Innhold. Forord 13 Halvard Hølleland

Transkript

1 Innhold Forord 13 Halvard Hølleland Innføring i Kunnskapsløftet 19 Halvard Hølleland Begrunnelser 20 Internasjonale undersøkelser 20 Evalueringen av Reform Evalueringen av «Differensieringsprosjektet» 25 Kunnskapsløftet blir til 26 Løsninger 29 Et nytt styringsregime 29 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem 31 Nytt læreplanverk 32 Kompetanseheving blant lærerne 35 Ny struktur i videregående opplæring 35 Vurdering 36 Utfordringer 37 Er skolereformenes tid over? 43 Litteratur 44 Kunnskapsløftet i et utdanningshistorisk perspektiv 47 Alfred Oftedal Telhaug Sosialdemokratiets gylne år Det sosialdemokratiske kompromisset 47 Den nordiske utdanningsmodellen tallets nye radikalisme 51 Venstreradikalismen 51 Selvstyrende elever og skoler 52

2 6 PÅ VEI MOT KUNNSKAPSLØFTET Fram mot Kunnskapsløftet 53 Et nytt årtusen med postmodernisme og nyliberalisme 53 Norge dårlig ut på internasjonale målinger 55 Kvalitet forstått som faglige prestasjoner 55 Nasjonalstaten svekkes internasjonalisering og desentralisering 57 Kunnskapsløftet av Overordnede motiver 59 Prinsippene for læreplanens utforming 61 Læreren som reformens hovedkraft 62 Reformen i et konfliktperspektiv 63 Litteratur 63 Reform 97 eit grunnlag for Kunnskapsløftet 66 Peder Haug Reform 97 og Kunnskapsløftet har eit felles utgangspunkt 66 Reform Evalueringa av Reform Kvalitetsutvalet 70 Resultata av evalueringa 71 Grunnskulekvaliteten 72 Verknaden av tiltaka knytte til Reform Utfordringar 75 Læring og kunnskap 75 Skulen skal vere for alle 76 Samarbeid om læring og utvikling 76 Systematisk utvikling og spreiing av kunnskap 77 Kva evalueringa av Reform 97 har hatt å seie for Kunnskapsløftet 78 Ambisjonsnivået i Kunnskapsløftet 80 Litteratur 81 Reform 94 lever videre men videregående svikter hver femte ungdom! 84 Eifred Markussen Hvorfor fikk vi Reform 94? 84 Dette var Reform Hvordan gikk det nådde Reform 94 sine mål? 90

3 INNHOLD 7 Rettighetsreformen: En suksess for 16-åringene, men de voksne ble ofret 91 Innholdsreformen bremset av tradisjonelt kunnskapssyn 94 Struktur- og kompetansereformen bra for mange, men prosent holdes utenfor 95 Kunnskapsløftet en videreføring av Reform Kunnskapsløftet justeres og implementeres under statsråd Djupedal 100 Hernes, Clemet og Djupedal: Reform 94 lever videre 102 Endret grunnforståelse er nødvendig 103 Litteratur 108 Internasjonale undersøkelser: Grunnlaget for Kunnskapsløftet? 112 Svein Sjøberg Norsk skole: Fra tallfobi til tallmagi? 113 Norge og internasjonale studier: Sent, men godt! 114 TIMSS- og PISA-sjokkene 116 Hva viser de internasjonale studiene? 117 TIMSS og PISA: Kritikk og motforestillinger 121 TIMSS-planen: En fossil læreplan? 121 PISA-oppgavene: Reelle og virkelighetsnære? 124 Oppsummering: Gode, men umulige ambisjoner! 129 PISA 129 TIMSS 130 Ris og ros: Den vanskelige balansen 130 Bakteppet: Globalisering og internasjonalisering 131 Litteratur 133 Styringsstrategier og likhetsidealer i norsk skole i utakt? 135 Gunn Imsen Generelt om styring 137 Styringsnivåer 138 Styringsverktøy 142 Styringsstrategier 144 Hva mener vi med kvalitet i skolen? 146 Det brede kvalitetsbegrepet 147

4 8 PÅ VEI MOT KUNNSKAPSLØFTET Kvantitative kvalitetsbegreper i skolen 148 Å styre seg fram til kvalitet 149 Hvordan styrer man seg fram til de brede kvalitetene? 149 Hvordan styre seg fram til det smale kvalitetsbegrepet? 153 Konklusjon: Maktoverføring og kvalitetsvridning 153 Litteratur 155 Utdanning, ulikhet og utjevning 157 Halvard Hølleland Likhet og likeverd i norsk utdanning 158 Hvor likeverdig er norsk skole? 161 Hvordan kan ulikheter forklares? 163 Konsekvenser av ulik familiebakgrunn 165 Konsekvenser for oppslutning og ambisjoner 165 Konsekvenser for karakterer i grunnskolen 166 Konsekvenser for valg i videregående opplæring 170 Konsekvenser for fravær og frafall i videregående opplæring 171 Konsekvenser for mobilitet i utdanningen 172 Store konsekvenser totalt sett 174 Hvordan utlikne ulikheter? 175 Avslutning 179 Litteratur 180 Læreplanverket i Kunnskapsløftet 184 Anders Isnes Tidligere læreplaner hvordan kan vi karakterisere dem? 186 Hvilke føringer la departement og direktorat på utviklingen av læreplanene? 189 Oppbyggingen av læreplanene i Kunnskapsløftet 191 Formål med faget 191 Skolefagets struktur 192 Hovedområder 192 Inndeling i trinn 192 Grunnleggende ferdigheter 193 Kompetansemål 193 Vurdering i faget 195 Utfordringer for skoler og lærere lokalt læreplanarbeid 196

5 INNHOLD 9 Litteratur 199 Læring og læringsformer i Kunnskapsløftet 200 Olga Dysthe Læringsteori som basis for pedagogisk praksis 201 Behavioristisk perspektiv på læring 203 Kognitivt perspektiv på læring 204 Sosiokulturelt perspektiv på læring 206 Kva skaper motivasjon og engasjement? 208 Vurdering: frå testtradisjon til sjølvvurdering 209 Praktiske eksempel frå casestudiar i ulike klasserom 211 Case 1: «Mitt ansvar er å gi elevane dei reiskapane dei treng for å lykkast» 213 Case 2: «Jeg vet hva jeg kan bra, hva jeg kan bedre og hva jeg kan mindre bra» 217 Case 3: «Eg skriv for å hugse, for å tenke og for å vise kva eg kan» 221 Oppsummering og konklusjon 225 Litteratur 226 Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene 228 Kjell Lars Berge DeSeCo og PISA 229 Basisfag eller basisferdigheter NOU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse 234 Basiskompetanser NOU 2003:16 I første rekke 236 Dannelse og grunnleggende ferdigheter St.meld. nr ) Kultur for læring og Kunnskapsløftet 238 Kunnskapsløftet situasjonen for de grunnleggende ferdighetene etter innføringen av læreplanen 241 Spenninger og utfordringer de grunnleggende ferdighetene i skolens framtidige kvalitetssikringsarbeid 246 Litteratur 248 Digital kompetanse fra utdanningspolitikk til pedagogikk? 251 Morten Søby Digitalt kunnskapsløft? 251

6 10 PÅ VEI MOT KUNNSKAPSLØFTET Nasjonale planer om IKT i utdanning 252 Passord til nye felter? 253 Kulturteknikker 255 Pedagogikkens skjulte pensum 258 Digital kompetanse brikker i en begrepsutvikling 260 Ferdigheter og basiskompetanse 264 L06 ny læringsplattform 266 Den digitale tilstanden i grunnopplæringen 270 Digital stillstand i lærerutdanningen? 273 På høyden i en flat verden 274 Litteratur 277 Elevvurdering i Kunnskapsløftet 281 Sverre Tveit En tematisk gjennomgang av problemstillinger knyttet til elevvurdering 282 Hva er formålet med elevvurderingen? 282 Skal muntlig aktivitet i timen telle? 283 Skal elevenes innsats telle? 284 Skal orden, oppførsel og oppmøte telle? 285 Hva med trynefaktor? 285 Mangel på faglige tilbakemeldinger 286 Kriterier for feil, eller kriterier for mestring? 287 Brukes Gauss-kurven fortsatt? 288 Henger 4-eren like høyt på alle skoler? 289 Hvorfor har vi eksamen? 291 Prinsipper for elevvurdering i Kunnskapsløftet 292 Standardbasert vurdering 292 Hva skal vurderes? 293 Organisering av vurderingsarbeidet 294 Forskjellige former for sluttvurdering 295 Utvikling av kriterier for elevvurdering 296 Nye veier mot en mer relevant og pålitelig elevvurdering 298 Litteratur 300 Tilpasset opplæring og Kunnskapsløftet 304 Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness Legalitet og legitimitet 304

7 INNHOLD 11 Individualisering 304 Fellesskap 306 Mål og forventninger 307 Motivasjon 309 Forutsetninger og ytelse 309 Forholdet mellom motivasjon og trivsel 312 Suksess og nederlag 313 Differensiering 316 En analyse av den tradisjonelle begrepsforståelsen 316 En fornyelse av differensieringsbegrepet 318 Didaktisk relasjonstenkning og sju kategorier for differensiert opplæring 318 Differensiering innenfor kategoriene 321 Differensiert og tilpasset opplæring 322 Litteratur 322 Forfatteromtale 324