Kampen om kunnskapsskolen

Transkript

1 32 Kampen om kunnskapsskolen Helge Ole Bergesen KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

2 33 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

3 34 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN 68-ernes progressivisme

4 Gudmund Hernes motreformasjon 35 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

5 36 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

6 Kunnskapsløftet 37 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

7 38 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

8 39 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

9 40 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

10 41 All retorikken om «enhetsskolen» gjennom hele det tyvende århundre har tilslørt at vi i virkeligheten har en forskjellsskole. KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

11 42 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN Skolens læringsoppdrag

12 Kompetansemål 43 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

13 44 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN Ideologisk kamp

14 Men hva med lille Marius? 45 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

15 46 Kunnskapsløftet Reform for grunnskole og videregående opplæring. Det var Bondevik 2-regjeringen og Utdanningsminister Kristin Clemet (H) som startet arbeidet med Kunnskapsløftet. Til tross for regjeringsskifte høsten 2005, valgte Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) å videreføre reformen. Kunnskapsløftet innføres høsten Målet med reformen er å skape en såkalt kultur for læring, slik at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Grunnleggende ferdigheter styrkes: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse Konkrete mål for hva elevene skal kunne på ulike klassetrinn. Målene omhandler ikke lenger hva lærerne skulle ha undervist i, men hva elevene skal ha lært. Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Ni yrkesfaglige og tre studieforberedende utdanningsprogrammer. Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen 25 % av timene i et fag kan omdisponeres, slik at måloppnåelsen totalt sett blir best mulig. Elevvurdering Nasjonale prøver gjeninnføres høsten 2007, men det vil ikke legges til rette for rangering av skoler på grunnlag av prøvene. KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

16 47 LITTERATURHENVISNINGER Bakken, Anders (2003): Minoritetsspråklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? NOVA-rapport 15/03. Oslo: Nova Dale, Erling Lars og Jarl Inge Wærness (2003): Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen. Rom for alle blikk for den enkelte. Oslo: Cappelen akademisk forlag Dale, Erling Lars og Jarl Inge Wærness (2006): Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget Grønmo, Liv Sissel, Ole Kristian Bergem, Marit Kjærnsli, Svein Lie og Are Turmo (2004): Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2003, Acta Didactica 5/2004. Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Haug, Peder (2004): Resultat frå evalueringa av Reform 97. Oslo: Noregs forskingsråd Kjærnsli, Marit, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe og Are Turmo (2004): Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA Oslo: Universitetsforlaget L97. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet/nasjonalt læremiddelsenter, 1996 Mullis, Ina V.S. mfl. (2003): PIRLS 2001 international report. IEA s study of reading literacy achievement in primary schools in 35 countries. Chestnut Hill: International Study Center, Lynch School of Education, Boston College OECD (2004): Learning for tomorrow s world. First results from PISA Paris: OECD Telhaug, Alfred Oftedal og Odd Asbjørn Mediås (2003): Grunnskolen som nasjonsbygger. Fra statspietisme til nyliberalisme. Oslo: Abstrakt Forlag Tønnessen, Liv Kari Bondevik (2004): Norsk utdanningshistorie. En innføring med fokus på grunnskolens utvikling. Bergen: Fagbokforlaget UFD (2003): Situasjonsbeskrivelse av grunnopplæringen. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet UFD (2004): Kultur for læring. Stortingsmelding nr. 30 ( ). Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet UFD (2005): Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet NOTER 1 Denne artikkelen er et redigert sammendrag av utvalgte deler av forfatterens bok «Kampen om kunnskapsskolen» som utgis av Universitetsforlaget i november Samordningsnemnda for skoleverket, sitert etter Telhaug og Mediås 2003, s Sitert etter Dale og Wærness 2006, s Aftenposten 14. november 1987, sitert etter Tønnessen 2004, s Dagbladet 31. desember 1986, skrevet mens Hernes var ved Harvard-universitetet 6 Tønnessen 2004, s Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97), s L97, s Gudmund Hernes i Stortinget 7. november Gudmund Hernes i Stortinget 21. oktober Gudmund Hernes i Stortinget 9. mai Telhaug og Mediås 2003, s Hernes tok riktignok initiativ til at Norge skulle delta i internasjonale undersøkelser, men resultatene kom ikke før mange år senere. 13 Telhaug og Mediås 2003, s Sitert etter Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 20. desember Dagbladet 5. desember Mullis 2003, s Riktignok var de svenske elevene i undersøkelsen noe eldre enn de norske, men selv når man tok hensyn til dette, var resultatene lite flatterende. 18 For nærmere drøftelse av resultatene se UFD 2003, s Disse bakgrunnsfaktorene blir målt gjennom en rekke sosioøkonomiske og kulturelle variable. Sammenligninger av effektene av disse fremkommer i OECD 2004, s Dette gjaldt primært forholdet mellom flertallet av elevene og språklige minoriteter. Se Bakken Kjærnsli mfl. 2004, s Grønmo mfl. 2004, s Grønmo mfl. 2004, s Grønmo mfl. 2004, s Dette bekreftes i evalueringen av L97, se Haug Kfr. Dale og Wærness studie av ettergivenhetspedagogikk (Dale og Wærness 2003) 27 Her må jeg gjøre et viktig forbehold: Begrepet «norsk skole» omfatter, som nevnt, 3400 offentlige grunnskoler og videregående skoler her i landet. Det er stor variasjon mellom dem med hensyn til resultater, ambisjoner, arbeidsmåter, kompetanse og på mange andre måter. Når det er slik, er det risikabelt å generalisere. Når jeg likevel gjør det, om enn med dette forbeholdet, er det fordi de omfattende faglige analysene jeg bygger på, har konkludert med at det finnes noen sentrale fellestrekk som kan oppsummeres på denne måten. 28 Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring ble fremlagt 2. april 2004 og behandlet i Stortinget i juni samme år (UFD 2004). 29 Se Haug 2004 KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN

17 48 Jonas Ekberg Marienlyst skole MARIENLYST SKOLE

18 49 MARIENLYST SKOLE

19 50 Kunnskapsløftet skal gi mindre kos og mer kunnskap til skoleelevene. Likevel fortsetter den nye Kunnskapsministeren fra SV i fotsporene til den forrige Utdanningsministeren fra Høyre. Så hva er egentlig forskjellen på høyreskolen og venstreskolen? Sagt på en annen måte: Hva er best av puggeskole og fotformskole? ENQUETE

20 51 loveleen brenna Den beste skolen er ikke nødvendigvis et valg mellom høyre- og venstreskolen. Det må legges vekt på læring at elevene skal tilegne seg mest mulig kunnskap og lære å anvende denne kunnskapen, det er jo målet for all skolegang. Nettopp dette er positivt med Kunnskapsløftet. Samtidig må forutsetningene for læring være til stede, elevene må ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den nye regjeringen har innført sosial kompetanse og læringsstrategier blant de grunnleggende ferdighetene det er positivt. Et godt samarbeid med hjemmet er også en forutsetning for en god skole. Kunnskapsløftet gir foreldrene store utfordringer og gode muligheter for medvirkning de må gripe disse mulighetene! foto: agnete brun margreth olin Dere burde spørre hva en god skole er. En god skole har plass til alle barna, til barns forskjellighet. En god skole har som mål å møte den enkelte elev, der den enkelte eleven står til enhver tid. Det kreves tid og omsorg for at barn skal være trygge i seg selv og dermed ta i bruk hvem og hva de er i møte med kunnskap. En god skole har nok lærere. En god skole vet at læring er en prosess. At det må hegnes om barns nysgjerrighet, virketrang, utfoldelsestrang og at alt dette er forutsetninger for læring. En god skole pleier barnas sanser. Ser alderen barnet står i, vet at hver alder er styrt av lovmessigheter. Man skal jobbe med barna, ved å se hvor de står til enhver tid. Hvilke livsprosesser de går gjennom. Å tilegne seg kunnskap er en fantastisk ting. Barn elsker å lære, de tar etter andre fra første øyeblikk. Skole har i seg alle muligheter for alle barn. Pugging er ikke svaret. Fotform er ikke svaret. Ta barn på alvor. Ha respekt for barn og barndom og læring. anniken huitfeldt Jeg ønsker verken puggeskolen eller fotformskolen. Her må vi ta dialektikken i bruk, og få til en syntese mellom puggeskole og fotformskole, hvor vi tar med oss læringstrykket fra puggeskolen og de sosiale elementene fra fotformskolen. Samtidig er det jo helt klart at målene for hva elevene skal lære må moderniseres, ingen ønsker seg tilbake til tiden hvor man pugget salmevers. Alt for mye av det man lærte på den tradisjonelle puggeskolen, vil være irrelevant i dag. Dagens skole må forholde seg til dagens teknologi. Det stilles helt andre krav til dagens elever, enn under pugge- og fotformskolen. ENQUETE