grunnskolen Kvalitetsmelding for med politisk sak og bystyrets vedtak

Transkript

1 grunnskolen Kvalitetsmelding for i Bergen 2013 med politisk sak og bystyrets vedtak

2 Den 19. november 2014 behandlet bystyret i Bergen Kvalitetsmelding 2013 tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen, B-sak Kvalitetsmeldingen er en tilstandsrapport som viser status og utfordringen i bergensskolen og legger grunnlaget for bystyrets årlige debatt om innhold og kvalitet i skolen. Med utgangspunkt i kvalitetsmeldingen er det utarbeidet en politisk sak, der byrådet trekker frem de viktigste utfordringene, og på bakgrunn av dette fremmer tiltak for det videre arbeidet med kvalitet i bergensskolen. Dette dokumentet inneholder både den politiske saken, vedtaket fra bystyrebehandlingen og selve kvalitetsmeldingen for bergensskolen 2013.

3 Innhold Innhold...3 Politisk sak og bystyrets vedtak...5 Forord Innledning Bildene i meldingen KVALITETSUTVIKLING OG STYRING ELEVENES LÆRINGSMILJØ LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET REALFAG MED SÆRLIG FOKUS PÅ REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET KOMMUNIKASJON FYSISK MILJØ FØR OG ETTER SKOLETID KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

4 4 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

5 Politisk sak og bystyrets vedtak Kvalitetsmelding tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen. «Sammen for kvalitet» er ikke bare titler på planer 1, men en strategi for hvordan Bergen kommune skal møte alle de nærmere barna som hver dag går til en barnehage eller skole med sine evner og sine forventninger. Med denne ambisjonen angir vi hvordan barnehager, skoler og PPS 2 skal jobbe sammen om å skape et læringsutbytte for hvert enkelt barn og elev, ut fra vårt samfunnsmandat om å utdanne og danne hele mennesker. Og i større grad enn tidligere er vi nå bevisste på at vi alle - politikere, administrasjon og profesjon i fellesskap - må dra i samme retning for å oppnå visjonen for bergensskolen, som er kompetanse for alle i mulighetenes skole. Kvalitetsmeldingen viser at elevene trives godt ved skolene i Bergen, og foreldrene svarer at de er godt fornøyde på spørsmål innenfor tema trygghet og trivsel. Elevene oppnår stadig gode resultater, og nivået på grunnskolepoeng har vært stabilt høyt over flere år. For er grunnskolepoengene i Bergen blant de høyeste i landet og over det nasjonale gjennomsnittet. Det er utviklet gode rutiner og redskaper for kvalitetsutvikling og kvalitetsoppfølgingen av skoler fremmer gode prosesser ved skolene. På skolenivå kan det synes som om analysekompetansen på resultater og konsekvenser for læringsarbeidet er økende. Gjennom arbeidet med de grunnleggende ferdighetene har en kunnet observere at dette arbeidet fører til bedre skoleprestasjoner og læringsopplevelser for mange elever. I bergensskolen har vi over flere år vært bevisste på at det er viktig og ikke bare fokusere på tellingene, men også fortellingene. I dialoger om kvalitet i skolene og med skolene brukes begrepet «tellinger og fortellinger» for å vise at et mangfold av dokumentasjon kreves for å drøfte kvalitet i en kompleks virksomhet. Vi skal fortsette å bruke fortellingene. Samtidig ser vi at «tellingene» i form av elevresultater ikke er gode nok, og at vi kanskje ikke har gitt de god nok plass. Resultater fra nasjonale prøver, eksamen, kartleggingsprøver og andre verktøy viser at vi ikke oppnår de målene vi arbeider mot innenfor satsingsområdene. Vi ser også at bergenselevene, etter flere års satsing, ikke er bedre enn elevene i de andre storbyene i regning eller i lesing, og at det er for store forskjeller mellom skolene og innad på skoler. Dette er til tross for tett oppfølging av nettopp disse kompetanseområdene, til tross for pedagogiske støtteprogrammer fra kommunens side og fire år med satsing på ledelse. Elevresultatene er ikke på ønsket nivå. Kvalitetsutviklingsplanen rulleres hvert 4. år og bygger på informasjon hentet fra tilstandsrapporteringen og på sentralt gitte føringer. En har lagt vekt på få og tydelige satsingsområder. For inneværende planperiode gjelder satsingsområdene «Lesing som grunnleggende ferdighet», «Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet» og «Kommunikasjon». Alle satsingsområdene har elevenes grunnleggende ferdigheter som siktemål. 1 Sammen for kvalitet - skole, Sammen for kvalitet - barnehage, Sammen for kvalitet - spesialpedagogisk plan (til behandling i bystyret 17. september 2014) 2 Byrådet oppretter fire nye enheter med Pedagogisk-psykologisk sentre (PPS), som hvert består av avdeling PP-tjeneste og avdeling fagsenter (jf. Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan ). KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

6 Det er vesentlig at de strategiske satsingsområdene får stå uforandret gjennom 4-årige planperioder. På denne måten oppnås stabilitet og forutsigbarhet både for skolene, administrasjon og skoleeier. Den årlige kvalitetsmeldingen gir imidlertid skoleeier mulighet til korrigering av kursen Byrådet vil opprettholde satsingsområdene, samtidig som vi i denne saken justerer strategier Vi mener dette er noe som vil styrke bergensskolens kollektive kapasitet og skape større utviklingskraft. Det innebærer større fokus på resultater, og på noen felt sterkere styring i form av å tydeliggjøre strategiske prinsipper og mål, og den kollektive forpliktelsen som følger med disse. Som ambisjonen tilsier må skoler, administrasjon og skoleeier spiller på lag. Byrådet mener en av de fremste oppgavene fremover skal være å løfte både lavt- og høyt presterende elever, og høyt presterende og lavt presterende skoler- for at alle skal bli bedre. Tydeligere styring og resultatfokus innebærer derfor også å kanalisere mer støtte og oppfølging til skoler som har hatt svake resultater over tid. Med å tydeliggjøre strategiske prinsipper og mål, som blant annet innebærer høyere forventninger til alle elevene og alle skolene, vil byrådet signalisere utålmodighet - når det gjelder å skape bedre resultater i bergensskolen - og for å skape den skolen fremtiden krever. Tiltakene som er foreslått vil løses innenfor eksisterende ramme. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtakspunkt i b-sak : Bystyret følger opp med årlig kvalitetsmelding. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar til orientering Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen Bystyret slutter seg til de justerte strategier. 3. Bystyret slutter seg til konkrete tiltak for skoleåret 2014/ Tiltakene finansieres innenfor eksisterende ramme i vedtatt økonomiplan Dato: 9. september 2014 Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Harald Victor Hove byråd for barnehage og skole 6 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

7 Saksutredning: Innhold i sak: 1. Overordnet status 2. Opprettholde satsingsområdene, men justere strategiske prinsipper 3. Konkrete tiltak skoleåret 2014/ Overordnet status Kvalitetsmeldingen for 2013 gir en god pekepinn til hva som er i god gjenge og hva som er utfordringene for bergensskolen. Når en registrerer at en i varierende grad når de mål som er satt - på kort sikt og på lang sikt - melder utfordringene seg som spørsmål: Har vi satset rett? Har vi oppnådd det som er rimelig å ha som ambisjon? Har vi gjort alt på rett måte? Har vi tilstrekkelig trykk på ansvar og oppgaver? Har vi hele organisasjonen med oss? Det er over flere år arbeidet med systemer, rutiner, ledelse og praksisstøtte, og det ser vi resultater av i bergensskolen. Grunnskolepoengene viser at bergenselevene i snitt hevder seg godt. En kan også se at enkelte skoler løfter seg betydelig, at det skjer endringer på enkelte områder eller for en periode. Samtidig kan en ikke entydig vise til en positiv utvikling, og innenfor satsingsområdene oppnår vi ikke de målene vi har satt oss og det læringsutbyttet vi ønsker for elevene våre. Det nytter - vi er på veg - vi gjør noe rett Over en 10 års periode er det utviklet gode rutiner og redskaper for kvalitetsutvikling i bergensskolen. Hederlig omtale og høy rangering på skoleeierprisen to ganger på rad har vist at forståelsen som ligger bak «Helhetlig system for kvalitetsutvikling» er god. Vi har også kunnet konstatere at kvalitetsoppfølging av skoler fremmer gode og riktige prosesser. Lederstruktur og oppfølging av ledere peker i samme retning, og arbeidsprosesser påvirkes på en positiv måte. Pedagogiske utviklingsprogrammer i kommunen har fått stor og positiv oppslutning. På skolenivå er det blitt stadig større oppmerksomhet på analyser av elevresultater og konsekvenser for læringsarbeidet. Det kan synes som om analysekompetansen i bergensskolen er økende, og holdningene til fellesprøver og analyser av resultater har beveget seg fra «ideologisk motstand» til «interesse for mulighetene som ligger i resultatanalysen». Bergen kommune har knyttet sine satsingsområder til de grunnleggende ferdighetene: å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Satsingen er i tråd med anbefalinger i Kunnskapsløftet. Gjennom arbeidet med det grunnleggende i opplæringen, har en kunnet observere hvordan bedrede grunnleggende ferdigheter fører til bedre skoleprestasjoner og læringsopplevelser for mange elever. Prosjektet «Ny-GIV» illustrerer dette tydelig. Gjennom rullering av de langsiktige strategiske planene for kvalitetsutvikling, har kommunen vist at en evner å holde fast ved de overordnete føringene slik at en har oppnådd stabilitet i utviklingsretningen. Vi har utfordringer - vi må gjøre noe annerledes - vi må gjøre noe mer Ut fra beskrivelsen i forrige avsnitt skulle en tro at «alt er såre vel», men slik er det ikke. Først og fremst gjenstår det å se bedring i målte elevresultater. Selv om bergenselevene også våren 2014 oppnådde høyeste grunnskolepoeng sammenlignet med de andre storbyene, viser nasjonale prøver og karakterstatistikken at til tross for flere års satsing er bergenselevene ikke bedre enn elevene i de andre storbyene i regning eller i lesing. Karakterstatistikken på resultatene fra skriftlig eksamen i engelsk og gode resultater i norsk kan ha vært tilstrekkelig til å veie opp for Bergens dårligere resultater i matematikk. Elevresultatene er altså ikke på ønsket nivå. Dette til tross for nitid og systematisk oppfølging av nettopp lesing og regning, og bruk av pedagogiske støtteprogram fra kommunens side. I en situasjon der vi leter etter mulige veier å gå, er det naturlig å vende seg til andres erfaringer i lig- KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

8 nende situasjoner. Kvalitetsforståelse og utvikling av kvalitet i utdanningssektoren er en av vår tids store utfordringer, og det skapes stor interesse - blant forskere, fagfolk og politikere - dersom noen kommer opp med troverdige kunnskaper og erfaringer, og kan vise til gode resultater. I disse dager er svært mye oppmerksomhet rettet mot Canada, spesielt delstaten Ontario. Der er det oppnådd oppsiktsvekkende resultater på kort tid under forutsetninger som ikke er helt ulike våre. Michael Fullan er en velrenommert skoleforsker som har studert utviklingen i Canada. Han har sammenlignet strategiene i Canada med en rekke andre og til dels mindre vellykkete strategier for utvikling i utdanningskvalitet i den vestlige verden. Fullan har lagt ned et stort arbeid i å undersøke de strategiske grep som har blitt tatt, og på denne bakgrunnen pekt på syv strategiske prinsipper som karakteriserer vellykkete kvalitetsbestrebelser i utdanningssektoren. Fullans «Store tanker bak helhetlig skolesystemreform»: 3 z Alle elever kan lære z Noen få nøkkelmål z Sterk ledelse / holde seg til budskapet z Kollektiv kapasitet z Målrettede strategier z Intelligent ansvarliggjøring z Alle betyr alle 2. Opprettholde satsingsområdene, men justere de strategiske prinsippene Byrådet ønsker å bruke den sentrale innsikten som ligger Fullans forskning og erfaringer til å skape en bedre bergensskole, og har derfor sett på egne strategier i lys av Fullan sine strategiske prinsipper. Selv om de fleste av disse prinsippene er velkjente, og kan gjenfinnes i byrådets etablerte strategiske prinsipper for kvalitetsutvikling, ser byrådet at det er nødvendig å justere kursen og forbedre den kollektive kapasiteten som bergensskolen besitter. I kap. 2 i denne saken vil byrådet: z Synliggjøre og kommentere bergensskolens etablerte strategiske prinsipper for kvalitetsutvikling, og vil i lys av Fullans prinsipper peke på utfordringer. z Justere eksisterende strategier ved å spisse virkemidler. Målet er å bygge en sterkere kollektiv samarbeidskapasitet som kan skape større utviklingskraft i bergensskolen, og gi bedre læringsutbytte for alle elever. 2.1 Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen har tittelen «Sammen for kvalitet». Det er ikke kun tittel på en plan, men en hovedstrategi som synliggjør at planen skal forplikte hele organisasjonen - fra byråd og politikere, skoleadministrasjon, støttefunksjoner, skoleledelse og inn i klasserommet til lærere og elever. For å oppnå visjonen for bergensskolen, som er «kompetanse for alle i mulighetenes skole», må alle forplikte seg til å være med å dra i samme retning. I en kvalitetsutviklingsprosess som skal bety noe, kan ingen velge seg inn eller ut - ingen kan slå prosessen av og på - ingen kan satse «litt» - og ingen kan avgrense utviklingsarbeidet fra «alt det andre». Alle må forplikte seg, alle betyr alle, og krever det som finnes i organisasjonen av kompetanse og kapasitet. 3 Fullan, Michael (2014): Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Kommuneforlaget. 8 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

9 Sammen for kvalitet - ett utdanningsløp Sammen for kvalitet innebærer at hele læringsløpet skal inkluderes. Barnehage og skole har ulikt mandat og læringskultur, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Dette fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, og Bergen kommune legger vekt på å skape sammenheng i læring og utvikling for det enkelte barn. Barn og foreldre skal møte de samme satsingsområder og gjenkjennelige strategier i barnehage og skole, og ved overgangen mellom skoleslagene. Det er utarbeidet en «Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune», som skal sikre en god overgang fra barnehage til skole for alle barn. For overgangen fra ungdomsskole til videregående skole har en i Ny-GIV prosjektet hatt et delprosjekt overgangsprosjektet som innebærer et systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for å følge opp svakt presterende elever det siste halvåret av 10.trinn og over på videregående. Bergen kommune fortsetter satsingen etter at det nasjonale prosjektet er avsluttet, fordi vi ser at det gir gode resultat for denne elevgruppen. Byrådet ser at overgangen fra barneskole til ungdomsskole kan være en utfordring for noen elever, og at forventningene mellom de to skoleslagene ikke alltid stemmer overens. Få satsingsområder over tid, med tydelige mål Noen få og tydelige mål er en forutsetning for å kunne jobbe målrettet. I Bergen har skoleeier vært tydelig ved å fastsette få satsingsområder og beholde disse over lengre tid. Gjeldende satsingsområder er «Lesing som grunnleggende ferdighet», «Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet» og «Kommunikasjon». Alle satsingsområdene har elevenes grunnleggende ferdigheter som siktemål. Målene innenfor satsingsområdene er formulert i form av kvalitetsstandarder innenfor hvert av satsingsområdene. Det er imidlertid en utfordring at ikke alle bergensskoler føler den samme forpliktelse ovenfor satsingsområdene, og engasjerer seg like sterkt i å oppnå målene som er satt for disse. Alle skal lære Byrådet har høye forventninger til at alle skal lære, uansett ståsted og nivå. Gjennom implementering av «Sammen for kvalitet - spesialpedagogisk plan » foreslår byrådet tiltak for å ivareta så mange barn som mulig innenfor ordinær tilpasset opplæring. Her vil PPT og Fagsentrene ha viktige støttefunksjoner, som vil kunne bidra til å styrke tidlig innsats og systemisk arbeid ved å komme tettere på barnehagene og skolene. Samtidig ser byrådet at det er store forskjeller mellom elever, elevgrupper og skoler. Forskjellene kan også være store over tid, og vekslingen mellom «gode og dårlige år» er forholdsvis stor. Elevenes bakgrunn har av og til vært brukt som forklaring på forskjellene. Dette virker relevant, men det finnes også en rekke konkrete eksempler fra bergensskolen på at denne forklaringen ikke trenger å være den viktigste - skoler med stort innslag av innvandrerbarn eller med lav levekårsindeks for opptaksområdet, kan vise gode resultater. Når ulike årskull ved samme skole viser store forskjeller, kan elevenes bakgrunn knapt være hovedforklaringen. På samme måte ser byrådet at det er skoler som ligger i områder med høy levekårsindeks som ikke presterer godt nok. Dette kan tyde på at en ikke stiller høye nok forventninger til elever, lærere og skoleledere, og krav til at alle skal lære - uansett ståsted og nivå. Det kan og være en indikasjon på at målene for satsingsområdet ikke har vært tydelig nok uttrykt til alle, eller at resultater ikke har vært vektlagt sterkt nok ved den enkelte skole og i det enkelte klasserom. Tre strategiske prinsipper Innenfor hovedstrategien Sammen for kvalitet, er følgende strategiske prinsipper etablert: z Tett på ledelse z Skolebasert kompetanseutvikling z Kvalitetsoppfølging KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

10 2.1.1 Tett på ledelse Ledelsesstrukturen ved skolene i Bergen er styrket gjennom overgang til tydeligere lederteam enn før, og det er gjen nomført et omfattende lederutviklingsprogram for avdelingsledere og ledere. Samtidig er det gjennom områdeledere innført tett på ledelse mot skolene. Målsettingen er å oppnå sterkere pedagogisk ledelse, og å utvikle skolen som lærende organisasjon. Skolevandring er innført som verktøy for tett på ledelse og for å følge opp resultatene helt inn i klasserommet. Ledermodellen er under evaluering, og selv om en ikke har resultatene fra denne enda, kan det se ut som om en ikke har «nådd helt ut på vingene». Det vil si at trykket en ønsket skape med sterkere pedagogisk ledelse ikke har nådd helt ut i klasserommet. Kommunikasjonen mellom skolelederne og skoleeiernivå skal ivaretas av flere ledd og av flere grupperinger med ulike oppgaver og funksjoner. Byrådet ser at engasjement og forpliktelse i forhold til strategier og mål er ulikt på ulike skoler og på ulike nivåer i organisasjonen Skolebasert kompetanseutvikling Det er etter hvert mange bergensskoler som er i gang med skolebasert kompetanseutvikling på ulike felt, særlig gjennom programmene Leselos og Regnebyen. Skolebasert kompetanseutvikling er utvikling av kollektiv kapasitet innad på skolene. Det betyr at utvikling av kompetanse skjer gjennom refleksiv samhandling med andre: hele skoler skal lære sammen, for å utvikle skolenes samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. At skolebasert kompetanseutvikling etter hvert er et kjent begrep betyr imidlertid ikke at alle skoler bruker programmene som tilbys. Det kan tyde på at strategien ikke er tydelig nok kommunisert, og på at forpliktelsen til å gjøre «det som virker» ikke er tydelige nok ovenfor skolene. I bergensskolen har en tradisjonelt lagt vekt på at den enkelte skole skal få mulighet til å prøve ut sine egne metoder. Det har nok også medvirket til at skolene forplikter seg ulikt i forhold til denne strategien. Byrådet ser at vi i Bergen greier å identifisere god praksis og gode metoder, men greier allikevel ikke å dele disse godt nok. Vi vet hvorfor noen er gode, uten at vi greier å gjøre alle gode. Den kollektive kapasiteten er ikke god nok Kvalitetsoppfølging Plan for kvalitetsutvikling har fått tittelen «Sammen for kvalitet». Dette bærer bud om en vilje fra kommunens side til å stå sammen med skolene for å oppnå god kvalitet, og krever at skolene arbeider sammen med kommunen - og med andre skoler - for å oppnå målene som er satt. I bergensskolen er det utviklet et system for kvalitetsoppfølging av hver enkelt skole: Kvalitetsoppfølgingen er en arena for analyse og dialog der representanter fra Fagavdeling barnehage og skole møter skoleledelse, lærere og elever, og sammen reflekterer over skolens praksis. Kvalitetstilstanden ved den enkelte skole drøftes opp mot gitte kvalitetsstandarder. Etter kvalitetsoppfølgingen kan skolene bestille støtte og hjelp til videre kvalitetsutvikling fra Fagavdeling barnehage og skole. Kvalitetsoppfølgingen er etter hvert godt innarbeidet, og et av de viktigste strategiske prinsippene skoleeier har etablert for jevnlig å følge opp og støtte skolene i deres kvalitetsutviklingsarbeid. Byrådet stiller imidlertid spørsmål ved om kvalitetsoppfølgingen i stor nok grad har fulgt opp skolene som har oppnådd målene i standarden, og utfordret også disse til å strekke seg. 2.2 Nødvendige justeringer Som et svar på utfordringene som er pekt på foran vil byrådet justere strategiene ved å spisse allerede eksisterende virkemidler: 10 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

11 Justering av lederavtale z Bergen kommune har en generell lederavtale som gjelder hele konsernet. Byrådsavdeling for barnehage og skole har justert denne noe mot egne mål, men vil nå gjøre ytterligere justeringer i lederavtalen og handlingsplanen som hører til denne, slik at det blir tydeligere hvilke mål som skal oppnås på den enkelte skole. Dette for å tydeliggjøre forventninger til hva lederne skal oppnå. Mer fokus på å bedre læringsutbytte z Innenfor regning vil alle skoler (ledere og lærere på det aktuelle trinnet) som har mange elever i bekymringssonen på kartleggingsprøver i regning vil bli innkalt inn til kurs i oppfølging av resultat fra kartleggingsprøven. z Innenfor lesing vil skoleledelsen på skoler som har mange elever i bekymringssonen på kartleggingsprøver i lesing vil bli innkalt sammen med områdeleder til et møte med fagavdelingen og områdeleder, der mål for arbeidet på det aktuelle trinnet klargjøres og tiltak iverksettes. z På bakgrunn av kvalitetsoppfølgingen vil skoler som en ser har svake resultater over tid og ikke deltar i Leselos/Regnebyen, bli pålagt å delta i programmene. Områdeleder og fagavdelingen vil samarbeide om støtten til skolene. Spissing av mål z Det skal lages individuelle mål for skoler som har nådd målene i kvalitetsstandarden. Lederutvikling utvides til skoleutvikling z Lærere skal inkluderes i lederutviklingen. To lærere fra hver skole inviteres inn til å delta. Det nye programmet skal derfor hete «Sammen for kvalitet skoleutvikling» istedenfor lederutvikling. På denne måten vil vi komme nærmere lærernes pedagogiske praksis slik at kvalitetsutviklingen rekker helt ut i klasserommet. Ett læringsløp - fokus på overgangen fra barneskole til ungdomsskole z Byrådet har hatt fokus på å skape et sammenhengende læringsløp. Videre vil en ha oppmerksomhet på overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og videreutvikle de verktøyene og arenaene for samhandling en allerede har for å skape gode overganger. Det vil og være viktig å avklare forventninger mellom barne- og ungdomstrinn. 3 Konkrete tiltak skoleåret 2014/2015 Kvalitetsmeldingen rapporterer i første rekke på satsingsområdene som skoleeier har vedtatt skal gjelde for bergensskolen. Følgende satsingsområder gjelder, og er forankret i vedtatt skolebruksplan og plan for kvalitetsutvikling: z Lesing som grunnleggende ferdighet z Realfag - regning som grunnleggende ferdighet z Kommunikasjon skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter z Realisering av skolebruksplanen/handlingsplaner Foran har byrådet skissert hvordan en vil gjøre justeringer innenfor de viktigste strategiske prinsippene for kvalitetsutvikling. Videre følger kommentarer til hvert av kapitlene i kvalitetsmeldingen og byrådets forslag til nye tiltak innenfor disse. Det første kapittelet i meldingen «Kvalitetsutvikling og styring» er ikke omtalt her, nye tiltak og virkemidler som gjelder kapittelet er omtalt i kap. 2 foran i saken. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

12 3.1 Læringsmiljø - tiltak I 2013 ble det rettet søkelys mot det forvaltningsrettslige arbeidet knyttet til mobbing, blant annet gjennom kurs i forvaltningsrett og utarbeiding av maler for enkeltvedtak i mobbesaker. z BBS vil arbeide tett mot skolene for å sikre at den forvaltningsrettslige praksisen er henhold til opplæringslovens 9a-3. Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i skoletiden. I oktober 2013 trådte veileder om behandling av permisjonssøknader, Bergensstandarden, i kraft. Effekten av modellen har vært positiv og ført til en nedgang i antall permisjonssøknader og permisjoner (på mer enn en til to dager). z På bakgrunn av enkeltsaker og evaluering av veilederen, gjennomføres det en revisjon av veilederen i løpet av høsten Elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning i sin opplæring. z Byrådet vil i løpet av skoleåret 2014/15 legge frem en utredning av spørsmålet om «elevvurdering i ungdomsskolen». 3.2 Lesing - tiltak Skoler som over tid presterer svakere enn hva standard for lesing i bergenskolen tilsier skal få tett oppfølging direkte på de aktuelle trinn. z Før igangsetting av tiltak innkalles skolens lederteam og områdeleder til møte, der mål for arbeidet på trinnene klargjøres. Deretter iverksetter rådgivere fra Fagavdelingen i samarbeid med trinnenes lærere tiltak. Skolens ledelse deltar på alle møtepunkt mellom skolen og Fagavdelingen, og områdeleder følger opp skolens ledelse. z På barneskoletrinnet skal etablerte kompetansegrupper med ressurspersoner innenfor lesing arbeide aktivt med de skoler og de trinn som over lengre tid presterer svakere enn standarden for lesing tilsier. På ungdomstrinnet skal tilsvarende kompetansegrupper etableres. 3.3 Realfag med særlig fokus på regning - tiltak For å løfte hvert enkelt barns regnekompetanse følger Fagavdeling barnehage og skole opp skoler og trinn som har mange elever som scorer i bekymringssonen på kartleggingsprøven i regning for trinn. z Alle skoler får oversikt med resultater og analyse av disse. Skoler som deltar i programmet Regnebyen får tilbud om trinnkurs. z Skoler med mange elever som scorer i bekymringssonen og ikke deltar i programmet, innkalles til et eget kurs. Kursene fokuserer på analyse av resultater og tiltak for å øke enkeltelevers regnekompetanse. z Knyttet til arbeidet med oppfølging av skoler skal en etablere kompetansegrupper med ressurspersoner innenfor regning. z Det skal stilles krav om ekstern samarbeidspartner ved anskaffelse av forskerrom og forskerareal slik at eksterne krefter kan bidra på skolene for å få til praksisendring. z Fagavdelingen og NITO Hordaland vil utvikle NysgjerrigPer for ungdomstrinnet med ressursbase fra NITO. Samarbeidet skal bygge under kommunens eksisterende satsingsområder slik at NITOs kompetanse ikke blir en enkel ressurs, men en del av en kompleks ressurs. Derfor vil vi at samarbeidet skjer innenfor rammen av satsingsområdet «Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet». 3.4 Kommunikasjon - tiltak Satsingsområdet kommunikasjon tar opp i seg de tre grunnleggende ferdighetene muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og skriving. Dette er et felt der det er behov for å utvikle ny kunnskap. 12 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

13 Byrådsavdelingen sammen med skolene er nå i ferd med å gi satsingsområdet form og innhold. Fokus i satsingsområdet har endret seg fra det ble vedtatt i «Sammen for kvalitet», til å ha et større fokus på de grunnleggende ferdighetene i tråd med de utfordringene en ser i bergensskolen og med sentrale føringer. Fagavdelingen ved Byrådsavdeling for barnehage og skole har utviklet to nye kvalitetsutviklingsprogrammer til støtte for skolene. Programmene er tilbudt skolene fra høsten Fordi dette satsingsområdet relativt nytt og under utvikling, og skolene her i større grad er med på å gi programmene innhold enn hva tilfellet var for Leselos og Regnebyen, er programmene mindre statiske enn tilsvarende programmer innenfor de andre satsingsområdene. z Skolenes arbeid innenfor satsingsområdene startet opp høsten 2014, og Fagavdeling barnehage og skole vil videreutvikle de skolebaserte kvalitetsutviklingsprogrammene i samarbeid med skolene som er inne i programmene. 3.5 Fysisk miljø - tiltak Flere skoleutbyggingsprosjekter ble realisert i 2013, blant annet Hålandsdalen, Hellen, Søråshøgda og Søreide skole som et OPS prosjekt. Det har vært jobbet mye med inneklimasituasjonen i bergensskolen og oppdatert informasjon knyttet til dette legges ut på kommunens nettsider. I 2013 ble overordnet vedlikeholdsplan vedtatt av bystyret og det er til nå utarbeidet ferdige tilstandsrapporter for 50 av kommunens skoleanlegg. Det har i tillegg vært gjennomført en omfattende omorganisering av eiendomsfunksjonen i kommunen for å sikre god oppfølging av kommunens skoleanlegg i årene fremover. Kommunen oppfylte det systemrettede pålegget fra arbeidstilsynet i z Skolebruksplanen er under rullering og en tar sikte på å ha ferdigstilt et høringsutkast som vil fremlegges høsten Planen vil blant annet omhandle strukturendringer for å møte vekst. 3.6 SFO - tiltak Bergen kommune har to sentrale dokumenter når det gjelder føringer og retningslinjer for tilbudet, som fremgår av bystyresaken «Friere skolefritid», b-sak 103/10, og håndbok med vedtekter for SFO som oppdateres etter behov. Årsskiftet 2013/2014 inngikk byrådsavdeling for barnehage og skole et samarbeid med Hordaland Idrettskrets om utvikling av AkiVane for å øke aktiviteten og gi et godt tilbud i skolefritidsordningen. Samtidig viser det seg at etterspørselen og behovet for plass i SFO øker med årene. Byrådet registrerer at andelen personale med pedagogisk bakgrunn og fagbrev har økt de siste årene, noe som er en positiv utvikling. z Byrådet vil i løpet av neste år legge fram en sak om hvordan SFO organiseres og hvilket innhold SFO skal ha. En vil også i den forbindelse se på prisstrukturen. Bystyrets vedtak Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar til orientering Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen Bystyret slutter seg til de justerte strategier. 3. Bystyret slutter seg til konkrete tiltak for skoleåret 2014/ Tiltakene finansieres innenfor eksisterende ramme i vedtatt økonomiplan Merknad: Det er en tydelig målsetning at alle skoler i Bergen skal ha et skolemiljø uten mobbing, rasisme og annen krenkende adferd. Skolene skal utvise nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme. Bystyret ønsker derfor at alle bergensskolene skal være tilknyttet et antimobbeprogram. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

14

15 Forord «Look to Bergen»? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gav Bergen hederlig omtale da han premierte bergensskolen med 2. plass i årets konkurranse om den gjeve Skoleeierprisen 2014, og oppfordret skoleeiere landet rundt til å lære av Bergen. Jeg gjør kunnskapsministerens ord til mine i årets Kvalitetsmelding og slutter meg til hans «Look to Bergen»! Årets melding viser igjen at veldig mange piler peker i riktig retning for våre 89 skoleledere, 3000 lærere og nærmere elever, men er gode resultater godt nok? På sentrale områder, herunder lesing og regning, scorer vi ennå ikke så høyt som våre årelange og ressurskrevende satsninger skulle tilsi. Vårt mantra har og skal fortsatt være; Tellinger og fortellinger. Et tall kan ikke si alt om en skoles evne til å gi hver enkelt elev et best mulig læringsutbytte, vi må også gå bak tallene. Dessverre viser nasjonale prøver i matematikk og lesing at bergenselevenes «rundetider» ikke tåler sammenligning med de øvrige storbyene. Både Trondheim og Stavanger greier noe vi ikke fullt ut får til. På eksamensresultatene viser de samme fagene igjen at våre elever ikke leverer på samme nivå, med et hederlig unntak i faget engelsk. Når tallenes tale er så klare på at vi ikke er gode nok kan vi da fortelle oss vekk ifra at vi kanskje ikke strekker oss langt nok for den samme eleven? Årets melding konkluderer med at Bergen igjen leverer grunnskolepoeng som er desidert høyest av storbyene, og med det kan vi trekke at «sluttiden» fortsatt er god for våre elever etter det 10-årige skoleløpet. Likevel er det grunn til uro over den manglende fremgangen i lesing og regning - satsningsområder som over tid har fått mye oppmerksomhet og ressurser i bergensskolen. Ikke minst er den store forskjellen mellom elever, elevgrupper og skoler en grunn til å reise en faglig diskusjon omkring våre tellinger; forskjellene står seg over tid og elevenes bakgrunn ser ikke ut til å kunne forklare disse. Skoler med stor innslag av barn fra områder med lav levekårsindeks eller høy andel minoritetsspråklige elever, kan vise gode resultater. Når ulike årskull ved samme skole viser store forskjeller, kan elevenes bakgrunn knapt være hovedforklaringen. Vi har de elevene vi har, og ifølge John Hattie er «Elevenes læringsutbytte er et direkte svar på undervisningen, læringsmiljø eller den pedagogiske praksis i skolen.» Spørsmålet årets kvalitetsmelding reiser må derfor være i hvilken grad vi evner å endre våre undervisningsmetoder- og strategier når resultatene uteblir? For å få til positiv endring må en fortsette å jobbe systematisk og over lengre tid med klart definerte mål og strategier. Bergensskolen er utvilsomt på rett vei og kunnskapsministerens ord understreker dette, men med Kvalitetsmeldingens ferske budskap i minnet kan det være grunn til å være litt mer utålmodig på de gode tellingene - ikke bare på våre egne vegne som skoleledere, lærere og skoleeier, men på våre elevers vegne. Harald Victor Hove Byråd for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

16

17 Innledning Kvalitetsmeldingen skal gi en beskrivelse og informasjon om tilstanden for bergensskolen. Den synliggjør tellinger og fortellinger, og skal kaste lys over utfordringer og muligheter vi står overfor. I bergensskolen satses det mer målrettet enn noen gang på å øke læringsutbyttet for alle elever. I større grad enn tidligere er vi nå bevisste på at vi alle - lærere og ansatte i bergensskolen, ledere, administrasjon og skoleeier - må dra i samme retning for å kunne oppnå visjonen for bergensskolen, som er kompetanse for alle i mulighetenes skole. Vi tror vi er på god vei gjennom kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet, som gir noen få strategiske satsingsområder og en klar retning, bygget rundt de grunnleggende ferdighetene. Vi satser også på utvikling av lederskap, vi har politisk ledelse «tett på», og vi vil at skolene selv videreutvikler kultur for analyse og refleksjon over sammenheng mellom læringsarbeid og resultater gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Bergensskolen har selvsagt også utfordringer, men vi mister aldri målet av syne: best mulig læringsutbytte for alle elever. Vi håper kvalitetsmeldingen viser kvaliteten og bredden i det gode arbeidet som kontinuerlig pågår i bergensskolen for å oppnå dette målet. Kvalitetsmeldingen skal gi både kvantitativ og kvalitativ informasjon om bergensskolen og er skrevet til de folkevalgte; til byråd og bystyre. Informasjonen i meldingen skal være grunnlag for en debatt om videre prioriteringer og veivalg for bergensskolen. Meldingen utgjør et ledd i byrådsavdelingens helhetlige system for kvalitetsutvikling 1, og skal i første rekke rapportere om innhold og kvalitet i de strategiske satsingsområdene som er vedtatt i gjeldene kvalitetsutviklingsplan: z Lesing som grunnleggende ferdighet z Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet z Kommunikasjon Meldingen gir også en status for skoleeiers kvalitetsutvikling og styring av sektoren, elevenes læringsmiljø, SFO og fysisk miljø. I tillegg stiller Utdanningsdirektoratet noen krav til hva meldingen skal inneholde, som er ivaretatt. Kvalitetsmeldingen bygger på informasjon fra ulike kilder, som data fra elevundersøkelsen i 2013, nasjonale prøver og karakterstatistikk fra 2013 og Bergen kommunes egen foreldreundersøkelse fra I tillegg har lærere, ledere og elever i bergensskolen bidratt med praksisfortellinger sist i hvert kapittel. Mer detaljert informasjon om den enkelte skole kan en finne i Kvalitetsportalen. ANNE-MARIT PRESTERUD Kommunaldirektør Byrådsavdeling for barnehage og skole 1 For en beskrivelse av helhetlig system for kvalitetsutvikling, se Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 s KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

18 Bildene i meldingen Bildene i kvalitetsmeldingen er tatt av elever ved Lynghaug skole og Nordnes skole. Det er fjerde gangen vi illustrerer kvalitetsmeldingen med bilder som elever har tatt fra egen skolehverdag. Vi har invitert bergensskolene til å bli med på fotoprosjektet fordi tidligere deltakere har gitt positive tilbakemeldinger, bildene fra elevene har vært gode og ikke minst har skolenes interesse for å delta vært bra. Elevenes bidrag har vært å ta bilder av hverdagen på skolen; bilder som viser ulike læringssituasjoner, satsingsområder, aktiviteter og andre glimt fra skolen. Deltakelsen i prosjektet stilte ingen krav til elevenes erfaring med fotografering eller spesiell opplæring i foto. Bildene fra Nordnes skole er tatt av elever på 6. trinn. På trinnet er det 35 elever og alle som ville fikk ta bilder. Elevene ble delt i grupper på to og to, og lærer ga dem en liste over hva de kunne ta bilder av, for eksempel friminuttet, spisingen, sløydtime. Elevene synes dette var veldig kjekt. Alle har ikke tatt like mange bilder, men kontaktlærer forteller at elevene nok likevel føler at det er «deres» prosjekt. Elevene har ikke tidligere jobbet så mye med fotografering, bare av og til i sammenheng med for eksempel Kunst & Håndverk, «Ingen Utenfor» eller spesielle anledninger som FN-dagen. Fotoprosjektet har gitt mersmak, og de vil bruke fotografering mer fremover. På Lynghaug skole har 28 elever deltatt i fotoprosjektet. 4 elever fra Tekst- og Bildegruppen på 10. trinn, 22 elever fra Valgfag Medier og Informasjon på 9. trinn, og to fra 8. trinn. Noen elever hadde forhåndskunnskaper innen fotografering, mens andre var nybegynnere. På 10. trinn har elever fra Tekst- og Bildegruppen også tidligere jobbet med foto. De har tatt bilder av leseprøver og danse- og musikkøvinger i forbindelse med musikal. Elevene har hatt ansvar for planlegging, gjennomføring av fotooppdraget og etterarbeid i forbindelse med sjekk av elev/foresattetillatelser. På 9. trinn tok valgfaget Medier og Informasjon bilder i forbindelse med lesekvart, matematikktimer, og fra ulike valgfagsgrupper. De har arbeidet i grupper og valgt ut bilder som passer til skolens hovedsatsningsområder. Før prosjektet hadde valgfaget tatt noen bilder i forbindelse med skoleavis. Elevene på 8. trinn har tatt bilder av et dansearrangement. Skolen vil fortsette å arbeide med bilder. I fortsettelsen vil fotografering og innføring i etiske- og formelle retningslinjer knyttet til fotografering, bli lagt til valgfagene Medier og Informasjon, samt Sal og Scene. Noen bilder i meldingen er tatt av andre. Det fremkommer i bildeteksten. Skolene har fått to digitale kamera hver, og fotograferingen ble gjort noen uker før påske i Byrådsavdelingen har plukket ut et variert utvalg av bildene elevene har tatt. 18 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

19

20

21 1. Kvalitetsutvikling og styring fakta Kvalitetsoppfølgingen har fått større fokus på læringsarbeid Skolebasert kompetanseutvikling som hovedstrategi Styrket sammenheng og helhet i læringsløpet Kvalitetsportalen for bergensskolen lansert på nett i 2013 Kompetanse for alle i mulighetenes skole Visjonen for bergensskolen er «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Rektorer, avdelingsledere, assistenter, sekretærer, renholdere, konsulenter, vaktmestere, administrasjon, skoleeier, og ikke minst bergensskolens cirka 2700 lærere jobber for å gi barna våre en best mulig skolehverdag. Rundt elever skal få kunnskap og anledning til å realisere og utvikle sine evner på kommunens 89 grunnskoler. System for kvalitetsutvikling For å oppfylle visjonen arbeides det kontinuerlig og systematisk med kvalitetsutvikling, der den enkelte elevs kompetanse er det endelige målet. I løpet av de siste årene er det utviklet et «Helhetlig system for kvalitetsutvikling» på skole- og barnehageområdet i Bergen kommune som omfatter planer, kommunikasjonssystem, oppfølgingsrutiner, utviklingsstøtte, rapporteringsrutiner og tilstandsrapport. Systemet inneholder elementer som bidrar til å definere kvalitet, drøfte og vurdere kvalitet, forbedre kvalitet samt oppsummere og prioritere områder for kvalitetsutvikling. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

22 Selve systemet er beskrevet i detalj i tidligere kvalitetsmeldinger 2 og vil derfor ikke bli utførlig beskrevet her. Her vil bare de viktigste utviklingstrekkene for 2013 kort oppsummeres. Plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet» er Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling for grunnskolen i Bergen. Planen ble vedtatt av bystyret i 2012 (b-sak 105/12) og er et av de viktigste elementene i systemet. 3 Den rulleres hvert fjerde år og bygger på informasjon hentet fra tilstandsrapporteringen og på nasjonale og kommunalt gitte føringer. Her er det lagt vekt på få og tydelige satsingsområder - for inneværende planperiode gjelder satsingsområdene «Lesing som grunnleggende ferdighet», «Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet» og «Kommunikasjon». Satsingsområdene dekker tilsammen elevenes grunnleggende ferdigheter som siktemål. Hvordan skoleeier og skolene arbeider med og utvikler hvert av satsingsområdene er beskrevet senere i meldingen, der hvert område har fått hvert sitt kapittel. Obligatoriske tester og resultatinformasjon er primært knyttet til satsingsområdene. Kanskje det viktigste grepet som er gjort til nå innenfor satsingsområdene, i tillegg til at alle områdene følges opp gjennom Kvalitetsoppfølgingen, har vært å utvikle og ta i bruk program for skolebasert kompetanseutvikling. I lesing var det i skoler med i LeseLos, innenfor regning er det 21 skoler som er med i det skoleomfattende programmet Regnebyen og innenfor satsingsområdet Kommunikasjon ble det i 2013 utarbeidet to programmer for skolebasert kompetanseutvikling som tas i bruk skoleåret 2014/15, på samme måte som LeseLos og Regnebyen. Større sammenheng gjennom helhetlig læringsløp Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider med å skape større helhet og sammenheng i barn- og ungdommers læringsløp, fra barnehage til videregående skole. Barnehage og skole har ulikt mandat og læringskultur, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Dette fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, og Bergen kommune legger vekt på å skape sammenheng i læring og utvikling for det enkelte barn. Barn og foreldre skal møte de samme satsingsområder og gjenkjennelige strategier i barnehage og skole, og ved overgangen mellom skoleslagene. De kommunale satsingsområder for barnehage - «Språk som basiskompetanse» og «Matematisk kompetanse» med pedagogisk virkemiddel «Pedagogisk relasjonskompetanse» tilsvarer grunnskoleområdets satsing på grunnleggende ferdigheter. 4 Satsingsområdene er også knyttet opp til rammeplanen, da særlig områdene Kommunikasjon, Språk og tekst og Antall, rom og form. Det er videre et mål at satsingsområdene skal være stabile over tid og gi tydelige styringssignaler og føringer for en felles retning i kommunale og private barnehager, der alle barnehageeiere bidrar til å skape helhet i læringsløpet for alle barnehagebarn. En slik felles forpliktelse ivaretas per i dag gjennom intensjonsavtalen med flere av de store private aktørene/barnehageeierne i Bergen kommune, der de private eierne utfordres til samhandling om kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder, felles kompetanseutviklingstiltak, felles brukerundersøkelser, barnehageportal mv. I et helhetlig opplæringsløp er gode overganger viktig. En god overgang forutsetter faglig solid dokumentasjon, utviklet dialog og samhandling mellom nivåene samt en felles begrepsforståelse hos profesjonsutøverne. I 2013 har en særlig arbeidet med overgangen fra barnehage til skole der det er arrangert felles kompetansehevings- og samarbeidstiltak for barnehagelærere og grunnskolelærere. Gjennom Ny GIV prosjektet har kommunen også sammen med fylkeskommunen arbeidet med å skape bærekraftige strukturer for samarbeid når det gjelder overgangen ungdomsskole-videregående skole. Det er startet et arbeid for å gjøre tilgjengelig tall for elevenes videre utdanningsvei med tilbakeføring til avleverende grunnskole. 2 Se f.eks. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 kap.1 3 Sammen for kvalitet - Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen 2012/ / Plan for kvalitetsutvikling - barnehage 22 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

23 Kvalitetsoppfølgingen - fra fokus på elevresultat til faglige pedagogiske prosesser Kvalitetsoppfølgingsmøter ble gjennomført som et heldagsmøte ved alle kommunale skoler første halvår Kvalitetsoppfølgingen er en arena for analyse og dialog der representanter fra administrasjonen møter skolen og sammen reflekterer over skolens praksis 5. Kvalitetsoppfølgingsmøtet varer en dag, og ender opp i en vurderingskonklusjon der skolens sterke og svake sider oppsummeres. Etter en kvalitetsoppfølging kan skolene bestille støtte og hjelp til videre kvalitetsutvikling fra Fagavdeling barnehage og skole. Skolene valgte ut tre tema til møtet blant følgende muligheter: Lesing, Regning, Kommunikasjon, Matematikk, Naturfag. Foreldrene deltok ikke i selve møtet dette året, men var involverte i skolens interne kvalitetsoppfølgingsmøte med temaet «Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø.» Ved alle skoler deltok elever i møtet. Det var på forhånd gjennomført obligatoriske elevrådskurs hvor det spesielt ble lagt vekt på z å forberede elevene på synspunkter på det obligatoriske temaet om sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø z å forberede elevene på presentasjonen og samtale om læringsarbeidet Kvalitetsoppfølgingsmøtene har gjennomgått en utvikling - fra fokus på resultater og planer, via oppmerksomhet på metoder og praksis, til nå der det er fokus på læring og elevenes metakognitive prosesser 6. Det har og vært en utvikling fra der skolene på de første kvalitetsoppfølgingsmøtene gjerne presenterte enkeltlærere med god faglig kompetanse og deres individuelle undervisningsopplegg og - erfaringer, til i dag der skolene legger mer vekt på felles kunnskapsbygging og der forberedelsene og etterarbeidet til kvalitetsoppfølgingen innebærer prosesser i hele personalet der det i større grad er helhetlig og felles refleksjon rundt den enkelte skoles utvikling. All kvalitetsoppfølging skjer på bakgrunn av dokumentasjon av skolens prosesser og resultater. Barnehagene i Bergen har innført tilsvarende mal for kvalitetsoppfølging i sin sektor, og flere skoler gjennomfører nå sine egne kvalitetsoppfølgingsmøter etter kjent mal som en intern prosess. Det ble gjort en intern evaluering av kvalitetsoppfølgingsmøtene i 2013 ved avslutning av gjennomføringsperioden, og nye premisser for gjennomføring i 2014 ble drøftet internt og med referansegruppe fra skolene. Kvalitetsutvikling gjennom kompetanseheving av lærere Kompetanseutvikling av lærere er skoleeiers ansvar. Byrådsavdeling for barnehage og skole bruker flere virkemidler for å heve bergenslærernes kompetanse, for igjen å oppnå best mulig læringsutbytte for elevene. Videreutdanning på statlige vilkår Etter den statlige strategien Kompetanse for kvalitet dekket staten 50 % og skoleeier 25 % hver, til sammen 75 % til vikarutgifter, for lærere som var tildelt gratis studieplasser skoleåret 2013/2014. Lærers andel var 25 %, som er bruk av egen tid. 7 Skoleåret 2013/2014 deltok 40 bergenslærere på videreutdanning som gir 30 studiepoeng. Av disse gikk 8 på matematikk, 8 på lesing, 3 på engelsk, 2 på norsk og 5 5 Kvalitetsoppfølgingen som system er beskrevet utførlig i tidligere kvalitetsmeldinger og det blir derfor ikke gitt en detaljert beskrivelse her. Se f.eks.kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen Metakognisjon er et begrep fra psykologien og beskriver kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser. 7 «Kompetanse for kvalitet» er utvidet fra skoleåret 2014/2105 i forhold til antall lærere som kan delta, det er og etablert en stipendordning for videreutdanning i prioriterte fag, spesielt matematikk. Totalt var det 246 lærere fra bergensskolen som søkte om å få ta videreutdanningen som gir 30 studiepoeng. Det ble innvilget102 plasser. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

24 på andrespråk, 2 på rådgivning og 12 på ledelse i skolen. Skolebasert kompetanseutvikling Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for lærernes profesjonsutvikling. Fra skoleeier er det de siste årene lagt stadig større vekt på betydningen av profesjonsutvikling i form av at det skal skapes kultur for analyse og refleksjon over sammenheng mellom læringsarbeid og resultater, og at profesjonsutvikling skjer i form av skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen, alt pedagogisk personal og assistenter, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Den årlige kvalitetsoppfølgingen og porteføljearbeidet i etterkant er et viktig virkemiddel i den kollektive profesjonslæringen, og er en arena der Fagavdeling barnehage og skole støtter skolene i det å videreutvikle arenaer for deling og refleksjon rundt fagene og opplæringen. Mange skoler ønsker støtte til arbeidet med lesing og regning som grunnleggende ferdigheter. Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) satser på skolebasert kompetanseutvikling for å gjøre alle lærere til regne- og leselærere, ved å tilby de skoleomfattende programmene Regnebyen og LeseLos til skolene som ønsker utvikle sitt systematiske arbeid med hhv regning og lesing. 8 Skoleåret 2013/2014 ble det og utviklet skoleomfattende program for kvalitetsutvikling innenfor satsingsområdet kommunikasjon. Disse tilbys skolene fra høsten Programmene som er i bruk fra byrådsavdelingen side, støtter skolene i deres arbeid med kvalitetsutvikling. Her inviterer fagavdelingen skolene inn i et fellesskap med andre skoler med tilsvarende utviklingsbehov. Arbeidsprosessene gjennomføres med fellessamlinger, praktisk utprøvingsarbeid og refleksjon på skolenivå - der «skolebasert kompetanseutvikling» er hovedstrategien. Fagavdelingen legger til rette, veileder og lager struktur, mens skolene selv gjennomfører utviklingsprosesser på skolenivå. I tillegg til at det blir lagt til rette for deling av kompetanse og erfaringsutvekslinger mellom skolene på ledermøter, områdemøter, nettverkssamlinger, fagsamlinger osv., benytter byrådsavdelingen seg også av enkeltlæreres kompetanse på særlige områder for å støtte opp om skolene. Sist i kapittelet er det en praksisfortelling der de digitale pedagogene beskriver arbeidet de gjør i bergensskolen. Skolevandring Skolevandring er innført som verktøy for å skape en arena for samhandling mellom ledelse og praksisfelt. 9 I Bergen skal skolevandring være systematisk observasjon av undervisningspraksis i en avgrenset periode, der leder skal observere etter kriterier som er avtalte og avklarte. I etterkant av skolevandringen skal det være en refleksjonssamtale. Skolene velger selv hvilket område som de vil skolevandre. Områder det har vært skolevanding på er for eksempel, relasjon mellom lærer og elev, klasseledelse og oppstart av timer. De fleste skolene gjennomførte skolevandring skoleåret 2013/2014. Kvalitetsutvikling gjennom lederopplæring I 2012 fikk Bergen kommune 2. plass i konkurransen om å bli årets skoleeier. Premien var en dag med en skoleforsker. Skoleforskeren satte seg inn i Bergen kommunes strategier og tiltak for kvalitetsutvikling, og kommunen ble gitt følgende råd: «Beveg dere ut på vingene - ha større oppmerksomhet mot praksisfeltet!». Med utgangspunkt i dette rådet har overskriften for lederopplæringen det siste året vært nettopp «Ut på vingene», og målet har vært å bidra til kvalitetsutvikling og varig endring i det daglige arbeidet i det enkelte klasserom. 8 For mer om bruk av LeseLos og Regnebyen, se egne kapitler om lesing og realfag. 9 Se tidligere kvalitetsmeldinger for en nærmere beskrivelse av hva skolevandring er. 24 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013