grunnskolen Kvalitetsmelding for

Transkript

1 grunnskolen Kvalitetsmelding for i Bergen 2013

2

3 Innhold Forord... 5 Innledning... 7 Bildene i meldingen KVALITETSUTVIKLING OG STYRING ELEVENES LÆRINGSMILJØ LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET REALFAG MED SÆRLIG FOKUS PÅ REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET KOMMUNIKASJON FYSISK MILJØ FØR OG ETTER SKOLETID...67 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

4

5 Forord «Look to Bergen»? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gav Bergen hederlig omtale da han premierte bergensskolen med 2. plass i årets konkurranse om den gjeve Skoleeierprisen 2014, og oppfordret skoleeiere landet rundt til å lære av Bergen. Jeg gjør kunnskapsministerens ord til mine i årets Kvalitetsmelding og slutter meg til hans «Look to Bergen»! Årets melding viser igjen at veldig mange piler peker i riktig retning for våre 89 skoleledere, 3000 lærere og nærmere elever, men er gode resultater godt nok? På sentrale områder, herunder lesing og regning, scorer vi ennå ikke så høyt som våre årelange og ressurskrevende satsninger skulle tilsi. Vårt mantra har og skal fortsatt være; Tellinger og fortellinger. Et tall kan ikke si alt om en skoles evne til å gi hver enkelt elev et best mulig læringsutbytte, vi må også gå bak tallene. Dessverre viser nasjonale prøver i matematikk og lesing at bergenselevenes «rundetider» ikke tåler sammenligning med de øvrige storbyene. Både Trondheim og Stavanger greier noe vi ikke fullt ut får til. På eksamensresultatene viser de samme fagene igjen at våre elever ikke leverer på samme nivå, med et hederlig unntak i faget engelsk. Når tallenes tale er så klare på at vi ikke er gode nok kan vi da fortelle oss vekk ifra at vi kanskje ikke strekker oss langt nok for den samme eleven? Årets melding konkluderer med at Bergen igjen leverer grunnskolepoeng som er desidert høyest av storbyene, og med det kan vi trekke at «sluttiden» fortsatt er god for våre elever etter det 10-årige skoleløpet. Likevel er det grunn til uro over den manglende fremgangen i lesing og regning - satsningsområder som over tid har fått mye oppmerksomhet og ressurser i bergensskolen. Ikke minst er den store forskjellen mellom elever, elevgrupper og skoler en grunn til å reise en faglig diskusjon omkring våre tellinger; forskjellene står seg over tid og elevenes bakgrunn ser ikke ut til å kunne forklare disse. Skoler med stor innslag av barn fra områder med lav levekårsindeks eller høy andel minoritetsspråklige elever, kan vise gode resultater. Når ulike årskull ved samme skole viser store forskjeller, kan elevenes bakgrunn knapt være hovedforklaringen. Vi har de elevene vi har, og ifølge John Hattie er «Elevenes læringsutbytte er et direkte svar på undervisningen, læringsmiljø eller den pedagogiske praksis i skolen.» Spørsmålet årets kvalitetsmelding reiser må derfor være i hvilken grad vi evner å endre våre undervisningsmetoder- og strategier når resultatene uteblir? For å få til positiv endring må en fortsette å jobbe systematisk og over lengre tid med klart definerte mål og strategier. Bergensskolen er utvilsomt på rett vei og kunnskapsministerens ord understreker dette, men med Kvalitetsmeldingens ferske budskap i minnet kan det være grunn til å være litt mer utålmodig på de gode tellingene - ikke bare på våre egne vegne som skoleledere, lærere og skoleeier, men på våre elevers vegne. Harald Victor Hove Byråd for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

6

7 Innledning Kvalitetsmeldingen skal gi en beskrivelse og informasjon om tilstanden for bergensskolen. Den synliggjør tellinger og fortellinger, og skal kaste lys over utfordringer og muligheter vi står overfor. I bergensskolen satses det mer målrettet enn noen gang på å øke læringsutbyttet for alle elever. I større grad enn tidligere er vi nå bevisste på at vi alle - lærere og ansatte i bergensskolen, ledere, administrasjon og skoleeier - må dra i samme retning for å kunne oppnå visjonen for bergensskolen, som er kompetanse for alle i mulighetenes skole. Vi tror vi er på god vei gjennom kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet, som gir noen få strategiske satsingsområder og en klar retning, bygget rundt de grunnleggende ferdighetene. Vi satser også på utvikling av lederskap, vi har politisk ledelse «tett på», og vi vil at skolene selv videreutvikler kultur for analyse og refleksjon over sammenheng mellom læringsarbeid og resultater gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Bergensskolen har selvsagt også utfordringer, men vi mister aldri målet av syne: best mulig læringsutbytte for alle elever. Vi håper kvalitetsmeldingen viser kvaliteten og bredden i det gode arbeidet som kontinuerlig pågår i bergensskolen for å oppnå dette målet. Kvalitetsmeldingen skal gi både kvantitativ og kvalitativ informasjon om bergensskolen og er skrevet til de folkevalgte; til byråd og bystyre. Informasjonen i meldingen skal være grunnlag for en debatt om videre prioriteringer og veivalg for bergensskolen. Meldingen utgjør et ledd i byrådsavdelingens helhetlige system for kvalitetsutvikling 1, og skal i første rekke rapportere om innhold og kvalitet i de strategiske satsingsområdene som er vedtatt i gjeldene kvalitetsutviklingsplan: z Lesing som grunnleggende ferdighet z Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet z Kommunikasjon Meldingen gir også en status for skoleeiers kvalitetsutvikling og styring av sektoren, elevenes læringsmiljø, SFO og fysisk miljø. I tillegg stiller Utdanningsdirektoratet noen krav til hva meldingen skal inneholde, som er ivaretatt. Kvalitetsmeldingen bygger på informasjon fra ulike kilder, som data fra elevundersøkelsen i 2013, nasjonale prøver og karakterstatistikk fra 2013 og Bergen kommunes egen foreldreundersøkelse fra I tillegg har lærere, ledere og elever i bergensskolen bidratt med praksisfortellinger sist i hvert kapittel. Mer detaljert informasjon om den enkelte skole kan en finne i Kvalitetsportalen. ANNE-MARIT PRESTERUD Kommunaldirektør Byrådsavdeling for barnehage og skole 1 For en beskrivelse av helhetlig system for kvalitetsutvikling, se Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 s KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

8 Bildene i meldingen Bildene i kvalitetsmeldingen er tatt av elever ved Lynghaug skole og Nordnes skole. Det er fjerde gangen vi illustrerer kvalitetsmeldingen med bilder som elever har tatt fra egen skolehverdag. Vi har invitert bergensskolene til å bli med på fotoprosjektet fordi tidligere deltakere har gitt positive tilbakemeldinger, bildene fra elevene har vært gode og ikke minst har skolenes interesse for å delta vært bra. Elevenes bidrag har vært å ta bilder av hverdagen på skolen; bilder som viser ulike læringssituasjoner, satsingsområder, aktiviteter og andre glimt fra skolen. Deltakelsen i prosjektet stilte ingen krav til elevenes erfaring med fotografering eller spesiell opplæring i foto. Bildene fra Nordnes skole er tatt av elever på 6. trinn. På trinnet er det 35 elever og alle som ville fikk ta bilder. Elevene ble delt i grupper på to og to, og lærer ga dem en liste over hva de kunne ta bilder av, for eksempel friminuttet, spisingen, sløydtime. Elevene synes dette var veldig kjekt. Alle har ikke tatt like mange bilder, men kontaktlærer forteller at elevene nok likevel føler at det er «deres» prosjekt. Elevene har ikke tidligere jobbet så mye med fotografering, bare av og til i sammenheng med for eksempel Kunst & Håndverk, «Ingen Utenfor» eller spesielle anledninger som FN-dagen. Fotoprosjektet har gitt mersmak, og de vil bruke fotografering mer fremover. På Lynghaug skole har 28 elever deltatt i fotoprosjektet. 4 elever fra Tekst- og Bildegruppen på 10. trinn, 22 elever fra Valgfag Medier og Informasjon på 9. trinn, og to fra 8. trinn. Noen elever hadde forhåndskunnskaper innen fotografering, mens andre var nybegynnere. På 10. trinn har elever fra Tekst- og Bildegruppen også tidligere jobbet med foto. De har tatt bilder av leseprøver og danse- og musikkøvinger i forbindelse med musikal. Elevene har hatt ansvar for planlegging, gjennomføring av fotooppdraget og etterarbeid i forbindelse med sjekk av elev/foresattetillatelser. På 9. trinn tok valgfaget Medier og Informasjon bilder i forbindelse med lesekvart, matematikktimer, og fra ulike valgfagsgrupper. De har arbeidet i grupper og valgt ut bilder som passer til skolens hovedsatsningsområder. Før prosjektet hadde valgfaget tatt noen bilder i forbindelse med skoleavis. Elevene på 8. trinn har tatt bilder av et dansearrangement. Skolen vil fortsette å arbeide med bilder. I fortsettelsen vil fotografering og innføring i etiske- og formelle retningslinjer knyttet til fotografering, bli lagt til valgfagene Medier og Informasjon, samt Sal og Scene. Noen bilder i meldingen er tatt av andre. Det fremkommer i bildeteksten. Skolene har fått to digitale kamera hver, og fotograferingen ble gjort noen uker før påske i Byrådsavdelingen har plukket ut et variert utvalg av bildene elevene har tatt. 8 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

9

10

11 1. Kvalitetsutvikling og styring fakta Kvalitetsoppfølgingen har fått større fokus på læringsarbeid Skolebasert kompetanseutvikling som hovedstrategi Styrket sammenheng og helhet i læringsløpet Kvalitetsportalen for bergensskolen lansert på nett i 2013 Kompetanse for alle i mulighetenes skole Visjonen for bergensskolen er «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Rektorer, avdelingsledere, assistenter, sekretærer, renholdere, konsulenter, vaktmestere, administrasjon, skoleeier, og ikke minst bergensskolens cirka 2700 lærere jobber for å gi barna våre en best mulig skolehverdag. Rundt elever skal få kunnskap og anledning til å realisere og utvikle sine evner på kommunens 89 grunnskoler. System for kvalitetsutvikling For å oppfylle visjonen arbeides det kontinuerlig og systematisk med kvalitetsutvikling, der den enkelte elevs kompetanse er det endelige målet. I løpet av de siste årene er det utviklet et «Helhetlig system for kvalitetsutvikling» på skole- og barnehageområdet i Bergen kommune som omfatter planer, kommunikasjonssystem, oppfølgingsrutiner, utviklingsstøtte, rapporteringsrutiner og tilstandsrapport. Systemet inneholder elementer som bidrar til å definere kvalitet, drøfte og vurdere kvalitet, forbedre kvalitet samt oppsummere og prioritere områder for kvalitetsutvikling. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

12 Selve systemet er beskrevet i detalj i tidligere kvalitetsmeldinger 2 og vil derfor ikke bli utførlig beskrevet her. Her vil bare de viktigste utviklingstrekkene for 2013 kort oppsummeres. Plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet» er Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling for grunnskolen i Bergen. Planen ble vedtatt av bystyret i 2012 (b-sak 105/12) og er et av de viktigste elementene i systemet. 3 Den rulleres hvert fjerde år og bygger på informasjon hentet fra tilstandsrapporteringen og på nasjonale og kommunalt gitte føringer. Her er det lagt vekt på få og tydelige satsingsområder - for inneværende planperiode gjelder satsingsområdene «Lesing som grunnleggende ferdighet», «Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet» og «Kommunikasjon». Satsingsområdene dekker tilsammen elevenes grunnleggende ferdigheter som siktemål. Hvordan skoleeier og skolene arbeider med og utvikler hvert av satsingsområdene er beskrevet senere i meldingen, der hvert område har fått hvert sitt kapittel. Obligatoriske tester og resultatinformasjon er primært knyttet til satsingsområdene. Kanskje det viktigste grepet som er gjort til nå innenfor satsingsområdene, i tillegg til at alle områdene følges opp gjennom Kvalitetsoppfølgingen, har vært å utvikle og ta i bruk program for skolebasert kompetanseutvikling. I lesing var det i skoler med i LeseLos, innenfor regning er det 21 skoler som er med i det skoleomfattende programmet Regnebyen og innenfor satsingsområdet Kommunikasjon ble det i 2013 utarbeidet to programmer for skolebasert kompetanseutvikling som tas i bruk skoleåret 2014/15, på samme måte som LeseLos og Regnebyen. Større sammenheng gjennom helhetlig læringsløp Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider med å skape større helhet og sammenheng i barn- og ungdommers læringsløp, fra barnehage til videregående skole. Barnehage og skole har ulikt mandat og læringskultur, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Dette fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, og Bergen kommune legger vekt på å skape sammenheng i læring og utvikling for det enkelte barn. Barn og foreldre skal møte de samme satsingsområder og gjenkjennelige strategier i barnehage og skole, og ved overgangen mellom skoleslagene. De kommunale satsingsområder for barnehage - «Språk som basiskompetanse» og «Matematisk kompetanse» med pedagogisk virkemiddel «Pedagogisk relasjonskompetanse» tilsvarer grunnskoleområdets satsing på grunnleggende ferdigheter. 4 Satsingsområdene er også knyttet opp til rammeplanen, da særlig områdene Kommunikasjon, Språk og tekst og Antall, rom og form. Det er videre et mål at satsingsområdene skal være stabile over tid og gi tydelige styringssignaler og føringer for en felles retning i kommunale og private barnehager, der alle barnehageeiere bidrar til å skape helhet i læringsløpet for alle barnehagebarn. En slik felles forpliktelse ivaretas per i dag gjennom intensjonsavtalen med flere av de store private aktørene/barnehageeierne i Bergen kommune, der de private eierne utfordres til samhandling om kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder, felles kompetanseutviklingstiltak, felles brukerundersøkelser, barnehageportal mv. I et helhetlig opplæringsløp er gode overganger viktig. En god overgang forutsetter faglig solid dokumentasjon, utviklet dialog og samhandling mellom nivåene samt en felles begrepsforståelse hos profesjonsutøverne. I 2013 har en særlig arbeidet med overgangen fra barnehage til skole der det er arrangert felles kompetansehevings- og samarbeidstiltak for barnehagelærere og grunnskolelærere. Gjennom Ny GIV prosjektet har kommunen også sammen med fylkeskommunen arbeidet med å skape bærekraftige strukturer for samarbeid når det gjelder overgangen ungdomsskole-videregående skole. Det er startet et arbeid for å gjøre tilgjengelig tall for elevenes videre utdanningsvei med tilbakeføring til avleverende grunnskole. 2 Se f.eks. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 kap.1 3 Sammen for kvalitet - Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen 2012/ / Plan for kvalitetsutvikling - barnehage 12 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

13 Kvalitetsoppfølgingen - fra fokus på elevresultat til faglige pedagogiske prosesser Kvalitetsoppfølgingsmøter ble gjennomført som et heldagsmøte ved alle kommunale skoler første halvår Kvalitetsoppfølgingen er en arena for analyse og dialog der representanter fra administrasjonen møter skolen og sammen reflekterer over skolens praksis 5. Kvalitetsoppfølgingsmøtet varer en dag, og ender opp i en vurderingskonklusjon der skolens sterke og svake sider oppsummeres. Etter en kvalitetsoppfølging kan skolene bestille støtte og hjelp til videre kvalitetsutvikling fra Fagavdeling barnehage og skole. Skolene valgte ut tre tema til møtet blant følgende muligheter: Lesing, Regning, Kommunikasjon, Matematikk, Naturfag. Foreldrene deltok ikke i selve møtet dette året, men var involverte i skolens interne kvalitetsoppfølgingsmøte med temaet «Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø.» Ved alle skoler deltok elever i møtet. Det var på forhånd gjennomført obligatoriske elevrådskurs hvor det spesielt ble lagt vekt på z å forberede elevene på synspunkter på det obligatoriske temaet om sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø z å forberede elevene på presentasjonen og samtale om læringsarbeidet Kvalitetsoppfølgingsmøtene har gjennomgått en utvikling - fra fokus på resultater og planer, via oppmerksomhet på metoder og praksis, til nå der det er fokus på læring og elevenes metakognitive prosesser 6. Det har og vært en utvikling fra der skolene på de første kvalitetsoppfølgingsmøtene gjerne presenterte enkeltlærere med god faglig kompetanse og deres individuelle undervisningsopplegg og - erfaringer, til i dag der skolene legger mer vekt på felles kunnskapsbygging og der forberedelsene og etterarbeidet til kvalitetsoppfølgingen innebærer prosesser i hele personalet der det i større grad er helhetlig og felles refleksjon rundt den enkelte skoles utvikling. All kvalitetsoppfølging skjer på bakgrunn av dokumentasjon av skolens prosesser og resultater. Barnehagene i Bergen har innført tilsvarende mal for kvalitetsoppfølging i sin sektor, og flere skoler gjennomfører nå sine egne kvalitetsoppfølgingsmøter etter kjent mal som en intern prosess. Det ble gjort en intern evaluering av kvalitetsoppfølgingsmøtene i 2013 ved avslutning av gjennomføringsperioden, og nye premisser for gjennomføring i 2014 ble drøftet internt og med referansegruppe fra skolene. Kvalitetsutvikling gjennom kompetanseheving av lærere Kompetanseutvikling av lærere er skoleeiers ansvar. Byrådsavdeling for barnehage og skole bruker flere virkemidler for å heve bergenslærernes kompetanse, for igjen å oppnå best mulig læringsutbytte for elevene. Videreutdanning på statlige vilkår Etter den statlige strategien Kompetanse for kvalitet dekket staten 50 % og skoleeier 25 % hver, til sammen 75 % til vikarutgifter, for lærere som var tildelt gratis studieplasser skoleåret 2013/2014. Lærers andel var 25 %, som er bruk av egen tid. 7 Skoleåret 2013/2014 deltok 40 bergenslærere på videreutdanning som gir 30 studiepoeng. Av disse gikk 8 på matematikk, 8 på lesing, 3 på engelsk, 2 på norsk og 5 5 Kvalitetsoppfølgingen som system er beskrevet utførlig i tidligere kvalitetsmeldinger og det blir derfor ikke gitt en detaljert beskrivelse her. Se f.eks.kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen Metakognisjon er et begrep fra psykologien og beskriver kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser. 7 «Kompetanse for kvalitet» er utvidet fra skoleåret 2014/2105 i forhold til antall lærere som kan delta, det er og etablert en stipendordning for videreutdanning i prioriterte fag, spesielt matematikk. Totalt var det 246 lærere fra bergensskolen som søkte om å få ta videreutdanningen som gir 30 studiepoeng. Det ble innvilget102 plasser. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

14 på andrespråk, 2 på rådgivning og 12 på ledelse i skolen. Skolebasert kompetanseutvikling Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for lærernes profesjonsutvikling. Fra skoleeier er det de siste årene lagt stadig større vekt på betydningen av profesjonsutvikling i form av at det skal skapes kultur for analyse og refleksjon over sammenheng mellom læringsarbeid og resultater, og at profesjonsutvikling skjer i form av skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen, alt pedagogisk personal og assistenter, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Den årlige kvalitetsoppfølgingen og porteføljearbeidet i etterkant er et viktig virkemiddel i den kollektive profesjonslæringen, og er en arena der Fagavdeling barnehage og skole støtter skolene i det å videreutvikle arenaer for deling og refleksjon rundt fagene og opplæringen. Mange skoler ønsker støtte til arbeidet med lesing og regning som grunnleggende ferdigheter. Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) satser på skolebasert kompetanseutvikling for å gjøre alle lærere til regne- og leselærere, ved å tilby de skoleomfattende programmene Regnebyen og LeseLos til skolene som ønsker utvikle sitt systematiske arbeid med hhv regning og lesing. 8 Skoleåret 2013/2014 ble det og utviklet skoleomfattende program for kvalitetsutvikling innenfor satsingsområdet kommunikasjon. Disse tilbys skolene fra høsten Programmene som er i bruk fra byrådsavdelingen side, støtter skolene i deres arbeid med kvalitetsutvikling. Her inviterer fagavdelingen skolene inn i et fellesskap med andre skoler med tilsvarende utviklingsbehov. Arbeidsprosessene gjennomføres med fellessamlinger, praktisk utprøvingsarbeid og refleksjon på skolenivå - der «skolebasert kompetanseutvikling» er hovedstrategien. Fagavdelingen legger til rette, veileder og lager struktur, mens skolene selv gjennomfører utviklingsprosesser på skolenivå. I tillegg til at det blir lagt til rette for deling av kompetanse og erfaringsutvekslinger mellom skolene på ledermøter, områdemøter, nettverkssamlinger, fagsamlinger osv., benytter byrådsavdelingen seg også av enkeltlæreres kompetanse på særlige områder for å støtte opp om skolene. Sist i kapittelet er det en praksisfortelling der de digitale pedagogene beskriver arbeidet de gjør i bergensskolen. Skolevandring Skolevandring er innført som verktøy for å skape en arena for samhandling mellom ledelse og praksisfelt. 9 I Bergen skal skolevandring være systematisk observasjon av undervisningspraksis i en avgrenset periode, der leder skal observere etter kriterier som er avtalte og avklarte. I etterkant av skolevandringen skal det være en refleksjonssamtale. Skolene velger selv hvilket område som de vil skolevandre. Områder det har vært skolevanding på er for eksempel, relasjon mellom lærer og elev, klasseledelse og oppstart av timer. De fleste skolene gjennomførte skolevandring skoleåret 2013/2014. Kvalitetsutvikling gjennom lederopplæring I 2012 fikk Bergen kommune 2. plass i konkurransen om å bli årets skoleeier. Premien var en dag med en skoleforsker. Skoleforskeren satte seg inn i Bergen kommunes strategier og tiltak for kvalitetsutvikling, og kommunen ble gitt følgende råd: «Beveg dere ut på vingene - ha større oppmerksomhet mot praksisfeltet!». Med utgangspunkt i dette rådet har overskriften for lederopplæringen det siste året vært nettopp «Ut på vingene», og målet har vært å bidra til kvalitetsutvikling og varig endring i det daglige arbeidet i det enkelte klasserom. 8 For mer om bruk av LeseLos og Regnebyen, se egne kapitler om lesing og realfag. 9 Se tidligere kvalitetsmeldinger for en nærmere beskrivelse av hva skolevandring er. 14 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

15 Samtidig sier skoleforskning at endringsinitiativ vanligvis stopper i klasseromsdøren 10, så utfordringen er å finne tilnærminger og strategier som kan bryte dette mønsteret. I lederopplæringen har problemstillingene blitt belyst både med utgangspunkt i erfaringskunnskap ved at lærere har formidlet sine tanker om egen rolle og hva som skal til for at man endrer praksis og med utgangspunkt i ledelsesteori og forskning. Et råd til skolelederne fra forskerhold er å lytte til den enkelte lærers personlige credo, som kan forstås som den enkeltes grunnleggende overbevisning eller grunnleggende motivasjon for å være i læreryrket. 11 Ved å fokusere på den enkeltes credo kan man forankre de kollektive endringsprosessene i det som betyr noe og gir mening for den enkelte, og forholdene ligger dermed til rette for at læreren tar endringen med seg inn i eget klasserom. Skolevandring, som ble innført som verktøy sammen med den nye ledelsesmodellen, er et felles ledelsesverktøy som bidrar til at skolelederne kommer tett på klasseromspraksisen. Skolevandring er derfor i høyeste grad aktuelt når målet er å komme lengst mulig «ut på vingene», og arbeidet for å benytte verktøyet på en best mulig måte fortsetter. Byrådsavdelingen har generelt et høyt trykk på lederutvikling og oppfølging av det enkelte lederteam og har etablert tydelige læringssløyfer på ledernivå hvor tema og problemstillinger fra lederopplæringen bearbeides videre i såkalte områdemøter, møter for rektorene i de ulike byområdene ledet av områdeleder. Områdeledernes oppfølging av lederteamene på den enkelte skole er også satt i system med et felles program som følger lederprogrammet. På denne måten følger områdeleder læringssløyfen helt inn i lederteamet og bidrar både til videre bearbeiding og refleksjon og til etterspørring. Videreutdanning og kompetansegivende studier i skoleledelse z 15 deltakere fra Bergen tar rektorutdanningen - et nasjonalt utdanningsprogram for rektorer z 6 deltakere startet på master i skoleledelse i 2013 z 6 deltakere startet på master i skoleledelse i januar Kvalitetsportalen I april 2013 ble Kvalitetsportalen for bergensskolen lansert på nett. Kvalitetsportalen viser nøkkeltall og resultater av brukerundersøkelser og prøver. Dette presenteres samlet i en egen kvalitetsrapport for den enkelte skole. Målet med Kvalitetsportalen er at skoler, skoleeiere, foreldre, elever, media og andre interesserte enkelt skal kunne få tilgang til relevante nøkkeltall for bergensskolen - og at dette igjen skal generere økt debatt om kvaliteten og innholdet i bergensskolen. Portalen oppdateres kontinuerlig. Evaluering av PPT og gjennomgang av det spesialpedagogiske feltet I forbindelse med byrådets helhetlige gjennomgang av det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune ble det i 2013 ble det gjort en ekstern evaluering av PP-tjenesten i Bergen. Evalueringen ble gjort av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Evalueringen viste at PPtjenesten i Bergen innehar god formalkompetanse og at det individrettede arbeidet i hovedsak har god kvalitet. Samtidig synliggjorde evalueringen også områder der det er mulig å videreutvikle- og forbedre tjenesten. Det gjelder særlig organisasjons- og styringsmodellen, samt det systemrettede arbeidet som er en viktig del av PPT sitt mandat. 10 TALIS Gilje, Jan (2008). Lærerens credo Hva betyr det i lærerhverdagen? I: Bjarne Kvam, Svein Rise, Jostein Sæther (red). Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke, s Oslo:Gyldendal. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

16 Byrådet behandler evalueringen og funnene i denne som en del av Spesialpedagogisk plan som ble lagt fram for bystyret høsten I forbindelse med dette planarbeidet ble det også i 2013 sendt ut en omfattende høring på det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. Byrådet mottok 54 høringssvar som ble innarbeidet i bystyresaken Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan Elevrådssamling og lansering av ny håndbok for elevråd Fagavdelingen har i flere år tilbudt elevrådene kurs for å kunne møte godt forberedt til den delen av kvalitetsoppfølgingsmøtene der elevene er med. I 2013 inviterte Fagavdelingen Ungdommens Bystyre til å være med på både forarbeid og gjennomføring. Grunnen til dette var at en Elevrådshåndbok var under utarbeiding og det var helt naturlig å benytte kursdagene til å lansere Håndboken. Fagavdelingen og Ungdommens bystyre har sammen laget de ulike kapitlene i boken og den skal fungere som et godt hjelpemiddel i elevrådsarbeidet på skolen. På selve kursdagen er det Fagavdelingen som står for programmet vedr. forberedelser til kvalitetsoppfølgingen, med litt teori og en del praktiske oppgaver som man kan ta med til egen skole. Ungdommens bystyre fikk muligheten til å fortelle om sitt arbeid før Håndboken ble presentert, lansert og delt ut. Skolebyråd Harald Victor Hove var med på å markere lanseringen Hederlig omtale til Bergen Bergen kommune fikk hederlig omtale da Skoleeierprisen 2014 ble delt ut. 12 I følge juryen bør Look to Bergen bli en innarbeidet frase når vi snakker om kvalitetsutvikling i skole-norge. Det var Hedmark fylkeskommune som fikk prisen, med en skilengdes avstand til Bergen kommune, i følge juryen som sier følgende om Bergen kommune: Bergen kommune fulgte Hedmark fylkeskommune helt til målstreken. Det er få, om ingen, som har et så gjennomarbeidet og velbegrunnet kvalitetssystem som Bergen kommune. Juryen vil berømme Bergen kommune for å ha levendegjort kvalitetsarbeidet i et tett samarbeid mellom politisk, administrativ og faglig nivå. «Look to Bergen» bør bli en innarbeidet frase når vi snakker om kvalitetsutvikling i skole- Norge. Bergen kommune mister førsteplassen med en skilengdes avstand. Skoleeierprisen er en kvalitetspris som tildeles en kommune eller fylkeskommune, og formålet er å anerkjenne og inspirere til god styring, ledelse og utvikling i og av skolen gjennom et aktivt skoleeierskap. Prisen et samarbeid mellom KS (kommunesektorens organisasjon) og Kunnskapsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2013 Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres som en del av Bergen kommunes helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Undersøkelsen skal være et redskap for å avdekke utviklingspotensialer og skape forum for å arbeide videre med dette. 12 Søknaden kan du lese her: Søknad til skoleeierpris Her kan du lese om årets utdeling og juryens begrunnelse 16 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

17 Medarbeiderundersøkelsen for 2013 viser en bedre skår enn i 2012 på knapt to tredeler av indikatorene. På helhetsvurdering av trivsel er skåren den samme som i Sum skoler 2012 Sum skoler 2013 Kommunale barnehager 2013 BBS 2013 Bergen kommune 2013 Organisering av arbeidet 4,7 4,8 5,0 4,8 4,8 Innhold i jobben 5,1 5,1 5,2 5,1 5,1 Negativ stress (NB.: motsatt skala) 3,2 3,3 3,0 3,2 3,1 Fysisk arbeidsmiljø 3,5 3,6 3,7 3,6 3,8 Medarbeidersamtale 4,7 4,7 5,0 4,8 4,8 Sosialt samspill 4,9 5,0 5,1 5,0 4,9 Nærmeste leder 4,6 4,7 5,1 4,8 4,8 Arbeidsengasjement 5,1 5,1 5,2 5,2 5,1 Vurdering av Bergen kommune og av egen arbeidsplass 4,6 4,7 4,9 4,8 4,7 Helhetsvurdering trivsel 4,7 4,7 4,9 4,8 4,8 Verdier i Bergen kommune 3,4 3,8 4,5 4,0 4,2 Etisk standard 3,5 3,8 4,4 4,0 4,2 Mangfold 5,1 5,2 5,2 5,2 5,1 Evaluering av undersøkelsen 4 4,1 4,4 4,2 4,2 Nærvær Tabellen under viser sykefraværet for ansatte i skolen og PPT i Det jobbes systematisk med å øke nærværet. Ledere følger opp sykemeldte i henhold til I/A avtalen Skole 8,2 8,0 7,9 7,8 8 PPT 10,5 9,9 8,8 10,0 7,5 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

18 i praksis: digitale pedagoger Livet som digital pedagog Foto: Ann Kristin Sundal Her er en liten del av kommunikasjonen vi digitale pedagoger har i vår gruppe på Facebook. Her deler vi opplevelser, hjelper hverandre og kommer med tips og triks. I tillegg har vi et eget fag på Itslearning. «Hadde et supert besøk av to digitale pedagoger på skolen i dag:) De klarte å skape Nysgjerrighet, Refleksjon, Mestring og ga oss Opplevelser:)» «Veldig kjekt å ha kurs for spesialpedagoger på Sandgotna skole i dag.» «Hvorfor skjer dette? Filen er levert som.doc, men kommer ikke frem for læreren. Noen som vet?» «HJELP! Holder på å sette opp noen luper til nytt forskerrom. Lenge siden jeg har gjort dette, husker at det var mye krøll rundt drivere ++. Så jeg lurer på om det er noen som har gjort dette i det siste og har noen gode tips.» «Har vært på Nygård skole i dag. 20 pedagoger svettet over tastaturet og har nå lært å embed video fra youtube. Ganske tøft til å være nybegynnere. Skulle imidlertid gjerne hatt med en co-pilot.» Fra har gruppen bestått av rundt 15 pedagoger. Vi tar oppdrag på andre skoler enn vår egen etter som vi har tid og når det passer inn med våre egne møtetider. Det er skolenes behov som styrer midler til dette. I 2013 benyttet 37 skoler seg av tilbudet om å bestille en digital pedagog. I tillegg hadde vi en del oppdrag i Fagavdelingens regi i perioden Noen av oss har også hatt kurs i barnehager. Oversikt over de digitale pedagogene med deres hovedområder, finnes på Bergen kommune sin hjemmeside. Vi kurser bl.a. i Itslearning, Dataloggere, Responsknapper, GeoGebra, Smartboard og Textpilot. Det kan også bestilles kurs i forbindelse med program som elevene har tilgjengelig på skolens elevnett 18 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

19 og som samsvarer med bergensskolen satsingsfelt. «Sammen for kvalitet.» Alt etter som hvilke behov skolene har, tar de direkte kontakt med oss via mail eller telefon. Fagavdelingen betaler honorar for oppdragene, så det er et tilbud som skolene absolutt bør benytte seg av. Fagavdelingen understreker at program og utstyr må være i orden når vi kommer til skolene slik at vi kan gjennomføre det pedagogiske samarbeidet med lærerne uten teknisk plunder og heft. Dette fungerer godt når vi er tydelige på HVA som må være installert på forhånd. Når det skal være et 3-timers kurs i bruk av digital tavle, er det viktig at det er veksling mellom teori og workshop - da er læringsutbytte klart best. Det er i en årrekke gjort store investeringer i bergensskolen for å tilrettelegge for høykvalitet på digital infrastruktur for elever og lærere. Forskjellene i kompetanse og bruk av digitale ressurser er imidlertid store fra skole til skole og fra lærer til lærer. Den digitale hverdagen gir muligheter for ulike læringsformer, men det er store utfordringer knytte til skolens digitale hverdag. Vi må alltid ha elevenes totale læringsutbytte som viktigste målsetting. Det blir f.eks. et dyrt lerret hvis den digitale tavlen bare blir brukt til å se film på. Elevene må utvikle et bevisst forhold til bruk av digitale medier, skolene må sikre at lærerne har tilstrekkelig kompetanse på området og infrastruktur må være oppdatert. Dette er det vi digitale pedagoger hjelper til med. Det må også gjøres nye didaktiske refleksjoner, og utvikles nye metoder. Utfordringen er dermed først og fremst å skape en ny praksis. Utviklingsarbeid krever positivt engasjement, ny kompetanse og en god strategi. Her er vi på god vei. Alle lærerne jeg har møtt rundt på skolene, er hvert fall veldig positive og ser mulighetene når de får dem presentert. Kristin Skage Digital pedagog, Damsgård skole FAKTA Fagavdeling for barnehage og skole har de siste årene, knyttet til seg digitale pedagoger for å støtte opp om læring via digitale medier i skolen og i 2010 ble gruppen «Digitale Pedagoger i Bergen Kommune» opprettet. Tiltaket er i samsvar med sentralt gitte satsingsfelt i bergensskolens kvalitetsutviklingsplan: lesing, realfag med hovedvekt på regning og kommunikasjon. KVALITETSMELDING FOR FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN I BERGEN

20

21 2. Elevenes læringsmiljø FAKTA Elevundersøkelsen viser at elevene trives godt Alle ungdomsskoler benytter forskningsbasert program i arbeidet mot mobbing Elevene i bergensskolen oppnår stadig høy score i grunnskolepoeng Et godt psykososialt miljø der elever trives og føler seg trygge, legger et viktig grunnlag for læring. Alle elever har rett på et trygt og læringsfremmende skolemiljø. For å oppnå dette må alle elever få oppleve en skole uten mobbing, rasisme eller annen krenkende atferd. Elevene trives godt i bergensskolen Et godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal trives på skolen. Elevenes trivsel er også grunnleggende for et godt læringsutbytte. Læringsmiljø handler om relasjonen mellom elevene, og mellom eleven og læreren. Trivsel er et av flere tema i den årlige Elevundersøkelsen 13. Fra tidligere år er det gjort flere endringer i undersøkelsen. For det første er tidspunkt for gjennomføring av undersøkelsen flyttet fra vår til høstsemester. For det andre har spørsmålene i undersøkelsen i stor grad blitt byttet ut, og det er gjort resultatoppsummeringer i nye og endrete indikatorer. Dette gjør at årets resultater ikke kan sammenliknes med foregående års resultater. Resultatene for Bergen vil derfor sammenliknes med tall fra nasjonalt gjennomsnitt, Hordaland fylke og andre storbyer 14. Tallene som er hentet ut gjelder for offentlige skoler, og for 7. og 10.trinn. Det er heller ikke hensiktsmessig å sammenlikne de ulike indikatorene, ved å sammenlikne resultat fra et tema med et annet. Bakgrunnen for det er at de ulike spørsmålene, som danner grunnlag for indikatorene, er svært forskjellige, og fordi elevenes forventninger sannsynligvis også er ulike for de ulike indikatorene. Noe av det samme gjelder en sammenlikning av resultater for 7. og 10. klasse. Et trekk er imidlertid tydelig: Gjennomgående svarer elever på barnetrinnet (7.trinn) mer positivt enn elever på ungdomstrinnet (10.trinn). Analyser av resultatene fra undersøkelsene gjennomført i Bergen viser påfallende små variasjoner mellom de geografisk baserte uttrekkene. Samlet ligger Bergen kommune svært nært det nasjonale snittet for elevenes fornøydhet. Sosial trivsel og trygghet Et godt psykososialt miljø der elever trives og føler seg trygge, legger et viktig grunnlag for læring. I Elevundersøkelsen spør en om elevens generelle trivsel på skolen, og indikatoren består av følgende spørsmål 15 : z Trives du på skolen? 13 Elevundersøkelsen er en web-basert undersøkelse for 7. og 10.klasse, som administreres av Utdanningsdirektoratet. Resultatene av denne oppsummeres under henholdsvis 11 og 12 ulike temaer (indikatorer) for 7. og 10.trinn, hvor hvert av disse inneholder ett til åtte enkeltspørsmål. Disse publiseres i Skoleporten 14 Oslo kommune (fylke), Trondheim kommune og Stavanger kommune 15 Svaralternativene på spørsmålet er: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

22 Trivselen blant norske elever har vært ganske stabil over tid. Av alle elever fra 5. trinn til Vg3 trives ni av ti elever godt eller svært godt på skolen. I Bergen er trivselen noe høyere på 7. enn på 10. trinn, og ligger svært nært eller likt det nasjonale gjennomsnittet og de øvrige storbyene. Trivsel Nasjonalt Hordaland Bergen Oslo Trondheim Stavanger 7.trinn 4,4 4,3 4,3 4,4 4,4 4,4 10.trinn 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,3 Skala: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Elevundersøkelsen 2013, offentlige skoler I foreldreundersøkelsen blir foreldre til elever i bergensskolen spurt om elevenes trivsel i skolen. Temaet Trivsel og trygghet har i perioden fra 2007 til 2012 hatt høy score og trenden fortsetter i Fra undersøkelsene i 2012 er det en økning på 0,8 i kategorien «Godt fornøyd» til 2014, og endringen fra et allerede svært høyt nivå er positiv. For dette temaet er det ikke registrert forskjeller mellom aldersgrupper eller bydeler i Bergen. Godt fornøyd 2007 Godt fornøyd 2014 Endring Dårlig fornøyd 2007 Dårlig fornøyd 2014 Endring Trivsel og trygghet Bergen samlet, (avrundet til hele tall) 81% 85% +4 5% 4% -1 Kilde: Foreldreundersøkelsen 2014 Trivsel med lærerne En god relasjon mellom lærer og elev er viktig for god klasseledelse. En god relasjon er også grunnleggende for at eleven skal oppleve et godt læringsmiljø. I PISA-undersøkelsen, som sist ble gjennomført i Norge i 2012, spør en blant annet om i hvor stor grad elevene opplever lærerstøtte. Resultatene viser at det er en forbedring på de fleste områder som omhandler forholdet mellom elever og lærere, fra 2009 til Indeksen 17 fra Elevundersøkelsen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. I resultatene fra Bergen på denne indeksen, ligger 7. og 10.trinn svært nært eller likt det nasjonale gjennomsnittet. Elever på barnetrinnet (7.trinn) svarer imidlertid mer positivt enn elever på ungdomstrinnet (10.trinn). Støtte fra lærerne *)Antall spm. Nasjonalt Hordaland Bergen Oslo Trondheim Stavanger 7.trinn 5 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,4 10. trinn 5 3,9 3,8 3,8 3,9 3,9 4,0 Skala: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Fra resultatene fra Foreldreundersøkelsen er det også grunn til å glede seg over at foreldrene signaliserer at skolen lykkes bedre enn før med å motivere elevene for læring En indeks består av to eller flere enkeltspørsmål som gjennom teori og forsking antas å måle et og samme fenomen eller tema. Indeksen «trivsel med lærerne» består av spørsmålene: «Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg?», «Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?», «Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?», «Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne» og «Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære». Svaralternativ: Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig 22 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

23 Mobbing Det er en tydelig målsetning at alle skoler i Bergen skal ha et skolemiljø uten mobbing, rasisme og annen krenkende atferd. Skolene skal utvise nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme. I Elevundersøkelsen er mobbing definert slik: gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Stikkordene her er ondsinnet og ulikt styrkeforhold og gjentatte hendelser over tid. Indikatoren består av følgende spørsmål: z Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Resultatene fra Bergen om mobbing ligger svært nært eller likt det nasjonale gjennomsnittet og de øvrige storbyene. Mobbing på skolen *) Nasjonalt Hordaland Bergen Oslo Trondheim Stavanger 7.trinn 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,3 Prosent elevsvar **) 5,3 % 5,4 % 5,1 % 5,6 % 4,1 % 4,8 % 10.trinn 1,3 1,3 1,2 1,2 1,3 1,2 Prosent elevsvar **) 5,0 % 5,2 % 4,5 % 4,7 % 5,6 % 3,9 % *) For denne indikatoren er svarkategoriene «snudd» slik at lite mobbing gir lavt resultattall **) Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) I foreldreundersøkelsen blir foreldre spurt om i hvilken grad de er fornøyde med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme. Andelen foreldre som er godt fornøyd med skolens arbeid med dette har en økning fra 2012 med 3 prosentpoeng. I hvilken grad er du fornøyd med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme? % 68 % 63 % 64 % 65 % 65 % I Bergen legger skoleeier særlig vekt på to virkemidler for å følge opp og støtte skolenes arbeid i forebygging av mobbing. Det ene er at sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø er et av temaene ved kvalitetsoppfølgingen av skolene. Det andre er at alle skoler på ungdomstrinnet er pålagt å bruke et forskningsbasert program for å forebygge mobbing. I tillegg ble det, på bakgrunn av funn ved statlige tilsyn og i samråd og kontakt med skolene, i 2013 avholdt kurs i arbeid med forvaltning. Det ble blant annet utarbeidet maler for enkeltvedtak innen ulike kapitler i opplæringsloven. Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø i kvalitetsoppfølgingen I forbindelse med kvalitetsutvikling er det utarbeidet standard for å sikre at elevenes individuelle rett til et godt psykososialt miljø er ivaretatt. Standarden sier noe om hvordan skolen legger til rette for og arbeider systematisk innen dette området, hvordan skolens virksomhet preges av dette arbeidet og hvilken praksis dette fører til. Kommunen har gjennomført kvalitetsoppfølging innenfor dette området på en del skoler i Bergen. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

24 Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom z en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse z skolens system for arbeidet med sosial kompetanse inkluderer elever, foresatte, lærere og skoleledelse Psykososialt læringsmiljø Skolen samhandler med elever og foresatte, og gjennomfører tiltak for å skape et godt psykososialt læringsmiljø Mobbing Skolen har kompetanse og rutiner og gjennomfører tiltak for å identifisere, forebygge, håndtere og begrense mobbing. Skolen har kompetanse på hvordan bruk av digitale verktøy og medier understøtter elevens utvikling av digital danning. Elever, foresatte, lærere og skoleledelse er kjent med skolens mål og rutiner for å hindre mobbing. Knyttet til kvalitetsoppfølgingsmøter gjennomførte skolene interne kvalitetsoppfølgingsmøter med temaet «Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø». På disse møtene ble foreldre involverte. Ved alle skoler deltok elever i møtet, og det var på forhånd gjennomført obligatoriske elevrådskurs hvor det spesielt ble lagt vekt på z å forberede elevene på synspunkter på det obligatoriske temaet om sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø. z å forberede elevene på presentasjonen og samtale om læringsarbeidet. BBS v/ fagavdelingen hadde opplæring innen saksbehandling og lovforståelse høsten Det er også utarbeidet rutiner for hvordan skolene skal arbeide med det psykososiale miljøet for å ivareta kravene i opplæringsloven på dette området. Ut fra omfanget av henvendelser Fagavdelingen får er det grunn til å tro at en har større fokus på denne delen av arbeidet mot mobbing enn tidligere. Det ble gjort 257 vedtak etter 9a-3 i opplæringsloven i Forskningsbaserte programmer mot mobbing I forbindelse med budsjettbehandling i 2011, be det fattet vedtak om at alle skoler i Bergen skal jobbe aktivt og systematisk mot mobbing. Alle skoler med ungdomstrinn (ungdomsskoler og kombinerte skoler) skal benytte et forskningsbasert program. Utdanningsdirektoratet har anbefalt noen program som er forskningsbaserte og kan vise til dokumentert effekt, som Olweus, Zero, Respekt og Pals. Skoler med ungdomstrinn som ikke allerede har satt i gang arbeidet med ett av de anbefalte fire programmene, skal innen 2014 gå i gang med Olweusprogrammet i samarbeid med Olweus-gruppen. Under er en oversikt med antall barne- og ungdomstrinn som bruker de ulike programmene aktivt i arbeidet mot mobbing, og deretter kort omtale av de ulike programmene. 24 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013

25 Program Barnetrinn Ungdomstrinn Olweus 4 23 PALS 7 ZERO 4 2 Olweus Olweus-programmet har som mål å redusere mobbing og antisosial atferd i grunnskolen. Programmet er utviklet av professor Dan Olweus ved Universitetet i Bergen. Hovedmålene med Olweus-programmet er å redusere eksisterende mobbeproblemer og å forebygge mobbing og skape et trygt og godt læringsmiljø for alle. I løpet av 2013 har ytterligere 15 skoler gått i gang med dette. Tilsammen er det nå 27 av bergensskoler som jobber aktivt med Olweus-programmet. PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) PALS er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og effektive forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Alle ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Syv bergensskoler har tatt i bruk denne modellen, som en del av sitt arbeid for et godt skolemiljø. ZERO Hovedfokus for programmet ZERO er å redusere og forebygge mobbing, hvor det legges vekt på å etablere en autoritativ klasseledelse og til dels å forebygge andre atferdsproblemer i tillegg til mobbing. Gjennom Zero-programmet skal skolens alminnelige organer anvendes i så bred utstrekning som mulig. Skolens ledelse og nøkkelpersoner utgjør således en ressursgruppe med det overordnede ansvar for innføring og oppfølging av Zero-programmet. I Bergen har seks skoler tatt i bruk ZERO i sitt arbeid mot mobbing. Trivselsprogrammet Med Trivselsprogrammet legger mobbefrie trivselsledere fra trinn til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Trivselsprogrammets mål er: z å fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene z å legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner z å redusere konflikter blant elever z å fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Til nå har 69 bergensskoler tatt i bruk Trivselsprogrammet. Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen. De skolene som deltar i programmet gir gode tilbakemeldinger på programmet. Elevstyrt trivselskomite i skolen I juni 2012 ble det sendt rundskriv fra BBS om Elevstyrt trivselskomite i skolen, hvor elevråd ved skolene ble oppfordret til å opprette trivselskomiteer, og rektorene ble anbefalt å sørge for at elevrådene fikk ta stilling til eventuell opprettelse av slike komiteer. En trivselskomite jobber for å forebygge mobbing. Skolens ledelse skal ha det overordnede ansvaret, men det er elevene ved elevråd som selv som driver og organiserer arbeidet i komiteen. Flere skoler har opprettet trivselskomite, eller jobber med trivsel gjennom arbeid i ulike grupper, har faste saker i elevråd, elevpatruljer, eller er med i trivselslederprogrammet. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

26 Faglige utfordringer Tilpasset opplæring er et virkemiddel for læring. For at eleven skal oppleve dette, må det være en balanse mellom mestring og faglige utfordringer. På den ene siden, om eleven opplever at det blir for enkelt å mestre oppgaver, er ikke oppgavene faglig utfordrende. Og dersom eleven ikke opplever å mestre oppgaver, er oppgaver for faglig utfordrende. I resultatene fra Bergen på denne indeksen, ligger 7. og 10.trinn svært nært eller likt det nasjonale gjennomsnittet. Her svarer elever på ungdomstrinnet (10.trinn) imidlertid mer positivt enn elever på barnetrinnet (7.trinn). Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen. Trinn 7 Trinn 10 Får du nok utfordringer på skolen? 3,8 4,1 Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Kilde: Elevundersøkelsen, Skoleporten Mestring For at elever skal oppleve faglig fremgang og mestring må de møtes med høye og realistiske forventninger til hva de kan få til, og lærerne må kunne formidle til elevene hva de trenger å jobbe mer med for å bli bedre. I elevundersøkelsen er det laget en indeks som viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med arbeidsoppgaver, undervisning og lekser. Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Resultatene fra bergensskolen ligger på samme nivå som Trondheim, Stavanger, Oslo (fylke) og nasjonale resultater. Som i de andre sammenliknbare kommunene opplever elevene på 7.trinn noe høyere grad av mestring enn på 10.trinn. Indeksen består av følgende spørsmål: Trinn 7 Trinn 10 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 4,0 3,9 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,9 3,8 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,2 4,1 Skala: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Elevundersøkelsen , skoleporten I foreldreundersøkelsen ble det spurt om «I hvilken grad er du fornøyd med skolens arbeid for å motivere ditt barn for læring?». Av de spurte var 67 % godt fornøyde, et resultat som har stabilisert seg etter Vurdering for læring Vurdering for læring handler om at vurderingsinformasjon brukes av både lærer/instruktør og elever/ lærlinger til å få oversikt over: z hvor elevene/lærlingene er i sin læringsprosess z hvor de skal z hvordan de best kan nå målene sine Resultatene fra bergensskolen ligger tett opp mot samme nivå som Trondheim, Stavanger, Oslo (fylke) og nasjonale resultater. 26 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2013