LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) OG BARN

Transkript

1 LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) OG BARN Anne Geddes Hvordan kan sosionomen se og ivareta spedbarnets behov når foreldrene er under Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) 2012 Bacheloroppgave våren

2 1 BESVARELSE AV ARBEIDSKRAV Kandidatnummer: 3000 Kull: DSU 08 Eksamen: Bachelor Gjeldende semester: Vår 2012 Dato for innlevering: Antall ord: 8149 Denne siden skal være med i alle ledd, dvs. fra student til lærer, fra lærer til student.

3 2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn for valg av tema Presentasjon av problemstilling Avgrensning og presisering av problemstillingen Temaets relevans for sosialt arbeid Definisjon av sentrale begreper Formålet med oppgaven Oppgavens videre oppbygning METODE Valg av metode Presentasjon av litteratursøk Presentasjon av forfatterne Kildekritikk POLITISKE FØRINGER, LOVER OG RETNINGSLINJER Politiske føringer Lov om sosiale tjenester m.v (Sosialtjenesteloven) Lov om barneverntjenester (Barnevernloven) Nasjonale retningslinjer for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder TEORI Det sårbare barnet Samspill Tilknytning Transaksjonsmodellen DRØFTING Hvordan kan sosionomen se og ivareta det sårbare barnet... 20

4 3 5.2 Hvordan kan sosionomen se og ivareta barnets behov for et godt nok samspill Hvordan kan sosionomen se og ivareta barnets behov for et trygt tilknytningsmønster AVSLUTNING LITTERATURLISTE... 28

5 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for valg av tema Tema for denne avsluttende bachelor oppgaven i sosialt arbeid er spedbarn som er utsatt for rusmidler under svangerskapet. Jeg har i 13 år jobbet som beredskapshjem for barn i aldersgruppen 0-2 år og har tatt i mot mange barn i akutt krise. Barnevernet har av forskjellige årsaker midlertidig tatt omsorgen for barnet fordi foreldrene ikke makter å gi barnet den omsorgen de er i behov av. Flere av disse barna har vært utsatt for rusmidler i svangerskapet. Det jeg har erfart med disse barna er at de trenger sensitive foreldre som ser deres spesielle behov. For å mestre å gå i samspill med sine omsorgspersoner, for å utvikle seg, og for å ta i bruk sine iboende ressurser som det lille menneske det er, er det viktig at omsorgspersonene ser barnets spesielle behov. Det er viktig at foreldrene vet hva rusmidler under svangerskapet kan medføre av skader på barnet. Men også hvordan de kan legge til rette for å ivareta sitt eget barn når barnet enten har abstinenser eller symptomer på abstinenser. De minste barna i hjelpeapparatet har ikke sin egen stemme. Det er derfor viktig at sosionomen har kunnskaper om hvilke behov barna har. Rusmisbrukere er en stigmatisert gruppe i samfunnet, og når de blir gravide kan rusmisbrukeren oppleve å bli ytterligere stigmatisert på grunn av graviditeten. Samtidig kan rusmisbrukeren streve med sitt eget rusproblem oppi det å være nybakt mor, og vissheten av at hun selv har påført sitt eget barn skader på grunn av misbruk av rusmidler. Det samme gjelder for de som er under Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR). Selv om de har kommet under behandling, og anses som pasienter etter pasientrettighetsloven, vil de allikevel kunne bli stigmatisert og omtalt som rusmisbruker. Det er en pågående samfunnsdebatt ved at flere kvinner kommer under Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) og blir gravide, og hvordan metadon eller bufrenorfin påvirker barnet under graviditeten og etter fødsel. I denne debatten er det flere perspektiver og synspunkter som blir debattert. Herunder mors behov for metadon etter langvarig rusmisbruk for å kunne få en bedre og stabil hverdag, men også hvordan denne medisineringen påvirker barnet fra unnfangelse til fødsel.

6 5 1.2 Presentasjon av problemstilling Med bakgrunn i min erfaring med ivaretakelse av barn som har vært utsatt for rusmidler i svangerskapet, og min forforståelse for hva som er nødvendig for å hjelpe de i sin utvikling, har jeg kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan kan sosionomen se og ivareta spedbarnets behov når foreldrene er under Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR)? 1.3 Avgrensning og presisering av problemstillingen Jeg vil med min problemstilling belyse sårbarheten for barn som er født av foreldre under Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), og barnets behov for å kunne utvikle seg, og hvordan utviklingen skjer i samspill med sine omsorgspersoner. For å belyse sosionomens rolle har jeg valgt foreldre som er under Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR). I nasjonale retningslinjer for gravide i Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) og oppfølging av familien frem til barnet når skolealder vises det til at ansvarsgruppen bør utvides ytterligere med tanke på planlegging og oppfølging av svangerskap, fødsel, barsel og nyfødtperioden. Her vises det til at ansvarsgruppen bør vurdere å ta kontakt med barnevernet slik at det tidlig i svangerskapet kan legges til rette for barnet. Imidlertid viser forskriften til at før barnet blir født må foreldrene samtykke i at barnevernet deltar i arbeidsgruppen. (Helsedirektoratet 2011:36-45). Det vil si at foreldrene og barn kommer i tett kontakt med helsepersonell, helsestasjon og sosionomen gjennom hele svangerskapet og etter at barnet er født. At sosionomen har kunnskaper om hvordan mors medisinering under Legemiddelassistert Rehabilitering påvirker barnet under graviditeten, om barnets sårbarhet etter fødsel, barnets behov for mulig medisinering mot Neonatalt abstinenssyndom (NAS) og tilrettelagt omsorg anser jeg som nødvendig for å kunne se barnet. Det er imidlertid ikke bare barnets sårbarhet ved fødsel som spiller inn på deres utvikling, men også hvordan foreldrene klarer å se og møte barnets behov. En av oppgavene for sosionomen blir da å legge forholdene til rette for at foreldrene skal kunne mestre denne oppgaven både under graviditeten og etter at barnet er født. 1.4 Temaets relevans for sosialt arbeid I rammeplan for 3-årig sosionomutdanning står det under pkt. 6.2 sosialt arbeid er særlig rettet mot mennesker som befinner seg i en utsatt eller marginal posisjon (Utdannings- og forskningsdepartementet 2005:14). Rusmisbrukere en stigmatisert gruppe i samfunnet, og

7 6 gravide under Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) kan oppleve ytterligere stigmatisering sett opp mot rusmidlets skader på det ufødte barnet. I pkt. 6.3 står det sosial- og helsesektoren er den største arbeidsgiver for sosionomer, over halvparten av sosionomene arbeider der. I og med at Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) ligger innenfor helsesektoren, og at det dannes ansvarsgruppemøter med deltagelse fra sosialtjenesten vil det si at det temaet jeg har valgt er relevant for profesjonsutdanningen. I tillegg legger rammeplanen vekt på et helhetssyn av mennesket, og at individ og samfunn påvirker hverandre. For å kunne ivareta barnet er kunnskap om barnets sårbarhet og utvikling nødvendig. Men barnets utvikling skjer i transaksjon med sine omgivelser, og både barnet påvirkes og påvirker av sine foreldre og det miljøet de vokser opp i. I yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere legger man også vekt på et helhetssyn, samarbeid mellom ulike deler av hjelpeapparatet, og solidaritet med utsatte grupper. I grunnlagsdokumentet under pkt. 3.2 Lojalitet står det at den primære lojaliteten skal være overfor den mest utsatte parten. Dette gjelder for eksempel dersom det er konflikter mellom foreldre og barns interesser. Når foreldre er under Legemiddelassistert Rehabilitering ( LAR) står sosionomen overfor det Shulman definerer som toklientrollen (Shulman 2003). I dette samarbeid skal sosionomen for det første ha fokus på foreldrenes behov for støtte og hjelp i svangerskapet, og etter at barnet er født. For det andre må sosionomen ha kunnskaper om hvordan Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) påvirker det ufødte barnet og hva barnet kan være i behov av etter fødsel. Sosionomen skal i samarbeid med foreldrene legge forholdene til rette for at de skal mestre oppgaven som foreldre. I dette samarbeidet står man i en relasjon hvor begge parter har behov for ulik type hjelp. Som vist over i yrkesetisk grunnlagsdokument står det at sosionomens primære lojalitet skal være overfor den mest utsatte parten. Spedbarnet har ingen muligheter til å klare seg selv, og er helt avhengig av at foreldrene gir barnet den oppmerksomhet og omsorg barnet trenger. 1.5 Definisjon av sentrale begreper Jeg vil nedenfor definere rus, Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) og Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) som er aktuelle for den videre tekstlesing. Både legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) har begge forkortelser. Når disse begrepene brukes videre i oppgaven velger jeg å bruke forkortelsen for begrepene.

8 7 Rusmidler Blant stoffer som gir rus finnes både lovlige stoffer som for eksempel alkohol og tobakk. Legemidler som morfin og benzodiazepiner, opioder som blant annet omfatter heroin, morfin, metdadon og buprenrfin og ulovlige narkotiske stoffer (Folkehelseinstituttet.no). Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) Legemiddel Assistert Rehabilitering (LAR) ble allment tilgjengelig i Norge i I forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) av 18. desember 2009, endret er formålet med Legemiddelassistert Rehabiliteringen at de som er avhengig av opiater skal få bistand til endring av sin livssituasjon. Ved slik bistand vil det redusere de skadevirkninger opiatavhengigheten gir og det vil også redusere faren for overdosedødsfall. I merknad til forskriften står det: Pasienten skal sammen med den medikamentelle behandlingen få nødvendig hjelp til å endre sin livssituasjon gjennom en gradvis bedring av vedkommendes optimale fysiske, psykiske, sosiale- og yrkesmessige mestrings- og funksjonsnivå (Forskrift om Legemiddelassistert Rehabilitering 2009). Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) er definert som en generalisert forstyrrelse og gir et klinisk bilde med symptomer som inkluderer irritabilitet i sentralnervesystemet (SNS) og dysfunksjoner i det autonome nervesystemet (ANS), i spiserøret og fordøyelsessystemet og i respirasjonssystemet (Jones mfl., 2005; Kaltenbach, Berghella, og Finnegan, 1998) (Moe, Siqveland og Slinning 2010: ) 1.6 Formålet med oppgaven Formålet med oppgaven er å gå dypere inn i teamet spedbarn utsatt for rusmidler i svangerskapet, og hvordan sosionomen kan ivareta barnet når foreldrene er under LARbehandling. Som nevnt innledningsvis har jeg praktisk erfaring gjennom ivaretagelse av disse barna. Jeg ønsker derfor å søke kunnskap som kan utvide mitt syn på hvordan barna kan bli sett når foreldrene er under LAR-behandling. Ved fordypning i dette feltet er formålet mitt å finne frem til teoretiske knagger som jeg kan henge min praktiske erfaring på, men også søke ny kunnskap som vil være til nytte for meg på den plattformen jeg nå står på - som sosionom ved et sosialkontor.

9 8 1.7 Oppgavens videre oppbygning I kapittel 2 gjør jeg rede for valg av metode og de søk jeg har gjort for å komme frem til aktuell teori for å belyse problemstillingen. I retningslinjer for gravide under LARbehandling blir det understreket at forskningen på gravide under LAR-behandling bør prioriteres da forskning som er gjort på kvinner som har brukt rusmidler i svangerskapet vanskelig kan overføres til kvinner under LAR-behandling. En av årsakene til dette er at kvinner under LAR-behandling blant annet har en mer stabil livssituasjon og fosteret ikke har blitt utsatt for det stress en rusmisbruker lever under med hensyn til tilgang og virketid av rusmidler (Nasjonale regningslinjer for gravide under LAR-behandling og oppfølging av familien frem til barnet når skolealder 2011). I kapittel 3 viser jeg til aktuelle politiske føringer og retningslinjer. På grunn av oppgavens omfang har jeg valgt kort å nevne hva flertallsregjeringen for har sagt om viktigheten av arbeidet med utsatte familier. Stortingsmelding nr. 12 ( ) En lykkelig begivenhet gir også føringer om dette. Bakgrunnen for at jeg har nevnt disse i oppgaven er at det viser de prioriteringer det politiske Norge har vedtatt, og som sosionomen må forholde seg til i sin yrkesutøvelse. Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for gravide i Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) gir anbefalinger til helsepersonell om oppfølgningen av gravide og barnet frem til skolealder. Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) kapittel 6 pålegger sosialtjenesten tiltak overfor rusmisbrukeren. Lov om barneverntjenester (barnevernloven) er også relevant for problemstillingen, men vil ikke være aktuell og kunne anvendes før etter at barnet er født. Kapittel 4 er et teorikapittel hvor har jeg valgt å se på aktuell teori som omhandler barnets sårbarhet, samspill og tilknytningsmønstre. Samtidig påvirker barnet og foreldrene hverandre gjensidig, og jeg har derfor også kort tatt med transaksjonsmodellen. Transaksjonsmodellen viser til at verken barnet eller miljøet er statiske, men endres over tid og gjennom samhandling. I kapittel 5 drøfter jeg hvordan sosionomen kan se og ivareta spedbarnet. Jeg har valgt og dele drøftingen opp med hvordan sosionomen kan se og ivareta det sårbare barnet, hvordan sosionomen kan se og ivareta et godt nok samspill og hvordan sosionomen kan se og ivareta et godt tilknytningsmønster. Under alle drøftingskapitler vil transaksjonsmodellen spille inn. Kapittel 6 er et avslutningskapittel.

10 9 2 METODE I følge Dalland (2001) forteller metoden oss om hvordan vi kan finne frem til kunnskap, og hvordan vi kan etterprøve den. Begrunnelsen for å velge en bestemt metode er at vi mener den vil gi oss gode data og belyse spørsmålet vårt på en faglig interessant måte (Dalland 2001:71). 2.1 Valg av metode Denne bachelor oppgaven bygger på et litteraturstudium. Denne metoden egner seg når man ønsker en dypere forståelse og komme frem til kunnskap om et gitt tema (Jacobsen 2010:25). Det vil si at denne oppgaven ikke skal frembringe ny kunnskap, men søke i den kunnskap som allerede finnes. Kvalitativ metode bygger på den hermeneutiske tradisjon som dreier seg om å tolke og forstå fenomener (Dalland 2000:57). Ut fra min erfaring har jeg en viss forforståelse for det valgte tema. Min forforståelse er at det krever både innsikt og kunnskap om disse barnas spesielle behov, og hvordan det må legges til rette for god og adekvat omsorg. Samtidig vet jeg at ethvert barn er spesielt, og det er viktig og ikke kategorisere barna som rusbarn, men se hva det enkelte barn er i behov av. Den forforståelse jeg har trenger ikke være til hinder, men det kan også være en ressurs for den videre oppgaveskrivingen (Dalland 2000:57). For å belyse problemstillingen har jeg søkt i eksisterende litteratur for å finne frem til den kunnskap som allerede finnes om temaet spedbarn, rus og LAR. 2.2 Presentasjon av litteratursøk Etter å ha kommet frem til tema spedbarn og rus søkte jeg på BIBSYS Ask etter relevant litteratur. Ved søk på spedbarn og rus valgte jeg Spedbarnsalderen av Smith og Ulvund (1999). Ved søk på rus og svangerskap ga det 6 treff. Her valgte jeg Det sårbare barnet; barn foreldre og rusmiddelproblemer av Kari Killèn og May Olofsson (red) (2011). Ved kun å søke på spedbarn ga det 250 treff. Ved å redusere søket til årstallet 2110 til 2012 reduserte det antall treff. Jeg valgte ut Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse av Vibeke Moe, Kari Slinning og Marit Bergum Hansen (2010). I regningslinjer for gravide under LAR-behandling viser utvalget til Moe og Slinnings studier hvor de fulgte 78 ruseksponerte barn i en rekke år.

11 10 Jeg har også søkt på Idunn.no. Jeg har valgt de samme søkeordene som nevnt over. Det var flere artikler som omhandlet tema rus og barn, men jeg har valgt å ikke ta disse med i oppgaven. Borgestadklinikken, som er et kompetansesenter for rus har lang erfaring i sitt arbeid med både gravide rusmisbrukere og videre oppfølging av familien når barnet er født. Ved søk på deres nettsider valgte jeg ut temahefte Barnet og rusen. Dette temahefte har jeg lest, men ikke benyttet i oppgaven. For å komme frem til politiske føringer og retningslinjer har jeg søkt både på Regjeringen.no og Statsministerenskontor.no. 2.3 Presentasjon av forfatterne Forfatterne presenteres i alfabetisk rekkefølge etter etternavn: Borge, Anne Inger Helmen er psykolog, og professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo. Bunkholdt, Vigdis er psykolog og spesialist i klinisk psykologi. Hun har barnevern som spesialfelt og har arbeidet innenfor alle deler av praktisk barnevernarbeid. Hansen, Marit Bergum er cand.polit og familieterapeut Killén, Kari er dr.philos og har en doktorgrad om omsorgssvikt og barnemishandling. Moe, Vibeke er dr. psychol og spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og unge Olofsson, May er overlege ved Hvidovre hospital og Rigshospitalet i Købehavn,. Sandbæk, Mona er sosionom med doktorgrad i sosialt arbeid. Hun er nå forsker ved NOVA (Norsk forskning om oppvekst, velferd og aldring) Siqveland Torill er cand.psychol Slinning, Kari er dr.psychol og har arbeidet med spedbarn og småbarn og deres familier siden begynnelsen av 1990-tallet Smith, Lars er professor i psykologi ved Universitet i Oslo

12 11 Ulvund, Stein Erik er dr.philos og professor i pedagogikk ved Universitet i Oslo, samt professor II ved avdeling ofr barne- og ungdomspsykiatri ved Universitet i Tromsø 2.4 Kildekritikk Ved å skrive om et tema som opptar meg vil den kunnskap om teorier og kjennskap til forfattere prege mitt valg av litteratur. Både Bergum Hansen, Slinning og Moe er kjente forfattere ut fra min praktiske erfaring som beredskapshjem, og alle har hatt tilknytning til Aline barnevernsenter. Deres forskning og studier blir imidlertid referert til av andre forfattere, og har anerkjennelse innfor fagfeltet spedbarn og barn utsatt for rusmidler i svangerskapet. Jeg har imidlertid også i min oppgave funnet frem til forfattere som for meg var ukjente men fagpersoner innenfor det samme feltet.

13 12 3 POLITISKE FØRINGER, LOVER OG RETNINGSLINJER 3.1 Politiske føringer Det er i den politiske plattformen for flertallsregjering for vektlagt at det er viktig å stille opp for familier som har særlige utfordringer, og at ulike instanser må samarbeide godt for utsatte barn. I Stortingsmelding nr. 12 ( ) En gledelig begivenhet er Regjeringens mål å prioritere de pasientgrupper som trenger det mest. Her fremheves det kvinner med rusproblemer og gravide under LAR-behandling. Stortingsmeldingen understreker også viktigheten av samarbeid mellom de ulike instanser (Regjeringen.no). 3.2 Lov om sosiale tjenester m.v (Sosialtjenesteloven) Sosialtjenestelovens formål er blant annet å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkår for vanskeligstilte og forebygge sosiale problemer. Under Kapittel 6 Særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere pålegges sosialtjenesten særlige tiltak overfor rusmiddelbrukere herunder både hjelpetiltak og tvangsvedtak. I 6-2a Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere kan sosialtjenesten iverksette tilbakeholdelse i institusjon overfor den gravide for å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet på institusjonen skal det vektlegges at den gravide får tilfredsstillende hjelp for sitt rusmisbruk, og for å bli i stand til å ta vare på barnet hun venter. 3.3 Lov om barneverntjenester (Barnevernloven) Lovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Under 3-1 står det at barneverntjenesten skal følge nøye med i de forhold barna lever under, og tjenesten har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Under 4-4 Hjelpetiltak for barn og familier skal barneverntjenesten blant annet gi foreldrestøttende tiltak eller opphold i senter for foreldre. Under 4-6 gis barneverntjenesten myndighet til å plassere barnet utenfor hjemmet dersom barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Sett opp mot gravide under LAR-behandling vil barnevernloven ikke kunne komme til anvendelse før etter at barnet er født.

14 Nasjonale retningslinjer for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale regningslinjer for gravide under LAR-behandling og oppfølging av familien frem til barnet når skolealder. Disse retningslinjene gir anbefalinger til fagpersoner som kommer i kontakt med kvinner som er gravide i LAR, og hvordan behandling bør tilrettelegges videre. Målsetningen med retningslinjene er at familien skal få individuell tilpasset, kunnskapsbasert, faglig forsvarlig og respektfull oppfølging fra hjelpeapparatet. Det legges blant annet vekt på å sikre at barna får den oppfølging de trenger, slik at eventuell skjevutvikling og problemer kan følges opp så tidlig som mulig (Nasjonale regningslinjer for gravide under LAR-behandling og oppfølging av familien frem til barnet når skolealder 2011:10). Stadig flere kvinner som er avhengige av rusmidler kommer inn under LAR-behandling, og at det fødes flere barn utsatt for metadon eller bufrenorfin i svangerskapet. Pr regnes det med at det var født ca 300 barn, og det antas at det vil kunne bli født mellom 30 og 60 barn årlig som er eksponert for disse legemidlene i svangerskapet (ibid:77).

15 14 4 TEORI For å belyse min problemstilling har jeg valgt ut teori som omhandler det sårbare barnet, samspill og tilknytning. Barnets medfødte sårbarhet kan føre til at samspillet mellom foreldrene og barnet kan være utfordrene. Dersom samspillet ikke fungerer vil det kunne påvirke tilknytningsmønsteret (Killèn og Olofsson 2011). Samtidig må også disse teoriene ses i sammenheng med at barnet både påvirker og påvirkes av sine omsorgspersoner, og at det er i denne relasjonen barnet utvikler seg. Jeg redegjør derfor også kort om transaksjonsmodellen. 4.1 Det sårbare barnet Barn som er utsatt for rusmidler gjennom hele svangerskapet og frem til fødsel er høyrisikobarn (Killèn og Olofssen 2011:39). Hjernen utvikles gjennom hele fosterstadiet, og når barnet fødes er nesten alle nerveceller man finner i en voksen hjerne etablert (Moe, Sigveland og Slinning 2010:304). Dersom fosteret blir utsatt for rusmidler gjennom svangerskapet vil dette ha uheldig påvirkning på utviklingen av hjernen (ibid:304). Når barnet har vært eksponert for rusmidler under svangerskapet kan det føre til alvorlige abstinenser og reguleringsvansker ved fødsel. NAS oppstår i løpet av de første 72 timene etter fødsel og oppstår i 60% til 80% av nyfødte som er utsatt for opiater i fosterlivet (Nasjonale regningslinjer for gravide under LAR-behandling og oppfølging av familien frem til barnet når skolealder 2011:77). Symptomene omfatter flere organsystemer og kan være dødelig dersom de ikke behandles. Symptomene kan vise seg som stivhet i kroppen, forsterkede reflekser, stort sugebehov, problemer med matinntak, oppkast, gulping og diare. Barna har også en motorisk uro og hurtig respirasjon. Abstinenssymptomene varier imidlertid fra alvorlige til mindre små symptomer (ibid). I tillegg til den medikamentelle behandlingen vil barnet være i behov av skjermet omsorg og miljø. Disse barna er også sensitive for lyd, lys og berøring og for å unngå overstimulering som resulterer i ytterligere uro og irritabilitet må omsorgen legges til rette for dette (Moe, Sigveland, Slinning 2010:308). I løpet av de første månedene blir abstinenssymptomene mindre og barnet kan trappes ned og avslutte medisineringen. Men forskning har vist at mange av disse barna fortsetter å streve med reguleringsforstyrrelser og oppmerksomhetsvansker også etter at abstinensperioden er over (ibid:309). Den tilrettelagte omsorgen må mest sannsynlig fortsette selv om barnet seponeres og medisineringen avsluttes.

16 15 Barn født av mødre som misbruker rus, eller er under LAR-behandling er sårbare ut fra forekomsten av rusmidler de blir eller har vært eksponert for i svangerskapet. Sårbarhet defineres som i hvilken grad individet er mottakelig for å bli negativt påvirket med hensyn til adferd og utvikling (Smith og Ulvud 1991:564). Sårbarheten kan inntre i tiden før eller omkring fødsel. Barnets sårbarhet kan skape reaksjoner på stress, og føre til økt sårbarhet mot stress i fremtiden. Det skilles mellom biomedisinsk risiko (forhold før og omkring fødsel), for oppgavens relevans rusmidler, og stressorer (en hendelse eller opplevelse som forårsaker stress) i miljøet rundt barnet. Dersom de utvikler utviklingsforstyrrelser kan det settes i sammenheng med eller fravær av stressorer. Garmezy og Rutter (1983) anser fem stressorer som aktuelle tap av omsorgspersonen, kronisk vanskelige relasjoner mellom foreldre, hendelser som forandrer familiens fungering i negativ retning (mor og fars rusmisbruk), hendelser som krever stor sosial tilpasning (usikre boforhold) og akutte traumatiske hendelser (Smith og Ulvund 1999:20). De fleste barna som er født med biomedisinsk risiko vil ikke utvikle forskjellige typer utviklingsforstyrrelser (Smith og Ulvund 1999:20). Beskyttelsesfaktorer kunne redusere virkningen av stress og risiko. Med beskyttelsesfaktorer menes en form for buffer som utløses når barnet blir utsatt for stress. Denne bufferen hjelper barnet dersom det blir utsatt for risikofaktorer (Borge 2010:55). Dersom barnet har et lett temperament vil det kunne være en beskyttelsesfaktor. Barnets temperament vil kunne påvirke foreldrene med hensyn til hvordan de møter barnet. Foreldrenes tilstedeværelse og sensitivitet overfor det lille barnet vil være beskyttelsesfaktorer som kan bidra til normal utvikling til tross for medfødt risiko og uheldige miljøforhold (ibid). 4.2 Samspill Samspillet mellom foreldre og barnet er avgjørende for hvordan hjernen utvikles, for tilknytningen til omsorgspersonene og for hvordan barnet ser på seg selv og omverdenen (Killèn 2009:205). Tidlig samspill defineres som møtet mellom barnets egen kapasitet og omsorgspersonens sensitivitet (Hansen og Jacobsen 2006:62). Smith og Ulvund mener samspillbegrepet er en samregulering av adferd, som medfører overføring av informasjon, samhørighet og instruksjon. Dersom barnet får den samme stimulering vil det gjenkjenne egne handlinger og de reaksjoner omsorgspersonene svarer med (Smith og Ulvund 1991:174).

17 16 Alle nyfødte barn er unike og spesielle og stiller forskjellige krav til sine foreldre. Noen barn krever mer enn andre. Som nevnt under 4.1 kan barnets medfødte temperament spille inn på relasjonen mellom barnet og foreldrene. Når barnet i tillegg er eksponert for rusmidler under svangerskapet vil det være ytterligere en faktor som spiller inn på barnet, mens også på foreldrene med hensyn til dårlig samvittighet. Dersom foreldrene ikke er godt nok forberedt og informert om dette kan det bidra til at foreldrene og barnet får en dårlig start på relasjonen seg i mellom. Killén, Klette og Arnevik (2005) gjennomførte en undersøkelse av samspill mellom mor og barn, og konkluderte med tre hypoteser om at det er mulig å dele samspill opp i 3 kategorier. Godt nok samspill, risikosamspill og omsorgssviktsamspill (Killén 2009:209). Godt nok samspill viser til samspill hvor omsorgspersonen er sensitiv og besvarer barnets signaler. Det er mye glede i samspillet de i mellom. Det er stadig blikkontakt, og barnet viser både glede og misnøye. Omsorgspersonene legger til rette for å møte barnet i den sinnstilstanden barnet er i (ibid:110). De barna som utvikler seg og trives, som vet hva de føler, som er i stand til å gi uttrykk for det de føler og opplever å få aksept på det, enten de er glade, redde eller sinte, og som er i stand til å bruke de ressurser de har, får god nok omsorg (Killèn 2000, s. 33 i Killèn og Olofsson 2003:70). Risikosamspill kjennetegnes ved at omsorgspersonene viser begrenset sensitiv respondering, og har stor kontroll eller er passive overfor barna. Det kan tilsynelatende se ut som om samspillet er godt nok, men ved nærmere observasjoner kan det vises at omsorgspersonenes omsorg ikke svarer til de behov barna signaliserer. Barna blir ofte forvirret og avbrutt, og kan reagere med å avvise omsorgspersonen, bli grinete og vise motstand. Når omsorgspersonene er kontrollerende i samspill vil de gripe forstyrrende inn og påtvinge barna samarbeid. Dette vil barnet oppleve som invaderende. Når omsorgspersonene er passive kan for eksempel stell foregå uten småprating og blikkontakt. Disse barna må ofte gi negative signaler for å bli sett av sine omsorgspersoner. Risikosamspill indikerer muligheter for endring ved hjelp av tidlig intervensjon (Killèn 2009:211). Omsorgsviktsamspill viser til samspill hvor omsorgspersonen i liten grad responderer på barnets signaler og mangler empati. Dersom omsorgspersonen er kontrollerende er de aktive overfor barna. Samspillobservasjoner vil her vise at foreldrene ikke er sensitive på de signaler barnet sender ut, men forholder seg til barnet ut fra egne behov. Dette kan føre til at barnet

18 17 blir frustrert og forvirret, og vender seg bort fra omsorgspersonene. Dersom denne kontrollen vedvarer vil barnet gi opp og resignere, og tilpasse seg sine omsorgspersoner. Dersom omsorgspersonene er passive vil de reagere minimalt på barnets signaler, og besvare enda færre. Barna blir lite stimulert og må stimulere seg selv. Disse barna vil etter hvert bli tilbaketrukne, passive og forvente lite av sine omsorgspersoner. Omsorgssviktsamspill vil i liten grad kunne føre til endring ved at omsorgspersonene gis råd og veiledning (ibid:212). Dersom samspillet mellom omsorgspersonene og barnet kan kjennetegnes som risikosamspill er det viktig med tidlig intervensjon for å hindre videre skjevutvikling. Hjelpeapparatet bør gå inn med råd og veiledning hvor man hjelper foreldre med å forstå barnets egenart, forklare hvordan de skal legge til rette for stimulering og samspill og demonstrere dette i praksis (Smith og Ulvud 1991:174). Dette for å hindre videre risikosamspill eller omsorgssvikt samspill. 4.3 Tilknytning Tilknytning viser til en egenskap vi mennesker har til å knytte nære følelsesmessige bånd til omsorgspersoner som kan gi beskyttelse, trøst og trygghet (Killén og Olofsson 2011). I dette ligger en sammensetning av tanker og forestillinger, følelser og handlingsredskap (Bunkholdt og Sandbæk 2008:62). Bowlby (1969) var den som først beskrev tilknytning. Han mente barnet var motivert for å søke trøst og beskyttelse hos sine omsorgspersoner når det var utrygt. Denne beskyttelsen søker barnet å finne når omsorgspersonene ikke var til stede eller hvis det oppsto farer Tilknytning er ikke noe barnet har i større eller mindre grad, men noe grunnleggende som ligger hos alle barn (Smith og Ulvund 1999). For å overleve må barnet knytte seg til sine omsorgspersoner, uavhengig av hvordan barnet blir behandlet. Hvordan omsorgspersonene møter barnet vil ha påvirkning på tilknytningen. På grunnlag av de erfaringer spedbarnet erfarer i møte med sine omsorgspersoner utarbeider spedbarnet egne indre arbeidsmodeller. Dette er en indre oppfatning av seg selv og sine omsorgspersoner, og gjør at barna får en oppfatning av hva de kan forvente seg av omsorgspersonene og relasjonen de har sammen (Killén og Olofsson 2011:80).

19 18 Bowlby (1969) og senere Ainsworth (med fl 1978) som bygde videre på Bowlbys synspunkter definerte tilknytningsadferd i 3 ulike tilknytningsmønstre en trygg tilknytning og to utrygge tilknytninger den unnvikende og den ambivalente (Smith og Ulvund 1999:268). Med trygg tilknytning menes at barna har en klar forventning på hvordan foreldrene svarer på barnets adferd. Barna bruker foreldrene som en trygg base og utforsker verden fra denne basen. Har barnet vært adskilt fra sine foreldre viser de glede ved å se sine foreldre igjen. Dersom barnet opplever uttrygghet gir det signaler om det og søker til sine foreldre for trøst og trygghet. Når barnet er trøstet kan det igjen ut fra den trygge basen utforske sine omgivelser (Bunkholdt og Sandbæk 2008:65) Barn med unnvikende tilknytning viser lite reaksjon på adskillelse fra sine foreldre. De utforsker verden uten å ta nevneverdig kontakt med sine foreldre, og når de gjenforenes med sine foreldre unnlater de også ofte å ta kontakt. Ofte er de mer opptatt av leker enn av mennesker (Ibid:65). Ambivalent tilknytning viser til barn som kan oppleves som engstelige og tar få initiativ til å utforske verden når omsorgspersonene er til stede. De blir også urolige dersom foreldrene forlater dem. Når foreldrene kommer tilbake er de ofte ambivalente. De holder seg nær sine foreldre, men kan motsette seg at foreldrene tar kontakt, de straffer de på en måte (Ibid:65). Senere studier har vist at ikke alle spedbarn kan kategoriseres innenfor disse tre tilknytningsmønstrene. Main og Solomon (1986,1990) mente at barn som ikke passet innenfor disse tre kategorier var preget av en desorganisert/desorientert tilknytning. Denne form for tilknytning viser til barn som unngår nærhet og forsøker å være følelsesmessig selvforsynende uten å søke kontakt med foreldrene. For å slippe å bli avvist slår barnet av tilknytningssystemet, og vender seg bort fra foreldrene når de trenger trøst og trygghet. I stedet kan de rettet oppmerksomheten mot leker (Smith og Ulvund 1999:270). Observasjoner av tilknytningsadferd kan blant annet gjennomføres i fremmed-rom situasjon hvor tilknytningspersonen og barnet er til stede. Det veksles mellom sekvenser hvor en fremmed kommer inn, går ut, tilknytningspersonen går ut, barnet alene, en fremmed kommer inn og til slutt tilknytningspersonen inn igjen. Tilknytningsadferden bestemmes da av hvordan barnet møter tilknytningspersonen når de blir gjenforent (Smith og Ulvund 1999:268).

20 19 Ainsworth mente videre at hvordan tilknytningen utvikles måtte ses i sammenheng med omsorgspersonenes sensitivitet overfor barnet, barnets temperament og omsorgspersonenes egne barndomserfaringer (ibid s.273). Senere kritikker har ment at Ainsworth i liten grad la vekt på hvordan barnets egenskaper og adferd kunne påvirke omsorgspersonenes adferd (ibid 275). Dersom et barn er irritabel, krever stor grad av oppmerksomhet fra omsorgspersonen kan dette påvirke hvordan omsorgspersonen møter barnet. Barnet kan oppleves som vanskelig og vrient og møtes annerledes enn et barn som smiler og er fornøyd. 4.4 Transaksjonsmodellen For å kunne se og forstå barnets utvikling er det viktig å se den gjensidige påvirkningen som finner sted mellom barnet og det miljøet barnet vokser opp i. Transaksjonsmodellen er ikke en teori om menneskets utvikling, men en ramme for forståelse av utvikling som et resultat av gjensidig påvirkning mellom barn og miljø over tid (Smith og Ulvund 1991). I følge Smith er det ikke nok å se på sammenhengen mellom risikofaktorer og uviklingsforstyrrelser, men det er nødvendig å se på de prosesser og utviklingsveier som ligger til grunn for barnets mulighet for normalutvikling (Smith 2010). Barn utsatt for rusmidler i svangerskapet er definert som risikobarn, men det tilsier ikke at barnet ikke kan utvikle seg normalt. Det er prosessene rundt barnet som kan påvirke barnets utvikling. For å kunne si noe om risikobarns videre utvikling må man både ha kunnskaper om barnets iboende egenskaper og hvordan de fungerer i de miljøene de vokser opp i (Smith og Ulvund 1991). Smith sier videre at hjelpeapparatet må ha gode kunnskaper om tidlige tegn som kan påvirke barnets utvikling, og at jo tidligere man kommer inn med hjelp og bistand, jo større er prognosene for at barnet skal kunne utvikle seg normalt (Smith 2010:50).

21 20 5 DRØFTING Jeg har i forrige kapittel redegjort for de teorier jeg har valgt å benytte for å belyse min problemstilling, og disse teoriene tar jeg over i drøftingen. Jeg velger å dele drøftingen opp i tre punkter hvordan sosionomen kan se og ivareta det sårbare barnet, hvordan sosionomen kan se og ivareta spedbarnets behov for et godt nok samspill og hvordan sosionomen kan se og ivareta barnets behov for et godt tilknytningsmønster. Transaksjonsmodellen vil ligge til grunn under alle tre punktene da det er i samhandling med sine omsorgspersoner at barnet utvikler seg. Jeg har også i drøftingen tatt inn aktuelle retningslinjer og lovverk da disse både gir anbefalinger og føringer for sosionomens samarbeid med foreldre, og hvordan sosionomen kan sikre ivaretakelse av barnet under graviditeten og etter fødsel. 5.1 Hvordan kan sosionomen se og ivareta det sårbare barnet Som nevnt under kapittel 4.1 defineres barn utsatt for rusmidler under svangerskapet som sårbare barn. Det antas at 60-80% av barn født under LAR-behandling vil utvikle NAS (Helsedirektoratet 2011). Det vil si at når det dannes ansvarsgruppe rundt den gravide kvinnen bør kunnskapen om barnets sårbarhet ligge til grunn for det videre samarbeidet med foreldrene. Det blir viktig for sosionomen å informere foreldrene om den rollen hun har i ansvarsgruppen. Som nevnt innledningsvis viser Shulman til toklientrollen. Sosionomen skal i tett samarbeid med foreldrene legge forholdene til rette for at de skal kunne mestre oppgaven som foreldre. Samtidig viser forskning til at barnet er sårbart og trenger sensitive omsorgspersoner som kan se og ivareta barnets spesielle behov. Sosionomen må da vurdere hvordan foreldrene vil mestre denne oppgaven, og/eller hva som kan gjøres for at foreldrene skal kunne klare dette. Det anbefales ikke at den gravide trappes ned og avslutter behandlingen under graviditeten (Nasjonale regningslinjer for gravide under LAR-behandling og oppfølging av familien frem til barnet når skolealder 2011). Det vil si at barnet gjennom hele svangerskapet utsettes for legale rusmidler. Å skulle bli foreldre er for alle en stor begivenhet, og allerede under svangerskapet starter relasjonen mellom mor/foreldre og barnet. De går gjennom en prosess med forventninger og glede over det nyfødte barnet, både praktisk og følelsesmessig. For gravide under LAR-behandling kan vissheten om at de har påført sitt eget barn skader under svangerskapet bidra til at denne gleden blir overskygget av dårlig samvittighet.

22 21 I tiden frem til fødsel blir det viktig for sosionomen å komme frem til hvordan foreldrene både praktisk og følelsesmessig legger til rette for det kommende barnet. Transaksjonsmodellen viser til at miljøet har stor innvirkning på barnets utvikling og at det er i samhandling med sine foreldre at utviklingen finner sted. Det blir derfor også viktig for sosionomen å vurdere foreldrenes livssituasjon med hensyn til bolig, økonomi, helse og nettverk. Dersom foreldrene har en ustabil livssituasjon vil dette påvirke barnet under graviditeten, samtidig som en slik livssituasjon kanskje ikke er forenelig med å bli foreldre. Gjennom å bistå foreldrene på det praktiske planet og stabilisere deres livssituasjon vil også sosionomen ivareta barnet. Som nevnt under kapittel 4.1 vil stressfaktoren kunne påvirke barnet. Det gjelder både under svangerskapet og etter fødsel. Dersom foreldrene selv ikke ser at deres livssituasjon kan påvirke barnet har sosionomen gjennom lovverket hjemlet i sosialtjenesteloven muligheter for å iverksette tiltak for å sikre barnet. Sosionomen må i samarbeid med foreldrene komme frem til egnede tiltak som er tilpasset deres livssituasjon. Dersom foreldrene tidlig i svangerskapet har startet opp i LARbehandling vil det mest sannsynlig være et godt tiltak å søke foreldrene inn på en rusinstitusjon med kompetanse på foreldre og barn. Sosialtjenestelovens 6.1 Hjelpetiltak gis sosionomen muligheter for dette. I følge Moe, Siqveland og Slinning (2010) har det vist til gode resultater dersom man under svangerskapet med mødre under rusbehandling legger vekt på relasjonen mellom mor og barn. Gjennom å bevisstgjøre den gravide på barnet i magen og hvilke tanker den gravide har om barnet som kommer, kan dette bidra til å fremme samhandlingen de i mellom etter at barnet er født. Ved at den gravide setter ord på sine ambivalente følelser, hvilke behov det barnet hun venter kan være i behov av, og hva hun skal gjøre for å møte disse behovene vil øke mulighetene for god relasjon mellom mor og barn (Moe, Siqveland og Slinning 2010). Nasjonale retningslinjer for gravide under LARbehandling viser også til at svangerskapet er godt egnet for å legge til rette for gode relasjoner mellom foreldrene og barnet (Nasjonale regningslinjer for gravide under LAR-behandling og oppfølging av familien frem til barnet når skolealder 2011). Dersom foreldrene motsetter seg dette og sosionomen er av den oppfatning av foreldrenes livsførsel kan være av en slik art at barnet blir skadelidende hjemler sosialtjenestelovens 6-2a for iverksettelse av tvangstiltak med tilbakeholdelse på institusjon. Dersom sosionomen velger å benytte den paragrafen for å sikre barnet er det viktig å informere mor om at dette gjøres for å sikre barnet, men at loven også setter vilkår om at institusjonsoppholdet skal

23 22 legge til rette for at hun skal mestre omsorgen for sitt eget barn etter fødsel. Gjennom dette sikrer sosionomen at hun ivaretar begge interesser både barnet og mor/foreldrene. 5.2 Hvordan kan sosionomen se og ivareta barnets behov for et godt nok samspill Som nevnt under kapittel 4.2 viser godt nok samspill til at foreldrene er sensitive og møter barnet i den sinnstilstanden barnet er og besvarer barnets signaler. I og med at 60 til 80 % av barn født av mødre under LAR-behandling vil fødes med NAS tilsier det at den behandling barnet er i behov av vil kunne påvirke samspillet mellom barnet og foreldrene. Som nevnt under 4.1 det sårbare barnet vil barn født med NAS vise ulike type symptomer. Symptomene kan variere fra spedbarn til spedbarn avhengig av forekomsten av rusmidler og barnets robusthet. Men foruten at spedbarnet kanskje må medisineres, må også omsorgen legges til rette da spedbarnet blant annet kan være sensibel for lys, lyd og berøring. Med tilrettelagt omsorg menes dempet belysning, reiving av barnet, varsom med kroppskontakt og tilrettelagt stelleplass. Som foreldre å oppleve at ens eget barn kan vegre seg mot fysisk berøring kan være vanskelig å ta inn over seg, og særlig når mor vet at hun selv har påført barnet dette. For sosionomen blir det viktig så tidlig som mulig både under svangerskapet og etter fødsel og informere at denne tilrettelagt omsorgen er nødvendig for barnet. Det blir viktig for sosionomen å informere foreldrene om at denne omsorgen er til hjelp for barnet ut fra at det har abstinenser. Retningslinjer for gravide under LAR- viser til at helsepersonell må bidra til å redusere mors skyldfølelse i samtaler om barnets mestring og samspill i den daglige naturlige stellesituasjonen (Nasjonale regningslinjer for gravide under LAR-behandling og oppfølging av familien frem til barnet når skolealder 2011). Ved å redusere mors/foreldrenes skyldfølelse vil det føre til at de møter barnet på en adekvat måte, og legger til rette for et sensitivt samspill. Selv om sosionomen tidlig i svangerskapet har lagt forholdene til rette slik at foreldrene skal være godt forberedt på at de får et barn med spesielle behov, kan det være vanskelig for foreldrene å erkjenne dette når barnet er født. Alle foreldre ønsker seg et friskt barn, og det kan være vanskelig å ta inn over seg at det barnet som er født er i behov av medisinsk behandling, og til rette lagt omsorg. Dersom spedbarnet er i behov av medisinering og blir observert av helsepersonell er det viktig at foreldrene tydelig informeres om barnets medisinske status, og vises de tegn barnet viser på grunn av abstinenser. Dette for at foreldrene ikke forsøker å finne utenforliggende årsaker til barnets eventuelle langvarige gråtetokter, uro, stress og ubehag. Som Killèn (2009) viser til må barnet møtes i den

24 23 sinnstilstanden barnet er i (Killèn 2009). Det vil si at foreldrene må være sensitive over for sitt eget barn, lære barnet å kjenne med de behov barnet har og legge til rette for samspill når spedbarnet er klar for dette. Dersom sosionomen opplever at foreldrene ikke legger til rette for et adekvat og godt samspill er det viktig så tidlig som mulig å gå inn og gi foreldrene råd og veiledning som fremmer godt samspill. Transaksjonsmodellen viser til at samspill er toveistrafikk og at både barnet og foreldrene påvirker hverandre. Det blir her viktig å se og forstå hvordan både foreldrenes adferd og barnets adferd påvirker hverandre (Smith 2010:30). Som nevnt under kapittel 4.1 vil også barnets temperament kunne virke inn på hvordan foreldrene møter barnet. Et barn med lett temperament vil møtes annerledes enn et barn med vanskeligere temperament. Imidlertid kan barn utsatt for rusmidler under svangerskapet fremstå som et barn med et vanskelig temperament på grunn av deres abstinensplager. Det blir her viktig å skille mellom spedbarnets fysiske plager og temperament. For å kunne hjelpe foreldrene er det viktig at sosionomen vet at barn med NAS mest sannsynlig må ha tilrettelagt omsorg for å kunne gå i samspill med sine omsorgspersoner. Med tilrettelagt omsorg menes at det praktisk legges til rette for barnet i for eksempel stellesituasjonen eller matsituasjonen. For rusutsatte barn kan disse situasjonene være ubehagelig. Barnet må kanskje reives for å unngå at forsterkede reflekser uroer de, at det bygges et rede rundt spedbarnet under stell, eller at amming kan være vanskelig både fordi spedbarnet blir urolig og stresset av kroppskontakt. De er sensible for flere stimuli samtidig og ved at barnet både skal spise og være i samhandling med sine foreldre, kan det føre til at barnet blir stresset og urolig. Spedbarnet vender seg vekk og vegrer seg for samspill. I følge Smith og Ulvund gis ofte foreldre råd og veiledning av hjelpeapparatet med den kunnskapen de har om normale barn. Den veiledning omsorgspersoner med sensitive barn får vil da kunne virke mot sin hensikt, skape vondt verre og føre til overstimulering av barnet. De påpeker videre at det er beklagelig at det er de færreste som gir slike råd, som vet hva det vil si å gi riktig stimulering, og at det kan føre foreldrene på avveier (Smith og Ulvund 1991:174). Dersom foreldrene gis feil veiledning vil det kunne føre til at det utvikles det Killèn definerer som risikosamspill (Killén 2009). Som nevnt under 4.2 viser risikosamspill blant annet til at foreldrene har kontroll over barnet og viser begrenset sensitivitet. Ved at foreldrene får

25 24 veiledning som ikke samsvarer med barnets behov vil det føre til at de tar kontroll over barnet. Det kan være vanskelig for foreldrene i en slik situasjon å stole på sin egen sensitivitet. De vet at de er under observasjon og kyndig veiledning, og vil mest sannsynlig rette seg etter de råd de får ut fra den kompetanse veilederne bør ha. Sosionomen må ha kunnskaper om disse spedbarnas spesielle behov for å kunne gi adekvat og riktig veiledning for hvordan foreldrene kan legge forholdene til rette for spedbarnet. Dersom sosionomen er av den oppfatning at det er bekymring rundt hvordan foreldrene møter sitt eget barn, og at foreldre og barn er inne i det Killèn definerer som risikosamspill hjemler Lov om barneverntjenester at det kan settes inn både hjelpetiltak og tvangstiltak. 4-6 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier hjemler blant annet at foreldrene kan tilbys opphold på en institusjon som kan veilede foreldrene i hvordan de skal møte sitt eget barn, og legge til rette for et godt nok samspill. Transaksjonsmodellen viser til at verken barnet eller foreldrene er statiske, men endres over tid. Med tidlig intervensjon med hensyn til samspillveiledning kan sosionomen sikre at barnet både blir sett og ivaretatt. Dersom foreldrene ikke samtykker i dette, og sosionomen vurderer at barnet og foreldrene er i ferd med å utvikle et omsorgssviktsamspill, som sjelden kan repareres gir Lov om barneverntjenester 4-2 Vedtak om å overta omsorgen for et barn, sosionomen muligheter til å ivareta barnets behov for et godt nok samspill dersom ikke foreldrene makter dette selv. Hvilket samspillmønster barnet utvikler vil ha innvirkning på barnets tilknytningsmønster. 5.3 Hvordan kan sosionomen se og ivareta barnets behov for et trygt tilknytningsmønster En risikofaktor som kan spille inn på et trygt tilknytningsmønster er de sosiale og personlige belastningene foreldrene har, barnets sårbarhet og hvordan dette påvirker omsorgen for barnet (Bergum Hansen og Jacobsen 2006). Det vil si at hvordan sosionomen legger til rette for foreldre og spedbarnet som drøftet under 5.1 det sårbare barnet, og samspill vil spille inn på tilknytningsmønsteret. Jo tidligere sosionomen legger til rette for å se og ivareta spedbarnet, jo bedre muligheter har spedbarnet for å utvikle et trygt tilknytningsmønster. Som nevnt under kapittel 4.1 det sårbare barnet viser Garmezy og Rutter (1983) til stressorer som kan være årsaker til at barnet utvikler utviklingsforstyrrelser, og som vil kunne påvirke tilknytningsmønsteret mellom spedbarnet og foreldrene. To av disse stressorene er de sosiale og personlige belastningene foreldrene har, og som Bergum Hansen og Jacobsen

26 25 (2006) også viser til som om risikofaktorer. Dersom foreldrene ikke får hjelp med disse belastningene vil de ikke kunne mestre oppgaven med å være den beskyttelsesfaktoren barnet trenger (Bergum Hansen og Jacobsen 2006). Dette vil igjen kunne påvirke tilknytningsmønsteret. Det blir derfor viktig for sosionomen å vite at dersom familiens situasjon er vanskelig på det sosiale eller personlige plan vil dette kunne påvirke tilknytningsmønsteret. For å kunne se og ivareta barnet må sosionomen forsøke å bidra til endringer på dette området. Retningslinjer for gravide under LAR-behandling anbefaler at barnet følges opp til 8-års alder. Erfaringsmessig vet man at brukere under LAR-behandling er en sårbar gruppe, og både den sosiale og personlige belastningene kan endres over tid. Som transaksjonsmodellen viser til er ikke mennesket statisk, men endres over tid. Denne endringen kan skje både på grunn av påvirkninger utenfra, men også fordi man som menneske endres gjennom hele livet ut fra erfarte opplevelser. Som nevnt under kapittel 4.3 tilknytning, må spedbarnet knytte seg til sine omsorgspersoner uavhengig av hvordan foreldrene behandler barnet. Hvordan foreldrene møter barnet vil ha innvirkning på de indre arbeidsmodeller barnet utarbeider gjennom den erfaring de får i samhandling med sine foreldre. Dersom foreldrenes personlige og sosiale problemer blir for store vil det kreve så mye av foreldrene at det vil gå utover hvordan de møter barnet. De vil ikke mestre å være den buffer/beskyttelsesfaktor som barnet trenger. Som vist under 4.3 tilknytning mente Ainsworth at hvordan tilknytningen utviklet seg måtte blant annet ses i sammenheng med omsorgspersonenes eget tilknytningsmønster. I den senere tid har man lagt større vekt på foreldrenes egen oppvekst for den tilknytning man får til sine egne barn, og om trygg og utrygg tilknytning kan gå på tvers av generasjoner. Man antar at foreldrenes egne erfaringer i egen barndom gir grobunn for en kognitiv arbeidsmodell av deres tilknytningsforhold, som igjen er med på å farge hvordan omsorg de gir sine barn. Foreldre som kjennetegnes ved at de selv har hatt en trygg tilknytning, vil overføre denne til egne barn, mens foreldre som har hatt en utrygg tilknytning vil mest sannsynlig overføre dette til egne barn (Smith og Ulvund 1999:277). Et trygt tilknytningsmønster er viktig for barnets videre utvikling, og for at barnet skal kunne utforske sine omgivelser. Foreldrene skal være en trygg base som barnet vender tilbake til og som barnet søker trøst og støtte hos dersom det opplever noe utrygt i sin utforskning. Dersom