Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen. Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?

Transkript

1 Mastergradsavhandling i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, 2014 Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?

2 Høgskolen i Telemark Fakultet for Helse og sosialfag Institutt for Helse og sosialfag Kjølnes ring Porsgrunn Foto: Inge Fjelldalen, TA 2014 Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen Denne avhandlingen representerer 45 studiepoeng 2

3 Sammendrag Tittel: Tittelen til avhandlingen er Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?. Bakgrunn for valg av tema: Denne avhandlingen er skrevet som en del av prosjektet Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark. Temaet for avhandlingen er sosial bakgrunn og hvordan dette preger ungdommenes holdninger til utdanning. Frafall i videregående skole er et økende problem i Norge i dag, og unge som faller utenfor skolen kan risikere å miste kontakt med de miljøene hvor kunnskapsmessige, sosiale og økonomiske ressurser fordeles. Undersøkelser viser store forskjeller på levekår hos ulike grupper målt etter grad av utdanning. Det viser seg at klassebakgrunn har stor betydning for utdanning, inntekt og sosialhjelp. I følge Nav direktøren i Telemark, Terje Tønnesen, har ungdom i Telemark høyest uføregrad og høyest ledighet i landet, i tillegg til dette er andel som dropper ut av skolen høy. Telemark har de siste tiårene vært preget av en omfattende omorganisering av industrien, noe som har påvirket regionen på både makro og mikro nivå. Videre har samfunnet på nasjonalt og regionalt nivå vært preget av samfunnsmessige endringer, noe som har resultert i økte kompetansekrav i arbeidslivet. En region som har vært preget av industriarbeidsplasser besatt av en stor andel ufaglært arbeidskraft, har erfart store omveltninger. Hvilken betydning har det for ungdom i Telemark? Er det kort og godt slik at noen av de unge i Telemark i fremtiden vil ende utenfor arbeidslivet fordi de ikke lærte av sine foreldre at skole er viktig? Problemstilling: Hva forteller unge i Telemark i dag som står i fare for å oppleve skoleavbrudd, om sine foreldres holdninger til utdanning og hvilken innvirkning har disse holdningene på ungdommenes syn på deres egen utdanning? Metode: Metoden i dette prosjektet har det kvalitative forskningsintervjuet i sentrum, men med inspirasjon fra deltakende observasjon/etnografi og narrativer. Det ble brukt ustrukturerte intervjuer med en felles intervjuguide. Studentene i prosjektet utførte 5-6 intervjuer hver. Per 1 april 2014 er det rekruttert 45 informanter fra videregående og 23 fra NAV. Det er 18 kvinner og 50 menn i utvalget, og i hovedsak er informantene født mellom 1993 og I analysen har empirien stått i fokus, og teorien har blitt valgt etter en grundig analyse av datamaterialet. 3

4 Resultater: Alle informantene i dette studiet har relativt lik sosial bakgrunn. Jeg har funnet at der det kommer fram av informanthistoriene at foreldrene til informantene har hatt negative erfaringer fra arbeidslivet er ungdommene utdanningsorienterte og tillegger utdanning stor verdi. Der foreldrene ikke har slike negative erfaringer, ser det heller ikke ut til at ungdommene tillegger utdanning spesielt stor verdi. Informanthistoriene her forteller om ungdommer med relativ lik sosial bakgrunn, men ulike ambisjoner. Foreldre spiller fortsatt en viktig rolle. Kanskje er det ikke hvor de kommer fra og hva de gjør som avgjør, men hva de lærer sine barn. 4

5 Abstract Title: The title of this thesis is: Attitudes towards education in Telemark. In past or in the present? Background for choice of topic: This thesis is written as a part of the project called Youth, completion and dropouts in Telemark. The topic for the thesis is social background and how this affects the youth s attitudes towards education. Drop outs in secondary school is a growing problem in Norway today, and young people who are no longer a part of the school system risk losing touch with the arenas where social, economic and knowledge based resources are distributed. Research show big differences in living conditions with different groups measured in degree of education. It is apparent that class background has great importance for education, income and social aid. According to the director of NAV in Telemark, Terje Tønnesen, young people in Telemark have the highest unemployment rate in the country. In addition to this, the share that drops out of secondary school is high. Telemark has in the last decades been affected by great reorganization of the industry, and this has in turn affected the region in both macro and micro level. The society, both on a national and regional level, has been characterized by changes, which in turn has led to increased demands of competence in the workforce. A region, which has been characterized by a workforce without formal education, has experienced a great upheaval. How does this affect young people in Telemark? Is it so that some of the young people in Telemark in the future will end up outside of the school system because their parents didn t teach them that education was important? Research question: What does young people in Telemark today, that are in danger of dropping out of secondary school, tell us about their parents attitudes towards education, and how does this affect their own views on their own education? Method: The method used in this project is centred round the qualitative research interview, with inspiration from ethnography and narratives. The interviews were unstructured, and a shared interview guide was used. The students in the project conducted 5-6 interviews each. By April 1 st 2014 there were recruited 45 informants from secondary schools and 23 informants from social services (NAV). Of these, 18 are 5

6 women and 50 are men, and mainly they are born between 1993 and During the analysis, the empirical data was most important, and the theory used was chosen after thorough analysis of all of the material. Results: All of the informants in this study have a relatively similar social background. I found that where their stories tell us that their parents have negative experiences from employment the informants are education oriented, and attributes education great value. In the stories where the parents don t have negative experiences, it seems like the informants don t attribute education especially great value. The stories the informants give us show young people who have a similar background, but also a difference in ambitions. Parents still play an important role in whether or not their children go to school or not. Maybe it isn t where they come from and what they do that determines the outcome, but what they teach their children. 6

7 Innholdsfortegnelse Abstract... 5 Innholdsfortegnelse... 7 Forord Innledning Tidligere forskning Telemark og samfunnsendringer La Union leve! Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark Fra tema til problemstilling Operasjonalisering og analysedesign Gangen videre Metode Det kvalitative forskningsintervjuet Vår metode en hybrid Fenomenologi Hermeneutikk Etnografi Narrativer Vitenskapelige krav Etiske hensyn Forberedelser Meg og min førforståelse Tilgang til feltet og utvalg Intervjuguiden og prøveintervju Gjennomføring av intervjuene, erfaringer Etterarbeid Transkribering Analysen Kritisk blikk på metoden Et (for)historisk tankesett? Holdninger til utdanning Olav Mamma og søstera mi tabba seg ut Kristian Ikke gjør samme feilen som oss Calle Det er faktisk dumt å velge noe jeg har ganske lyst til

8 3.4. Kathrine Jeg orker ikke å sende deg på skolen mer Tor Kjøpmann uten butikk Jan Lastebilsjåfør uten sertifikatet Skolen er de voksenes sammensvergelse Sosial bakgrunn og holdninger til utdanning Er alle arbeiderklasseungdom? Sosial mobilitet Skomaker bli ved din lest Lærere jobber for å motivere fremtidige Norge Strukturene eller individene? Motstandsungdom? Motstand i skolen Jeg har alltid vært i mot skolesystemet Tilpasningsdyktighet? Avslutning Referanser/litteraturliste Vedlegg

9 Forord Dette har vært en lang, tung og lærerik prosess, men endelig er jeg i havn. Jeg vil gjerne bruke dette forordet til å takke dem som har hjulpet meg på veien. Jeg er imponert over hvor åpent og hjertelig alle informantene i dette prosjektet har fortalt om sine liv. Tusen takk. Uten dere, hadde det ikke vært noen avhandling å levere. Takk til Geir Moshuus for strålende veiledning og god hjelp. Takk til mine medstudenter for godt samhold gjennom hele masterløpet. Tusen takk Helle, for at du tok deg tid til å hjelpe meg så mye på slutten. Du er en heltinne! Hjemme har jeg vært fraværende og surrete, så tusen takk André for at du fortsatt vil gifte deg med meg! Og takk kjære Jonatan, for at du har skrytt til familie og venner om hvor mange sider jeg har skrevet. Sist, men ikke minst så fortjener alltid mamma og pappa en takk. Høgskolen i Telemark, Porsgrunn, Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen 9

10 10

11 1. Innledning Til Bergens Tidene forteller Torbjørn Røe Isaksen om sin bok Den onde sirkelen. Om å falle utenfor i verdens rikeste land, at: Det er og blir vår vakreste drøm: ideen om at det er dine evner og ambisjoner som skal avgjøre, ikke hvor du kommer fra, eller hva foreldrene dine gjør (Rydje, 2013). Røe Isaksen forteller videre til Porsgrunns Dagblad (PD) at boken handler om å falle utenfor velferdssamfunnet, og at Porsgrunn og omorganiseringen av industrien der har spilt en viktig rolle i utformingen av teksten hans (PD, 2013, 12.08). Frafall i videregående skole er et økende problem i Norge i dag, og Frønes (2011) kaller det for det moderne samfunnets mest alvorlige ungdomsepidemi. Dette fordi skolen og elevrollen har fått hovedstatus for unge i dag. Unge som faller utenfor skolen kan risikere å miste kontakt med de miljøene hvor kunnskapsmessige, sosiale og økonomiske ressurser fordeles (Heggen, Jørgensen og Paulgaard, 2003, s. 58). Frafall i videregående skole er et svært aktuelt tema både nasjonalt og i Telemark, da Telemark ligger over landsgjennomsnittet når det kommer til frafall fra yrkesforberedende studieprogrammer (Utdanningsdirektoratet, 2013). Forskning på feltet om frafall bruker begreper som skoleavbrudd, frafall, bortvalg og sluttere. Velger elevene selv å slutte på skolen, eller er det faktorer som fører til at de blir skjøvet ut? Hva sier ungdommene selv om dette? Lite av forskning som har blitt gjort tidligere fokuserer på elevenes egne historier. I følge NAV direktøren i Telemark, Terje Tønnesen, har ungdom i Telemark høyest uføregrad og høyest ledighet i landet, i tillegg til dette er andel som dropper ut av skolen høy. Han forklarer dette med et tankesett hos unge i Telemark som er preget av en tro på industrien som et sikkerhetsnett om du ikke gjør det bra på skolen (Dagens Næringsliv, , vedlegg 4). Er det slik? De ungdommene som er i dette prosjektet kan ikke enda karakteriseres som frafallselever, men en kan tenke seg at noen av dem er i randsonen. Er det virkelig slik at det er vår sosiale bakgrunn som avgjør hvorvidt vi lykkes eller mislykkes i vårt samfunn i dag? Er det slik Røe Isaksen sier, at det (kun) er en vakker drøm at ambisjoner og evner skal avgjøre? Er det en utopi? Og stemmer det slik Tønnesen hevder at unge med foreldre uten skolegang i Telemark selv også velger bort utdanning fordi de fortsatt tror at industrien som ansatte foreldrene også har jobb for dem? Er det kort og godt slik at noen av de unge i Telemark i fremtiden vil ende utenfor arbeidslivet fordi de ikke lærte av sine foreldre at skole er viktig? 11

12 1.1. Tidligere forskning Frafall fra videregående skole er et tema som har vært sentral innenfor mye forskning de siste årene. Det vil her bli presentert deler av forskningen som har blitt gjort, med en vektlegning av den som omhandler sosial bakgrunn. Store deler av forskningen som er gjort er kvantitativ. Av den kvalitative forskningen som er gjort, er det et mindre antall av studiene som har fokusert på elevenes egne oppfatninger rundt frafallsproblematikken. I det utvalget av forskning som det her har blitt sett på er det mange funn som går igjen. I forskningen til Markussen og Seland (2012) deles funnene inn i skolerelaterte forhold og forhold utenfor skolen. Slike kategorier kommer også frem i annen forskning (Markussen m.fl. 2006; Markussen m.fl. 2008; Markussen m.fl. 2012). I følge Hernes (2010) kan frafall i videregående skole defineres på ulike måter. En vanlig måte å definere frafall på er når videregående opplæring ikke er fullført innen fem år. SSB (Statistisk sentralbyrå, 2013) viser at 83% av de elevene som begynte på studieforberedende i 2007, fullførte i løpet av fem år. Videre var det om lag 50% av elevene det samme året som startet på yrkesfaglig studieretning. Av disse fullførte 28% med fagbrev/yrkeskompetanse og 24% fullførte med studiekompetanse. 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ikke noen formell kompetanse i løpet av fem år. Det vil si at i 2007-kullet sluttet over tre ganger så mange på yrkesfag sammenlignet med studieforberedende linjer. Hernes (2010) viser videre til forskning som viser at elever (særlig gutter) som har foreldre med lav utdanning, har større sjanse for å falle fra. En studie som har sett på betydningen av sosial bakgrunn for frafall er Levekårsmessige konsekvenser av frafall i videregående skoler i Nordland Denne studien er gjort av Paul Pedersen på oppdrag av Nordland fylkeskommune. Funnene viser til ulik fullføringsgrad ut i fra sosial klasse og at dette kan få langsiktige konsekvenser i forhold til levekår. Undersøkelsen viser store forskjeller på levekår hos de ulike gruppene målt etter grad av utdanning. Det viser seg at klassebakgrunn har stor betydning for utdanning, inntekt og sosialhjelp. Den sosiale bakgrunnen man har kan se ut til å bli opprettholdt (Pedersen, 2010). I en kunnskapsoversikt av Sabine Wollscheid (2010) fremheves det at frafall er resultatet av en lengre prosess, og at årsakene gjerne er sammensatte. Hun legger frem funn fra ulik forskning og fastslår på grunnlag av disse at det er vesentlig med en helhetlig og langvarig tilnærming til frafallsproblematikken gjennom hele oppveksten. Videre fremheves det at det er nødvendig å iverksette tiltak i ulike faser av opplæringsløpet fra førskole til videregående. Tiltak som presenteres er blant annet tidlig innsats for å forbedre grunnleggende språkferdigheter for å redusere sosiale forskjeller. I denne gjennomgangen av forskning kommer det frem hvem som har høyere risiko for å 12

13 falle ut av videregående skole. Det gjelder dem som har svake grunnskolekarakterer, de som har foreldre med lav utdanning, gutter, minoritetsspråklige med manglende norskkunnskaper og yrkesfaglige elever. Dette samsvarer godt med annen forskning (Markussen m.fl., 2008; Markussen & Seland, 2012; Hegna, 2013). Undersøkelser har også vist at det er forskjeller mellom de ulike fylkene når det gjelder frafall. Gjennomføringsbarometeret viser at Telemark ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen elever innen studieforberedende programmer som fullfører til normert tid (Utdanningsdirektoratet, 2013). Telemark ligger derimot også over landsgjennomsnittet når det gjelder elever innenfor yrkesfaglige programmer som avslutter skolegangen sin før oppnådd yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Dette er aktuelt i vår studie da alle informantene er eller har vært elever ved yrkesfaglige studieretninger. Gjennomføringsbarometeret viser videre at elevene som begynner i yrkesfag systematisk har færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende Er det slik at vår region står i fare for å skape økende marginalisering og sosial eksklusjon blant unge av foreldre med lav utdanning? Kan dette henge sammen med et historisk betinget tankesett slik Tønnesen hevder? Eller fungerer vår sosiale bakgrunn determinerende for vår fremtid slik Røe Isaksen ser ut til å frykte? 1.2. Telemark og samfunnsendringer La Union leve! Harald Vike (i trykk) hevder i sin artikkel Folkestyre og forvaltning : Det offentlige Telemark at fylket siden etterkrigstiden har vært preget av konflikter mellom vanlige folk og elitene, og at mange konflikter har vært preget av en kamp nedenfra for større rettferdighet eller forsvar for innarbeidede rettigheter overfor ulike typer eliteinteresser (Vike, i trykk, s. 3). En slik kamp og mobilisering ble tydelig det siste året før 2006, da papirfabrikken Union i Skien ble lagt ned. Tusenvis av mennesker møtte opp i Skien, under parolen La Union leve!, på sensommeren 2005 for å vise sin støtte til alle dem som stod i fare for å miste jobben om fabrikken ble lagt ned og for å protestere mot Norske Skogs beslutning (Holen, 2005). Vike forklarer at kamper nedenfra også har preget politikken i kommunene i fylket. Han forteller om en horisontal politikk som går på tvers av fag, politikk, og administrasjon, og hevder at dette kan forståes som en forlengelse av en egalitarisme i Telemark. Et fokus på likhet har preget organiserte fellesskap, og det å rette hjelp mot dem som har behov for ulike tjenester har blitt sett på som ideologisk, etisk og faglig rett (Vike, i trykk s. 12). Han fortsetter med å beskrive sterke tradisjoner i fylket, tradisjoner for å beskytte friheten fra inngrep utenfra (Vike, i trykk s. 5). Telemark har historisk vært preget av ekspansive industrikommuner med god økonomi, dette endret seg derimot utover i etterkrigstiden. Fra 1987 til 1994 sank Porsgrunns 13

14 inntekter fra 28% over landsgjennomsnittet til 4% under landsgjennomsnittet. Vike hevder at historisk sett så har befolkningen i Telemarks viktigste kvalitet vært pålitelig, men relativt lite utdannet arbeidskraft. Med de strukturelle og økonomiske endringene, var ikke dette lenger en kvalitet, men ble av mange sett på som et problem som ble kalt lønnsmottakerkultur (Vike, i trykk, s.6-7). Fylket ble etter hvert det fylket i landet med flest uføretrygdede, og etter tusenårsskiftet var økningen størst blant unge. Denne samfunnsutfordringen ble et uttrykk for dårlig konkurranseevne og for et livsstilsproblem. Endringene i Telemark fra den industrielle fasen foregikk ekstremt raskt, og avindustrialiseringen førte meg seg store menneskelige omkostninger med mange på trygd. Antallet arbeidsplasser i industrien fortsatte å synke og bidro til regionens økte sårbarhet. I følge Gunnes og Teige (2004) har omorganiseringen av industrien i Grenland og Norge generelt ført til et stort tap av tradisjonelle arbeidsplasser og en usikkerhet for arbeidere, familier og lokalsamfunn. De forteller at bare i løpet av forsvant ca industriarbeidsplasser i Norge. Da magnesiumfabrikken på Herøya ble lagt ned i 2002, var det om lag 700 arbeidsplasser i Grenland som føyde seg inn i denne statistikken (Gunnes & Teige, 2004, s. 7). Vike forteller at Telemark i de siste om lag 40 årene har vært en av de mest omstillingsintensive fylkene i Norge. På grunn av et økende antall utenfor arbeidslivet da det ble færre jobber i industrien, ble en av utfordringene for fylket å utvide de velferdspolitiske behovene i befolkningen med færre ressurser enn før, som også kom av en nedkutting i industrien. Skatteinntektene i denne typen kommunen var langt lavere enn de fleste andre tilsvarende kommuner i landet, mens de sosiale utfordringene var flere og større (Vike, i trykk, s. 10). Telemark har i større grad enn andre regioner i landet og i Norden vært preget av industrikapitalismens ekspansjon og avvikling de siste hundre årene. Dette har vært med på å skape en motstandskultur i fylket, allianse bygging og dannelse av folkebevegelser (Vike, i trykk). En overgang fra industrisamfunn har forgått i store deler av den vestlige verden, om så ikke i et like hurtig tempo som i Telemark. Mange hevder at overgangen har ført oss inn i en ny type samfunnsstruktur som kan kalles kunnskapssamfunnet. Ivar Frønes (2011) hevder at mye av utfordringene som følger en slik samfunnsendring, er et behov for endring av holdninger og mentalitet. Overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet innebærer at viktigheten av utdanning har blitt sterkere og arbeidsplasser for de ufaglærte har blitt færre. Kompetansekravene har blitt sterkere, og selv om det fortsatt finnes arbeidsplasser for de ufaglærte, er disse ofte dårligere lønnet og den økonomiske og sosiale uttellingen er ikke like stor som den var i industrien for bare få tiår siden. Det er ikke lenger slik at grunnskoleutdanning er tilstrekkelig for en sikker jobb i industrien, de økte kompetansekravene påvirker de fleste sektorer. I følge Frønes er det slik at når industriportene stenges, så mister ikke bare unge menn uten utdanning tilgang til arbeidslivet, men de mister også en adgang til 14

15 voksenrollen og veien til sosial integrasjon i samfunnet vårt. Det er nemlig slik at veien til voksenlivet i dag fortoner seg ganske annerledes enn hva den gjorde for bare få tiår siden. I industrisamfunnet trådte menn inn i voksenrollen gjennom arbeid, ofte i ung alder etter grunnskolen. I kunnskapssamfunnet derimot er ikke denne prosessen like effektiv. Videregående er et forventet steg etter grunnskole, og mange går videre med mange år med utdannelse til de er godt inne i 20-årene. I industrisamfunnet snakket en ikke om frafall fra videregående skole, for da var det kun et fåtall som tok utdanning utover grunnskole nivå. Frønes omtaler frafall som det moderne samfunnets mest alvorlige ungdomsepidemi (Frønes, 2010). Nå har videregåendeskole blitt en form for testdistanse i ungdomstiden. En som mislykkes der mangler ikke bare kunnskap, han eller hun har strøket på testen som forteller om du hører til i kunnskapssamfunnet. (Frønes, 2010, s.2) Frafall i videregående skole indikerer ikke bare hva du ikke kan, men hvem du er. Vi har neppe helt tatt inn over oss hvilken posisjon videregående skole har i kunnskapssamfunnet i følge Frønes. Han hevder videre at kravene til høy kompetanse blant elever i kunnskapssamfunnet øker, og i takt med dette øker risikoen for frafall. Han hevder videre at det i dag er slik at utdanningsinstitusjoner danner en felles akse og rammeverk for barn og unge (Frønes, 2011). Kunnskapssamfunnet legger et ekstra press på foreldre. Den skaper en satsing på barns utvikling og kompetanse, og i dette er foreldrene sentrale. I følge Frønes betyr dette at foreldrenes økonomiske og kulturelle ressurser betyr mye for barnas oppvekst og fremtid. Jeg tolker de kulturelle ressursene til også å innebefatte holdninger til utdanning. Blant informantene i prosjektet som denne avhandlingen bygger på er det få som har foreldre med høyere utdanning, og mange av foreldrene har heller ikke fullført videregående opplæring. Men den kulturelle kapitalen trenger ikke nødvendigvis være betinget av dette. Hvilke holdninger til utdanning er det de bringer videre til sine barn? Har de fulgt etter inn i kunnskapssamfunnet, eller henger de fortsatt igjen i troen på industrisamfunnet slik Tønnesen frykter? 1.3. Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark Prosjektet som denne avhandlingen er en del av heter Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark og er et større longitudinelt forskningsprosjekt som foregår innenfor rammene av FoU prosjektet Ung i Telemark. Temaet for prosjektet er frafall i videregående skole og forskningsopplegget er kvalitativt. Det er et tverrfaglig samarbeid mellom profesjons- og 15

16 masterstudiene ved fakultetene HS, institutt for sosialfag og EFL, institutt for pedagogikk, ved Høgskolen i Telemark. Prosjektet skal følge ungdom rekruttert fra videregående skole og NAV over en ti-års periode og har som formål å fokusere på historiene de unge forteller om gjennomføring og skoleavbrudd samtidig som prosjektet følger de utdanningsvalg, arbeidslivserfaringer og livsløpshendelser som på hvert undersøkelsestidspunkt former deres liv. Hovedprosjektet ble startet opp høsten 2013 og denne avhandlingen bygger på data fra første runde med intervjuer av informantene rekruttert til prosjektet. Halve utvalget blir rekruttert fra 1 året på videregående skole og den andre halvparten fra unge som er i kontakt med NAV etter å ha gjennomført skoleavbrudd. Per 1 april 2014 er det rekruttert 45 informanter fra videregående og 23 fra NAV. Hovedprosjektet har som mål å avslutte rekrutteringen av informanter innen 1 juli. Da vil antallet informanter rekruttert fra NAV være høyere. Alle informantene er rekruttert fra kommunene Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien. Per 1. april var det 18 kvinner og 50 menn i utvalget, i hovedsak er informantene født mellom 1993 og Alle informantene rekruttert fra videregående skole går på yrkesfaglige studieretninger som både regionalt og nasjonalt opplever høyest frafall. Alle som deltar i første runde av hovedprosjektet skulle intervjue 6-10 informanter hver. Data fra alle gjennomførte intervjuer gjøres tilgjengelig for samtlige deltakere. I tillegg til to ansatte ved HiT er det 7 mastergradsstudenter involvert i dette prosjektet. Disse studentene skriver alle sin individuelle avhandling, men frafallsproblematikk er sentralt for alle deler av prosjektet. Innenfor rammen av dette hovedprosjektet, har jeg utviklet mitt prosjekt Fra tema til problemstilling Telemark har de siste tiårene vært preget av en omfattende omorganisering av industrien, noe som har påvirket regionen på både makro og mikro nivå. Videre har samfunnet på nasjonalt og regionalt nivå vært preget av samfunnsmessige endringer, noe som har resultert i økte kompetansekrav i arbeidslivet. En region som har vært preget av industriarbeidsplasser besatt av en stor andel ufaglært arbeidskraft, har erfart store omveltninger. Hvilken betydning har det for ungdom i Telemark? Er det kort og godt slik at noen av de unge i Telemark i fremtiden vil ende utenfor arbeidslivet fordi de ikke lærte av sine foreldre at skole er viktig? Etter endt datainnsamling i det overordnede prosjektet, startet prosessen mot min problemstilling. Alle intervjuene ble transkribert i programmet Nvivo, og deretter kodet til de ulike masterstudentenes kodeord. Mitt kodeord var familie. Ordet ble valgt for å kunne favne ulike aspekter ved historiene som kunne si noe om informantens sosiale bakgrunn. Videre kodet jeg materialet i underkategorier som 16

17 økonomi, samtaler om utdanning og foreldres yrker. Dette vil beskrives nærmere i kapittel Etter en grundig gjennomgang av hele det empiriske materialet i dette prosjektet, fant jeg mange historier som kom inn på foreldrenes holdninger til informantenes utdanning. Alle informantene i materialet viser til sine foreldre i mer eller mindre grad, men jeg valgte ut seks særlig interessante fortellinger hvor foreldrenes påvirkningsgrad, kommer spesielt tydelig frem. Videre er historiene valgt fordi de uttrykker en sentral ulikhet som går igjen i materialet. Det ser ut til at det er ulikheter i materialet når det gjelder ambisjoner om utdanning. Hva kommer dette av? Om foreldrene spiller en så viktig rolle i deres utdanningsfortellinger, hvilke ulikheter kan en se i hva informantene forteller om foreldrene? Preger foreldrenes erfaringer ungdommens ambisjoner? Disse spørsmålene førte videre til formuleringen av følgende problemstilling jeg gjerne ville finne svaret på: Hva forteller unge i Telemark i dag som står i fare for å oppleve skoleavbrudd, om sine foreldres holdninger til utdanning og hvilken innvirkning har disse holdningene på ungdommenes syn på deres egen utdanning? Kanskje kan svaret på denne problemstillingen også være aktuell i forhold til både Tønnesens og Røe Isaksens perspektiver? Operasjonalisering og analysedesign Denne avhandlingen har ikke tilgang til et representativt utvalg av alle unge som står i fare for å avbryte utdanningen i Telemark. Den bygger på de intervjuene fra første runde som var avsluttet innen 1. februar i år, og gjennom seleksjonsprosessen gjort rede for ovenfor analyseres seks intervjuer med sikte på å besvare problemstillingen. Av de seks intervjuene er tre hentet fra NAV og tre hentet fra videregående skole. Når jeg her referer til foreldrenes holdninger knytter det seg til tematiske kodinger av passasjer i samtalene, som ble gjennomført i løpet av intervjuene, hvor informantene på ulikt vis kom inn på hvordan deres forelde kommenterte på deres utdanning. Når jeg refererer til utdanning knytter det seg til passasjer i samtalene, som ble gjennomført i løpet av intervjuene, hvor informantene kom inn på videregående opplæring. Om det snakkes om annen form for utdanning vil dette bli presisert som høyere utdanning eller grunnskole utdanning. 17

18 1.5. Gangen videre Nå følger en oversikt over de neste kapitlene i denne avhandlingen. Kapittel 2: Her vil jeg gjøre rede for ulike metodiske forskningstradisjoner som dette prosjektets metode inngår i. Jeg vil gjøre rede for vitenskapsteoretiske krav og hvordan dette prosjektet ser ut i lys av disse. Videre vil jeg gjøre rede for prosessen i mitt prosjekt. Dette innebærer forarbeid, gjennomføring, etterarbeid og analysearbeidet. Etiske hensyn og refleksjoner om metoden vil også bli presentert i dette kapittelet. Metodekapittelet er omfattende, dette fordi et kvalitativt prosjekt slik dette er, krever en stor grad av åpenhet rundt hele prosessen for å ivareta kravet om reliabilitet og sørge for at arbeidet er transparent. Jeg har også valgt å rette et kritisk blikk mot ulike deler av forskningsprosessen for å vise at metodekritikk bør omfatte alle ledd i en undersøkelse. Kapittel 3 er en presentasjon av mine funn. Her vil jeg presentere hver enkelt informanthistorie for seg. Jeg vektlegger de deler av historien som forteller oss om informantens kontekst, skolefortellinger og fremtidsplaner. Hva sier informantfortellingene oss om informantenes holdninger til utdanning? I kapittel 4 og 5 diskuterer jeg mine funn opp mot teorier om sosial bakgrunn, sosial mobilitet og motstand. Jeg har valgt å ikke ha et eget teorikapittel, dette for å tydeliggjøre koblingene mellom teorien og empirien. Kan disse teoriene hjelpe oss med å forstå hvordan foreldrene til de ulike informantene har påvirket deres holdninger til utdanning? Til slutt i kapittel 6 vil jeg oppsummere avhandlingenes sentrale funn og hovedtrekk i en avslutning. Her vil søkelyset rettes mot de av funnene som er mest sentrale med tanke på problemstillingen. 18

19 2. Metode Jeg vil startet dette kapittelet med en gjenfortelling fra et intervju med en informant ved navn Ingvar, for å beskrive metoden som har blitt brukt i dette prosjektet på best mulig måte. Intervjuene utarter seg ofte svært forskjellig siden informantene på mange måter er med på å styre intervjuet. Det vil likevel være likheter mellom intervjuene på grunn av metodens form. Dette vil jeg komme nærmere inn på senere i metodekapittelet. Dette intervjuet blir brukt fordi det i større grad enn andre intervjuer, innehar flere deler som egner seg godt til å illustrere metoden. Ulike eksempler fra dette intervjuet vil også trekkes frem senere i metodekapitlet for å vise hvordan de ulike inspirasjonskildene har satt sitt preg på metoden. Dette vil beskrives nærmere senere. Da jeg traff Ingvar gjorde jeg meg med en gang opp tanker om han. Han var kledd i for store klær, hadde tatoveringer og hadde en slapp holdning (kroppslig). Jeg forventet da en informant som kanskje ikke kom til å være veldig engasjert i intervjuet, som var der for å slippe å være i timen på skolen. Denne antakelsen gjorde jeg meg kanskje fordi jeg tidligere hadde hatt slike intervjuer. Da intervjuet startet, var det allikevel et annet inntrykk Ingvar gav meg. Han er en høflig 18-åring som virket godt vant med å snakke med voksne, han visste hvordan man burde oppføre seg. Han fortalte om fritidsinteresser som snowboard, fortalte om skolevalg, musikkinteresser osv. Han uttrykte flere ganger at han var veldig nervøs for båndopptakeren og jeg måtte gjentatte ganger forsikre han om hans anonymitet i prosjektet, og at det var kun jeg som kom til å vite at det var nettopp han som hadde sagt det han hadde sagt. Det var flere ganger i løpet av første del av intervjuet hvor jeg merket meg at han kanskje ikke svarte helt ærlig, eller snarere at han ikke fortalte hele sannheten. Jeg forsøkte å grave dypere, men han stoppet opp. Det virket som om han fortsatte svaret i tankene etter han hadde sluttet å svare høyt til meg. Det var kanskje gått 30 minutter da han ba meg om å skru av båndopptakeren. Når jeg skrudde av, sa han at jeg kunne huske det han sa, eller notere det ned. Etter jeg hadde gjort dette fortalte han at han fikk dårlig samvittighet, fordi han følte at han løy til meg. Han ba igjen om en garanti på anonymitet, før han fortalte om sin dødssyke mor, narkotikamisbruk og konflikter i familien. Før vi kom til dette stadiet i intervjuet hadde Ingvar og jeg fleipet, drukket kaffe, snakket om musikk vi hørte på og hvor vi var fra. Han stilte meg mange spørsmål som det var naturlig at jeg svarte på. Jeg tror dette førte til at Ingvar følte at vi hadde en god relasjon. Det var god stemning mellom oss, og i snakket løst og ledig. En kan tenke seg at om jeg ikke ville svare på spørsmålene han stilte, og om jeg hadde oppført meg mer profesjonelt, så ville kanskje ikke Ingvar fått dårlig samvittighet ovenfor meg fordi han ikke fortalte hele sannheten. 19

20 Så hva er det så i vår metode som kan forklare at intervjuet med Ingvar tok denne vendingen? Dette skal nå belyses ved å se på de ulike premissene ved metoden og hvordan disse påvirker intervjusituasjonen og datamaterialet Det kvalitative forskningsintervjuet I denne avhandlingen vil jeg forsøke å svare på hvordan sosial bakgrunn og familie situasjon påvirker ungdommers holdninger til utdanning. For å svare på dette er det utarbeidet en metode hvor det kvalitative forskningsintervjuet er i sentrum, men med inspirasjon fra deltakende observasjon/etnografi og narrativer. Her vil først gjøres rede for det kvalitative forskningsintervjuet og likheter til vår metode, før det gås inn i de andre inspirasjonskildene til metoden, og hvordan de gjør seg relevante. Kvale og Brinkmann (2012) hevder at formålet med det kvalitative forskningsintervjuet er å forstå intervjupersonens dagligliv, fra hans/hennes perspektiv. Strukturen på intervjuet ligner en dagligdags samtale, men den innebærer også en bestemt metode og spørreteknikk. Videre forklarer Kvale og Brinkmann at denne formen for intervju søker å få beskrivelser av informantens livsverden, og fortolkninger av meningen med de fenomener og erfaringer som blir beskrevet. Intervjuet er semistrukturert, preget av samtaleform og samtidig som intervjuet utføres i overenstemmelse med en intervjuguide. Denne intervjuguiden kan inneholde bestemte temaer og forslag til spørsmål. Det kvalitative forskningsintervjuet blir som regel transkribert, og denne teksten sammen med lydopptaket utgjør materialet som blir analysert (Kvale & Brinkmann, 2012). Thagaard (2009) hevder at intervjuet er den mest vanlige metoden innenfor kvalitativ forskning. Videre forklarer hun at slike intervjuer kan være ustrukturerte og strukturerte. Et ustrukturert intervju kan betraktes som en samtale, og her kan informanten bringe opp temaer i løpet av intervjuet, og intervjueren kan tilpasse spørsmålene deretter. En fordel ved et lite strukturert tilnærming er at forskeren kan følge informantens fortelling og utdype temaer som vedkommende bringer opp, men som forskeren ikke hadde tenkt på i forkant (Thagaard, 2009 s. 89). Ved å utføre intervjuer med denne formen kan en forhåpentligvis oppnå en tillitt som feltarbeider sikter mot, i større grad enn hva som kanskje er vanlig i tradisjonelle kvalitative intervjuer. Kvale og Brinkmann (2012) forklarer at kunnskap skapes i samspillet mellom mennesker, og dermed er denne tillitten er viktig uansett, men spesielt når en skal berøre temaer som det for informanten kan være vanskelig å snakke om. Videre forklarer Kvale og Brinkmann at kunnskapen som skapes i en intervju situasjon er et resultat av samspillet mellom informanten og intervjueren. Det er dermed svært viktig å være lydhør og oppmerksom på informantens grenser og mulige etiske krenkelser (Kvale & 20