MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. 08:15 Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 15/13 REFERATER Plansaker: 16/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FORMALISERING AV BOLIGFORMÅL PÅ GNR.75, BNR.51, BJØRKELANGEN 17/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN II - OPPFØRING AV TRE LEILIGHETSBYGG PÅ EIENDOMMEN 2/206 18/13 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN III 19/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FELT B5 - MYRVOLD - OPPFØRING AV NYBYGG BOLIG - EIENDOMMEN 192/807 20/13 REGULERINGSPLAN FOR BUSSTOMTA BJØRKELANGEN 73/ 8 M.FL.

2 21/13 BEGRUNNELSE AV FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 123/12: SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV 2 BOLIGTOMTER FRA EIENDOMMEN 175/1 Formannskapet: 22/13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR SEKTORPLAN OPPVEKST - OG UTDANNING 23/13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR SEKTORPLAN HELSE- OG REHABILITERING 24/13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR SEKTORPLAN TEKNISK DRIFT OG KULTUR 25/13 SAMHANDLINGSPROSJEKT AURSKOG-HØLAND OG RØMSKOG KOMMUNE - FORSLAG OM FOLKEHELSETILTAK OG ETABLERING AV LOKALMEDISINSK SENTER 26/13 NAVNSETTING AV VEIER - FESTNINGSÅSEN 3 - BJØRKELANGEN 27/13 FASTSETTELSE AV VEINAVN ADRESSEPROSJEKTETS RUNDE 3 28/13 HØRINGSINNSPILL - FORVALTNINGSPLAN FOR ROVVILT I REGION 4 REVIDERES 29/13 ELGJAKTLEIE I KOMMUNESKOGEN TEIG BORSTAD/GRØTLI, 197/1 30/13 ORDFØRER ORIENTERER 31/13 RÅDMANNEN ORIENTERER 32/13 EVENTUELT Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 15/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1812/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/468 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Referat fra møte i bygdebokkomiteen. 3. Referat/oppsummering fra felles formannskapsmøte/arbeidsmøte Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning

4 SAK NR.: 16/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1926/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/18 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FORMALISERING AV BOLIGFORMÅL PÅ 75/51, BJØRKELANGEN Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Kart 3. Uttalelse fra Staten vegvesen datert Uttalelse fra Akershus fylkeskommune datert Uttalelse fra Høland Historielag datert Saksopplysninger: Saken gjelder den gamle kurvfabrikken på Bjørkelangen, mellom Kornsiloen og rørleggeren, på nordsiden av fv. 170, Setskogveien. Det har kommet for dagen at det er etablert ulovlige boforhold på eiendommen. Eier søker om formalisering av boforholdet gjennom dispensasjon fra kommuneplanen; dette gjelder både dispensasjon fra kravet om reguleringsplan og dispensasjon fra formålet på kommuneplanen der eiendommen er avsatt til næringsformål. Den gamle kurvfabrikken er et kulturminne. På kulturminneplanen er den plassert i kategori 2. Objekter i kategori 2 er betegnet som viktige i lokal og regional sammenheng, og bevaring bør sikres gjennom regulering. Søknaden er oversendt vegvesenet, fylkeskommunen og Høland historielag for uttalelse. Det foreligger tilbakemelding fra alle tre. Vegvesenet og fylkeskommunen aksepterer formalisering av en boenhet, noe som støttes av historielaget. Naboer er varslet, ingen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger:

5 Vi ser poenget med tilstedeværelse for å ta vare på kulturminnet. Dette kan gjøres ved å innvilge dispensasjon for formalisering av en boenhet. Boenheter utover dette vil betinge godkjent reguleringsplan, og vil antagelig ikke være mulig å få godkjent da eiendommen i dag er avsatt til næringsformål på kommuneplanen og til et bevaringsverdig kulturminne, kurvfabrikk, på kulturminneplanen. Det må presiseres at å innvilge omsøkt dispensasjon kun vil være et første ledd i en eventuell formalisering av det påviste forholdet. Før bygningen kan brukes lovlig til boligformål må det også søkes om bruksendring, og denne søknad må være godkjent. Ved bruksendring av bygning til nytt formål gjelder i utgangspunktet alle krav som er fastsatt i gjeldende tekniske forskrifter. Konklusjon: Rådmannen tilrår at det innvilges dispensasjon for formalisering av en boenhet på eiendommen. Rådmannens innstilling:. Formannskapet innvilger dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan, samt dispensasjon fra kommuneplanens arealbruk, for formalisering av en boenhet på eiendommen gnr. 75, bnr.51, på Bjørkelangen. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

6 SAK NR.: 17/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1497/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/3612 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 2/206 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN II - OPPFØRING AV TRE LEILIGHETSBYGG PÅ EIENDOMMEN 2/206 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for Festningsåsen II brev fra Vindveggen arkitekter AS, datert 30. november Reguleringsplankart for Festningsåsen II, nedfotografert, markert med pil hvor felt B1 ligger. 3. Gjeldende reguleringsbestemmelser for Festningsåsen II. 4. Skråfoto fra 2011 som viser byggegropa på tomta. 5. Diverse tegninger av det omsøkte prosjektet perspektivtegninger, utomhusplan, fasade- og snittegninger. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Godkjent tillatelse til tiltak, august Godkjente dispensasjoner for fordeling over/under bakkenivå samt byggegrense mot vei under bakkenivå, august Ny søknad om rammetillatelse, mottatt januar Saksopplysninger: Felt B1 i reguleringsplan for Festningsåsen II er regulert til leilighetsbebyggelse (vedlegg 2 og 3). Det ble i august 2008 godkjent byggesak for oppføring av tre leilighetsbygg med i alt 33 leiligheter. Det ble i den forbindelse gitt dispensasjon fra fordeling BRA over/under bakkenivå samt byggegrense under bakkenivå. Tiltaket ble igangsatt, men ble ikke fullført. Området framstår i dag som en uferdig byggegrop (vedlegg 4). Dispensasjonene som ble gitt i 2008 er fortsatt gjeldende, ettersom tiltaket ble igangsatt innen 3 år fra vedtaket ble fattet. Byggetillatelsen som ble gitt i 2008 er derimot ikke gjeldende nå, ettersom tiltaket har vært innstilt i mer enn 2 år. Det tidligere godkjente tiltaket søkes derfor nå godkjent på nytt. Tiltaket er i alt vesentligste identisk med tiltaket som ble godkjent i 2008 (se tegninger av prosjektet, vedlegg 5).

7 I forbindelse med klargjøring av ny byggesøknad er det funnet at det omsøkte tiltaket krever ytterligere dispensasjoner fra reguleringsbestemmelsene for å kunne godkjennes. Det foreligger derfor en ny dispensasjonssøknad fra reguleringsbestemmelsene for Festningsåsen II (vedlegg 1). I dispensasjonssøknaden søkes det om dispensasjon fra bestemmelsenes 0.1 om at murer ikke skal være så høye at det utløser gjerdekrav. Søknaden begrunnes med at bestemmelsen vil forhindre en fornuftig terrassering av grunnen, en terrassering som vil bidra til å få inn mer lys i leilighetene og mer tilgjengelighet på utearealene. Det søkes også om dispensasjon fra bestemmelsenes om maksimale høyder. Det søkes om økning av tillatt høyde med 18,5 cm for tak av leilighetsbygg, og 81 cm for heissjakt. Dette begrunnes med at høydebestemmelsene vanskeliggjør etterfølgelse av de tekniske krav for oppføring av bygningene. Vedlegg 5 viser tegninger av det omsøkte tiltaket. Det foreligger ingen merknader fra nabovarslingen av søknaden om dispensasjon. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer sier: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurderinger: Det viktigste hensyn bak bestemmelsene om maksimal høyde på bygninger og murer vurderes å være: Unngå at utearealet preges av gjerder og høye murer. Sikre at ny bebyggelse passer inn i terrenget på tomta. Skape forutsigbarhet for naboer, og andre om hvilke byggetiltak som kan forventes i området. Byggetomta ligger i opprinnelig bratt skråning. Det er vanskelig å se for seg at tomta vil kunne utnyttes fornuftig uten støttemurer over 0,5 meter. Støttemurer vil kunne bidra til en terrassering av uteområdene, hvilket vil bidra til enklere utnyttelse. Terrasseringen vil også muliggjøre en dempning av den massive bergveggen i bakkant. De omsøkte økte høydene vurderes som relativt marginale, og vurderes ikke å ha vesentlige negative konsekvenser for omgivelsene. 7

8 Rådmannen kan etter en samlet vurdering ikke se at de omsøkte dispensasjoner vil tilsidesette hensynet bak de fastsatte reguleringsbestemmelser. Rådmannen har også komme til at fordelen ved å innvilge dispensasjonssøknaden er vesentlig større enn ulempene, og at søknaden bør innvilges. Økonomiske vurderinger: Det har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen om søknad om dispensasjon innvilges eller ikke. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan komme til at omsøkte dispensasjoner tilsidesetter planens intensjon og/eller at fordelen ikke er større enn ulempene. Kommunen skal i så fall avslå søknad om dispensasjon. Kommunen kan komme til at omsøkte dispensasjoner ikke tilsidesetter planens intensjon og at fordelen er større enn ulempene. Kommunen vil i så fall kunne godkjenne omsøkt dispensasjon. Kommunen kan avslå søknad om dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge dispensasjon er tilstede. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale formannskapet å godkjenne de omsøkte dispensasjoner. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Festningsåsen II, bestemmelse 0.1 forbud mot støttemurer som utløser gjerdekrav, for eiendommen gnr. 2, bnr. 206, som framsatt i søknad datert 30. november Aurskog-Høland kommune godkjenner også søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens høydebegrensning, fastsatt i plankart og bestemmelsenes 1.3.1, for eiendommen gnr. 2, bnr. 206, som framsatt i søknad datert 30. november Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens

9 SAK NR.: 18/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1920/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/272 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret / MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN 3 Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Gjeldende reguleringsplan for Festningsåsen 3 3. Forslag til mindre reguleringsendring datert Saksopplysninger: Det søkes om mindre reguleringsendring i Festningsåsen 3. Søknaden er fremmet av landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan på vegne av tiltakshaver Håøj Eiendom AS. Søknaden begrunnes med at det i forbindelse med igangsatt opparbeidelse av Festningsåsen 3, har vist seg at en annen atkomstløsning til felt F5, enn den som ligger inne på gjeldende plan, vil gi bedre terrengtilpasning. Kommunens veiingeniør har deltatt på befaring og gått god for endringen. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Konklusjon: Rådmannen slutter seg til konsulentens faglige vurdering og anbefaler reguleringsendringen godkjent. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til mindre endring i reguleringsplanen for Festningsåsen 3, datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

10 SAK NR.: 19/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1665/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/3906 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 192/807 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FELT B5 - MYRVOLD - OPPFØRING AV NYBYGG BOLIG - EIENDOMMEN 192/807 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Stein Sandem og Monika Gram, Stjerneblokkveien 22, 1083 OSLO, datert 6. januar Diverse tegninger av det omsøkte tiltaket - situasjonsplan og fasadetegninger. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra fastsatt gesimshøyde i reguleringsplan for B5 Myrvold, for oppføring av nybygg for bolig på gnr. 192, bnr Omsøkt bolig vil i all hovedsak ha gesimshøyde på 4,8 meter, hvilket er innenfor reguleringsplanens fastsatte maksimalhøyde på 5 meter. Boligen er imidlertid søkt oppført med ark i takflaten. Teknisk forskrift sine måleregler fastsetter at gesimshøyde for ark i takflaten skal måles til topp av ark, hvilket i dette tilfelle utgjør 7,09 meter - om lag to meter høyere enn fastsatt maksimalhøyde. Søker begrunner sin søknad med at boligens egentlige gesimshøyde holder seg innenfor maksimalhøyden og at arken utgjør en liten del av det samlede takarealet som ikke vil påvirke oppfatningen av husets høyde. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer sier: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

11 11

12 Vurderinger: De viktigste hensyn bak bestemmelsen om maksimal gesims- og mønehøyde i reguleringsplanen for Felt B5 Myrvold kan vurderes å være: Sikre et visst enhetlig preg på strøkskarakteren i området og unngå bygninger som på grunn av sin høyde bryter med strøkskarakteren. Gi naboer en forutsigbarhet om hvilke byggetiltak som vil kunne godkjennes i området. Den omsøkte takarken vurderes ikke å påvirke oppfatningen av bygningens høyde i særlig grad. Bygningen som er søkt oppført på eiendommen bør kunne tilpasse seg greit inn i en framtidig strøkskarakter i området når det er ferdig utbygd. Det foreligger ingen merknader fra naboer til omsøkt dispensasjon. Rådmannen kan etter en samlet vurdering ikke se at omsøkt dispensasjon vil tilsidesette hensynet bak bestemmelsen om maksimal gesimshøyde i vesentlig grad. Rådmannen har også komme til at fordelen ved å innvilge dispensasjonssøknaden er vesentlig større enn ulempene, og at søknaden bør innvilges. Økonomiske vurderinger: Det har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen om søknad om dispensasjon innvilges eller ikke. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon tilsidesetter planens intensjon og/eller at fordelen ikke er større enn ulempene. Kommunen skal i så fall avslå søknad om dispensasjon. Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter planens intensjon og at fordelen er større enn ulempene. Kommunen vil i så fall kunne godkjenne omsøkt dispensasjon. Kommunen kan avslå søknad om dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge dispensasjon er tilstede. Konklusjon: Rådmannen kan ikke se at hensynet bak bestemmelsen om maksimal gesimshøyde på 5 meter tilsidesettes i vesentlig grad dersom søknad om dispensasjon godkjennes. Rådmannen mener fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene og at omsøkt dispensasjon dermed bør godkjennes. 12

13 Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra bestemmelsen om maksimal gesimshøyde på 5 meter, fastsatt i reguleringsplan for «Felt B5 Myrvold», godkjent av kommunestyret 27. september 2010, for oppføring av nybygg bolig på eiendommen gnr. 192, bnr. 807 i henhold til søknad datert 6. januar Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens

14 SAK NR.: 20/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2080/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/142 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 259 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret / REGULERINGSPLAN FOR BUSSTOMTA BJØRKELANGEN 73/ 8 M.FL. Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan datert , rev Forslag til reguleringsbestemmelser datert , rev Planbeskrivelse datert Konsekvensutredning datert Uttalelse fra Statens vegvesen datert Risiko- og sårbarhetsanalyse datert Uttalelse fra fylkeskommunen datert Uttalelse fra fylkesmannen datert Bemerkninger fra naboer datert Brekke og Strand, støyrapport datert Bemerkninger fra naboer til støyrapporten fra Brekke og Strand 12. Fylkesmannens bemerkninger til støyrapporten fra Brekke og Strand, datert Brev fra Lars Larmo datert vedlagt forslag til reguleringsbestemmelser 14. Brev fra Sigmund Kverne datert Saksopplysninger: Busstomta er avsatt til næringsformål på kommuneplanen. Den er uregulert. For å få formalisert arealbruken og få hjemmel for tiltak fremmet Nettbuss et forslag til reguleringsplan, for det som heretter blir kalt Busstomta, i I tillegg til det som var avsatt til næringsformål på kommuneplanen, ble et areal i nord og et i sør (folkets hus), begge avsatt til boligformål på kommuneplanen, innlemmet i Nettbuss sitt forslag til reguleringsplan. Siden den gang har stridens kjerne vært støy. Naboene mener støynivået er uakseptabelt og overskrider grenseverdiene. Dette gjør at de mener Nettbuss sin virksomhet på tomta ikke lenger har noen berettigelse. Det har vært gjennomført et utall støyberegninger. Gjennom denne prosessen er det klarlagt hvilke støykrav virksomheten på Busstomta er underlagt. Det er dokumentert at naboene er utsatt for støy som overskrider kravene. For at støykravene skal kunne overholdes må det gjennomføres støydempende tiltak. Støydempende tiltak krever hjemmel i godkjent reguleringsplan.

15 Nettbuss er innstilt på å gjennomføre nødvendige støydempende tiltak så snart det foreligger en godkjent reguleringsplan. Dette mener Nettbuss vil legitimere deres fortsatte tilstedeværelse på Busstomta. I tillegg til den pågående diskusjonen er det også andre forhold som har gjort at planprosessen har trukket i langdrag, bl.a. har det vært nødvendig å gjennomføre kartforretninger for å få fastlagt grensene mellom Busstomta og tilstøtende eiendommer. Forslaget til reguleringsplan som nå foreligger, ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av formannskapet den Fristen for å komme med uttalelser ble satt til den 13.jan Innkomne uttalelser framgår av vedleggsliste. Nok en gang er støy i fokus. Fylkesmannen ba i første omgang i sin uttalelse under offentlig ettersyn om ytterligere støyutredning. Dette er gjennomført av Nettbuss. De engasjerte Brekke og Strand til å foreta ytterligere en støyutredning. Denne foreligger datert Rapporten ble oversendt fra kommunen til fylkesmannen med anmodning om at fylkesmannens med sin kompetanse på området foretok en støyfaglig gjennomgang av støyutredningen til Brekke og Strand. I sin tilbakemelding skriver fylkesmannen bl.a. følgende: «De foreslåtte reguleringsbestemmelsene stiller krav om at støynivået skal overholde T-1441, tabell 2. Imidlertid viser støyutredningen at støyskjermen som er foreslått ikke vil skjerme nabohusene i tilstrekkelig grad. Det vil derfor medføre betydelige utfordringer for tiltakshaver å oppfylle kravet i bestemmelsene. Slik reguleringsbestemmelsene er utformet vil all drift på anlegget som gjør at naboeiendommene utsettes for støy over støykravene være forbudt, ut fra støyutredningen vil altså ikke området kunne brukes slik forslagsstiller har ment. Fylkesmannen mener at det er problematisk å vedta reguleringsplaner som det er dokumentert vanskelig kan gjennomføres. Vi anbefaler at kommunen følger saken nøye og at alternative støyskjermingstiltak vurderes i tillegg til skjermen. Dette kan for eksempel være innlukking av vaskehall, forbud mot vasking av busser om natten, lokal skjerming (=ekstra skjerm) av uteplass hos støyutsatte naboer. Brekke og strand skriver i sin rapport at det kan være mulig at støy fra området vil være noe lavere enn beregnet, da Nettbuss vil bruke mer stillegående busser enn det som har vært utgangspunkt for beregningene. En kontrollmåling når terminalen er i ordinær bruk vil kunne avklare dette. Krav om kontrollmåling når terminalen er i ordinær bruk vil kunne avklare dette. Krav om kontrollmåling kan legges inn som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene. Imidlertid er det viktig å merke seg at støy fra vaskehallen synes å være det største problemet og vi anbefaler derfor at man har spesielt fokus på dette problemet.» Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen NS 8175 Vurderinger: 15

16 Etter offentlig ettersyn har administrasjonen i separate møter både med Nettbuss og naboene diskutert utforming av reguleringsbestemmelsene. På bakgrunne av disse diskusjonene og skriftlige innspill fra partene, er reguleringsbestemmelsene bearbeidet videre. Det foreligger nå et revidert utkast. Bestemmelsenes punkt 8.5 inneholder de støykravene som virksomheten på området til enhver tid må holde seg innenfor. Det er tatt inn et nytt avsnitt i punkt 8.5 som lyder som følger: «Innen utgangen av 2013, skal det foreligge dokumentasjon fra autorisert firma, godkjent av kommunen, på at disse kravene overholdes. Dersom det for hele eller deler av virksomheten ikke kan framlegges slik dokumentasjon, må hele eller de deler av virksomheten som ikke overholder kravene, opphøre umiddelbart. Dette dokumentasjonkrav med tilhørende bestemmelse om opphør, gjelder tilsvarende ved framtidige endringer i støysituasjonen som følge av endringer i virksomheten og/eller aktivitetsnivå på området.» Med denne tilføyelsen mener vi at fylkesmannens anbefaling er ivaretatt. Tiltakshaver må fortløpende følge med på støysituasjonen og sette inn nødvendige tiltak. I tillegg er det for vaskehallen tatt inn en bestemmelse om at vasking om natten i tidsrommet fra kl til kl 05.00, driftsdagens start, bare kan foregå med lukkede dører. Videre er det tatt inn en bestemmelse om at drivstoffanlegget skal holdes stengt i tidsrommet kl til kl Alternativer og konsekvenser: Planforslaget kan avvises. Busstomta blir liggende som et uregulert område, avsatt til næringsformål på kommuneplanen. Det vil ikke være hjemmel for gjennomføring av tiltak på området, heller ikke støyskjermingstiltak. Støykravene gjelder like fullt og må følges opp av kommunehelstjenesten etter kommunehelseloven. Uten hjemmel i en reguleringsplan vil det med stor sannsynlighet være umulig å oppfylle kravene. Det vil ventelig være kroken på døra for Nettbuss. Konklusjon: Det er helt på det rene at dagens lokalisering av Nettbuss sin virksomhet på Bjørkelangen ikke er ideell, og helt sikkert ikke ville blitt etablert med tilsvarende lokalisering dersom den skulle etableres på nytt i dag. Det er lett å være enig med naboene i at anlegget helst skulle vært flyttet til et annet sted. Samtidig er anlegget lokalisert slik det er, med de samfunnsmessige verdier som er knyttet til dette anlegget. Med de oppstramminger som er gjort i reguleringsbestemmelsene, om at driften må opphøre dersom ikke støykravene overholdes, er rådmannens vurdering at det ikke er grunnlag for å kreve hele eller deler av virksomheten flyttet. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan for Busstomta, Bjørkelangen, 73/8 m.fl., datert , rev , med reguleringsbestemmelser datert , rev Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

17 SAK NR.: 21/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1592/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7732 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: GA 175/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Formannskapet /13 BEGRUNNELSE AV FORMANNSKAPETS VEDTAK I SAK 123/12: SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV 2 BOLIGTOMTER FRA EIENDOMMEN 175/1 Vedlegg: 1. Melding om vedtak fra Akershus fylkeskommune datert Klage fra Akershus Fylkeskommune datert F-sak 123/12, den (uten vedlegg): Søknad om dispensasjon for fradeling av 2 boligtomter fra eiendommen 175/1 Saksopplysninger: Formannskapet fattet slikt vedtak i F-sak 123/12: «Fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene, og planens intensjon vurderes ikke å bli tilsidesatt i vesentlig grad. Formannskapet innvilger omsøkt dispensasjon i medhold av plan- og bygningslovens Før det kan fattes delingsvedtak etter plan- og bygningslovens 20-1, må søker skaffe tilveie nødvendig dokumentasjon for sikring av vei/atkomst, vann og avløp i henhold til plan- og bygningslovens 27.» Fylkeskommunen påklaget vedtaket administrativt ved brev datert Brevet sluttet slik: «Denne klagen fremmes administrativt, Jf vedtak i fylkestingssak 72/12, skal alle innsigelser og klager i samferdselssaker politisk behandles i fylkesutvalget. Førstkommende møte i fylkesutvalget er Saken vil da legges frem med forslag om at klagen opprettholdes.» Fylkesutvalget behandlet saken den , sak 120/12. Representanten Tim Holmvik (H) foreslo å utsette saken og be formannskapet i Aurskog-Høland kommune begrunne sitt vedtak om å innvilge dispensasjon for tiltaket. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

18 Relevante bestemmelser: Plan og bygningslovens 19-2: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.» I Miljøverndepartementets lovkommentarer står følgende å lese om vilkårene for å gi dispensasjon dispensasjonsvedtaket: «Kommunen har myndighet til etter søknad å dispensere fra bestemmelser i loven, forskrifter eller planer gitt i medhold av loven. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 1-6 i plan- og bygningsloven slår fast at forvaltningsloven gjelder for saker som behandles etter loven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon. Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med at vedtaket treffes, jf. 24 i forvaltningsloven. Det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger, se omtale nedenfor. Det er derfor viktig at kommune gir en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles 18

19 etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Dette er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1. Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven.» Konklusjon: Rådmannen har tidligere fremmet sin innstilling i denne dispensasjonssøknaden. Formannskapet er av fylkeskommunen bedt om å begrunne sitt vedtak. Behandling i FORMANNSKAPET: Forslag fra ordfører Jan A. Mærli Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Enstemmig vedtatt. Vedtak i FORMANNSKAPET: Saken utsettes NY BEHANDLING: Den skrev Olav Sletner et brev til formannskapet i Aurskog-Høland kommune (vedlegg 4). I brevet forklarer søker at avkjørsel fra eksisterende bolig til fv. 236 vil bli endret som en del av fradelingen. Den nye adkomsten som skal brukes av eksisterende bolig og de to nye tomtene beskrives som oversiktlig og tryggere. Søker foreslår også at fartsgrensen på fv. 236 reduseres til 60km/t. Søker ønsket et møte/befaring med Statens vegvesen på eiendommen slik at saken kunne diskuteres. Kommunen sendte videre brevet fra søker til statens vegvesen. I svaret fra Statens vegvesen den (vedlegg 5) stod det: «Dersom grunneier ønsker å flytte dagens avkjørsel, må dette behandles som en egen sak uavhengig av fradelingsaken Det er ikke plasseringen av selve avkjørselen som er problematisk her, men lokaliseringen av ny boligbebyggelse Fv. 236 er i kommuneplanen vedtatt plassert i holdningsklasse «streng». Dette betyr at det kan gis utvidet avkjøringstillatelse kun i eksisterende fellesavkjørsler, ikke i eksisterende enkeltavkjørsler 19

20 Det er altså behov for en befaring når ny/flyttet avkjørsler skal godkjennes, men det er ingen hensikt i en befaring i forbindelse med dispensasjonssaken.» Nye vedlegg: 4. Brev fra Olav Sletner datert Epost fra statens vegvesen datert Formannskapets begrunnelse: SAK NR.: 22/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1177/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/276 Saksbeh.: Vigdis Tvete Arkivnøkkel.: 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR SEKTORPLAN OPPVEKST- OG UTDANNING Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for sektorplan oppvekst og utdanning, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunal planstrategi Saksopplysninger: I kommunens planstrategi er det vedtatt at det i 2013 skal utarbeides en sektorplan for oppvekst og utdanning med følgende hovedvirksomhetsområder: - Grunnskole inkl. en plan for fremtidig skolestruktur og fremtidig rekrutering - Barnehage inkl. plan for fremtidig barnehagestruktur - Barnevern- familie - folkehelse Av kommunens reviderte plansystem (sak 66/12) fremgår det at sektorplanen skal utarbeides som en kommunedelplan. I følge plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd skal det i forbindelse med kommunedelplaner utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for arbeidet. 20

21 Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, organisering av planprosessen og opplegget for medvirkning. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig som kommunen varsler om oppstart av planarbeidet. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd Vurderinger: I forslag til planprogram fremgår det at formålet med planprosessen er å utarbeide en kommunedelplan som sikrer en langsiktig, helhetlig og bærekraftig utvikling innenfor sektoren. Det forutsettes at man gjennom planarbeidet skal komme frem til og fastsette tydelige og relevante mål for den videre utviklingen av virksomhetene under sektoren. Følgende forhold er forslått særlig belyst; Rollen som skoleeier / barnehageeier (både politisk og administrativt) Sentrale prinsipper for læring/pedagogikk og fremtidig utvikling i grunnskole, voksenopplæring og barnehage Rekruttering av kvalifisert personell Fremtidig skole og barnehagestruktur Modeller for tverrfaglig samarbeid Det forutsettes bred medvirkning i planprosessen. Konklusjon: Forslag til planprogram for sektorplan oppvekst og utdanning legges ut til offentlig ettersyn og kommunen varsler oppstart av planarbeidet. Rådmannens innstilling:. Forslag til planprogram for sektorplan oppvekst og utdanning legges ut til offentlig ettersyn og kommunen varsler oppstart av planarbeidet. 21

22 Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Forslag til planprogram for sektorplan oppvekst og utdanning legges ut til offentlig ettersyn og kommunen varsler oppstart av planarbeidet. 22

23 SAK NR.: 23/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1194/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/280 Saksbeh.: Vigdis Tvete Arkivnøkkel.: 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /13 Formannskapet /13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR SEKTORPLAN HELSE- OG REHABILITERING Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for sektorplan helse og rehabilitering, datert Uttalelse fra eldrerådet 3. Uttalelse fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunal planstrategi Saksopplysninger: I kommunens planstrategi er det vedtatt at det i 2013 skal utarbeides en sektorplan for helse- og rehabilitering med følgende hovedvirksomhetsområder: - Hjemmetjenester og rehabilitering - Sykehjemstjenester - Tjenester ved nedsatt funksjonsevne - NAV - Forebyggende helsearbeid folkehelse, rus - Flyktninger og integrering Av kommunens reviderte plansystem (sak 66/12) fremgår det at sektorplanen skal utarbeides som en kommunedelplan. I følge plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd skal det i forbindelse med kommunedelplaner utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for arbeidet. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, organisering av planprosessen og opplegget for medvirkning.

24 Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig som kommunen varsler om oppstart av planarbeidet. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd Vurderinger: I forslag til planprogram fremgår det at formålet med planprosessen er å utarbeide en kommunedelplan som sikrer en langsiktig, helhetlig og bærekraftig utvikling innenfor sektoren. Det forutsettes at man gjennom planarbeidet skal komme frem til og fastsette tydelige og relevante mål for den videre utviklingen av virksomhetene under sektoren. Følgende forhold er forslått særlig belyst; Fremtidig struktur og dimensjonering av tjenestetilbudet (omsorgstrappa) Konsekvenser av samhandlingsreformen Integrering av flyktninger og botilbud Modeller for tverrfaglig samarbeid Rekrutering av kvalifisert personell Fagutvikling i sektoren Det forutsettes bred medvirkning i planprosessen. Konklusjon: Forslag til planprogram for sektorplan helse og rehabilitering legges ut til offentlig ettersyn og kommunen varsler oppstart av planarbeidet. Rådmannens innstilling:. Forslag til planprogram for sektorplan helse og rehabilitering legges ut til offentlig ettersyn og kommunen varsler oppstart av planarbeidet. Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Forslag fra representanten Holmedahl. (KRF): Komiteen ber rådmannen ta inn i sektorplan helse og rehabilitering særlig hensyn til planer for: - Psykisk helse - Forebyggende helsearbeid 24

25 Enstemmig. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Forslag til planprogram for sektorplan helse og rehabilitering legges ut til offentlig ettersyn og kommunen varsler oppstart av planarbeidet. Komiteen ber rådmannen ta inn i sektorplan helse og rehabilitering særlig hensyn til planer for: - Psykisk helse - Forebyggende helsearbeid 25

26 SAK NR.: 24/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1341/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/335 Saksbeh.: Vigdis Tvete Arkivnøkkel.: 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR SEKTORPLAN TEKNISK DRIFT OG KULTUR Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for sektorplan teknisk drift og kultur, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunal planstrategi Saksopplysninger: I kommunens planstrategi er det vedtatt at det i 2013 skal utarbeides en sektorplan for teknisk drift og kultur. Av kommunens reviderte plansystem (sak 66/12) fremgår det at sektorplanen skal utarbeides som en kommunedelplan. I følge plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd skal det i forbindelse med kommunedelplaner utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for arbeidet. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, organisering av planprosessen og opplegget for medvirkning. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig som kommunen varsler om oppstart av planarbeidet. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd Vurderinger:

27 I forslag til planprogram fremgår det at formålet med planprosessen er å utarbeide en kommunedelplan som sikrer en langsiktig, helhetlig og bærekraftig utvikling innenfor sektoren. Det forutsettes at man gjennom planarbeidet skal komme frem til og fastsette tydelige og relevante mål for den videre utviklingen av virksomhetene under sektoren. Følgende forhold er forslått særlig belyst; Fremtidig utviklingsstrategi innen eiendoms og forvaltningsområdet med fokus på tjenestetilbudet Fremtidig kulturstrategi Rekrutering og kompetanseutvikling Medvirkning og mulighet for innspill til planen vil i hovedsak skje gjennom offentlig høringer og drøftelser i komite for teknisk drift og kultur. Konklusjon: Forslag til planprogram for sektorplan teknisk drift og kultur legges ut til offentlig ettersyn og kommunen varsler oppstart av planarbeidet. Rådmannens innstilling:. Forslag til planprogram for sektorplan teknisk drift og kultur legges ut til offentlig ettersyn og kommunen varsler oppstart av planarbeidet. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Forslag til planprogram for sektorplan teknisk drift og kultur legges ut til offentlig ettersyn og kommunen varsler oppstart av planarbeidet. 27

28 SAK NR.: 25/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1779/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/448 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: G20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /13 Formannskapet /13 Kommunestyret / SAMHANDLINGSPROSJEKT AURSKOG-HØLAND OG RØMSKOG KOMMUNE - FORSLAG OM FOLKEHELSETILTAK OG ETABLERING AV LOKALMEDISINSK SENTER Vedlegg: 1. Rapport fra Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt 2. Delutredning fra Nedre Romerike samhandlingsprosjekt «Akuttmedisinske tjenester og kommunens nye plikt til øyeblikkelig hjelp døgn» 3. Uttalelse fra eldrerådet 4. Uttalelse fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 89/11 i møte Orientering om prosjektet samhandling på Nedre Romerike samt Aurskog-Høland og Rømskog. Kommunestyresak sak 4/12 i møte Samarbeidsavtaler mellom Aurskog-Høland kommune og A-hus Saksopplysninger: Det er tidligere lagt frem to saker om Samhandlingsreformen. Kommunestyresak 89/11 i møte Orientering om prosjektet samhandling på Nedre Romerike samt Aurskog-Høland og Rømskog og Kommunestyresak sak 4/12 i møte Samarbeidsavtaler mellom Aurskog-Høland kommune og A-hus. I 2011 ble det nedsatt to interkommunale prosjekter som skulle utrede tiltak for å møte samhandlingsreformen. Nedre Romerike samhandlingsprosjekt omfatter kommunene Sørum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Nittedal, Aurskog-Høland og Rømskog. Det andre samhandlingsprosjektet omfatter kommunene Aurskog-Høland og Rømskog.

29 Vurderinger: Regjeringen vil, gjennom Samhandlingsreformen, søke å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som ivaretar pasientens behov for koordinerte tjenester og møter de store samfunnsøkonomiske utfordringer. Samhandlingsreformen skal innføres gradvis og 1. januar 2012 var begynnelsen på en langsiktig omstilling. Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt startet våren 2012 og har utarbeidet to delutredninger, henholdsvis Lokalmedisinsk senter og Folkehelsearbeid. Delutredningene er sammenfattet i en samlet rapport som følger vedlagt. Nedre Romerike samhandlingsprosjekt startet opp ved årsskiftet 2011/2012. Nedre Romerike samhandlingsprosjekt har arbeidet med flere delutredninger men har foreløpig ikke sluttført sitt prosjektarbeid i en samlet sluttrapport. Det foreligger imidlertid en delutredning om akuttmedisinske tjenester med vurdering av et øyeblikkelig hjelp døgntilbud på Nedre Romerike som følger vedlagt. Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune søkte i 2011 Helsedirektoratet og fikk innvilget kr ,- i prosjektmidler. Prosjektleder ble ansatt og prosjektet har nå avlevert sin sluttrapport. Rapporten fra Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjektet er en fagutredning som ikke har analyser på økonomiske konsekvenser knyttet til de enkelte tiltak som blir foreslått. Forslagene som fremmes er faglige anbefalinger med målsetting om å sikre ressurseffektive og robuste tjenester som er faglig forsvarlige, og i tråd med statlige anbefalinger. Det er i Økonomiplanen avsatt kr ,- i 2013 til mulighetsstudie Lokalmedisinsk senter. Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt - Folkehelsearbeid Kommunen skal ha oversikt over innbyggernes folkehelseutfordringer og arbeide målbevisst med forebygging og helsefremming. Arbeidsgruppen som har utredet folkehelse er sammensatt av representanter fra kommunehelsetjenesten i Aurskog- Høland og Rømskog. Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat: Arbeidsgruppen skal utrede og identifisere sentrale folkehelseutfordringer i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune. Arbeidsgruppen skal kartlegge Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommunes egne tjenester innenfor folkehelsearbeid og tilsvarende for spesialisthelsetjenesten. 29

30 Arbeidsgruppen skal på bakgrunn av sin utredning om folkehelseutfordringer i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune identifisere utsatte grupper av befolkningen og foreslå tiltak i tråd med dette. Arbeidsgruppens forslag til tiltak skal sees i sammenheng med tverrfaglig kompetanse og ressurser man i dag innehar i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune. Videre skal arbeidsgruppen utrede kompetansebehov og utforme tiltak for å sikre rekruttering innenfor alle tiltak som fremmes i prosjektet. Arbeidsgruppen har i vedlagt rapport foretatt en gjennomgang og kartlegging av folkehelseutfordringer og definert utsatte grupper av befolkningen i Aurskog- Høland og Rømskog. Videre gis det en oversikt over kommunenes eksisterende folkehelsearbeid og det anbefales nye folkehelsetiltak i tråd med funn som er gjort under kartleggingen. Alle tiltak som fremmes av arbeidsgruppen sees opp mot dagens kompetansenivå i Aurskog- Høland og Rømskog, og det beskrives hvilken kompetanse som må rekrutteres for å møte nye krav gitt av Samhandlingsreformen. Utredningen som blant annet er basert på Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2012, viser funn på at Aurskog- Høland kommune har utfordringer i forhold til dropout fra videregående skole, psykiske lidelser, sykdomsgrupper som KOLS og astma, hjertesykdommer og diabetes. Videre vurderer arbeidsgruppen at kommunen står over for mange av de samme folkehelseutfordringer som landet for øvrig innenfor eksempelvis overvekt, inaktivitet og sosial isolasjon. En oppsummering i rapporten viser at kommunen har utsatte grupper i sin befolkning i alle aldre og samfunnslag. På bakgrunn av identifisering av utsatte grupper av befolkningen fremmer arbeidsgruppen forslag om etablering av felles lærings- og mestringstjenester for Aurskog- Høland og Rømskog kommuner, fortrinnsvis som et eget lærings- og mestringssenter i et eventuelt Lokalmedisinske senter på Bjørkelangen. Forslaget bygger på et vurdert behov for opprettelse av kurstilbud til kronikergrupper, slik at de kan settes i stand til å mestre egen sykdomstilstand. Videre foreslår arbeidsgruppen å etablere en felles frisklivssentral for Aurskog-Høland og Rømskog og at etableringen blir en videreutvikling av Fysak tilbudet som er etablert i Aurskog-Høland kommune. Tiltaket er i tråd med statlige føringer om opprettelse av frisklivssentraler i alle landets kommuner. Rømskog kommune har allerede ansatt egen folkehelsekoordinator som del av annen stilling og arbeidsgruppen foreslår at Aurskog- Høland kommune oppretter en stilling som folkehelsekoordinator i tilknytning til den foreslåtte frisklivssentralen. Arbeidsgruppen påpeker videre at det må jobbes systematisk med folkehelsetiltak innenfor alle sektorer og avdelinger i Aurskog-Høland og Rømskog kommuner, og at samarbeid med lokale lag og foreninger bør styrkes for å lykkes med det kommende folkehelsearbeidet. Arbeidsgruppens forslag til tiltak - Folkehelse Det anbefales å etablere lærings- og mestringstjenester for kronikergrupper innen diagnosegrupper som KOLS, hjerte- og karsykdom, diabetes, psykiske lidelser og 30

31 overvekt. Arbeidsgruppen anbefaler å etablere et eget lærings- og mestringssenter i et eventuelt nytt Lokalmedisinsk senter på Bjørkelangen for Aurskog-Høland og Rømskog. For å starte opp med lærings- og mestringstjenester anbefales å opprette 1 stilling til koordinering av kursvirksomhet og tilbud. I tillegg anbefales det å opprette 1 stilling for klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet lærings- og mestringstilbudet. Ved en eventuell opprettelse av lærings- og mestringssenter anbefales det at fysio- og ergoterapitjenesten flyttes til lokaler i tilknytning til lærings- og mestringssenteret. Opprettelse av Frisklivssentral som en videreutvikling og styrking av Fysak med tilbud om hjelp til endring av levevaner, motivasjonssamtaler, gruppetilbud mm. Det vurderes som hensiktsmessig at Aurskog-Høland og Rømskog samarbeider om opprettelsen. Det anbefales at Aurskog-Høland kommune ansetter en folkehelsekoordinator med ansvar for tilbudet ved Frisklivssentralen og for koordinering av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og avdelinger i kommunen. Aurskog-Høland kommunes tilbud om hjemmebesøk til eldre over 83 år som ikke har pleieog omsorgstjenester bør videreutvikles og utføres tverrfaglig. Blant annet bør tjenesten ha fallforebyggende innhold. Økt samarbeid mellom kommunale virksomheter og lag, foreninger og private aktører. Det anbefales at Rømskog kommune utvikler allerede eksisterende tjenester innenfor folkehelse, og utvikler nye, parallelt med at det utvikles tjenester i fellesskap med Aurskog- Høland kommune. Eksempler på tjenester som anbefales etablert er fallforbygging og oppsøkende virksomhet til eldre. Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt - Lokalmedisinsk senter Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt har utredet etablering av et lokalmedisinsk senter i Aurskog-Høland kommune. Det er utarbeidet forslag med anbefalte løsninger mht organisering, lokaler, samhandling med spesialisthelsetjenesten, kompetansebehov, og hvilke tjenester som skal inngå i nytt lokalmedisinsk senter. Begrepet lokalmedisinsk senter brukes om kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter, eller istedenfor innleggelse i sykehus. Noen steder kalles slike virksomheter distriktsmedisinske sentre. Arbeidsgruppen som har utredet Lokalmedisinsk senter er sammensatt av representanter fra kommunehelsetjenesten i Aurskog- Høland og Rømskog. Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat: Arbeidsgruppen skal identifisere og analysere pasientgrupper som benytter tjenester som defineres som akuttmedisinske, herunder legevakt og døgntilbud innen øyeblikkelig hjelp. Dagens organisering av legevakt for innbyggerne i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune samt pasientgruppenes omfang skal utredes i tråd med samhandlingsreformens intensjon om å redusere antall uhensiktsmessige innleggelser. 31

32 Arbeidsgruppen skal kartlegge dagens organisering og drift av palliativ/lindrende omsorg i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune. Samt estimere/utrede fremtidig dimensjonering av lindrende behandling. Arbeidsgruppen skal utrede et spesialisert og forsterket korttidstilbud for pasienter som er utskrivningsklare fra Ahus, men som er i behov for videreføring av igangsatt behandling som vi i dag ikke kan håndtere i Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune. Arbeidsgruppen skal kartlegge dagens organisering av rehabiliteringstjenester i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune og eventuelt utarbeide tiltak i tråd med Samhandlingsreformens intensjon om å utvikle sammenhengende pasientforløp. Arbeidsgruppen skal vurdere behov og nødvendig kapasitet ved en eventuell etablering av lokalmedisinsk senter for Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune. Arbeidsgruppens forslag til tiltak skal sees i sammenheng med tverrfaglig kompetanse og ressurser man i dag innehar i Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune. Videre skal arbeidsgruppen utrede kompetansebehov og utforme tiltak for å sikre rekruttering innenfor alle tiltak som fremmes i prosjektet. Arbeidsgruppens forslag til tiltak - Lokalmedisinsk senter Det anbefales at Aurskog-Høland og Rømskog etablerer 4 senger for ØHD (øyeblikkelig hjelp døgnopphold) og samlokaliserer tjenesten med legevakt i et nytt Lokalmedisinsk senter på Bjørkelangen. Lege i vakt på kveld, natt og helg samt sykehjemslege på dagtid anbefales som medisinsk ansvarlig for pasienter som benytter ØHD. Det anbefales å samle alle korttids- og rehabiliteringsplasser i Aurskog- Høland på et sykehjem. Ved en eventuell etablering av Lokalmedisinsk senter sees det som mest hensiktsmessig å samle korttidsplassene i geografisk nærhet til senteret for å oppnå nærhet til legekompetansen. I Aurskog- Høland anbefales det å avvikle de eksisterende rommene for palliasjon som er lokalisert på langtidsavdelinger og videre opprette et rom for palliasjon på en korttidsavdeling. Ved Eldresenteret på Rømskog anbefales det å fortsette drift som i dag, men ha økt fokus på rekruttering av nye yrkesgrupper og fagpersoner med kompetanse innenfor eksempelvis palliasjon og rehabilitering. Det anbefales å utføre en GAP analyse i Aurskog-Høland og Rømskog for en fullstendig kartlegging av kompetansenivå i tjenestene og utforming av fremtidig kompetansebehov. 32