VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING. Steinkjer kommune

Transkript

1 VEDLEGG: INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING Steinkjer kommune Region midt Steinkjer kontorsted

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Statens vegvesen Tittel på rapport: Ingeniørgeologisk rapport Fv.17 Dyrstad - Kvarving Oppdragsnavn: Fv. 17 Dyrstad-Kvarving Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Anja H. Pedersen og Leif Egil Friestad Oppdragsleder: Truls Tharalsen Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag Det er på strekningen 5 bergskjæringer med høyder mellom 5 og 25 meter. Lengder på bergskjæringene varierer mellom 90 og 420 meter. Bergskjæringene er tenkt utformet med pallhøyder 8-12 meter avhengig av total skjæringshøyde, pallbredder 6 meter og skjæringsvinkel 10:1. Alternativt til dette kan man legge opp til skjæringsvinkel 3:1 og 3 meter pallbredde. Dette vil gi tilsvarende berguttak. Der sprekkesett er orientert parallelt med skjæring kan man delvis sprenge langs dette for å utnytte geologien og minske behov for bergsikring. For sikring av bergskjæringer forventes det i hovedsak rensk, sikring med bolter og noe steinsprangnett. Det skal stedvis sprenges nær eksisterende fylkesveg 17 og nært eksisterende bebyggelse. Det må utformes en plan for stengning av vegen og varslingsrutiner til naboer/berørte bedrifter for sprengningsarbeidene. Bygningsbesiktigelse av bygninger som ligger innenfor en radius på 50/100 m fra sprengningsarbeidet for henholdsvis bygninger fundamentert på berg og bygninger fundamentert på løsmasse. Det må fastsettes vibrasjonskrav for bygninger innenfor influensområdet for vibrasjoner fra sprengningsarbeidet. Vibrasjonsmålere plasseres ut fra nærhet til sprengningssted og for å dokumentere målte vibrasjoner. Arbeid nær kvikkleire krever forsiktig sprengning på grunn av faren for fjernutløsning av mindre utglidninger. Dette gjelder bergskjæring ved Lundavatnet profil og bergskjæring i vest mellom Myrvang og Kvarvingsmyra profil Bergskjæringene er vurdert til å være i en kombinasjon av geoteknisk kategori 2 og 3. Skredfare er vurdert i rapporten. Skred fra naturlige skråninger, der snø- og sørpeskred, jord- og flomskred, steinsprang/steinskred og fjellskred inngår. Strekningen tilfredsstiller ikke Statens vegvesens akseptkriterier for skred på veg mellom profil Resterende del av vegstrekningen tilfredsstiller kravene Revidering Ingeniørgeologisk rapport etter kommentarer SVV AHP OHS Ingeniørgeologisk rapport AHP, LEF OHS VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS

3 Forord Asplan Viak er engasjert av Statens vegvesen Region midt til å utarbeide detaljregulering med konsekvensutredning for Fv. 17 Dyrstad Kvarving. Tone Melhus Romstad er kontaktperson for oppdraget. Truls Tharalsen er oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Truls Tharalsen Oppdragsleder Ole Hartvik Skogstad Kvalitetssikrer side 2 av 30

4 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Forbehold og avgrensninger Grunnundersøkelser og grunnlagsmateriale Tidligere undersøkelser Linjeføring og skjæringsprofil Linjeføring Bergskjæringsprofil Geoteknisk kategori FAKTADEL Topografi og løsmasser Topografi Løsmasser Berggrunnsgeologi Bergarter Oppsprekking Svakhetssoner Grunnvann og iskjøving Skred Tidligere skredhendelser Resultater av utførte grunnundersøkelser Bergmekaniske tester Grunnboringer INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER Geometrisk utforming av bergskjæringer Utrasningsmekanismer i bergskjæringer Vurderte utrasningsmekanismer Inngangsdata Resultater av analysen Konsekvenser av svakhetssoner Skredfarevurdering Sikkerhet mot skred Klassifisering og bruk av bergmassen Bruk av bergmassen Borbarhet, sprengbarhet og borslitasje Sprengning Sprengningsopplegg Kvikkleire Bygninger Bergsikring Rensk av skjæringstopp Bergsikringsbolter Sikring med bånd og nett samt mur Anslåtte sikringsmengder side 3 av 30

5 4 RÅDGIVENDE DEL Bemanning Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Forslag til videre undersøkelser KILDER VEDLEGGSOVERSIKT Tegningsnummer Beskrivelse Målestokk Format V Ingeniørgeologisk tegninger 1:1000/1:200 A1 V7610 Kritiske tverrsnitt 1:100 A1 side 4 av 30

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Dagens fv. 17 har på strekningen ujevn og til dels dårlig standard. Krappe kurver, smal veg og mange avkjørsler gjør at vegen ikke oppfyller dagens krav når det gjelder fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Det er stedvis mye bebyggelse nær vegen med flere direkteavkjørsler. Fv. 17 er viktig for både person- og næringstransport og det er en høy tungtrafikkandel (13%). Strekningen fv. 17 Dyrstad-Kvarving har en lengde på ca. 3 km. Fartsgrensen varierer mellom 60 og 80 km/t. ÅDT på strekningen er 4400 (2017). Det planlegges nå ny fv. 17 dimensjonert med utgangspunkt i trafikkprognoser for år 2038 som vil ha ÅDT på ca og en tungtrafikkandel på 15 %. Fartsgrense vil være 80 km/t. Øver-Kvarving Klett Jåddåren Helltuvberget Dyrstadberga Dyrstad Figur 1-1 Oversiktsbilde som viser strekningen Dyrstad-Kvarving. Ny trase er vist i gult. Denne rapporten omhandler den valgte traseen for del 2 Fv.17 Dyrstad - Kvarving, omtalt i tidligere rapporter ((2), (20), (33), (34), (35), (36) og (37)) som alternativ 4. Det er på strekningen 5 bergskjæringer med høyder mellom 5 og 25 meter. Lengder på bergskjæringene varierer mellom 90 og 420 meter. I tillegg til bergskjæringer er det enkelte løsmasseskjæringer. Disse blir ikke omtalt i denne rapporten. side 5 av 30

7 Traseen skal følge eksisterende veg fra Dyrstad, men vil gå i nytt terreng mellom Helltuvberget og Øver-Kvarving. Stedsnavn nevnt i denne rapporten er vist i Figur 1-1. Det er i løpet av planarbeidet kommet en ny versjon av HB N100, godkjent i september Det er gjort endring av vegklassene og etter den nye håndboka vil Fv. 17 få vegstandard H1. Tidligere vegklasse H4 med vegbredde 10,0 meter er tatt ut. Ny Fv. 17 vil derfor etter ny HB N100 få vegstandard H1, som har total vegbredde på 9 meter. Denne rapporten har lagt til grunn 10 meter vegbredde. 1.2 Forbehold og avgrensninger Vurderingene er basert på observasjoner fra kart og flyfoto og grunnlag fra befaring i nærliggende områder. I forbindelse med konsekvensutredningen ble enkelte partier på de ulike alternativene befart, samt hele strekningen for del 1 Østvik Kvarving. Etter valg av alternativ 4 er det ikke gjennomført ny befaring på grunn av snøsesong og målinger og observasjoner er basert på de nærliggende lokalitetene nevnt overfor. Strekningen for alternativ 4 kan befares våren 2019 når det er snøfritt. Geologien i området anses å være relativ lik i området og målinger og observasjoner fra nærliggende lokaliteter vurderes å være representative for beskrevet strekning. Betydelige endringer i terreng og vegetasjon kan ha innflytelse på skredfaren i området. Tidligere registrerte skredhendelser er også tatt med i vurderingene. Dette er hentet fra NVEs database over registrerte skredhendelser. Dersom det kommer til rette ny informasjon om tidligere skred, bør dette tas med i vurderingene. Grunnforholdene er vurdert ut fra NGIs rapport: Fv. 17 Dyrstad Østvik; Fv. 17 parsell Kvarving Østvik, Datarapport, geotekniske undersøkelser. 1.3 Grunnundersøkelser og grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsdata er benyttet: Beskrivelse FKB data Terrengmodell Løsmassekart Berggrunnsgeologisk kart Grus og pukk Grunnvannsdatabase - GRANADA Aktsomhetskart for skred Nasjonal skreddatabase Fv. 17 Dyrstad-Østvik, Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Del 1: Kvarving- Østvik Ingeniørgeologisk vurdering KU del 2: Dyrstad - Kvarving Fv.17 Østvik-Beitstadsundet, Ingeniørgeologisk rapport til byggeplan, Vd1415E-GEOL- R01 Fv.17 og Fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm, KDP med KU, aug ROS-analyse, KDP med KU, Fv.17 og Fv.720, aug Geoteknisk rapport RIG-RAP-007, korridor C Eier Kartverket Asplan Viak NGU NGU NGU NGU NVE NVE Asplan Viak Asplan Viak SVV SVV SVV SVV side 6 av 30

8 Geoteknisk rapport RIG-RAP-008, korridor U Fv. 17 Parsell Dyrstad - Kvarving geoteknisk prosjekteringsrapport, R Fv. 17 parsell Kvarving Østvik, Datarapport, geotekniske undersøkelser. SVV NGI NGI Tidligere undersøkelser Kommunedelplan for Fv. 17 og Fv. 720 baserer seg på resultater fra «Innledende geologisk rapport for kommunedelplan» (34). Denne rapporten omhandler 19 ulike tunnelalternativer med vurdering av bergart, bergmassekvalitet, svakhetssoner/skjærsoner, påhuggsforhold, topografi og bergoverdekning. Det er i tillegg gjort en generell beskrivelse av geologien i området. Det er utarbeidet en Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan for del 1 Fv. 17 Østvik Kvarving. I forbindelse med konsekvensutredningen for del 2 Dyrstad Kvarving ble det gjort innledende geologiske vurderinger for noen av alternativene. Ingeniørgeologisk kartlegging Befaring av området ble gjennomført i gode værforhold. De mest markerte strukturene ble målt inn med strøk og fall. Befaringen ble i all hovedsak utført langs eksisterende Fv. 17, enkelte av skjæringstoppene langs eksisterende Fv.17 ble også befart. Befaringen ble gjennomført både for del 1 og del 2 av Fv. 17, og før valg av alternativ for del 2 var bestemt. Det er gjennomført geotekniske undersøkelser i planområdet, med grunnboringer til antatt berg, av NGI. Dette arbeidet ble utført i to omganger, januar april 2018, og november desember Fjellkontrollboring/sonderboringer Fjellkontrollboringer er i hovedsak utført til geotekniske formål. Resultater fra disse boringene er brukt for å få informasjon om løsmassemektighet, -type og for å påvise berg langs strekningen. Det er utført geotekniske grunnundersøkelser for flere alternative traseer gjennom området. Resultatene av disse undersøkelsene er vist i rapport R Datarapport grunnundersøkelser. Prøvetaking og labanalyser Det er ikke utført testing av de bergmekaniske egenskapene til bergmassen på denne strekningen. Det er utført bergmekaniske tester på tilstøtende parsell ved Fv.17 Østvik-Beitstadsundet. Det er utført tester av løsmasser, men dette beskrives i geoteknisk datarapport. Andre undersøkelser Det er vurdert at det ikke er behov for geofysiske undersøkelser eller kjerneboringer på delstrekningen Dyrstad-Kvarving. Andre berganlegg i nærheten, vist i Figur 1-2 Brattbergåsen (Vest for trase): Sandstein. Lite viktig. Prøven er tatt i en vegskjæring langs riksveg 17. Bergarten er en homogen og massiv sandstein. Bergarten er moderat oppsprukket. Prøveområdet er ikke egnet for uttak, men et område ca. 1 km mot nordøst synes gunstig med hensyn til mulighetene for uttak. Kvarving: Sand og grus. Lite viktig. Seismikk viser en maksimal mektighet på meter sentralt i forekomsten. Topplaget kan være 5-10 meter. Forekomsten synes ikke å være interessant for uttak. Randmorene, breelvavsetning. side 7 av 30

9 Ved Jåddåren (Svarva) er det et massetak i sporadisk drift. Viktig forekomst. Typisk inntrøndersk randås. Forekomsten består av sand og grus med en del stein. Vekslende lag og varierende kornfordeling. Det har blitt produsert betongelementer fra forekomsten. Isranddelta, randmorene. Breelvavsetning. Prøve: Grus 35%, sand 65%. Prøve: stein 10%, grus 35 %, sand 55%. 10 m mektighet. Dyrstad: Dominerende bergart er sandstein og metagråvakke. Lite viktig. En tynnslipsprøve er tatt langs riksveg 17. Området vurderes som egnet for uttak. Metagråvakken virker noe mindre massiv enn tilsvarende prøvetatt ved Brattbergåsen. Figur 1-2: Oversikt nærliggende anlegg og ressurser, merket med rødt. 1.4 Linjeføring og skjæringsprofil Linjeføring Denne rapporten beskriver de ingeniørgeologiske forholdene på strekningen for Fv. 17 mellom Dyrstad og Kvarving. Plan- og lengdeprofil er vist på V-tegning i vedlegg. Bredde på fylkesvegen er iht. håndbok N100: 10,0 m inkludert grusskuldre, se Figur 1-3. Det er 5 bergskjæringer på strekningen. Maksimal skjæringshøyde på disse skjæringene varierer mellom 5 25 meter. Lengden varierer mellom meter. Profil Veglinjen følger eksisterende trase fra profil Etterhvert legges veglinjen øst for eksisterende veg og går parallelt med eksisterende veg frem mot profil side 8 av 30

10 Profil Veglinjen følger ny trase i urørt terreng. Denne delen av strekningen er ikke befart. Siste del av strekningen ved om lag profil går vegen inn på eksisterende trase. Figur 1-3 Tverrprofil H4, 10 m vegbredde (mål i m) etter figur C5 i Håndbok N100. Dyrstadberga profil Bergskjæringen ved Dyrstadberga er et relativt lite inngrep i berget. Fra om lag profil 2960 til profil 3380 går man mer inn i berget og man får en ensidig bergskjæring med høyde inntil 12 meter. Helltuvberget profil Videre nordover mot Tessemvegen (Helltuvberget) går vegen øst for eksisterende veg. Ved Helltuvberget, profil 3990, går vegen i ny tosidig bergskjæring hvor det er planlagt 2 pallhøyder. Pallhøydene er planlagt til 10 meter, med 6 meter hylle. Pallhøydene kan med fordel økes til 12 meter. Største skjæringshøyde er om lag 25 meter i innersving. Ut mot eksisterende veg er maksimal skjæringshøyde om lag 12 meter, her skal skjæringen slakes ut til 1:2 ved profil 4120 for å bedre sikten ut av svingen. Bergskjæringen varer frem til om lag profil Lengden på bergskjæringen er noe usikker da det mangler bergobservasjoner i dette området. Jåddåren profil Rett sør for Jåddåren er det en tosidig bergskjæring. Høyeste bergskjæring er på sørsiden, og er inntil 12 meter høy. Løsmassetykkelsen i topp skjæring er opp mot 5 meter, data hentet fra sonderboringer utført av NGI. Det er tatt høyde for store løsmasseskråninger og regulert arealgrense inkluderer anleggsområde 20 m utenfor vippsen. Klett profil Ved Klett er det en tosidig bergskjæring hvor høyeste bergskjæring er 22 meter høy. Høyeste bergskjæring er på søndre side, mens på nordre side er høyeste skjæring om lag 14 meter. Det er få bergobservasjoner i området. Det er gjort en sonderboring som indikerer 2 meter løsmassetykkelse. Basert på bergtopografien i området er overgangen til berg forventet å være bratt og dermed vil dybden til berg kunne være stor selv om det er bergblotninger i nærheten (15). Øver Kvarving profil Sør for Øver-Kvarving er det en ensidig bergskjæring. Denne har maksimal skjæringshøyde på om lag 13 meter. Her kan man vurdere å droppe hylle for å få en jevn skjæringsprofil Bergskjæringsprofil Generelt er bergskjæringene planlagt med helning 10:1, men de bør tilpasses geologien i den enkelte bergskjæring. Bergskjæringer over 10 meter er planlagt med meter pallhøyde og 6 meter brede paller. Grøft er planlagt med bredde 6 m, med tilbakefylling mot berg. Tverrsnitt med høyeste bergskjæringer er vist i tegning V7610, profil side 9 av 30

11 Tabell 1 Oversikt over strekninger med eksisterende og nye bergskjæringer med tilhørende skjæringshøyder. Profil Strekning Profil til Lengde (m) Maks høyde (m) Kommentar fra Dyrstadberga Helltuvberget Tosidig Jåddåren Tosidig Klett Tosidig Øver Kvarving Geoteknisk kategori I henhold til Eurokode 7 (NS-EN : NA:2008) og krav fastsatt i håndbok N200 skal konstruksjoner i berg defineres i en geoteknisk kategori ut fra en pålitelighetsklasse (CC/RC) og grunnforholdenes vanskelighetsgrad. Geoteknisk kategori blir vurdert ut fra prosjektets pålitelighetsklasse (konsekvens) og grunnforholdenes kompleksitet (Tabell 2). Tabell 2. Klassifisering av geoteknisk kategori (16). For reguleringsplanen vurderer vi at bergskjæringene ligger i pålitelighets/ konsekvensklasse CC/RC 3, etter som det er «grunn- og fundamenteringsarbeid og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfelle» (Eurokode 0, Nasjonalt tillegg tabell NA.A1). Grunnforholdene vurderes å ha middels kompleksitet og vanskelighetsgrad: «Noe uoversiktlige eller vanskelige grunnforhold og et prosjekt som er påvirket av grunnforholdene. Grunnforholdene kan fastlegges med rimelig grad av nøyaktighet. Tilfredsstillende erfaringer fra tilsvarende grunnforhold og konstruksjoner kan dokumenteres» (16). På bakgrunn av pålitelighets/konsekvensklasse og vanskelighetsgrad til prosjektet plasseres det i en kombinasjon av geoteknisk kategori 2 og 3. For geoteknisk kategori 3 krever Eurokode 0 (2008) utvidet prosjekteringskontroll, det vil si grunnleggende egenkontroll, kollegakontroll av annen bergteknisk fagkyndig og i tillegg utvidet kontroll. I henhold til statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging skal alle bergskjæringer med høyde over 10 meter i utgangspunktet plasseres i geoteknisk kategori 3 med tilhørende krav til uavhengig kontroll. Ved tilfredsstillende bergstabilitet kan geoteknisk kategori nedjusteres til 2. Stort sett er alle bergskjæringer på dette prosjektet høyere > 10 m på denne delstrekningen. Bergskjæringer høyere enn 15 meter på dette prosjektet plasseres i kategori 3, da det er en oversiktlig geologi og det ikke er tilstøtende utfordringer. Se Tabell 3 for oversikt over geotekniske kategorier for bergskjæringer. side 10 av 30

12 Tabell 3: Oversikt over geoteknisk kategori for de ulike bergskjæringene. Profil Strekning Profil til Lengde (m) Maks høyde (m) Geoteknisk kategori fra Dyrstadberga GK2 Helltuvberget GK3 Jåddåren GK2 Klett GK3 Øver Kvarving GK2 Bergskjæringene skal prosjekteres etter Statens vegvesens (31) akseptkriterium for skred på veg. Akseptkriteriene er beskrevet i kapittel Sikkerhet mot skred. side 11 av 30

13 2 FAKTADEL 2.1 Topografi og løsmasser Topografi Veglinjen følger eksisterende trase frem til Helltuvberget, hvor man går i urørt terreng frem til man kommer til Øver Kvarving. Prosjektet er plassert mellom moh. Hele prosjektområdet ligger dermed under marin grense (155 moh.). Det er relativt flatt terreng i området, men med enkelte bratte åser som strekker seg i retning sørvest-nordøst hvor berget stuper bratt nedover både mot nordvest og sørøst. Overgangen til berg må derfor forventes å være bratt og dybden til berg kan være stor selv om det er bergblotninger i nærheten (15). I områdene hvor det er planlagt bergskjæringer er det sidebratt terreng med helning opp mot 90 grader ved Dyrstadberga Løsmasser Ifølge NGUs løsmassekart (Feil! Fant ikke referansekilden.) er det stor variasjon i løsmassedekket. Kartet viser hav- og fjordavsetning, breelvavsetning, marin strandavsetning, tynn og tykk morene og torv/myr langs traseen. Mektigheten til lagene varierer fra 0,5 til flere ti-talls meter (NGU/NGI). I starten av traseen (profil 2800) er det bart berg, dette gjelder også ved Helltuv (profil 4000) og mot slutten av traseen (profil 6000) Figur 2-1 Oversikt over løsmassefordeling i området. side 12 av 30

14 De geotekniske undersøkelsene for området viser stedvis løsmassemektigheter på over 30 meter. Det er store områder med meget bløt, setningsømfintlig og delvis kvikk leire i området. I de områdene hvor det er myr er det registrert myrdybder inntil 1,2 meter (ca. profil 5220). Det er registrert bløt leire under myrmassene. Over berg er det i enkelte sonderinger funnet et fastere lag med varierende tykkelse fra 1-4 meter. For øvrige resultater, se geoteknisk datarapport (14). 2.2 Berggrunnsgeologi Berggrunnsgeologien og oppsprekking baserer seg hovedsakelig på litteraturstudie og kartlegging i felt langs eksisterende Fv.17. Figur 2-2: Oversikt over punkt hvor fjell er observert og vurdert Bergarter I følge berggrunnsgeologisk kart fra NGU består berggrunnen i området av omdannet sandstein, grå eller grågrønn, til dels metagråvakke. Se kart i Figur 2-3. I felt er det observert varianter av sandstein i alle eksisterende bergskjæringer. Bergmassen fremstår som sterk og er generelt lite oppsprukket. Mineralisert sprekkefyll av kvarts. side 13 av 30

15 Morene, grus, sand, leir o.l. Sandstein Figur 2-3 Berggrunnskart målestokk 1:50 000, lysebrune områder er kartlagt som omdannet sandstein, tildels metagråvakke. Lys grått område er kartlagt som morene, grus, sand, leir o.l., stedvis med spredte, små fjellblotninger. Kilde: NGU Oppsprekking Det er utført sprekkekartlegging langs eksisterende Fv.17. Det er hovedsakelig eksisterende bergskjæringer, samt noe opp i skråningen over Fv. 17 opp mot Dyrstadberga som er kartlagt. Figur 2-2 viser posisjoner hvor det er tatt målinger. Det ble på befaring utført sprekkekartlegging av eksisterende bergskjæring langs traseen. En sammenstilling av resultatene er vist i Tabell 4. Resultat av sprekkekartleggingen er vist i Figur 2-4 og Figur 2-5 som henholdsvis en sprekkerose og et stereoplott. Det ble registrert 3 sprekkesett, F1 (lagdeling/foliasjon), S1 og S2. I tillegg var det noen sporadiske sprekker med liten tetthet. Bergmassens oppsprekkingsgrad varierer fra moderat til tett oppsprukket. Erfaringer gjort av SVV fra tilstøtende parseller (Entreprise E1 og E5) er at sprekker fremstår som stikk som kan endre retning opptil flere ganger over korte strekninger. Det kan være flere sporadiske sprekkesett i bergskjæringene som kun opptrer over noen få meter. Test av enakset trykkfasthet av sandstein fra Stjørdal viser at bergmassen har middels styrke, 85 MPa (erfaringstall fra SINTEF og Norsk Bergmekanikkgruppe). Tabell 4: Oversikt over sprekkesettenes egenskaper. Sprekkesett Strøk Fall Sprekkeavstand (m) Sprekkekarakter F NV 0,1-0,8, men opptil 1-2 m Plan, ru S NØ, SV 0,2-1, men opptil 1-2 m Plan, ru S N, S 0,2-0,5, usikker/sporadisk Plan, ru S NØ Sporadisk sprekkesett Plan, ru side 14 av 30

16 Figur 2-4: Registrerte sprekkemålinger vist i sprekkerose. Skjæringene er hovedsakelig orientert N-S til Ø-V. Figur 2-5: Stereoplot sprekkemålinger. side 15 av 30

17 2.2.3 Svakhetssoner Svakhetssoner er soner i berggrunnen der fastheten er lav sammenlignet med fastheten til de omkringliggende bergarter. Dette kan skyldes et svakere bergartslag eller en deformasjonssone i berggrunnen. I tillegg til befaring i felt er det benyttet skyggerelieffkart og ortofoto for å identifisere svakhetssoner. Figur 2-6 viser oversikt over planområdet med bruk av skyggelegging for å få frem geologiske strukturer. Strukturene vist i Figur 2-6 indikerer retninger for sprekkesett i området. Det er ingen tydelige svakhetssoner som fremkommer av denne, men sonene som er orientert i retning om lag N-S er avvik fra de generelle strukturene i området. ± Figur 2-6: Oversikt over planområdet med skyggelegging for å synliggjøre strukturer i terrenget. Trasé for ny veg markert med rødt. Strukturer i berget er indikert med blå streker. 2.3 Grunnvann og iskjøving Det er ingen registrerte brønner i grunnvannsdatabasen GRANADA i tilknytning til delstrekningen. Det kan likevel forekomme grunnvannsbrønner som ikke er registrert i grunnvannsdatabasen. Iskjøving oppstår ved gjentatt frysing av vann på eksisterende isflate eller kald overflate. Risikoen for iskjøving avhenger av overflatedrenering samt bergets vannføringsevne. Det ble ikke observert vannførende sprekkesoner i eksisterende skjæringer under befaring. Det ble ikke observert vesentlig iskjøving i skjæringene ved befaring vinterstid. Det er verdt å merke seg at svakhetssoner og knusningssoner kan ha høyere vannføringsevne enn omkringliggende berg. side 16 av 30

18 2.4 Skred Aktsomhetskartet i Figur 2-7 viser at veglinjen ligger innenfor aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred ved Dyrstadberga. Resterende del av strekningen er plassert utenfor aktsomhetsområder for alle typer skred i bratt terreng. Figur 2-7 Aktsomhetskart for alle typer skred i bratt terreng. Ny trase vist med gult Tidligere skredhendelser Det er ikke registrert noen skredhendelser i nasjonal skreddatabase langs delstrekningen. 2.5 Resultater av utførte grunnundersøkelser Bergmekaniske tester Det er ikke utført testing av de bergmekaniske egenskapene til bergmassen på denne delstrekningen. Det er tatt ut 4 prøver av sandstein i forbindelse med forberedende vegkontrakt og byggeplan for Østvik-Beitstadsundet. Resultater fra disse analysene viser at bergmassen har gode verdier med tanke på slitasjemotstand (M DE) og motstand mot nedknusning (LA). Bergmassen fra disse prøvene er egnet til bruk for bære- og forsterkningslag for alle trafikkbelastninger. Bergmassen er også egnet til frostsikring og som fyllmasse (35) Grunnboringer Det er utført grunnboringer i forbindelse med geotekniske undersøkelser. Det vises i sin helhet til geoteknisk datarapport. Plassering av grunnundersøkelser er også vist i tegning V7600-V7604. side 17 av 30

19 3 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER 3.1 Geometrisk utforming av bergskjæringer Etter formingsveileder utarbeidet for Fv. 17 og Fv. 720 Østvik-Sprova-Malm anbefales det at skjæringen utformes med helning 10:1. Der sprekkesett er orientert parallelt med skjæring kan man delvis sprenge langs dette for å utnytte geologien og minske behov for bergsikring. Endelig beslutning for skjæringsutforming avgjøres etter at berget er avdekket. Erfaringer gjort ved berguttak i tilstøtende parseller (Entreprise E1 og E5) bør også tas hensyn til. Maksimal bergskjæringshøyde er ca. 25 meter. Bergskjæringene er tenkt utformet med pallhøyder 8-12 meter avhengig av total skjæringshøyde, pallbredder 6 meter og skjæringsvinkel 10:1, se Figur 3-1. Et alternativ til dette, som medfører tilsvarende berguttak er bergskjæringer med helning 3:1 og 3 meter pallbredde. Bergskjæring med helning 3:1 og 3 meter pallbredde vil ha en global skjæringsvinkel på om lag 55 grader, mens bergskjæring på 10:1 og 6 meter pallbredde vil ha en global skjæringsvinkel på om lag 50 grader. Endelig utforming av bergskjæringsprofil og pallhøyde kan avgjøres i byggefasen når berget er ferdig avdekket. Planlagt grøftebredde er 6 meter. Grøft er tenkt utformet med tilbakefylling mot berg etter formingsveileder for Fv.17/720 Østvik-Sprova-Malm. Se en oversikt over bergskjæringer og høyder i Tabell 1. Etter anbefalinger fra geotekniker skal det i overgangen mot bergskjæringer etableres kiler med lette masser for å sikre en jevn vertikalkurvatur av ferdig anlegg. Figur 3-1 Normalprofil i bergskjæring, hentet fra profil 4060 ved Helltuvberget. 3.2 Utrasningsmekanismer i bergskjæringer Endelig beslutning av stabilitet og omfang av bergsikring må vurderes etter at skjæringene er ferdig sprengt og bakenforliggende berg er synlig. I denne rapporten er det utført innledende stabilitetsvurderinger basert på målte sprekker langs eksisterende Fv. 17. Retning på observerte sprekkesett sammenfaller i stor grad med orientering av åsrygger i området, det er derfor vurdert at for denne planfasen er det tilstrekkelig å se på de målte sprekkene under ett. side 18 av 30

20 3.2.1 Vurderte utrasningsmekanismer Plan utglidning: Utglidning langs et enkelt svakhetsplan eller langs en bruddflate sammensatt av flere parallelle, opprinnelig usammenhengende svakhetsplan. Kileutglidning: Utglidning langs to plane flater som danner en kile. Utvelting: Utrasningen skjer ved at tavleformede plater eller flak av bergmassen velter ut pga. steilstående sprekkesett med strøk tilnærmet parallelt skjæringen/skråningen Inngangsdata Lateral begrensing 20. I analysen er det brukt en basis friksjonsvinkel på 30 grader som tilsvarer middels friksjon. Bergarter med middels friksjon ( = ) er typisk sandstein, siltstein, gneis og skifer. Det er benyttet en skråningsvinkel på 84 grader (tilsvarer skjæringer utsprengt med helning på 10:1). Den globale skjæringsvinkelen ved skjæringer med pall og helning 10:1 er om lag 50 grader. Tabell 5: Oversikt orienteringer skjæringer. Profil Strekning Profil til Lengde (m) Maks høyde (m) Fallretning skjæring fra Dyrstadberga (V) Helltuvberget - tosidig skjæring / (NØ / SV) Jåddåren tosidig skjæring /350 (N/S) Klett - tosidig skjæring / 190 (N/S) Øver Kvarving (N) Resultater av analysen Mineraler på sprekker, sprekkefyll, og ruhet på sprekker, samt tilgang på vann vil være faktorer som vil kunne påvirke utglidning i skjæring. På bakgrunn av registrerte sprekker og sprekkesett (Figur 2-4 og Figur 2-5) vurderes potensial for plan utglidning, kileutglidning og utvelting fra bergskjæringer. Det er sett på bergskjæringer med fallretning 0, 45, 180, 225 og 260 grader. I tillegg er det sett på lokal (84 grader) og globalt (50 grader) utfall. Resultater fra analysen er vist i Tabell 6, hvor potensielle kritiske sprekkesett er identifisert for de ulike utrasningsmekanismene. Avhengig av bergskjæringens orientering vil sprekkesettene kunne gi plan utglidning, kileutglidning eller utvelting. Tabell 6: Oversikt sprekkesett som kan gi utfall i bergskjæringene. Resultatet er hentet fra vurderinger i DIPS. Profil Profil Strekning Plan utglidning langs Kileutglidning Utvelting fra til Dyrstadberga (84 grader, 260 fallretning) Helltuvberget (84 grader, 45 fallretning) (50 grader, 45 fallretning) S1 F1, S1 og S2 S1, S2 S1 S1, S2 og S3 S1 Nei Nei S1 side 19 av 30

21 (84 grader, 225 fallretning) S1 F1, S1, S2, S3 S1 (50 grader, 225 fallretning) Nei Nei S1 Jåddåren (84 grader, 0 fallretning) S2 F1, S1, S2 S1, S2, S3 (50 grader, 0 fallretning) Nei Nei S1, S2, S3 Klett (84 grader, 0 fallretning) S2 F1, S1, S2 S1, S2, S3 (50 grader, 0 fallretning) Nei Nei S1, S2, S3 (84 grader, 180 fallretning) S2 S1, S2 F1, S1, S2 (50 grader, 180 fallretning) Nei Nei F1, S1, S2 Øver Kvarving (84 grader, 0 fallretning) S2 F1, S1, S2 S1, S2, S3 (50 grader, 0 fallretning) Nei Nei S1, S2, S3 Figur 3-2: Stabilitetsanalyse plan utglidning av bergskjæring med fallretning 45 grader og 84 grader helning. side 20 av 30

22 Figur 3-3: Stabilitetsanalyse plan utglidning av bergskjæring med fallretning 45 grader og 50 grader helning. Figur 3-4: Stabilitetsanalyse kileutglidning av bergskjæring med fallretning 45 grader og 84 grader helning. side 21 av 30

23 Figur 3-2 og Figur 3-3 viser forskjellen på potensial til utglidning når man avskjærer med paller. Da reduserer man den globale skjæringsvinkelen betraktelig og det vil hovedsakelig være utfall lokalt fra hver pall som vil være utfordringen. De bergskjæringene som ikke deles opp i paller vil derfor blant annet kunne ha behov for noe mer bergsikring, som lengre bolter, enn de bergskjæringene som har pall. De sprekkesettene som vil gi lokale utfordringer vedrørende plan utglidning er sprekkesett S1 og S2, henholdsvis for bergskjæringer orientert Ø-V og NV-SØ med helning 10:1. Da fallvinkel til bergskjæringene er omtrent lik fallvinkel til S1 og S2 vurderes ikke plan utglidning til å utgjøre et stort problem. Skjæringene kan med fordel sprenges langs disse sprekkesettene når de er orientert parallelt med bergskjæringens orientering. For den globale stabiliteten for bergskjæringer med pall er det ikke observert sprekker som er ugunstige for den globale stabiliteten. S1, S2 og F1 er sprekkesettene som utgjør størst fare for å danne kiler som potensielt kan gli ut. Det er ikke observert sprekker som kan utgjøre en fare for global utglidning av kiler. For utvelting er det hovedsakelig S1, og S2 som er aktuelle mekanismer. Disse er steile sprekkesett som kan gi utvelting hver for seg eller i kombinasjon. F1 er potensiell for utvelting i kombinasjon med andre sprekkesett, men ikke alene. S3 vurderes å være for slak til å kunne gi utvelting. 3.3 Konsekvenser av svakhetssoner Det er ikke observert svakhetssoner under befaring, men det er observert strukturer på skyggerelieff som indikerer potensielle svakhetssoner. Disse tolkes å ha steilt fall, i tillegg har de en gunstig orientering sammenlignet med bergskjæringene. Totalt sett vurderes det at disse ikke vil utgjøre annet enn kun lokale utfordringer. 3.4 Skredfarevurdering Sikkerhet mot skred Det er tatt utgangspunkt i SVV sine "Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg" (31) for klassifisering av risikoakseptkriterier for skred ned på fremtidig vegareal. Risiko er en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens av en skredhendelse. Skredfarevurderingen gjelder skred fra naturlige skråninger, der snø- og sørpeskred, jord- og flomskred og steinskred inngår. Fare for kvikkleireskred er ikke omfattet av akseptkriteriene. Sannsynlighet Sannsynlighet for skred vurderes over enhetsstrekninger på 1 km og vurderes som årlig nominell sannsynlighet for skredhendelser mot vegen. For strekningen Dyrstad-Kvarving er hele traseen sett som en enhetsstrekning da samlet veglengde som er skredutsatt er mindre enn 1 km. Følgende skredtyper inngår i vurderingen av sannsynlighet: Steinsprang Steinskred Fjellskred Jordskred Flomskred Snøskred og sørpeskred Isskred side 22 av 30

24 For risikoaksept anvendes 7 sannsynlighetsklasser vist i Figur 3-5. Strekninger med årlig sannsynlighet over 1/2 er ikke med i risikomatrisen, da det ikke anbefales å bygge veger med så stor sannsynlighet for skred. Konsekvens Konsekvens relateres her til trafikkmengde (ÅDT) per enhetsstrekning. Trafikkmengde (ÅDT) på vegstrekningen er vurdert til å være 5400 i år Risikoaksept For å vurdere akseptabel risiko for alle tiltak på og langs veg som krever byggeplan/reguleringsplan, brukes risikomatrisen i Figur 3-5 med ÅDT og årlig nominell sannsynlighet for skred per enhetsstrekning. Akseptkriteriene kan også veilede ved valg av sikringsnivå ved skredsikring langs eksisterende veg. En ÅDT 2038 på 5400 gjør at vegen legges i klasse E i risikomatrisen (Figur 3-5). For klasse E innebærer akseptabel strekningsrisiko at årlig sannsynlighet for skred på veg ikke er større enn 1/100 per enhetsstrekning. Figur 3-5 Risikomatrise for skred på veg. Grønn, gul og rød angir akseptnivået. Aktuelt prosjekt legger seg i konsekvensklasse E. Steinsprang, steinskred og fjellskred Strekningen er delvis berørt av aktsomhetsområde for steinsprang/steinskred, profil Her er terrenget på oversiden av fylkesvegen bratt nok til at steinsprang kan utløses (brattere enn ). Store nedbørsmengder, økt vanntrykk, fryse-/tineprosesser eller rotsprengning kan være utløsende faktorer for steinsprang. Området er ikke innenfor aktsomhetsområder for store fjellskred. side 23 av 30

25 Løsneområdet er på det meste 45 meter over fylkesvegen. På grunn av det bratte terrenget kan det ikke utelukkes at det kan komme stein ned på fylkesvegen. Terrenget i underkant av løsneområdet er slakere enn 23, noe som vil dempe farten på et eventuelt steinsprang. Det er i tillegg mye trær som vokser i fjellsiden, noe som ytterligere vil kunne bremse steinsprang. Det er ikke registrert steinspranghendelser i nasjonal skreddatabase. På befaring ble det ikke observert spor i terrenget etter tidligere steinspranghendelser fra naturlige skråninger ved fylkesvegen. Nedfall av stein som er observert ved vegen vurderes å være i tilknytning til eksisterende bergskjæringer langs fylkesveg 17. På bakgrunn av disse vurderingene er sannsynlighet for steinskred og fjellskred anslått til mindre enn 1/100. Sannsynligheten for steinsprang vurderes å være større enn 1/100. Det anbefales at det i byggefasen gjøres en nærmere vurdering av steinsprangfaren fra naturlig terreng ved profil Overliggende fjellside må kartlegges i felt dersom det lar seg gjøre. Enkle tiltak som dypere grøft og eller rensk i fjellsiden kan være aktuelt. Jord- og flomskred Strekningen ligger ikke innenfor aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Det er ikke registrert tidligere skredhendelser i nasjonal skreddatabase som berører planområdet. Jordskred utløses normalt i terreng brattere enn 25 grader og avsettes fra grader og slakere. Forsenkinger i terrenget er mest utsatt for jordskred. Løsmasser av grove materialer som sand og grus står vanligvis stabilt i helninger opp mot 37 grader (11). Flomskred som følger bekke- og elveløp kan utløses i løp med helning ned mot 10. Det er stedvis stor løsmassemektighet i planområdet, og grunnboringer viser at det kan være potensiell kvikkleire i området. Faren for kvikkleireskred vurderes i geoteknisk rapport. Terrenghelningen er stort sett < 25 med unntak av bergskjæringer og hvor det er bart berg. På bakgrunn av disse vurderingene er sannsynligheten for jord- og flomskred anslått til mindre enn 1/100. Det vises for øvrig til geoteknisk datarapport som viser resultatene fra grunnboringer. Snøskred og sørpeskred Strekningen er delvis berørt av aktsomhetsområde for snøskred. Det er et utløpsområde for snøskred som kommer delvis inn på vegen ved Dyrstadberga, profil Ved profil er det et løsne- og utløpsområde som berører fylkesvegen. Terrenget på oversiden av fylkesvegen er bratt nok til at snøskred kan utløses (30-50 ). Den den tette skogen vil gjøre at nedbør i form av snø vil falle på grener før den havner på bakken, dette vil ødelegge snøens lagdeling. Den uregelmessige lagdelingen reduserer sannsynligheten for flakskred. Trestammene i skogen vil i tillegg forankre snødekket og reduserer dermed sjansen for at skred utløses. Det er ikke registrert tidligere skredhendelser i nasjonal skreddatabase som berører planområdet. Normal årsmaksimum av snødybde for området er cm (27). Hele prosjektet ligger lavt over havet og det forventes ikke mye nedbør i form av snø. Med tanke på klimaendringer er det sannsynlig at mer av vinternedbøren kommer i form av regn. På bakgrunn av disse vurderingene er årlig sannsynlighet for snø- og sørpeskred anslått til mindre enn 1/100. Isskred Ved befaring vinterstid er det observert isdannelse i flere av bergskjæringene. Det forventes imidlertid ikke isskred på strekningen. side 24 av 30

26 Samlet vurdering for alle enhetsstrekninger Risikoakseptkriteriet vurderes oppfylt for vegstrekningen med unntak av steinsprangfaren ved profil Strekningen tilfredsstiller ikke Statens vegvesens akseptkriterier for skred på veg mellom profil Resterende del av vegstrekningen tilfredsstiller kravene. 3.5 Klassifisering og bruk av bergmassen Bruk av bergmassen Det er ikke gjennomført laboratorieundersøkelser av bergmaterialet fra eksisterende bergskjæringer i dette prosjektet. Styrkeegenskaper, glimmerinnhold, kornform og kornfordeling avgjør om bergarten er egnet til vegbyggingsformål. Prøven som er tatt av sandstein ved Fv. 17 Kleivhaugan (9) viser kvartsinnhold på 15% og glimmerinnhold på 15%. Høyt glimmerinnhold vil gi mer finstoff ved nedknusing. Mølleverdi og Micro-Deval er ikke testet for denne prøven. Flisighetstallet er 1,47 noe som tilsvarer en flisighetsindeks på ca. 30. Materiale med flisighetsindeks 35 er egnet til bruk for bære- og forsterkningslag for alle trafikkbelastninger. Materiale med flisighetsindeks 30 er egnet til bruk for vegdekke for ÅDT Prøvematerialet fra parsell Østvik- Beitstadsundet (sandstein) tilfredsstiller kravene for bruk til vegbyggingsformål for både Mølleverdi (LA 35) og Micro-Deval (MDE 15). Prøven er hentet ca. 3,5 km vest for Klett. Bergmassen fra disse prøvene er egnet til bruk for bære- og forsterkningslag for alle trafikkbelastninger. Bergmassen vil også være egnet til frostsikringslag og som fyllmasser (36). Det kan forventes tilsvarende egenskaper for bergmassen på denne delstrekningen, men lokale variasjoner kan opptre Borbarhet, sprengbarhet og borslitasje Bergmassens egenskaper er ikke undersøkt med tanke på borbarhet, sprengbarhet eller borslitasje i denne planfasen. Borbarhet og sprengbarhet til sandstein er normalt middels god til god og varierer avhengig av om det bores/sprenges parallelt eller vinkelrett på lagdelingen. Bergarten vil være sterkere ved boring vinkelrett på lagdelingen. Tilsvarende kan forventes for siltsteinen og glimmerskiferen, men dersom denne er sterkt omdannet kan spesielt sprengbarheten være noe dårligere. Bergarter med høyt innhold av kvarts er erfaringsmessig sterkere og sprøere, noe som gir bedre borbarhet/sprengbarhet enn seige bergarter, men høyere borslitasje. Bergarter med lavt sprøhetstall (<45) vil normalt bryte dårlig. Ved økende mengder glimmer reduseres sprengbarheten ytterligere. Andre faktorer som virker inn på borbarhet og sprengbarhet er bergmassens oppsprekkingsgrad, anisotropiforhold og sprekkenes egenskaper (ru, plan, åpen, lukket). Prøvematerialet fra NGU viser sprøhetstall (S8) lik 36,4 og flisighetstall 1,47 som tilsvarer en flisighetsindeks på ca. 30. Borslitasje er i stor grad avhengig av kvartsinnholdet i bergmassen. Ved høyt kvartsinnhold vil borslitasjen være høy. Bergarter med svært lavt sprøhetstall (<32) og 10-20% kvartsinnhold vil gi kort levetid på borkronene (28). Basert på erfaring fra tidligere entrepriser (E1 og E5) kan man forvente høy borslitasje for dette prosjektet på grunn av kvartsmineralisering på sprekkeflater. 3.6 Sprengning Sprengningsopplegg Sprenging av bergskjæring anbefales utført som kontursprengning med c/c 0,7 m iht. Prosesskoden (32). Ved dårlig berg kan det være nødvendig å minske hullavstanden for å oppnå best mulig resultat. side 25 av 30

27 Salvestørrelser avklares i anleggsfasen og vurderes opp mot geologi, sikringsbehov, rystelseskrav og sikkerhet for trafikkavvikling. Det skal sprenges nær eksisterende fylkesveg 17 og nært eksisterende bebyggelse. Det må utformes en plan for stengning av vegen og varslingsrutiner til naboer/berørte bedrifter for sprengningsarbeidene. Det nevnes spesielt skjæringene med høyder over 20 meter. Her må det tilrettelegges slik at bergskjæringen renskes og sikres suksessivt etter hver pall Kvikkleire I områder med kvikkleire nært inntil sprengningsområdet skal det utvises spesiell forsiktighet. Dersom det skal sprenges på steder som er i direkte tilknytning til kvikkleireforekomster skal det utføres som forsiktig sprengning for å hindre at salven bryter ut i leirmassene. Etter NS8141-3:2014 (18) er det angitt en grenseverdi på 45 mm/s (frekvensveid svingehastighet) for å unngå utløsning av skred i kvikkleire som følger av vibrasjoner fra sprengning. Geotekniske undersøkelser viser at det er en del mulig kvikkleire og bløt leire i området. Arbeid nær kvikkleire krever forsiktig sprengning på grunn av faren for fjernutløsning av mindre utglidninger. Dette gjelder for bergskjæring ved Lundavatnet profil og bergskjæring i vest mellom Myrvang og Kvarvingsmyra profil Vibrasjonsmålere må plasseres i kvikkleira på aktuelle strekninger Bygninger Normalt gjennomføres det besiktigelse av boliger/bebyggelse før sprengningsarbeid i en radius av 100 meter for bygg fundamentert på løsmasser og 50 meter for bygg fundamentert på berg. Tilstand til bygningene registreres og eksisterende skader på bygninger dokumenteres. Ved mindre sprengningsarbeider (grøftesprenging, fjerning av mindre bergvolum) kan besiktigelse i mindre omfang vurderes. Grenseverdi for vibrasjoner beregnes ut fra bygningsbesiktigelsen. Typiske grenseverdier for bygninger fundamentert på løsmasser varierer fra mm/s (17). Bygninger fundamentert på berg vil normalt få en grenseverdi for vibrasjoner på mm/s (17). Bygninger fundamentert på bløt leire kan ha grenseverdier ned mot 5 mm/s (17). 3.7 Bergsikring Endelig sikringsbehov må vurderes av ingeniørgeolog i anleggsfasen. Entreprenør er ansvarlig for tilstrekkelig arbeidssikring. Grøft er planlagt med tilbakefylling noe som kan medføre økt sikringsbehov i bergskjæringen. Det er gjort et anslag på sikringsmetoder og et grovt mengdeanslag på hva som kan bli aktuelt i byggefasen. Dette er basert på foreliggende grunnlagsdata, sprekkemålinger, vurderinger av bergkvalitet og antatt høyde på skjæring Rensk av skjæringstopp Det skal renskes for løsmasser minimum 2 m innenfor skjæringstopp. For skjæringer med høyder over 10 m anbefales det rensk 4 m innenfor skjæringstopp. Gravekant i løsmasser må avsluttes med stabil helning, maksimalt 1:2. Bergskjæringer skal renskes både maskinelt og med spett. Det anslås at et renskelag kan renske omtrentlig 30 m 2 per time for spettrensk. God rensk bidrar til redusert behov for øvrig bergsikring. side 26 av 30

28 3.7.2 Bergsikringsbolter Det forventes moderat sikringsomfang i skjæringene grunnet palling og etablering av bred grøft (6 meter). Det kan være behov for spredt bolting av avløste blokker. Erfaringsmessig kan boltemengder anslås til 1 bolt pr. 20 m 2 bergoverflate. Areal bergskjæringer hentet fra 3D-modell er om lag m 2. Se Tabell 7 for anslåtte sikringsmengder. Bolter skal monteres med skive, kule og mutter og være fullt innstøpte. Bergsikringen skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse slik at den vil tilfredsstille krav til levetid for anlegget. Funksjonskrav for skråninger og skjæringer i berg krever at en skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene (30). Tilsvarende krav gjelder for løsmasser i skjæringstopp Sikring med bånd og nett samt mur Bergmassen i eksisterende skjæringer fremstår som moderat oppsprukket og det er ikke registrert noen svakhetssoner i skjæringer. Det kan likevel forekomme at det vil påtreffes lokal oppsprekking, spesielt i dagberg, som er tettere oppsprukket. Selv med pallbredde på 6 meter kan det være aktuelt med nett. Det er ikke observert vannførende sprekker og det forventes ikke mye isdannelse i skjæringer, men det kan komme vann fra oversiden av bergskjæring som må dreneres ned i bergskjæring. Dette kan medføre nødvendighet for isnett. Steder hvor det er løsmassekløfter i berget kan det bli aktuelt å sette opp sognemurer eller tilsvarende sikringskonstruksjoner for å stabilisere løsmassene Anslåtte sikringsmengder Tabell 7: Anslåtte sikringsmengder for bergskjæringene på strekningen. Type sikring Enhet Mengde Spettrensk (areal ca m 2 ) time 500 Maskinell rensk time 150 3,0 m lange bolter, Ø20, fullt innstøpt stk 250 4,0 m lange bolter, Ø20, fullt innstøpt stk 300 5,0 m lange bolter, Ø25, fullt innstøpt stk 50 6,0 m lange bolter, Ø25, fullt innstøpt stk m lange vertikale forbolter Ø32 stk 250 Bånd m 300 Steinsprangnett/is-nett m Sognemur/støttemur m 2 50 side 27 av 30

29 4 RÅDGIVENDE DEL 4.1 Bemanning Før anleggsstart skal det sørges for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning og den nødvendige bergtekniske/ingeniørgeologiske kompetansen for å håndtere de forventede utfordringene. Det anbefales minimum 2 års relevant erfaring for ingeniørgeolog som skal følge opp bergsprengningsarbeider og bergskjæringer. 4.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Arbeid med høye bergskjæringer er risikoutsatt med hensyn på berg- og løsmassestabilitet. Risikoutsatte arbeidsoperasjoner må identifiseres i byggeplanleggingen og inngå i konkurransegrunnlag og SHA-plan for prosjektet. Entreprenøren for de risikoutsatte arbeidsoperasjonene skal gjennomføre sikker jobb analyse (SJA) i henhold til byggherrens overordnede risikovurdering. For dette prosjektet påpekes følgende forhold (listen er ikke uttømmende): Sprengningsarbeidet skal pågå i nærføring med eksisterende veg og bygninger. Sprengningsopplegget må tilpasses trafikkavviklingen. Sikkerheten til beboere og bygninger skal ivaretas. Eventuell sprengning i nærføring til sensitive masser (kvikkleire) må avklares med geotekniker og eventuelle vibrasjonsmålere i leira avklares. Forsagere (gjenstående sprengstoff og/eller tennmidler). Utarbeide rutiner for å unngå utilsiktet detonasjon av gjenstående sprengstoff, samt påboring. Det forutsettes at nødvendig sikring og rensk utføres under sprengningsarbeidet, slik at sikkerheten ivaretas for arbeidere og trafikanter. Arbeidet vil foregå under marin grense. Mellomlagring av løsmasser må kun skje i områder som er klarert av geotekniker, spesielt med hensyn på kvikkleire/ sprøbruddmateriale. I teleløsningsperioder og i perioder med mye nedbør vil midlertidige løsmasseskråninger på skjæringstopp ha dårligere stabilitet og være mer utsatt for erosjon. Tildekking av slike skråninger med presenning kan være aktuelt ved ugunstig vær. Arbeid på/nær veg. 4.3 Forslag til videre undersøkelser I forbindelse med videre prosjektering av vegen bør det utføres følgende: Supplerende geologisk kartlegging av steinsprangfare ved profil Overliggende fjellside må kartlegges i felt dersom det lar seg gjøre. Sprekkemålinger og feltkartlegging i uberørt terreng for valgt trase. Undersøkelse av bergmassens egnethet som vegbyggingsmateriale. Bygningsbesiktigelse av bygninger som ligger innenfor en radius på 50/100 m fra sprengningsarbeidet for henholdsvis bygninger fundamentert på berg og bygninger fundamentert på løsmasse. Vurder behov for plassering av rystelsesmålere. Fastsetting av vibrasjonskrav for bygninger innenfor influensområdet for vibrasjoner fra sprengningsarbeidet (17). Kartlegging av eventuelle brønner som ikke er registrert i grunnvannsdatabasen (GRANADA). Vurdering av bergskjæringsutforming, pallhøyder og -bredder. side 28 av 30

30 KILDER (1) Asplan Viak AS (2018). Hydrologiske og hydrauliske beregninger for Kvarvingsbekken (2) Asplan Viak AS (2018) Ingeniørgeologisk vurdering KU del 2: Dyrstad - Kvarving (3) E-klima, Meteorologisk institutts vær- og klimadata, (4) Kartverket, FKB-data 2017 (5) Lovdata (2017). TEK17 Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. (6) NGU, Berggrunnskart, Målestokk 1: (7) NGU, Berggrunnskart; Stiklestad; 17224; 1:50 000; Foreløpig utgave plotteversjon. Roberts, D. (8) NGU, Kvartærgeologisk kart, Målestokk 1: (9) NGU, Grus og Pukk, kart og database. (10) NGU, Grunnvannsdatabasen Granada, (11) NGI (2014). Skred skredfare og sikringstiltak. Universitetsforlaget. (12) NGI (2018) Geoteknisk prosjekteringsrapport, Fv. 17 parsell Kvarving-Østvik. Dok.nr R. (13) NGI (2018) Geoteknisk prosjekteringsrapport, Fv. 17 parsell Dyrstad-Kvarving. Dok.nr R. (14) NGI (2019) Fv. 17 Dyrstad Østvik; Fv. 17 parsell Kvarving Østvik, Datarapport, geotekniske undersøkelser. (15) NGI (2019) Fv. 17 Parsell Dyrstad-Kvarving. Geoteknisk prosjekteringsrapport. Dok.nr R (16) Norsk Bergmekanikk Gruppe (2011) Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering. (17) NS 8141: Vibrasjoner og støt - Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. (18) NS :2014. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 3: Virkning av vibrasjoner fa sprengning på utløsning av skred i kvikkleire. (19) Multiconsult (2012). ROS-analyse Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm, Kommunedelplan med konsekvensutredning. (20) Multiconsult (2012 a). Kommunedelplan Fv.17 og Fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm, Planbeskrivelser med konsekvensutredninger. (21) Multiconsult (2012 b). Geoteknisk rapport RIG-RAP-006, korridor B (22) Multiconsult (2012 c). Geoteknisk rapport RIG-RAP-008, korridor U. (23) Nilsen, B., Broch, E. (2011). Ingeniørgeologi-berg Grunnkurskompendium. NTNU. (24) NVE (2014). Retningslinjer 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar. Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. (25) NVE (2014): Sikkerhet mot skred i bratt terreng Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder Oslo (26) NVE, aktsomhetskart for skred, (27) NVE/Meteorologisk institutt/kartverket, Kart med vær, snø og klima, / (28) Palmstrøm, A. (1997). Kurs i fjell-lære - En kort innføring i ingeniørgeologi. Berdal Strømme as. (29) Statens vegvesen (2012). Fv. 17 Kvarving-Sprova. Innledende geologisk rapport for KDP. Nr (30) Statens vegvesen (2018). Håndbok N200 Vegbygging. (31) Statens vegvesen (2014 a). Retningslinjer for risikoakseptkriterier på veg. NA-rundskriv 2014/08. (32) Statens vegvesen (2015). Håndbok R761 Prosesskode 1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter. (33) Statens vegvesen (2016). Formingsveileder Fv. 17 og Fv. 720 Østvik-Sprova-Malm. side 29 av 30