VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 KVARVING - ØSTVIK. Steinkjer kommune

Transkript

1 VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 KVARVING - ØSTVIK Steinkjer kommune Region midt Steinkjer kontorsted

2 II FORORD Asplan Viak er engasjert av Region midt for å utarbeide detaljregulering for Fv. 17 Dyrstad - Østvik. Denne rapporten omhandler ingeniørgeologiske forhold knyttet til bergskjæringer og skredfarevurderinger på strekningen ved Del 1: Kvarving Østvik. Tone Bromstad er kontaktperson for oppdraget. Truls Tharalsen er oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Truls Tharalsen Oppdragsleder Anja H. Pedersen Ingeniørgeolog Torill Utheim Kvalitetssikrer

3 III SAMMENDRAG Fv. 17 Dyrstad-Østvik har ujevn og til dels dårlig standard. Krappe kurver, smal veg og mange avkjørsler gjør at vegen ikke oppfyller dagens krav til fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Strekningen Del 1: Fv. 17 Kvarving Østvik har en lengde på ca. 2 km og en fremskrevet ÅDT 2038 på Fartsgrensen på strekningen er 80 km/t. Det foreligger vedtatt kommunedelplan på strekningen, den skal nå detaljreguleres. Det skal planlegges hovedveger med tilhørende lokalveger, kryss, avkjørsler, busslommer og støyskjerming. Denne rapporten omhandler ingeniørgeologiske forhold knyttet til bergskjæringer og skredfarevurderinger på strekningen. Planlagt veg medfører bergskjæring på en begrenset del av strekningen (lokalveg profil ). Skjæringslengden blir ca. 80 m og maksimal skjæringshøyde er opp mot 10,5 m. Det anbefales at skjæringen utformes med helning 10:1. For sikring av bergskjæringen forventes det i hovedsak rensk og sikring med bolter. Behov for steinsprangnett vurderes etter ferdig uttak av berg. Det skal sprenges nær eksisterende Fv. 17 og nært eksisterende bebyggelse. Det må utformes en plan for stengning av vegen og varslingsrutiner til naboer i forbindelse med sprengningsarbeidene. Bygningsbesiktigelse av bygninger som ligger innenfor en radius på 50/100 m fra sprengningsarbeidet for henholdsvis bygninger fundamentert på berg og bygninger fundamentert på løsmasse må utføres. Det må fastsettes vibrasjonskrav for bygninger innenfor influensområdet for vibrasjoner fra anleggsarbeidet. Bergskjæringen ved lokalvegen er vurdert å være i geoteknisk kategori 2. Skredfare er vurdert i rapporten. Skred fra naturlige skråninger, der snø- og sørpeskred, jordog flomskred og steinskred inngår, er vurdert. Risikoakseptkriteriet vurderes oppfylt for begge vegstrekningene, hvor årlig sannsynlighet for skred på veg ikke må overskride 1/100 for fylkesvegen og 1/10 for lokalvegen.

4 IV INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag...III 1 Innledning Bakgrunn Forbehold og avgrensninger Grunnundersøkelser og grunnlagsmateriale Linjeføring og skjæringsprofil Geoteknisk kategori Faktadel Topografi og løsmasser Berggrunnsgeologi Grunnvann og iskjøving Skred Ingeniørgeologiske vurderinger Geometrisk utforming av bergskjæring Utrasningsmekanismer i bergskjæringen Konsekvenser av svakhetssoner Skredfarevurdering Klassifisering og bruk av bergmassen Sprengning Bergsikring Rådgivende del Bemanning Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Forslag til videre undersøkelser Referanser...23

5 V VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg Vedlegg Beskrivelse Målestokk Format nr. 1 Oversiktskart 1:6500 A3 Tegninger Tegningsnr. Beskrivelse Målestokk Format D6001-D6003 Lengdeprofil 1:1000 A1 - Tverrprofiler 1:100 A1 V6001 Ingeniørgeologisk tegning 1:1000 A1

6 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Fv. 17 Dyrstad-Østvik har ujevn og til dels dårlig standard. Krappe kurver, smal veg og mange avkjørsler gjør at vegen ikke oppfyller dagens krav til fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Vegvesenet vurderer Fv. 17 som viktig både for person- og næringstransport, det er relativt høy tungtrafikkandel på strekningen. Denne rapporten omhandler Del 1: Fv. 17 Kvarving Østvik. Strekningen har en lengde på ca. 2 km og en fremskrevet ÅDT 2038 på Fartsgrensen på strekningen er 80 km/t. Det foreligger vedtatt kommunedelplan på strekningen, den skal nå detaljreguleres. Det skal planlegges hovedveger med tilhørende lokalveger, kryss, avkjørsler, busslommer og støyskjerming. Figur 1-1 Oversiktsbilde som viser strekningen Østvik-Dyrstad. Delstrekningen Kvarving-Østvik planlegges lagt sør for dagens trasé med oppretting av kurvatur for fylkesvegen. Lokalvegen vil i hovedsak følge dagens trasé for Fv. 17. Det er ikke forventet bergskjæringer i forbindelse med ny fylkesveg. Lokalvegen innebærer bergarbeid ved Kleivhaugan (ca. profil ). Fartsgrensen på lokalvegen er antatt å bli 50 km/t og vil ha en ÅDT på omtrent Forbehold og avgrensninger Vurderingene er basert på observasjoner fra befaring, kart og flyfoto i tillegg til tidligere rapport som berører området. Betydelige endringer i terreng og vegetasjon kan ha innflytelse på skredfaren i området.

7 2 Tidligere registrerte skredhendelser er også tatt med i vurderingene. Dette er hentet fra NVEs database over registrerte skredhendelser. Dersom det kommer ny informasjon om tidligere skred, bør dette tas med i vurderingene. 1.3 Grunnundersøkelser og grunnlagsmateriale Følgende grunnlag er benyttet: Beskrivelse FKB-data Terrengmodell Fv. 17 parsell Kvarving-Østvik. Geoteknisk prosjekteringsrapport. Dok.nr R. Løsmassekart Berggrunnsgeologisk kart Grus og pukk Grunnvannsdatabase - GRANADA Aktsomhetskart for skred Nasjonal skreddatabase Fv. 17 Kvarving-Sprova. Innledende geologisk rapport for KDP. Nr Fv.17 Østvik-Beitstadsundet, Ingeniørgeologisk rapport til byggeplan, Vd1415E-GEOL-R01 Fv.17 Østvik-Beitstadsundet, Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag, Vd1415E-GEOL-R02 Fv.17 og Fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm, KDP med KU, aug ROS-analyse, KDP med KU, Fv.17 og Fv.720, aug Geoteknisk rapport RIG-RAP-007, korridor C Geoteknisk rapport RIG-RAP-008, korridor U Innledende geotekniske vurderinger Kvarving-Østvik. Notat, Vd1415C- GEOT-N01. Geoteknikk. Fv. 17 Østvik-Beitstadsundet. E5-Datarapport, Vd1415B- GEOT-R01. Eier Kartverket Asplan Viak NGI NGU NGU NGU NGU NVE NVE SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV SVV Tidligere undersøkelser Kommunedelplan for Fv. 17 og Fv. 720 baserer seg på resultater fra «Innledende geologisk rapport for kommunedelplan». Denne rapporten omhandler 19 ulike tunnelalternativer med vurdering av bergart, bergmassekvalitet, svakhetssoner/skjærsoner, påhuggsforhold, topografi og bergoverdekning. Det er i tillegg gjort en generell beskrivelse av geologien i området. ROS-analyse for kommunedelplan med KU (Multiconsult 2014) har vurdert skredfare på strekningen, dette er ikke supplert med befaring i felt. Risikomatrisen konkluderer med gul farge for steinsprang og snøskred på strekningen, hvilket betyr at mottiltak bør vurderes. Løsmasseskred og kvikkleire er vurdert til kategori rød i risikomatrisen, mottiltak må iverksettes. Svingen ved Østvik (profil ca. 2000) inngår i kartleggingen gjort for Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan og byggeplan for Fv. 17 Østvik-Beitstadsundet (SVV 2017/2017 a). Det er utført grunnboringer til geotekniske formål i tidligere planfase. Sonderinger utført av viser at det er m til berg i Kvarvingsdalen. Se geotekniske rapporter

8 3 i grunnlagsmaterialet for mer utfyllende informasjon (Multiconsult 2012 b/c, SVV 2016 a/ 2017 b) Utførte undersøkelser Ingeniørgeologisk kartlegging I forbindelse med byggeplan til Fv. 17 Østvik Beitstadsundet er det tidligere gjennomført 2 befaringer av SVV, som besto av geologisk kartlegging langs veglinjen, strukturgeologisk kartlegging av eksisterende bergskjæring ved Kleivhaugan samt registrering av bergblotninger. I denne fasen er det gjennomført felles befaring av eksisterende veglinje i forbindelse med oppstartsmøte Feltbefaring for vurdering av stabilitet i bergskjæring ved ny lokalveg, profil , samt skredfare fra overliggende terreng ble gjennomført Det er også utført gransking av foreliggende ortofoto, topografiske kart, hellingskart, skyggerelieff og bilder fra Google som også bidrar til å gi et inntrykk av bergforholdene. Fjellkontrollboring/sonderboringer Totalsonderinger og dreietrykksonderinger er utført langs traséen i områder med fylling og manglende fjellblotninger. Foreløpige resultater fra sonderingene viser et tykt løsmassedekke, meter, med sandig, leirig silt. Det er ikke påtruffet fjell på noen av disse sonderingene. For detaljer knyttet til nye og eksisterende boringer med tilhørende vurderinger vises det til geotekniske rapporter (Multiconsult 2012 b/c og NGI 2018). Det er ikke utført fjellkontrollboringer for delstrekningen Kvarving - Østvik. Andre undersøkelser Ved Kleivhaugan er det tatt ut en prøve av sandstein fra vegskjæring langs Fv. 17. Bergarten er en homogen og massiv sandstein, moderat oppsprukket med høyt glimmer- og kvartsinnhold i prøvematerialet,15% (NGU, Forekomstområde ). Tilstøtende parsell ved Fv. 17 Østvik-Beitstadsundet forventes å være ferdig bygget i løpet av Erfaringer fra dette anlegget bør videreformidles til delstrekningen Kvarving-Østvik. 1.4 Linjeføring og skjæringsprofil Linjeføring og bergskjæringsprofil For strekningen Kvarving-Østvik vil ny veglinje bestå av to parallelle traséer hvor lokalvegen (profil ) i stor grad vil følge eksisterende Fv. 17 mens ny Fv. 17 (ca. profil ) får ny trasé sør for eksisterende veglinje. Se oversiktskart i Vedlegg 1. Plan og lengdeprofil er vist på D-tegninger, D Bredde på fylkesvegen er ordinær standard: 10 m inkludert grusskuldre. Ny lokalveg skal følge eksisterende fylkesveg med unntak av 450 m lengst mot øst. Ved Kleivhaugan, profil , vil det bli ny bergskjæring, delvis ved utvidelse av eksisterende bergskjæring og delvis ved ny bergskjæring. Eksisterende bergskjæring ved

9 4 Kleivhaugan, ca. profil , vil ikke bli berørt av den nye lokalvegen. Denne bergskjæringen inngår også i tidligere entreprise (Østvik-Beitstadsundet). Generelt er bergskjæringene for hele prosjektet planlagt med helning 10:1, men de bør tilpasses geologien i den enkelte bergskjæring. Grøft for lokalvegen er planlagt med bredde 4,0 m og med tilbakefylling mot berg. Skjæringens orientering er Ø-V til SØ-NV. Tabell 1 gir en oversikt over bergskjæringene. Tverrprofiler for bergskjæringen er vedlagt. Tabell 1 Oversikt over bergskjæringen ved Kleivhaugan. Strekning Kleivhaugan, ny lokalveg Kleivhaugan, ny lokalveg Kleivhaugan, ny lokalveg Kleivhaugan, eksisterende Profil Lengde Høyde Profil til fra (m) (m) <5m m <5m Kommentar m Denne skjæringen vil ikke påvirkes av ny lokalveg. 1.5 Geoteknisk kategori I henhold til Eurokode 7 (NS-EN : A1:2013 og NA 2016) og krav fastsatt i håndbok N200 skal konstruksjoner i berg defineres i geoteknisk kategori ut fra pålitelighetsklasse (CC/RC) og grunnforholdenes og prosjektets vanskelighetsgrad (se Tabell 2). Tabell 2. Klassifisering av geoteknisk kategori (NBG, 2011). For reguleringsplanen vurderer vi at bergskjæringen ligger i pålitelighets/ konsekvensklasse CC/RC 2, ettersom det vil by på utfordringer med trafikkavvikling ved anleggsarbeidene (sprengningsarbeider). Eurokode 0, Nasjonalt tillegg tabell NA.A1, beskriver pålitelighetsklasse CC/RC 2 som «grunn- og fundamenteringsarbeid og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfelle». Grunnforholdene vurderes å medføre middels kompleksitet og vanskelighetsgrad. Det er lite fjell i dagen, men eksisterende bergskjæring gir god oversikt over fjellkvaliteten og det er forventet tynt løsmassedekke over topp skjæring. Norsk Bergmekanikkgruppe (2011) beskriver middels vanskelighetsgrad som: «Noe uoversiktlige eller vanskelige grunnforhold og et prosjekt som er påvirket av grunnforholdene. Grunnforholdene kan fastlegges med rimelig grad av nøyaktighet. Tilfredsstillende erfaringer fra tilsvarende grunnforhold og konstruksjoner kan dokumenteres». I henhold til s håndbok N200 Vegbygging skal alle bergskjæringer over 10 m høyde i utgangspunktet plasseres i geoteknisk kategori 3 med tilhørende krav til uavhengig kontroll. Ved tilfredsstillende bergstabilitet kan geoteknisk kategori nedjusteres til 2. Bergskjæring ved profil er i svært begrenset bredde opptil 10,5 m høy, målt fra

10 5 overkant dekke på veg, resten av bergskjæringen er under 10 m høy. Det vurderes derfor at bergskjæringen kan plasseres i geoteknisk kategori 2. For geoteknisk kategori 2 krever Eurokode 0 (2008) normal prosjekteringskontroll, det vil si grunnleggende egenkontroll og i tillegg kollegakontroll av annen bergteknisk fagkyndig. Bergskjæringer skal prosjekteres etter s akseptkriterium for skred på veg (SVV 2014). Akseptkriteriene er beskrevet i kapittel Sikkerhet mot skred.

11 6 2 FAKTADEL 2.1 Topografi og løsmasser Topografi Veglinjen for ny fylkesveg skal i all hovedsak gå i jomfruelig terreng sør for eksisterende fylkesveg. Høyeste punkt langs veglinjen vil være ved Kvarvingsmyran på ca. 50 moh. Laveste punkt på ny fylkesveg vil være ved Østvik, ca. 20 moh. Hele prosjektområdet ligger dermed under marin grense (155 moh.). Terrenghelningen i planområdet er stort sett under 25 (Figur 2-1). Bergskjæringer ved Kleivhaugan er steile, opp mot 90. Løsmasseskjæringen ved Kvarving er Foruten myrområdet ved Kvarvingsmyran består omkringliggende terreng av dyrket mark og tett skog. Blotningsgraden er ikke kartlagt i detalj, men innledende befaring viser bart fjell ved Kleivhaugan og Råmmåaunet. Langs elveløpet til Kvarvingselva er det antatt å være grunt til berg. Figur 2-1 Terrenghelningskart. Ny fylkesveg profil , lokalveg profil Løsmasser I følge NGUs løsmassekart (Figur 2-2) er det hav- og fjordavsetning, breelvavsetning og torv/myr langs traséen. Mektigheten til lagene varierer fra 0,5 meter til flere ti-talls meter (NGU). Ved profil 6700 er det et større myrområde og mot vest et parti med

12 7 breelvavsetninger (profil ). Siste del av traséen, lengst vest, består av hav- og fjordavsetninger samt noe bart fjell. For utfyllende informasjon vedrørende grunnforhold vises det til kapittel Feil! Fant ikke referansekilden. Grunnboringer og geoteknisk rapport til reguleringsplan (NGI 2018) Figur 2-2 Oversikt over løsmassefordelingen i området, målestokk 1: Berggrunnsgeologi Bergarter I følge berggrunnsgeologisk kart fra NGU består berggrunnen i området av omdannet sandstein og glimmerskifer, grå eller grågrønn, til dels metagråvakke. Ved Kleivhaugan er det også et innslag av omdannet siltstein, blågrå til svart, stedvis grågrønn. Se kart i Figur 2-3. I felt er det observert sandstein i bergskjæringen ved Kleivhaugan. Sandsteinen har lineasjoner av kvarts og kvartsboller. Bergmassen fremstår som sterk, den tåler flere slag med hammer uten at den sprekker opp (SVV 2017).

13 Figur 2-3 Berggrunnskart målestokk 1: Oppsprekking Det er utført sprekkekartlegging i eksisterende bergskjæringer ved Kleivhaugen (profil ). Registreringene er oppsummert i Tabell 3, samt i sprekkerose og stereoplott i Figur 2-4. Sprekkemålingene er utført etter høyrehåndsregelen (fallet er alltid til høyre når du betrakter planet i strøkretningen). Oppsprekkingen bærer preg av at berget er foliert. Det er stor variasjon i strøk og fall innenfor hvert sprekkesett, og det kan i enkelte deler av skjæringen være vanskelig å se sprekkesettene. Det er også stor variasjon i oppsprekkingsgraden innenfor hvert sprekkesett hvor deler av skjæringen har betydelig tettere oppsprekking enn i andre deler. Det er registrert 4 sprekkesett, hvorav det ene er foliasjonen. Det er noe uklart om S2 og S3 (evt. F1 og S2) tilhører samme sprekkesett, med det er valgt å skille de ut som egne sprekkesett. Det går også noen sporadiske slepper med ca. 1 cm sprekkefyll i skjæringene. Tabell 3 Oversikt over sprekkesettenes egenskaper, Kleivhaugan. Sprekkesett Strøk Fall Sprekkeavstand, m Sprekkekarakter F ,15-0,25, men opptil 1-2m enkelte steder Plan glatt/ru S ,1-0,3, men opptil 1-2m enkelte steder Plan glatt/ru S usikker/sporadisk Plan glatt/ru S ,3, men opptil flere meter enkelte steder Plan glatt/ru

14 9 Figur 2-4 Registrerte sprekkemålinger for Kleivhaugan (profil ) vist som sprekkerose og stereoplot. De mest fremtredende sprekkesettene F1 og S1 i bergskjæring ved profil er markert i Figur 2-5. Utsnittet viser eksisterende bergskjæring som skal utvides i forbindelse med ny lokalveg. Figur 2-5 Sprekkesett i eksisterende bergskjæring, utsnitt fra Google street view. Sprekkesett F1 og S1 er markert Svakhetssoner Svakhetssoner er soner i berggrunnen der fastheten er lav sammenlignet med fastheten til de omkringliggende bergarter. Dette kan skyldes et svakere bergartslag eller en deformasjonssone i berggrunnen. Skyggerelieffkart og ortofoto er benyttet for å identifisere svakhetssoner.

15 10 Figur 2-6 viser oversikt over planområdet med bruk av skyggelegging for å få frem geologiske strukturer. Svakhetssonene er markert med grønn farge i figuren. Det er to svakhetssoner ved Kleivhaugan/Brattbergåsen som er registrert ved tidligere kartlegging av i forbindelse med kommunedelplan (Multiconsult 2012 a). Det er antydninger til en svakhetssone ved Råmmåaunet, men denne vil være utenfor prosjektets avgrensning. Det er ikke observert andre svakhetssoner som berører prosjektet på kart, flyfoto eller i felt. Figur 2-6 Oversikt over terrenget med skyggelegging for å synliggjøre strukturer. Tre svakhetssoner er markert med grønt. Ny lokalveg og fylkesveg vist med røde linjer. 2.3 Grunnvann og iskjøving Det er én registrert brønn i grunnvannsdatabasen GRANADA i tilknytning til delstrekningen. Brønnen er lokalisert ved gnr./bnr. 428/6 og er ca. 13 m fra eksisterende fylkesveg. Det er boret 120 m dypt, og berg er påvist ved 50 m dyp. Løsmassene er beskrevet som sand og leire. Det kan forekomme grunnvannsbrønner som ikke er registrert i grunnvannsdatabasen. Iskjøving oppstår ved gjentatt frysing av vann på eksisterende isflate eller kald overflate. Risikoen for iskjøving avhenger av overflatedrenering samt bergets vannføringsevne. På befaring ble det ikke observert vannførende sprekker, kun overflateavrenning. Det forventes derfor ikke spesielle problemer knyttet til iskjøving. Grøftebredden for lokalvegen er også god, slik at det tåles en del iskjøving før det eventuelt skulle bli et problem med isnedfall på vegbanen.

16 Skred Aktsomhetskartet i Figur 2-7 viser at veglinjen ikke er innenfor aktsomhetsområder for steinsprang/steinskred, snøskred eller jord- og flomskred med unntak av ett område ved Kleivhaugan. Her er det et aktsomhetsområde for snøskred som er vurdert å kunne få utløp på ny lokalveg, markert med blått omriss i figuren. Kvikkleireskred vil bli vurdert i geoteknisk rapport (NGI 2018) Figur 2-7 Aktsomhetskart for alle typer skred i bratt terreng. Ny fylkesveg og lokalveg er inntegnet Tidligere skredhendelser Det er registrert to skredhendelser i nasjonal skreddatabase langs strekningen. Begge er registrert i Kvarvingsdalen. Et jordskred og ett flomskred, trolig er disse samme hendelse. Løsneområde er fjell-/dalsiden 0-50 m ovenfor fylkesvegen. Rapportert skade på fylkesvegen Klima Klimadata er hentet fra representative met.no målestasjoner. Til vurderinger av nedbør og temperatur er følgende stasjoner benyttet: Steinkjer Søndre Egge, 47 moh, I drift fra mai (Nedbør, temperatur, vind) * Verran Malm, 25 moh, I drift fra: * interpolerte data. (Nedbør, temperatur).

17 12 Klimadata og statistikk er hentet fra Meteorologisk institutt sin vær- og klimadatabase eklima ( Data for månedsnormaler er basert på målinger fra stasjon og 71040*. Gjennomsnittlig årsnedbør for området er 1050 mm. Stasjon Steinkjer Søndre Egge har en årsnormal på 960 mm, mens stasjon 71040* Verran Malm har en årsnormal på 1070 mm. Hovedmengden med nedbør kommer i perioden september desember. Middeltemperaturen på stasjon er under 0ºC fra november til og med mars, resten av året er middeltemperaturen over 0ºC. Gjennomsnittstemperaturen er 4,3ºC. Østlige og sørvestlige vinder representerer de kraftigste vindretningene i området. Topografi vil være avgjørende for vindretning, selv om vinden på fjelltoppene har en vindretning, vil vinden i dalene kunne være ulik. Nedbørsførende vindretning for Trøndelag er generelt fra nordvest. Det er ikke registrert snødybde på noen av de aktuelle met-stasjonene, men normal årsmaksimum av snødybde for Kvarving-Østvik er cm (se Figur 2-8). Planområdet er kystnært og ligger lavt (20-50 moh.). Klimaendringer vil trolig føre til at mer av nedbøren i vintermånedene kommer i form av regn i istedenfor snø. Figur 2-8 Kartet viser normal årsmaksimum av snødybde (i cm) for normalperioden (NVE/Met). Ny fylkesveg + lokalveg inntegnet med rødt.

18 13 3 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER 3.1 Geometrisk utforming av bergskjæring I formingsveilederen (SVV 2016) utarbeidet for Fv. 17 og Fv. 720 Østvik-Sprova-Malm anbefales det generelt at bergskjæringene utformes med helning 10:1 og at grøft tilbakefylles mot berg. Endelig beslutning for skjæringsutforming avgjøres etter at berget er fullstendig avdekket. Det anbefales at erfaringer gjort ved berguttak i tilstøtende parseller også tas hensyn til. Planlagt grøftebredde er 4,0 meter for lokalvegen. Skjæringshøyden kommer opp mot 10,5 m ved to partier i bergskjæringen, resterende deler av skjæringen er under 10 m høy. Se en oversikt over spesifikasjoner for bergskjæringen i Tabell 1. Erfaring fra enkelte andre prosjekter indikerer at dersom det er mye overflatevann i bergskjæringer, kan det bli problemer med at isdannelse kommer inn på vegen dersom skjæring er utformet med tilbakefylling. Utført sprekkekartlegging viser at de mindre fremtredende sprekkesettene S2 og S3 har utgående i bergskjæringen og et fall som overstiger den naturlige friksjonsvinkelen til bergarten. Foliasjonen F1 har et steilt fall med en retning omtrent vinkelrett på bergskjæringen. Sprekkesett S1 har et steilt fall bort fra vegen og inn i bergskjæringen. Figur 3-1 Tverrsnitt av høyeste punkt i bergskjæring, profilnr Tilsynelatende fall for foliasjon og sprekkesett S1 inntegnet. 3.2 Utrasningsmekanismer i bergskjæringen Endelig vurdering av stabilitet og nødvendig omfang av bergsikring må utføres etter at skjæringen er ferdig sprengt og bakenforliggende berg er synlig Vurderte utrasningsmekanismer Plan utglidning: Utglidning langs et enkelt svakhetsplan eller langs en bruddflate sammensatt av flere parallelle, opprinnelig usammenhengende svakhetsplan.

19 14 Kileutglidning: Utglidning langs to plane flater som danner en kile. Utvelting: Utrasningen skjer ved at tavleformede plater eller flak av bergmassen velter ut pga. steilstående sprekkesett med strøk tilnærmet parallelt skjæringen/skråningen Inngangsdata På bakgrunn av registrerte sprekkemålinger er det utført en analyse av potensielle utrasingsmekanismer. Analysen sier ikke noe om sannsynligheten til nedfall, men vurderer om sprekkesettenes orientering i forhold til bergskjæringen gir grunnlag for at nedfall kan skje. I analysen er det brukt en basis friksjonsvinkel på 30 som tilsvarer middels friksjon. Bergarter med middels friksjon (φφ bb = ) er typisk sandstein, siltstein, gneis og skifer. Det er benyttet en skråningsvinkel på 84 grader (tilsvarer skjæringer utsprengt med helning på 10:1). Bergskjæringen som inngår i analysen har orientering Ø-V og SØ-NV og har en variasjon i orientering på 60 grader på grunn av en sving på vegen. Lateral (sidevegs) begrensing er derfor satt til Resultater av analysen Bergskjæringen varierer i orientering siden den ligger i en sving. Dette medfører at ulike utrasingsmekanismer kan være aktuelle i ulike deler av bergskjæringen. Dette er det som nevnt i kapittel tatt høyde for i analysen. Plan utglidning Sprekkesett S3 er orientert omtrent parallell bergskjæringen og med et bratt fall (50 grader) ut mot veg. Dette medfører at det er potensial for større plane utglidninger langs dette sprekkeplanet, men sprekkesettet fremstod sporadisk i deler av bergskjæringen. Sprekkesett S2 kan gi fare for plane utglidninger, spesielt ved høyest profilnummer der skjæringen er orientert nesten parallell sprekkesettet. Sprekkesett S2 fremstod også sporadisk i deler av skjæringen. Sprekkesett F1 og S1 har ikke en orientering som gir fare for utgående plan i skjæringen. Figur 3-2 Analyse av potensialet for plan utglidning ved hjelp av programmet DIPS.

20 15 Kileutglidning Krysningene mellom sprekkesettene F1/S2, S2/S3 og F1/S3 gir alle potensial for kileutglidninger, spesielt ved høyt profilnummer der bergskjæringen er orientert SØ-NV. Kilene utformes med fall på ca. 50 grader for alle kilealternativene, og kan dermed medføre et betydelig kilevolum siden bergskjæringen sprenges med helling 10:1. Figur 3-3: Analyse av potensialet for kileutglidning ved hjelp av programmet DIPS. Utvelting Sprekkesettene S1, S2 og S3 kan alle gi potensial for utvelting, spesielt på høye profilnummer hvor skjæringen er orientert SØ-NV. På befaring ble det registrert flere partier hvor utvelting fremstod som en fremtredende løsnemekanisme. Figur 3-4: Analyse av potensialet for utvelting ved hjelp av programmet DIPS. 3.3 Konsekvenser av svakhetssoner Det er identifisert to svakhetssoner ved Kleivhaugan/Brattbergåsen. Disse svakhetssonene er vurdert til ikke å ha konsekvens for utbedringen av vegstrekningen mellom Kvarving og Østvik. Svakhetssonene vil ikke komme i konflikt med bergskjæringen. Det er antydninger til en svakhetssone ved Råmmåaunet, men denne vil være utenfor prosjektets avgrensning.

21 16 Det er ikke observert andre svakhetssoner på delstrekningen på flyfoto, relieffkart eller i felt som vil påvirke prosjektet. 3.4 Skredfarevurdering Sikkerhet mot skred Vi har tatt utgangspunkt i sine Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg (SVV 2014 a) for klassifisering av risikoakseptkriterier for skred ned på fremtidig vegareal. Risiko er en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens av en skredhendelse. Skredfarevurderingen gjelder skred fra naturlige skråninger, der snø- og sørpeskred, jord- og flomskred og steinskred inngår. Fare for kvikkleireskred er ikke omfattet av akseptkriteriene. Sannsynlighet Sannsynlighet for skred vurderes over enhetsstrekninger på 1 km og vurderes som årlig nominell sannsynlighet for skredhendelser mot vegen. For strekningen Kvarving-Østvik er hele traséen sett som en enhetsstrekning da samlet veglengde som er skredutsatt er mindre enn 1 km. Følgende skredtyper inngår i vurderingen av sannsynlighet: Steinsprang Steinskred Fjellskred Jordskred Flomskred Snøskred og sørpeskred Isskred For risikoaksept anvendes 7 sannsynlighetsklasser vist i Figur 3-4. Konsekvens Konsekvens relateres her til trafikkmengde (ÅDT) per enhetsstrekning. Trafikkmengde (ÅDT) på vegstrekningen er vurdert til å være 6200 i år ÅDT for lokalvegen er antatt å være ca. 70. Risikoaksept For å vurdere akseptabel risiko for alle tiltak på og langs veg som krever byggeplan/reguleringsplan, brukes risikomatrisen i Figur 3-4 med ÅDT og årlig nominell sannsynlighet for skred per enhetsstrekning. ÅDT på 6200 gjør at fylkesvegen ligger i klasse E i risikomatrisen (Figur 3-4). For klasse E innebærer akseptabel strekningsrisiko at årlig sannsynlighet for skred på veg ikke skal være større enn 1/100 per enhetsstrekning. Lokalvegen vil plasseres i klasse A i risikomatrisen. For klasse A innebærer akseptabel strekningsrisiko at årlig sannsynlighet for skred ikke skal være større enn 1/10 per enhetsstrekning.

22 17 Figur 3-5 Risikomatrise for skred på veg. Grønn, gul og rød angir akseptnivået. Aktuelt prosjekt ligger i konsekvensklasse E. Lokalvegen vil plasseres i konsekvensklasse A. Steinsprang, steinskred og fjellskred Strekningen for ny fylkesveg og lokalveg ligger ikke innenfor aktsomhetsområde for steinsprang. Det er ikke registrert steinspranghendelser i nasjonal skreddatabase. På innledende befaring ble det ikke observert spor i terrenget etter tidligere steinspranghendelser fra naturlige skråninger. Nedfall av stein som er observert vurderes å være i tilknytning til eksisterende bergskjæring langs Fv. 17. På bakgrunn av disse vurderingene vurderes årlig nominell sannsynlighet for steinsprang, steinskred og fjellskred på veg til mindre enn 1/100, og vegene tilfredsstiller dermed kravet til sikkerhet mot skred på veg. Jord- og flomskred Strekningen for ny fylkesveg og lokalveg ligger ikke innenfor aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Det er registrert to tidligere skredhendelser i nasjonal skreddatabase som berører lokalvegen (eksisterende fylkesveg). Et flomskred og et jordskred. Begge hendelsene inntraff og vurderes å gjelde samme hendelse. Flomskredet skal ha løsnet fra fjell/dalside 0-50 m ovenfor vegen og var mindre enn 10 kubikk i volum. Eksakt plassering av skredet er ikke verifisert. På bakgrunn av befaring på stedet er det ikke mulig å se hvor skredet har gått. En kan anta at denne skredhendelsen var en lokal utglidning i jordskjæring/skråning ved ca. profil Jordskred utløses normalt i terreng brattere enn 25 grader og avsettes fra grader og slakere. Forsenkinger i terrenget er mest utsatt for jordskred. Løsmasser av grove materialer

23 18 som sand og grus står vanligvis stabilt i helninger opp mot 37 grader (NGI 2014). Flomskred som følger bekke- og elveløp kan utløses i løp med helning ned mot 10. Det er mye løsmasser i området. Terrenghelningen er stort sett < 25 med unntak av bergskjæringen ved Kleivhaugan og enkelte løsmasseskråninger. Elveløpet til Kvarvingselva har stort sett under 25 helning, med enkelte sidebratte skråninger langs løpet som er opp mot 45 bratt. På bakgrunn av disse vurderingene vurderes årlig nominell sannsynlighet for jord- og flomskred på veg til mindre enn 1/100, og vegene tilfredsstiller dermed kravet til sikkerhet mot skred på veg. Det vises for øvrig til egen flomvurdering og beregninger i rapport «Hydrologiske og hydrauliske beregninger for Kvarvingsbekken» (AV 2018). Snøskred og sørpeskred Strekningen er delvis berørt av aktsomhetsområde for snøskred. Det er et utløpsområde for snøskred som kommer delvis inn på ny lokalveg i sving/kryss ved Østvik. Det er ikke registrert tidligere skredhendelser i nasjonal skreddatabase som berører planområdet. Terrenget på nordsiden av lokalvegen er bratt nok til at snøskred kan utløses (30-50 ), dette gjelder i hovedsak ved Kleivhaugan (Østvik). Normal årsmaksimum av snødybde for planområdet er lav, cm (Figur 2-8). Hele prosjektet ligger lavt over havet og det forventes ikke mye nedbør i form av snø. Med tanke på klimaendringer er det sannsynlig at mer av vinternedbøren kommer i form av regn. Løsneområdet for aktsomhetssonen som berører ny veg ligger i en tett vegetert ås og det vil ikke akkumuleres store nok snømengder her, samt at et eventuelt snødekke vil være godt forankret av vegetasjonen. På bakgrunn av disse vurderingene vurderes årlig nominell sannsynlighet for snøskred på veg til mindre enn 1/100, og vegene tilfredsstiller dermed kravet til sikkerhet mot skred på veg. Isskred Det forventes ikke isskred på strekningen. Ved befaring vinterstid er det observert noe isdannelse i bergskjæring ved Kleivhaugan. Samlet vurdering for alle enhetsstrekninger Risikoakseptkriteriet vurderes oppfylt for begge vegstrekningene, hvor årlig sannsynlighet for skred på veg ikke må overskride 1/100 for fylkesvegen og 1/10 for lokalvegen. 3.5 Klassifisering og bruk av bergmassen Bruk av bergmassen Det er ikke gjennomført laboratorieundersøkelser av bergmaterialet fra eksisterende bergskjæring i dette prosjektet. Styrkeegenskaper, glimmerinnhold, kornform og kornfordeling avgjør om bergarten er egnet til vegbyggingsformål. Prøven som er tatt av sandstein ved Fv. 17 Kleivhaugan (NGU) viser kvartsinnhold på 15% og glimmerinnhold på 15%. Høyt glimmerinnhold vil gi mer finstoff ved nedknusing. Mølleverdi og Micro-Deval er ikke testet for denne prøven. Flisighetstallet er 1,47 noe som tilsvarer en flisighetsindeks på ca. 30. Materiale med flisighetsindeks 35 er egnet til bruk for bære- og forsterkningslag for

24 19 alle trafikkbelastninger. Materiale med flisighetsindeks 30 er egnet til bruk for vegdekke for ÅDT Prøvematerialet fra parsell Østvik- Beitstadsundet (sandstein) tilfredsstiller kravene for tilslag til vegbyggingsformål for både Mølleverdi (LA 35) og Micro-Deval (M DE 15). Prøven er hentet ca. 1 km vest for Kleivhaugan. Bergmassen fra disse prøvene er egnet til bruk for bære- og forsterkningslag for alle trafikkbelastninger. Bergmassen vil også være egnet til frostsikringslag og som fyllmasser. Det kan forventes tilsvarende egenskaper for bergmassen ved Kleivhaugan, men lokale variasjoner kan opptre. Ved bergskjæring profil kan en ut fra berggrunnskartet forvente å finne omdannet siltstein og sandstein. Disse bergartene er ikke testet i den aktuelle skjæringen. For å vurdere anvendbarheten til denne steinen må det utføres laboratorietester Borbarhet, borslitasje og sprengbarhet Bergmassens egenskaper er ikke undersøkt med tanke på borbarhet, sprengbarhet eller borslitasje i denne planfasen. Borbarhet og sprengbarhet til sandstein er normalt middels god til god og varierer avhengig av om det bores/sprenges parallelt eller vinkelrett på lagdelingen. Bergarten vil være sterkere ved boring vinkelrett på lagdelingen. Tilsvarende kan forventes for siltsteinen og glimmerskiferen, men dersom denne er sterkt omdannet kan spesielt sprengbarheten være noe dårligere. Bergarter med høyt innhold av kvarts er erfaringsmessig sterkere og sprøere, noe som gir bedre borbarhet/sprengbarhet enn seige bergarter, men høyere borslitasje. Bergarter med lavt sprøhetstall (<45) vil normalt bryte dårlig. Ved økende mengder glimmer reduseres sprengbarheten ytterligere. Andre faktorer som virker inn på borbarhet og sprengbarhet er bergmassens oppsprekkingsgrad, anisotropiforhold og sprekkenes egenskaper (ru, plan, åpen, lukket). Prøvematerialet fra NGU viser sprøhetstall (S 8) lik 36,4 og flisighetstall 1,47 som tilsvarer en flisighetsindeks på ca. 30. Borslitasje er i stor grad avhengig av kvartsinnholdet i bergmassen. Ved høyt kvartsinnhold vil borslitasjen være høy. Bergarter med svært lavt sprøhetstall (<32) og 10-20% kvartsinnhold vil gi kort levetid på borkronene (Palmstrøm 1997). 3.6 Sprengning Sprengningsopplegg Sprenging av bergskjæring anbefales utført som kontursprengning med c/c 0,7 m (Håndbok R761). Ved dårlig berg kan det være nødvendig å minske hullavstanden for å oppnå best mulig resultat. Salvestørrelser avklares i anleggsfasen og vurderes opp mot geologi, sikringsbehov, rystelseskrav og sikkerhet for trafikkavvikling. Det skal sprenges nær eksisterende fylkesveg 17 og nært eksisterende bebyggelse. Det må utformes en plan for stengning av vegen og varslingsrutiner til naboer i forbindelse med sprengningsarbeidene Bygninger NS 8141 anbefaler at det gjennomføres besiktigelse av boliger/bebyggelse før sprengningsarbeid i en radius av 100 m for bygg fundamentert på løsmasser og 50 m for bygg fundamentert på berg.

25 20 Det er spredt bebyggelse langs fylkesvegen. Utvidelse av skjæring ved Kleivhaugan (profil ) vil kun berøre tre bygninger, to på sørsiden av fylkesvegen med gnr./bnr. 429/3 og 428/5, samt et hus på nordsiden av fylkesvegen ved gnr./bnr. 428/4. Grenseverdi for vibrasjoner beregnes ut fra bygningsbesiktigelsen. Typiske grenseverdier for bygninger fundamentert på løsmasser varierer fra mm/s (NS8141:2001). Bygninger fundamentert på berg vil normalt få en grenseverdi for vibrasjoner på mm/s (NS8141:2001). Bygninger fundamentert på bløt leire kan ha grenseverdier ned mot 5 mm/s (NS8141:2001). Foreløpige resultater fra grunnundersøkelser viser at boliger på gnr./bnr. 429/3 og 428/5 trolig er fundamentert på løsmasser, sandig, leirig silt. Videre antas det at boligene har armert betong i grunnmur. Avstand fra vibrasjonskilde til boliger er ca. 60 m. Ut fra disse antagelsene vil grenseverdi for vibrasjoner være 10,4 mm/s for disse bygningene, men dette må verifiseres ved bygningsbesiktigelse. Bygg på gnr./bnr. 428/4 er antatt fundamentert på fjell. Bygget har ca. 85 m avstand til vibrasjonskilden og vil dermed være utenfor besiktigelsesområdet. Grunnforholdene må imidlertid verifiseres i felt Kvikkleire Etter NS8141-3:2014 er det angitt en grenseverdi på 45 mm/s (frekvensveid svingehastighet) for å unngå utløsning av skred i kvikkleire som følger av vibrasjoner fra sprengning. Foreløpige resultater fra grunnundersøkelser har ikke gitt funn av kvikkleire i nærheten av bergskjæring (profil ). Dersom det avdekkes områder med kvikkleire ved videre utredning i neste planfase må disse vurderes med tanke på avstand til sprengningsarbeider. 3.7 Bergsikring Endelig sikringsbehov må vurderes av ingeniørgeolog i anleggsfasen. Entreprenør er ansvarlig for tilstrekkelig arbeidssikring. Grøft er planlagt med tilbakefylling noe som kan medføre økt sikringsbehov i bergskjæringen, dette for å hindre mulig utrulling av steiner ut på lokalvegen. Det er gjort et grovt mengdeanslag på hva som kan bli aktuelt i byggefasen. Dette er basert på foreliggende grunnlagsdata, tidligere erfaringer, sprekkemålinger, vurderinger av bergkvalitet og antatt høyde på skjæring Rensk Det skal renskes for løsmasser minimum 2 m innenfor skjæringstopp. Høye trær bør også fjernes i en avstand som er tilstrekkelig fra skjæringskant for å unngå trevelt over lokalvegen. Gravekant i løsmasser må avsluttes med stabil helning, maksimalt 1:2 (NGI 2018). Det forventes tynt lag med løsmasser i topp skjæring. Bergskjæringer skal renskes både maskinelt og med spett. I mengdeberegningen er det anslått at et renskelag kan renske omtrentlig 30 m 2 per time for spettrensk. God rensk bidrar til redusert behov for øvrig bergsikring. Det bør også vurderes om det skal utføres rensk i eksisterende skjæring omkring profil Bergsikringsbolter Det forventes middels sikringsomfang i skjæringen i partiene med høyder opp mot 10,5 m samt partiene med tettere oppsprekking. Omtrent 50 m av bergskjæringen vil være under 5 m høy, her forventes det mindre sikringsomfang. Det kan bli behov for spredt bolting av

26 21 potensielt løse blokker som kan dannes av sprekkesett F1 og S3. Erfaringsmessig kan boltemengder anslås til 1 bolt pr. 20 m 2 bergoverflate. Areal bergflate med behov for bergsikring er anslått til omtrentlig 500 m 2. Se Tabell 4 for anslåtte sikringsmengder. Bolter skal monteres med skive, kule og mutter og være fullt innstøpte. Bergsikringen skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse slik at den vil tilfredsstille krav til levetid for anlegget. Funksjonskrav for skråninger og skjæringer i berg krever at en skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene (Håndbok N200). Tilsvarende krav gjelder for løsmasser i skjæringstopp. Det er ikke forventet behov for forbolter i bergskjæringen Sikring med bånd og nett Bergmassen i eksisterende skjæring fremstår som moderat oppsprukket og det er ikke registrert svakhetssoner i bergskjæringen. Tett oppsprekking av bergmassen enkelte steder indikerer behov for steinsprangnett. Dette må vurderes etter ferdig uttak av berg. Det er vurdert at det ikke er nødvendig med sikring av potensielt isnedfall Anslåtte sikringsmengder Tabell 4 Anslåtte sikringsmengder for utvidelse av eksisterende skjæring ved profil Type sikring Enhet Mengde Spettrensk (areal ca. 500 m 2 ) time 15 Maskinell rensk time 5 3,0 m lange bolter, Ø20, fullt innstøpt stk 10 4,0 m lange bolter, Ø20, fullt innstøpt stk 10 5,0 m lange bolter, Ø25, fullt innstøpt stk 5 Bånd, ved behov m - Steinsprangnett/Isnett, ved behov m 2 -

27 22 4 RÅDGIVENDE DEL 4.1 Bemanning Før anleggsstart skal det sørges for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning og den nødvendige bergtekniske/ingeniørgeologiske kompetansen for å håndtere de forventede utfordringene. Det anbefales minimum 2 års relevant erfaring for ingeniørgeolog som skal følge opp bergsprengningsarbeider og bergskjæringer. 4.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Arbeid med høye bergskjæringer er risikoutsatt med hensyn på berg- og løsmassestabilitet. Risikoutsatte arbeidsoperasjoner må identifiseres i byggeplanleggingen og inngå i konkurransegrunnlag og SHA-plan for prosjektet. Entreprenøren for de risikoutsatte arbeidsoperasjonene skal gjennomføre sikker jobb analyse (SJA) i henhold til byggherrens overordnede risikovurdering. For dette prosjektet påpekes følgende forhold (listen er ikke uttømmende): Sprengningsarbeidet skal pågå i nærføring med eksisterende veg og bygninger. Sprengningsopplegget må tilpasses trafikkavviklingen. Sikkerheten til beboere og bygninger skal ivaretas. Eventuell sprengning i nærføring til sensitive masser (kvikkleire) må avklares med geotekniker. Forsagere (gjenstående sprengstoff og/eller tennmidler). Utarbeide rutiner for å unngå utilsiktet detonasjon av gjenstående sprengstoff, samt påboring. Det forutsettes at nødvendig sikring og rensk utføres under sprengningsarbeidet, slik at sikkerheten ivaretas for arbeidere og trafikanter. Arbeidet vil foregå under marin grense. Mellomlagring av løsmasser må kun skje i områder som er klarert av geotekniker, spesielt med hensyn på kvikkleire/ sprøbruddmateriale. Dette gjelder også plutselig belastning av berg som kan komme fra sprengning. I teleløsningsperioder og i perioder med mye nedbør vil midlertidige løsmasseskråninger på skjæringstopp ha dårligere stabilitet og være mer utsatt for erosjon. Arbeid på/nær veg. 4.3 Forslag til videre undersøkelser I forbindelse med videre prosjektering av vegen bør det utføres følgende: Bygningsbesiktigelse av 3 bygninger som ligger innenfor en radius på 100 m fra sprengningsarbeidet for verifisering av grunnforhold. Vurder behov for plassering av rystelsesmålere ved bygninger plassert sør for ny fylkesveg. Fastsetting av vibrasjonskrav for bygninger innenfor influensområdet for vibrasjoner fra sprengningsarbeidet etter NS8141:2001. Undersøke om det er flere brønner enn den som er registrert i GRANADA som kan påvirke prosjektet.

28 23 5 REFERANSER (1) (2018). Hydrologiske og hydrauliske beregninger for Kvarvingsbekken, foreløpig versjon. (2) E-klima, Meteorologisk institutts vær- og klimadata, (3) Kartverket, FKB-data 2017 (4) Lovdata (2017). TEK17 Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. (5) Multiconsult (2012). ROS-analyse Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm, Kommunedelplan med konsekvensutredning. (6) Multiconsult (2012 a). Kommundedelplan Fv.17 og Fv. 720 Kvarving-Sprova- Malm, Planbeskrivelser med konsekvensutredninger. (7) Multiconsult (2012 b). Geoteknisk rapport RIG-RAP-006, korridor B (8) Multiconsult (2012 c). Geoteknisk rapport RIG-RAP-008, korridor U. (9) NGU, Berggrunnskart, Målestokk 1: (10) NGU, Berggrunnskart; Stiklestad; 17224; 1:50 000; Foreløpig utgave plotteversjon. Roberts, D. (11) NGU, Kvartærgeologisk kart, Målestokk 1: (12) NGU, Grus og Pukk, kart og database. (13) NGU, Grunnvannsdatabasen Granada, (14) NGI (2014). Skred skredfare og sikringstiltak. Universitetsforlaget. (15) NGI (2018) Geoteknisk prosjekteringsrapport, Fv. 17 parsell Kvarving-Østvik. Dok.nr R. (16) NS 8141: Vibrasjoner og støt - Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. (17) NS :2014. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 3: Virkning av vibrasjoner fa sprengning på utløsning av skred i kvikkleire. (18) Nilsen, B., Broch, E. (2011). Ingeniørgeologi-berg Grunnkurskompendium. NTNU. (19) NVE (2014). Retningslinjer 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar. Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. (20) NVE (2014): Sikkerhet mot skred i bratt terreng Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder Oslo (21) NVE, aktsomhetskart for skred, (22) NVE/Meteorologisk institutt/kartverket, Kart med vær, snø og klima, (23) Palmstrøm, A. (1997). Kurs i fjell-lære - En kort innføring i ingeniørgeologi. Berdal Strømme as. (24) (2012). Fv. 17 Kvarving-Sprova. Innledende geologisk rapport for KDP. Nr (25) (2014). Håndbok N200 Vegbygging. (26) (2014 a). Retningslinjer for risikoakseptkriterier på veg. NArundskriv 2014/08. (27) (2015). Håndbok R761 Prosesskode 1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter. (28) (2016). Formingsveileder Fv. 17 og Fv. 720 Østvik-Sprova- Malm. (29) (2016 a). Fv.17 Dyrstad-Østvik. Innledende geotekniske vurderinger Kvarving-Østvik. Notat, Vd1415C-GEOT-N01. (30) (2017). Ingeniørgeologisk rapport til byggeplan, Fv.17 Østvik- Beitstadsundet, Vd1415E-GEOL-R01. (31) (2017 a). Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag, Fv.17 Østvik-Beitstadsundet, Vd1415E-GEOL-R02.

29 24 (32) (2017 b). Geoteknikk. Fv. 17 Østvik-Beitstadsundet. E5- Datarapport, Vd1415B-GEOT-R01.

30 VEDLEGG Vedlegg 1 Oversiktskart Bikube:SammensattDokument Dokumenter:Fv17_Del1_Oversiktskart.pdf Bikube:SammensattDokument TEGNINGER Bikube:SammensattDokument Dokumenter:D6001.pdf; Dokumenter:D6002.pdf; Dokumenter:D6003.pdf; Dokumenter:U1.pdf; Dokumenter:U2.pdf; Dokumenter:U3.pdf; Dokumenter:V6001.pdf; NedskalerTilA3 Bikube:SammensattDokument