Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen. Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen. Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?"

Transkript

1 Mastergradsavhandling i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, 2014 Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?

2 Høgskolen i Telemark Fakultet for Helse og sosialfag Institutt for Helse og sosialfag Kjølnes ring Porsgrunn Foto: Inge Fjelldalen, TA 2014 Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen Denne avhandlingen representerer 45 studiepoeng 2

3 Sammendrag Tittel: Tittelen til avhandlingen er Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?. Bakgrunn for valg av tema: Denne avhandlingen er skrevet som en del av prosjektet Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark. Temaet for avhandlingen er sosial bakgrunn og hvordan dette preger ungdommenes holdninger til utdanning. Frafall i videregående skole er et økende problem i Norge i dag, og unge som faller utenfor skolen kan risikere å miste kontakt med de miljøene hvor kunnskapsmessige, sosiale og økonomiske ressurser fordeles. Undersøkelser viser store forskjeller på levekår hos ulike grupper målt etter grad av utdanning. Det viser seg at klassebakgrunn har stor betydning for utdanning, inntekt og sosialhjelp. I følge Nav direktøren i Telemark, Terje Tønnesen, har ungdom i Telemark høyest uføregrad og høyest ledighet i landet, i tillegg til dette er andel som dropper ut av skolen høy. Telemark har de siste tiårene vært preget av en omfattende omorganisering av industrien, noe som har påvirket regionen på både makro og mikro nivå. Videre har samfunnet på nasjonalt og regionalt nivå vært preget av samfunnsmessige endringer, noe som har resultert i økte kompetansekrav i arbeidslivet. En region som har vært preget av industriarbeidsplasser besatt av en stor andel ufaglært arbeidskraft, har erfart store omveltninger. Hvilken betydning har det for ungdom i Telemark? Er det kort og godt slik at noen av de unge i Telemark i fremtiden vil ende utenfor arbeidslivet fordi de ikke lærte av sine foreldre at skole er viktig? Problemstilling: Hva forteller unge i Telemark i dag som står i fare for å oppleve skoleavbrudd, om sine foreldres holdninger til utdanning og hvilken innvirkning har disse holdningene på ungdommenes syn på deres egen utdanning? Metode: Metoden i dette prosjektet har det kvalitative forskningsintervjuet i sentrum, men med inspirasjon fra deltakende observasjon/etnografi og narrativer. Det ble brukt ustrukturerte intervjuer med en felles intervjuguide. Studentene i prosjektet utførte 5-6 intervjuer hver. Per 1 april 2014 er det rekruttert 45 informanter fra videregående og 23 fra NAV. Det er 18 kvinner og 50 menn i utvalget, og i hovedsak er informantene født mellom 1993 og I analysen har empirien stått i fokus, og teorien har blitt valgt etter en grundig analyse av datamaterialet. 3

4 Resultater: Alle informantene i dette studiet har relativt lik sosial bakgrunn. Jeg har funnet at der det kommer fram av informanthistoriene at foreldrene til informantene har hatt negative erfaringer fra arbeidslivet er ungdommene utdanningsorienterte og tillegger utdanning stor verdi. Der foreldrene ikke har slike negative erfaringer, ser det heller ikke ut til at ungdommene tillegger utdanning spesielt stor verdi. Informanthistoriene her forteller om ungdommer med relativ lik sosial bakgrunn, men ulike ambisjoner. Foreldre spiller fortsatt en viktig rolle. Kanskje er det ikke hvor de kommer fra og hva de gjør som avgjør, men hva de lærer sine barn. 4

5 Abstract Title: The title of this thesis is: Attitudes towards education in Telemark. In past or in the present? Background for choice of topic: This thesis is written as a part of the project called Youth, completion and dropouts in Telemark. The topic for the thesis is social background and how this affects the youth s attitudes towards education. Drop outs in secondary school is a growing problem in Norway today, and young people who are no longer a part of the school system risk losing touch with the arenas where social, economic and knowledge based resources are distributed. Research show big differences in living conditions with different groups measured in degree of education. It is apparent that class background has great importance for education, income and social aid. According to the director of NAV in Telemark, Terje Tønnesen, young people in Telemark have the highest unemployment rate in the country. In addition to this, the share that drops out of secondary school is high. Telemark has in the last decades been affected by great reorganization of the industry, and this has in turn affected the region in both macro and micro level. The society, both on a national and regional level, has been characterized by changes, which in turn has led to increased demands of competence in the workforce. A region, which has been characterized by a workforce without formal education, has experienced a great upheaval. How does this affect young people in Telemark? Is it so that some of the young people in Telemark in the future will end up outside of the school system because their parents didn t teach them that education was important? Research question: What does young people in Telemark today, that are in danger of dropping out of secondary school, tell us about their parents attitudes towards education, and how does this affect their own views on their own education? Method: The method used in this project is centred round the qualitative research interview, with inspiration from ethnography and narratives. The interviews were unstructured, and a shared interview guide was used. The students in the project conducted 5-6 interviews each. By April 1 st 2014 there were recruited 45 informants from secondary schools and 23 informants from social services (NAV). Of these, 18 are 5

6 women and 50 are men, and mainly they are born between 1993 and During the analysis, the empirical data was most important, and the theory used was chosen after thorough analysis of all of the material. Results: All of the informants in this study have a relatively similar social background. I found that where their stories tell us that their parents have negative experiences from employment the informants are education oriented, and attributes education great value. In the stories where the parents don t have negative experiences, it seems like the informants don t attribute education especially great value. The stories the informants give us show young people who have a similar background, but also a difference in ambitions. Parents still play an important role in whether or not their children go to school or not. Maybe it isn t where they come from and what they do that determines the outcome, but what they teach their children. 6

7 Innholdsfortegnelse Abstract... 5 Innholdsfortegnelse... 7 Forord Innledning Tidligere forskning Telemark og samfunnsendringer La Union leve! Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark Fra tema til problemstilling Operasjonalisering og analysedesign Gangen videre Metode Det kvalitative forskningsintervjuet Vår metode en hybrid Fenomenologi Hermeneutikk Etnografi Narrativer Vitenskapelige krav Etiske hensyn Forberedelser Meg og min førforståelse Tilgang til feltet og utvalg Intervjuguiden og prøveintervju Gjennomføring av intervjuene, erfaringer Etterarbeid Transkribering Analysen Kritisk blikk på metoden Et (for)historisk tankesett? Holdninger til utdanning Olav Mamma og søstera mi tabba seg ut Kristian Ikke gjør samme feilen som oss Calle Det er faktisk dumt å velge noe jeg har ganske lyst til

8 3.4. Kathrine Jeg orker ikke å sende deg på skolen mer Tor Kjøpmann uten butikk Jan Lastebilsjåfør uten sertifikatet Skolen er de voksenes sammensvergelse Sosial bakgrunn og holdninger til utdanning Er alle arbeiderklasseungdom? Sosial mobilitet Skomaker bli ved din lest Lærere jobber for å motivere fremtidige Norge Strukturene eller individene? Motstandsungdom? Motstand i skolen Jeg har alltid vært i mot skolesystemet Tilpasningsdyktighet? Avslutning Referanser/litteraturliste Vedlegg

9 Forord Dette har vært en lang, tung og lærerik prosess, men endelig er jeg i havn. Jeg vil gjerne bruke dette forordet til å takke dem som har hjulpet meg på veien. Jeg er imponert over hvor åpent og hjertelig alle informantene i dette prosjektet har fortalt om sine liv. Tusen takk. Uten dere, hadde det ikke vært noen avhandling å levere. Takk til Geir Moshuus for strålende veiledning og god hjelp. Takk til mine medstudenter for godt samhold gjennom hele masterløpet. Tusen takk Helle, for at du tok deg tid til å hjelpe meg så mye på slutten. Du er en heltinne! Hjemme har jeg vært fraværende og surrete, så tusen takk André for at du fortsatt vil gifte deg med meg! Og takk kjære Jonatan, for at du har skrytt til familie og venner om hvor mange sider jeg har skrevet. Sist, men ikke minst så fortjener alltid mamma og pappa en takk. Høgskolen i Telemark, Porsgrunn, Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen 9

10 10

11 1. Innledning Til Bergens Tidene forteller Torbjørn Røe Isaksen om sin bok Den onde sirkelen. Om å falle utenfor i verdens rikeste land, at: Det er og blir vår vakreste drøm: ideen om at det er dine evner og ambisjoner som skal avgjøre, ikke hvor du kommer fra, eller hva foreldrene dine gjør (Rydje, 2013). Røe Isaksen forteller videre til Porsgrunns Dagblad (PD) at boken handler om å falle utenfor velferdssamfunnet, og at Porsgrunn og omorganiseringen av industrien der har spilt en viktig rolle i utformingen av teksten hans (PD, 2013, 12.08). Frafall i videregående skole er et økende problem i Norge i dag, og Frønes (2011) kaller det for det moderne samfunnets mest alvorlige ungdomsepidemi. Dette fordi skolen og elevrollen har fått hovedstatus for unge i dag. Unge som faller utenfor skolen kan risikere å miste kontakt med de miljøene hvor kunnskapsmessige, sosiale og økonomiske ressurser fordeles (Heggen, Jørgensen og Paulgaard, 2003, s. 58). Frafall i videregående skole er et svært aktuelt tema både nasjonalt og i Telemark, da Telemark ligger over landsgjennomsnittet når det kommer til frafall fra yrkesforberedende studieprogrammer (Utdanningsdirektoratet, 2013). Forskning på feltet om frafall bruker begreper som skoleavbrudd, frafall, bortvalg og sluttere. Velger elevene selv å slutte på skolen, eller er det faktorer som fører til at de blir skjøvet ut? Hva sier ungdommene selv om dette? Lite av forskning som har blitt gjort tidligere fokuserer på elevenes egne historier. I følge NAV direktøren i Telemark, Terje Tønnesen, har ungdom i Telemark høyest uføregrad og høyest ledighet i landet, i tillegg til dette er andel som dropper ut av skolen høy. Han forklarer dette med et tankesett hos unge i Telemark som er preget av en tro på industrien som et sikkerhetsnett om du ikke gjør det bra på skolen (Dagens Næringsliv, , vedlegg 4). Er det slik? De ungdommene som er i dette prosjektet kan ikke enda karakteriseres som frafallselever, men en kan tenke seg at noen av dem er i randsonen. Er det virkelig slik at det er vår sosiale bakgrunn som avgjør hvorvidt vi lykkes eller mislykkes i vårt samfunn i dag? Er det slik Røe Isaksen sier, at det (kun) er en vakker drøm at ambisjoner og evner skal avgjøre? Er det en utopi? Og stemmer det slik Tønnesen hevder at unge med foreldre uten skolegang i Telemark selv også velger bort utdanning fordi de fortsatt tror at industrien som ansatte foreldrene også har jobb for dem? Er det kort og godt slik at noen av de unge i Telemark i fremtiden vil ende utenfor arbeidslivet fordi de ikke lærte av sine foreldre at skole er viktig? 11

12 1.1. Tidligere forskning Frafall fra videregående skole er et tema som har vært sentral innenfor mye forskning de siste årene. Det vil her bli presentert deler av forskningen som har blitt gjort, med en vektlegning av den som omhandler sosial bakgrunn. Store deler av forskningen som er gjort er kvantitativ. Av den kvalitative forskningen som er gjort, er det et mindre antall av studiene som har fokusert på elevenes egne oppfatninger rundt frafallsproblematikken. I det utvalget av forskning som det her har blitt sett på er det mange funn som går igjen. I forskningen til Markussen og Seland (2012) deles funnene inn i skolerelaterte forhold og forhold utenfor skolen. Slike kategorier kommer også frem i annen forskning (Markussen m.fl. 2006; Markussen m.fl. 2008; Markussen m.fl. 2012). I følge Hernes (2010) kan frafall i videregående skole defineres på ulike måter. En vanlig måte å definere frafall på er når videregående opplæring ikke er fullført innen fem år. SSB (Statistisk sentralbyrå, 2013) viser at 83% av de elevene som begynte på studieforberedende i 2007, fullførte i løpet av fem år. Videre var det om lag 50% av elevene det samme året som startet på yrkesfaglig studieretning. Av disse fullførte 28% med fagbrev/yrkeskompetanse og 24% fullførte med studiekompetanse. 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ikke noen formell kompetanse i løpet av fem år. Det vil si at i 2007-kullet sluttet over tre ganger så mange på yrkesfag sammenlignet med studieforberedende linjer. Hernes (2010) viser videre til forskning som viser at elever (særlig gutter) som har foreldre med lav utdanning, har større sjanse for å falle fra. En studie som har sett på betydningen av sosial bakgrunn for frafall er Levekårsmessige konsekvenser av frafall i videregående skoler i Nordland Denne studien er gjort av Paul Pedersen på oppdrag av Nordland fylkeskommune. Funnene viser til ulik fullføringsgrad ut i fra sosial klasse og at dette kan få langsiktige konsekvenser i forhold til levekår. Undersøkelsen viser store forskjeller på levekår hos de ulike gruppene målt etter grad av utdanning. Det viser seg at klassebakgrunn har stor betydning for utdanning, inntekt og sosialhjelp. Den sosiale bakgrunnen man har kan se ut til å bli opprettholdt (Pedersen, 2010). I en kunnskapsoversikt av Sabine Wollscheid (2010) fremheves det at frafall er resultatet av en lengre prosess, og at årsakene gjerne er sammensatte. Hun legger frem funn fra ulik forskning og fastslår på grunnlag av disse at det er vesentlig med en helhetlig og langvarig tilnærming til frafallsproblematikken gjennom hele oppveksten. Videre fremheves det at det er nødvendig å iverksette tiltak i ulike faser av opplæringsløpet fra førskole til videregående. Tiltak som presenteres er blant annet tidlig innsats for å forbedre grunnleggende språkferdigheter for å redusere sosiale forskjeller. I denne gjennomgangen av forskning kommer det frem hvem som har høyere risiko for å 12

13 falle ut av videregående skole. Det gjelder dem som har svake grunnskolekarakterer, de som har foreldre med lav utdanning, gutter, minoritetsspråklige med manglende norskkunnskaper og yrkesfaglige elever. Dette samsvarer godt med annen forskning (Markussen m.fl., 2008; Markussen & Seland, 2012; Hegna, 2013). Undersøkelser har også vist at det er forskjeller mellom de ulike fylkene når det gjelder frafall. Gjennomføringsbarometeret viser at Telemark ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen elever innen studieforberedende programmer som fullfører til normert tid (Utdanningsdirektoratet, 2013). Telemark ligger derimot også over landsgjennomsnittet når det gjelder elever innenfor yrkesfaglige programmer som avslutter skolegangen sin før oppnådd yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Dette er aktuelt i vår studie da alle informantene er eller har vært elever ved yrkesfaglige studieretninger. Gjennomføringsbarometeret viser videre at elevene som begynner i yrkesfag systematisk har færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende Er det slik at vår region står i fare for å skape økende marginalisering og sosial eksklusjon blant unge av foreldre med lav utdanning? Kan dette henge sammen med et historisk betinget tankesett slik Tønnesen hevder? Eller fungerer vår sosiale bakgrunn determinerende for vår fremtid slik Røe Isaksen ser ut til å frykte? 1.2. Telemark og samfunnsendringer La Union leve! Harald Vike (i trykk) hevder i sin artikkel Folkestyre og forvaltning : Det offentlige Telemark at fylket siden etterkrigstiden har vært preget av konflikter mellom vanlige folk og elitene, og at mange konflikter har vært preget av en kamp nedenfra for større rettferdighet eller forsvar for innarbeidede rettigheter overfor ulike typer eliteinteresser (Vike, i trykk, s. 3). En slik kamp og mobilisering ble tydelig det siste året før 2006, da papirfabrikken Union i Skien ble lagt ned. Tusenvis av mennesker møtte opp i Skien, under parolen La Union leve!, på sensommeren 2005 for å vise sin støtte til alle dem som stod i fare for å miste jobben om fabrikken ble lagt ned og for å protestere mot Norske Skogs beslutning (Holen, 2005). Vike forklarer at kamper nedenfra også har preget politikken i kommunene i fylket. Han forteller om en horisontal politikk som går på tvers av fag, politikk, og administrasjon, og hevder at dette kan forståes som en forlengelse av en egalitarisme i Telemark. Et fokus på likhet har preget organiserte fellesskap, og det å rette hjelp mot dem som har behov for ulike tjenester har blitt sett på som ideologisk, etisk og faglig rett (Vike, i trykk s. 12). Han fortsetter med å beskrive sterke tradisjoner i fylket, tradisjoner for å beskytte friheten fra inngrep utenfra (Vike, i trykk s. 5). Telemark har historisk vært preget av ekspansive industrikommuner med god økonomi, dette endret seg derimot utover i etterkrigstiden. Fra 1987 til 1994 sank Porsgrunns 13

14 inntekter fra 28% over landsgjennomsnittet til 4% under landsgjennomsnittet. Vike hevder at historisk sett så har befolkningen i Telemarks viktigste kvalitet vært pålitelig, men relativt lite utdannet arbeidskraft. Med de strukturelle og økonomiske endringene, var ikke dette lenger en kvalitet, men ble av mange sett på som et problem som ble kalt lønnsmottakerkultur (Vike, i trykk, s.6-7). Fylket ble etter hvert det fylket i landet med flest uføretrygdede, og etter tusenårsskiftet var økningen størst blant unge. Denne samfunnsutfordringen ble et uttrykk for dårlig konkurranseevne og for et livsstilsproblem. Endringene i Telemark fra den industrielle fasen foregikk ekstremt raskt, og avindustrialiseringen førte meg seg store menneskelige omkostninger med mange på trygd. Antallet arbeidsplasser i industrien fortsatte å synke og bidro til regionens økte sårbarhet. I følge Gunnes og Teige (2004) har omorganiseringen av industrien i Grenland og Norge generelt ført til et stort tap av tradisjonelle arbeidsplasser og en usikkerhet for arbeidere, familier og lokalsamfunn. De forteller at bare i løpet av forsvant ca industriarbeidsplasser i Norge. Da magnesiumfabrikken på Herøya ble lagt ned i 2002, var det om lag 700 arbeidsplasser i Grenland som føyde seg inn i denne statistikken (Gunnes & Teige, 2004, s. 7). Vike forteller at Telemark i de siste om lag 40 årene har vært en av de mest omstillingsintensive fylkene i Norge. På grunn av et økende antall utenfor arbeidslivet da det ble færre jobber i industrien, ble en av utfordringene for fylket å utvide de velferdspolitiske behovene i befolkningen med færre ressurser enn før, som også kom av en nedkutting i industrien. Skatteinntektene i denne typen kommunen var langt lavere enn de fleste andre tilsvarende kommuner i landet, mens de sosiale utfordringene var flere og større (Vike, i trykk, s. 10). Telemark har i større grad enn andre regioner i landet og i Norden vært preget av industrikapitalismens ekspansjon og avvikling de siste hundre årene. Dette har vært med på å skape en motstandskultur i fylket, allianse bygging og dannelse av folkebevegelser (Vike, i trykk). En overgang fra industrisamfunn har forgått i store deler av den vestlige verden, om så ikke i et like hurtig tempo som i Telemark. Mange hevder at overgangen har ført oss inn i en ny type samfunnsstruktur som kan kalles kunnskapssamfunnet. Ivar Frønes (2011) hevder at mye av utfordringene som følger en slik samfunnsendring, er et behov for endring av holdninger og mentalitet. Overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet innebærer at viktigheten av utdanning har blitt sterkere og arbeidsplasser for de ufaglærte har blitt færre. Kompetansekravene har blitt sterkere, og selv om det fortsatt finnes arbeidsplasser for de ufaglærte, er disse ofte dårligere lønnet og den økonomiske og sosiale uttellingen er ikke like stor som den var i industrien for bare få tiår siden. Det er ikke lenger slik at grunnskoleutdanning er tilstrekkelig for en sikker jobb i industrien, de økte kompetansekravene påvirker de fleste sektorer. I følge Frønes er det slik at når industriportene stenges, så mister ikke bare unge menn uten utdanning tilgang til arbeidslivet, men de mister også en adgang til 14

15 voksenrollen og veien til sosial integrasjon i samfunnet vårt. Det er nemlig slik at veien til voksenlivet i dag fortoner seg ganske annerledes enn hva den gjorde for bare få tiår siden. I industrisamfunnet trådte menn inn i voksenrollen gjennom arbeid, ofte i ung alder etter grunnskolen. I kunnskapssamfunnet derimot er ikke denne prosessen like effektiv. Videregående er et forventet steg etter grunnskole, og mange går videre med mange år med utdannelse til de er godt inne i 20-årene. I industrisamfunnet snakket en ikke om frafall fra videregående skole, for da var det kun et fåtall som tok utdanning utover grunnskole nivå. Frønes omtaler frafall som det moderne samfunnets mest alvorlige ungdomsepidemi (Frønes, 2010). Nå har videregåendeskole blitt en form for testdistanse i ungdomstiden. En som mislykkes der mangler ikke bare kunnskap, han eller hun har strøket på testen som forteller om du hører til i kunnskapssamfunnet. (Frønes, 2010, s.2) Frafall i videregående skole indikerer ikke bare hva du ikke kan, men hvem du er. Vi har neppe helt tatt inn over oss hvilken posisjon videregående skole har i kunnskapssamfunnet i følge Frønes. Han hevder videre at kravene til høy kompetanse blant elever i kunnskapssamfunnet øker, og i takt med dette øker risikoen for frafall. Han hevder videre at det i dag er slik at utdanningsinstitusjoner danner en felles akse og rammeverk for barn og unge (Frønes, 2011). Kunnskapssamfunnet legger et ekstra press på foreldre. Den skaper en satsing på barns utvikling og kompetanse, og i dette er foreldrene sentrale. I følge Frønes betyr dette at foreldrenes økonomiske og kulturelle ressurser betyr mye for barnas oppvekst og fremtid. Jeg tolker de kulturelle ressursene til også å innebefatte holdninger til utdanning. Blant informantene i prosjektet som denne avhandlingen bygger på er det få som har foreldre med høyere utdanning, og mange av foreldrene har heller ikke fullført videregående opplæring. Men den kulturelle kapitalen trenger ikke nødvendigvis være betinget av dette. Hvilke holdninger til utdanning er det de bringer videre til sine barn? Har de fulgt etter inn i kunnskapssamfunnet, eller henger de fortsatt igjen i troen på industrisamfunnet slik Tønnesen frykter? 1.3. Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark Prosjektet som denne avhandlingen er en del av heter Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark og er et større longitudinelt forskningsprosjekt som foregår innenfor rammene av FoU prosjektet Ung i Telemark. Temaet for prosjektet er frafall i videregående skole og forskningsopplegget er kvalitativt. Det er et tverrfaglig samarbeid mellom profesjons- og 15

16 masterstudiene ved fakultetene HS, institutt for sosialfag og EFL, institutt for pedagogikk, ved Høgskolen i Telemark. Prosjektet skal følge ungdom rekruttert fra videregående skole og NAV over en ti-års periode og har som formål å fokusere på historiene de unge forteller om gjennomføring og skoleavbrudd samtidig som prosjektet følger de utdanningsvalg, arbeidslivserfaringer og livsløpshendelser som på hvert undersøkelsestidspunkt former deres liv. Hovedprosjektet ble startet opp høsten 2013 og denne avhandlingen bygger på data fra første runde med intervjuer av informantene rekruttert til prosjektet. Halve utvalget blir rekruttert fra 1 året på videregående skole og den andre halvparten fra unge som er i kontakt med NAV etter å ha gjennomført skoleavbrudd. Per 1 april 2014 er det rekruttert 45 informanter fra videregående og 23 fra NAV. Hovedprosjektet har som mål å avslutte rekrutteringen av informanter innen 1 juli. Da vil antallet informanter rekruttert fra NAV være høyere. Alle informantene er rekruttert fra kommunene Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien. Per 1. april var det 18 kvinner og 50 menn i utvalget, i hovedsak er informantene født mellom 1993 og Alle informantene rekruttert fra videregående skole går på yrkesfaglige studieretninger som både regionalt og nasjonalt opplever høyest frafall. Alle som deltar i første runde av hovedprosjektet skulle intervjue 6-10 informanter hver. Data fra alle gjennomførte intervjuer gjøres tilgjengelig for samtlige deltakere. I tillegg til to ansatte ved HiT er det 7 mastergradsstudenter involvert i dette prosjektet. Disse studentene skriver alle sin individuelle avhandling, men frafallsproblematikk er sentralt for alle deler av prosjektet. Innenfor rammen av dette hovedprosjektet, har jeg utviklet mitt prosjekt Fra tema til problemstilling Telemark har de siste tiårene vært preget av en omfattende omorganisering av industrien, noe som har påvirket regionen på både makro og mikro nivå. Videre har samfunnet på nasjonalt og regionalt nivå vært preget av samfunnsmessige endringer, noe som har resultert i økte kompetansekrav i arbeidslivet. En region som har vært preget av industriarbeidsplasser besatt av en stor andel ufaglært arbeidskraft, har erfart store omveltninger. Hvilken betydning har det for ungdom i Telemark? Er det kort og godt slik at noen av de unge i Telemark i fremtiden vil ende utenfor arbeidslivet fordi de ikke lærte av sine foreldre at skole er viktig? Etter endt datainnsamling i det overordnede prosjektet, startet prosessen mot min problemstilling. Alle intervjuene ble transkribert i programmet Nvivo, og deretter kodet til de ulike masterstudentenes kodeord. Mitt kodeord var familie. Ordet ble valgt for å kunne favne ulike aspekter ved historiene som kunne si noe om informantens sosiale bakgrunn. Videre kodet jeg materialet i underkategorier som 16

17 økonomi, samtaler om utdanning og foreldres yrker. Dette vil beskrives nærmere i kapittel Etter en grundig gjennomgang av hele det empiriske materialet i dette prosjektet, fant jeg mange historier som kom inn på foreldrenes holdninger til informantenes utdanning. Alle informantene i materialet viser til sine foreldre i mer eller mindre grad, men jeg valgte ut seks særlig interessante fortellinger hvor foreldrenes påvirkningsgrad, kommer spesielt tydelig frem. Videre er historiene valgt fordi de uttrykker en sentral ulikhet som går igjen i materialet. Det ser ut til at det er ulikheter i materialet når det gjelder ambisjoner om utdanning. Hva kommer dette av? Om foreldrene spiller en så viktig rolle i deres utdanningsfortellinger, hvilke ulikheter kan en se i hva informantene forteller om foreldrene? Preger foreldrenes erfaringer ungdommens ambisjoner? Disse spørsmålene førte videre til formuleringen av følgende problemstilling jeg gjerne ville finne svaret på: Hva forteller unge i Telemark i dag som står i fare for å oppleve skoleavbrudd, om sine foreldres holdninger til utdanning og hvilken innvirkning har disse holdningene på ungdommenes syn på deres egen utdanning? Kanskje kan svaret på denne problemstillingen også være aktuell i forhold til både Tønnesens og Røe Isaksens perspektiver? Operasjonalisering og analysedesign Denne avhandlingen har ikke tilgang til et representativt utvalg av alle unge som står i fare for å avbryte utdanningen i Telemark. Den bygger på de intervjuene fra første runde som var avsluttet innen 1. februar i år, og gjennom seleksjonsprosessen gjort rede for ovenfor analyseres seks intervjuer med sikte på å besvare problemstillingen. Av de seks intervjuene er tre hentet fra NAV og tre hentet fra videregående skole. Når jeg her referer til foreldrenes holdninger knytter det seg til tematiske kodinger av passasjer i samtalene, som ble gjennomført i løpet av intervjuene, hvor informantene på ulikt vis kom inn på hvordan deres forelde kommenterte på deres utdanning. Når jeg refererer til utdanning knytter det seg til passasjer i samtalene, som ble gjennomført i løpet av intervjuene, hvor informantene kom inn på videregående opplæring. Om det snakkes om annen form for utdanning vil dette bli presisert som høyere utdanning eller grunnskole utdanning. 17

18 1.5. Gangen videre Nå følger en oversikt over de neste kapitlene i denne avhandlingen. Kapittel 2: Her vil jeg gjøre rede for ulike metodiske forskningstradisjoner som dette prosjektets metode inngår i. Jeg vil gjøre rede for vitenskapsteoretiske krav og hvordan dette prosjektet ser ut i lys av disse. Videre vil jeg gjøre rede for prosessen i mitt prosjekt. Dette innebærer forarbeid, gjennomføring, etterarbeid og analysearbeidet. Etiske hensyn og refleksjoner om metoden vil også bli presentert i dette kapittelet. Metodekapittelet er omfattende, dette fordi et kvalitativt prosjekt slik dette er, krever en stor grad av åpenhet rundt hele prosessen for å ivareta kravet om reliabilitet og sørge for at arbeidet er transparent. Jeg har også valgt å rette et kritisk blikk mot ulike deler av forskningsprosessen for å vise at metodekritikk bør omfatte alle ledd i en undersøkelse. Kapittel 3 er en presentasjon av mine funn. Her vil jeg presentere hver enkelt informanthistorie for seg. Jeg vektlegger de deler av historien som forteller oss om informantens kontekst, skolefortellinger og fremtidsplaner. Hva sier informantfortellingene oss om informantenes holdninger til utdanning? I kapittel 4 og 5 diskuterer jeg mine funn opp mot teorier om sosial bakgrunn, sosial mobilitet og motstand. Jeg har valgt å ikke ha et eget teorikapittel, dette for å tydeliggjøre koblingene mellom teorien og empirien. Kan disse teoriene hjelpe oss med å forstå hvordan foreldrene til de ulike informantene har påvirket deres holdninger til utdanning? Til slutt i kapittel 6 vil jeg oppsummere avhandlingenes sentrale funn og hovedtrekk i en avslutning. Her vil søkelyset rettes mot de av funnene som er mest sentrale med tanke på problemstillingen. 18

19 2. Metode Jeg vil startet dette kapittelet med en gjenfortelling fra et intervju med en informant ved navn Ingvar, for å beskrive metoden som har blitt brukt i dette prosjektet på best mulig måte. Intervjuene utarter seg ofte svært forskjellig siden informantene på mange måter er med på å styre intervjuet. Det vil likevel være likheter mellom intervjuene på grunn av metodens form. Dette vil jeg komme nærmere inn på senere i metodekapittelet. Dette intervjuet blir brukt fordi det i større grad enn andre intervjuer, innehar flere deler som egner seg godt til å illustrere metoden. Ulike eksempler fra dette intervjuet vil også trekkes frem senere i metodekapitlet for å vise hvordan de ulike inspirasjonskildene har satt sitt preg på metoden. Dette vil beskrives nærmere senere. Da jeg traff Ingvar gjorde jeg meg med en gang opp tanker om han. Han var kledd i for store klær, hadde tatoveringer og hadde en slapp holdning (kroppslig). Jeg forventet da en informant som kanskje ikke kom til å være veldig engasjert i intervjuet, som var der for å slippe å være i timen på skolen. Denne antakelsen gjorde jeg meg kanskje fordi jeg tidligere hadde hatt slike intervjuer. Da intervjuet startet, var det allikevel et annet inntrykk Ingvar gav meg. Han er en høflig 18-åring som virket godt vant med å snakke med voksne, han visste hvordan man burde oppføre seg. Han fortalte om fritidsinteresser som snowboard, fortalte om skolevalg, musikkinteresser osv. Han uttrykte flere ganger at han var veldig nervøs for båndopptakeren og jeg måtte gjentatte ganger forsikre han om hans anonymitet i prosjektet, og at det var kun jeg som kom til å vite at det var nettopp han som hadde sagt det han hadde sagt. Det var flere ganger i løpet av første del av intervjuet hvor jeg merket meg at han kanskje ikke svarte helt ærlig, eller snarere at han ikke fortalte hele sannheten. Jeg forsøkte å grave dypere, men han stoppet opp. Det virket som om han fortsatte svaret i tankene etter han hadde sluttet å svare høyt til meg. Det var kanskje gått 30 minutter da han ba meg om å skru av båndopptakeren. Når jeg skrudde av, sa han at jeg kunne huske det han sa, eller notere det ned. Etter jeg hadde gjort dette fortalte han at han fikk dårlig samvittighet, fordi han følte at han løy til meg. Han ba igjen om en garanti på anonymitet, før han fortalte om sin dødssyke mor, narkotikamisbruk og konflikter i familien. Før vi kom til dette stadiet i intervjuet hadde Ingvar og jeg fleipet, drukket kaffe, snakket om musikk vi hørte på og hvor vi var fra. Han stilte meg mange spørsmål som det var naturlig at jeg svarte på. Jeg tror dette førte til at Ingvar følte at vi hadde en god relasjon. Det var god stemning mellom oss, og i snakket løst og ledig. En kan tenke seg at om jeg ikke ville svare på spørsmålene han stilte, og om jeg hadde oppført meg mer profesjonelt, så ville kanskje ikke Ingvar fått dårlig samvittighet ovenfor meg fordi han ikke fortalte hele sannheten. 19

20 Så hva er det så i vår metode som kan forklare at intervjuet med Ingvar tok denne vendingen? Dette skal nå belyses ved å se på de ulike premissene ved metoden og hvordan disse påvirker intervjusituasjonen og datamaterialet Det kvalitative forskningsintervjuet I denne avhandlingen vil jeg forsøke å svare på hvordan sosial bakgrunn og familie situasjon påvirker ungdommers holdninger til utdanning. For å svare på dette er det utarbeidet en metode hvor det kvalitative forskningsintervjuet er i sentrum, men med inspirasjon fra deltakende observasjon/etnografi og narrativer. Her vil først gjøres rede for det kvalitative forskningsintervjuet og likheter til vår metode, før det gås inn i de andre inspirasjonskildene til metoden, og hvordan de gjør seg relevante. Kvale og Brinkmann (2012) hevder at formålet med det kvalitative forskningsintervjuet er å forstå intervjupersonens dagligliv, fra hans/hennes perspektiv. Strukturen på intervjuet ligner en dagligdags samtale, men den innebærer også en bestemt metode og spørreteknikk. Videre forklarer Kvale og Brinkmann at denne formen for intervju søker å få beskrivelser av informantens livsverden, og fortolkninger av meningen med de fenomener og erfaringer som blir beskrevet. Intervjuet er semistrukturert, preget av samtaleform og samtidig som intervjuet utføres i overenstemmelse med en intervjuguide. Denne intervjuguiden kan inneholde bestemte temaer og forslag til spørsmål. Det kvalitative forskningsintervjuet blir som regel transkribert, og denne teksten sammen med lydopptaket utgjør materialet som blir analysert (Kvale & Brinkmann, 2012). Thagaard (2009) hevder at intervjuet er den mest vanlige metoden innenfor kvalitativ forskning. Videre forklarer hun at slike intervjuer kan være ustrukturerte og strukturerte. Et ustrukturert intervju kan betraktes som en samtale, og her kan informanten bringe opp temaer i løpet av intervjuet, og intervjueren kan tilpasse spørsmålene deretter. En fordel ved et lite strukturert tilnærming er at forskeren kan følge informantens fortelling og utdype temaer som vedkommende bringer opp, men som forskeren ikke hadde tenkt på i forkant (Thagaard, 2009 s. 89). Ved å utføre intervjuer med denne formen kan en forhåpentligvis oppnå en tillitt som feltarbeider sikter mot, i større grad enn hva som kanskje er vanlig i tradisjonelle kvalitative intervjuer. Kvale og Brinkmann (2012) forklarer at kunnskap skapes i samspillet mellom mennesker, og dermed er denne tillitten er viktig uansett, men spesielt når en skal berøre temaer som det for informanten kan være vanskelig å snakke om. Videre forklarer Kvale og Brinkmann at kunnskapen som skapes i en intervju situasjon er et resultat av samspillet mellom informanten og intervjueren. Det er dermed svært viktig å være lydhør og oppmerksom på informantens grenser og mulige etiske krenkelser (Kvale & 20

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» HANNE MELLINGSÆTER / JØRGEN SVARSTAD OPPDATERT: 21.AUG.2015 00:19 PUBLISERT: 16.AUG.2015 17:22 AFTENPOSTEN Vera Louise Olsen ønsker å være et godt forbilde

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

«Under vingen» eller «i skuddlinjen»? En studie av ungdom i Telemark og deres fortellinger om lærere.

«Under vingen» eller «i skuddlinjen»? En studie av ungdom i Telemark og deres fortellinger om lærere. Mastergradsavhandling i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2013/2014 Helle Aspheim Zielinski «Under vingen» eller «i skuddlinjen»? En studie av ungdom i Telemark og deres fortellinger om

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon

Kvalitative intervju og observasjon Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for Helse- og Sosialvitenskap. Mastergradsavhandling i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2016

Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for Helse- og Sosialvitenskap. Mastergradsavhandling i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for Helse- og Sosialvitenskap Mastergradsavhandling i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2016 Silje Carine Berntsen Med målet i sikte En kvalitativ studie

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Trinn 15 Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Skolerelaterte emner er foreldremøter, skolekontakt, formelle møtepunkter mellom hjem

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

I foreldrenes fotspor eller på klassereise?

I foreldrenes fotspor eller på klassereise? Mastergradsavhandling i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2014/2015. Ida Lindkvist I foreldrenes fotspor eller på klassereise? En kvalitativ studie av ungdommer i Telemarks fortellinger

Detaljer

Tegning. Slik det er vist til i. 2. Slik vist til..

Tegning. Slik det er vist til i. 2. Slik vist til.. Fra undervisningen Vi er i andre klasse. Student B har innledet dagen gjennom ei fellesøkt med alle elevene i samtaleringen. De har snakket om hvordan dagen i dag skal være, om dagens dato 1 og de har

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Jeg sier at jeg forstår at hun er lei seg. Og det som alltid hjelper er å stryke litt på kinnet og gi en god og varm klem. Jennifer Bryant Igland

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Det er godt å få veiledning

Det er godt å få veiledning Turid Narten Larsstuen Det er godt å få veiledning En fenomenologisk studie om hvordan noviselærere opplever sitt møte med grunnskolen og den systematiske veiledningen de blir tilbudt som nytilsatt. Masteroppgave

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Ida Kjellemyr. Vinner i idrett vinner i skolen? En studie om hvordan unges deltakelse i idrett påvirker deres skoledeltakelse.

Ida Kjellemyr. Vinner i idrett vinner i skolen? En studie om hvordan unges deltakelse i idrett påvirker deres skoledeltakelse. Mastergradsavhandling i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2015 Ida Kjellemyr Vinner i idrett vinner i skolen? En studie om hvordan unges deltakelse i idrett påvirker deres skoledeltakelse.

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer