ÅRSMØTE. Scandic City, 11. mars 2015, kl. 18:00

Transkript

1 < ÅRSMØTE Scandic City, 11. mars 2015, kl. 18:00

2 Innhold Sak 1/2015 Åpning... 4 Sak 1.1 Kulturelt innslag v/bjørn Halstensen & Cathrine Iversen... 4 Sak 1.2 Åpning v/lokallagsleder, Odd Espen Høili... 4 Sak 1.3 Hilsen fra sentralstyret v/reidun Blankholm... 4 Sak 1.4 Hilsen fra fylkesstyret v/betty Anita Solli... 4 Sak 2/2015 Konstituering... 5 Sak 2.1 Godkjenning av innkalling... 5 Sak 2.2 Valg av dirigenter... 5 Sak 2.3 Valg av referenter... 5 Sak 2.4 Valg av protokollunderskrivere... 5 Sak 2.5 Valg av tellekorps... 5 Sak 2.6 Valg av redaksjonskomité... 5 Sak 2.7 Godkjenning av møtereglement... 6 Møtereglementet... 6 Sak 2.8 Godkjenning av valgreglement... 7 Valgreglementet... 7 Sak 2.9 Godkjenning av saksliste... 8 Sak 3/2015 Årsberetning og handlingsplan fra styret... 9 Årsberetning Handlingsplan Lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen i utvikling Styring, ledelse og medbestemmelse Kvalitet, profesjonsutvikling og rammevilkår Utdanningsforbundet som samfunnsaktør Styrets innstilling til vedtak Sak 4/2015 Retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode Plan for arbeidet Lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen i utvikling Styring, Ledelse og medbestemmelse Kvalitet, Profesjonsutvikling og rammevilkår Utdanningsforbundet som samfunnsaktør

3 Styrets innstilling til vedtak: Sak 5/2015 Regnskap 2013 og Kommentar til regnskap 2013 og 2014: Styrets innstilling til vedtak: Sak 6/2015 Budsjett 2015 og Rammebudsjett Styrets innstilling til vedtak: Sak 7/2015 Årsmøtesaker fra klubber/styret Sak 7.1 Profesjonsetisk råd Sak 7.2 Krav om avtalefestet avsetting av årsrammetimer og økonomisk godtgjøring til sosialpedagogisk tjeneste i barneskolen Sak 8/2015 Valg Sak 8.1: Valgkomitéens innstilling til tillitsverv Sak 8.2 Valg av delegater til fylkesårsmøte Sak 8.3 Nominasjon av kandidater til verv i Utdanningsforbundet Fredrikstad Sak 8.4 Nominasjon av representanter til valgkomiteen i Utdanningsforbundet Østfold Sak 8.5 Valgkomité Sak 9/2015 Resolusjoner

4 Sak 1/2015 Åpning Sak 1.1 Kulturelt innslag v/bjørn Halstensen & Cathrine Iversen Sak 1.2 Åpning v/lokallagsleder, Odd Espen Høili Sak 1.3 Hilsen fra sentralstyret v/reidun Blankholm Sak 1.4 Hilsen fra fylkesstyret v/betty Anita Solli 4

5 Sak 2/2015 Konstituering Sak 2.1 Godkjenning av innkalling Styrets innstilling til vedtak: Innkallingen godkjennes Sak 2.2 Valg av dirigenter Styrets forslag: Ann-Heidi Jensen Eli Tronsaune Gulbrandsen Sak 2.3 Valg av referenter Styrets forslag: Linda Porsmyr-Rønningen Audun Eilertsen Sak 2.4 Valg av protokollunderskrivere Styrets forslag: Anne Haviken-Bjørge Kristin Tendal Sak 2.5 Valg av tellekorps Styrets forslag: Valgkomitéen Sak 2.6 Valg av redaksjonskomité Styrets forslag: Morten Reed Breivik Ole Jørgen Christiansen 5

6 Sak 2.7 Godkjenning av møtereglement Styrets innstilling til vedtak: Møtereglementet godkjennes. Møtereglementet 1. Leder åpner årsmøtet og leder forhandlingene under godkjenning av innkalling og valg av dirigenter til årsmøtet. 2. Dirigentene foretar den videre konstituering og leder årsmøtet. 3. Årsmøtedeltakerne eller dirigentene kan foreslå begrenset taletid om dette viser seg nødvendig. 4. Den som krever ordet til dagsorden/forretningsorden gis ordet umiddelbart og utenom sakslisten. 5. Alle kommentarer til årsberetningen og regnskapet som ønskes vedlagt protokollen, og forslag til de øvrige sakene - leveres skriftlig på dirigentenes bord. Alle forslag må være undertegnet med forslagsstillerens navn. 6. Nye forslag kan ikke fremsettes etter at det er vedtatt å sette strek. Forslag kan heller ikke trekkes etter at strek er satt. 7. Årsmøtet avgjør voteringsmåten. Den kan være håndsopprekning, skriftlig eller ved navneopprop. 8. Vedtak fattes med vanlig flertall der ikke annet er fastsatt i Utdanningsforbundet sine vedtekter. 6

7 Sak 2.8 Godkjenning av valgreglement Styrets innstilling til vedtak: Valgreglementet godkjennes. Valgreglementet 1. Alle valg gjelder for perioden: Alle valg skal være skriftlige. Møteleder kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen avstemning, dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomitéen og ingen andre forslag foreligger. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene det er fremmet forslag om. Stemmesedler som inneholder andre navn blir forkastet. Kandidater som det er fremmet forslag på, er: a) Forslag fra valgkomitéen b) Kandidater som det er fremmet forslag på fra årsmøtets talestol. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. 3. Valg av lokallagsleder Leder blir valgt først og ved særskilt valg. Den kandidaten som får minst halvparten av stemmene, er valgt. Om ingen av kandidatene får halvparten av stemmene, skal det holdes nytt valg mellom de kandidatene som har fått stemmer i første valgomgang. Kandidatene blir satt opp etter stemmetall. Dersom det er mer enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved omvalg mellom de to gjenstående kandidatene er den valgt som har fått flest stemmer. 4. Valg av nestleder i lokallaget De samme prinsippene gjelder for valg av nestleder. 5. Valg av hovedtillitsvalgte Valg av hovedtillitsvalgt i KS-området og private barnehager og skoler: Valg av hovedtillitsvalgt 1 for medlemmer innenfor KS-området, grunnskole. Valg av hovedtillitsvalgt 2 for medlemmer innenfor KS-området, KS trad. og private barnehager. Valg av hovedtillitsvalgt 3 for medlemmer innenfor KS-området, grunnskole og private skoler. Valg av varahovedtillitsvalgt for medlemmer innenfor kommunalt tariffområde, KS trad. og private barnehager 7

8 Valgene gjennomføres som særskilte valg i årsmøtet, for årsmøtedeltakere med tilsetting i ovennevnte virksomheter, på samme måte som for leder og nestleder i lokallagsstyret, jf. Pkt Valg av styrerepresentanter Her velges det antall medlemmer av styret som gjenstår etter valg av leder, nestleder. Ved valg av øvrige medlemmer av lokallagsstyret, skal stemmeseddelen inneholde navn på det antall kandidater som skal velges. Ut fra sammensetningen av de som allerede er valgt (antall kvinner/menn), opplyses årsmøtet om hvilken sammensetning etter kjønn som må ivaretas for å komme ut med riktig kvotering for resten av lokallagsstyret. Deretter gis årsmøtet beskjed om at hver stemmeseddel skal inneholde den fordelingen som ivaretar disse kravene. Stemmesedler som ikke fyller alle disse kravene, forkastes. Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmeantall, men likevel slik at kvinnelige kandidater med lavere stemmeantall går foran når kriterium for kjønnsfordeling krever det. 7. Valg av varamedlemmer til lokallagsstyret Det velges 3 varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Disse velges fritt i særskilte valg etter samme regler som for leder (pkt. 4). 8. Valg av valgkomité Jf. Vedtekter for Utdanningsforbundet, 64.1: «Årsmøtet velger en valgkomité med minimum tre medlemmer. Valgkomitéen er sammensatt i samsvar med gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. Valgkomitéen konstituerer seg selv, eventuelt med et arbeidsutvalg.» Lokallagsstyret fremmer forslag på et antall medlemmer og varamedlemmer til ny valgkomité for perioden Valgkomitéen med varamedlemmer velges på samme måte som for (øvrige) medlemmer og varamedlemmer av lokallagsstyret. Det skal være rimelig representasjon. Sak 2.9 Godkjenning av saksliste Styrets innstilling til vedtak: Sakslisten godkjennes. 8

9 Sak 3/2015 Årsberetning og handlingsplan fra styret Årsberetning Lokallagsstyret vil med dette legge frem årsberetningen om aktiviteten i lokallaget for perioden Sammensetning av styrer, råd og utvalg Lokallagsstyret valgt i perioden Verv Navn Arbeidssted Medlemsgruppe Leder Odd Espen Høili Gudeberg barne- og ungdomsskole FRITT VALGT Nestleder Vidar Magnussen Sagabakken skole FRITT VALGT Styremedlem Torunn Lorentzen Sørby Kongsten barnehage BHG Styremedlem Ulrika Hanssen Gaustadgrenda barnehage BHG Styremedlem Arild Larsen Torsnes skole GRS Styremedlem Morten Breivik Haugeåsen ungdomsskole GRS Styremedlem Mattis Hambo Styremedlem Barbro Fjeld Iversen Begby barne- og ungdomsskole Rødsmyra skole (SFO-leder) GRS GRS Styremedlem Runa Hammeren Hauge skole (rektor) GRS Styremedlem Tone Helen Olsen Styremedlem Hanne Merete Jensen Frederik II videregående skole Glemmen videregående skole VGO VGO 1.vara Mette Høili Roselia barnehage (privat) FRITT VALGT 2.vara 3.vara Ole Jørgen Christiansen Eli Gulbrandsen Hauge skole Kiæråsen barnehage (styrer) FRITT VALGT FRITT VALGT 9

10 Hovedtillitsvalgte valgt i perioden Verv Navn Arbeidssted Medlemsgruppe HTV-G Arild Larsen Torsnes skole GRS HTV-K Vara HTV-G Vara HTV-K Torunn Lorentzen Sørby Morten Reed Breivik Ulrika Hanssen Kongsten barnehage Haugeåsen skole Gaustadgrenda barnehage BHG GRS BHG Sentrale roller i lokallaget Rolle Navn Sekretær AU: Vidar Magnussen Sekretær: Vidar Magnussen Regnskap: IKT ansvarlig: Odd Espen Høili og Vidar Magnussen Vidar Magnussen Medlemsansvarlig: Vidar Magnussen og Odd Espen Høili Internasjonal kontakt: Vidar Magnussen Arbeidsutvalg (AU): Forhandlingsdelegasjon: Hjemmeside: Torunn Lorentzen Sørby, Odd Espen Høili, Arild Larsen, Morten Reed Breivik og Runa Hammeren Torunn Lorentzen Sørby, Ulrika Hanssen, Odd Espen Høili, Arild Larsen, Morten Reed Breivik, Thorvald Heiaas og Runa Hammeren Vidar Magnussen 10

11 Representasjon i utvalg og prosjekter Utvalg og prosjekt Administrasjonsutvalget Vara Tilsettingsutvalget Kontaktutvalget Vara Arbeidsmiljøutvalget Vara SAU Utdanning & oppvekst Vara AKAN kontakt Privat område (Utvalg?) Kommunal IKT-gruppe Vara Lønnspolitisk plan Vara Livsfasepolitikk Vara Styringsgruppe ressursorg. Prosjektgruppe ressursorg. Dialogkonferanse Vara Virksomhetsledermøter Vara Navn Arild Larsen Morten Reed Breivik Arild Larsen og Morten Reed Breivik Arild Larsen Morten Reed Breivik Arild Larsen Torunn Lorentzen Sørby Arild Larsen og Torunn Lorentzen Sørby Morten Reed Breivik Odd Espen Høili Torunn Lorentzen Sørby, Odd Espen Høili og Vidar Magnussen Morten Reed Breivik Arild Larsen Arild Larsen Morten Reed Breivik Arild Larsen Morten Reed Breivik Arild Larsen Morten Reed Breivik Morten Reed Breivik Arild Larsen Arild Larsen og Torunn Lorentzen Sørby Morten Breivik 11

12 Frikjøp Utdanningsforbundet Fredrikstad har i perioden hatt følgende frikjøp: Verv Navn Størrelse Leder Odd Espen Høili 100 % Nestleder Vidar Magnussen 40 % Leder kontaktforum BHG/ansvar privat Torunn Lorentzen område Sørby 20 % Leder kontaktforum GRS Morten Reed Breivik 20 % Leder for styret Lederråd Runa Hammeren 10 % HTV-G Arild Larsen 100 % Vara HTV-G Morten Reed Breivik 60 % HTV-K Torunn Lorentzen Sørby 60 % Totalt: 410 % Frikjøpet betales slik: Fra kommunen Verv Navn Størrelse HTV-G Arild Larsen 100 % Vara HTV-G Morten Reed Breivik 60 % HTV-K Torunn Lorentzen Sørby 60 % Totalt: 220 % Fra Utdanningsforbundet sentralt Verv Navn Størrelse Leder Odd Espen Høili 100 % Nestleder Vidar Magnussen 30 % Leder for styret Lederråd Runa Hammeren 10 % Totalt: 140 % 12

13 Fra Utdanningsforbundet Fredrikstad Verv Navn Størrelse Nestleder Vidar Magnussen 10 % Leder kontaktforum grunnskole Morten Reed Breivik 20 % Leder kontaktforum barnehage/ansvar privat område Torunn Lorentzen Søby 20 % Totalt: 50 % Endringer i valgperioden Vidar Magnussen innvilget permisjon Ulrika Hanssen valgt som ny nestleder Mette C. Høili nytt styremedlem Ole Jørgen Christiansen rykket opp som 1.vara Eli T. Gulbrandsen rykket opp som 2.vara Torunn Lorentzen Sørby fikk økt frikjøpet med 20 % fra Utdanningsforbundet Fredrikstad Kontaktforum barnehage Perioden Endringer i perioden Verv Navn Navn Endring Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Torunn Lorentzen Sørby Ulrika Hanssen Guro S. Vatn Mette C. Høili Medlem: Hilde Skjellum Hilde Johansen Medlem: Medlem: Linda Porsmyr- Rønningen Kristin Tendal 13

14 Kontaktforum grunnskole Perioden Verv Navn Leder: Morten Reed Breivik Nestleder: Arild Larsen Medlem: Mattis Hambo Medlem: Anne Grete Lindahl Medlem: Kirsten Semb Medlem: Ole Jørgen Christiansen Medlem: Barbro Fjeld Iversen Kontaktforum faglig-administrativ støttesystem Perioden Ingen endringer i perioden Verv Navn Medlem: Leif Pagander Medlem: Helga Synnøve Kasene Medlem: Ellen Boye Brynildsen Styret for lederrådet Perioden Ingen endringer i perioden Verv Leder: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Navn Runa Hammeren Eli T. Gulbrandsen Laila Brith Josefsen Steinar Ekeberg Thorvald Heiaas Håkon Sætrang SFO-utvalget Perioden Endringer i perioden Verv Navn Endring Dato Leder: Barbro Fjeld Iversen Medlem: Gøril Haugard Medlem: Heidi Nordstrand Medlem: Inger Lønn Lervang Flytting

15 1.2 Valgkomité Følgende valgkomité ble valgt for perioden : Komitémedlemmer Vara Medlemsgruppe 1. Guro S. Vatn Susan Alfredsen (Barnehage) 2. Fredrik Ranum Gro Merete Mollestad (Grunnskole) 3. Ellen Marie H. Olsen Therese T. Eilertsen (Grunnskole) 4. Fredrik Raae Beate Henriksen (Grunnskole) 5. Anne Jordalen Jens Ole Kjelsås (Videregående skole) 6. Anne Grethe Lindahl Steinar Herzeth Olsen (Ledere) 7. Henning Magnussen Ida Fjellvang (Fritt valgte) Endringer i perioden: Anne Jordalen ut, erstattet av Jens Ole Kjelsås. Henning Magnussen, ut erstattet av Ida Fjellvang. 1.4 Representasjon i Utdanningsforbundet Østfold valgt for Navn Verv Medlemsgruppe Dagrun Lundsvoll Nestleder Fritt valgt Halvard Grini HTV/styremedlem VGO Trond Børresen Styremedlem GRS Jeanette Martinsen Styremedlem BHG Håkon Sætrang Medlem av Lederråd GRS Gunn Glad Medlem av Lederråd FAS Lene Baumann Varamedlem av Lederråd BHG Jeanette Martinsen Landsmøtedelegat BHG Dagrun Lundsvoll Landsmøtedelegat GRS Trond Børresen Landsmøtedelegat GRS Halvard Grini Landsmøtedelegat VGO Mette C. Høili Medlem Valgkomité BHG Åse Nyhus Medlem Valgkomité FAS Linda Porsmyr-Rønningen Varamedlem Valgkomité BHG Endringer i perioden: Dagrun Lundsvoll, leder f.o.m

16 2. Organisasjonen 2.1 Medlemmer Utdanningsforbundet Fredrikstad har i perioden hatt en god medlemsvekst antall medlemmer: antall medlemmer: 2064 Medlemmene er fordelt slik pr : Antall: Medlemsgruppe: 321 BHG 980 GRS 198 VGO 74 FAS 430 Uføre-/alderspensjonister 60 ANDRE (uten arbeidssted, permisjon) Medlemmene er fordelt slik pr : Antall: Medlemsgruppe: 316 BHG 989 GRS 208 VGO 65 FAS 453 Uføre-/alderspensjonister 52 ANDRE (uten arbeidssted, permisjon) 16

17 2.2 Møter i lokallaget Styremøter Det har blitt avholdt konstituerende styremøte den I 2013 hadde lokallagsstyret 9 møter og behandlet 66 saker. I 2014 hadde lokallagsstyret 10 møter og behandlet 89 saker. Protokollene fra styremøtene sendes til Utdanningsforbundet Østfold og de tillitsvalgte. De legges også ut på Utdanningsforbundet Fredrikstads hjemmeside: Det har i perioden vært avholdt et styreseminar 14/10-16/ på Color Fantasy. Arbeidsseminaret ble brukt til å utarbeide handlingsplaner samt arbeide med både sentralt og lokalt lønnsoppgjør. Dette er en god arbeidsform som gir nødvendig tid og kontinuitet i arbeidet og bidrar samtidig til sammensveising av styremedlemmene. Det ble ikke avholdt styreseminar i 2014 på grunn av streik og lokale lønnsforhandlinger. Styret besluttet å flytte årets styreseminar til Arbeidsutvalg (AU) Lokallaget har et arbeidsutvalg som har bestått av: Leder, nestleder, HTV-K, HTV-GRS, vara HTV-GRS og leder for lederråd. Arbeidsutvalget skal være et styringsverktøy for lokallagsstyret. Utvalget skal kunne fatte raske administrative avgjørelser og innstille saker til lokallagsstyret. De skal også kunne sluttføre saker eller oppsummere saker/høringer som har vært til drøfting og/eller debattert i lokallagsstyret. I 2013 hadde AU 16 møter hvor til sammen 115 saker ble behandlet. I 2014 hadde AU 13 møter hvor til sammen 79 saker ble behandlet. 17

18 Kontaktforum BHG Kontaktforum BHG har hatt 10 møter i årsmøteperioden og det har vært sett på 30 saker. I tillegg til referat- og orienteringssaker har kontaktforumet hatt saker som: Profesjonsetisk plattform I varetakelse av medlemmer innenfor private barnehager Inngåelse av tariffavtaler i private barnehager Forskjøvet arbeidstid Avvik Barnehagepolitisk offensiv SFS 2201 Ressursenhet barnehage Rådmannens budsjettforslag Pedagognorm Kontaktforum GRS Kontaktforum GRS har hatt 11 møter i årsmøteperioden og det har vært sett på aktuelle saker. I tillegg til referat- og orienteringssaker har kontaktforumet hatt saker som: Ledelsesressurs SFO Oppretting og strukturering av kontaktforum Vikarpool/Ressursorganisering Innføring av digitalt arkiv Forslag på sammenslåing av flere skoler/barnehager Utleie av skoler Felles skolering av rektor, plasstillitsvalgt og verneombud Lokale lønnsforhandlinger Strategi for bruk av sosiale medier i lokallaget Tariff 2014 Årsmøtesaker Kontaktforum VGO Kontaktforum for videregående på lokallagsnivå ble i forrige periode lagt ned etter et evalueringsmøte. 18

19 Kontaktforum FAS Det har i denne årsmøteperioden vært avholdt 5 møter (pr. 31/ ) og 1 medlemsmøte. Kontaktforum FAS har fokusert på å finne en tilfredsstillende arbeidsform og på hvilke temaer som kunne være aktuelle på medlemsmøter for sine medlemmer. Det har også blitt innledet et samarbeid med kontaktforum FAS Sarpsborg. Lederrådet For å styrke lederrollen i Utdanningsforbundet har styret vurdert at det er viktig å opprettholde lederrådet. Det har i denne årsmøteperioden vært avholdt 13 møter. I tillegg til referat- og orienteringssaker har lederrådet hatt saker som SFS 2213 og SFS 2201 Tilsettingsprosesser Omstrukturering i kommunen Parlamentarismen i Fredrikstad Ny fagsjef skole Lokale forhandlinger Evaluering av tariff 2014 Ressursenhet (vikarordning) i barnehagen Budsjett 2015 Lederavtale Pedagog normen i barnehagen Medlemsutvikling blant ledermedlemmer Politisk streik Medlemsmøter Det er i perioden blitt avholdt 4 medlemsmøter. For medlemmer i PBL-barnehager For alle medlemmer: Organisasjonsmessig behandling av tariff 2014 For barnehage: Arbeidsglede, motivasjon og profesjonsetikk For FAS: Meg selv som ressurs Nettverksmøter Tre ganger årlig deltar Utdanningsforbundet Fredrikstad på samarbeidsmøter med de store bylagene (ASSS). 19

20 2.3 Klubblederkurs Det har i perioden vært avholdt klubblederkurs ca. en gang pr måned for klubblederne i grunnskolen og i barnehagene. Møtene er blitt brukt til gjensidig informasjon, skolering og diskusjon. Temaer på kursene for grunnskolen har vært: Elevenes læringsmiljø, opplæringsloven 9A Verving Kvalitets-/Avvikssystemet Tariff 2014 SFS 2213 SGS 1010 Utleie av skolebygninger Tilsettingsrutiner Årshjul for ATV Temaer på kursene for kommunale og private barnehager har vært: Profesjonsetikk Utfordringer i barnehagesektoren Forskjøvet arbeidstid SFS 2201 Tariff 2014 Evaluering av streik Lokale forhandlinger Medbestemmelse Arbeidsmiljø Uenighetsprotokoll Barnehagepolitisk offensiv 20

21 2.4 Samarbeid med fylkeslaget Det er god kontakt og et godt samarbeid mellom lokallaget og fylkeslaget. Lokallaget er representert med verv i fylket. Vi har fått god bistand i ulike saker vi har henvendt oss til fylkeslaget om. HTV-K deltatt i arbeidsgruppe som har arbeidet med læringsbegrepet i barnehagen 2.5 Kurs hvor lokallaget har vært representert Utdanningsforbundet Østfold har arrangert kurs for tillitsvalgte; her deltok lokallagsleder, nestleder, styremedlemmer, og de hovedtillitsvalgte. I tillegg har det vært deltakelse i eksternt arrangerte kurs. Her kan kort nevnes: Profesjonsetikk i praksis Pensjon og seniorpolitikk Storbysamling SFS 2201 Normalitet, annerledeshet, diagnose Menn i barnehage På rett vei? konferanse om Kunnskapsløftet og veien videre HMS konferansen i Østfold Inkluderende arbeidsliv Skolelederkonferansen 2014 Styrerkonferansen 2014 Organisasjonsmessig behandling av tariff 2014 Beregningskurs Privatisering av barnehage/skole NKUL 2013/14 Velferdskonferansen 2014 Nettbrett i skolen Lærerprofesjonens etiske plattform Lokal lønnspolitikk GNIST IA Erfaringsseminar IT-messe Konfliktberedskap 21

22 3. Utadrettet virksomhet 3.1 Samarbeid med arbeidsgiver Hovedtillitsvalgt-grunnskole (HTV-G) og hovedtillitsvalgt-kommune (HTV-K) har i perioden hatt faste medbestemmelsesmøter med fagsjef grunnskole og fagsjef barnehage. Referat fra møtene har blitt sendt ut til tillitsvalgte, rektorer, virksomhetsledere og lokallagsstyret. HTV-G deltar på månedlige virksomhetsledermøter. HTV-G og HTV-K har i perioden vært medlem i SAU (samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget i utdannings- og oppvekstseksjonen). HTV-G har i perioden møtt i Fredrikstad kommunes administrasjonsutvalg. HTV-G og HTV-G vara har i perioden vært medlemmer i tilsettingsutvalget for grunnskole. HTV-G og HTV-G vara har i perioden deltatt i møter med konsulenter i fagetat skole og i personalavdelingen. HTV-K har i perioden, sammen med hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, hatt faste medbestemmelsesmøter med fagsjef barnehage. HTV-K har i perioden deltatt på virksomhetsledermøter hver 14. dag. HTV-K har hatt ulike møter med konsulenter i barnehageetaten og i personalavdelingen HTV-G vara har deltatt i møter angående utvikling av nytt barnehage- og skoleadministrativt IKT-system (B-SAS). Utdanningsforbundet Fredrikstad har i perioden vært representert i ulike prosjekter i kommunen, både innenfor skolesektoren og barnehagesektoren. HTV-G, HTV-K og HTV-G vara har i perioden deltatt i utarbeidelse av: SFS 2201, arbeidstidsavtale for pedagogisk personale i barnehagen. Arbeidstidsavtale for spesialpedagog i virksomhet Jonas. Stillingsbeskrivelse spesialpedagog i virksomhet Jonas Ressursenhet barnehage, vikarordning Livsfaseplan IA handlingsplan Heltid/deltid og ressursorganisering «Ungdomstrinn i utvikling», pulje 1. 22

23 3.2 Samarbeid med andre fagforeninger Organisasjonene har samarbeidet og gjennomgått fellessaker i ulike utvalg. I barnehager uten tariffavtaler har vi samarbeidet med Delta og Fagforbundet for å få på plass dette. Samarbeidet med NSF er spesielt viktig siden vi begge er tilsluttet hovedsammenslutningen Unio. Vi har ledervervet og NSF innehar nestledervervet, og i enkelte saker og utvalg er det hovedsammenslutningen som får være representert, ikke det enkelte forbund. Både i forbindelse med hovedtariffoppgjør og mellomoppgjør er konfliktskolering og beredskap felles for Unio, og dette samarbeidet har vi fortsatt med også i andre saker der vi har felles interesser. Vi har i perioden hatt et nært samarbeid med Fagforbundet, Fellesforbundet og LO Fredrikstad i arbeidet mot innføring av parlamentarisme i Fredrikstad kommune. Delta og våre søsterorganisasjoner i Unio har også deltatt i dette arbeidet. Vi samarbeidet også på tvers av organisasjonene under planleggingen- og gjennomføringen av den politiske demonstrasjonsstreiken som fant sted Politikere Det har vært jevnlige møter i perioden med leder og nestleder i oppvekstutvalget. Vi har også hatt jevnlige møter med gruppelederne i Høyre og Arbeiderpartiet, samt deltatt i et lunsjmøte med Audun Lysbakken (SV). 23

24 4. Arbeidet i perioden Styret har utarbeidet og vedtatt handlingsplaner ut fra retningslinjer vedtatt på årsmøtet i april De har vært førende for de sakene det har vært arbeidet med i perioden. Handlingsplanen er vedlagt. 4.1 Saker det er arbeidet med Handlingsplan for Utdanningsforbundet Fredrikstad Tilsetting av ny fagsjef skole Tariff 2014 Ressursorganisering/Vikarordninger Fagforeningsbevissthet Medbestemmelse Kvalitet i barnehagen Økonomisk likebehandling Lønn for ledere Lokale forhandlinger Ressurs- og arbeidssituasjonen i barnehage og grunnskole Arbeidsmiljø HMS arbeid 9A i opplæringsloven Tilsetting av lærere Kommunale plandokumenter Ny skole i sentrum Private barnehager Saker fra enkeltmedlemmer Personalsaker Tariffavtaler i private barnehager SFS 2213, Arbeidstidsavtalen for lærere i grunnskolen SFS 2201, Arbeidstidsavtalen for pedagogisk personale i kommunale barnehager Rådmannens budsjett- og handlingsplan 2014 GNIST Ny IA avtale Tilsetting av kommunalsjef utdanning og oppvekst Pensjon Livsfasepolitikk Høringssvar Styret har utarbeidet høringssvar etter innspill fra klubbene angående «Organisasjonsmessig behandling av tariff 2014». Styret har også videreformidlet høringer til aktuelle virksomheter når det har vært behov for det. 24

25 4.1.2 Kurs lokalt Den 31/10-1/ ble det avholdt et todagers kurs for alle tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Fredrikstad på Støtvig hotell, Larkollen. Temaene var: «Et godt arbeidsmiljø med enkle grep» - Arbeidstilsynet, Lene Cecilie Skahjem «Arbeidstidsavtaler og Tariff 2014» - Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad «Meg selv som ressurs» - Torleif Lundqvist Den 20/11-21/ ble det avholdt et todagers kurs for alle tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Fredrikstad på Laholmen hotell, Strømstad Temaene var: «Informasjon fra Utdanningsforbudet Østfold» - Dagrun Lundsvoll, fylkesleder «Inspirasjonsforedrag» - Henrik Aase «Barn, unge og voksne i individualismens tid - profesjonsetikk» - Mattias Øhra «Klubblederkurs» «Fagforeningshistorie, fagforeningsbevissthet og kommende utfordringer for fagbevegelsen» - Roar Eilertsen Tariff 2014 Våren 2014 var Unio Fredrikstad satt i beredskap. Varsel om første uttak var overlevert arbeidsgiver, men på overtid ble de sentrale parter enige om en skisse som de enkelte organisasjoner i Unio skulle ta stilling til. Utdanningsforbundets medlemmer sa med et tydelig flertall nei til denne i sin uravstemning. De andre organisasjonene i Unio godtok skissen. Utdanningsforbundet tok medlemsgrupper ut i en 3 måneder lang streik. I Fredrikstad var det i første omgang de videregående skolene Glemmen og Frederik II som ble tatt ut i streik medio august. Ca. en uke senere ble de supplert med ungdomsskolene Haugeåsen, Kråkerøy og Gressvik. Det var stor streikevilje blant både streikende og ikke streikende medlemmer og bred støtte i opinionen. Utdanningsforbundet nådde fram med noen av sine hovedkrav og et nytt forslag ble sendt til uravstemning. Et stort flertall stemte ja. 25

26 4.1.4 Lokale forhandlinger Utdanningsforbundet har medlemmer i kap. 3. og kap. 5. Disse kapitlene har kun lokale forhandlinger som finner sted årlig. Selv om vi ikke fikk innfridd våre krav fullt ut, var tilbudet totalt sett så godt at Utdanningsforbundet fant å kunne godta det siste tilbudet fra arbeidsgiver. De lokale forhandlingene i kap. 4. høsten 2014 ble gjennomført i november måned, rett i etterkant av streiken. I kapittel 4B var Utdanningsforbundets hovedkrav assisterende styrere, SFO ledere og en 16 årsstige. Vi fikk langt på vei innfridd kravene og oppnådde et godt resultat. I kapittel 4C var vårt hovedkrav lærere som hadde 16 år eller lengre ansiennitet, og inspektørene. Arbeidsgiver hadde andre prioriteringer, men kom Utdanningsforbundet i møte på store deler av kravet. Totalt sett var tilbudet så godt at Utdanningsforbundet fant å kunne godta det siste tilbudet. Utdanningsforbundet Fredrikstad oppnådde enighet med arbeidsgiver Arbeidsmiljø HMS -arbeid (Helse, miljø og sikkerhet) Utdanningsforbundet Fredrikstad har i perioden hatt fokus på HMS-arbeid, både overfor Fredrikstad kommune og arbeidsplasstillitsvalgte. I samarbeid med hovedverneombudet er det foretatt en kartlegging av HMS arbeidet i virksomhetene Tilsettinger grunnskole Våren 2013 og 2014 ble det foretatt tilsettinger i årsvikariater og i faste stillinger. Problematikken med bruk av ufaglærte og krav til kompetanse ble grundig drøftet forut for, og underveis i, tilsettingsprosessen. Det var enighet i tilsettingsutvalget om de føringer som ble lagt overfor skolene som skulle innstille til tilsetting. Behovet for kompetanse og fast tilsetting ble vektlagt i tilsettingsmøtene. Utdanningsforbundet gikk inn for at eksterne søkere med lang ansiennitet burde ansettes fast under prosessen. Det har vært en økning i antall faste tilsettinger i perioden. 26

27 4.1.7 Kommunale plandokumenter Det har vært fokusert på budsjett- og handlingsplanarbeidet i kommunen. I forbindelse med Rådmannens budsjettkladd for 2014 og 2015 utarbeidet Utdanningsforbundet Fredrikstad kommentarer og innspill sammen med de største fagforeningene i kommunen. Utdanningsforbundet Fredrikstad har bl.a. pekt på følgende viktige områder: Tidlig innsats Økt lærertetthet Kompetanseheving SFO Lokallaget har et eget SFO - utvalg. De har i denne årsmøteperioden avholdt 10 møter. I tillegg til referat- og orienteringssaker har SFO- utvalget hatt saker som Felles årsplan for alle SFO-er. Ny Fredrikstaderklæring for SFO. Kompetanseheving. Vikarutfordringer rundt deltakelse på LUP for SFO-ledere. Ønske om felles planleggingsdager for alle assistenter og SFO-ledere i regi av kommunen (på lik linje med barnehage og grunnskole). Kommunens inndeling av SFO-ene. 3 distrikt. Kommunens informasjon om SFO på nettsidene ønskes oversatt til flere språk. Lokale lønnsforhandlinger Tariff Private barnehager Fredrikstad kommune har 62 private barnehager og mange av våre medlemmer arbeider innenfor det private området. Fremdeles arbeider noen i en barnehage uten lønns- og tariffavtale. Å få på plass tariffavtale i disse barnehagene er et satsingsområde. 27

28 Saker fra enkeltmedlemmer Utdanningsforbundet Fredrikstad er et stort lokallag og dette medfører mange enkeltsaker fra medlemmene. Dette har vi forsøkt løst gjennom tillitsvalgtapparatet med tillitsvalgte på arbeidsplassene og hovedtillitsvalgte. Kontoret er bemannet hver dag, og en del medlemmer henvender seg direkte i saker som haster. Inneværende årsmøteperiode har det vært et økende antall henvendelser fra medlemmer i private barnehager. Noen av sakene er svært alvorlige og krever grundig innsats over tid før de er løst. Utdanningsforbundet Fredrikstad merker stor økning i antall henvendelser som angår pensjon. Dette er et komplisert område ikke minst etter pensjonsreformen Personalsaker Det har i perioden vært en del personalsaker. Disse er ofte kompliserte og meget tidkrevende. Det er et viktig og nødvendig arbeid for å ivareta medlemmer, og forsøke å finne gode løsninger. 28

29 HANDLINGSPLAN

30 Handlingsplan 1. Lønns- og arbeidsvilkår Arbeidsområde Tiltak Ansvar Lønnspolitikk Arbeide for at kompetanse og utdanning skal gi lønnsmessig uttelling HTV Følge opp HTV organisasjonens politikk ved lokale lønnsforhandlinger Følge opp og LLL/Nestleder ivareta små medlemsgrupper innad i organisasjonen Arbeide for at alle private barnehager HTV og skoler skal ha hoved-, tariff- og pensjonsavtale Etter- og videreutdanning Motivere og HTV bevisstgjøre medlemmer til å søke etter- og videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) Arbeidsmiljø, lover og Sikre at HTV forskrifter medlemmer skoleres i bruken av kvalitetssystemet Sikre oppfølging av HMS-arbeidet Skolere tillitsvalgte i HMS-arbeid Sikre at ledere og tillitsvalgte har fokus på avvikshåndtering Ledernes arbeidsvilkår Arbeide politisk for å sikre ledere tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse HTV/LLL 30

31 Arbeide for at seniortiltak også skal omfatte ledere Arbeide for retrettmuligheter for ledere Beholde lønnsplassering ved retrettstilling Sikre kompetanseheving for ledere på alle nivå Livsfasepolitikk Arbeide med å utvikle seniorpolitiske tiltak Jobbe for å etablere gode mentor- og veilederordninger Jobbe for faste tilsettinger HTV 31

32 2. Organisasjonen i utvikling Arbeidsområde Tiltak Ansvar Samarbeid med andre aktører Jevnlige møter i UNIO Samarbeide med andre fagforeninger i aktuelle saker Samarbeide med FUG, FUB og andre aktuelle aktører ved behov Klubbutvikling Delta på klubbmøter Oppfordre klubbene til å bruke midler avsatt til medlemstiltak Sikre tillitsvalgte god skolering Skape møteplasser for Avholde medlemmer medlemsmøter med aktuelle temaer. Samarbeide med andre lokallag Gjøre hjemmesiden og Facebooksiden kjent for medlemmene og holde disse oppdatert Medlemsfordeler Evaluere eksisterende avtaler Arbeide for nye avtaler Rutiner Evaluere prosedyre for lokale lønnsforhandlinger LLL LLL/HTV HTV+LLL LLL/Nestleder LLL LLL LLL/Nestleder LLL/HTV 32

33 3. Styring, ledelse og medbestemmelse Arbeidsområde Tiltak Ansvar Medbestemmelse Skolere tillitsvalgte HTV/LLL Arbeide for at ledere og tillitsvalgte får felles skolering i avtaleverket Arbeide for at tillitsvalgte har tid til å utøve vervet sitt Videreutvikle samarbeidet med arbeidsgiver Ledelse Opprette lederforum HTV Politisk påvirkning Skape arenaer for samarbeid med politikere LLL Bygge tillit og holde kontakt med politikere LLL/HTV og utvalg 33

34 4. Kvalitet, profesjonsutvikling og rammevilkår Arbeidsområde Tiltak Ansvar Profesjonsetikk Sikre bruk av den lokale LLL handlingsplanen for profesjonsetikk Verne om det profesjonelle handlingsrommet Tilsettinger Skolere og bevisstgjøre arbeidsplasstillitsvalgte HTV/LLL Følge opp arbeidsgivernes rutiner i tilsettinger og ved overtallighet HTV Synliggjøre rekrutteringsutfordringer Stimulere til jobbrotasjon Vikarordninger Drøfte vikarsituasjonen med arbeidsgiver HTV Synliggjøre vikarsituasjonen overfor politikerne LLL/HTV Arbeide for å få et velfungerende vikarsystem HTV Følge opp intensjonene i etablerte ordninger Kvalitet og ressurser i Arbeide for å øke Alle skole, SFO og pedagogtettheten barnehage Arbeide for at HTV barnehagelærere blir anerkjent og behandlet som andre lærere Arbeide for at HTV + LLL barnehagen skal bli anerkjent som utdanning HTV + Lederråd Påse at intensjonen om gruppestørrelser i lovverket ivaretas Påse at intensjoner i HTV lokale retningslinjer for antall barn i SFO ivaretas Sikre at det er én styrer i hver barnehage, én rektor på hver skole og 34

35 én SFO-leder på hver SFO Sikre at ledere i skole, SFO og barnehage har relevant pedagogisk utdanning Sikre at lærere på alle nivåer har nødvendig kompetanse Følge opp politiske vedtak på OU-området Samarbeide med andre fagforeninger innenfor OU-området HTV LLL/HTV 5. Utdanningsforbundet som samfunnsaktør Arbeidsområde Tiltak Ansvar Delta i samfunnsdebatten Bruke media når aktuelle saker og situasjoner tilsier det LLL/HTV Utvikle mediestrategier Bruke et språk folk forstår Barnehagepolitisk offensiv Styrets innstilling til vedtak Årsmøtet godkjenner årsberetningen og handlingsplanen. 35

36 Sak 4/2015 Retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode Plan for arbeidet Utdanningsforbundet Fredrikstad skal ivareta interessene til medlemmene når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Utdanningsforbundet Fredrikstad skal arbeide for at barn, unge og voksne får et godt opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. Utdanningsforbundet Fredrikstad ønsker at hovedtemaene skal gjenspeile arbeidet som gjøres både lokalt og sentralt. Vi har for den kommende toårsperioden derfor valgt følgende fem hovedtemaer: Lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen i utvikling Styring, ledelse og medbestemmelse Kvalitet, profesjonsutvikling og rammevilkår Utdanningsforbundet som samfunnsaktør Ut i fra disse hovedtemaene og deres underpunkter vil lokallagsstyret synliggjøre sitt arbeid gjennom sin handlingsplan for perioden. 36

37 1. Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Etter- og videreutdanning Arbeidsmiljø, lover og forskrifter Ledernes arbeidsvilkår Livsfasepolitikk 2. Organisasjonen i utvikling Samarbeid med andre aktører Klubbutvikling Skape møteplasser for medlemmer Medlemsfordeler Rutiner 3. Styring, Ledelse og medbestemmelse Medbestemmelse Ledelse Politisk påvirkning 4. Kvalitet, Profesjonsutvikling og rammevilkår Verne om det profesjonelle handlingsrommet Profesjonsetikk Tilsettinger Vikarordninger Kvalitet og ressurser i skole, SFO og barnehage Ha fokus på den lokale handlingsplan for profesjonsetikk 5. Utdanningsforbundet som samfunnsaktør Delta i samfunnsdebatten Bruke media aktivt Styrets innstilling til vedtak: Retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode vedtas. 37

38 Sak 5/2015 Regnskap 2013 og

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 Kommentar til regnskap 2013 og 2014: Sentrale retningslinjer for bruk av kontingentmidler på lokalplan, sier at lokallag ved årsavslutning ikke kan ha større egenkapital enn 45 % av kontingentoverføringen. Utdanningsforbundet Fredrikstad har derfor budsjettert med planlagt negativ balanse for årsmøteperioden. Dette for å redusere egenkapitalen. Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet godkjenner regnskapet for 2013 og 2014 og melder styret ansvarsfrihet. 48

49 Sak 6/2015 Budsjett 2015 og Rammebudsjett 2016 For 2015 legger styret frem et budsjett med en negativ balanse på kr ,-. Ved årets slutt 2015 vil egenkapitalen være på kr ,-. Dette gjør at vi vil være under 45 % regelen, samtidig som likviditeten ved begynnelsen av året er god. Rammebudsjettet for 2016 er lagt hovedsakelig i tråd med prinsipper for 2015 budsjettet. Etter føringer er rammebudsjettet oppjustert med 5 % på postene. Egenkapitalen bør ved årets slutt ikke være lavere enn ,-. Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet godkjenner budsjettet for 2015 og rammebudsjettet for

50 BUDSJETT 2015 Driftsinntekter 3290 Kontingentrefusjon Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader 5010 Lønn til ansatte Møtegodtgjøring Påløpte feriepenger Reisetilskudd Arbeidsgiveravgift Sum lønnskostnader Driftskostnader 6550 Kontorteknisk utstyr Service/lisenser IKT Frikjøp av tillitsvalgte Honorarer Kontorrekvisita Aviser og abonnementer Faglitteratur Oppslagsverk Diverse kostnader Telefon Portokostnader Passasjertillegg Bilgodtgjøring Administrativ forpleining Flybilletter Andre reiseutgifter Hotell Lunsjpenger København Leie kurslokaler/møterom Bevertning ved møter Andre kurs/møter kostnader Profileringsmateriell Støtte andre organisasjoner Gaver Bankgebyr Sum driftskostnader Sum lønns og driftskostnader Driftsresultat

51 RAMMEBUDSJETT 2016 Driftsinntekter 3290 Kontingentrefusjon Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader 5010 Lønn til ansatte Møtegodtgjøring Påløpte feriepenger Reisetilskudd Arbeidsgiveravgift Sum lønnskostnader Driftskostnader 6550 Kontorteknisk utstyr Service/lisenser IKT Frikjøp av tillitsvalgte Honorarer Kontorrekvisita Aviser og abonnementer Faglitteratur Oppslagsverk Diverse kostnader Telefon Portokostnader Passasjertillegg Bilgodtgjøring Administrativ forpleining Flybilletter Andre reiseutgifter Hotell Lunsjpenger København Leie kurslokaler/møterom Bevertning ved møter Andre kurs/møter kostnader Profileringsmateriell Støtte andre organisasjoner Gaver Bankgebyr Sum driftskostnader Sum lønns og driftskostnader Driftsresultat

52 Sak 7/2015 Årsmøtesaker fra klubber/styret Sak 7.1 Profesjonsetisk råd Bakgrunn: Arbeidet i barnehage og skole har alltid vært forankret i noen grunnleggende verdier. På Utdanningsforbundets landsmøte i 2009 ble det vedtatt at organisasjonen skulle skape et konkret og felles uttrykk for de verdiene og det felles ansvaret lærere og ledere i barnehage og skole har for å utvikle etisk forsvarlig praksis. En viktig milepæl ble nådd da sentralstyret, etter omfattende organisasjonsmessige prosesser, vedtok lærerprofesjonens etiske plattform høsten Arbeidet med etikk er et prioritert satsningsområde for Utdanningsforbundet. På landsmøtet i 2012 var spørsmålet hvordan arbeidet med profesjonsetikk skulle forankres og videreutvikles. Landsmøtet i 2012 ba sentralstyret om å legge frem en sak om profesjonsetisk råd på landsmøtet i Landsmøtet vedtok også at mandat og sammensetning av et slikt råd skulle utredes for å gi organisasjonen et solid grunnlag for diskusjoner. Utredningen er ferdigstilt som Temanotat 5/2014 Lærerpofesjonens etiske råd- et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet. Hovedspørsmålene som stilles i denne forbindelsen er: 1. Mener vi at det bør etableres et profesjonsetisk råd? 2. Hva kan og bør være rådets sammensetning? 3. Hva kan og bør være rådets mandat? Når det gjelder mandat og sammensetning så lå det en del føringer i landsmøtesaken som også fikk stor tilslutning i debatten. Ikke minst gjaldt dette prinsippet om at et eventuelt råd ikke skal ha en sanksjonerende eller ekskluderende funksjon. Etableringen av en profesjonsetikk, og muligens et profesjonsetisk råd, må forstås i lys av en profesjonsstrategi hvor målet er å styrke lærernes egen yrkesstolthet, profesjonens status, tillit, og legitimitet i samfunnet, og ikke minst oppnå anerkjennelse som profesjon. Samtidig blir etikkens betydning for kvalitet i utdanningen til beste for barn og unges læring, utvikling og danning understreket. Rådets mandat: Finland: Hensikten er å ha et organ som kan ta stilling til etiske problemstillinger og søke svar i skjæringsfeltet mellom jus og etikk. Rådet behandler og tar stilling til allmenne etiske spørsmål og avgir uttalelser på spørsmål fra både lærerorganisasjonen, nasjonale myndigheter, medlemmer, arbeidsgivere, foreldre og elever. 52

53 Sverige: Hovedformålet er å bidra til bevissthet blant lærerne om yrkets etiske dimensjoner og et særlig ansvar for at de yrkesetiske prinsippene forankres og holdes levende gjennom kontinuerlig diskusjon og refleksjon. Rådet skal fremme og støtte oppunder økt kunnskap om lærernes yrkesetiske spørsmål, kontinuerlige yrkesetiske diskusjoner, utvikling av et felles yrkesspråk, lærernes stemme i debatten og utvikle og revidere den profesjonsetiske plattformen. Danmark: Hovedformålet er å fremme debatten om etikk og etiske dilemmaer i pedagogisk arbeid. I mandatet står det at rådets oppgaver skal være: å utbrede kjennskap til det etiske grunnlaget og praksisstandarden. Å være debattskapende, støttende og retningsgivende i forhold til etiske dilemmaer i pedagogisk praksis. Å bringe profesjonsetiske dilemmaer til debatt i samfunnet. I både Sverige og Danmark tyder mandatene på at rådet først og fremst skal stimulere til etisk debatt og etisk bevissthet internt i profesjonen, og at en viktig rolle nettopp er å bidra til en levendegjøring og implementering av de yrkesetiske prinsippene eller det etiske grunnlaget. I Finland synes rådets rolle å være mer orientert mot synligheten av etikk i offentligheten. Rådets sammensetning: Finland: Rådet består av 5 medlemmer som blir utpekt av lærerorganisasjonen, men det er kun ett av medlemmene som kan være medlem av lærerorganisasjonen. Rådets medlemmer dekker fagfeltene utdanningsvitenskap, sosialetikk, psykologi, teologi og filosofi. Prinsippet om en armlengdes avstand til organisasjonen er viktig og de ønsker en faglig-vitenskapelig kompetanse i etikk, båret frem av stemmer som allerede har en solid posisjon i offentligheten. Sverige: Rådet består av 6 medlemmer hvorav 4 er yrkesaktive lærere i grunnopplæringen. Det er to ulike lærerorganisasjoner som eier etikken og rådet og det legges stor vekt på tilknytningen til lærerprofesjonen. De to siste medlemmene er vitenskapelige ansatte i universitets- og høyskolesektoren, mins en av disse skal være tilknyttet lærerutdanningen. Danmark: Rådet består av 8 medlemmer, valgt inn på bakgrunn av deres kunnskap om etikk i pedagogisk praksis. Samtlige er medlemmer av lærerorganisasjonen, 5 har praksisfeltet som sitt daglige virke og tre er tillitsvalgte. Ett av medlemmene skal være lederrepresentant. I tillegg er det to fageksperter tilknyttet til rådet, men ved offentlige uttalelser inngår ikke disse ekspertene. I Finland er det med andre ord tillit fra omverdenen gjennom et bevisst valg om distanse fra profesjonen og vektlegging av ekstern ekspertise i etiske spørsmål som veier tungt, mens man på den andre siden i Danmark har lagt vekt på å utvikle en pedagogikk for pedagoger, av pedagoger. Kort om arbeidsform og betydningen av etisk råd: Finland: Rådet har lagt stor vekt på å styrke profesjonsetikken gjennom å utvikle faglitteratur og står blant annet bak flere bøker og artikkelsamlinger om lærernes yrkesetikk med vekt på praksisnære artikler. Bøkene brukes i finsk lærerutdanning. 53

54 Offentlige uttalelser er en viktig del av virksomheten og kommer gjerne på bakgrunn av saker i media eller henvendelser fra enkeltpersoner, lokallag eller foreninger. Rådet arrangerer også seminarer på utdanningsmessen EDUCA, som årlig har ca besøkende. Sverige: Offentlige uttalelser og det å invitere til debatter på sine nettsider er en viktig del av rådets virksomhet. For å holde etikken levende har de også skolert ca. 100 etikkseminarledere og det tilbys halvdagskurs for lærere, kommuner og skoler. Til disse seminarene er det utarbeidet materiell med dilemmaer som er tilpasset den enkelte virksomhet hvor seminaret skal holdes. Dilemmaene diskuteres i små grupper, og er ment for etisk refleksjon. Danmark: Rådet har via diverse «roadshow» jobbet for å implementere deres profesjonsetiske plattform og etisk praksis. Formålet er todelt; skape debatt om etiske dilemmaer, og prøve ut og diskutere et utvidet etisk grunnlag. Offentlige uttalelser ser ikke ut til å være en utpreget del av praksisen og det har blitt påpekt at det kanskje ville vært mer konkret å kalle organet for et etisk utvalg. Man mener at rådet i Finland har god anseelse i offentligheten og at det har bidratt til å skape et positivt bilde av læreryrket og at det styrker lærerprofesjonen. I Sverige er holdningen at de ikke kunne klart seg uten rådet og at rådet har gjort at etikken er på dagsordenen kontinuerlig. Det er ikke et spørsmål om fagforeningstilhørighet, rådet når alle. I Danmark mener man at rådet har kommet på plass litt for kjapt og det er mye som tyder på at rådet ikke helt har funnet sin form. 54

55 Forslag til vedtak: På bakgrunn av den informasjonen som fremkommer i Temanotat 5/2014 Lærerprofesjonens etiske råd- et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet sender årsmøtet i Utdanningsforbundet Fredrikstad følgende innspill til fylkesstyret og fylkesårsmøtet 2015: 1. Utdanningsforbundet Fredrikstad mener at det bør etableres et profesjonsetisk råd. 2. Rådet bør bestå av 6-8 medlemmer (avhengig av om andre organisasjoner ønsker å samarbeide med Utdanningsforbundet om etableringen av et profesjonsetisk råd eller ikke) a. 4 medlemmer som har sin yrkesaktive praksis i profesjonen b. 2 medlemmer som representerer organisasjonen(e) (sikre at alle organisasjoner som deltar i etableringen er representert) c. 2 medlemmer som har faglig-vitenskapelig kompetanse innen etikk 3. Rådets mandat bør være følgende: a. Rådet skal ikke ha en sanksjonerende eller ekskluderende funksjon b. Rådet bør primært jobbe for å løfte den etiske debatten i profesjonen og være en pådriver for at profesjonsetikken kommer på dagsorden, jfr. arbeidsmetodene i Sverige (seminarvirksomhet, kursing m.m. med praksisnære etiske dilemmaer) c. Rådet bør jobbe med implementeringen av den profesjonsetiske plattformen og for forsterkning av etisk praksis d. Rådet bør komme med offentlige uttalelser, gjerne på bakgrunn av saker i media eller henvendelser fra medlemmer, enkeltpersoner, organisasjoner og media. e. Rådet bør jobbe proaktivt for å styrke lærerprofesjonen, skape et positivt bilde av læreryrket og skape tillit til at yrkesetikken blir tatt på alvor 55

56 Sak 7.2 Krav om avtalefestet avsetting av årsrammetimer og økonomisk godtgjøring til sosialpedagogisk tjeneste i barneskolen SFS 2213, pkt. 7.2 d) krever at den enkelte skole på ungdomstrinnet avsetter et minimum av årsrammetimer til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning. Klubblederne i grunnskolen i Fredrikstad mener at det samme kravet skal gjelde for den enkelte skole på barnetrinnet. Vi er av den mening at barnetrinnet har et tilsvarende behov for lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste, noe som også opplæringslova 9-2 stadfester. Mangelen på avtalefesting medfører en risiko for at det er kvalitetsmessige forskjeller på tjenesten den enkelte skole tilbyr elevene. Vi vil presisere at vi på ingen måte insinuerer at det er grunn til å tro at barneskolene vilkårlig bryter opplæringslova 9-2 eller forskrift til opplæringslova Vårt anliggende er å sikre skolene en tjeneste som holder en tilnærmet likeverdig og god kvalitet slik at elevene blir mindre prisgitt hvilken skole de går på. Det har over tid vært stort fokus på atferdsproblemer i hele grunnskolen, også på barnetrinnet. Ofte jobbes det med helhetlige program mot mobbing og for økt elevtrivsel. Disse innføres også på barnetrinnet. Slike program krever en stor innsats ved innføring og ved oppfølging for å oppnå gode resultater. Vi vil argumentere for at sjansen for å lykkes med slike tiltak øker dersom skolen har en lærer som har årsrammetimer dedikert til å systematisere, gjennomføre og kartlegge dette arbeidet. I motsatt tilfelle kan arbeidet bli tilfeldig og mangelfullt utført. Vi vet også at forholdsvis mange enkeltelever sliter med omfattende og dyptgripende atferds- og tilpasningsproblemer som ofte bunner i sosiale eller familiære forhold. Ofte manifesterer problemene seg allerede i barneskolen og vi vet det er viktig å initiere tiltak så tidlig som mulig (prinsippet om tidlig innsats). For å bistå disse elevene best mulig, et arbeid som ofte vil involvere andre profesjoner i et tverrfaglig samarbeid, er det en klar fordel å ha en lærer med nødvendig kompetanse og tilstrekkelige rammebetingelser for å kunne følge opp den enkelte. Klubblederne i grunnskolen i Fredrikstad ønsker med denne saken å styrke enhetsskolen, som skal sikre et likeverdig tilbud for alle elever, også elevene på barnetrinnet. 56