MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Kl. 17:00 Orientering vedr. regional areal- og transportplan i Oslo og Akershus. TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl 15:30. Enkel servering i forkant av gruppemøtene Kl. 19:30 Kaffe og kake. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 5/13 ANMODNING OM Å ERKLÆRE MEDLEM I STYRINGSGRUPPEN FOR GJENNOMGANG AV DIGERNESSAKEN FOR INHABIL 6/13 REFERATER 7/13 SAK OM EKSTERN GJENNOMGANG AV DIGERNESET - JURIDISK BETNKNING Unntatt offentlighet Ofl 24 8/13 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN /13 REGULERINGSPLAN FOR BUSSTOMTA BJØRKELANGEN 73/ 8 M.FL.

2 10/13 MULIGHETSSTUDIE FOR NY BJØRKELANGEN SKOLE - VALG AV ALTERNATIV FOR UTBYGGING 11/13 SAMHANDLINGSPROSJEKT AURSKOG-HØLAND OG RØMSKOG KOMMUNE - FORSLAG OM FOLKEHELSETILTAK OG ETABLERING AV LOKALMEDISINSK SENTER 12/13 ERVERV AV KJELLINGMO NÆRINGSOMRÅDE 13/13 MÅL OG RETNINGSLINJER FOR VILTFORVALTNINGEN FAGPLAN FOR VILTFORVALTNING I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 14/13 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN III 15/13 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - BJØRKELANGEN STASJON 16/13 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET GANGS BEHANDLING Bjørkelangen Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 5/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2878/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/3685 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 040 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /12 Kommunestyret /13 ANMODNING OM Å ERKLÆRE MEDLEM I STYRINGSGRUPPEN FOR EKSTERN GJENNOMGANG AV DIGERNESSAKEN FOR INHABIL Vedlegg: 1. Brev av på vegne av Iwona Johansen fra Advokatfirma Frøynes med anmodning om å erklære Jan Rune Fjeld inhabil som medlem i styringsgruppen for gjennomgang av Digernessaken. 2. Kopi av brev av fra Iwona Johansen til Kontrollutvalget i Aurskog-Høland kommune om habilitet. 3. Kopi av svarbrev av fra kontrollutvalget til Iwona Johansen. 4. Særutskrift fra kontrollutvalget, sak 03/ Protokoll fra sak 50/09 i kommunestyret om reguleringsplan Digerneset 6. Protokoll fra sak 61/10 i kommunestyret om Digerneset - avløpsanlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Sak 84/12 i Kommunestyret - Kontrollutvalget om ekstern gjennomgang oppfølging av kommunestyrets vedtak. 2. Sak 72/12 i Kommunestyret Kontrollutvalget om bevilgning av midler til ekstern gjennomgang. 3. Protokoll fra sak 93/11 i kommunestyret om ekspropriasjon av veigrunn Digerneset. 4. Protokoll fra sak 6/12 i kommunestyret om klage på sak om ekspropriasjon av veigrunn Digerneset Saksopplysninger: I brev av fra Advokatfirma Frøynes til kommunestyret på vegne av Iwona Johansen, anmodes det om at Jan Rune Fjeld erklæres inhabil i styringsgruppa for ekstern gjennomgang av digernessaken. Det henvises til 8 i forvaltningsloven. Begrunnelse for anmodningen fremkommer i brevet (vedlegg 1) og i brevet fra Iwona Johansen (vedlegg 2). Det er kontrollutvalget som har innstilt på medlemmer til styringsgruppa og brevet ble derfor oversendt kontrollutvalget for vurdering. Kontrollutvalget behandlet anmodningen i sitt møte under sak 3/2013.

4 Kontrollutvalgets enstemmig vedtak lyder som følger: «Kontrollutvalget har vurdert Jan Rune Fjelds habilitet i forhold til styringsgruppen for ekstern gjennomgang av digernessaken, og kommet til at han ikke er inhabil». Det opplyses i særutskriften at Jan Rune Fjeld fratrådte under behandlingen. Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalget har vurdert Jan Rune Fjelds habilitet i forhold til styringsgruppen for ekstern gjennomgang av digernessaken, og kommet til at han ikke er inhabil. 4

5 SAK NR.: 6/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1824/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/473 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 REFERATER Vedlegg: Protokoll fra kontrollutvalgets møte Kontrollutvalgets årsplan 2013 Kontrollutvalgets årsrapport Kontrollutvalget - overordnet analyse Søknad om øremerkede midler til styrking av kommunalt barnevern. behandlet etter kommunelovens 13. ( formannskapssak 10/13) Årsrapport og årsregnskap - skatteregnskapet Protokoll fra kontrollutvalgets møte Rådmannens innstilling:. 1. Kontrollutvalgets protokoll fra møte tas til orientering. 2. Kontrollutvalgets årsplan 2013 tas til orientering 3. Kontrollutvalgets årsrapport 2012 tas til orientering. 4. Kontrollutvalget overordnet analyse tas til orientering. 5. Søknad om øremerkedes midler til styrking av kommunalt barnevern - behandlet etter kommunelovens 13 (formannskapssak 10/13 tas til orientering).. 6. Årsrapport og årsregnskap skatteregnskapet tas til orientering.. 7..Protokoll fra kontrollutvalgets møte tas til orientering.

6 SAK NR.: 7/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 3814/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/152 Saksbeh.: Rune Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 Unntatt offentlighet Ofl 15 og 24 SAK OM EKSTERN GJENNOMGANG AV DIGERNESET JURIDISK BETENKNING

7 SAK NR.: 8/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2310/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/185 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rundskriv fra Justis og politidepartementet.. Kommunestyrets behandling i møte sak 63/12 Formannskapets behandling i møte sak 166/12 Saksopplysninger: Kommunestyret gav i møte formannskapet fullmakt til å oppnevne medlemmer til forliksrådet for perioden Det vises til rundskriv fra Justis og politidepartementet punkt Om valg av forliksrådsmedlemmer og varamedlemmer etter kommunestyrevalget 2011: «Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyret selv.» Det er etter dette ikke anledning til å delegere valg av forliksrådsmedlemmer til formannskapet. Valg av forliksrådsmedlemmer må derfor behandles i kommunestyret.. I formannskapets møte 8.10 ble følgende forliksrådsmedlemmer enstemmig valgt:: Medlemmer: Torill Ovlien Rikard Pettersen Jon Vollset Varamedlemmer: Tove Bolstad Jan Ivar Jensen Birgit Aga 7

8 Som leder ble Torill Ovlien valgt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Som forliksrådsmedlemmer for perioden velges: Medlemmer: Torill Ovlien Rikard Pettersen Jon Vollset Varamedlemmer: Tove Bolstad Jan Ivar Jensen Birgit Aga Som leder velges Torill Ovlien. 8

9 SAK NR.: 9/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2080/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/142 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 259 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Formannskapet /11 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 REGULERINGSPLAN FOR BUSSTOMTA BJØRKELANGEN 73/ 8 M.FL. Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan datert , rev Forslag til reguleringsbestemmelser datert , rev Planbeskrivelse datert Konsekvensutredning datert Uttalelse fra Statens vegvesen datert Risiko- og sårbarhetsanalyse datert Uttalelse fra fylkeskommunen datert Uttalelse fra fylkesmannen datert Bemerkninger fra naboer datert Brekke og Strand, støyrapport datert Bemerkninger fra naboer til støyrapporten fra Brekke og Strand 12. Fylkesmannens bemerkninger til støyrapporten fra Brekke og Strand, datert Brev fra Lars Larmo datert vedlagt forslag til reguleringsbestemmelser 14. Brev fra Sigmund Kverne datert Saksopplysninger: Busstomta er avsatt til næringsformål på kommuneplanen. Den er uregulert. For å få formalisert arealbruken og få hjemmel for tiltak fremmet Nettbuss et forslag til reguleringsplan, for det som heretter blir kalt Busstomta, i I tillegg til det som var avsatt til næringsformål på kommuneplanen, ble et areal i nord og et i sør (folkets hus), begge avsatt til boligformål på kommuneplanen, innlemmet i Nettbuss sitt forslag til reguleringsplan. Siden den gang har stridens kjerne vært støy. Naboene mener støynivået er uakseptabelt og overskrider grenseverdiene. Dette gjør at de mener Nettbuss sin virksomhet på tomta ikke lenger har noen berettigelse. Det har vært gjennomført et utall støyberegninger. Gjennom denne prosessen er det klarlagt hvilke støykrav virksomheten på Busstomta er underlagt. Det er dokumentert at naboene

10 er utsatt for støy som overskrider kravene. For at støykravene skal kunne overholdes må det gjennomføres støydempende tiltak. Støydempende tiltak krever hjemmel i godkjent reguleringsplan. Nettbuss er innstilt på å gjennomføre nødvendige støydempende tiltak så snart det foreligger en godkjent reguleringsplan. Dette mener Nettbuss vil legitimere deres fortsatte tilstedeværelse på Busstomta. I tillegg til den pågående diskusjonen er det også andre forhold som har gjort at planprosessen har trukket i langdrag, bl.a. har det vært nødvendig å gjennomføre kartforretninger for å få fastlagt grensene mellom Busstomta og tilstøtende eiendommer. Forslaget til reguleringsplan som nå foreligger, ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av formannskapet den Fristen for å komme med uttalelser ble satt til den 13.jan Innkomne uttalelser framgår av vedleggsliste. Nok en gang er støy i fokus. Fylkesmannen ba i første omgang i sin uttalelse under offentlig ettersyn om ytterligere støyutredning. Dette er gjennomført av Nettbuss. De engasjerte Brekke og Strand til å foreta ytterligere en støyutredning. Denne foreligger datert Rapporten ble oversendt fra kommunen til fylkesmannen med anmodning om at fylkesmannens med sin kompetanse på området foretok en støyfaglig gjennomgang av støyutredningen til Brekke og Strand. I sin tilbakemelding skriver fylkesmannen bl.a. følgende: «De foreslåtte reguleringsbestemmelsene stiller krav om at støynivået skal overholde T-1441, tabell 2. Imidlertid viser støyutredningen at støyskjermen som er foreslått ikke vil skjerme nabohusene i tilstrekkelig grad. Det vil derfor medføre betydelige utfordringer for tiltakshaver å oppfylle kravet i bestemmelsene. Slik reguleringsbestemmelsene er utformet vil all drift på anlegget som gjør at naboeiendommene utsettes for støy over støykravene være forbudt, ut fra støyutredningen vil altså ikke området kunne brukes slik forslagsstiller har ment. Fylkesmannen mener at det er problematisk å vedta reguleringsplaner som det er dokumentert vanskelig kan gjennomføres. Vi anbefaler at kommunen følger saken nøye og at alternative støyskjermingstiltak vurderes i tillegg til skjermen. Dette kan for eksempel være innlukking av vaskehall, forbud mot vasking av busser om natten, lokal skjerming (=ekstra skjerm) av uteplass hos støyutsatte naboer. Brekke og strand skriver i sin rapport at det kan være mulig at støy fra området vil være noe lavere enn beregnet, da Nettbuss vil bruke mer stillegående busser enn det som har vært utgangspunkt for beregningene. En kontrollmåling når terminalen er i ordinær bruk vil kunne avklare dette. Krav om kontrollmåling når terminalen er i ordinær bruk vil kunne avklare dette. Krav om kontrollmåling kan legges inn som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene. Imidlertid er det viktig å merke seg at støy fra vaskehallen synes å være det største problemet og vi anbefaler derfor at man har spesielt fokus på dette problemet.» Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen NS

11 Vurderinger: Etter offentlig ettersyn har administrasjonen i separate møter både med Nettbuss og naboene diskutert utforming av reguleringsbestemmelsene. På bakgrunne av disse diskusjonene og skriftlige innspill fra partene, er reguleringsbestemmelsene bearbeidet videre. Det foreligger nå et revidert utkast. Bestemmelsenes punkt 8.5 inneholder de støykravene som virksomheten på området til enhver tid må holde seg innenfor. Det er tatt inn et nytt avsnitt i punkt 8.5 som lyder som følger: «Innen utgangen av 2013, skal det foreligge dokumentasjon fra autorisert firma, godkjent av kommunen, på at disse kravene overholdes. Dersom det for hele eller deler av virksomheten ikke kan framlegges slik dokumentasjon, må hele eller de deler av virksomheten som ikke overholder kravene, opphøre umiddelbart. Dette dokumentasjonkrav med tilhørende bestemmelse om opphør, gjelder tilsvarende ved framtidige endringer i støysituasjonen som følge av endringer i virksomheten og/eller aktivitetsnivå på området.» Med denne tilføyelsen mener vi at fylkesmannens anbefaling er ivaretatt. Tiltakshaver må fortløpende følge med på støysituasjonen og sette inn nødvendige tiltak. I tillegg er det for vaskehallen tatt inn en bestemmelse om at vasking om natten i tidsrommet fra kl til kl 05.00, driftsdagens start, bare kan foregå med lukkede dører. Videre er det tatt inn en bestemmelse om at drivstoffanlegget skal holdes stengt i tidsrommet kl til kl Alternativer og konsekvenser: Planforslaget kan avvises. Busstomta blir liggende som et uregulert område, avsatt til næringsformål på kommuneplanen. Det vil ikke være hjemmel for gjennomføring av tiltak på området, heller ikke støyskjermingstiltak. Støykravene gjelder like fullt og må følges opp av kommunehelstjenesten etter kommunehelseloven. Uten hjemmel i en reguleringsplan vil det med stor sannsynlighet være umulig å oppfylle kravene. Det vil ventelig være kroken på døra for Nettbuss. Konklusjon: Det er helt på det rene at dagens lokalisering av Nettbuss sin virksomhet på Bjørkelangen ikke er ideell, og helt sikkert ikke ville blitt etablert med tilsvarende lokalisering dersom den skulle etableres på nytt i dag. Det er lett å være enig med naboene i at anlegget helst skulle vært flyttet til et annet sted. Samtidig er anlegget lokalisert slik det er, med de samfunnsmessige verdier som er knyttet til dette anlegget. Med de oppstramminger som er gjort i reguleringsbestemmelsene, om at driften må opphøre dersom ikke støykravene overholdes, er rådmannens vurdering at det ikke er grunnlag for å kreve hele eller deler av virksomheten flyttet. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan for Busstomta, Bjørkelangen, 73/8 m.fl., datert , rev , med reguleringsbestemmelser datert , rev Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

12 Behandling i FORMANNSKAPET: Forslag fra repr. Aina Sletner (AP) Punkt. 8.5 avsnitt 3. Innen utgangen av 2013, skal eier av anlegget besørge at det foreligger dokumentasjon osv. Forslaget ble vedtatt mot 2 stemmer ( FRP) Det ble foreslått flg endring:: Punkt et to meter høyt tett plankegjerde strykes - endres til: skal oppføres et nødvendig gjerde / støyskjerm. Enstemmig Innstilling fra FORMANNSKAPET: Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan for Busstomta, Bjørkelangen, 73/8 m.fl., datert , rev , med reguleringsbestemmelser datert , rev med de endringer som fremkom i formannskapets møte. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

13 SAK NR.: 10/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1775/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/807 Saksbeh.: Dag Hovdhaugen Arkivnøkkel.: 614 A20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 MULIGHETSSTUDIE FOR NY BJØRKELANGEN SKOLE - VALG AV ALTERNATIV FOR UTBYGGING Vedlegg: 1. Mulighetsstudie Bjørkelangen skole Alternative plasseringer på eksisterende tomt og ved Bjørkelangen VGS, av Norconsult, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 55/ Bjørkelangen skole Valg av alternativer for utredning Kommunestyresak 34/ Bjørkelangen skole veien videre Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i sitt møte sak vedrørende valg av alternativer for utredning i mulighetsstudie om ny skole på Bjørkelangen. Følgende vedtak ble fattet: 1. Følgende alternativer for ny skole på Bjørkelangen skal utredes: 0 Rehabilitering av dagens 1-10 skole på dagens tomt kombinert med nybygg 1 Bygging av ny 1-10 skole på dagens tomt 2 Bygging av ny 1-10 skole på området kalt «Eng» i tomteoversikten 3 Bygging av ny 1-10 skole på området kalt «Kjelle» i tomteoversikten 4 Bygging av ny 1-10 skole på området kalt «Nyland», utredes ikke 2. Alle alternativer skal utredes med følgende inkludert: Svømmeanlegg med 25 m basseng, alternativt opprettholdelse av dagens 12,5 m basseng Kulturskole Teatersal/Black box

14 SFO Lokaler til fritidsklubben. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inkludere i utredningen deling av skolen i en barneskole og en ungdomsskole hvis tomteforhold eller andre forhold skulle tilsi at dette var hensiktsmessig innenfor samme tomteareal. 4. Rådmannen gis fullmakt til å varsle oppstart av arbeid med ny kommunedelplan for Bjørkelangen samt utarbeide planprogram sommeren I samsvar med ovenstående vedtak ble oppstart av arbeid med planprogram for kommunedelplanen varslet høsten 2012 og planprogrammet ble vedtatt på kommunestyrets møte I forbindelse med vedtak av planprogram ble det besluttet at tomt ved Kjelle skulle tas ut av diskusjonen om lokalisering av skole og ikke inkluderes i mulighetsstudien. Høsten 2012 ble det også utlyst en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av arkitekt til utarbeidelse av mulighetsstudie i samsvar med kommunestyrets vedtak. Kontrakt med arkitekt ble undertegnet Mulighetsstudien ble gjennomført av Norconsult i perioden til i samarbeid med Stab Plan og utvikling og Eiendomsavdelingen i Aurskog-Høland kommune. Arbeidet er dokumentert i vedlagt Mulighetsstudie med vedlegg. Relevante bestemmelser: Ingen. Vurderinger: Mulighetsstudien fra Norconsult er basert på kommunestyrets vedtak av og belyser de alternativer og ønskede tilleggsfunksjoner som ligger i vedtaket. I forhold til størrelse er studien basert på at kommunen som helhet, og Bjørkelangen som kommunesenter, vil ha en stabil befolkningsvekst i tråd med de forventninger som ligger inne i kommunens planstrategi. Mulighetsstudien vurderer ikke andre alternativer for bygging av ny skole på Bjørkelangen da dette ikke ligger innenfor mandatet gitt av kommunestyret. Det er heller ikke vurdert annen skolestruktur eller organisering enn det som ligger i kommunestyrets vedtak. Premisset for mulighetsstudien har således vært en kombinert 1-10 skole med kulturskole, svømmehall, tilstrekkelige kroppsøvingsarealer og fritidsklubb. I tillegg har det vært en forutsetning at skolen skal bygges slik at den ved senere påbygging eller omorganisering skal kunne ta opp i seg fremtidig vekst i elevantall i skolekretsen. Skolestørrelse Valg av skolestørrelse er et sentralt premiss i en mulighetsstudie, både i forhold til valg av tomt, utforming og kostnadsvurderinger. Dagens skole på Bjørkelangen har 513 elever og er en 2- parallell 1-10 skole. Dette betyr at det i gjennomsnitt er to klasser per trinn selv om årskullene kan variere i 14

15 størrelse. En 2- parallell 1-10 skole har en teoretisk kapasitet på 578 elever basert på dagens lovverk. Siden årskullene varierer, vil det i praksis være vanskelig å oppnå mer enn ca 90% oppfylling. Dette innebærer at en skole med dagens størrelse kan forvente å ha plass til maksimalt elever. Med dagens befolkningsvekst innebærer dette at en ny skole på Bjørkelangen, bygget som en 2-parallell 1-10 skole, vil være nesten full fra oppstart. Basert på ovennevnte ble mulighetsstudien utarbeidet med tanke på at det skal bygges en 3 -parallell 1-10 skole, i ett eller flere byggetrinn på Bjørkelangen. Valg av tomt Mulighetsstudien har vurdert to tomter for lokalisering av ny skole, dagens skoletomt og et område bak Bjørkelangen VGS. For begge tomtene gjelder det at det er nødvendig å gå utenfor dagens eiendomsgrenser for kommunalt eide tomter. Dette innebærer: 1. Det vil påbeløpe tomtekostnader som det per i dag er vanskelig å vurdere størrelsen på. 2. En gjennomføring vil kunne kreve at kommunen eksproprierer nødvendig areal. De to tomtene som er utredet i mulighetsstudien er meget forskjellige. Dagens skoletomt ligger ved fylkesvei med enkel adkomst og antatt stabile grunnforhold. Samtidig ligger tomten usentralt i forhold til sentrum, slik at verdien av tilleggsfunksjoner slik som svømmehall og black box blir mindre for kommunen som helhet. Disse funksjonene vil heller ikke generere økt aktivitet for lokalt næringsliv i samme grad som de ville gjort med en mer sentrumsnær beliggenhet. Det kan også antas at skolen med en beliggenhet utenfor sentrum vil generere noe mer biltrafikk enn en skole med en mer sentrumsnær beliggenhet. Statens vegvesen ønsker primært ikke skoler nær fylkesveier, jfr. høringsinnspill til planprogram for kommunedelplanen fastsatt Området bak Bjørkelangen VGS er mer variert enn dagens skoletomt med en kombinasjon av skog, berg og myr. Tomten er spennende og utfordrende i forhold til mulig utforming av skolen. Det må påregnes betydelige kostnader til grunnarbeider, men tomten er sentrumsnær og skjermet i forhold til trafikkerte veier. Nærhet til idrettsanlegg er positivt, spesielt for ungdomsskolen. Tomten er videre sentrumsnær og bygging av skole her vil kunne tilføre sentrum synergieffekter i form av flere mennesker i sentrum, spesielt på kveldstid. Adkomst er en utfordring for lokalisering av skole på tomten. Det må sannsynligvis etableres adkomstvei mellom dagens idrettshall og friidrettsbanen da de minste skolebarna ikke kan settes av ved den videregående skolen. Utforming av skole og organisering av skoletomt Mulighetsstudien viser kun om en skole med tilleggsfunksjoner og uteareal kan plasseres på tomtene som omfattes av studien. Selv om dette er illustrert med 3D skisser som viser høyder, organisering og bygningsvolumer, er dette kun forslag og ikke endelige løsninger. Når skolen skal tegnes, kan det godt være at helt andre løsninger blir valgt. Hensikten med skissene er å vise at det faktisk er mulig å plassere skolen på de aktuelle tomtene. Det er mulig å plassere en 3- parallell 1-10 skole innenfor alle alternativene vedtatt av kommunestyret. Hvis det bygges en ny skole, kan denne plasseres optimalt på tomtene i forhold til total utforming, lysforhold og organisering. Hvis en skole som tar utgangspunkt i rehabilitering av dagens ungdomsskole, må denne plasseres syd på tomten. Alle alternativene er avhengig av at det bygges i høyden med tre etasjer. Siden en 1-10 skole skal ha separate utearealer til barne- og 15

16 ungdomstrinnet, krever dette betydelige arealer og en bevisst utforming. Det må også inkluderes idrettsfunksjoner slik som fotballbane, ballbinge, sandvolleyball eller lignende. Det er utfordrende, men mulig å bygge en ny skole med utgangspunkt i rehabilitering av dagens ungdomsskole. For å få nok utearealer og ikke for spredd bygningsmasse, vil det da sannsynligvis være nødvendig å bygge igjen dagens gårdsrom mellom bygningene. Dette vil skape et meget stort bygningsvolum som åpner for spennende løsninger, men der det også kan være store utfordringer knyttet til å få gode lysforhold og hensiktsmessig utforming. Det er også usikkerhet i forhold til kvaliteten og bæreevnen på dagens bygningskonstruksjoner, store nivåforskjeller mellom byggene og andre utfordringer som kan gjøre det vanskelig og kostbart å realisere en slik skole. Det er fullt mulig å bygge en helt ny skole på dagens skoletomt. En slik skole vil ha et stort totalt bygningsvolum, men det er ved nyetablering lettere å utforme skolen optimalt i forhold til areal og lysforhold. Området bak Bjørkelangen VGS er utfordrende i forhold til grunnforhold, samtidig som det muliggjør en spennende utforming og en nærhet til sentrum og idrettsanlegg. Tomten er stor nok til å ha en 3 parallell 1-10 skole, men ville i forhold til organisering tjene på å ha noe mindre bygningsvolum. Da vil det være lettere å få til en god organisering av skolen uten å måtte sprenge bort kollen nord på tomta. I mulighetsstudien er dette alternativet derfor vist med svømmebassenget plassert på rådhusplenen. Denne tomten er eid av kommunen og ligger sentralt i forhold til sentrum. En plassering av svømmehallen her vil kunne gi synergieffekter til det lokale næringslivet, samtidig som svømmehallen blir liggende nært skolen. Kostnader ved bygging av skole Det er betydelige kostnader knyttet til å bygge en skole med plass til opp mot 900 elever, noe som er nødvendig når fremtidig utvikling krever at det bygges en 3- parallell 1-10 skole. I mulighetsstudien er det valgt å inkludere hele kostnadsbildet slik at det skal være mulig å gi et realistisk bilde av hva prosjektet faktisk kommer til å koste. Siden det ikke er tegnet noen skole og faktisk utforming ikke er bestemt, er tallene hentet fra tilgjengelig statistikk. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at Aurskog-Høland kommune har et større fokus på kostnadsbildet enn andre kommuner, eller skal kunne bygge vesentlig billigere enn andre kommuner, så oppgitt kostnadsoverslag anses som realistisk og reelt på dagens nivå. Mulighetsstudien viser kostnadsoverslag knyttet til de ulike alternativene og basert på skolens arealbehov og ønskede tilleggsfunksjoner. Erfaringsmessig er gjennomsnittlig kvadratmeterpris for oppføring av slike bygg relativt konstant og det er lite å hente på å senke kvaliteten. Reelle innsparinger kan gjøres ved å ta ut funksjoner, redusere skolestørrelsen eller ta vekk tilleggsfunksjoner. I utgangspunktet har det vært ønskelig å bygge en ny skole med fleksibilitet slik at den gradvis kan bygges ut for å tilpasses økt behov. I mulighetsstudien er dette vurdert, og utfordringen ligger i at dette vanskelig kan kombineres med rasjonell utforming og arealeffektiv utnyttelse. En effektiv organisering innebærer en samling av spesialfunksjoner mens klasserommene ligger på egne arealer. Det å bygge til nye klasserom er ikke vanskelig, men utforming av fellesarealer, administrative funksjoner og spesialrom «låser» skolens størrelse da disse vanskelig kan utvides i ettertid. Dette 16

17 gjør det lite rasjonelt å bygge eksempelvis en 2 parallell 1 10 i den hensikt å utvide den til en 3 parallell om noen år. Da anbefaler heller Norconsult å se på skolestrukturen. Samlet sett viser mulighetsstudien at det er mulig å bygge en skole med utgangspunkt i alle de alternativene som er vurdert. Hvilket alternativ som velges er avhengig av den prioritering som gjøres knyttet til økonomiske vurderinger, lokaliseringsvurderinger og praktiske utfordringer knyttet til gjennomføring. Med de kostnadsoverslag som vises i mulighetsstudien vurderer administrasjonen det slik at de økonomiske vurderingene må gjøres først. Dette innebærer at det må vurderes hvilken kostnadsramme prosjektet kan ha. Deretter kan de ulike alternativene vurderes i forhold til denne. Økonomiske vurderinger: Behandling av mulighetsstudien er et ledd i en veivalgsbeslutning og innebærer ikke en endelig beslutning om investering. Dette vil komme senere i forprosjektet, og det vil da bli inkludert en detaljert beskrivelse av finansieringen. Imidlertid viser mulighetsstudien hvilket nivå en investering kan forventes å ligge på, og det er i den sammenheng nødvendig å se på hvordan dette vil påvirke kommunens økonomi. Det vil ikke være hensiktsmessig å foreta et veivalg som innebærer investeringer over det som er forsvarlig utfra kommunens totale økonomi. I forbindelse med presentasjonen av økonomiplan ble det illustrert hvilke omstillingsbehov kommunen vil ha ved låneopptak på forskjellige nivåer. I henhold til økonomiplan viser beregninger at det samlede og reelle omstillingsbehovet vil være millioner kr, dersom kommunen i løpet av en tre års periode ( ) gjennomfører nye låneopptak i størrelsesorden millioner kr utover det økonomiplan legger opp til. Mulighetsstudien som framlegges i denne saken sprenger disse rammene, og det vil da være interessant å belyse hvilke omstillingsbehov kommunen vil ha gitt nye alternativer med beløp for låneopptak. Imidlertid går kostnadsrammene for alternativene i mulighetsstudien (vedlegg 1) utover det som vurderes som økonomisk forsvarlig og realistisk å gå videre med i forhold kommunens gjeldende økonomiske situasjon, herunder betjeningsevne av låneopptak. Med bakgrunn i dette og som en oppfølging av økonomiplan viser tabellen nedenfor det totale omstillingsbehovet i driften for låneopptak i størrelsesorden millioner kr utover det økonomiplan legger opp til. Krav til omstillingsbehov/resultatforbedring i driften: i millioner kr Nye låneopptak: % netto driftsresultat av netto lånegjeld 22,0 25,8 28,2 32,1 34,5 38,4 40,8 44,7 Omstillingstiltak (i øk.plan ) 8,0 12,0 8,0 12,0 8,0 12,0 8,0 12,0 Sum omstillingsbehov: 30,0 37,8 36,2 44,1 42,5 50,4 48,8 56,7 Det er mulig å vurdere de ulike alternativer innenfor en investeringsramme på 300 millioner kr. Ved å ta høyde for at det også vil komme andre investeringer i kommende år som lokalmedisinsk senter, barnehager etc., som ikke er medtatt i gjeldende økonomiplan, vil det innebære låneopptak på ca. 17

18 350 millioner kr (+ 50 millioner kr som ligger i gjeldende økonomiplan). Tabellen viser at det totale omstillingsbehovet i driften ved et låneopptak på 350 millioner kr vil være om lag 50 millioner kr. Alternativer og konsekvenser: Kommunestyret kan vedta å ta mulighetsstudien til etterretning og sette en kostnadsramme for prosjektet. Da kan administrasjonen i samarbeid med Norconsult utrede hvordan alternativene kan realiseres innenfor en slik ramme. En slik utredning vil kunne gjøres til kommunestyrets møte i mai. Kommunestyret kan alternativt bestemme seg for å gå videre med ett av alternativene basert på dagens kostnadsoverslag eller for videre utredning innenfor en kostnadsramme. Kommunestyret kan også vurdere det slik at kostnadene med å bygge en ny 1-10 skole på Bjørkelangen ligger så høyt at prosjektet vanskelig kan realiseres uten at dagens skolestruktur vurderes. Administrasjonen må i så fall gis i oppdrag å utrede sak om endring av dagens skolestruktur. Konklusjon: Mulighetsstudien viser at det kan bygges en ny skole på alle tre alternativene som er utredet i mulighetsstudien. Rådmannen har ikke tatt endelig stilling til hvilket alternativ som anses som det beste for kommunen, da det er avhengig av hvilken investeringsramme prosjektet får. Bygging av ny skole på Bjørkelangen er en viktig sak for Aurskog-Høland kommune. Samtidig innebærer prosjektet store investeringer som vil påvirke kommunens økonomi og investeringsevne i andre prosjekter i mange år fremover. Det nivået på investeringsbehov som fremkommer i den mulighetsstudien, er etter rådmannens oppfatning høyere enn det som er forsvarlig, kommunens økonomi tatt i betraktning. Kommunen har ikke økonomisk bæreevne til å igangsette prosjektet på dette nivået. Basert på fremlagt mulighetsstudie og økonomiske vurderinger knyttet til kommunens totaløkonomi, ønsker rådmannen at det gjøres ytterligere utredning i forhold til konsekvenser for prosjektet ved innføring av en kostnadsramme. Rådmannen anslår at kommunen kan bære investeringer på rundt 300 millioner eks. mva knyttet til Bjørkelangen skole. Rådmannen anbefaler at Kommunestyret ber Norconsult videreføre mulighetsstudien med innføring av en totalramme for prosjektet. Dette innebærer at mulighetsstudien vendes fra å se på hva som er mulig til å vurdere hva i prosjektet som kan realiseres innenfor kostnadsrammen. Rådmannens innstilling:. 1. Mulighetsstudie for ny skole på Bjørkelangen basert på kommunestyrets vedtak av tas til etterretning. 18

19 2. Kostnadsoverslag for de ulike alternativene i mulighetsstudien tilsier at ytterligere utredning i den hensikt å redusere kostnadsrammen for prosjektet. Mulighetsstudien videreføres med vurdering av alternativene innenfor en kostnadsramme totalt for prosjektet på kr 300 millioner eks. mva. 3. Videreføring av mulighetsstudien gjennomføres for å gi et grunnlag for prioritering av tilleggsfunksjoner og fastsettelse av skolestørrelse innenfor kostnadsrammen. 4. Administrasjonen utarbeider en konsekvensvurdering av et låneopptak på totalt 300 millioner eks. mva. for Bjørkelangen skole. 5. Sak og justert mulighetsstudie fremmes for komitéene 15.april, formannskapet 22. april og kommunestyret 6. mai. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Inger-Lise M. Nøstvik (H) fremmet følgende forslag til nytt punkt 2 til erstatning for rådmannens innstilling pkt 2 og 3. Videreføring av mulighetsstudien begrenses til alternativene på dagens tomt, Studien sammenstiller kostnader knyttet til både 2- og 3- parallell løsning samt både nybygg og kombinasjon av nybygg og rehabilitering av u-trinn. Studien skal sammenstille kostnader knyttet til nødvendig minimumsareal for undervisning i alle fag, også gym og svømming. Ut over dette skal kostnader knyttet til 25 m svømmebasseng, kulturskole, teatersal/black box, SFO og lokaler til fritidsklubb synliggjøres hver for seg som tilleggskostnader. 5 stemmer(sv1, AP 2, H1 og SP1) avgitt for Nøstviks forslag mot 2 stemmer (KRF og FRP). Representant Glenn Pedersen (FRP) fremmet følgende forslag til nytt pkt 3. Rådmannen bes å legge frem en sak som omhandler Offentlig Privat Samarbeid (OPS) i forbindelse med bygging av ny 1 10 skole på Bjørkelangen. 3 stemmer (H1, KRF1 og FRP1) avgitt for Pedersens forslag mot 4 stemmer (AP 2, SP1 og SV1). Fellesforslag til nytt pkt 3 Det bes om at administrasjon ser på skolestruktur/grenser i forbindelse med utredning av ny skole på Bjørkelangen Enstemmig. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: 19

20 1. Mulighetsstudie for ny skole på Bjørkelangen basert på kommunestyrets vedtak av tas til etterretning. 2. Videreføring av mulighetsstudien begrenses til alternativene på dagens tomt, Studien sammenstiller kostnader knyttet til både 2- og 3- parallell løsning samt både nybygg og kombinasjon av nybygg og rehabilitering av u-trinn. Studien skal sammenstille kostnader knyttet til nødvendig minimumsareal for undervisning i alle fag, også gym og svømming. Ut over dette skal kostnader knyttet til 25 m svømmebasseng, kulturskole, teatersal/black box, SFO og lokaler til fritidsklubb synliggjøres hver for seg som tilleggskostnader. 3. Det bes om at administrasjon ser på skolestruktur/grenser i forbindelse med utredning av ny skole på Bjørkelangen 4. Administrasjonen utarbeider en konsekvensvurdering av et låneopptak på totalt 300 millioner eks. mva. for Bjørkelangen skole. 5. Sak og justert mulighetsstudie fremmes for komitéene 15.april, formannskapet 27. april og kommunestyret 6. mai. Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Representanten Magnesen (FRP) fremmet følgende forslag til nytt pkt 5: Rådmannen bes legge frem en sak som omhandler Offentlig Privat Samarbeid (OPS) i forbindelse med bygging av ny 1-10 skole på Bjørkelangen. 4 stemmer avgitt for Magnesens forslag (FRP 2 + H 1 + KRF 1) mot 2 (AP og SV). Representanten Solbakken (H) fremmet følgende nytt pkt 2 til erstatning for rådmannens innstilling pkt 2 og 3: Videreføring av mulighetsstudien begrenses til alternativene på dagens tomt. Studien skal sammenstille kostnader knyttet til nødvendig minimumsareal for undervisning i alle fag, også gym og svømming. Ut over dette skal kostnader knyttet til 25 m svømmebasseng, kulturskole, teatersal/black box, SFO og lokaler til fritidsklubb synliggjøres hver for seg som tilleggskostnader. 1 stemme avgitt for Solbakkens forslag (H) mot 5 stemmer. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: 1. Mulighetsstudie for ny skole på Bjørkelangen basert på kommunestyrets vedtak av tas til etterretning. 20

21 2. Kostnadsoverslag for de ulike alternativene i mulighetsstudien tilsier at ytterligere utredning i den hensikt å redusere kostnadsrammen for prosjektet. Mulighetsstudien videreføres med vurdering av alternativene innenfor en kostnadsramme totalt for prosjektet på kr 300 millioner eks. mva. 3. Videreføring av mulighetsstudien gjennomføres for å gi et grunnlag for prioritering av tilleggsfunksjoner og fastsettelse av skolestørrelse innenfor kostnadsrammen. 4. Administrasjonen utarbeider en konsekvensvurdering av et låneopptak på totalt 300 millioner eks. mva. for Bjørkelangen skole. 5. Rådmannen bes legge frem en sak som omhandler Offentlig Privat Samarbeid (OPS) i forbindelse med bygging av ny 1-10 skole på Bjørkelangen. 6. Sak og justert mulighetsstudie fremmes for komitéene 15.april, formannskapet 22. april og kommunestyret 6. mai. Behandling i FORMANNSKAPET: Innstilling fra komite for oppvekst og utdanning pkt. 1 enstemmig vedtatt.. Repr. Inger Lise Nøstvik (H) tok opp innstilling fra komitee fra oppvekst og utdanning: pkt. 2. Videreføring av mulighetsstudien begrenses til alternativene på dagens tomt, Studien sammenstiller kostnader knyttet til både 2- og 3- parallell løsning samt både nybygg og kombinasjon av nybygg og rehabilitering av u-trinn. Studien skal sammenstille kostnader knyttet til nødvendig minimumsareal for undervisning i alle fag, også gym og svømming. Ut over dette skal kostnader knyttet til 25 m svømmebasseng, kulturskole, teatersal/black box, SFO og lokaler til fritidsklubb synliggjøres hver for seg som tilleggskostnader. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag fra repr. Inger Lise Nøstvik ( H) til nytt pkt. 3: Det bes om at administrasjonen ser på skolegrenser og forventet elvelvest i forbindelse med utredning av ny skole på Bjørkelangen. Forslaget enstemmig vedtatt. Repr. Ragnhild Holmedahl (KRF) fremmet flg. forslag som tillegg til punkt 2. Utrede tomtealternativ for plassering av 25 metersbasseng på tomt nær Rådhuset. Forslaget vedtatt mot 4 stemmer (AP) Repr. Kari Mikkelrud (FRP) fremmet flg. forslag:: 21

22 I forbindelse med konsekvensutredning av låneopptak på totalt 300 mill bes også rådmannen vurdere offentlig privat samarbeid (OPS) i forbindelse med bygging av ny 1-10 skole på Bjørkelangen.. Forslaget falt. Mot 5 stemmer ) (AP 4 + SP 1) Innstillingen fra komite for oppvekst og utdanning pkt. 4 og 5 enst. vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Mulighetsstudie for ny skole på Bjørkelangen basert på kommunestyrets vedtak av tas til etterretning. 2. a)videreføring av mulighetsstudien begrenses til alternativene på dagens tomt. Studien sammenstiller kostnader knyttet til både 2- og 3- parallell løsning samt både nybygg og kombinasjon av nybygg og rehabilitering av u-trinn. Studien skal sammenstille kostnader knyttet til nødvendig minimumsareal for undervisning i alle fag, også gym og svømming. Ut over dette skal kostnader knyttet til 25 m svømmebasseng, kulturskole, teatersal/black box, SFO og lokaler til fritidsklubb synliggjøres hver for seg som tilleggskostnader. b)utrede tomtealternativ for plassering av 25 meters basseng på tomt nær Rådhuset. 3. Det bes om at administrasjonen ser på skolegrenser og forventet elevvekst i forbindelse med utredning av ny skole på Bjørkelangen. 4. Administrasjonen utarbeider en konsekvensvurdering av et låneopptak på totalt 300 millioner eks. mva. for Bjørkelangen skole. 5. Sak og justert mulighetsstudie fremmes for komitéene 15.april, formannskapet 22. april og kommunestyret 6. mai. 22

23 SAK NR.: 11/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1779/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/448 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: G20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 SAMHANDLINGSPROSJEKT AURSKOG-HØLAND OG RØMSKOG KOMMUNE - FORSLAG OM FOLKEHELSETILTAK OG ETABLERING AV LOKALMEDISINSK SENTER Vedlegg: 1. Rapport fra Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt 2. Delutredning fra Nedre Romerike samhandlingsprosjekt «Akuttmedisinske tjenester og kommunens nye plikt til øyeblikkelig hjelp døgn» 3. Uttalelse fra eldrerådet 4. Uttalelse fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 89/11 i møte Orientering om prosjektet samhandling på Nedre Romerike samt Aurskog-Høland og Rømskog. Kommunestyresak sak 4/12 i møte Samarbeidsavtaler mellom Aurskog-Høland kommune og A-hus Saksopplysninger: Det er tidligere lagt frem to saker om Samhandlingsreformen. Kommunestyresak 89/11 i møte Orientering om prosjektet samhandling på Nedre Romerike samt Aurskog-Høland og Rømskog og Kommunestyresak sak 4/12 i møte Samarbeidsavtaler mellom Aurskog-Høland kommune og A-hus. I 2011 ble det nedsatt to interkommunale prosjekter som skulle utrede tiltak for å møte samhandlingsreformen. Nedre Romerike samhandlingsprosjekt omfatter kommunene Sørum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Nittedal, Aurskog-Høland og Rømskog. Det andre samhandlingsprosjektet omfatter kommunene Aurskog-Høland og Rømskog.

24 Vurderinger: Regjeringen vil, gjennom Samhandlingsreformen, søke å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som ivaretar pasientens behov for koordinerte tjenester og møter de store samfunnsøkonomiske utfordringer. Samhandlingsreformen skal innføres gradvis og 1. januar 2012 var begynnelsen på en langsiktig omstilling. Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt startet våren 2012 og har utarbeidet to delutredninger, henholdsvis Lokalmedisinsk senter og Folkehelsearbeid. Delutredningene er sammenfattet i en samlet rapport som følger vedlagt. Nedre Romerike samhandlingsprosjekt startet opp ved årsskiftet 2011/2012. Nedre Romerike samhandlingsprosjekt har arbeidet med flere delutredninger men har foreløpig ikke sluttført sitt prosjektarbeid i en samlet sluttrapport. Det foreligger imidlertid en delutredning om akuttmedisinske tjenester med vurdering av et øyeblikkelig hjelp døgntilbud på Nedre Romerike som følger vedlagt. Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune søkte i 2011 Helsedirektoratet og fikk innvilget kr ,- i prosjektmidler. Prosjektleder ble ansatt og prosjektet har nå avlevert sin sluttrapport. Rapporten fra Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjektet er en fagutredning som ikke har analyser på økonomiske konsekvenser knyttet til de enkelte tiltak som blir foreslått. Forslagene som fremmes er faglige anbefalinger med målsetting om å sikre ressurseffektive og robuste tjenester som er faglig forsvarlige, og i tråd med statlige anbefalinger. Det er i Økonomiplanen avsatt kr ,- i 2013 til mulighetsstudie Lokalmedisinsk senter. Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt - Folkehelsearbeid Kommunen skal ha oversikt over innbyggernes folkehelseutfordringer og arbeide målbevisst med forebygging og helsefremming. Arbeidsgruppen som har utredet folkehelse er sammensatt av representanter fra kommunehelsetjenesten i Aurskog- Høland og Rømskog. Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat: Arbeidsgruppen skal utrede og identifisere sentrale folkehelseutfordringer i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune. Arbeidsgruppen skal kartlegge Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommunes egne tjenester innenfor folkehelsearbeid og tilsvarende for spesialisthelsetjenesten. 24

25 Arbeidsgruppen skal på bakgrunn av sin utredning om folkehelseutfordringer i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune identifisere utsatte grupper av befolkningen og foreslå tiltak i tråd med dette. Arbeidsgruppens forslag til tiltak skal sees i sammenheng med tverrfaglig kompetanse og ressurser man i dag innehar i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune. Videre skal arbeidsgruppen utrede kompetansebehov og utforme tiltak for å sikre rekruttering innenfor alle tiltak som fremmes i prosjektet. Arbeidsgruppen har i vedlagt rapport foretatt en gjennomgang og kartlegging av folkehelseutfordringer og definert utsatte grupper av befolkningen i Aurskog- Høland og Rømskog. Videre gis det en oversikt over kommunenes eksisterende folkehelsearbeid og det anbefales nye folkehelsetiltak i tråd med funn som er gjort under kartleggingen. Alle tiltak som fremmes av arbeidsgruppen sees opp mot dagens kompetansenivå i Aurskog- Høland og Rømskog, og det beskrives hvilken kompetanse som må rekrutteres for å møte nye krav gitt av Samhandlingsreformen. Utredningen som blant annet er basert på Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2012, viser funn på at Aurskog- Høland kommune har utfordringer i forhold til dropout fra videregående skole, psykiske lidelser, sykdomsgrupper som KOLS og astma, hjertesykdommer og diabetes. Videre vurderer arbeidsgruppen at kommunen står over for mange av de samme folkehelseutfordringer som landet for øvrig innenfor eksempelvis overvekt, inaktivitet og sosial isolasjon. En oppsummering i rapporten viser at kommunen har utsatte grupper i sin befolkning i alle aldre og samfunnslag. På bakgrunn av identifisering av utsatte grupper av befolkningen fremmer arbeidsgruppen forslag om etablering av felles lærings- og mestringstjenester for Aurskog- Høland og Rømskog kommuner, fortrinnsvis som et eget lærings- og mestringssenter i et eventuelt Lokalmedisinske senter på Bjørkelangen. Forslaget bygger på et vurdert behov for opprettelse av kurstilbud til kronikergrupper, slik at de kan settes i stand til å mestre egen sykdomstilstand. Videre foreslår arbeidsgruppen å etablere en felles frisklivssentral for Aurskog-Høland og Rømskog og at etableringen blir en videreutvikling av Fysak tilbudet som er etablert i Aurskog-Høland kommune. Tiltaket er i tråd med statlige føringer om opprettelse av frisklivssentraler i alle landets kommuner. Rømskog kommune har allerede ansatt egen folkehelsekoordinator som del av annen stilling og arbeidsgruppen foreslår at Aurskog- Høland kommune oppretter en stilling som folkehelsekoordinator i tilknytning til den foreslåtte frisklivssentralen. Arbeidsgruppen påpeker videre at det må jobbes systematisk med folkehelsetiltak innenfor alle sektorer og avdelinger i Aurskog-Høland og Rømskog kommuner, og at samarbeid med lokale lag og foreninger bør styrkes for å lykkes med det kommende folkehelsearbeidet. Arbeidsgruppens forslag til tiltak - Folkehelse Det anbefales å etablere lærings- og mestringstjenester for kronikergrupper innen diagnosegrupper som KOLS, hjerte- og karsykdom, diabetes, psykiske lidelser og 25

26 overvekt. Arbeidsgruppen anbefaler å etablere et eget lærings- og mestringssenter i et eventuelt nytt Lokalmedisinsk senter på Bjørkelangen for Aurskog-Høland og Rømskog. For å starte opp med lærings- og mestringstjenester anbefales å opprette 1 stilling til koordinering av kursvirksomhet og tilbud. I tillegg anbefales det å opprette 1 stilling for klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet lærings- og mestringstilbudet. Ved en eventuell opprettelse av lærings- og mestringssenter anbefales det at fysio- og ergoterapitjenesten flyttes til lokaler i tilknytning til lærings- og mestringssenteret. Opprettelse av Frisklivssentral som en videreutvikling og styrking av Fysak med tilbud om hjelp til endring av levevaner, motivasjonssamtaler, gruppetilbud mm. Det vurderes som hensiktsmessig at Aurskog-Høland og Rømskog samarbeider om opprettelsen. Det anbefales at Aurskog-Høland kommune ansetter en folkehelsekoordinator med ansvar for tilbudet ved Frisklivssentralen og for koordinering av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og avdelinger i kommunen. Aurskog-Høland kommunes tilbud om hjemmebesøk til eldre over 83 år som ikke har pleieog omsorgstjenester bør videreutvikles og utføres tverrfaglig. Blant annet bør tjenesten ha fallforebyggende innhold. Økt samarbeid mellom kommunale virksomheter og lag, foreninger og private aktører. Det anbefales at Rømskog kommune utvikler allerede eksisterende tjenester innenfor folkehelse, og utvikler nye, parallelt med at det utvikles tjenester i fellesskap med Aurskog- Høland kommune. Eksempler på tjenester som anbefales etablert er fallforbygging og oppsøkende virksomhet til eldre. Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt - Lokalmedisinsk senter Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt har utredet etablering av et lokalmedisinsk senter i Aurskog-Høland kommune. Det er utarbeidet forslag med anbefalte løsninger mht organisering, lokaler, samhandling med spesialisthelsetjenesten, kompetansebehov, og hvilke tjenester som skal inngå i nytt lokalmedisinsk senter. Begrepet lokalmedisinsk senter brukes om kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter, eller istedenfor innleggelse i sykehus. Noen steder kalles slike virksomheter distriktsmedisinske sentre. Arbeidsgruppen som har utredet Lokalmedisinsk senter er sammensatt av representanter fra kommunehelsetjenesten i Aurskog- Høland og Rømskog. Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat: Arbeidsgruppen skal identifisere og analysere pasientgrupper som benytter tjenester som defineres som akuttmedisinske, herunder legevakt og døgntilbud innen øyeblikkelig hjelp. Dagens organisering av legevakt for innbyggerne i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune samt pasientgruppenes omfang skal utredes i tråd med samhandlingsreformens intensjon om å redusere antall uhensiktsmessige innleggelser. 26

27 Arbeidsgruppen skal kartlegge dagens organisering og drift av palliativ/lindrende omsorg i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune. Samt estimere/utrede fremtidig dimensjonering av lindrende behandling. Arbeidsgruppen skal utrede et spesialisert og forsterket korttidstilbud for pasienter som er utskrivningsklare fra Ahus, men som er i behov for videreføring av igangsatt behandling som vi i dag ikke kan håndtere i Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune. Arbeidsgruppen skal kartlegge dagens organisering av rehabiliteringstjenester i Aurskog- Høland kommune og Rømskog kommune og eventuelt utarbeide tiltak i tråd med Samhandlingsreformens intensjon om å utvikle sammenhengende pasientforløp. Arbeidsgruppen skal vurdere behov og nødvendig kapasitet ved en eventuell etablering av lokalmedisinsk senter for Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune. Arbeidsgruppens forslag til tiltak skal sees i sammenheng med tverrfaglig kompetanse og ressurser man i dag innehar i Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune. Videre skal arbeidsgruppen utrede kompetansebehov og utforme tiltak for å sikre rekruttering innenfor alle tiltak som fremmes i prosjektet. Arbeidsgruppens forslag til tiltak - Lokalmedisinsk senter Det anbefales at Aurskog-Høland og Rømskog etablerer 4 senger for ØHD (øyeblikkelig hjelp døgnopphold) og samlokaliserer tjenesten med legevakt i et nytt Lokalmedisinsk senter på Bjørkelangen. Lege i vakt på kveld, natt og helg samt sykehjemslege på dagtid anbefales som medisinsk ansvarlig for pasienter som benytter ØHD. Det anbefales å samle alle korttids- og rehabiliteringsplasser i Aurskog- Høland på et sykehjem. Ved en eventuell etablering av Lokalmedisinsk senter sees det som mest hensiktsmessig å samle korttidsplassene i geografisk nærhet til senteret for å oppnå nærhet til legekompetansen. I Aurskog- Høland anbefales det å avvikle de eksisterende rommene for palliasjon som er lokalisert på langtidsavdelinger og videre opprette et rom for palliasjon på en korttidsavdeling. Ved Eldresenteret på Rømskog anbefales det å fortsette drift som i dag, men ha økt fokus på rekruttering av nye yrkesgrupper og fagpersoner med kompetanse innenfor eksempelvis palliasjon og rehabilitering. Det anbefales å utføre en GAP analyse i Aurskog-Høland og Rømskog for en fullstendig kartlegging av kompetansenivå i tjenestene og utforming av fremtidig kompetansebehov. 27

28 Akuttmedisinske plasser / ØHD Et sentralt mål i samhandlingsreformen er å gi et bedre pasientforløp, og et av flere tiltak er å opprette tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene. Tilbudet skal være like gode eller bedre enn et alternativt tilbud gitt i spesialisthelsetjenesten, og det skal bidra til å redusere antall ØH innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Tjenesten skal etableres ved et samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og det skal inngås en avtale (lovpålagt) hvor tilbudet er konkretisert og ansvarsfordelingen mellom nivåene er tydeliggjort. Målsettingen med avtalen er å bidra til å synliggjøre at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet og av god kvalitet. Avtalen skal også sikre et samarbeid om utviklingsoppgaver og avklaring av hvordan partene skal håndtere ulike spørsmål. Den nye tjenesten er lovfestet og plikten til å etablere et slikt tilbud skal gi et tydelig signal om at kommunene skal bidra aktivt til en utvikling hvor flere aktiviteter naturlig organiseres og utføres lokalt, nær der pasienten bor. Fra 1/ er kommunene pålagt å kunne ta imot pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Ut fra dagens behov er det fra statlig hold beregnet at Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune trenger anslagsvis 2,1 døgnplasser. Det er forventet at dette behovet vil øke og arbeidsgruppen anbefaler at det etableres 4 døgnplasser for ØHD og samlokaliserer tjenesten med legevakt i et nytt Lokalmedisinsk senter på Bjørkelangen. Nedre Romerike samhandlingsprosjekt har utredet etablering av et tilsvarende tilbud for de 8 deltakende kommunene. Her anbefales det å søkes om prosjektmidler for etablering av et ØHDtilbud i Lillestrøm innen 1. mars Delutredning om akuttmedisinske tjenester fra Nedre Romerike samhandlingsprosjekt ble behandlet av styringsgruppen for Nedre Romerike samhandlingsprosjekt med følgende vedtak: 1. Styringsgruppen er innforstått med at kommuner vil søke om oppstartsmidler til ØHD med utgangspunkt i Legevakten Nedre Romerike innen fristen 1.mars Styringsgruppen mener det bør være mulig for de kommunene som i dag ikke deltar i Legevakt Nedre Romerike å delta i bare ØHD-samarbeidet. 3. Styringsgruppen ber Skedsmo kommune klarlegge forutsetninger for en slik søknad hva gjelder lokaler. 4. Styringsgruppen anbefaler ØHD etablert i de hovedlinjer når det gjelder målgrupper og tjenesteorganisering som ligger i rapporten. 5. Når det gjelder organisasjonsform for ØHD, tas dette opp til vurdering i For å sikre størst mulig fleksibilitet, sikre kompetanse og etablere dette tilbudet som et integrert tilbud i helse og omsorgstjenesten i Aurskog-Høland og Rømskog er det rådmannens vurdering at ØHD bør opprettes i egen kommune. Det vurderes at etablering av Lokalmedisinsk senter med et ØHD-tilbud i Aurskog-Høland kommune vil kunne gi et faglig forsvarlig tilbud. Helsedirektoratet har utgitt en nasjonal veileder for 28

29 etablering og drift av ØHD-tilbud. Den nasjonale veilederen er tydelig på at kommunene står fritt til å organisere øyeblikkelig hjelp tilbudet. Det pekes på at det kan oppnås større kapasitet og fleksibilitet ved å se tilbudet i sammenheng med andre kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Alternative organiseringer kan være å knytte tilbudet opp mot sykehjem, legevakt eller lokalmedisinske senter eller tilsvarende. Kravet til forsvarlighet er knyttet til at bemanningen skal ha nødvendig kompetanse og det er krav om tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. Pasienter som legges inn på kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal være tilsett av lege forut for innleggelsen. Videre skal kommunen inngå forpliktende samarbeidsavtale med Akershus universitetssykehus HF hvor kommunens ØHD-tilbud er konkretisert og ansvarsfordelingen mellom nivåene er tydeliggjort. Målsettingen med avtalen er å bidra til å synliggjøre at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet og av god kvalitet. Avtalen skal også sikre et samarbeid om utviklingsoppgaver og avklaring av hvordan partene skal håndtere ulike spørsmål. Den nye tjenesten er lovfestet og plikten til å etablere et slikt tilbud skal gi et tydelig signal om at kommunene skal bidra aktivt til en utvikling hvor flere aktiviteter naturlig organiseres og utføres lokalt, nær pasienten. Krav til forsvarlighet innebærer også konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Samarbeidsavtalen med Akershus universitetssykehus HF skal beskrive når kommunen starter opp sitt tilbud. Det er fra regjeringens side lagt til grunn at nærhet til innbyggerne skal være et førende prinsipp for etablering av nye tilbud i kommunene som ØHD. Eldre og kronisk syke pasienter skal slippe å bli transportert til et sykehus langt borte, men heller være nær hjem og familie. Et ØHD-tilbud etablert i Lillestrøm, nær ved Ahus vil i liten grad innfri målsettingen om å etablere tilbud nær der innbyggerne bor. Aurskog-Høland kommune har sammen med Rømskog kommune en godt fungerende legevaktordning. I forslaget fra arbeidsgruppen legges det til grunn at denne legevaktordningen skal samorganiseres med et nytt ØHD-tilbud. Etablering av et tilsvarende ØHD-tilbud i Lillestrøm er også forutsatt samorganisert med legevaktordninger. Det er skissert tre alternative modeller hvorav en forutsetter samorganisering med alle fire legevaktordningene (Nedre Romerike legevakt, Nittedal legevakt, Sørum legevakt og Aurskog-Høland / Rømskog legevakt). Dette alternativet innebærer etablering av et IKS og virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljøloven og felles eierskap av 8 kommuner. Aurskog-Høland og Rømskog legevakt er bemannet med kommunens egne fastleger. Disse har god kunnskap om pasientpopulasjonen og har derfor gode forutsetninger for å velge ut aktuelle pasienter for innleggelse i et ØHD-tilbud. De ansatte på legevakten har god kjennskap til andre tjenester i kommunen som hjemmetjenesten og psykiatritjenesten. Samlet vurderes dette å gi grunnlag for gode helsefaglige råd til befolkningen, og at det gis gode tjenester og tas riktige avgjørelser. Økonomiske vurderinger: 29

30 Det er ikke gjennomført en fullstendig økonomisk utredning av de forslag som er fremmet fra Nedre Romerike samhandlingsprosjekt eller Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt. Dette forutsettes utredet vil bli lagt frem i egen sak. Alternativer og konsekvenser: Kommunestyret kan velge å delta i etablering av et ØHD-tilbud på Nedre Romerike. Dette vil kunne medføre at Aurskog-Høland og Rømskog legevakt blir samorganisert med de fire legevaktordningene på Nedre Romerike og innlemmet i et IKS. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det etableres et Lokalmedisinsk senter for Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune med lokalisering på Bjørkelangen. Etablering av et ØHD-tilbud i Aurskog- Høland kommune vil kunne gi et forsvarlig tilbud i tråd med de krav som følger av lov og forskrift, samt den nasjonale veilederen. Det legges til grunn at et nytt Lokalmedisinsk senter på Bjørkelangen skal yte tjenester før, i stedet for og etter sykehusbehandling. Dette vil etter rådmannens vurdering gi et tilbud til innbyggerne i tråd med statlige føringer og intensjonene som ligger til grunn for samhandlingsreformen om å etablere tilbud med nærhet til innbyggerne. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at Aurskog-Høland kommune deltar i søknad om prosjektmidler for etablering av et ØHD-tilbud i Lillestrøm. Det anbefales at økonomiske konsekvenser ved etablering av et lokalmedisinsk senter utredes og dette legges frem i en egne sak for formannskap og kommunestyre. De økonomiske konsekvenser ved de foreslåtte tiltak fra Aurskog-Høland og Rømskog samhandlingsprosjekt utredes i samme sak. Rådmannens innstilling:. 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til å gå videre med utredning av etablering av et Lokalmedisinske senter inklusiv et ØHD-tilbud for Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. 2. Aurskog-Høland kommune deltar ikke i søknad om prosjektmidler for etablering av et ØHD-tilbud i Lillestrøm. 30

31 3. De økonomiske konsekvenser ved etablering av et Lokalmedisinsk senter for Aurskog- Høland og Rømskog utredes og legges frem i egen sak for politisk behandling. 4. De økonomiske konsekvenser ved etablering av foreslåtte folkehelsetiltak utredes og legges frem i egen sak for politisk behandling. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til å gå videre med utredning av etablering av et Lokalmedisinske senter inklusiv et ØHD-tilbud for Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. 2. Aurskog-Høland kommune deltar ikke i søknad om prosjektmidler for etablering av et ØHD-tilbud i Lillestrøm. 3. De økonomiske konsekvenser ved etablering av et Lokalmedisinsk senter for Aurskog- Høland og Rømskog utredes og legges frem i egen sak for politisk behandling. 4. De økonomiske konsekvenser ved etablering av foreslåtte folkehelsetiltak utredes og legges frem i egen sak for politisk behandling. 31

32 SAK NR.: 12/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2660/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/1416 Saksbeh.: John-Ivar Udnesseter Arkivnøkkel.: L82 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 ERVERV AV KJELLINGMO NÆRINGSOMRÅDE Vedlegg: 1. Forhandlingsprotokoll 2. Utkast til avtale undertegnet selger (ettersendes) 3. Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 88/12 Kapitalisering av AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap. K-sak 25/10 Eierskapsmelding Rambøll Norge AS: Datarapport fra grunnundersøkelse av Kjellingmo Næringspark datert Saksopplysninger: Utgangspunktet for denne saken er kommunestyrets vedtak i K-sak 88/12 pkt 3: «Kommunens forhandlingsutvalg tar initiativ og innleder forhandlinger med eksisterende eiere av Kjellingmo. Forhandlingsutvalget gis en ramme på inntil kr 3 mill for å erverve deler av tomteområdet på Kjellingmo. Framforhandlet forslag framlegges for formannskap og kommunestyre for endelig godkjenning inkl. finansiering. Når det gjelder selve opparbeidingen av området, bør det i neste omgang tas stilling til om kommunen eller AHU skal stå for dette. Egen sak lages når dette blir aktuelt.» Forhandlingsutvalget har framforhandlet en avtale med Kjellingmo Næringspark AS om kjøp av tomteeiendommen gnr 204 bnr 44 med et bruttoareal på ca 85,3 daa for 13 mill kr, jfr vedlegg 1 og 2. Arealet er i gjeldende reguleringsplan regulert til næringsareal. Salgbart areal utgjør ca. 60 daa. Kommunen har i tillegg en intensjonsavtale om naboeiendommen på ca 68 daa (den såkalte «Bergtomten»), men den er bare avsatt og ikke regulert pt.

33 Kjellingmo kan knyttes til eksisterende vannledning da deler av ledningen krysser næringsområdet. Avløp organiseres med eget renseanlegg på området. Rambøll Norge AS har utført en enkel kartlegging av grunnforholdene ved Kjellingmo Næringspark. Sammendrag fra datarapporten sier følgende: «Det ble utført følgende undersøkelser: Totalsonderinger i 5 punkter til dybder varierende mellom 5,9 og 12,4 m 1 prøveserie bestående av 1 representativ prøve (poseprøve), og opptak av 3 54 mm sylinderprøver. Prøvene viser at grunnen består av sandig silt og tørrskorpeleire til ca 3 m under terreng, og middels fast til bløt leire videre med prøvetakingsdybden.» Relevante bestemmelser: Kommuneloven, aksjeloven og plan- og bygningsloven. Generalavtale mellom Aurskog-Høland kommune og Aurskog-Høland Utbyggingsselskap av Vurderinger: Aurskog-Høland Utbyggingsselskap (AHU) har vært tydelige på at erverv av Kjellingmo og oppgradering av dette området har første prioritet hva angår investeringsbehov. For at selskapet skal lykkes med sine målsettinger, er det en avgjørende forutsetning at AHU har tilgang til arealer. Mye av inntektsgrunnlaget er basert på salg av tomter. Selskapet har imidlertid ikke finansiell styrke til å kunne skaffe finansiering til en slik investering. Kommunen på sin side har lagt til grunn at investeringen må lånefinansieres ettersom fondssituasjonen på kort sikt er slik at det ikke vil være forsvarlig å bruke ytterligere fondsmidler enn det økonomiplan legger opp til. Det er uttrykt interesse fra nåværende eiere om å selge området, hvorav det meste kan salgsfinansieres ved at det betales når tomteområdet tas i bruk. Dette var utgangspunktet da forhandlingsutvalget innledet forhandlingene. Etter ytterligere undersøkelser, ble premissene for videre forhandlinger ytterligere avgrenset: Kjøp av aksjer (som var selgers primære ønske) ble utelukket dels fordi: aksjekjøp, selv om det gjelder kjøp av aksjer i et aksjeselskap der tomt er eneste eiendelen i selskapet, etter departementets oppfatning ikke er lovlig låneformål iht kommunelovens 50 (jfr bl.a. uttalelse fra departementet i brev av til Hordaland fylkeskommune). selgerfinansiering/selgerkreditt vil mest sannsynlig være å anse som et lån iht kommunelovens 50. Med andre ord: Kjøp av «innmat» (tomt) gjensto som eneste lovlige kjøpsform som kunne lånefinansieres. Kjøp av et tomteområde vil bestandig være forbundet med risiko, som f.eks. markedsrisiko. Det er en langsiktig satsning fra kommunens/ahu s side. Beliggenheten er gunstig for å tiltrekke seg 33

34 bedrifter utenfra da dette er nærmest Lillestrøm og ligger rett ved hovedveien inn i kommunen ca 3 km vest for Aursmoen. Økonomiske vurderinger: Samlet investerings- og finansieringsbehov vil utgjøre mer enn bare erverv av eiendommen. For å komme i posisjon, trengs midler for å få avkjørsel, vei, vann og kloakk inn på området. Basert på foreløpige kalkyler fra AHU, vil samlet investerings- og finansieringsbehov være: Erverv av grunn Dokumentavgift Oppgjørsutgifter oppad til Bygge kryss og litt vei Skilt og pynting i framkant Opparbeidelse (før første salg): prosjektering, initialinvestering vei, vann og kloakk: Uforutsett Samlet investering: kr kr kr kr kr kr kr kr Utgifter til opparbeidelse etter første salg forutsettes heretter finansiert ved tomtesalg. Beregninger som AHU har gjort viser at investeringen vil være lønnsom, gitt dagens markedspriser og tilnærmet full utnyttelse. Ideelt sett bør større investeringer og driftsmessige endringer være forankret i gjeldende økonomiplan, men i enkelte tilfeller vil man måtte gjennomføre budsjettjusteringer i løpet av året. Dette er et slikt tilfelle. Følgende budsjettjusteringer må gjennomføres: Investeringsbudsjettet: Prosjekt Kjellingmo kr 17 mill Inndekking: Nye låneopptak: kr 17 mill Driftsbudsjettet: Økte renteutgifter (fra 1.5) kr Økte avdragsutgifter (fra 1.5) kr Inndekking: Budsjettert overskudd reduseres med kr fra kr til kr Generalavtalen mellom kommunen og AHU legger til grunn at kommunen for de arealer som er overdratt til AHU skal ha tilbakebetalt sine faktiske og reelle utgifter inkl. opparbeiding og finans- /renteutgifter. Dette vil også være førende for Kjellingmo-investeringen. Det vil være naturlig at det i ettertid utarbeides en egen avtale mellom kommunen og AHU om utviklingen av Kjellingmo som framlegges formannskapet til godkjenning. Alternativer og konsekvenser: 34

35 Dersom vedlagte avtale ikke godkjennes, vil det på kort sikt ikke få dramatiske følger for AHU. Selskapet har en grei likviditet pt., men selskapet har få arealer på Aurskog og salg av tomter kan holde selskapet i gang med nåværende aktivitet inntil et par år. Deretter må driften legges om og aktivitetene reduseres dersom det ikke blir nye arealer på Aurskog. På lengre sikt vil det imidlertid være helt avgjørende for selskapets eksistens og næringsutviklingen at man finner alternative næringsareale(r) hvis man ikke godkjenner den framlagte avtalen. Konklusjon: Rådmannen vil med dette anbefale at framforhandlet avtale om erverv av tomteeiendommen gnr 204 og bnr 44 på Kjellingmo for kr 13 mill godkjennes. I tillegg forslås at eiendommen opparbeides for en ramme på inntil kr 4 mill. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune erverver tomteeiendommen gnr 204 og bnr 44 på Kjellingmo for kr 13 mill i samsvar med vedlagte avtale. 2. I tillegg bevilges en ramme på inntil kr 4 mill for initiell opparbeidelse av eiendommen. 3. Investeringen i pkt 1 og 2 finansieres med nye låneopptak. 4. Økte renteutgifter og økte avdragsutgifter fra på henholdsvis kr og kr inndekkes ved at budsjettert overskudd reduseres med kr fra kr til kr Arealet overdras Aurskog-Høland Utbyggingsselskap etter nærmere avtale basert på generalavtalen mellom Aurskog-Høland kommune og Aurskog-Høland Utbyggingsselskap. Formannskapet har myndighet til å godkjenne denne avtalen. 35

36 SAK NR.: 13/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 20540/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1615 Saksbeh.: Stian Sandbekkbråten Arkivnøkkel.: K40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Viltnemnd /12 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 MÅL OG RETNINGSLINJER FOR VILTFORVALTNINGEN FAGPLAN FOR VILTFORVALTNING I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Fagplan for viltforvaltning i Aurskog Høland kommune, rådmannens forslag 2. Høringsinnspill Aurskog Høland Elgforvaltningsråd 3. Høringsinnspill Akershus Fylkeskommune 4. Høringsinnspill Setta jaktfelt 5. Høringsinnspill Lier jaktlag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsbrev med adressater Mål og retningslinjer for viltforvaltningen i Aurskog-Høland kommune, høringsutkast av Mål og retningslinjer for viltforvaltningen i Aurskog-Høland kommune, vedtatt av kommunestyret Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok kommunens første Mål og retningslinjer for viltforvaltningen som nå er gjenstand for rullering. I ny forskrift om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriften) har det kommet noen endringer som må innarbeides i planen og i forskriftens 3 er det nå fastsatt at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der kommunen har åpnet for jakt på artene. Kommunens målsettinger og retningslinjer er et viktig grunnlag for den private forvaltningen, og for kommunens behandling av søknader og planer fra jaktrettshaverne

37 Høringsforslaget fører til at forskrift om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Aurskog-Høland kommune, Akershus også må endres. I dagens forskrift er minsteareal på elg satt til 3000 dekar. I tråd med hjorteviltforskriften er minstearealet fraveket ved tildeling av fellingstillatelser på elg de senere årene, og i siste bestandsplanperiode har arealgrunnlaget bak hver fellingstillatelse på elg vært 1524 dekar. Vi begynner nå å få en nedgang i elgbestanden og trolig bør arealgrunnlaget økes for neste planperiode. Det foreslås at minstearealet endres til 2000 dekar for elg i overnevnte forskrift slik at minstearealet samsvarer bedre med praksis og at man i mindre grad må fravike vedtatt minsteareal ved tildeling av fellingstillatelser. Forslag til Mål og retningslinjer for viltforvaltningen i Aurskog Høland var oppe til behandling i Viltnemda og Formannskapet før den ble sendt på offentlig høring der aktuelle parter ble invitert til å delta. I tillegg har høringen vært åpen via hjemmesidene til kommunen, og kunngjort i lokalavisa. Høringsfristen var 15. september. Det kom inn tre høringsinnspill fra hhv. Aurskog Høland Elgforvaltningsråd, Akershus fylkeskommune og Setta jaktfelt. I tillegg har søknad om økt kvote på rådyr fra Lier jaktlag blitt tatt med som innspill. Høringsinnspillene er også drøftet i kontaktutvalg skogbruk. Relevante bestemmelser: FOR nr 134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt Vurderinger: I forbindelse med utarbeidelse av kommunal planstrategi har kommunens planstruktur blitt vurdert. I tråd med den kommunale planstrategien så bør dette dokumentet benevnes som fagplan. Rådmannen foreslår derfor at dokumentet heretter heter: Fagplan for viltforvaltning i Aurskog-Høland kommune. Fagplanen foreslås gjort gjeldende for perioden som harmonerer med to bestandsplanperioder for elg. Innspill fra kontaktutvalg skogbruk Høringsinnspillene er drøftet i kontaktutvalg skogbruk som uttaler følgende: «Kontaktutvalget støtter Aurskog-Høland Elgforvaltningsrådet sitt innspill. Videre mener kontaktutvalget at minstearealet på rådyr bør holdes uendret. Kontaktutvalget ser ikke at det er nødvendig å innarbeide jakttid for elg i mål og retningslinjer.» Innspill fra Aurskog-Høland Elgforvaltningsråd (AHE): -AHE sier seg enig i at minstearealet for elg endres i pakt med dagens praksis selv om det medfører at arealkravet for bestandsplanområde reduseres fra daa til daa. - AHE påpeker at førstehåndsverdien for elg utgjør 5,5 mill og ikke 4 mill som det står i foreslått plan. -På side 5, 3. kulepunkt foreslår AHE at siste setning strykes og hele punktet omformuleres til: «Elgens leveområde og bestandsplanens areal bør i størst mulig grad være sammenfallende. Nesten hele kommunen er godkjent som et vald og inngår i bestandsplanen for Aurskog Høland elgvald. Dagens ordning der Aurskog Høland elgforvaltningsråd har ansvaret for planutarbeidelse og oppfølging av godkjent plan, opprettholdes.» 37

38 -Side 5 punkt 7: dagens slaktevekter på kalv (70 kg) og ungdyr (130 kg) bør opprettholdes og helst økes. -Side 5 punkt 8 strykes ettersom de samme opplysningene fremgår av tab. på side 4 - AHE ønsker rask åpning for jakt på hjort når bestanden tilsier det for å bremse bestandsutviklingen og unngå skader på gran, juletrefelt og innmark. Rådmannens kommentar: - Angående førstehåndsverdi. Snittvekten på elgene felt siste 5 år ( ) er 145 kg/elg og ikke 160 kg/elg som elgforvaltningrådet skriver. 145 kg/elg til en pris på 75 kr/kg gir en førstehåndsverdi på 5,1 mill. Førstehåndsverdien endres derfor til «...ca. 5,1 mill. kr/år,...» -Elgforvaltningsrådets forslag til endring av 3. kulepunkt på side 5 er i praksis bare en omskriving av dagens punkt. Innspillet tas til følge og nytt kulepunkt blir: «Elgens leveområde og bestandsplanens areal bør i størst mulig grad være sammenfallende. Nesten hele kommunen er godkjent som et vald og inngår i bestandsplanen for Aurskog Høland elgvald. Dagens ordning der Aurskog Høland elgforvaltningsråd har ansvaret for planutarbeidelse og oppfølging av godkjent plan, bør opprettholdes.» -Side 5 punkt 7. Rådmannen er enig i at det bør presiseres hva som ligger i «dagens nivå på slaktevekter». Gjennomsnittlig slaktevekter på kalv for de siste 5 år er 70,3 kg mens det på ungdyr er 134,2 kg. Tallene bør avrundes til nærmeste 5 kg i planen. Punktet endres derfor til: «Dagens slaktevekter på kalv (70 kg) og ungdyr (135 kg) skal opprettholdes og helst økes.» - Rådmannen er enig i at punkt 8 side 5 strykes. - Elgforvaltningsrådets innspill angående hjort innarbeides i planen. Innspill fra Akershus Fylkeskommune (AF): -AF viser til at Aurskog Høland foreslår å øke minstearealet fra 1524 til 2000 daa og påpeker at dette vil gi færre fellingstillatelser med økning i bestanden og høyere beitetrykk som følger. -AF anbefales at det utdypes hvilke virkemidler som skal brukes for å oppnå målet om stabil eller økt slaktevekt på kalv/ungdyr og økt andel kalver pr ku. Rådmannens kommentar: - I AF sitt innspill er det en faktafeil, dagens minsteareal er 3000 daa og foreslås endret til 2000 daa. Vedrørende endring i minsteareal er dette bare en justering i forhold til dagens praksis der en har benyttet seg av 9 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt; Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. En endring av minstearealet medfører at en i mindre grad må fravike vedtatte minsteareal ved tildeling av fellingstillatelser. - Angående virkemidler som skal benyttes for å oppnå målet om stabil eller økte slaktevekter, er dette noe som skal fremkomme i bestandsplanen som utarbeides av elgvaldet og som skal godkjennes av kommunen. Innspill fra Setta jaktfelt (SJ): - SJ synes det er velskrevet på de fleste punkt, men savner innspill for jakttider for elg. Det er viktig å ha i bunn hvis en ønsker å oppnå de resultater som beskrevet i dokumentet. - SJ ønsker å ha anledning til å felle elg frem til jul, ikke minst med rovdyrproblematikken som kan gjøre det vanskeligere å ta ut de dyr en ønsker i en kort jaktperiode. (Eidskog har nå elgjakt frem til 23.12) - Vedrørende hjort synes SJ at det må bygges opp en produserende stamme før en begynner å beskatte. 38

39 Rådmannens kommentar: - Ordinær jakttid for elg er , men kan utvides ihh til Forskrift om jakt og fangsttider 3; «Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov» Kontaktutvalg skogbruk ser ikke at det er nødvendig å innarbeide jakttid for elg i fagplan for vilt. Utvidet jakttid for elg har blitt behandlet som egen sak tidlige i år og har nå blitt fastsatt av fylkesmannen i egen forskrift for årene 2012 og Rådmannen støtter derfor kontaktutvalg skogbruk og anser det ikke som nødvendig å ha med dette i planen. - Åpning for jakt på hjort er regulert i 7 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og skal fastsettes som egen forskrift av kommunen. Det skal legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering. Det er ikke aktuelt å åpne for jakt på hjort før en har en viss bestand, og før en forskrift fastsettes skal den være gjenstand for omfattende høring. I denne omgang har kommunen kun vært ute etter å lodde stemningen vedrørende hjort, og vil ta med seg innspillene videre når det er aktuelt å utarbeide forskrift om åpning for jakt på hjort. Med bakgrunn i innspill fra Setta jaktfelt og Aurskog-Høland elgforvaltningsråd som støttes av kontaktutvalg skogbruk omformuleres de to første kulepunktene under kap Mål for hjorteforvaltningen. - Så snart hjortebestanden i Aurskog-Høland produserer et høstingsverdig overskudd skal det raskt åpnes for jakt på hjort. -Hjortebestanden skal holdes på et lavt nivå for å unngå skader på skog og innmark. Innspill fra Lier jaktlag går på ønske om økt kvote på rådyr begrunnet i svært høy rådyrbestand i deres område. Rådmannens kommentar: Dagens fellingstillatelser blir tildelt ut fra at man i dag har minsteareal på 500 dekar for første rådyr og så 750 dekar for de neste. Fraviket for «de neste» rådyrene er gjort med bakgrunn i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 Fravik fra minsteareal, hvor det står: «Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold.» Ser man på kommunen under ett så er kvotene langt større enn hva bestandssituasjonen tilsier, dette taler for at man ikke skal senke arealkravet. I enkelte områder, spesielt i og nær åkerlandskapet, ser en nå at rådyrbestanden er høyere enn den har vært seinere år. Dette tilsier at det er rom for å senke arealkravet for rådyr nummer to («de neste rådyrene») fra 750 daa til 500 daa. I praksis vil dette medføre f.eks. at de som i dag har fellingstillatelse på 3 rådyr kan oppnå fellingstillatelse på 4 dyr. Rådyrbestanden er markert høyest i åkerlandskapet og nær dyrka mark og det er også her de fleste blir skutt. I skogarealene lenger fra dyrka mark, og der en gjerne finner større sammenhengende eiendommer som gir flere fellingstillatelser, har det i praksis liten betydning om antall fellingstillatelser økes da det blir felt svært få rådyr i disse områdene. Det som er langt viktigere er hva slags dyr som felles, f.eks. å unngå å felle produksjonsdyr. I følge 9 kan fravik fra minstearealet gjøres for et begrenset tidsrom, dette taler for at fraviket ikke bør opprettholdes. Etter en totalvurdering mener rådmannen at minstearealet for første rådyr holdes uendret, og at det samme minstearealet som for det første rådyret brukes for de neste rådyrene. Det vil si fast minsteareal på 500 dekar per dyr. 39

40 Økonomiske vurderinger: Foreslått fagplan for viltforvaltning i Aurskog-Høland kommune medfører ingen økonomiske konsekvenser for kommunen Konklusjon: Det anbefales at rådmannens forslag til fagplan for viltforvaltning i Aurskog-Høland kommune slik den ligger vedlagt vedtas. Endringer fra høringsutkastet som nå er lagt inn i vedlagt plan er: - Tittel endres til: «Fagplan for viltforvaltning» -Planen gjøres gjeldende for årene kap. 3, s. 4: Førstehåndsverdien endres til «...ca. 5,1 mill. kr/år,...» - kap 3.1, s. 5: «Elgens leveområde og bestandsplanens areal bør i størst mulig grad være sammenfallende. Nesten hele kommunen er godkjent som et vald og inngår i bestandsplanen for Aurskog Høland elgvald. Dagens ordning der Aurskog Høland elgforvaltningsråd har ansvaret for planutarbeidelse og oppfølging av godkjent plan, bør opprettholdes.» - kap 3.1, s. 5: «Dagens slaktevekter på kalv (70 kg) og ungdyr (135 kg) skal opprettholdes og helst økes.» - kap 3.1, s. 5: Kulepunktet om minsteareal slettes i dette kapittelet. - kap 4.1, siste punkt: «Minsteareal for rådyr er 500 dekar. Minstearealet justeres når bestandssituasjonen tilsier det.» - kap 5.1 punkt 1: «Så snart hjortebestanden i Aurskog-Høland produserer et høstingsverdig overskudd skal det raskt åpnes for jakt på hjort.» - kap 5.1 punkt 2: «Hjortebestanden skal holdes på et lavt nivå for å unngå skader på skog og innmark.» Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune vedtar med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 vedlagte fagplan for viltforvaltning. Innstilling fra VILTNEMND: Aurskog-Høland kommune vedtar med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 vedlagte fagplan for viltforvaltning. 40

41 Innstilling fra FORMANNSKAPET: Aurskog-Høland kommune vedtar med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 vedlagte fagplan for viltforvaltning. 41

42 SAK NR.: 14/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1920/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/272 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN 3 Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Gjeldende reguleringsplan for Festningsåsen 3 3. Forslag til mindre reguleringsendring datert Saksopplysninger: Det søkes om mindre reguleringsendring i Festningsåsen 3. Søknaden er fremmet av landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan på vegne av tiltakshaver Håøj Eiendom AS. Søknaden begrunnes med at det i forbindelse med igangsatt opparbeidelse av Festningsåsen 3, har vist seg at en annen atkomstløsning til felt F5, enn den som ligger inne på gjeldende plan, vil gi bedre terrengtilpasning. Kommunens veiingeniør har deltatt på befaring og gått god for endringen. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Konklusjon: Rådmannen slutter seg til konsulentens faglige vurdering og anbefaler reguleringsendringen godkjent. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til mindre endring i reguleringsplanen for Festningsåsen 3, datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Innstilling fra FORMANNSKAPET: Kommunestyret godkjenner forslag til mindre endring i reguleringsplanen for Festningsåsen 3, datert

43 Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

44 SAK NR.: 15/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2826/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/3467 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U63 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - BJØRKELANGEN STASJON Vedlegg: Ingen vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Søknad m/vedlegg av fra A-H reiselivslag om skjenkebevilling ved Bjørkelangen stasjon - Uttalelse fra lensmannen av Uttalelse fra NAV (sosialtjenesten) av Skatteetaten, Oslo, av Uttalelse fra Skatteoppkrever i Aurskog-Høland av Kunnskapsprøve om alkoholloven Ina Nestor av Kunnskapsprøve om alkoholloven Heidi Kalland av Firmaattest Brønnøysundregisteret, A-H reiselivslag, org nr Saksopplysninger: Aurskog-Høland reiselivslag v/caterina B. Nestor søker om skjenkebevilling ved Bjørkelangen stasjon. Reiselivslaget driver i tillegg til reiselivsinformasjon cafe ved Bjørkelangen stasjon. I tillegg søkes det om skjenkebevilling utendørs, men søker vil komme tilbake til dette i egen sak våren Det søkes om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2. Som styrer for skjenkebevillingen er oppgitt: Caterina B. Nestor. Som stedfortreder for skjenkebevillingen er oppgitt: Heidi Kalland. Begge har bestått kunnskapsprøve etter alkoholloven.

45 Uttalelse er innhentet fra lensmannen, skatte- og avgiftsmyndigheter som intet har noe å bemerke. NAV viser til kommunens politiske handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill for perioden Her heter det at kommunen, før bevilling eventuelt skal gis, skal vurdere antall skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Relevante bestemmelser: - Alkoholloven med forskrifter - Politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill for perioden Vurderinger: Da det ikke har vært fast skjenkebevilling ved Bjørkelangen stasjon tidligere tilligger det kommunestyret å ta stilling til søknaden. Det er en forutsetning for skjenkebevilling at bevillingsstedet har serveringsbevilling. Det er unntak i serveringsloven for ideelle organisasjoner som driver serveringsvirksomhet hvor formålet med serveringen utelukkende er å skaffe inntekter til drift av laget. Aurskog-Høland reiselivslag vurderes som ideell organisasjon i henhold til serveringslovens 2 pkt. g. Det er etter dette hjemmel for fritak for serveringsbevilling. Det er imidlertid ikke fritak for bevilling etter alkoholloven. Kommunestyret har tidligere gitt fast skjenkebevilling til typiske cafeer når unntas cafeer som ligger i kjøpesenter. I forbindelse med søknaden sies det at skjenkestedet ikke vil ha åpent for skjenking hver dag, men ved spesielle anledninger, ved utleie og i sommersesongen. Med hensyn til alle de vurderinger kommunen skal gjøre før bevilling eventuelt skal gis mener rådmannen at det ikke foreligger forhold som tilsier at søknaden ikke kan innvilges. Rådmannens innstilling:. 1. Caterina B. Nestor gis skjenkebevilling ved Bjørkelangen stasjon fram til Bevillingen gjelder for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og Rådmannen delegeres myndighet til å ta stilling til utendørs skjenkeareal. 4. Det kan skjenkes alkohol fram til kl Det må avsettes 30 minutter fra skjenketidens opphør til lokalenes stengetid. 5. Som skjenkebestyrer godkjennes Caterina B. Nestor. 6. Som stedfortreder godkjennes Heidi Kalland. 7. Det stilles krav om at skjenkestedet etablerer internkontroll etter forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk kapitel 8. Skjenkestedet må påregne at det blir foretatt skjenkekontroll. Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Representanten Ydersbond (SV) kom med følgende forslag: 45

46 Nytt pkt. 9 Dersom driftskonseptet endres fra det nåværende til mer utvidet virksomhet, må det søkes om bevilling på nytt. Enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: 1. Caterina B. Nestor gis skjenkebevilling ved Bjørkelangen stasjon fram til Bevillingen gjelder for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og Rådmannen delegeres myndighet til å ta stilling til utendørs skjenkeareal. 4. Det kan skjenkes alkohol fram til kl Det må avsettes 30 minutter fra skjenketidens opphør til lokalenes stengetid. 5. Som skjenkebestyrer godkjennes Caterina B. Nestor. 6. Som stedfortreder godkjennes Heidi Kalland. 7. Det stilles krav om at skjenkestedet etablerer internkontroll etter forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk kapitel Skjenkestedet må påregne at det blir foretatt skjenkekontroll. 9. Dersom driftskonseptet endres fra det nåværende til mer utvidet virksomhet, må det søkes om bevilling på nytt. 46

47 SAK NR.: 16/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2888/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1706 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: Q80 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Komite for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram for kommunedelplan for trafikksikkerhet , og Ordførerens vedtak tatt under delegert sommerfullmakt som ble sendt ut til alle parter i saken. 3. Oversikt over innspill som er mottatt til varsel om: igangsatt revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet og forslag til planprogram for kommunedelplan for trafikksikkerhet 4. Oversikt over innspill som er mottatt under perioden da planen ble lagt ut til offentlig ettersyn Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende trafikksikkerhetsplan for perioden Saksopplysninger: Den gjeldende trafikksikkerhetsplanen går fram til slutten av Det er igangsatt arbeid for å få planen revidert slik at den er ferdig tidlig i Ny plan vil danne grunnlag for kommunale søknader om aksjon skolevei midler og andre prioriteringer innen trafikksikkerhetsområdet fra Det ble varslet oppstart av planarbeid på vanlig måte. Etterpå ble det også varslet forslag til planprogram (vedlegg 2). Samlet ble det mottatt 16 uttalelser med i alt 31 forslag til tiltak (vedlegg 3). Det ble også gjennomført nyttige møter med skoleledelse, FAU-representanter fra skolene, og noen steder også med representanter fra elevrådene på skolene, dette for å samle innspill til aktuelle trafikksikkerhetstiltak og prioriteringer i skolekretsen.

48 En kombinasjon av innspill til planen og oppdatering av ulykkesanalysekapittelet fra forrige plan har ligget til grunn for vurderingene av prioritering av tiltak foreslått i planen. Det er også tatt hensyn til den praktiske muligheten for gjennomføring av prosjekter og budsjettmessige faktorer i forslag til prioritering av tiltak for planperioden. Med dette utgangspunktet ble det utarbeidet et forslag til revidert trafikksikkerhetsplan for perioden (vedlegg 1). I planen finnes det informasjon om trafikksikkerhetsarbeid i kommunen, analyse av personskadeulykker i Aurskog-Høland de siste fem år, handlingsplan for planperioden og administrative og budsjettmessige konsekvenser. I handlingsplanen er det som i tidligere trafikksikkerhetsplaner foreslått prioriteringslister innenfor kategoriene: - Miljøgatetiltak langs fylkesvei - Lokale tiltak: Tiltak knyttet til de ulike skolekretsene - Gang- og sykkelveier langs fylkesvei - Trafikksikring langs fylkesvei (uprioritert liste). - Kollektivtiltak (uprioritert liste). Forslag til trafikksikkerhetsplan ble behandlet i formannskapet den Deretter ble planen utlagt til offentlig ettersyn fra Samlet ble det mottatt 7 uttalelser med i alt 9 forslag til tiltak (vedlegg 4). Oppsummering av tiltak i skole områder: Aurskog, Aursmoen Under forrige planperiode har Aursmoen fått forbedring av hovedveien gjennom sentrum, og tiltak med hensikt å forbedre adkomstsone for barn rundt ungdomsskolen ble utført. Aksjon skolevei tiltaket som er prioritert i handlingsplanen er forbedret belysing rundt Aurskog kirke til en kostnad på kr. Tilbakemeldinger fra skole, FAU og andre innspill til planen legger stort vekt på en forlengelse til gang- og sykkelveien fra golfbanen mot Killingmo. Det var 6 utforkjørings- personskadeulykker i årene langs Fv 171 mellom eksisterende gang- og sykkelvei strekningen ved Aurskog golfpark og Killingmo krysset. Forlengelse av gang- og sykkelvei langs Fv 171 fra Aurskog golfpark til Killingmo er derfor prioritert høgt som nr. 3 denne planperioden. Lierfoss, Haneborg mv Fv 236 som går 900 m mellom Lierfoss krysset på Fv 170 gjennom Våler og til krysset med Fv234 var kommunens farligste vei mellom Dette med hensyn til den korte strekningen og at det er relativt få biler som bruker veien og med hensyn til skader påført av ulykkene. Det var en dødsulykke ved Våler i Det er blitt planlagt lenge en gang- og sykkelvei langs denne strekning opp mot Haneborg skole. Dette var viktig for skolen og FAU. Gang- og sykkelvei langs Fv 236 fra Lierfoss krysset på Fv 170 og opp mot Haneborg skole får derfor høy prioritering i denne planen som nr

49 To aksjon skolevei tiltak er prioritert i forslag til handlingsplan: ekstra fartshump utenfor skolen, og ny markering i parkeringsområdet til en total kostnad på kr. Bjørkelangen Det var tre personskadeulykker som involverte fotgjengere mellom på Fv 115 gjennom Bjørkelangen. Innspill fra skolen FAU og andre i Bjørkelangen legger stort vekt på sikkerhet for fotgjengere på skoleveier i Bjørkelangen. Under forrige planperiode ble hastigheten rundt Bjørkelangen skole redusert til 40 km/t. Fartshumper er bygget langs Fv 115 i skoleområdet, og skilting som varsler om skolen er satt opp. Det er også påbegynt arbeid på miljøgate i Bjørkelangen sommeren 2012 der omfattende vegarbeid er blitt utført med rundkjøring, nye fotgjengeroverganger og nye busslommer rundt inngangen til miljøgate og Bjørkelangen videregående skole. Aksjon skolevei tiltak som prioriteres i handlingsplanen er ytterligere forbedringer rundt gang- og sykkelveien der den krysser Kirkeveien, ekstra skilting og fartshump på Fv 115 forbi Bjørkelangen skole. Videre nedsatt hastighet og fotgjengerovergang på Fv 170 ved kornsiloen/furuberget. Total kostnad for tiltakene blir kr. Løken, Fosser, Momoen Dette er et stort område med mange trafikksikkerhetsutfordringer. Området har 6 av 13 prioriterte gang- og sykkelveier prosjekter i planen. Se tabellen under: Prioritering Sted Tiltak Omfang 1 Fv 115 Løken-Heia-Hjellebøl Følger del av Tertitten 4000 m 4 Fv 232 Prestegårdsv- Naddum - Sandumtorget Nybygg GS 1900m 6 Fv 169 Elverhøy-Vestrengåsen Nybygg GS 2500 m 7 Fv 115 Fosserkr-Haug-Tertittbn Nybygg GS 800 m 9 Fv 169 Fv 231-Skoleveien Nybygg GS 400 m 10 Fv 115 Løken-Rakstad Nybygg GS 700 m Aksjon skolevei tiltak prioritert i planen inkluderer: Nedsatt hastighet og fysiske tiltak på Fv 169 i Momoen, ny markering og opprydding i parkeringsområdet på Løken skole, fysiske tiltak ved adkomst fra busslomme på både Løken og Hofmoen skoler og en opphøyd fotgjengerfelt på Hagaveien v. Tertittlinja. Total kostnad for tiltakene blir kr. Hemnes Gang og sykkelvei fra Furulund til Hemnes sentrum er blitt lagt opp med prioritering 5 i planen. Under forrige planperiode ble adkomstveien til Bråte skole oppgradert, men det er fortsatt utfordringer rundt området der elever hentes og leveres av buss og bil, og koblingen mellom dette område, Bråte skole, og gangveier rundt skolen. Aksjon skolevei tiltak som blir prioritert i handlingsplanen er: trafikksikkerhetstiltak på Tønnerbergveien, adkomst- og bussområde opprydding og nedsatt hastighet og opphøyde gangfelt på Fv 226 forbi Statoil. Total kostnad for tiltakene blir kr. 49

50 Setskog I forrige planperiode har skolen har fått en ny adkomstsone og Setskog har fått en ny gang- og sykkelvei langs Fv 21. Det er viktig for skolen at denne skal forlenges som planlagt til Åserud krysset. Dette har blitt satt opp som prioritet 8 i planen. Aksjon skolevei tiltak som prioriteres i handlingsplanen er: Fysiske tiltak for å koble gang- og sykkelveien på Fv 21 opp til Mosebyveien og en fotgjenger overgang, og bommen i adkomstsonen til skolen skal erstattes. Total kostnad for tiltakene blir kr. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger: Ulykkesmønsteret i Aurskog-Høland viser at antall personskadeulykker i Aurskog-Høland er redusert med 18% i femårsperioden sammenlignet med femårsperioden ( ). I meget stor grad skjer ulykker langs hovedveinettet, ved utforkjøringer (ca. 50%) og ved møteulykker (ca. 20%). For særlige ulykkesutsatte fylkesveistrekninger bør kommunen i neste planperiode jobbe aktivt for tiltak med fotobokser, midtdelere, viltsikringstiltak, kryssutbedringer, avkjørselssaneringer og lignende. Dette er tiltak som ut fra dagens ulykkesmønster vurderes å kunne bidra til å redusere denne type av ulykker. Forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet vurderes å kunne være et godt grunnlag for trafikksikkerhetsarbeid som skal gjøres i kommende fireårsperiode. Vurderinger av innkomne merknader: Under offentlig ettersyn mottok kommunen 6 merknader (vedlegg 4). 1. Fra ungdomsrådet: «Ungdomsrådet kan ikke se av planen om det blir lys ved de nye gang og sykkelveiene.» Administrasjonen kan bekrefte at det nå er standard at alle gang og sykkelveier skal bygges med lys. 2. Fra FAU Bråte Skole: «Tiltakene i Tønnebergveien (e1) vil ende rett inn i adkomstsone (e2). Det hjelper svært lite å ha opphøyde fotgjengerfelt, når elevene må gå mellom busser og biler for å komme til skole område. Etter vår oppfatning bør dette tas samtidig og se på hele området i helhet.» 50

51 Tønnerbergveien starter ved adkomsten til Bråte skolen og fortsetter i nord-vest retning forbi skolen langs Bråte vannet. Tiltak som er foreslått for Tønnebergveien inkluderer fartsdempende tiltak og opphøyde fotgjengerfelt. Fremtidige tiltak i skolens adkomst og bussområde vil sannsynligvis berør området rundt tiltakene i Tønnebergveien. Derfor er det mest hensiktsmessig å planlegge og gjennomføre disse prosjekter på samme tidspunkt. Tabell 20: Budsjett for fysiske tiltak, er blitt endret slik at alle tiltak for Hemnes blir satt opp for gjennomføring i Fra FAU Bråte Skole: «Bygdetunet utgjør en stor risiko for påkjørsel av barn i skoletiden Bygdetunveien bør etter vår vurdering stenges permanent etter innkjøring til eiendommen 120/71. Forslag til løsning: Midlertidig: Enten innkjøring forbudt i skoletiden eller vegbom som er nede i skoletiden. Permanent løsning: Lage en ny innkjøring gjennom eiendommen 120/57 som kommunen har kjøpt for å lage parkeringsplass og flisfyringsanlegg.» Bygdetunveien er i dag adkomst til skolens parkeringsplass og SHIUL-bygget. Det er 30km/t sone med opphøyde kryssingspunkter/fartsdempere. Veien er snevret inn til ca 5 meters bredde med kantstein og fortau på to sider. Dette for å dempe farten og gi en klarere avgrensning av bilvei og arealer for myke trafikanter. Dette ble valgt som løsning etter befaringer med konsulenter og rektor på skolen i I utgangspunktet er det tydelig for bilister at man kjører inn i et skoleområde. For å tydeliggjøre mer kan videre tiltak være å skilte med skilt 516 Gangfelt og oppmerking 1024 (hvite striper) Evt. Skilt 142 Barn, med underskilt «skole». Dette er et småtiltak som kan gjennomføres i 2013 med midler fra driftsbudsjett. 4. Fra Søndre Høland Arbeiderlaget: «Pkt. 1. SHAL ser at den farlige strekningen fra gamle «Samvirkebygget» mot Furulundkrysset, som har vert på planen i 40 år igjen er rykket ned på prioriteringslisten, denne gang fra 3 5 plass. SHAL ber om at dette tiltaket settes på 2 plass på listen.» Under forrige planperiod var det to lister for gang- og sykkelvei tiltak. En for gang- og sykkelveier langs riksveier og en annen for gang- og sykkelveier langs fylkesveier. Gang- og sykkelvei strekningen R-125 Furulund-Hemnes sentrum var på 3 plass på listen over gang- og 51