for å avklare om tiltak er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Kommentar: Gang- og sykkelsti planlegges langs fylkesveien, men det er uavklart om den skal ligge på øst- eller vestsiden. Barn og unges interesser er utredet i egen beskrivelse. Det skal ikke reguleres nye boligtomter innenfor planområdet. Det er foretatt arkeologiske registreringer i planområdet tidligere, men det skal gjøres ytterligere registreringer. Slik undersøkelse er bestilt hos fylkeskonservatoren i Vest-Agder fylkeskommune. Alle gravminner som er registrert er regulert til Vern av kulturminner og kulturmiljø. Norges vassdrags- og energidirektorat Merknad: 16

18 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Alle elver, bekker og innsjøer skal reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag. Bredde for bevaring av kantsonen bør angis. Hvis tiltaket medfører skader eller ulemper for allmenne interesser kan det være konsesjonspliktig etter vannressursloven 8. Hvis reguleringsplanen omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta, kan reguleringsplanen erstatte konsesjon etter vannressursloven, jf. 20. NVE ser dette som en fordel. Reguleringsplanen må da gi en god beskrivelse av tiltaket og at konsekvensene for allmenne interesser og ev. avbøtende tiltak er vurdert. Miljøtilstanden i vannforekomster skal beskyttes mot forringelse. En omlegging av bekkene skal anlegges som skikkelige bekkeløp og ikke som grøft for å ivareta vassdragsmiljø og biologisk mangfold. Bekkeløp må dimensjoneres for å kunne ta unna for en 200-årsflom. NVE s retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag skal følges. Planlegging og utbygging skal ta hensyn til fare for flom, erosjon og skred. Ny bebyggelse skal plasseres sikkert mot en 200-årsflom. Flomutsatte arealer skal avmerkes som hensynssoner på plankartet og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Kommentar: Bekkene i planområdet blir regulert til bruk og vern av sjø og vassdrag. Det blir regulert en vegetasjonsskjerm på minst 2 meter bredde på begge sider langs bekkebredden. Reguleringsplanen medfører ikke skader eller ulemper for allmenne interesser. Det tilrettelegges for turmuligheter gjennom planområdet på skogsvei eller på opparbeidete stier. For å ivareta en sammenhengende forbindelse, vil deler av strekningen kombineres med adkomstvei til industrifelt, slik situasjonen er i dag. En omlegging av bekken Songåna vil forbedre forholdene for gytefisk i forhold til dagens situasjon. Omleggingen er foretatt i nært samarbeid med tilgjengelig faglig kompetanse (Mandal sjøørrettklubb, Fylkesmannen, Flerbruksplanen osv.) Det er innhentet hydroteknisk rådgivning fra Tesaker Vann AS v/ Einar Tesaker. Det er restriksjoner i bestemmelsene som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak i forhold til fare for flom. Statens vegvesen Region Sør Merknad: SV vil legge vekt på atkomster fra fv 455, på byggegrense mot fylkesveien og på sidearealene for annen veggrunn dersom planen vil omfatte del av veigrunn for fylkesvei. Det bør avsettes en arealstripe med bredde på minst 5 meter som reguleres til buffer-/vegetasjonssone langs fylkesveien og byggeområder eller parkerings-/atkomstarealer. I senere kontakt med SV er det gitt tilbakemelding på at en i ny reguleringsplan vil kunne akseptere en byggegrenseavstand på 25 m, men ved kryss vil det være aktuelt med større avstander, jfr. veglovens generelle bestemmelser. Kommentar: Det blir ingen nye adkomster på fylkesveien. Fylkesveien inngår ikke i planområdet, men det er regulert 25 meter byggegrense fra senterlinje vei. Det er regulert inn en sone på 5 meter fra veikant, til vegetasjonsskjerm. Kari og Sjur Lauvdal. Skriftlig innspill til planarbeidet og uttalelser i grunneiermøte Merknad: Grunneier på østsiden av fylkesveien. Ønsker å sikre rettighetene til leggeplass for tømmer på Slettevollen og driftsvei til Slettevollen (nord i planområdet). Mistet vannet i brønnen forrige gang Songåna ble lagt om. Vil ha garanti for at brønnen ikke går tørr neste gang Songåna legges om. Ønsker ikke kommunal tilkobling, men å beholde brønnvannet. Synes det er uforståelig at det tas av dyrka mark til industri, når de må reise og leie arealer på gårder for å få tilstrekkelig fôr til å drive egen gård. Kommentar: Leggeplass for tømmer blir sikret i planen. Hvis vannet forsvinner eller trykket blir betydelig svakere permanent, vil kommunen bistå med å skaffe vann. Det er et politisk vedtak at landbruksarealer skal omreguleres til industriformål, jfr. kommuneplanen. 17

19 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Per Heddeland og Kjell Heddeland. Skriftlig innspill til planarbeidet Uttalelser i grunneiermøte v/ Odd Ivar Heddeland. Merknad: Ønsker at deres eiendom blir tatt ut av reguleringsplanen. I grunneiermøte var grunneiere representert ved Odd Ivar Heddeland. Ønsker at eiendommene blir regulert til boligformål. Er helt imot å regulere hele boligtomta til industri. Mener at man prinsipielt ikke skal ta de beste landbruksarealene til industri. Kommunen bør heller "rydde opp" i eksisterende forhold og få en bedre utnyttelse av de industriarealene som er i dag. Grunneier ble informert om eksisterende reguleringsformål (som er industri) og formål i kommuneplanen (som er bolig), samt ny byggegrense fra fylkesveien (som er 25 m fra senterlinje vei). Det ble diskutert følgende alternative formål til boligtomta; - Beholde eiendommen i tråd med gjeldende kommuneplan, dvs. gul - boligbebyggelse - Trekke boligtomta lenger mot vest slik at det bebyggbare arealet muliggjør at et hus kan bygges. - Regulere alt til industri - Unnlate å ta med tomta i detaljreguleringsplanen. Grunneier ønsker primært første, eventuelt siste alternativ. Kommentarer: Eiendommen inngår ikke i reguleringsplanen. Torhild Heddeland og Sigbjørn Ougland, Ola Leirkjær, Kristine Heddeland og Morten Roland. Datert Stiller seg undrende til at planområdet er større enn det ble informert om i grunneiermøte den Ber om at deres eiendommer og dyrka mark holdes utenom reguleringsplanen. Ønsker ikke at veien til Slettevollen blir lagt gjennom industriområdet. Vil ikke at deres adkomstvei som også er skolevei for barn, og brukes i tursammenheng kombineres med tung trafikk til industriområdet. Antar at det vil bli mer råkjøring på industriveien hvis rettstrekningen blir enda lenger enn den er i dag. Kommentarer: Utvidelsen av planområdet i forhold til informasjon gitt i grunneiermøtet vil ikke ha betydning for arealbruken. Deres eiendommer vil ikke få annet formål enn det er i dag. Veien til Slettevollen blir beholdt som adkomstvei til boliger for å unngå konflikt mellom industritrafikk og boligtrafikk. Veien til det nordligste industrifeltet blir blindvei. Fellessag. Uttalelser i grunneiermøte En medeier i fellessaga (g/br.nr. 84/6), er engstelig for at arealet til sagtomta ikke blir tilstrekkelig stort til tømmer, ved og manøvreringsareal. Det er viktig at grunneiere av sagtomta beholder rettighetene på eiendommen slik at de fortsatt kan bruke den til sag. Kommentar: Gårdssaga blir regulert til industri, som er et dekkende formål for videre drift av saga. Grense er satt i samråd med en representant for fellessaga. Øyslebø Bygdekvinnelag Viser til Trivselbygda, et prosjekt for å fremme muligheter for en sammenhengende tursti gjennom Heddeland. Ønsker at planen ivaretar dette. Kommentar: Friluftsinteressene i området vil bli ivaretatt ved at det opparbeides en parkeringsplass nord i planområdet. Det blir turmuligheter gjennom fornminnefeltet, langs Songåna og gjennom industriområdet. Der det ikke kan benyttes eksisterende driftsvei, adkomstvei til industriområdet, o.lign., vil det bli tilrettelagt med turstier for å skape en sammenhengende turmilighet. 18

20 Forslag til detaljreguleringsplan for Heddeland industriområde Vedlegg Rapport Bekkeomlegging, , Tesaker Vann AS Miljøvurdering av Songåna - Mandalsvassdraget, Utredning nr , Terrateknikk-Tor Kviljo Plan for omlegging av Songåna ved Heddeland, , Marnardal kommune, Øyvind Jorstad 19

21 1

22 2 INNHOLD 1. Bakgrunn og problemstilling Grunnlag for flomutredningen Data brukt i tidligere beregninger Ny informasjon Vannlinjen mellom utløpet i Mandalselva og Heddeland Samlet fall ved flom Krysning av rv Mindre veikrysninger Oppsummering Referanser... 11

23 3 1. Bakgrunn og problemstilling Det vises til forespørsel i e-post datert 28. april 2011 fra Rambøll Norge AS på vegne av teknisk enhet, Marnardal kommune, om å beregne flomsonen til Songåna / Entredalsbekken. Tesaker Vann AS har tidligere utført hydrauliske beregninger for omlegging av Songåna på Heddeland med sikte på å frigjøre industriareal og forbedre fiskeoppgang, se rapport datert 11 jan 2011 (ref 1). Planen baserer seg på mottatt informasjon fra Marnadal kommune, ref (2-4). Henvendelsen nå kommer som et resultat av en kommunikasjon mellom Rambøll Norge AS og NVE Sør, der Turid Bakken Pedersen i NVE Sør den 8. april bl. a skrev i en e-post: Sitat (bokstavmerking av avsnitt er gjort av oss): NVE har siden 1998 gjennomført detaljert flomsonekartlegging for utvalgte vassdagsstrekninger med stort skadepotensial (=kartlegging av eksisterende bebyggelse) gjennom Flomsonekartprosjektet. I flomsonekartleggingsarbeidet prioriterer NVE områder der skadepotesialet er stort. Området du etterspør er ikke kartlagt som en del av NVEs flomsonekartleggingsarbeid. Ved utvikling av nye areal skal flom utredes som en del av planprosessen. Det er viktig at Marnardal kommune ved nyetableringer ikke bygger seg inn i flomproblem. Når det ikke forligger flomsonekart for det aktuelle området: Ny bebyggelse skal som hovedregel plasseres sikkert mot en 200-årsflom. For alle nye byggeområder i nærheten av vassdrag må det gjøres en vurdering av om området kan være utsatt for flom. Følgende spørsmål kan være til hjelp: Ligger planområdet lavere enn anslått maksimal vannstigning fra elva? Dersom en ikke har observasjoner eller målinger fra tidligere flomhendelser bør ei fagkyndig vurdere dette. De fleste vassdrag vil holde seg innenfor en stigning på 5-10 meter. Er det lave bruer, kulverter med små tverrsnitt eller andre inngrep som kan virke oppstuende eller utløse at vassdraget tar nytt løp i ei flomsituasjon Kan planområde bli rammet av flomskred fra bratte masseførende vassdrag? Er det høge/bratte løsmasse-skråninger ned mot vassdraget som kan være utsatt for erosjon og overflateras i en flomsituasjon. Er det reguleringer i vassdraget som kan ha betydning for flomdemping Dersom det er tvil om flomfaren, må tiltakshaver engasjere en fagkyndig til å utrede faren. Når det er aktuelt å planlegge utbygging i områder som kan være utsatt for flom ned mot vassdrag, må det gjennomføres en flomberegning for 200-årsflommen (evt. 20-årsflom og 1000-årsflom også ref kravene i TEK10 kap. 7) i det aktuelle området. Med grunnlag i flomberegningene må det utføres en vannlinjeberegning som viser hvor høyt vannstanden vil stå ved en 200-årsflom, evt. andre aktuelle flommer. Disse beregningene danner grunnlag for avmerking av hensynssoner som tilknyttes bestemmelser med krav om byggehøyde evt. avbøtende tiltak. En slik utredning bør legges fram før eventuell reguleringsplan blir fremma. Sitat slutt.

24 4 2. Grunnlag for flomutredningen 2.1 Data brukt i tidligere beregninger Flomutredningen tar utgangpunkt i de vannstander og opplysninger som lå til grunn for ref (1) og tilleggsopplysninger mottatt senere, ref (5-6). Beregningene i ref (1) ble utført ut fra en antakelse om at vannstanden ved sammenløpet mellom Entredalsbekken og Songåna var bestemt ut fra bunnhelning og friksjonsforhold i Songåna nedenfor sammenløpet, uten oppstuvning fra Mandalselva. Ved samtidig stor flom i Mandalselva er ikke dette selvsagt. Songåna er et tilløp til Mandalselva. Nedre del, ca 5 km, ble for ca 70 år siden regulert i forbindelse med anlegg av Sørlandsbanen, slik at det meste av opprinnelig vannføring avledes gjennom en tunnel til Mandalselva. Det er imidlertid ordnet med en forbipassering til det opprinnelige løpet gjennom et overdekket rør. I flg. oppgave i er notat av Ø. Jorstad (ref 2) varierer vannføringen i røret mellom 50 og 200 l/s, avhengig av vannstanden ved overføringsstedet. Så vidt vites har det aldri vært direkte overløp over det avstengte området utenom røret (sml. merknad fra Asbjørn Dale sitert nedenfor). Nedenfor overføringen er det oppgitt tilsig til Songåna fra 3,2 km 2 uregulerte areal. En stor del av dette er løsmasser med langsom avrenning. 10 års gjentaksverdi (Q 10 ) for avrenning er oppgitt til 0,5 m 3 /s pr km 2. Ut fra vanlige erfaringstall tilsier det 1000-års gjentaksverdi mellom 0,7 og 1,0 m 3 /s pr km 2 Det er ikke oppgitt noen vannføringsverdier for Entredalsbekken. Ut fra kart (kart.norge.no) vurderes nedslagsfeltet til ca 3 km 2. Feltet er brattere enn for Songåna og skogvokst. I mangel på andre data antas de samme avrenningsverdier for Entredalsbekken som oppgitt for Songåna. Siden vi vet så lite om samtidig forekomst av store vannføringer i Songåna og Entredalsbekken, må vi anslå disse på skjønn. I den hydrauliske beregningen for omlegging av Songåna, ref (1) valgte vi å se på en situasjon med like store flomvannføringer 4 m 3 /s i Entredalsbekken og i Songåna oppstrøms sammenløpet, til sammen 8 m 3 /s ved samtidighet. Dette synes å være et brukbart utgangspunkt for videre flomanalyse for Heddeland, nå basert på at det samtidig opptrer 200-års flom i Mandalselva. Figur 1 viser reguleringskart for industriområdet på Heddeland. Traseen for omleggingen er vist med mørk blå farge. Foreløpig er bare den øverste sløyfen utført. Nivået på sentrale områder på industriområdet er angitt til kote 29,20. Vannstander i bekkene før omleggingen er vist på figur 2 ved liten vannføring. Bunnen antas å ligge 1-2 dm under disse. 2.2 Ny informasjon Følgende informasjon om flomforholdene i Mandalselva og Songåna ble mottatt fra Asbjørn Dale i Marnadal kommune i en e-post 4. mai som svar på telefoniske spørsmål: Oversender kartutsnitt som viser høyden som Marnar Bruk har lagt seg på ved det nye bygget. (Høydeangivelsene er innført på figur 2 nedenfor) Når det gjelder mulighet for at overløpet/regulering av Songåna kan renne over, har jeg diskutert dette med Øyvind Jorstad, og vi mener at det er mikroskopisk sjanse for at det kan skje.

25 5 Etter NVE sine beregninger for 200 års flom for Øyslebø, viser det nordligste tverrprofilet kt 27,3. Vi antar at ved utløpet av Songåna vil denne kotehøyden ligge på ca 27,5. Oppstuing i Mandalselva/trange partier: Brua over fra Øyslebø til Usland er et løp som i denne sammenhengen kan defineres som trangt. Opplysningene ble utdypet i av Ø. Jorstad i telefon og e-post 19. mai. Kommentaren i avsnitt to i sitatet gjelder det stedet oppstrøms Heddeland der hovedvannføringen i Songåna er overført til Mandalselva. I flg. ref (2) kan bare en begrenset vannføring på l/s passere til det gamle løpet gjennom en kulvert. Vi ser derfor bort fra denne muligheten. Avsnitt 3 i sitatet refererer til figur 3. Vi antar at det er tatt hensyn til oppstuvning ved brua for fv 302 som nevnes i siste avsnitt av sitatet. Denne ligger ca 1 km nedstrøms Songånas utløp. Ø. Jordal bemerket til kartet på figur 3: Den skraverte flomsonen ser ut til å følge i overkant av kote 27, og er ment å være en 200 års flom. Det er selvsagt galt å avslutte skravuren her. Hele dalføret vil være fullt av vann videre oppover dalen. Det huset du ser nærmest elva på kartet har jeg selv sett har hatt vann til midt på 1. etasje i 50 års flom. Etter dette baseres rapporten videre på en maksimal vannstand ved 200-års flom på kt 27,5 ved utløpet av Songåna i Mandalselva. Figur 1. Utsnitt av reguleringskart for Heddeland Industriområde, med forslag til omlegging av Songåna vist med mørk blå farge. Rutenett 100 m

26 6 Utearealet til Marnar bruk er ca cm høyere enn inngangspartiet til tidligere Sørbyhall. Kotehøyde + 29,20 Figur 2. Luftfoto av området med oppmålte kotehøyder på vannflaten.

27 7 Figur 3 Ref (6): Flom oppstrøms Øyslebø senter ved vst. kote 27,3 vist med skrå skravur. Utløpet av Songåna øverst til venstre. Rutenett 500 m. 2.3 Vannlinjen mellom utløpet i Mandalselva og Heddeland Samlet fall ved flom Siden vi kan gå ut fra 200 års flomvannstand på 27,5 ved utløpet av Songåna i Mandalselv, må vannlinjen ved flom ikke stige mer enn 1,5 m på de knapt to km fra Mandalselva til Heddeland for å unngå høyere vannstand enn nivået 29,0 ved industriområdet. Det betyr en gjennomsnittlig helning på ca 1:1300. Dette er flatere enn Songåna løp på de fleste strekninger innen industriområdet. Terrenget langs nedre del av elveløpet er lavt og flatt og vil normalt kompensere for liten helning med oversvømmelser til sidene under flom. Det skal imidlertid ikke være stor ekstra innsnevring på lokale steder før uventet flomstigning kan oppstå. Spesielt er det viktig å sikre at veikrysninger ikke virker oppdemmende.

28 Krysning av rv 455 I meldingen fra Turid Bakken Pedersen i NVE, sitert i avsnitt 1 er det nevnt behov for å undersøke om det er trange partier der det kan oppstå ekstra falltap. I en telefonsamtale med Øivind Jorstad ble bredden på de to bruene for rv 455 ca 500 m oppstrøms utløpet oppgitt til 5 m over Songåna og 8 m over sidetilløpet Varsbekken. Figur 4 bekrefter dette, og viser også at veibanen ligger mellom kote 30 og 35 og vil være over vann ved 200 års flom, mens terrenget omkring vil være oversvømmet. Det er uklart om undersiden av bruene går klar av flommen. Begge bruene vil samvirke i å passere 200 års flommen i Songåna og Varsbekken. Dybden under bruene vil være minst 2,5 m, slik at strømarealene anslås til ca 12,5 m 2 henholdsvis 20 m 2 ved 200 års flom. Figur 4. Kartutsnitt av brukrysninger på rv 455. Ref: Kritisk strømareal A c er gitt av formelen A c = (Q 2 B/g) 1/3 der Q = vannføring og g = tyngdens akselerasjon = 9,81 m/s 2. Vi får for Q = 9 m 3 /s i Songåna, A c = (9 2 5/g) 1/3 = 3,5 m 2 Selv den smaleste av bruene vil ha vesentlig større flomtverrsnitt og ikke representere et kritisk snitt for 9 m 3 /s. Vannhastigheten vil bli mindre enn 0,75 m/s, så oppstuvningen vil dreie seg om

29 9 noen få centimeter. Breddene er så store at en kan se bort fra total gjenstopping av større vrakgods. Denne brupasseringen skulle derfor være ufarlig Mindre veikrysninger Ved å studere miljørapporten, ref (4), går det frem at det i alle fall er fire lokale veier som krysser elva mellom rv 455 og Heddeland. Figur 5 viser en oversikt. Fire veikrysninger, to på bru og to som plankryss er avmerket som a) til d). De samme punktene er vist som figur 6 9 nedenfor. Figur 5. Trange partier i Songåna mellom Heddeland og rv 455. Den nederste brustedet, merket a) i figur 5 og er beskrevet slik i ref (4), stasjon 18a: Straks oppstrøms broa ligger et velvoksent tre på tvers over elva ca ½ m over vannflate. Vil kunne gi opphav til oppstuvning ved samling av rek og derved farlige og flomskadelige flomsituasjoner ved broa om det ikke fjernes før neste flom. Plasseringen er vist på figur 6 med 2,5 m bredde på elva ved lavvann. Det øverste brustedet, merket d) på figur 5, er vist på figur 7 og ligger like nedstrøms sammenløpet med Entredalsbekken. Brua er avbildet fra nedsiden i miljørapporten ref (4) og viser to bueformede løp under brua. Det er anmerket at det oppstrøms brua er store grusavleiringer som stenger det ene løpet ved vanlig vannføring, noe som også vises på et bilde i ref (1). Det er vanskelig å vurdere hvor store bruløpene her er, men elveløpet er vist ca 3 m bredt på figur 7, og det ser ut fra bildet i ref(4) som om brua spenner omtrent så bredt. I så fall viser bildet to halvrør, hvert på ca 1 m 2. Hvis hele flommen på 8 m 3 /s fra Entredalsbekken og Songåna skulle passere gjennom disse to løpene, ville det gi ca 4 m/s vannhastighet i åpningene. Det krever minst 0,8 m sprang i vannivået mellom bruas to sider, ca halvparten av tilgjengelig fall ned til Mandalselva. Hvis dette er situasjonen, ville industriområdet på nivået 29,2 neppe unngå å bli oversvømmet. Vi kjenner ikke nivåene på vegen og brua, men elvebunnen er oppmålt til kote 26,6 like nedenfor sammenløpet, så det er sannsynlig at med en flomvannstand på 29,0 ved industriområdet vil både vegen og brua være oversvømmet og ta unna en vesentlig del av flommen..