Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret

Transkript

1 Del I Side 1 Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning. (Skolens ledelsesressurs regnes ikke inn her.) , , ,40 Årsverk undervisningspersonale uten godkjent utdanning , , ,6 Årsverk assistenter , , ,79 Kjønn undervisningspersonalet Per Antall Kvinner 21 Menn 12 Alder undervisningspersonalet Per Antall < >60 7 Fagkompetanse undervisningspersonalet Alle fag er dekket Ja Nei Skolen mangler følgende fagkompetanse: matematikk, engelsk Eksamensresultater ungdomstrinn samlet karaktersnitt Norsk hovedm. skriftlig 3,3 3,5 3,2 Norsk sidemål skriftlig 3,5 3,6 2,7 Matematikk skriftlig 2,7 2,5 3,5 Engelsk skriftlig 4,2 4,0 3,4 Grunnskolepoeng ungdomstrinn Begge kjønn 40,4 40,7 38,8 Jenter 41,4 42,9 41,1 Gutter 39,5 37,7 36,9 Elevundersøkelsen Indeks hentet fra Skoleporten Faglig utfordring 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,1 3,2 Motivasjon 3,4 3,5 Mobbing på skolen 1,5 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2 3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 10,2 4,5 Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Skolen har gjennomført/gjennomfører alle punktene i den kommunale sjekklisten. Ja Nei Nasjonale prøver i lesing 5. trinn 2014 Gjennomsnitt Spredning

2 Del II Side 2 Del II Skolekontorets tilbakemelding etter skolevurderingsbesøket skoleåret (Fylles ut av skolekontoret etter skolevurderingsbesøket.) Tidspunkt for skolevurderingsbesøket: Elevrådet gir uttrykk for at skolen må ta mer tak i enkelthendelser slik at det ikke utvikler seg til mobbing regler og konsekvenser må være like for alle når elever slenger negative kommentarer det er viktig at elevene forstår hvor store konsekvenser negative kommentarer og mobbing kan få de kr skolen har fått fra fylkesmannen skal brukes til noe som over tid minner hele skolen om at mobbing ikke skal foregå det er viktig med jevnlige påminnelser og systematikk i trivsels og antimobbearbeidet mange av lærerne er flinke til å spørre elevene om ting kan gjøres bedre de ønsker at alle lærerne involverer elevene mer de er bekymret for den helhetlige vurderingen når det er mange vikarer i et fag det er for stort eksamensfokus i 10. trinn, fokuset burde være mer på at elevene skal lære de ønsker mer variert undervisning, ikke bare at de jobber i læreboka eller har forelesninger lekser på itslearning fungerer veldig bra elevene i liten grad forholder seg aktivt til periodeplanene FAU FAU hadde dessverre ikke anledning til å delta på møtet. Fokusområder skoleåret Skolebasert kompetanseutvikling / elevenes læringsutbytte Skolen jobber godt med: introduksjon av og innføring for alle lærerne i Ungdomstrinn i utvikling (UiU) aksjonslæringsoppgavene i regning (UiU) Elevenes psykososiale miljø mobbing Skolen jobber godt med: systematisk bygging av sosiale relasjoner og forebygging av mobbing på 8. trinn fokuset på godt elevmiljø ved bl.a. sosiallærers «åpne dør» og rektors enesamtale med hver enkelt elev på skolen Særlig nyttig for de andre skolene Rektors enesamtaler med hver enkelt elev.

3 Del II Side 3 Skolens videre arbeid Jobbe systematisk for at kollektiv skolebasert (kompetanse)utvikling blir en del av kulturen ved skolen. Jobbe med underveisvurdering og at dette innebærer vurdering for læring helt fram til de siste ukene på 10. trinn. Diskutere og vurdere om de første ukene på høsten systematisk skal brukes til faglig «påkobling» og repetisjon for elevene. Se på hva forskning sier fremmer positiv elevatferd og godt psykososialt skolemiljø. Diskutere og reflektere rundt hvordan dette stemmer med «hva man tror på» på Brandbu ungdomsskole og hvordan skolen kollektivt kan utvikle seg videre. Reflektere over den store forskjellen mellom jentenes og guttenes grunnskolepoeng og hvordan skolen skal arbeide for å høyne guttenes kompetanse og ferdigheter. *****

4 Del III Side 4 Del III Oppfølging av skolevurderingsbesøket skoleåret (Denne delen er en oppfølging av skolens forbedringspunkter fra del II. Fylles ut av skolen mot slutten av skoleåret.) Skolen har arbeidet videre med følgende: Skolen har hatt «Felles nasjonalt tilsyn ». Der ble det avdekka mye positivt, men vi har litt å gå på når det gjelder skolebasert vurdering. Skolens kommentar: Til kulepunktene i del 2 side 3: Kollektiv skolebasert utvikling: Vi skal arbeide med det store bildet. Fram til nå har vi brukt det lille bildet «Regning i alle fag». Vi vil bruke metodikken fra UiU til å drive utviklingsarbeidet på skolen. Vi vil også endre innhold på de tre fellesmøtene vi har i uka til mer utvikling. Innholdet på møtene vil bli lagt i tett samarbeid med lærerne og innholde komponenter fra både egne ønsker og eksterne ønsker for utvkiling av BUS. Vurdering for læring helt fram til de siste ukene: Vi vil fortsatt utvikle bruken av Visma Flyt Skole slik at dette blir et bedre verktøy i underveisvurderinga. Vi er ikke helt enige at praksisen som bli beskrevet, er så svart hvitt. Vi vil fortsette vår gode vurderingspraksis. Vi er fortsatt av den mening at vurderingskulturen fortsatt må være et tema på hver skole i enda større grad, til tross for at BUS har kommet langt. Faglig «påkobling»: Vi vil bruke mye tid på å diskutere hva motivasjon har si for læring. Dette er for oss synonymt med faglig «påkobling». «Hva man tror på»: Vi har begynt å snakke om isfjellet (hva ligger i bånn for pedagogisk tankegang) som ble beskrevet av Berit Dahl i UiU. Dette gjelder selvsagt like mye elevatferd som faglige spørsmål. Vi har startet en prosess med å bruke programmet DEMBRA for kommende skoleår. Grunnskolepoeng mellom gutter og jenter: Vi har benyttet oss av NyGiv metodikk og leseveileder dette skoleåret og vil fortsette med dette. Det vil føre til at noen gutter styrker sine læringsstrategier/lesestrategier. Disse kunnskapene blir også formidla til enkeltlærere av ressurslærerne innen NyGiv og lesing. Stikkordet for oss er mangfold, motivasjon og mestring. Vi tilbyr også arbeidslivsfag kommende skoleår. Der er det utelukkende gutter. Forhåpentligvis vil vi se resultater på sikt. I tillegg har vi diskutert i kollegiet ulemper og fordeler med leksesjekk for gutter. Det vises til at praktiske linjer på videregående har sluttet med leksesjekk da det dreper motivasjonen. På disse linjene er det nesten utelukkende gutter. På BUS er vi fortsatt på tankestadiet når gjelder slike grep. Men vi problematiserer forskjellene mellom kjønnene stadig vekk. *****

5 Del IV Side 5 Del IV Utdypende kommentarer om skolen skoleåret (Fylles ut av skolen mot slutten av skoleåret. Her kan skolen fortelle kort om forhold som man mener bør komme fram, og som ikke er dekket i del I III.) *Hadelands beste ungdomsskole (?) er et mål. Et godt mål skal skape godfølelse bare ved at du tenker på det. Et godt mål skal være motiverende! Et godt mål skal gjøre det enkelt å ta flere riktige valg i hverdagen. Et mål blir aldri virkningsfullt før det gjør noe med følelsene dine.