Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen. Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen. Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?"

Transkript

1 Mastergradsavhandling i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, 2014 Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?

2 Høgskolen i Telemark Fakultet for Helse og sosialfag Institutt for Helse og sosialfag Kjølnes ring Porsgrunn Foto: Inge Fjelldalen, TA 2014 Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen Denne avhandlingen representerer 45 studiepoeng 2

3 Sammendrag Tittel: Tittelen til avhandlingen er Holdninger til utdanning i Telemark. I bakevja eller i samtiden?. Bakgrunn for valg av tema: Denne avhandlingen er skrevet som en del av prosjektet Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark. Temaet for avhandlingen er sosial bakgrunn og hvordan dette preger ungdommenes holdninger til utdanning. Frafall i videregående skole er et økende problem i Norge i dag, og unge som faller utenfor skolen kan risikere å miste kontakt med de miljøene hvor kunnskapsmessige, sosiale og økonomiske ressurser fordeles. Undersøkelser viser store forskjeller på levekår hos ulike grupper målt etter grad av utdanning. Det viser seg at klassebakgrunn har stor betydning for utdanning, inntekt og sosialhjelp. I følge Nav direktøren i Telemark, Terje Tønnesen, har ungdom i Telemark høyest uføregrad og høyest ledighet i landet, i tillegg til dette er andel som dropper ut av skolen høy. Telemark har de siste tiårene vært preget av en omfattende omorganisering av industrien, noe som har påvirket regionen på både makro og mikro nivå. Videre har samfunnet på nasjonalt og regionalt nivå vært preget av samfunnsmessige endringer, noe som har resultert i økte kompetansekrav i arbeidslivet. En region som har vært preget av industriarbeidsplasser besatt av en stor andel ufaglært arbeidskraft, har erfart store omveltninger. Hvilken betydning har det for ungdom i Telemark? Er det kort og godt slik at noen av de unge i Telemark i fremtiden vil ende utenfor arbeidslivet fordi de ikke lærte av sine foreldre at skole er viktig? Problemstilling: Hva forteller unge i Telemark i dag som står i fare for å oppleve skoleavbrudd, om sine foreldres holdninger til utdanning og hvilken innvirkning har disse holdningene på ungdommenes syn på deres egen utdanning? Metode: Metoden i dette prosjektet har det kvalitative forskningsintervjuet i sentrum, men med inspirasjon fra deltakende observasjon/etnografi og narrativer. Det ble brukt ustrukturerte intervjuer med en felles intervjuguide. Studentene i prosjektet utførte 5-6 intervjuer hver. Per 1 april 2014 er det rekruttert 45 informanter fra videregående og 23 fra NAV. Det er 18 kvinner og 50 menn i utvalget, og i hovedsak er informantene født mellom 1993 og I analysen har empirien stått i fokus, og teorien har blitt valgt etter en grundig analyse av datamaterialet. 3

4 Resultater: Alle informantene i dette studiet har relativt lik sosial bakgrunn. Jeg har funnet at der det kommer fram av informanthistoriene at foreldrene til informantene har hatt negative erfaringer fra arbeidslivet er ungdommene utdanningsorienterte og tillegger utdanning stor verdi. Der foreldrene ikke har slike negative erfaringer, ser det heller ikke ut til at ungdommene tillegger utdanning spesielt stor verdi. Informanthistoriene her forteller om ungdommer med relativ lik sosial bakgrunn, men ulike ambisjoner. Foreldre spiller fortsatt en viktig rolle. Kanskje er det ikke hvor de kommer fra og hva de gjør som avgjør, men hva de lærer sine barn. 4

5 Abstract Title: The title of this thesis is: Attitudes towards education in Telemark. In past or in the present? Background for choice of topic: This thesis is written as a part of the project called Youth, completion and dropouts in Telemark. The topic for the thesis is social background and how this affects the youth s attitudes towards education. Drop outs in secondary school is a growing problem in Norway today, and young people who are no longer a part of the school system risk losing touch with the arenas where social, economic and knowledge based resources are distributed. Research show big differences in living conditions with different groups measured in degree of education. It is apparent that class background has great importance for education, income and social aid. According to the director of NAV in Telemark, Terje Tønnesen, young people in Telemark have the highest unemployment rate in the country. In addition to this, the share that drops out of secondary school is high. Telemark has in the last decades been affected by great reorganization of the industry, and this has in turn affected the region in both macro and micro level. The society, both on a national and regional level, has been characterized by changes, which in turn has led to increased demands of competence in the workforce. A region, which has been characterized by a workforce without formal education, has experienced a great upheaval. How does this affect young people in Telemark? Is it so that some of the young people in Telemark in the future will end up outside of the school system because their parents didn t teach them that education was important? Research question: What does young people in Telemark today, that are in danger of dropping out of secondary school, tell us about their parents attitudes towards education, and how does this affect their own views on their own education? Method: The method used in this project is centred round the qualitative research interview, with inspiration from ethnography and narratives. The interviews were unstructured, and a shared interview guide was used. The students in the project conducted 5-6 interviews each. By April 1 st 2014 there were recruited 45 informants from secondary schools and 23 informants from social services (NAV). Of these, 18 are 5

6 women and 50 are men, and mainly they are born between 1993 and During the analysis, the empirical data was most important, and the theory used was chosen after thorough analysis of all of the material. Results: All of the informants in this study have a relatively similar social background. I found that where their stories tell us that their parents have negative experiences from employment the informants are education oriented, and attributes education great value. In the stories where the parents don t have negative experiences, it seems like the informants don t attribute education especially great value. The stories the informants give us show young people who have a similar background, but also a difference in ambitions. Parents still play an important role in whether or not their children go to school or not. Maybe it isn t where they come from and what they do that determines the outcome, but what they teach their children. 6

7 Innholdsfortegnelse Abstract... 5 Innholdsfortegnelse... 7 Forord Innledning Tidligere forskning Telemark og samfunnsendringer La Union leve! Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark Fra tema til problemstilling Operasjonalisering og analysedesign Gangen videre Metode Det kvalitative forskningsintervjuet Vår metode en hybrid Fenomenologi Hermeneutikk Etnografi Narrativer Vitenskapelige krav Etiske hensyn Forberedelser Meg og min førforståelse Tilgang til feltet og utvalg Intervjuguiden og prøveintervju Gjennomføring av intervjuene, erfaringer Etterarbeid Transkribering Analysen Kritisk blikk på metoden Et (for)historisk tankesett? Holdninger til utdanning Olav Mamma og søstera mi tabba seg ut Kristian Ikke gjør samme feilen som oss Calle Det er faktisk dumt å velge noe jeg har ganske lyst til

8 3.4. Kathrine Jeg orker ikke å sende deg på skolen mer Tor Kjøpmann uten butikk Jan Lastebilsjåfør uten sertifikatet Skolen er de voksenes sammensvergelse Sosial bakgrunn og holdninger til utdanning Er alle arbeiderklasseungdom? Sosial mobilitet Skomaker bli ved din lest Lærere jobber for å motivere fremtidige Norge Strukturene eller individene? Motstandsungdom? Motstand i skolen Jeg har alltid vært i mot skolesystemet Tilpasningsdyktighet? Avslutning Referanser/litteraturliste Vedlegg

9 Forord Dette har vært en lang, tung og lærerik prosess, men endelig er jeg i havn. Jeg vil gjerne bruke dette forordet til å takke dem som har hjulpet meg på veien. Jeg er imponert over hvor åpent og hjertelig alle informantene i dette prosjektet har fortalt om sine liv. Tusen takk. Uten dere, hadde det ikke vært noen avhandling å levere. Takk til Geir Moshuus for strålende veiledning og god hjelp. Takk til mine medstudenter for godt samhold gjennom hele masterløpet. Tusen takk Helle, for at du tok deg tid til å hjelpe meg så mye på slutten. Du er en heltinne! Hjemme har jeg vært fraværende og surrete, så tusen takk André for at du fortsatt vil gifte deg med meg! Og takk kjære Jonatan, for at du har skrytt til familie og venner om hvor mange sider jeg har skrevet. Sist, men ikke minst så fortjener alltid mamma og pappa en takk. Høgskolen i Telemark, Porsgrunn, Kirsten Pernille Garstad Bjørnsen 9

10 10

11 1. Innledning Til Bergens Tidene forteller Torbjørn Røe Isaksen om sin bok Den onde sirkelen. Om å falle utenfor i verdens rikeste land, at: Det er og blir vår vakreste drøm: ideen om at det er dine evner og ambisjoner som skal avgjøre, ikke hvor du kommer fra, eller hva foreldrene dine gjør (Rydje, 2013). Røe Isaksen forteller videre til Porsgrunns Dagblad (PD) at boken handler om å falle utenfor velferdssamfunnet, og at Porsgrunn og omorganiseringen av industrien der har spilt en viktig rolle i utformingen av teksten hans (PD, 2013, 12.08). Frafall i videregående skole er et økende problem i Norge i dag, og Frønes (2011) kaller det for det moderne samfunnets mest alvorlige ungdomsepidemi. Dette fordi skolen og elevrollen har fått hovedstatus for unge i dag. Unge som faller utenfor skolen kan risikere å miste kontakt med de miljøene hvor kunnskapsmessige, sosiale og økonomiske ressurser fordeles (Heggen, Jørgensen og Paulgaard, 2003, s. 58). Frafall i videregående skole er et svært aktuelt tema både nasjonalt og i Telemark, da Telemark ligger over landsgjennomsnittet når det kommer til frafall fra yrkesforberedende studieprogrammer (Utdanningsdirektoratet, 2013). Forskning på feltet om frafall bruker begreper som skoleavbrudd, frafall, bortvalg og sluttere. Velger elevene selv å slutte på skolen, eller er det faktorer som fører til at de blir skjøvet ut? Hva sier ungdommene selv om dette? Lite av forskning som har blitt gjort tidligere fokuserer på elevenes egne historier. I følge NAV direktøren i Telemark, Terje Tønnesen, har ungdom i Telemark høyest uføregrad og høyest ledighet i landet, i tillegg til dette er andel som dropper ut av skolen høy. Han forklarer dette med et tankesett hos unge i Telemark som er preget av en tro på industrien som et sikkerhetsnett om du ikke gjør det bra på skolen (Dagens Næringsliv, , vedlegg 4). Er det slik? De ungdommene som er i dette prosjektet kan ikke enda karakteriseres som frafallselever, men en kan tenke seg at noen av dem er i randsonen. Er det virkelig slik at det er vår sosiale bakgrunn som avgjør hvorvidt vi lykkes eller mislykkes i vårt samfunn i dag? Er det slik Røe Isaksen sier, at det (kun) er en vakker drøm at ambisjoner og evner skal avgjøre? Er det en utopi? Og stemmer det slik Tønnesen hevder at unge med foreldre uten skolegang i Telemark selv også velger bort utdanning fordi de fortsatt tror at industrien som ansatte foreldrene også har jobb for dem? Er det kort og godt slik at noen av de unge i Telemark i fremtiden vil ende utenfor arbeidslivet fordi de ikke lærte av sine foreldre at skole er viktig? 11

12 1.1. Tidligere forskning Frafall fra videregående skole er et tema som har vært sentral innenfor mye forskning de siste årene. Det vil her bli presentert deler av forskningen som har blitt gjort, med en vektlegning av den som omhandler sosial bakgrunn. Store deler av forskningen som er gjort er kvantitativ. Av den kvalitative forskningen som er gjort, er det et mindre antall av studiene som har fokusert på elevenes egne oppfatninger rundt frafallsproblematikken. I det utvalget av forskning som det her har blitt sett på er det mange funn som går igjen. I forskningen til Markussen og Seland (2012) deles funnene inn i skolerelaterte forhold og forhold utenfor skolen. Slike kategorier kommer også frem i annen forskning (Markussen m.fl. 2006; Markussen m.fl. 2008; Markussen m.fl. 2012). I følge Hernes (2010) kan frafall i videregående skole defineres på ulike måter. En vanlig måte å definere frafall på er når videregående opplæring ikke er fullført innen fem år. SSB (Statistisk sentralbyrå, 2013) viser at 83% av de elevene som begynte på studieforberedende i 2007, fullførte i løpet av fem år. Videre var det om lag 50% av elevene det samme året som startet på yrkesfaglig studieretning. Av disse fullførte 28% med fagbrev/yrkeskompetanse og 24% fullførte med studiekompetanse. 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ikke noen formell kompetanse i løpet av fem år. Det vil si at i 2007-kullet sluttet over tre ganger så mange på yrkesfag sammenlignet med studieforberedende linjer. Hernes (2010) viser videre til forskning som viser at elever (særlig gutter) som har foreldre med lav utdanning, har større sjanse for å falle fra. En studie som har sett på betydningen av sosial bakgrunn for frafall er Levekårsmessige konsekvenser av frafall i videregående skoler i Nordland Denne studien er gjort av Paul Pedersen på oppdrag av Nordland fylkeskommune. Funnene viser til ulik fullføringsgrad ut i fra sosial klasse og at dette kan få langsiktige konsekvenser i forhold til levekår. Undersøkelsen viser store forskjeller på levekår hos de ulike gruppene målt etter grad av utdanning. Det viser seg at klassebakgrunn har stor betydning for utdanning, inntekt og sosialhjelp. Den sosiale bakgrunnen man har kan se ut til å bli opprettholdt (Pedersen, 2010). I en kunnskapsoversikt av Sabine Wollscheid (2010) fremheves det at frafall er resultatet av en lengre prosess, og at årsakene gjerne er sammensatte. Hun legger frem funn fra ulik forskning og fastslår på grunnlag av disse at det er vesentlig med en helhetlig og langvarig tilnærming til frafallsproblematikken gjennom hele oppveksten. Videre fremheves det at det er nødvendig å iverksette tiltak i ulike faser av opplæringsløpet fra førskole til videregående. Tiltak som presenteres er blant annet tidlig innsats for å forbedre grunnleggende språkferdigheter for å redusere sosiale forskjeller. I denne gjennomgangen av forskning kommer det frem hvem som har høyere risiko for å 12

13 falle ut av videregående skole. Det gjelder dem som har svake grunnskolekarakterer, de som har foreldre med lav utdanning, gutter, minoritetsspråklige med manglende norskkunnskaper og yrkesfaglige elever. Dette samsvarer godt med annen forskning (Markussen m.fl., 2008; Markussen & Seland, 2012; Hegna, 2013). Undersøkelser har også vist at det er forskjeller mellom de ulike fylkene når det gjelder frafall. Gjennomføringsbarometeret viser at Telemark ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen elever innen studieforberedende programmer som fullfører til normert tid (Utdanningsdirektoratet, 2013). Telemark ligger derimot også over landsgjennomsnittet når det gjelder elever innenfor yrkesfaglige programmer som avslutter skolegangen sin før oppnådd yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Dette er aktuelt i vår studie da alle informantene er eller har vært elever ved yrkesfaglige studieretninger. Gjennomføringsbarometeret viser videre at elevene som begynner i yrkesfag systematisk har færre grunnskolepoeng enn elevene som begynner i studieforberedende Er det slik at vår region står i fare for å skape økende marginalisering og sosial eksklusjon blant unge av foreldre med lav utdanning? Kan dette henge sammen med et historisk betinget tankesett slik Tønnesen hevder? Eller fungerer vår sosiale bakgrunn determinerende for vår fremtid slik Røe Isaksen ser ut til å frykte? 1.2. Telemark og samfunnsendringer La Union leve! Harald Vike (i trykk) hevder i sin artikkel Folkestyre og forvaltning : Det offentlige Telemark at fylket siden etterkrigstiden har vært preget av konflikter mellom vanlige folk og elitene, og at mange konflikter har vært preget av en kamp nedenfra for større rettferdighet eller forsvar for innarbeidede rettigheter overfor ulike typer eliteinteresser (Vike, i trykk, s. 3). En slik kamp og mobilisering ble tydelig det siste året før 2006, da papirfabrikken Union i Skien ble lagt ned. Tusenvis av mennesker møtte opp i Skien, under parolen La Union leve!, på sensommeren 2005 for å vise sin støtte til alle dem som stod i fare for å miste jobben om fabrikken ble lagt ned og for å protestere mot Norske Skogs beslutning (Holen, 2005). Vike forklarer at kamper nedenfra også har preget politikken i kommunene i fylket. Han forteller om en horisontal politikk som går på tvers av fag, politikk, og administrasjon, og hevder at dette kan forståes som en forlengelse av en egalitarisme i Telemark. Et fokus på likhet har preget organiserte fellesskap, og det å rette hjelp mot dem som har behov for ulike tjenester har blitt sett på som ideologisk, etisk og faglig rett (Vike, i trykk s. 12). Han fortsetter med å beskrive sterke tradisjoner i fylket, tradisjoner for å beskytte friheten fra inngrep utenfra (Vike, i trykk s. 5). Telemark har historisk vært preget av ekspansive industrikommuner med god økonomi, dette endret seg derimot utover i etterkrigstiden. Fra 1987 til 1994 sank Porsgrunns 13

14 inntekter fra 28% over landsgjennomsnittet til 4% under landsgjennomsnittet. Vike hevder at historisk sett så har befolkningen i Telemarks viktigste kvalitet vært pålitelig, men relativt lite utdannet arbeidskraft. Med de strukturelle og økonomiske endringene, var ikke dette lenger en kvalitet, men ble av mange sett på som et problem som ble kalt lønnsmottakerkultur (Vike, i trykk, s.6-7). Fylket ble etter hvert det fylket i landet med flest uføretrygdede, og etter tusenårsskiftet var økningen størst blant unge. Denne samfunnsutfordringen ble et uttrykk for dårlig konkurranseevne og for et livsstilsproblem. Endringene i Telemark fra den industrielle fasen foregikk ekstremt raskt, og avindustrialiseringen førte meg seg store menneskelige omkostninger med mange på trygd. Antallet arbeidsplasser i industrien fortsatte å synke og bidro til regionens økte sårbarhet. I følge Gunnes og Teige (2004) har omorganiseringen av industrien i Grenland og Norge generelt ført til et stort tap av tradisjonelle arbeidsplasser og en usikkerhet for arbeidere, familier og lokalsamfunn. De forteller at bare i løpet av forsvant ca industriarbeidsplasser i Norge. Da magnesiumfabrikken på Herøya ble lagt ned i 2002, var det om lag 700 arbeidsplasser i Grenland som føyde seg inn i denne statistikken (Gunnes & Teige, 2004, s. 7). Vike forteller at Telemark i de siste om lag 40 årene har vært en av de mest omstillingsintensive fylkene i Norge. På grunn av et økende antall utenfor arbeidslivet da det ble færre jobber i industrien, ble en av utfordringene for fylket å utvide de velferdspolitiske behovene i befolkningen med færre ressurser enn før, som også kom av en nedkutting i industrien. Skatteinntektene i denne typen kommunen var langt lavere enn de fleste andre tilsvarende kommuner i landet, mens de sosiale utfordringene var flere og større (Vike, i trykk, s. 10). Telemark har i større grad enn andre regioner i landet og i Norden vært preget av industrikapitalismens ekspansjon og avvikling de siste hundre årene. Dette har vært med på å skape en motstandskultur i fylket, allianse bygging og dannelse av folkebevegelser (Vike, i trykk). En overgang fra industrisamfunn har forgått i store deler av den vestlige verden, om så ikke i et like hurtig tempo som i Telemark. Mange hevder at overgangen har ført oss inn i en ny type samfunnsstruktur som kan kalles kunnskapssamfunnet. Ivar Frønes (2011) hevder at mye av utfordringene som følger en slik samfunnsendring, er et behov for endring av holdninger og mentalitet. Overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet innebærer at viktigheten av utdanning har blitt sterkere og arbeidsplasser for de ufaglærte har blitt færre. Kompetansekravene har blitt sterkere, og selv om det fortsatt finnes arbeidsplasser for de ufaglærte, er disse ofte dårligere lønnet og den økonomiske og sosiale uttellingen er ikke like stor som den var i industrien for bare få tiår siden. Det er ikke lenger slik at grunnskoleutdanning er tilstrekkelig for en sikker jobb i industrien, de økte kompetansekravene påvirker de fleste sektorer. I følge Frønes er det slik at når industriportene stenges, så mister ikke bare unge menn uten utdanning tilgang til arbeidslivet, men de mister også en adgang til 14

15 voksenrollen og veien til sosial integrasjon i samfunnet vårt. Det er nemlig slik at veien til voksenlivet i dag fortoner seg ganske annerledes enn hva den gjorde for bare få tiår siden. I industrisamfunnet trådte menn inn i voksenrollen gjennom arbeid, ofte i ung alder etter grunnskolen. I kunnskapssamfunnet derimot er ikke denne prosessen like effektiv. Videregående er et forventet steg etter grunnskole, og mange går videre med mange år med utdannelse til de er godt inne i 20-årene. I industrisamfunnet snakket en ikke om frafall fra videregående skole, for da var det kun et fåtall som tok utdanning utover grunnskole nivå. Frønes omtaler frafall som det moderne samfunnets mest alvorlige ungdomsepidemi (Frønes, 2010). Nå har videregåendeskole blitt en form for testdistanse i ungdomstiden. En som mislykkes der mangler ikke bare kunnskap, han eller hun har strøket på testen som forteller om du hører til i kunnskapssamfunnet. (Frønes, 2010, s.2) Frafall i videregående skole indikerer ikke bare hva du ikke kan, men hvem du er. Vi har neppe helt tatt inn over oss hvilken posisjon videregående skole har i kunnskapssamfunnet i følge Frønes. Han hevder videre at kravene til høy kompetanse blant elever i kunnskapssamfunnet øker, og i takt med dette øker risikoen for frafall. Han hevder videre at det i dag er slik at utdanningsinstitusjoner danner en felles akse og rammeverk for barn og unge (Frønes, 2011). Kunnskapssamfunnet legger et ekstra press på foreldre. Den skaper en satsing på barns utvikling og kompetanse, og i dette er foreldrene sentrale. I følge Frønes betyr dette at foreldrenes økonomiske og kulturelle ressurser betyr mye for barnas oppvekst og fremtid. Jeg tolker de kulturelle ressursene til også å innebefatte holdninger til utdanning. Blant informantene i prosjektet som denne avhandlingen bygger på er det få som har foreldre med høyere utdanning, og mange av foreldrene har heller ikke fullført videregående opplæring. Men den kulturelle kapitalen trenger ikke nødvendigvis være betinget av dette. Hvilke holdninger til utdanning er det de bringer videre til sine barn? Har de fulgt etter inn i kunnskapssamfunnet, eller henger de fortsatt igjen i troen på industrisamfunnet slik Tønnesen frykter? 1.3. Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark Prosjektet som denne avhandlingen er en del av heter Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark og er et større longitudinelt forskningsprosjekt som foregår innenfor rammene av FoU prosjektet Ung i Telemark. Temaet for prosjektet er frafall i videregående skole og forskningsopplegget er kvalitativt. Det er et tverrfaglig samarbeid mellom profesjons- og 15

16 masterstudiene ved fakultetene HS, institutt for sosialfag og EFL, institutt for pedagogikk, ved Høgskolen i Telemark. Prosjektet skal følge ungdom rekruttert fra videregående skole og NAV over en ti-års periode og har som formål å fokusere på historiene de unge forteller om gjennomføring og skoleavbrudd samtidig som prosjektet følger de utdanningsvalg, arbeidslivserfaringer og livsløpshendelser som på hvert undersøkelsestidspunkt former deres liv. Hovedprosjektet ble startet opp høsten 2013 og denne avhandlingen bygger på data fra første runde med intervjuer av informantene rekruttert til prosjektet. Halve utvalget blir rekruttert fra 1 året på videregående skole og den andre halvparten fra unge som er i kontakt med NAV etter å ha gjennomført skoleavbrudd. Per 1 april 2014 er det rekruttert 45 informanter fra videregående og 23 fra NAV. Hovedprosjektet har som mål å avslutte rekrutteringen av informanter innen 1 juli. Da vil antallet informanter rekruttert fra NAV være høyere. Alle informantene er rekruttert fra kommunene Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien. Per 1. april var det 18 kvinner og 50 menn i utvalget, i hovedsak er informantene født mellom 1993 og Alle informantene rekruttert fra videregående skole går på yrkesfaglige studieretninger som både regionalt og nasjonalt opplever høyest frafall. Alle som deltar i første runde av hovedprosjektet skulle intervjue 6-10 informanter hver. Data fra alle gjennomførte intervjuer gjøres tilgjengelig for samtlige deltakere. I tillegg til to ansatte ved HiT er det 7 mastergradsstudenter involvert i dette prosjektet. Disse studentene skriver alle sin individuelle avhandling, men frafallsproblematikk er sentralt for alle deler av prosjektet. Innenfor rammen av dette hovedprosjektet, har jeg utviklet mitt prosjekt Fra tema til problemstilling Telemark har de siste tiårene vært preget av en omfattende omorganisering av industrien, noe som har påvirket regionen på både makro og mikro nivå. Videre har samfunnet på nasjonalt og regionalt nivå vært preget av samfunnsmessige endringer, noe som har resultert i økte kompetansekrav i arbeidslivet. En region som har vært preget av industriarbeidsplasser besatt av en stor andel ufaglært arbeidskraft, har erfart store omveltninger. Hvilken betydning har det for ungdom i Telemark? Er det kort og godt slik at noen av de unge i Telemark i fremtiden vil ende utenfor arbeidslivet fordi de ikke lærte av sine foreldre at skole er viktig? Etter endt datainnsamling i det overordnede prosjektet, startet prosessen mot min problemstilling. Alle intervjuene ble transkribert i programmet Nvivo, og deretter kodet til de ulike masterstudentenes kodeord. Mitt kodeord var familie. Ordet ble valgt for å kunne favne ulike aspekter ved historiene som kunne si noe om informantens sosiale bakgrunn. Videre kodet jeg materialet i underkategorier som 16

17 økonomi, samtaler om utdanning og foreldres yrker. Dette vil beskrives nærmere i kapittel Etter en grundig gjennomgang av hele det empiriske materialet i dette prosjektet, fant jeg mange historier som kom inn på foreldrenes holdninger til informantenes utdanning. Alle informantene i materialet viser til sine foreldre i mer eller mindre grad, men jeg valgte ut seks særlig interessante fortellinger hvor foreldrenes påvirkningsgrad, kommer spesielt tydelig frem. Videre er historiene valgt fordi de uttrykker en sentral ulikhet som går igjen i materialet. Det ser ut til at det er ulikheter i materialet når det gjelder ambisjoner om utdanning. Hva kommer dette av? Om foreldrene spiller en så viktig rolle i deres utdanningsfortellinger, hvilke ulikheter kan en se i hva informantene forteller om foreldrene? Preger foreldrenes erfaringer ungdommens ambisjoner? Disse spørsmålene førte videre til formuleringen av følgende problemstilling jeg gjerne ville finne svaret på: Hva forteller unge i Telemark i dag som står i fare for å oppleve skoleavbrudd, om sine foreldres holdninger til utdanning og hvilken innvirkning har disse holdningene på ungdommenes syn på deres egen utdanning? Kanskje kan svaret på denne problemstillingen også være aktuell i forhold til både Tønnesens og Røe Isaksens perspektiver? Operasjonalisering og analysedesign Denne avhandlingen har ikke tilgang til et representativt utvalg av alle unge som står i fare for å avbryte utdanningen i Telemark. Den bygger på de intervjuene fra første runde som var avsluttet innen 1. februar i år, og gjennom seleksjonsprosessen gjort rede for ovenfor analyseres seks intervjuer med sikte på å besvare problemstillingen. Av de seks intervjuene er tre hentet fra NAV og tre hentet fra videregående skole. Når jeg her referer til foreldrenes holdninger knytter det seg til tematiske kodinger av passasjer i samtalene, som ble gjennomført i løpet av intervjuene, hvor informantene på ulikt vis kom inn på hvordan deres forelde kommenterte på deres utdanning. Når jeg refererer til utdanning knytter det seg til passasjer i samtalene, som ble gjennomført i løpet av intervjuene, hvor informantene kom inn på videregående opplæring. Om det snakkes om annen form for utdanning vil dette bli presisert som høyere utdanning eller grunnskole utdanning. 17

18 1.5. Gangen videre Nå følger en oversikt over de neste kapitlene i denne avhandlingen. Kapittel 2: Her vil jeg gjøre rede for ulike metodiske forskningstradisjoner som dette prosjektets metode inngår i. Jeg vil gjøre rede for vitenskapsteoretiske krav og hvordan dette prosjektet ser ut i lys av disse. Videre vil jeg gjøre rede for prosessen i mitt prosjekt. Dette innebærer forarbeid, gjennomføring, etterarbeid og analysearbeidet. Etiske hensyn og refleksjoner om metoden vil også bli presentert i dette kapittelet. Metodekapittelet er omfattende, dette fordi et kvalitativt prosjekt slik dette er, krever en stor grad av åpenhet rundt hele prosessen for å ivareta kravet om reliabilitet og sørge for at arbeidet er transparent. Jeg har også valgt å rette et kritisk blikk mot ulike deler av forskningsprosessen for å vise at metodekritikk bør omfatte alle ledd i en undersøkelse. Kapittel 3 er en presentasjon av mine funn. Her vil jeg presentere hver enkelt informanthistorie for seg. Jeg vektlegger de deler av historien som forteller oss om informantens kontekst, skolefortellinger og fremtidsplaner. Hva sier informantfortellingene oss om informantenes holdninger til utdanning? I kapittel 4 og 5 diskuterer jeg mine funn opp mot teorier om sosial bakgrunn, sosial mobilitet og motstand. Jeg har valgt å ikke ha et eget teorikapittel, dette for å tydeliggjøre koblingene mellom teorien og empirien. Kan disse teoriene hjelpe oss med å forstå hvordan foreldrene til de ulike informantene har påvirket deres holdninger til utdanning? Til slutt i kapittel 6 vil jeg oppsummere avhandlingenes sentrale funn og hovedtrekk i en avslutning. Her vil søkelyset rettes mot de av funnene som er mest sentrale med tanke på problemstillingen. 18

19 2. Metode Jeg vil startet dette kapittelet med en gjenfortelling fra et intervju med en informant ved navn Ingvar, for å beskrive metoden som har blitt brukt i dette prosjektet på best mulig måte. Intervjuene utarter seg ofte svært forskjellig siden informantene på mange måter er med på å styre intervjuet. Det vil likevel være likheter mellom intervjuene på grunn av metodens form. Dette vil jeg komme nærmere inn på senere i metodekapittelet. Dette intervjuet blir brukt fordi det i større grad enn andre intervjuer, innehar flere deler som egner seg godt til å illustrere metoden. Ulike eksempler fra dette intervjuet vil også trekkes frem senere i metodekapitlet for å vise hvordan de ulike inspirasjonskildene har satt sitt preg på metoden. Dette vil beskrives nærmere senere. Da jeg traff Ingvar gjorde jeg meg med en gang opp tanker om han. Han var kledd i for store klær, hadde tatoveringer og hadde en slapp holdning (kroppslig). Jeg forventet da en informant som kanskje ikke kom til å være veldig engasjert i intervjuet, som var der for å slippe å være i timen på skolen. Denne antakelsen gjorde jeg meg kanskje fordi jeg tidligere hadde hatt slike intervjuer. Da intervjuet startet, var det allikevel et annet inntrykk Ingvar gav meg. Han er en høflig 18-åring som virket godt vant med å snakke med voksne, han visste hvordan man burde oppføre seg. Han fortalte om fritidsinteresser som snowboard, fortalte om skolevalg, musikkinteresser osv. Han uttrykte flere ganger at han var veldig nervøs for båndopptakeren og jeg måtte gjentatte ganger forsikre han om hans anonymitet i prosjektet, og at det var kun jeg som kom til å vite at det var nettopp han som hadde sagt det han hadde sagt. Det var flere ganger i løpet av første del av intervjuet hvor jeg merket meg at han kanskje ikke svarte helt ærlig, eller snarere at han ikke fortalte hele sannheten. Jeg forsøkte å grave dypere, men han stoppet opp. Det virket som om han fortsatte svaret i tankene etter han hadde sluttet å svare høyt til meg. Det var kanskje gått 30 minutter da han ba meg om å skru av båndopptakeren. Når jeg skrudde av, sa han at jeg kunne huske det han sa, eller notere det ned. Etter jeg hadde gjort dette fortalte han at han fikk dårlig samvittighet, fordi han følte at han løy til meg. Han ba igjen om en garanti på anonymitet, før han fortalte om sin dødssyke mor, narkotikamisbruk og konflikter i familien. Før vi kom til dette stadiet i intervjuet hadde Ingvar og jeg fleipet, drukket kaffe, snakket om musikk vi hørte på og hvor vi var fra. Han stilte meg mange spørsmål som det var naturlig at jeg svarte på. Jeg tror dette førte til at Ingvar følte at vi hadde en god relasjon. Det var god stemning mellom oss, og i snakket løst og ledig. En kan tenke seg at om jeg ikke ville svare på spørsmålene han stilte, og om jeg hadde oppført meg mer profesjonelt, så ville kanskje ikke Ingvar fått dårlig samvittighet ovenfor meg fordi han ikke fortalte hele sannheten. 19

20 Så hva er det så i vår metode som kan forklare at intervjuet med Ingvar tok denne vendingen? Dette skal nå belyses ved å se på de ulike premissene ved metoden og hvordan disse påvirker intervjusituasjonen og datamaterialet Det kvalitative forskningsintervjuet I denne avhandlingen vil jeg forsøke å svare på hvordan sosial bakgrunn og familie situasjon påvirker ungdommers holdninger til utdanning. For å svare på dette er det utarbeidet en metode hvor det kvalitative forskningsintervjuet er i sentrum, men med inspirasjon fra deltakende observasjon/etnografi og narrativer. Her vil først gjøres rede for det kvalitative forskningsintervjuet og likheter til vår metode, før det gås inn i de andre inspirasjonskildene til metoden, og hvordan de gjør seg relevante. Kvale og Brinkmann (2012) hevder at formålet med det kvalitative forskningsintervjuet er å forstå intervjupersonens dagligliv, fra hans/hennes perspektiv. Strukturen på intervjuet ligner en dagligdags samtale, men den innebærer også en bestemt metode og spørreteknikk. Videre forklarer Kvale og Brinkmann at denne formen for intervju søker å få beskrivelser av informantens livsverden, og fortolkninger av meningen med de fenomener og erfaringer som blir beskrevet. Intervjuet er semistrukturert, preget av samtaleform og samtidig som intervjuet utføres i overenstemmelse med en intervjuguide. Denne intervjuguiden kan inneholde bestemte temaer og forslag til spørsmål. Det kvalitative forskningsintervjuet blir som regel transkribert, og denne teksten sammen med lydopptaket utgjør materialet som blir analysert (Kvale & Brinkmann, 2012). Thagaard (2009) hevder at intervjuet er den mest vanlige metoden innenfor kvalitativ forskning. Videre forklarer hun at slike intervjuer kan være ustrukturerte og strukturerte. Et ustrukturert intervju kan betraktes som en samtale, og her kan informanten bringe opp temaer i løpet av intervjuet, og intervjueren kan tilpasse spørsmålene deretter. En fordel ved et lite strukturert tilnærming er at forskeren kan følge informantens fortelling og utdype temaer som vedkommende bringer opp, men som forskeren ikke hadde tenkt på i forkant (Thagaard, 2009 s. 89). Ved å utføre intervjuer med denne formen kan en forhåpentligvis oppnå en tillitt som feltarbeider sikter mot, i større grad enn hva som kanskje er vanlig i tradisjonelle kvalitative intervjuer. Kvale og Brinkmann (2012) forklarer at kunnskap skapes i samspillet mellom mennesker, og dermed er denne tillitten er viktig uansett, men spesielt når en skal berøre temaer som det for informanten kan være vanskelig å snakke om. Videre forklarer Kvale og Brinkmann at kunnskapen som skapes i en intervju situasjon er et resultat av samspillet mellom informanten og intervjueren. Det er dermed svært viktig å være lydhør og oppmerksom på informantens grenser og mulige etiske krenkelser (Kvale & 20

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

«Under vingen» eller «i skuddlinjen»? En studie av ungdom i Telemark og deres fortellinger om lærere.

«Under vingen» eller «i skuddlinjen»? En studie av ungdom i Telemark og deres fortellinger om lærere. Mastergradsavhandling i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2013/2014 Helle Aspheim Zielinski «Under vingen» eller «i skuddlinjen»? En studie av ungdom i Telemark og deres fortellinger om

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

I foreldrenes fotspor eller på klassereise?

I foreldrenes fotspor eller på klassereise? Mastergradsavhandling i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2014/2015. Ida Lindkvist I foreldrenes fotspor eller på klassereise? En kvalitativ studie av ungdommer i Telemarks fortellinger

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Ida Kjellemyr. Vinner i idrett vinner i skolen? En studie om hvordan unges deltakelse i idrett påvirker deres skoledeltakelse.

Ida Kjellemyr. Vinner i idrett vinner i skolen? En studie om hvordan unges deltakelse i idrett påvirker deres skoledeltakelse. Mastergradsavhandling i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 2015 Ida Kjellemyr Vinner i idrett vinner i skolen? En studie om hvordan unges deltakelse i idrett påvirker deres skoledeltakelse.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Hvilken betydning har elevenes relasjoner til lærere i forhold til å lykkes på videregående?

Hvilken betydning har elevenes relasjoner til lærere i forhold til å lykkes på videregående? Hvilken betydning har elevenes relasjoner til lærere i forhold til å lykkes på videregående? Ped-3900 Tone Pettersen Mastergradsoppgave i pedagogikk Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer