Innhold. NHO Sjøfart. Foreningens administrasjon holder til i Næringslivet Hus i Middelthunsgate 27 på Majorstuen i Oslo.

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2012

2 Innhold Styreleders refleksjoner...3 Styrets beretning...4 Arbeidsgiverpolitikk...5 Næringspolitikk...9 Sikkerhet...12 Miljø...13 Kurs og konferanser...14 Forskning og utvikling...14 Økonomi...15 Medlemmer i NHO Sjøfart...16 NHO Sjøfart NHO Sjøfart er en arbeidsgiver og bransjeforening for innenriks skipsfart. På generalforsamlingen i 2012 endret foreningen navn fra Rederienes Landsforening. Rederienes Landsforening ble stiftet 15. april 1912 som en arbeidsgiverforening under navnet Redernes Arbeidsgiverforening (R.A.F). Foreningen ble fra starten og frem til etableringen av NHO 1. januar 1989 administrert av Norsk Arbeidsgiverforening. På generalforsamling 31. mai 1990 ble R.A.F. omdannet til en kombinert bransje og arbeidsgiverforening tilsluttet NHO som landsforening under navnet Rederienes Landsforening (RLF). Foreningens 100 års jubileum ble markert i forbindelse med generalforsamlingen 5. juni Det ble samme dag utgitt en jubileumsbok med en samling av artikler som tok for seg næringens utvikling gjennom 100 år. Forfatterne av artiklene, var to statsråder, fagforeningsledere, to sjøfartshistorikere, en forhenværende veidirektør og nåværende og forhenværende ledere av rederier. Arbeidsdelingen mellom NHO og landsforeningene innebærer at NHO ivaretar de generelle næringspolitiske og tariffpolitiske spørsmål, mens landsforeningene tar seg av bransjespesifikke saker. Foreningen ivaretar således medlemsrederienes interesser overfor myndighetene og overfor nasjonale og internasjonale organisasjoner, og fører tarifforhandlinger med sjømannsorganisasjonene for de arbeidstakerne som tjenestegjør på medlemmenes skip. NHO Sjøfart har 32 medlemsrederier som opererer hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, lasteskip, slepebåter, skoleskip og redningsskøyter. Rederiene sysselsetter omkring sjøfolk på rundt 400 skip. Foreningens administrasjon holder til i Næringslivet Hus i Middelthunsgate 27 på Majorstuen i Oslo. 2

3 Styreleders refleksjoner Denne beretningsperiode avsluttes under opptakten til høstens stortingsvalg. Det siste halve året har gått med til å påvirke de ulike partier til å programfeste en skipsfartspolitikk som minst vil videreføre den maritime politikk som har vært nokså stabil under de to flertallsregjeringer vi har hatt siden Før det led skipsfartsnæringen under særdeles uforutsigbare og ustabile rammevilkår under skiftende mindretallsregjeringer. Det er på denne bakgrunn av avgjørende betydning at vi både før og etter valget har partier som, uansett sammensetning av regjering, er villig til å gi skipsfartsnæringen de nødvendige stabile rammevilkår. De ulike deler av maritim næring, bla verft, rederier, næringsorganisasjoner, fagforeninger, banker, skipsmeklere, sjøforsikring og klasseselskap fremmer det politiske budskap om den maritime politikken målbevisst og i fellesskap gjennom Maritimt Forum. Denne måten å arbeide på er unik i Norge og det gir budskapet en helt annen tyngde og gjennomslagskraft enn om organisasjonene hver for seg jobbet med disse sakene. Jeg er derfor glad for at vår næring arbeider i dette fellesskapet. For noen av foreningens medlemmer det viktig å få videreført refusjons og nettolønnsordningen som er med på å sikre at de kan drive med norske sjøfolk på norske lønns og arbeidsvilkår. For veksten og kompetansen i en samlet maritim næring er det av avgjørende at det til enhver tid er tilstrekkelig mange sjøfolk som kan gå inn i den maritime næring til sjøs og på land. Et annet forhold det er grunn til å dvele ved, er rekrutteringen av nye sjøfolk. Også på dette området er det et godt samarbeid med sjømannsorganisasjonene og de øvrige rederiorganisasjoner. Her er det tatt initiativ til å kartlegge behovet for sjøfolk de neste syv årene innenfor de ulike segmenter i skipsfarten. Etterspørselen etter kvalifiserte sjøfolk fra de ulike deler av den maritime næring har medført at enkelte av våre medlemsrederier tidvis har hatt for lite maskinister, som i noen tilfelle har ført til at fartøyene har blitt liggende til kai pga mangel på kvalifisert arbeidskraft. Alle rederier må være bevisst sitt ansvar for ungdom som står foran og under en maritim utdannelse og sørge for at næringen kan tilby lærling og kadettplasser. Det har vært reist spørsmål om næringen har gjort tilstrekkelig for å hindre de sammenstøt med kai og grunnberøringer som tidvis skjer med rutegående ferger og hurtigbåter. Jeg mener at det nå, i samarbeid med rederiene og deres sikkerhetssjefer, er tatt de rette grepene for å hindre disse hendelsene. Sikkerhetsarbeidet har vært en fast post på hvert eneste styremøte i denne styreperioden og jeg regner med at det vil fortsette i den neste styreperioden. Torkild Torkildsen Styrets leder 3

4 Fra venstre: Daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, adm dir NHO Sjøfart Harald Thomassen, daværende adm dir NHO John Bernander og vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Styrets beretning Styret har hatt seks møter i perioden. På det første møtet hver høst behandler det nyvalgte styret foreningens handlingsplan for det kommende år. Planen inneholder foreningens mål, strategier og prioriterte arbeidsoppgaver, og utgjør et rammeverk for administrasjonens arbeid i planperioden. Virksomheten er delt inn i fem saksområder: Arbeidsgiverpolitikk Næringspolitikk Helse, miljø og sikkerhet Ytre Miljø Forskning og utvikling I beretningen presenteres de viktigste sakene som er behandlet og de tiltak som er gjennomført i henhold til handlingsplanen. NHO Sjøfart NHO Sjøfarts styre har etter generalforsamlingen 5. juni 2012 bestått av: LEDER Torkild Torkildsen NESTLEDER: Roger Granheim STYREMEDLEMMER Leif Øverland Stig Solheim Ivan Fossan VARAREPRESENTANTER Kenneth Walland Rune Teisrud Kjell M. Bjørklid (valgt på generalforsamlingen 5. juni 2012) 4

5 Arbeidsgiverpolitikk NHO Sjøfart arbeider for å sikre at næringen til enhver tid har tilgang på kompetent arbeidskraft. For å rekruttere og beholde arbeidskraften i næringen er det viktig at lønns- og arbeidsbetingelsene er konkurransedyktige, og at den maritime utdanningen fremstår som attraktiv for ungdom. Innføring av minstelønnsoverenskomster Fra foreningens første tariffavtaler med sjømannsorganisasjonene ble inngått i 1912 og frem til 2008 var alle avtalene normallønnsavtaler. Dette innebar at all lønnsfastsettelse fant sted i sentrale forhandlinger mellom foreningen og organisasjonene. Ved tariffrevisjonen i 2008 ble det avtalt å gå over fra normallønn til minstelønnsoverenskomster for samtlige overenskomster. Dette medførte at det, i tillegg til de sentrale lønnsforhandlingene, også skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger i rederiene basert på de fire kriteriene som er bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Ved tariffrevisjonen i 2012 med Norsk Sjømannsforbund ble det avtalt at overenskomsten for lasteskip i kystfart igjen skulle bli normallønnsoverenskomst. De øvrige 19 overenskomstene som forvaltes av foreningen er fortsatt minstelønnsoverenskomster. Lønnsstatistikken viser at lønnsutviklingen i næringen ligger langt høyere enn den ville ha vært om den ikke hadde gått over til minstelønn. Lønnsoppgjøret 2013 Lønnsoppgjøret 2013 var et mellomoppgjør, hvilket betyr at hovedorganisasjonene forhandler om eventuelle lønnsøkninger for 2. avtaleår samlet for alle overenskomster som hjemler forhandlingsrett for 2.avtaleår. Forhandlingene skal etter bestemmelsen føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Norsk Sjømannsforbund er omfattet av oppgjøret med LO mens Det norske maskinistforbund er omfattet av oppgjøret med YS. 21. mars brøt LO og YS forhandlingene med NHO og oppgjøret gikk til mekling. Natt til 8. april aksepterte alle parter Riksmeklerens forslag til løsning av oppgjøret. Forsalget innebar et generelt tillegg til alle på kr. 0,75 pr time. Omregnet og utlagt på minstelønnssatsen utgjør dette kr. 120,- pr. mnd. De samme tilleggene ble avtalt i de etterfølgende forhandlinger med Norsk Sjøoffisersforbund. Forslag til ny skipsarbeidslov Et offentlig utvalg, hvor NHO Sjøfart var representert, la i november frem en innstilling, NOU 2012:18 Rett om bord, med forslag til en ny lov som skal erstatte nåværende sjømannslov. Regjeringen fremmet i april en lovproposisjon for Stortinget, Prop. 115 L, lov om stillingsvern mv. for arbeidstaker på skip(skipsarbeidsloven). Stortinget vil behandle forslaget i løpet av vårsesjonen og en ny lov vil tre i kraft i løpet av sommeren. Lovutkastet er basert på en stor grad av harmonisering med arbeidsmiljølovens bestemmelser, men hvor det er avvik på de punkter hvor forholdene i sjøfart tilsier at arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke kan gjøres gjeldende. Pensjon Pensjonen for sjøfolk består i dag av flere ordninger i tillegg til den ordinære folketrygden. Det er Pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet tjenestepensjon, kompensasjonsordningen og obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Pensjonstrygden for sjømenn er en lovbestemt 5

6 offentlig tjenestepensjonsordning som er tilpasset folketrygden. Ordningen har som hovedformål å yte sjømannspensjon (alderspensjon) mellom 60 og 67 år. Den finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, og ved tilskudd fra staten, og består i dag av en basisdel og en midlertidig tilleggsdel. Fra 1. januar 2011 ble det adgang til å ta ut folketrygden fra fylte 62 år. Som midlertidig ordning vil det ikke bli noe samordning mellom folketrygden og Pensjonstrygden for sjømenn. I forbindelse med innføringen av Lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006, fant man at det ville være mest praktisk å etterkomme kravene i loven ved å opprette en helt ny pensjonsordning for sjøfolkene. Ordningen er en innskudds-basert pensjon som innebærer at sjøfolkene får 2 % av lønn mellom 1 og 12 G avsatt på en konto som tilhører sjømannen. Fra 1999 har samtlige av foreningens tariffavtaler hatt bestemmelser om avtalefestet tjenestepensjon (ATP) som skal sikre medlemmene en pensjonsytelse fra 60 til 67 år. Opptjeningstid er 30 år og pensjonsytelsen skal utgjøre 60 % av sykepengegrunnlaget. Frem til tariffrevisjonen i 2012 var pensjonsgrunnlaget i overenskomstene for ferge og lokalfart stipulert til skalahyre + 20 %. Årsaken til dette var at i 1999 ble beregningsgrunnlaget for sykepenger i denne overenskomsten ansett for å være for lavt som grunnlag for beregning av pensjon. Som følge av innføring av en del nye bestemmelser i overenskomsten for ferge og lokalfart, bla fastlønnsavtaler, ble sykepengegrunnlaget etter hvert høyere enn det stipulerte grunnlaget på skalahyre + 20 %. Sjømannsorganisasjonene reiste derfor i 2006 krav om endring av beregningsgrunnlaget. Spørsmålet om endring og alternative løsninger ble grundig utredet i de påfølgende år. Ved tariffrevisjonen i 2012 fant saken sin løsning ved at partene ble om enige om å endre pensjonsgrunnlaget fra skalahyre+20 % til sykepengegrunnlaget med opptjeningstid fra ansettelsestidspunktet, men tidligst fra Livselskapene, som forvalter avtalene, ønsket at Finanstilsynet godkjente en slik ordning før de iverksatte den. Foreningen har i samarbeid med sjømannsorganisasjonene i hele perioden prøvd å få en avklaring fra tilsynet uten å lykkes. Det er opprettet et eget offentlig utvalg som skal utrede tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen. Administrasjonen er representert i utvalget. Fra venstre: Lederen fra Sjøoffisersforbundet, Sjømannsforbundet, Maskinistforbundet og NHO Sjøfart. Rekruttering Rekruttering er en utfordring for næringen. Problemene med å bemanne fartøyene er nå blitt så store at rederiene er nødt til å se over landegrensene for å finne sjøfolk. Foreningen arbeider med flere tiltak for å bidra til at det blir flere norske sjøfolk. FAFO er engasjert av Stiftelsen Maritim Norsk Kompetanse (SNMK) og skal se på behovet for sjøfolk i hele den maritime næringen frem mot Foreningen og rederiene har bidratt med informasjon om vår næring. Funnene vil danne et godt grunnlag for synliggjøring av fremtidige utfordringer og behovet for dimensjonering av skoler og kompetansekrav. Arbeid med rekruttering til sjømannsutdanningen har blitt utført av rederiene selv, og av foreningen i samarbeid med Maritim Forum i form av «Ikke for alle» prosjektet. Prosjektet får midler fra SNMK som går til drift av en hjemmeside, kjøp av profileringsartikler og innpass i media som skaper oppmerksomhet rundt sjømannsutdanning. Midlene går også til støtte til rekrutteringsprosjekter som opplæringskontorene iverksetter, som f eks rekrutteringstokter med skoleskipene og Hurtigruten. Det ble i januar ferdigstilt en 4 minutters film om rekruttering til innenriks sjøfart. Filmen, «Et hav av muligheter», ble produsert med finansiering fra Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse og med NHO Sjøfart og de tre sjømannsorganisasjonene som oppdragsgivere. Målgruppen for filmen er i første rekke ungdom som står foran valg av yrkesutdannelse. Bakgrunnen for å produsere filmen var dels å få vist alle de ulike mulighetene som er tilstede for å tjenestegjøre på skip i innenriksfart og å få frem at det går an å kombinere familie- 6 M/S Trollfjord på vei inn til Bodø havn

7 7

8 forpliktelser og tjeneste på skip med gunstige arbeids og fritidsordninger og korte avstander mellom arbeidsplass og hjem. Videre at dette er en næring med høy grad av jobbsikkerhet. Filmen som er lagt ut på youtube og flere andre relevante nettsteder viser tre unge mennesker på ulike typer fartøy. De forteller meget positivt om sitt yrkesvalg og arbeidsplass som er hhv et hurtigruteskip, en slepebåt og en gassferge. NHO Sjøfart har satt i gang en rekke tiltak som kan bidra til å redusere utfordringen med mangel på sjøfolk. Foreningen arbeider med å endre bestemmelser om beregning av fartstid. Dagens bestemmelser innebærer at sjømannen kun får godskrevet halvparten av tjenestetiden om bord. Et årsverk om bord gir således 6 måneders fartstid. Vi har fått alle sjømanns og rederorganisasjonene med på et forslag om å endre denne bestemmelsen slik at det er den reelle tiden om bord som skal være tellende. Forslaget er sendt Sjøfartsdirektoratet. Videre arbeider foreningen for å sikre at også tjenestegjøring i fartsområde 1 og 2 skal gi fartstidsopptjening. Sjøfartsdirektoratets fortolkning av den siste endringen i kvalifikasjonsforskriften medfører at bare fartstid i fartsområde 3 og 4 berettiger til opptjening. Det betyr tap av inntil 120 lærlingeplasser om ikke bestemmelsen blir endret. Både Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet er enige med foreningen om at bestemmelsen må endres, men Maskinistforbundet har en annen oppfatning. Sjøfartdirektoratet har sagt seg villig til å ta saken opp til fornyet behandling i juni i Rådet for maritime sertifikater. Opplæringsplasser Høsten 2012 hadde 15 medlemsrederier 362 lærlinger, fordelt med 142 matros, 112 motormenn, 87 catering og 21 elektriker. De tre største fergerederiene har mellom lærlinger hver. Hurtigruten har 175 lærlinger Innenfor hele skipsfartsnæringen er det Hurtigruten ASA som har flest lærlinger. Det er bare 2 blant samtlige av NHO medlemsbedrifter som har flere. I fjor høst hadde medlemsrederier 44 kadetter ombord, fordelt med på 35 på dekk og 9 i maskin. I kadettdatabasen er det totalt 458 kadetter, hvorav 430 har plass, mens 28 mangler plass. Foreningen har tatt initiativ overfor Statens vegvesen og fylkeskommunene om at de skal ha krav i sine konkurransegrunnlag om antall opplæringsplasser om bord på fartøyene. Slepebåt fra Buksér og Berging AS som bruker LNG som drivstoff. 8

9 Næringspolitikk Som bransjeforening arbeider NHO Sjøfart for å sikre næringen konkurransedyktige rammebetingelser. Store deler av næringen får sine rammebetingelser bestemt av det offentlige. Foreningen arbeider derfor regelmessig mot Stortinget, departementene og etatene for å sikre at rammevilkår, som bevilgninger, regelverk og avtaler legger forholdene til rette for en bærekraftig næringsutvikling. I løpet av forholdsvis få år er hele næringen konkurranseutsatt. Det er derfor også en viktig oppgave for foreningen å sikre at bruk av anbud ikke fører til konkurransevridning og urettmessig anskaffelser, i forhold til både utenlandske og norske rederier. Styret har i mange år hatt årlige kontaktmøter med Vegdirektøren og hans medarbeidere på fergespørsmål. Etter at ansvaret for en rekke riksveifergesamband har gått over på fylkeskommunene har også representanter fra fylkeskommunene deltatt på møtene. På møtene diskuteres forhold av felles interesse som har med inngåelse og forvaltning av ferge- og hurtigbåttjenester. Representanter fra Maritimt Forum på Stortinget for å diskutere nettolønnsordningen. Fra land til sjø Foreningen har sammen med en rekke andre maritime interesseorganisasjoner dannet en allianse for å identifisere og fremme tiltak for å få mer gods over fra land til sjø. Det har blitt laget et forslag til strategi med tiltak både for næringen og myndighetene. Som en del av arbeidet er det arrangert møter med sentrale politikere. I arbeidet frem mot Nasjonal Transportplan har Fiskeri- og Kystdepartementet invitert til dialogmøter med næringen for å innhente forslag til tiltak. Alliansen har samordnet næringen og overlevert konkrete forslag. Et av alliansens forslag til tiltak er en grundig varestrømsanalyse for med sikkerhet å kunne fastslå hvilke tiltak som må settes inn for legge til rette for at godset bruker sjøveien. Til dette og andre tiltak har myndighetene satt av kr 25 millioner på budsjettet for Videre er det fremmet forslag til at offentlige innkjøpere skal favorisere miljøvennlig transport av varene som skal kjøpes. Nettolønn Foreningen har sammen med en rekke organisasjoner i Maritim Forum igangsatt en kampanje for å sikre at nettolønnsordningen blir opprettholdt og forbedret etter høstens valg. Dette er nødvendig for å sikre at den norske sjømannen fortsatt skal være konkurransedyktig i forhold til utenlandske sjøfolk. Det er særlig taket i ordningen som ble innført i 2008, som må oppheves. Som grunnlag for kampanjen har FAFO laget en rapport som synliggjør viktigheten av norske sjøfolk for utviklingen av den maritime næringen i Norge. Norske sjøfolk som går i land i Norge bidrar med deres kompetanse i rederiene, verft, utstyrsleverandørene og annen maritim virksomhet i Norge som også inkluderer petroleumsvirksomheten. Uten den norske sjømannen vil den maritime virksomheten i Norge sakte forvitre. Kampanjen har lagt vekt på informasjon til politikere og oppmerksomhet på sosiale medier. Modell for kompensasjon ved innføring av rabatter Når myndighetene endrer rabattordningene på ferger og hurtigbåter medfører det endrede inntekter for rederiene i samband med net- 9

10 Andel NOx-reduksjon per fartøyskategori/industri Så langt for NOx avtalen på totalt ca 3500 tonn 3% Rigg 9% Fiskebåt 24% 11% Offshore Service Skip Cargo / tank 17% 16% Ferge / Passasjerskip Landbasert industri 20% Offshore Luftfart: 0% Forventet utvikling for antall fartøyer og forbruk av LNG DNV-studie (optimistisk) LNG-forbruk i Norge (tonn) Antall skip med støtte fra NOx-fondet DNV-studie (forventet) Skip med NOx-fond støtte Industri med NOx-fond støtte Industri uten NOx-fond støtte Ferger med gasskrav i anbud, samt kystvakt Antall skip med støtte fra NOxfondet

11 tokontrakter. I henhold til inngåtte avtaler skal dette kompenseres av oppdragsgiver. Rederiene og oppdragsgiverne ba foreningen om bistand siden dette er en problemstilling som berører alle fergeog hurtigbåtrederiene og det har vist seg vanskelig å finne frem til en modell som partene kan være enige om. Det ble enighet om at Transportøkonomisk Institutt skulle som uavhengig tredjepart foreta en evaluering av forskjellige modeller for å finne den som ga riktigst resultat. Partene ble i utgangspunktet enig om hvilken modell som skulle anvendes, men kunne ikke bli enige om i hvilke tilfeller den skulle brukes, samt at det ble uenighet om spørsmål knyttet til virkningen av priselastisitet. Dessverre har det vist seg vanskelig å finne en felles løsning som partene kunne godta. Foreningen har derfor trukket seg ut av arbeidet og rederiene må selv forfølge saken overfor de respektive oppdragsgiverne. Oljevernberedskap Foreningen har i flere år arbeidet med å synliggjøre hvordan næringen bidrar og kan bidra til en smartere oljevernberedskap langs kysten. Vi har fått utarbeidet en rapport fra DNV som viser en rekke konkrete tiltak som kan iverksettes. Kystverket gjennomførte en konseptvalgutredning (KVU) om Nasjonal slepebåtberedskap etter pålegg fra Fiskeri- og Kystdepartementet. Utredningen var ferdig den 23. januar Den 27. august ble næringen invitert til å delta på et møte der Kystverket fremla utredningen. Konsulentfirmaet Vista- Analyse var også til stede og ba om innspill til en rapport de skulle lage for å kvalitetssikre KVUen (en såkalt KS1). Foreningen kom med innspill muntlig og ettersendte vår egen rapport om hvordan næringen kan bidra i oljevernberedskapen. KS1 rapporten konkluderer med, i tråd med innspill fra foreningen at en statlig beredskap bør baseres på langsiktige kontrakter om leie av slepekapasitet av private aktører. Passasjerrettigheter EU har vedtatt en forordning som gir båtpassasjerer rettigheter i form av bistand til passasjerer med funksjonshemninger, minstekrav til informasjon, erstatning ved forsinkelser og rett til at et uavhengig organ behandler eventuelle klager. Foreningen har arbeidet med saken i flere år og har spilt inn til Justisdepartementet hva næringen mener om organisering og finansiering av et slikt klageorgan. Foreningen arbeider med å klargjøre hvordan de nye rettighetene bør implementeres i gjeldende avtaler med offentlige myndigheter. Anbudskonkurranser Foreningen har engasjert seg i utvikling av kontraktene mellom offentlige myndigheter og rederiene som opererer ferger og hurtigbåter. Et eksternt miljø ble høsten 2012 engasjert for å se nærmere på dagens kontrakter og komme med forslag til forbedringer. Rapporten ble brukt som utgangspunkt for agendaen til en konferanse foreningen arrangerte januar Konferansen hadde deltakere fra alle rederiene som opererer ferger og alle relevante oppdragsgivere. På agendaen sto temaer som blant annet lengde på kontrakter, insentiver og tildelingskriterier. Et viktig satsingsområde er å påse at innretningen på kontraktene og samhandlingen mellom oppdragsgiver og operatør ikke medfører en økt risiko for uønskede hendelser. Nærskipsfartsindeksen Foreningen fikk SSB til å utvikle en kostnadsindeks for innenriks skipsfart i 2009, med delindekser for alle typer fartøyer som opereres av medlemsrederiene. Indeksen har vist seg å være godt egnet til å regulere avtaler om persontrafikktjenester. Den bidrar til at risikoen i avtalene reduseres og at tjenesten dermed i det lange løp blir rimeligere for oppdragsgiver. Foreningen betalte for selve utviklingsarbeidet og de første årene med drift, men nå betales driften i sin helhet av Samferdselsdepartementet. Indeksen brukes til å regulere alle avtalene rederiene har inngått om bilfergetjenester med Statens vegvesen etter Fylkeskommunene har brukt indeksen ved inngåelser av avtaler om hurtigbåttjenester. Indeksens utvikling har ligget klart over den generelle konsumprisindeksen. Fra fjerde kvartal 2011 til fjerde kvartal 2012 har indeksen økt med 0,7 % omtrent det sammen som KPI. Nasjonal transportplan Regjeringen fremla den 12. april en melding til Stortinget om Nasjonal Transportplan Planen utarbeides rullende hvert fjerde år og er retningsgivende for samferdselspolitikken, men ikke bindene for de årlige budsjettene. Vi ser en gledelig utvikling med økt oppmerksomhet om tiltak som kan styrke maritim transport og nærskipsfarten. Planen legger opp til at planlegging av en fergefri E39 skal igangsettes i perioden og at riksvegfergesambandene bør få økt frekvens. Bedre markedet for gass NOx fondet har gitt betydelige bidrag til at flere fartøyer skal benytte LNG som drivstoff. En forutsetning for å lykkes med en økt bruk LNG er et velfungerende marked. NOx fondet, som foreningen er en del av, arbeider for en organisering av LNG markedet som gir sikker levering og konkurranse for leverandørene. En rekke av medlemsrederienes fartøyer går nå på LNG, slik at et godt fungerende LNG marked vil ha stor betydning for rederiene. Foreningen er representert i styret for fondet. 11

12 Sikkerhet Innenriks sjøfart arbeider systematisk med HMS om bord på fartøyene. Foreningens arbeid med HMS har det siste året vært konsentrert om sikkerhet. NHO Sjøfart som pådriver Foreningen har i perioden satt ekstra trykk bak arbeidet med å bidra til at ferge- og lokalfarten får redusert antall uønskede hendelser som kontaktskader, grunnstøtinger og kollisjoner. Særlig har vi arbeidet med å bidra til at rederiene som opererer ferger og hurtigbåter setter sikkerhet høyt oppe på dagsorden. Styret har nå sikkerhet som et fast tema på alle sine møter og det er også et tema på personalkonferansene og medlemsmøtene. Foreningen har opprettet en gruppe bestående av sikkerhetssjefer fra fergerederiene som har faste møter. Samhandling mellom oppdragsgiver og operatør Samhandlingen mellom oppdragsgiver og operatør består av anbudsprosessene, kontraktsutformingen og tolkning av avtalen. Foreningen har i perioden satt søkelyset på om det er forhold i samhandlingen som kan føre til at risikoen for uønskede hendelser kan reduseres og tatt initiativ mot oppdragsgivere som Statens Vegvesen og fylkeskommunene for å se om det er tilfellet. Tilgjengelig og riktig statistikk Statistikken over antall uønskede hendelser som Sjøfartsdirektoratet utarbeider gir en indikasjon for å avgjøre hvor godt rederiene arbeider med sikkerheten. Det er derfor viktig at statistikken er riktig og tilgjengelig. Foreningen har tatt initiativ mot Sjøfartsdirektoratet for å klargjøre hvilke hendelser som skal rapporteres og videre hva som skal rapporteres. Det er viktig for næringen at rapportene skal danne grunnlag for læringen og ikke bare være statistikk. Foreningen har etablert en rutine der næringen mottar statistikk hver måned for å kunne monitorere aktiviteten forløpende. Erfaringsutveksling Foreningen har i perioden samlet inn og systematisert tiltak som rederiene har iverksatt for å redusere antall uønskede hendelser. Listen danner grunnlaget for en «best praksis» for et rederi for hvordan det kan arbeide med sikkerhet. Listen blir forløpende oppdatert og kvalitetssikret av sikkerhetssjefene i rederiene. Foreningen har arrangert assessorsamling for hurtigbåtassessorer og kurs om farlig last der tiltak og erfaringer knyttet til sikkerhet har blitt diskutert. 12

13 Miljø Miljøvern har stor oppmerksomhet i samfunnet og mange næringer har satt miljøarbeidet høyt opp på sin dagsorden. Foreningen ønsker at også innenriks sjøfart skal synliggjøre sitt miljøarbeid og samtidig sette ekstra kraft bak dette arbeidet. Miljøutvalg Foreningen har lenge hatt et miljøutvalg, men har i perioden endret representasjonen i utvalget. Utvalget har i dag kompetanse om både teknisk drift og kommunikasjon. Dette er viktig siden foreningen nå har som rolle å informere om næringens miljøarbeid. Utvalget har utarbeidet en mediestrategi og laget en film som sammen med en brosjyre og en plakat skal formidle at skipene er lastet med mannskap og teknologi som sammen er med å redusere næringens miljøfotavtrykk. Reduksjon av utslipp av NOx NOx fondet er inne i sin andre avtaleperiode med staten som løper fra 2012 til Reduksjonsforpliktelsene for 2012 har blitt oppfylt og der er så langt sannsynlig at også fondet vil oppfylle forventningene i årene frem til 2017, da inneværende avtaleperiode avsluttes. I den andre avtaleperioden har næringen betalt inn ca kr 80 mill til fondet. I samme periode er det søkt om støtte til prosjekter med en ramme på ca 150 mill og støtten fra fondet er på ca 125 mill. Prosjektene har en beregnet reduksjon på ca 720 tonn, av et totalt utslipp på ca tonn. Foreningen er representert i styret til NOxfondet. 13

14 Kurs og konferanser NHO Sjøfart arrangerer kurs og konferanser med temaer som på ulike måter er av interesse for medlemmene. Foreningen har flere faste kurs og konferanser gjennom året: I forbindelse med generalforsamlingen arrangeres en fagkonferanse med et tema som omfatter hele næringen. Konferansen ble avholdt 5.juni i Oslo og tema på konferansen var foreningens 100 årsjubileum. Hver høst arrangeres et medlemsmøte med aktuelle temaer. Møtet ble avholdt den 17. til 19. oktober på M/S Crown of Scandinavia. Det var 43 deltakere fra 18 rederier. Tema på møtet var blant annet NOx fondet, nettolønn, rekruttering av sjøfolk og sikkerhetsarbeidet i næringen. I løpet av våren arrangeres en personalkonferanse for personalansvarlige i rederiene, med erfaringsutveksling, informasjon om regelverk og andre aktuelle saker. Årets konferanse ble avholdt den mars på M/S Finnmarken mellom Trondheim og Tromsø. Det var 50 deltakere fra 14 rederier. Tema på konferansen var blant annet den nye skipsarbeidsloven, rekruttering og sikkerhetsarbeidet i næringen. I tillegg til de faste arrangementene holdes det kurs og konferanser etter behov. Følgende i denne perioden: Erfaringskonferanse om bemanning ble avholdt 10. oktober Assessor samling ble avholdt november Kurs om farlig last ble avholdt november Seminar om fergekontrakter ble avholdt 23. januar Forskning og utvikling NHO Sjøfart setter årlig av midler til FoU -virksomhet fra Opplysnings- og Utviklingsfondet. Fondet er finansiert av arbeidsgiverne og arbeidstakerne i fellesskap og disponeres av foreningens styre. Fondets midler skal gå til kurs, konferanser og prosjekter som kommer hele næringen til gode. Administrasjonen deltar i og gjennomfører også prosjekter som blir finansiert med andre midler som gjøres tilgjengelig. FoU arbeidet ligger direkte under styret, med administrasjonen som koordinerende enhet. Følgende prosjekter ble avsluttet eller pågår i perioden: PROSJEKT SAMARBEID MED: STATUS 20 Minutters ferger? TØI Pågår Bedret nettolønnsordning Ernst & Young Avsluttet Beregning av næringens drivstofforbruk Rambøll Norge AS Avsluttet Miljøomdømme Sheriff og Crop Pågår Utvikling av ny hjemmeside Big Fish og Foxdata Avsluttet 14

15 Økonomi Foreningens inntekter i 2012 kom i det vesentligste fra medlemskontingent og fra innbetaling til Opplysnings- og utviklingsfondet. Medlemskontingenten har i perioden vært 1,0 av medlemmenes lønnsutgifter og utgjorde kr Innbetalingen til Opplysnings- og utviklingsfondet er på kr. 55,- pr ansatt pr måned og utgjorde kr Inntektene fra Opplysnings- og utviklingsfondet skal fordeles likt mellom sjømannsorganisasjonene på den ene siden og NHO Sjøfart på den andre. NHO Sjøfarts andel av de innbetalte midler utgjorde kr Det resterende beløpet, som tilfaller sjømannsorganisasjonene blir utgiftsført under driftskostnadene. Foreningens inntekter og utgifter er holdt ganske stabile for 2011 og Kontingenten er nå så lav at driften går med underskudd. Styret er av den oppfatning at dette er forsvarlig på grunn av den høye egenkapitalen. Beløpene nedenfor viser det konsoliderte regnskapet for foreningen og Opplysnings- og utviklingsfondet. HOVEDPOSTER RESULTATREGNSKAP (100O kr) Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Resultat GJELD OG EGENKAPITAL (100O kr) Egenkapital Gjeld

16 Medlemsbedrifter i NHO Sjøfart Bastø Fosen AS Bjørklids Ferjerederi AS Boreal Transport Nord AS Boreal Transport Norge AS Buksér og Berging AS Det Stavangerske Dampskibsselskab AS Eide Marine Services AS AS Ferjeselskapet Drøbak-Hurum-Svelvik Fjord1 AS AS Flekkefjords Dampskipsselskap Florø Skyssbåt AS FosenNamsos Sjø AS FSV Group Hurtigruten ASA Kragerø Fjordbåtselskap A/S Knutsen Kyst LNG KS Kristiansund Taubåtservice AS LKAB Norge AS Mørland & Karlsen AS NORLED AS Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning Partsrederiet Kystekspressen ANS Rogaland Sjøaspirantskole m/s Gann Skien-Dalen Skibsselskap AS Sibelco Nordic Stadt Sjøtransport AS Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution Taubåtkompaniet AS Torghatten ASA Torghatten Nord AS Torghatten Trafikkselskap AS Østensjø Rederi AS Næringslivets Hus Postboks 5201 Majorstuen 0302 Oslo Tlf: Fax: post@nhosjofart.no