SENSURVEILEDNING. Relevant pensumlitteratur:

Transkript

1 SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED1007 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk Semester / År / Eksamenstype: Høsten/2015/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør først greie for hvordan vi forstår begrepet enhetsskole i norsk sammenheng. Gi deretter en kort vurdering av noen historiske skillelinjer i utdanningspolitikken mellom den politiske høyre- og venstresiden i Norge. Diskuter til slutt hva som kjennetegner begrunnelsene for Kunnskapsløftet som utdanningspolitisk reform Relevant pensumlitteratur: Bøker: Telhaug, Alfred Oftedal & Mediås, Odd Asbjørn (2003). Grunnskolen som nasjonsbygger. Frå statspietisme til nyliberalisme. Abstrakt forlag: Oslo. s , , , , (218 s.). Kompendium og nett: Løvlie, Lars (2005). Ideologi, politikk og læreplan. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 4/2005, s (10 s.). Telhaug, Alfred Oftedal (2007). Kunnskapsløftet i et utdanningshistorisk perspektiv. I H. Hølleland (red.). På vei mot Kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer. Cappelen Akademisk Forlag: Oslo, (18 s.). Volckmar, Nina (2008). Fra solidarisk samværskultur til kunnskapssolidaritet. Det sosialdemokratiske skoleprosjektet i endring I Årbok for norsk utdanningshistorie. Jubileumsårbok 2008, 25. årgang, s (13 s.). Volckmar, Nina (2010). En skole for alle og privatisering. I Uddannelseshistorie Livslang læring historiske røtter og nyere udvikling, 44. årbog, s (16 s.). Volckmar, Nina (2011). Fra solidarisk samværskultur til (solidarisk) kunnskapssamfunn. Etterkrigstidens utdanningspolitikk som danningsprosjekt. I K. Steinsholt & S. Dobson (red.). Dannelse. Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Tapir Akademisk Forlag: Trondheim, s (23 s.). Volckmar, Nina (2014). Et blå-blått utdanningspolitisk skifte? En studie av den utdanningspolitiske retorikken i Stortingsvalget 2013 og Sundvollen-plattformen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6/2014, s Aasen, Petter (2006). Utdanning og sosial utjevning. Bedre skole, nr. 3, 2006 (3 s.). Aasen, Petter (2007). Læringsplakatens utdanningspolitiske kontekst. I J. Møller og L. Sundli (red.) Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt. Høyskoleforlaget: Oslo. s (22 s).

2 Tilleggslitteratur: Marsdal, Magnus Engen (2011). Kunnskapsbløffen. Skoler som jukser, barn som gruer seg. Forlaget Manifest: Oslo (230 s.). Eksamenskrav: Generelt: Oppgaven er tredelt, men delene kan gjerne ses i sammenheng (uten at det er et krav). Under redegjøres for mulige forventninger til innhold i oppgavens tre deler (NB det er listet opp mye i denne veiledningen og alt kan selvsagt ikke hver enkelt besvarelse ta med men veiledninga angir en faglig ramme for besvarelsenes mulige innhold). Oppgaven er samlet sett vid og gir kandidatene mulighet til selv å avgrense besvarelsen sin. Kandidatene forventes med andre ord å gjøre et selvstendig og begrunnet utvalg med bakgrunn i kunnskapsstoffet i faget. Oppgaven er godt dekt av pensum i faget og tematikken har vært sentral i vårens forelesningsrekke i faget. Oppgavens del 1: Det forventes at kandidatene forklarer enhetsskolebegrepets innhold og har et historisk perspektiv på hvordan vi kan forstå begrepet enhetsskole i norsk sammenheng. Det er også relevant å sammenlikne Norges enhetsskole med internasjonale skolesystem (les: skandinaviske og europeiske). Begrepet enhetsskole kom i omløp i begynnelsen av forrige århundre og ble offisielt brukt av en Stortingskomité av 1911 som skulle komme med forslag om en mer tilfredsstillende forbindelse mellom folkeskolen og middelskolen. I første omgang ble begrepet bare brukt som en betegnelse på folkeskolen som en felles, pliktig skole for alle barn i et definert geografisk område. En mer radikal form for enhetsskole er at den er den skolegang som all videregående utdanning skal bygge på. Vi kan si at vi fikk en slik radikal form for enhetsskole i Norge etter skolelovene i 1935 og 1936, men teknisk sett allerede gjennom Gjøsteinkuppet i Enhetsskolen og enhetsskoletanken har siden starten blitt utvidet noe. I nyere tid kan vi snakke om at den består av 4 dimensjoner: Ressursdimensjon: ressursene de sammen fra kommune til kommune og fra skole til skole. Skolegang skal ikke bero på hvor man kommer fra eller hvor man bor. Kvalitetskravene skal grunnleggende være de samme. Dette kan nok diskuteres hvorvidt er en realitet. Sosial dimensjon: skolen skal tilrettelegge for samvær som omfatter alle elevene; en felles skole og ingen parallelle skoleslag. Elevene går i heterogene grupper og enhetsskolen er åpen for alle. Kulturell dimensjon: faglig sett en felles skole med felles fagkrets. Nasjonale læreplaner sørger for fellesskap i tradisjon, verdier, kunnskaper og referanserammer, ferdigheter og holdninger. Skolens arbeidsformer skal også virke allmenndannende. Ulikhetsdimensjon: respekt for ulikhetene elevene er unike. Tilpasset opplæring ut fra alderstrinn, evner og utviklingsnivå. Nødvendig opplæring og omsorg skal være uavhengig av elevenes evner og bakgrunn. Oppgavens del 2: Når kandidatene skal gi en kort vurdering av noen historiske skillelinjer i utdanningspolitikken mellom den politiske høyre- og venstresiden i Norge, forventes det et overordnet historisk perspektiv og at kandidatene peker på noen relevante eller typiske skiller. Historisk sett har det vært tydelige skiller på en del områder i skolepolitikken i Norge for eksempel når det gjelder: Parallelle skoler vs. enhetsskole private skoler vs. offentlige skoler Skolen som virkemiddel for sosial utjevning og like muligheter vs. sortering Individualisme vs. fellesskap Kapitalistiske krav vs. solidaritetstankegang Og videre kan det trekkes inn forskjeller i syn på: kunnskapskrav, innsats, effektivitet,

3 karakterer, testing, valg og konkurranse i skolen Det kan også trekkes fram at det de siste ti-femten årene har blitt mer enighet om og kanskje mer utydelige skiller i utdanningspolitikkens visjoner for innholdet i skolen, mens det fremdeles er ulike syn på de strukturelle virkemiddel (privat vs offentlig skole) I denne del av oppgaven kan mye trekkes frem og det er opp til kandidatene selv å velge ut noe og gi begrunnelser for hvilke politiske skiller de trekker frem som sentrale. Gode begrunnelse for utvalg vil selvsagt telle positivt inn. Oppgavens del 3: Vi må i denne avsluttende diskusjonen om hva som kjennetegner begrunnelsene for Kunnskapsløftet som utdanningspolitisk reform, forvente en kort omtale av reformen og dens hovedtrekk. Og videre en diskusjon av hva Kunnskapsløftet kjennetegnes av som skolereform. Stikkord for denne delen vil kunne være: Kunnskapsløftet innført høsten 2006 Reformen skulle gjelde alle elever fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Målet med reformen: alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Reformering av grunnskole og videregående opplæring Endringer i skolens innhold, struktur og organisering Målsetting: elevene skal lære mer og kunnskapsnivået skal heves Reformen må ses i lys av tilpasning til utdanningstenkning i EU, OECD, vektlegging av internasjonalisering og global økonomisk konkurranse En bakgrunn kan være PISA sjokket i 2001: Norske politikere var svært skuffet hadde vi for dårlig læringskultur? For mye trivsel for lite læring? Aktivitetspedagogikk formidlingspedagogikk? Skolenes kompetanse? Hva visste man egentlig om resultatene og kvaliteten i den norske skolen? Vi finner en tverrpolitisk enighet etter PISA sjokket om behovet for å skape en ny og bedre skolekultur Behov for mer kunnskap i befolkninga for å konkurrere bedre globalt Økt fokus på kvalitet og kunnskap om kvalitet Men: politisk diskusjon om hvilke virkemidler som burde gjelde Sentrale Hendelser i reformarbeidet: 2001: Statsråd Giske oppretter Kvalitetsutvalget som skal vurdere innhold, kvaliteten og organiseringa av grunnopplæringa NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse NOU 2003: 16 I første rekke St meld 30 ( ) Kultur for læring Kunnskapsløftet som ideologi Nyliberalisme og Markedsstyringsfilosofi Konkurranse sammenlikning rangering Målbare/testbare kunnskaper og mål Valgfrihet Foreldreinnflytelse Belønningssystemer Reformen føyer seg inn de nyere internasjonale trender for styring av utdanning og skolens effektivitet Statsråd Clemet (H) fikk politisk gjennomslag for en slik ideologi i skolereformen Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet innførte Kompetansemål i læreplanen: Kompetansemålene beskriver hva elever og lærlinger skal kunne mestre etter at opplæringen er gjennomført, og ikke hva som skal skje i opplæringen. Forrige læreplan L97 pekte mot hva elevene skulle gjøre under arbeidsprosessen, mens L06 fokuserer på hva eleven skal oppvise av resultater etter endt læring, ikke så mye på prosess men mere på

4 resultat Kunnskapsløftet legger mye vekt på resultatvurdering som et kontrollmiddel for den gjennomførte læreplan Nasjonale prøver ble Introdusert i 2004: Landsomfattende prøver laget sentralt for lesing, skriving, matematikk og engelsk Begrunnelser (Kunnskapsdepartementets): Gi lærerne kunnskap om elevens nivå Resultatene oppfattes som indikatorer på skolens kvalitet og offentliggjøring av resultater vil skape konkurranse mellom skolene Viktig for myndighetene å få kunnskap om kvaliteten ved landets skoler Nasjonale prøver fikk kritikk: Kontroversielle prøver, særlig hva offentliggjøring av resultat førte til (A og B skoler etc) Mange elever boikottet dem i en landsomfattende aksjon 2004 Prøvene kritisert av fagfolk som mente de ikke var gode nok, ikke målte det de skulle Var det ønskelig med en test-skole? Som følge av kritikken tok man å endret noen rutiner bl a deler av offentliggjøringen men testing i skolen står fortsatt sterkt i dag Oppsummerende om Kunnskapsløftet Resultatfokus og målstyring, fokus på læringsutbytte Markedsorientering Nytte og instrumentalistisk pedagogikk Kunnskapens funksjon og anvendbarhet Vekt på Kompetanse Vurderingsregime Målbar kunnskap viktig Mer lokal handlefrihet Men økt sentral kunnskapskontroll nasjonale tester Hva ble videreført fra 1990 tallets skolereformer med Kunnskapsløftet? Fokuset på skolens betydning for konkuranseevnen Mer lokalt handlingsrom og målstyring Tilpasset opplæring - individualisering Hva var nytt med Kunnskapsløftet? Økt internasjonalisering og sammenlikning med andre land Økt konkurranse om elevene og mer lokal frihet Friskoleloven 2003 (frosset i 2005) Økt fokus på den økonomiske nytte av skolen Overvåkning av elevenes prestasjoner, testing og konkurranse mellom skolene Hvordan kan vi forstå eller forklare dette skolepolitiske skiftet? Ny mentalitet på 2000 tallet individualisme og valgfrihet Bred politisk enighet om mer kvalitet i skolen Mindre ideologisk kamp om innhold mer på struktur (f eks private tilbud eller offentlige skole) Målstyringsideologien dominerer økt nyttehensyn i skolen Kvalitetssikring og resultatkontroll enighet om et mer instrumentalistisk kunnskapssyn? Også i denne avsluttende del av oppgaven kan som vi ser mye trekkes frem og det er opp til kandidatene selv å velge ut og gi begrunnelser for hva de trekker frem som sentralt. Gode begrunnelse for utvalg vil selvsagt telle positivt inn. Karakteren A betinger: Besvarelsen demonstrerer meget solide kunnskaper i emnet, og viser overblikk og presis detaljkunnskap om enhetsskolen. Kunnskapen er gjennomgående gjort relevant i forhold til problemstillingene og kandidaten evner å vise til velbegrunnede skiller i den norske utdanningspolitikk med et historisk blikk. Besvarelsen viser at kandidaten har god analytisk distanse til kunnskapsstoffet og behersker de pedagogiske og teoretiske begreper i oppgaveteksten godt.

5 Besvarelsen er resonnerende, ryddig og klar, og viser god teoretisk refleksjon, og evner å diskutere Kunnskapsløftet som utdanningspolitisk reform på relevant vis. Besvarelsen dekker all vesentlig kunnskap på en meget tilfredsstillende måte. Minstekrav for å bestå eksamen: Besvarelsen demonstrerer en viss forståelse av begrepet enhetsskole og til historisk bakgrunn. Den inneholder en viss kjennskap til utdanningspolitiske skiller i et visst historisk perspektiv. Besvarelsen har en viss diskusjon av Kunnskapsløftet som utdanningsreform. Navn: Nina Volckmar Fagansvarlig for Ped 1007 Sted / dato: Trondheim Faglærer / oppgavegiver: