- Ha kunnskap om ulike kreftsykdommer, aktuelle behandlingsformer og om følger sykdom og behandling kan medføre inkludert barn og unge med kreft

Transkript

1 Emne VKS210_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Kreftsykepleie 2 Emnekode: VKS210_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner Hildegunn Oma Steine (Emneansvarlig) Introduksjon VKS210 Kreftsykepleie 2 inneholder i hovedsak deler fra hovedemne 2 og 3 i rammeplanen og er tredelt. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike kreftsykdommer, behandlingsformer og ha fokus på hvilke følger sykdom og behandling kan medføre for pasientene. Smerte- og symptomlindring og omsorg ved livets slutt vil bli vektlagt. Barn med kreft og barn og ungdom som pårørende er en viktig del av dette emnet. Emnet omfatter også kreftomsorg i samfunnsperspektiv hvor det undervises om pedagogikk, ledelse og pasienters rettigheter. Videre har en fokus på tverrfaglig samarbeid mellom ulike nivå i helsetjenesten. Fra hovedemne 1 skal studentene tilegne seg kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, fortsatt finne aktuell forskning, kritisk vurdere denne samt anvende forskningsresultater i sykepleiepraksis. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet forventes det at studenten skal: Kunnskaper - Ha kunnskap om ulike kreftsykdommer, aktuelle behandlingsformer og om følger sykdom og behandling kan medføre inkludert barn og unge med kreft - Ha god innsikt i palliasjon i kreftomsorg - Ha kunnskap om smerte- og symptomlindring og ta medansvar for å sette i verk relevante tiltak - Ha kjennskap til ritualer og holdninger til sykdom og død i ulike kulturer og konsekvenser for sykepleiepraksis - Ha kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten, samt kunnskap om pasienter og pårørendes rettigheter og hjelpeordninger - Ha innsikt og forståelse for ulike retninger i vitenskapsteori, ha kunnskap om forskningsprosessen og ulike forskningsmetoder Ferdigheter side 1

2 VKS210_1 - Kreftsykepleie 2 - Kunne identifisere behov og utfordringer hos den døende pasient og de pårørende, inkludert barn som pårørende - Kunne anvende sin kunnskap og bidrar til optimal symptomlindring ved livets avslutning - Kunne anvende pedagogiske kunnskaper og ferdigheter i tilrettelegging for tilpasset informasjon, veiledning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell - Delta og legge til rette for nettverksbygging og tverrfaglig samarbeid innad og på tvers av nivåene som bidrar til en koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingskjede - Ha evne til samhandling på ulike nivå i helsetjenesten - Anvende kunnskaper om forskningsprosessen og metode i fordypningsoppgaven Generell kompetanse - Bidra aktivt i planlegging og gjennomføring av pasientens rehabiliteringsprosess - Ta ansvar for å videreutvikle bevissthet om egne tanker, følelser og holdninger til alvorlig sykdom og død - Ha kompetanse i litteratursøking, gransking og vurdering av vitenskaplige artikler - Kunne bruke relevant forskning innenfor palliasjon i fagutøvelse og fagutvikling Innhold Del A - Pleie og behandling av pasienter med kreft Kreftsykdommer og behandling av disse Følger av sykdom og behandling - rehabilitering Lindrende behandling Omsorg ved livets slutt Del B - Kreftomsorg i samfunnsperspektiv Fagutvikling, pedagogikk og ledelse Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid Pårørendes - barn og voksne - opplevelser og behov Prioriteringer og regelverk i helsevesenet Del C - Forskningsprosessen side 2

3 Emne VKS210_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Litteratursøk - litteraturstudie Vitenskapsteori Kvalitativmetode Kvantiativmetode Forskningsetikk Fordypningsoppgaveseminar Arbeidsformer Utdanningen vil legge vekt på studentaktive arbeidsmåter som fremmer studentens selvstendighet, evne til samarbeid, refleksjon, videreutvikler evnen til problemløsning og kritisk tenkning. Aktuelle arbeidsmåter i undervisningen kan være: Problembasert læring i basisgrupper, seminar, forelesning, fagnotat og refleksjonsnotat, dialog/samtale, selvstudium, gruppearbeid (kollokvier og refleksjonsgrupper) med og uten veiledning, demonstrasjon, rollespill/praktiske øvelse, studentundervisning, logg, utviklingsarbeid Praksis Nei. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Hjemmeoppgave 1/1 Hjelpemidler Alle øvrige deler av studiet (VKS110, VKSP20 og VKSP30) må være gjennomført og bestått før innlevering av oppgaven. Kreftsykepleie 2, fordypningsoppgave: Eksamen i kreftsykepleie 2 er en fordypningsoppgave i kreftsykepleie som løses individuelt. Oppgaven skal bygge på prosjektplan for fordypningsoppgaven, som er et obligatorisk arbeidskrav som må være bestått. Studenten har rett på inntil 4 timers veiledning i tilknytning til arbeidet med oppgaven, hvorav 2 timer er obligatoriske. Studenten har selv ansvar for å oppsøke veiledning. Studenten har ansvar for at oppgaven utarbeides i samsvar med fakultetets etiske retningslinjer for studentoppgaver. Fordypningsoppgaven skal utdype et selvstendig valgt problemområde. Denne eksamen skal være et større skriftlig arbeid med 8000 ord, som skal prøve studentens side 3

4 VKS210_1 - Kreftsykepleie 2 evne til å vurdere problemstillinger knyttet til kreftsykepleierens funksjon - og ansvarsområde, og å anvende viten fra dette kunnskapsområdet. Oppgaven skal synliggjøre kunnskap om vitenskap og vitenskapelig metode. Oppgaven bør preges av en problemløsende, systematisk fremgangsmåte, grundig behandling av emnet og med vekt på metodekritikk. Oppgaven skal følge Retningslinjer for skriftlig arbeid. Gjeldende for videreutdanninger i anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie ved UIS, IH, SV-fakultetet. Det innebærer at studenten skal: velge et avgrenset tema innen kreftsykepleie vise innsikt i emnet vise selvstendig analytisk og systematisk tenkning, saklig drøfting og kritisk forståelse for spørsmål knyttet til kreftsykepleierens fagområde anvende relevant kilder, herunder 500 sider selvvalgt litteratur vise evne til kildekritikk få erfaring med å gjennomføre en selvstendig skriftlig oppgave For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nytt arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Nærværsplikt, Planlegge og gjennomføre undervisning, Prosjektplan for fordypningsoppgaven, Individuell begrunnet litteraturoversikt Ad. 1: Det er 80% nærværsplikt i all teoriundervisning, basisgruppene, fremlegg av gruppearbeid og studieoppgaver. Ved fravær utover 20% avtales alternative oppgaver med utdanningens faglærer. Vurderingsuttrykk for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene må være innfridd for å gå opp til eksamen - fordypningsoppgaven. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kreftsykepleie 2 (VKS200_1) 20 Åpen for V-KSYKEPL Emneevaluering side 4

5 Emne VKS210_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Evalueringsskjema skriftlig og muntlig. Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på it`s learning senest innen semesterstart (høsten 2013).Endelig pensum vil bli gjennomgått av faglærer ved emnets oppstart. Listen representerer en oversikt over anbefalt litteratur for emnet. Litteratur som betraktes som kjernelitteratur ved videreutdanning i kreftsykepleie er merket med -. Noen av referansene kan være gjennomgående for flere emner. Litteratur merket med * er anbefalte artikler. Del A - Pleie og behandling av pasienter med kreft Alpers, L.B.og Hansen, I (2008). Sykepleieres kompetanse om etniske minoritetspasienter Tilgjengelig fra: Antonovsky, A. (2005). Hälsans mysterium. Stockholm : Natur och Kultur *Boström, B., Sandh, M., Lundberg, D. og Fridlund, B. (2004). Cancer-related pain in palliative care: patients` perceptions of pain management. Journal of Advanced Nursing. 45 (4), s Bringager, H., Hellebostad, M. & Sæter, R. (2003). Barn med kreft. En medisinsk og sykepleiefaglig utfordring. Oslo: Gyldendal Akademiske. Bugge, K. og Røkholt, E.G. (2009). Barn og ungdom som sørger - faglig støtte til barn og ungdom som opplever alvorlig sykdom eller død i nær familie. Oslo: Fagbokforlaget. - Bøhn, M. (red.) (2000). Rehabiliteringsomsorg for kreftpasienter. Oslo: Kommuneforlaget. *Carlen, K. og Nilson, K. (2008). Andlighet i vården - en intervjustudie bland vårdpersonal. Vård i Norden. vol 28, nr.1, s Carlenius, S. (2008). Omsorg ved livets slutt. Møte med pasienter og pårørende. Bergen: Fagbokforlaget Dalgaard, K. M. (2007). At leve med uhelbredelig sygdom. Aalborg: Forskningsenhet for Sygepleje *Dalgaard. K.M. (2009). Tidens betydning i en professionel omsorgspraksis for uhelbredeligt syge. Tidskrift for sygeplejeforskning nr.1 s. 3-8 *Dalgaard, K.M (2008). Uhelbredelig sygdom og død som et familieanliggende - samspil i triader. Klinisk sygepleje, 22.årgang nr. 2, s Dyregrov, A. (2006) Sorg hos barn: en håndbok for voksne. Bergen: Fagbokforlaget Eriksson, K (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano side 5

6 VKS210_1 - Kreftsykepleie 2 Fosså, S.D., Loge, J.H, og Dahl, A (red.)(2009). Kreftoverlevere. Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv. Oslo: Gyldendal Akademiske kap. 10 og 14 Gustavsen, K., Grønningsæter, A.D., Fløtten, T., Nielsen, R., Syse, J. og Torp, S. (2008) Barn og unge i kreftrammede familier. FAFO-rapport 2008:38 Tilgjengelig fra: Hansen, H. (red) (2010). Faglig skjønn og brukermedvirkning. Bergen: Fagbokforlaget *Hansen, H.P. og Tjørnhøy-Thomsen, T. (2007). Rehabilitering og kræft i et kritisk perspektiv. Klinisk sygepleje, 22.årgang, nr. 1 s Hanssen, S.B. (2006). Lindring av lidelse mot livets slutt - et pårørendeperspektiv. Göteborg: Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap. Tilgjengelig fra : *Holmegaard, K.T. (2008). Et rehabiliteringsforløp til pasienter med lungekræft - del II. Klinisk Sygepleje 22 årgang, nr. 2 s Husebø, S (2005). Sykdom, sorg og kjærlighet. Hva kan vi lære av barn? Oslo: MEDLEX Norsk Helseinformasjon Husebø, B.S. og Husebø, S. (2005). Sykehjemmene som arena for terminal omsorg - hvordan gjør vi det i praksis. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, vol 125, nr 10, s *Hølge-Hazelton, B. (2008). Unge med kræft kalder på en særlig opmerksomhed. Klinisk sygepleje 22.årgang nr. 4, s Jacobsen, M.H. og Haakonsen, M. ( 2008). Memento mori- døden i Danmark i tværfagligt lys. Odense: Syddansk Universitetsforlag - Kåresen, R. og Wist, E.(red.) (2009). Kreftsykdommer: En basisbok for helsepersonell. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. - Kaasa, Stein (red.) (2007). Palliasjon. Nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2. utgave. *Lindholm, J. (2002). Kommunikasjon med kræftpasienter om seksualitet. Sygeplejersken nr 21, s *Lindholm, J. (2002). Den sværeste samtale. Sygeplejersken nr 21, s MacDonald, N., m.fl.. (2005). Palliative Medicine. A case-based manual. Second edition. Oxford: Oxford University. *Ohlen,J., Elofsson, L.C. Hyde n, L.C. & Friberg, F ( 2008). Exploration of communicative patterns of consultations in palliative cancer care. European Journal of Oncology Nursing 12, s Reitan, A. M. & Schølberg, T. K. (2010). Kreftsykepleie. Pasient - utfordring - handling. 3.utg. Oslo: Akribe. side 6

7 Emne VKS210_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 *Rasmussen, D.M. (2008). Kræftoverleveres sygedrama og etablering af en ny biologisk situasjon. Tidsskrift for Sygeplejeforskning nr. 3 s Rustøen,T.(2001). Håp og livskvalitet: en utfordring for sykepleiere? Oslo: Gyldendal Akademiske *Rydahl- Hansen, S. (2009). Lidelse - som beskrevet i uhelbredelig kreftsyge pasienters sygeplejediagnoser. vol.29 nr. 1 s. 4-8 *Savage E., Riordan A. O, and M. Hughes (2009). Quality of life in children with acute lymphoblastic leukaemia: A systematic review. European Journal of Oncology Nursing, 13 (2009) *Seland, M., Klepstad, P. og Kaasa, S. (2005). Symptomregistrering hos kreftpasienter ved sykehusinnleggelse. Tidskrift for Norsk Lægeforening nr 18 Vol. 125, s *Sæteren, B (2007). Livsfortellingene som ingen spurte om. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin. Omsorg 24 årgang nr 4, s.3-8 Sosial og helsedirektoratet (2010) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen 04/2010 Tilgjengelig fra: gsprogram_med_retningslinjer_for_palliasjon_i_kreftomsorgen_89344 *Thorsnes,S.L & Brataas, H.V. ( 2008). Narrativer i samtaler mellom kreftsykepleier og pasient. Vård i Norden vol.28 nr.4 s *Thune, I. og Smeland, S. (2000). Er fysisk aktivitet av betydning i behandling og rehabilitering av kreftpasienter? Tidskrift for Norsk Lægeforening vol.120, s *Ueland, V. (2002). " Hvordan kan vi konkret samtale med pasienten?" Kreftsykepleien. Tidskrift for sykepleiere i kreftomsorgen. Årgang 18, nr 2 *Varre, P. (2003). Med fokus på rehabilitering. Det er ikke jordskjelvet som betyr noe, det er gjenoppbyggingen etterpå. Sykepleien, vol 23, nr 11, s *Wisløff, D.S (2005). Pasientkommunikasjon ved behandlingsavslutning. Tidskrift for Norsk Lægeforening nr.18 Vol. 125, s *Aakre, M.(2001). Snakk sant om døden! Nordisk tidsskrift for palliativ medisin. Omsorg nr. 2, s *Aas, N., Bjordal, K., Tveit, K.M. og Nordøy, T. (2006). Tumorrettet palliativ behandling. I: Tidsskrift for Norsk Lægeforening vol 126, nr 5, s Del B - Kreftomsorg i samfunnsperspektiv Bøchmann, K., og Kjellevold, A. (2010). Pårørende i helsetjenesten- en klinisk og juridisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget Dalland, O. (2010). Pedagogiske utfordringer for helse og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal akademiske side 7

8 VKS210_1 - Kreftsykepleie 2 Fagermoen, M.S., Nord, R., Hanestad, B.R. og Bjørnsborg, E. (1998) Fra kunst til kolikk. Norsk sykepleieforskning i fokus. Oslo: Universitetsforlaget. Hansen, I (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Akademiske - Helse- og Omsorgsdepartementet Nasjonal Strategi for kreftområdet Tilgjengelig fra: Helse og omsorgsdepartementet. St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted- til rett tid. Tilgjengelig fra: Hiim, H. og Hippe, Else. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. *Hjälte, L. (2000). Det är inte min värld. Vård i Norden. Vol. 20, nr 4, s Hovland, T og Øgar, P. (2004). Mellom kaos og kontroll. Ledelse og kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Jacobsen. D.I.,Thorsvik, J. (2007). Hvordan organisasjoner fungerer: Innføring i organisasjon og ledelse. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget *Jacobsson, E., Bergh I., Ohlen, J., Eden A. og Gaston-Johansson, F (2006). Utilization of healthcare services at the end-of-life. Health Policy 82 (2007) Kirkevold, M. og Ekern, K. S. (red.) (2001). Familien i sykepleiefaget. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kitrungrote, L. and Cohen, M.Z. (2006). Ouality of life of family caregivers of patients with cancer: A literature review. I: Onkologi Nursing Forum, 33 (3) s Kjellevold, A. (2005). Retten til individuell plan. 2.utg. Bergen: Fagbokforlaget Lauvås, K. & Lauvås, P. (2004). Tverrfaglig samarbeid: perspektiv og strategi. 2.utg. Oslo:Universitetsforlaget *Madsen, K.H. og B Winther (2006). «Lindrende Sygepleje» - en begrebsafklaring, Vård i Norden. vol. 26 nr. 4 s Norsk forening for palliativ medisin (2004). Standard for palliasjon. * Sægrov, S. og Lorensen, M. (2001). Kommunal oppfølging av personer med kreft. I: Vård i Norden. Vol. 21, nr 4, s Skants, P (2007). Omsorg i kriser - håndbok i psykososialt støttearbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap.12 Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis. 2 utgave Bergen: Fagbokforlaget side 8

9 Emne VKS210_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 *Værholm, R. (2005). Informasjon til barn og unge i sorg relatert til foreldres kreftdiagnose. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin Omsorg Årgang 22. nr.4 (s.49-52) Del C - Forskningsprosessen Bengtsson, J. (red) (2006). Å forske i sykdoms- og pleieerfaringer. Livsverdensfenomenologisk bidrag. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 1og 2 Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin (1994). Forskning på mennesker. Oslo: NEM. Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap, jus og humaniora (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, jus og teologi. Oslo: NESH. Tilgjengelig fra : - Dysthe, O., Hertsberg, F., Hoel, T.L. (2010) Skrive for å lære: Skrive i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag, kap.7 og 8 Fog, J. ( 2004). Med samtalen som udgangspunkt : det kvalitative forskningsinterview. København: Akademiske forlag Friberg, F ( red.) (2006) Dags för uppsats : vägledning för litteraturbaserade examensarbeten. Lund: Studentlitteratur Kirkevold, M. (1998). Fra metode til metafysikk-vitenskapsteoretiske trender, uavklarte spørsmål. I: Fra kunst til kolikk. Norsk sykepleieforskning i fokus. Fagermoen, MS., Nord, R., Hanestad, BR., Bjørnsborg, E. (red.), s Universitetsforlaget. - Jacobsen, D.I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskaplig metode.. Kristiansand: Høyskoleforlaget Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo. Ad notam Gyldendal. Kvale, S. og Brinkmann,S. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. 2.utgave Oslo:Gyldendal akademisk Malterud, K. (2003). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget Polit, D.F. and Beck, C.T. (2004). Nursing research : generating and assessing evidence for nursing practice. Philadelphia. Pa: Lippincott Williams og Wilkins. 8.utgave. Rienecker, L. og Jørgensen, P.S. (2006). Den gode oppgaven. Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Bergen: Fagbokforlaget. Thornquist, E (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori : for helsefag. Bergen : Fagbokforlaget. Aadland, E ( 2011). "Og eg ser på deg-" : vitenskapsteori i helse- og sosialfag. 3.utg. Oslo: Universitetsforlaget side 9

10 VKS210_1 - Kreftsykepleie 2 *= anbefalte artikler - = kjernelitteratur side 10