Sammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/ /20

Transkript

1 Byrådssak 318/16 Sammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/ /20 HENA ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram plan for kvalitetsutvikling for kommunale grunnskoler i Bergen kommune for perioden 2016/ /20. Kvalitetsutviklingsplanen følger opp gjeldende plan, «Sammen for kvalitet», som ble vedtatt av Bergen bystyre i mai 2012 og gjaldt for perioden 2012/ /16. Den overordnede målsettingen med kvalitetsutviklingsplanen er at den skal støtte opp under visjonen for bergensskolen: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Alle barn i byen vår fortjener og skal ha samme muligheter, uavhengig av hvor i byen de bor eller deres families økonomiske og sosiale status. I den sammenheng utgjør barnehager og skoler unike arenaer for å utjevne sosiale forskjeller gjennom å gi et likeverdig tilbud, med tjenester av høy kvalitet og hvor en spesielt tar i vare dem som trenger fellesskapet mest. For byrådet er det grunnleggende at det gis et likeverdig skoletilbud til alle elever i bergensskolen. Plan for kvalitetsutvikling er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI). Arbeidsgruppen ledet en bred prosess i byrådsavdelingen, hvor planens kapittelutkast ble sendt ut fortløpende og drøftet med samtlige seksjoner. Deretter ble et helhetlig planutkast sendt fra fagdirektøren til alle kommunale grunnskoler, til kommunenes fire pedagogisk psykologiske sentre (PPS) og til byomfattende tjenester. Det ble oppfordret til at både skoleledelsen og pedagogisk personale ble involvert og fikk muligheten til å gi innspill til planutkastet. På bakgrunn av de rundt 50 innspillene som fagavdelingen mottok, ble det gjort flere justeringer i planutkastet. I all hovedsak ble det gitt bred tilslutning til planutkastet og det valgte satsingsområdet. Planen har ut fra dette en solid forankring i organisasjonen. Byrådet støtter de vurderinger, strategier og tiltak som fremkommer i planen, og fremmer derfor planen i sin helhet. Føringer i planen gjelder for alle opplæringsområdene kommunen har ansvar for, inkludert SFO, voksenopplæringen og tilbud til elevgrupper med særskilte behov i skolen. Byrådet vil i løpet av høsten 2016 fremme egen sak om SFO, hvor sammenhengen mellom kvalitetsutviklingsplanen og innholdet i SFO vil være et av temaene. Planen synliggjør to hovedutfordringer for bergensskolen. Den første gjelder store forskjeller, både mellom skoler og internt på skoler. Forskjellene omhandler resultater, undervisningspraksis og ledelse. I planen møtes denne utfordringen gjennom å tilpasse faglig oppfølging og støtte etter hver enkelt skoles utviklingsbehov. Den andre utfordringen som planen synliggjør er å legge til rette for læring på måter som gir elevene kompetanse for det 21. århundre. Denne utfordringen møtes gjennom et økt fokus på læringsprosessene og utvikling av elevenes læringskompetanse. På bakgrunn av hovedutfordringene er det valgte satsingsområdet for planen: «Læringskompetanse for det 21. århundre målrettede og medvirkende elever». Satsingsområdet innebærer en videreføring av arbeidet med grunnleggende ferdigheter, etter som disse inngår som en del av elevenes helhetlige kompetanse. At alle elever skal være «målrettede og medvirkende» innebærer også en forpliktelse for skolen til å skape et læringsmiljø som fremmer elevens sosiale og emosjonelle kompetanse. Et trygt og stimulerende læringsmiljø er en forutsetning for at elevene skal kunne være medvirkende og få mot til å prøve ut egne læringsstrategier. 1

2 Sentrale samfunnsendringer peker i retning av at dagens og morgendagens grunnskoleelever må utvikle kompetanser som gjør dem i stand til stadig å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom et livslangt læringsløp. Disse kompetansebehovene får konsekvenser for hva vi lærer i skolen, men i enda større grad for hvordan vi lærer. Byrådet mener stadige endringer i både samfunn og arbeidsliv, gjør det nødvendig å fokusere på læringskompetanse; å lære å lære, for at barn og unge skal være bedre rustet for å mestre fremtidens endringer og omstillinger. Bevisstheten i å ta egne valg i læringssituasjoner legger også et bedre grunnlag for selvstendighet, kreative prosesser og innovasjon. Byrådet mener derfor det valgte satsingsområdet i planen er riktig og viktig. «Sammen for kvalitet - læring» viderefører og utdyper de strategiske prinsippene som ligger til grunn for gjeldende plan. Byrådet anser det som en styrke i kvalitetsutviklingsplanen, at en vil bygge videre på kompetansen som er utviklet i organisasjonen og de lærende prosessene som er iverksatt fra gjeldende planperiode. Gjennom tittelen ønsker en å belyse en fortsatt felles og kollektiv forpliktelse for oppnå de ambisiøse målene en har for bergensskolen, og for den skolen som skal møte, utfordre og ta i vare byens barn og unge. Begrepet «læring» er tatt inn i tittelen for å tydeliggjøre hva som er det viktigste signalet i planen. Det defineres tre kjennetegn på gode læringsprosesser, som er i tråd med satsingsområdet; målorientering, målrettede og medvirkende elever og verdsettende vurdering for læring. Planen legger ikke opp til egne læringsprosesser for ulike elevgrupper eller kjønn. Det understrekes heller at gode læringsprosesser som oftest er gode læringsprosesser for alle elever. Det er et sentralt prinsipp at elever skal få tilpasset opplæring, ikke som en individuell rett, men gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Variasjonen bør omfatte undervisningsmetoder av teoretisk, estetisk og praktisk karakter. Gjennom planperioden vektlegges skolebasert kvalitetsutvikling, som innebærer at den enkelte skole involveres i utviklingsprosesser med både kvantitative og kvalitative resultatmål. Ut fra skolens ståsted må det iverksettes interne prosesser på skolen. I tillegg må den faglige støtten og oppfølgingen tilpasses deres ståsted og resultatmål. Gjennom en slik differensiering vil en i større grad sikre at det gis et utdanningstilbud av høy kvalitet og et likeverdig skoletilbud for alle elever i kommunale grunnskoler i Bergen. Byrådet mener det er viktig å erkjenne at skolene har ulike behov og trenger ulike former for støtte, når en vet at det er store forskjeller både mellom og i skoler. Det har over flere år vært gjort en omfordeling av lærerårsverk i Bergen kommune på bakgrunn av levekår, og byrådet vil fortsette med økonomisk differensiering og omfordeling. Studier av forholdet mellom lærertetthet og læringsutbytte gir ikke entydige resultater, og resultatene er til tider motstridende. Noe forskning viser imidlertid at økt lærertetthet kan være gunstig for elever som er faglig svake og for elever med foreldre som har en lav sosioøkonomisk status. I 2016 omfordelte byrådet derfor ytterligere 0,5 % av budsjettet for 2016 for alle skolene i Bergen, til skoler i områder med store levekårsutfordringer. På den måten økte en antall lærerstillinger ved disse skolene, med 12 årsverk. Den fremlagte kvalitetsutviklingsplanen skal implementeres fra og med skoleåret 2016/2017. Byrådet erkjenner at implementering kan være en krevende fase. Flere av strategiene og tiltakene som skal implementeres allerede fra høsten 2016 er videreutvikling fra gjeldende planperiode. Dette gjelder blant annet vurdering av skolens ståsted, arbeid med kvalitetsstandard, kvalitetsoppfølging og program for støtte til skolers arbeid og utvikling. Planens første virkeår vil være et overgangsår mellom to omfattende kvalitetsutviklingsplaner. Byrådet vil se til at det legges opp til gode rammer for utvikling og samarbeid i organisasjonen og at BBSI følger tett opp og støtter skolene i prosessen. Kvalitetsutviklingsplanen skal rulleres hvert fjerde år. Det er av vesentlig betydning at satsingsområder som fremmes i kvalitetsutviklingsplaner får stå uforandret gjennom de fireårige planperiodene. På den måten oppnås stabilitet og forutsigbarhet for både skoler, administrasjon og skoleeier. 2

3 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Oppgaver for Bergen bystyre , Vedtatt i bystyret i B-sak : 4.1 Kommunale planer Planer som fastsetter mål og strategier for politikkområder og utforming av tjenesteproduksjon Overordnete fag- og sektorplaner/delplaner Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til «Sammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/ /20». 2. Satsingsområdet for planperioden er: «Læringskompetanse for det 21. århundre målrettede og medvirkende elever». 3. Tiltakene finansieres innenfor eksisterende ramme i vedtatt økonomiplan. Dato: 13. september 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett Vedlegg: - «Sammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/ /20» - Særutskrift fra drøftingsmøtet med organisasjonene

4 Saksutredning: 1. Bakgrunn for saken Byrådet legger med dette fram kvalitetsutviklingsplan for kommunale grunnskoler i Bergen kommune for perioden 2016/ /20. Kvalitetsutviklingsplanen følger opp gjeldende kvalitetsutviklingsplan, «Sammen for kvalitet» som ble vedtatt av Bergen bystyre i mai 2012 og gjaldt for perioden 2012/ /16. Den overordnede målsettingen med kvalitetsutviklingsplanen er at den skal støtte opp under visjonen for bergensskolen: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Plan for kvalitetsutvikling er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI). Arbeidsgruppen ledet en bred prosess i byrådsavdelingen, hvor planens kapittelutkast ble sendt ut fortløpende og drøftet med samtlige seksjoner. På bakgrunn av de rundt 50 innspillene som fagavdelingen mottok, ble det gjort flere justeringer i planutkastet. I all hovedsak ble det gitt bred tilslutning til planutkastet og det valgte satsingsområdet. Planen har ut fra dette en solid forankring i organisasjonen. Byrådet støtter de vurderinger, strategier og tiltak som fremgår i planen, og fremmer derfor planen i sin helhet. Føringer i planen gjelder for alle opplæringsområder som kommunen har ansvar for, inkludert SFO, voksenopplæringen og tilbud til elevgrupper med særskilte behov i skolen. Byrådet vil i løpet av høsten 2016 fremme egen sak om SFO, hvor sammenhengen mellom kvalitetsutviklingsplanen og innholdet i SFO vil være et av temaene. Kvalitetsutviklingsplanen skal rulleres hvert fjerde år. Det er av vesentlig betydning at satsingsområder som fremmes i kvalitetsutviklingsplaner får stå uforandret gjennom de fireårige planperiodene. På den måten oppnås stabilitet og forutsigbarhet for både skoler, administrasjon og skoleeier. I saksutredningen vil det kort gjøres rede for momenter fra ulike deler av planen, og kan ikke ansees som en kortversjon av planen Planprosessen Høsten 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra ulike seksjoner i byrådsavdelingen. Arbeidsgruppen ledet en bred prosess internt i BBSI, hvor planens kapittelutkast ble sendt ut fortløpende og drøftet med samtlige seksjoner. 4.mai 2016 ble det sendt ut et helhetlig planutkast fra Fagdirektør ved Fagavdeling barnehage og skole til alle kommunale grunnskoler, til kommunenes fire pedagogisk psykologiske sentre (PPS) og til byomfattende tjenester, som Voksenopplæringen, Hålandsdalen og Nygård skole. Med utsendingen inviterte fagdirektøren til å gi faglige innspill til planutkastet, med frist til 3. juni Det ble oppfordret til at både skoleledelsen og pedagogisk personale ble involvert og fikk mulighet til å gi innspill. Fagavdelingen ved BBSI mottok rundt 50 innspill til planutkastet. På bakgrunn av innspillene ble det gjort flere justeringer. Det ble blant annet lagt større vekt på psykososialt læringsmiljø og sosial kompetanse, kommunikasjon og læring, samt samarbeidet mellom hjem og skole. Det ble også presisert at planens føringer, herunder gjeldede læringssyn, også omfatter SFO. I all hovedsak ble det gjennom den interne høringen gitt bred tilslutning fra skolene om planutkastet og det valgte satsingsområdet. 2. Nasjonale føringer Med Kunnskapsløftet (LK06) ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. I arbeidet med kompetansemålene må derfor skolene, lærerne og elever vurdere og velge hvilket lærestoff som gjør at elevene utvikler kompetanse (i hht målene) på best mulig måte. Dette skiller seg fra at grunnskolen tidligere arbeidet etter læreplaner som fastsatte innholdet i opplæringen. 4

5 I 2013 satte Kunnskapsdepartementet ned Ludvigsen-utvalget, med mandat til å vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget leverte sin første delinnstilling i 2014, «NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag» og deretter sin andre i 2015 «NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». På bakgrunn av utviklingstrekk i samfunnet og sammenfatningen av kompetansebehov for det 21. århundre, anbefaler Ludvigsen-utvalget fire kompetanseområder i «Fremtidens skole» (NOU 2015:8), som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: fagspesifikk kompetanse kompetanse i å lære kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta kompetanse i å utforske og skape. 1 På bakgrunn av blant annet Ludvigsen-utvalgets utredninger, la Kunnskapsdepartementet frem stortingsmeldingen Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet i april Gjennom meldingen vil regjeringen fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I følge Kunnskapsdepartementet skal også skolens brede dannelsesoppdrag få en tydeligere plass i skolehverdagen. 3. Kvalitetsutviklingsplanens innhold Kvalitetsutviklingsplanen inneholder følgende kapitler: Kapittel 1 som gir en kort redegjørelse for planens bakgrunn, setter den i sammenheng med foregående plan, «Sammen for kvalitet» (2012/ /16) og gir en introduksjon til planens øvrige kapitler. Kapittel 2 med tittelen «Status og utfordringer», hvor det gis et bilde av kvalitetssituasjonen i bergensskolen i form av tellinger og fortellinger. Temaene munner ut i en vurdering av utfordringer i en skole for det 21. århundre. Kapittel 3 drar linjen fra det som er visjonen for bergensskolen til planens satsingsområde, og har tittelen «Visjon, mål og satsingsområde». Kapittel 4 viser tilbake til utfordringene, som er beskrevet i kapittel 2. I kvalitetsutviklingsplanen møtes utfordringene innenfor feltet som er skolens primære funksjon: læring. Tittel og overordnet tema for planens fjerde kapittel er «Læring og forutsetninger for læring». I kapittelet legges til grunn et læringssyn, som gir implikasjoner for både elev- og lærerrollen, og som knyttes til forutsetninger for læring. Kapittel 5 omhandler «Strategier og tiltak». Her redegjøres for strategier, som skal imøtekomme sentrale utfordringer gjennom både «å se i bakspeilet» og «å se i glasskulen». Kapittel 6 redegjør for tidsaspekter for planens iverksetting. Her beskrives hvordan og når ulike deler av planen skal iverksettes de neste skoleårene, og utgjør en felles forpliktelse hvor alle ledd i organisasjonen «drar i samme retning». 4. Hovedutfordringer og satsingsområde Under vil det kort pekes på momenter i kapitlene som omhandler hovedutfordringer og satsingsområde for planen Sammen for kvalitet en kollektiv forpliktelse «Sammen for kvalitet» for 2012/ /16 var den første av en rekke planer, som kom under paraplyen «Sammen for kvalitet». Tittelen er en erkjennelse av at den gode skolen må skapes i et samspill mellom alle aktører i sektoren; Bergen bystyre som skoleeier, administrasjonen, ledere på ulike nivå og profesjonelle lærere som er ute i læringsrommene og møter våre barn og unge hver eneste dag. 1 NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser 5

6 Den nye kvalitetsutviklingsplanen har fått navnet «Sammen for kvalitet læring» for å belyse en fortsatt felles forpliktelse for videreføring av strategiene for utvikling i og av bergensskolen. Begrepet «læring» er tatt inn i tittelen for å tydeliggjøre hva som er det viktigste signalet i planen Hovedutfordringer for bergensskolen I planen pekes det på to hovedutfordringer for bergensskolen. Den ene utfordringen knytter seg til store forskjeller, både mellom skoler og internt på skoler, og omhandler resultater, undervisningspraksis og ledelse. For å imøtekomme utfordringen legger planen opp til felles målsetting og strategier, men til differensierte tiltak for og i skoler for å oppnå disse. I praksis betyr dette at skolene må få differensiert faglig oppfølging og støtte for å oppnå målsettingene som er felles for bergensskolen. Dette fremgår av tiltakene som legges frem i planen. Den andre hovedutfordringen for bergensskolen er å legge til rette for læring på måter som gir elevene kompetanse for det 21. århundre. Denne utfordringen møtes gjennom et økt fokus på læringsprosessene og utvikling av elevenes læringskompetanse Om planens satsingsområde Satsingsområdet for planen er: «Læringskompetanse for det 21. århundre målrettede og medvirkende elever». Tidligere tiders mål for skolen ble uttrykt som en gitt kunnskapsmengde, og et overordnet mål for læringen var å tilegne seg mest mulig av de utvalgte kunnskapene. Dagens og morgendagens elever i grunnskolen må imidlertid utvikle kompetanser som gjør dem i stand til stadig å utvikle ny kunnskap og nye ferdigheter i et livslangt læringsløp. Disse sentrale kompetansebehovene får konsekvenser for hva vi lærer i skolen, men i enda større grad for hvordan vi lærer. Det 21. århundres kompetanser utgjør en bred forståelse av kompetansebegrepet, og omfatter både kunnskaper, ferdigheter, læringskompetanse, kommunikasjon og innovasjon. Satsingsområdet innebærer en videreføring av arbeidet med grunnleggende ferdigheter, etter som disse inngår som en del av elevenes helhetlige kompetanse. Kompetanseforståelsen omfatter også sosiale og emosjonelle sider ved elevens kompetanse. Satsingsområdet impliserer at alle må være målrettede og medvirkende i sin egen læringsprosess. Elever kan være målrettet i læringen når målet er blitt klart for dem. Dette innebærer ikke at eleven selv kan velge målet, men at eleven forstår målet. I forståelsen av et læringsmål ligger også at en i noen grad kan finne en begrunnelse for hvorfor noe skal læres. Læring krever innsats av den enkelte, og god motivasjon for å gjøre en innsats kan skapes gjennom tilslutning til læringsmålene. Når læreren utfordrer eleven til egne tanker om hvordan læringsmålene kan nås, og inviterer eleven til medvirkning i valg av læringsstrategi, bidrar prosessen til utvikling av læringskompetanse. Dette er noen av kjennetegnene på gode læringsprosesser, som omfatter alle elever. «Målrettede og medvirkende elever» innebærer en forpliktelse for skolen til å skape et læringsmiljø som fremmer elevens sosiale og emosjonelle kompetanse. Et trygt og stimulerende læringsmiljø er en forutsetning for at elevene skal kunne være medvirkende og få mot til å prøve ut egne læringsstrategier. 5. Strategier, tiltak og iverksetting Planens strategier, tiltak og plan for iverksetting må leses i sin helhet i planen, og kommenteres kun kort i det følgende. I planen presenteres tre overordnete prinsipper for veivalgene i planen: Sammen for kvalitetsutvikling Dette prinsippet innebærer i vår sammenheng at ingen er eneansvarlig for å drive fram god læring og å oppnå gode resultater. Samhandling i lærende fellesskap på alle nivåer og mellom nivåene vektlegges. Alle drar i samme retning 6

7 Prinsippet påpekes av Michael Fullan og innebærer at hele organisasjonen stilles inn mot felles mål. Gjennom «intelligent ansvarliggjøring» og «kollektiv kapasitet» kan en oppnå gode resultater. Fag og ledelse knyttes tett sammen på og mellom alle nivåer for «å dra i samme retning». Inn i læringsrommet Skoleutvikling er reell bare dersom den utgjør en positiv forskjell i praksis. Denne erkjennelsen gjennomsyrer alle strategiske tiltak som planen beskriver «Sammen for kvalitet - læring» har ambisjon om å være en kvalitetsutviklingsplan, som rekker helt inn i skolens ulike læringsarenaer der læring foregår, og der kompetanse for alle skapes. De store forskjellene mellom skoler og innenfor den enkelte skole i Bergen tilsier at det bør være stor grad av tilpasning basert på realistisk beskrivelse av den enkelte skoles ståsted. De valgte strategiene i planen gir praktisk handlingsrom for skolene til å arbeide med satsingsområdet ut fra skolens ståsted. I tiltakene avklares på hvilket nivå ansvar for et enkelt tiltak ligger, og hva en ønsker å oppnå gjennom tiltaket. Planens siste kapittel omhandler iverksetting av tiltakene, og konkretiserer hvem og hva som skal gjennomføres i gitte perioder. Planens første virkeår, som er skoleåret 2016/2017, vil bære preg av å være et overgangsår, fra foregående kvalitetsutviklingsplan til ny plan. Sentralt i implementeringen er gjennomføring av ståstedsanalyser ved den enkelte skole, og fagavdelingen skal bidra til å utarbeide mal for ståstedsanalysen. På bakgrunn av ståstedsanalysen skal skolen etablere egne forpliktende resultatmål, både kvantitative og kvalitative, i forståelse med områdeledere og fagavdelingen. Fra fagavdelingen skal det utarbeides et felles pedagogisk utviklingsprogram, for «Læringskompetanse for det 21.århundre». I tillegg skal byrådsavdelingen videreutvikle et program for å støtte skoleledelsens arbeid med kvalitetsutvikling med økt fokus på avdelingslederens rolle. I planens andre virkeår, skoleåret 2017/2018, og de påfølgende skoleår for perioden, skal skolene ha etablert «skolens ståsted» og individuelle resultatmål i tråd med felles mal og kommunens målsettinger. Ståstedsanalysen vil for resten av perioden være et dynamisk redskap for skoleutvikling, som skal brukes som utgangspunkt for justering og oppdatering av den enkelte skoles strategiske resultatmål. Arbeidet med ståstedsanalysen vil i perioden danne grunnlag for: Skolens prioriterte utviklingsarbeid og deltakelse i felles pedagogisk utviklingsprogram. Skolens strategi for utvikling og kvalitetssikring. Strategi for utvikling av skolens lederteam. Lederavtale og områdeleders oppfølging av rektor. Kvalitetsoppfølgingsmøter med byrådsavdelingen. I løpet av perioden skal fagavdeling og områdeledere videreføre tradisjonen med kvalitetsoppfølgingsmøter med skolene. Også i denne sammenheng vil en ta utgangspunkt «skolens ståsted» og tilpassede resultatmål. Møtene skal omfatte både pedagogisk praksis og strategisk ledelse. Kommunaldirektøren skal årlig avgi kvalitetsmelding til politisk ledelse, hvor en vurderer og klargjør ståsted for bergensskolen samlet og beskriver utviklingsbehov. 7