GAUSTATOPPEN LAFT AS. Planbeskrivelse for detaljreguleringsplan H13 og H14. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Planbeskrivelse for detaljreguleringsplan H13 og H14 Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planbeskrivelse H13 og H14 Utgave/dato: 1/ Filnavn: Planbeskrivelse for detaljreguleringsplan H13 og H14.docx Arkiv ID Oppdrag: H13 og H14 Reguleringsplan Oppdragsleder: Ingvild Johnsen Jokstad Avdeling: Plan Fag Reguleringsplan Skrevet av: Ingvild Johnsen Jokstad Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Gaustatoppen Laft As for å utarbeide reguleringsplan for fritidsbebyggelse ved Kvitåvatn innenfor område omtalt som H13 og H14 i kommunedelplan for Gausta-Rjukan. Anders Claussen har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Ingvild Johnsen Jokstad har vært oppdragsleder for Asplan Viak. I tillegg har flere fra Asplan Viak bidratt med underlag til planarbeidet. Kongsberg, Ingvild Johnsen Jokstad Oppdragsleder Sissel Mjølsnes Kvalitetssikrer VEDLEGG: Plan- og profiltegninger for veger Snitt Helningskart Illustrasjonsplan - forhold til landskap

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET Formål Beliggenhet og avgrensning PLANSTATUS OG OVERORDNA FØRINGER Kommunedelplan Gausta Rjukan UTVIKLING AV GAUSTATOPPEN NATURPARK OG OMENG HOVEDTEMA I PLANARBEIDET DAGENS SITUASJON Eiendomsforhold Landskapsbildet og terreng Vann og avløp PLANFORSLAGET Arealfordeling og forhold til gjeldene kommunedelplan Planløsningen generelt Plassering av bygg Veger og adkomst Parkering, renovasjon og tippområder Friluftsinteresser og ski/alpin KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Naturmiljø og naturmangfoldloven Landskap og fjernvirkning Kulturminner Vassdrag, flom og skred Reiseliv Friluftsliv Trafikksikkerhet Forhold til høyspentmaster...31

5 4 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET 1.1 Formål Gaustatoppen Laft AS har igangsatt et arbeid med detaljregulering for område H13 og H13 ved Gaustablikk. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for privat fritidsbebyggelse på område H13 og H14 i tråd med kommunedelplanen for Gausta-Rjukan. Planen vil bygge opp under alpin- og reiselivsdestinasjonen i området. Det er søkt arealer utover kommuneplangrenas utbyggingsformål. 1.2 Beliggenhet og avgrensning Planområdet H13 og H14 ligger mellom den vestre delen av Kvitåvatn og Kvitåvatnvegen og har adkomst fra Svineroivegen. I vest grenser planområdet til Toreskyrkjavegen og i øst til Brennstaul. Planområdet deles av øst-vestgående høyspenttrase. Figur 1-1: Kartet viser avgrensing av planområdet H13 og H14 i kommunedelplanen. Deler av område H12 og N1-A og vil også inngå i planarbeidet. Det gjøres oppmerksom på at dette er analogt kart hentet fra kommunens web-base og inneholder feil. Formålene er forskjøvet noe i den digitale utgaven. Det vises til illustrasjonsplanen - forhold til kommunedelplan - som følger planen for nærmere beskrivelse.

6 5 2 PLANSTATUS OG OVERORDNA FØRINGER 2.1 Kommunedelplan Gausta Rjukan Kommunedelplanen for Gausta-Rjukan (2002) følger opp kommunale og regionale mål om å utvikle Gaustaområdet til et av de ledende områder for alpinturisme i Norge. I forkant av kommunedelplanarbeidet ble det utarbeidet en masterplan som innspill fra utbyggingsinteressene i området. Kommunedelplanen legger opp til stor utbygging mellom Kvitåvatn og foten av Gaustatoppen. Gaustaområdet er pekt ut av kommunen som prioritert helårs reiselivsområde, med vekt på kommunikasjon og samhandling mot Rjukan. Kommuneplanen legger vekt på at området skal utvikles helhetlig med stor vekt på god funksjonalitet i fellesområder og infrastruktur. Kommunedelplanen legger rammer og føringer for reguleringsplanarbeidet. Figur 2-1: Kommunedelplan for Gausta-Rjukan. Planområdet, område H13 og H14 er avmerket med svart sirkel.

7 6 3 UTVIKLING AV GAUSTATOPPEN NATURPARK OG OMENG Etter at kommunedelplanen for Gausta-Rjukan ble vedtatt i 2002, er flere av områdene regulert og utviklet. Som det fremkommer av situasjonskartet er det skjedd en rekke endringer i forhold til kommuneplanen, mens andre tiltak ennå ikke er ferdigstilt. Utvikling og endring i området påvirker i liten grad utbyggingsområdene for felt H13 og H14, men noen faktorer har indirekte virkning. Utvikling av H12 H12 omfatter reguleringsplan for Brenstaultunet vedatt 2011, mens område D11 er et eldre utbyggingsområde. Begge område ligger nord for Flatdal. Naturlig tilgang til resterende del av H12 er da fra H13. H14, H13 og H12 ligger på samme eiendom og tas derfor med i denne planen.

8 7 Kvitåvatnvegen og område N1 Det er i kommunedelplan foreslått at Kvitåvatnvegen skal legges om. Denne omleggingen har ennå ikke funnet sted. Område N1 er således å betrakte som en liten 10m tarm på oversiden av Kvitåvatn. I planforslaget er N1 foreslått som fritidsbebyggelse. Bakgrunnen er at område N1 har dårlige adkomstmuligheter fra Kvitåvatnvegen pga bratt terreng. Ved fremføring av veg til område H14 vil N1 fremstå som et meget begrenset areal med tanke på næringsvirksomhet. Skiløype De to skitraseene øst for H13 og H14 som vises med stipla linje er under

9 8 endring. Den nordre traseen er ikke i bruk, og utbygging av H27 og H36b har endret den potensielle sammenbindingen av løypene slik det her vises. Den andre traseen er under planlegging og vil inngå i et sammenhengende lysløyenett rundt Kvitåvatn. Etablering av Toreskyrkjavegen Etablering av Toreskyrkjavegen og fjerning av heistrase har gitt rom for endring av byggeområder. Det har for eksempel kommet flere fritidsboliger rundt planlagt heistrase C. Disse endringene påvirker resterende del H14 og begrenser adkomstmuligheter fra Toreskyrkjavegen. Figur 3-1: Faktisk situasjon sammenhold med utsnitt fra gjeldende kommuneplan

10 9 4 HOVEDTEMA I PLANARBEIDET Hovedtema i planarbeidet har vært å legge til rette for privat fritidsbebyggelse og bygge opp under området som alpin- og reiselivsdestinasjonen. Viktige deltema med mål og evt. utfordringer er oppsummert under. Atkomst Mål: Sikre god adkomst til planområdet med tilfredsstillende stigning. Bruke areal under høyspent som vegadkomst da dette er lite egnet til utbyggingsformål. Utfordring: Terreng under høyspent er bratt. Hensynet til skiløyper som er under planlegging Mål: Unngå å bygge over planlagt skiløype, samt holde en anstendig buffer til denne. Utfordring: Skape balanse mellom utbyggingsinteresser og eksisterende friluftsinteresser. Forbindelse mellom fritidsbebyggelse og natur/rekreasjonsområdene rundt Kvitåvatn Mål: Sikre gode forbindelser ut til eksisterende friluftsområder og planlagt skiløype. Forbindelser mellom fritidsbebyggelsen og alpinanlegget (mulige skliløyper) Mål: Sikre gode forbindelser fra fremtidig fritidsbebyggelse til alpinanlegg. Utfordring: Bratt terreng, kryssing av Toreskyrkjavegen og evt internveier, tilpasning til fremtidig bebyggelse. Terreng, vegetasjon og landskapstilpasning Mål: Tilpasse byggeområder til terreng og unngå nedbygging av myrer. Utfordring: Ønske om høy utnyttelsesgrad. Visuell virkning av utbyggingen Mål: Unngå silhuettvirkning og bygging i glisne, eksponerte områder. Vann- og avløp (tilrettelegge for rasjonelle løsninger) Mål: Tilrettelegge for mest mulig selvfall, bruk av vegtraseer til fremføring av VA og færreste mulig pumper. Utfordring: Terreng og plassering av eksisterende, mottakende anlegg.

11 10 5 DAGENS SITUASJON 5.1 Eiendomsforhold Planforslaget omfatter deler av eiendom 120/378 som er organisert som et sameie Brenstaul sameige. Det er opprettet avtaler mellom grunneiere i området og utbyggeren i Gaustatoppen Laft As. Avtalen omfatter blant annet bidrag til infrastruktur. Planen berører også sameiet Hestegrøene, eiendom 120/2, hvor Toreskyrkjavegen delvis legges om for å bedre adkomstmuligheter til planområdet. Toreskyrkjavegen er en del av reguleringsplan for område H27 og H36b. Området på eiendom 120/2 som berøres av planforslaget er uregulert, men inngår som sideareal til en regulert og etablert alpinnedfart. 5.2 Landskapsbildet og terreng Området som planlegges er variert i forhold til terreng. Mens store deler sør er bratte, finnes det slakere partier nordøst i planområdet. Helningskartet under viser terrenget inndelt i områder som er slakere enn 1:5, områder som har helning mellom 1:3 og 1:5 og områder som er brattere enn 1:3. Planforslaget har hatt tett utnyttelse som intensjon, og derfor søkt å tilrettelegg bebyggelse på alle bebyggbare hyller i terrenget. Stedvis vil det bli behov for større terrengendringer. Planområdet består av eldre fjellgranskog med noe spredt furu i de lavereliggende delene, og fjellbjørkeskog i de øvre delene hvor snaufjellet stedvis tar over. Området har flere fjellog bergpartier med små vann og myrer mellom. Det er imidlertid ingen bekker i området. Planområdet dekker et stort areal med ulikt utsyn avhengig av ståsted. Lengst sør vil man ha godt sikt mot naturparken og alpinanlegget. Lengst nord vil man ha utsyn til Brendstaul, og mot øst til Kvitåvatn. Gaustatoppen er synlig fra de fleste steder, og denne utsikten har vært viktig for lokalisering av hytter når disse er satt i illustrasjonsplanen forhold til landskap. Figur 5-1 Utsikt fra parti innenfor BFK1 som henvender seg sørover mot Naturparken.

12 11 Figur 5-2 Bilde tatt inne fra planområdet ved LNA3. Figur 5-3 Utsikt sett fra område BFK6 mot Brennstaul. Figur 5-4 Området preges av de dominerende høyspentmastene som deler området i to.

13 12 Figur 5-5 Helningskart med veger, vegfyllinger, skjæringer og forslag til plassering av bygg.

14 13 Planområdet ligger inntil henholdsvis Kvitåvatnvegen og Toreskyrkjavegen. Terrenget langsmed begge veiene bratte, særs langs Kvitåvatnvegen som er kommunal. Toreskyrkjavegen eies av Hestegrønne sameie med mange hjemmelshavere. Veien er regulert i forbindelse med plan for H27 og H36b. Hovedatkomst til planområdet vil bli fra Toreskyrkjavegen. 5.3 Vann og avløp Det ligger etablert avløp og strømforsyning i Toreskyrkjavegen med på koplingsmuligheter ved dagens trafo (adkomst SKV2). Avløpet er koplet til hovedanlegget som føres til Rjukan og har således god kapasitet til å ta imot avløpsvann. Vannforsyning skal også være tilgengelig med god kapasitet. Det er imidlertid ikke avklart hvorvidt det blir behov for trykkøkningsstasjoner.

15 14 6 PLANFORSLAGET Figur 6-1 Plankart

16 Arealfordeling og forhold til gjeldene kommunedelplan Ved oppstart av arbeidet med (H12), H13 og H14 ble det gjort en ny vurdering av hva som var byggbare områder innenfor de to delfeltene. Ved hjelp av blant annet helningskart fant man ut at svært mye av de avsatte bygeområdene var for bratt med tanke på tradisjonell byggeskikk. Likeledes var område rundt høyspentmastene underlagt byggeforbud. Man søkte derfor arealer utover kommuneplanen for å se på potensielle nye byggeområder som også kunne styrke reiselivet. 6.2 Planløsningen generelt Det er lagt opp til en relativt høy utnyttelse av området, det vil si at byggegrunn og effektive vegløsninger er prioritert. Det er jobbet mye med vegløsninger slik at de skal kunne binde sammen og betjene store utbyggingsområdet på en hensiktsmessig måte og med tilfredsstillende stigningsforhold. Terrenget er bratt slik at det stedvis vil bli betraktelige skråningsutslag. Vi har lagt til grunn en jordfylling/skjæring på 1:2 ved fremføring av veg. Grunnforholdene på stedet tilsier imidlertid at man vil møte på mye fjell og at det er å forvente mye fjellskjæringer. Fjellskjæringer kan lages brattere enn jordskjæringer (10:1) og utslagene vil således bli vesentlig redusert enn hva illustrasjonen viser. Det er viktig at skråningsutslagene gis en god etterbehandling ved at de påføres jord og tilsås slik det er stilt krav om i bestemmelsene. Likeledes vil det å tilpasse vesentlig omfang av bebyggelse i et slik krevende landskap, bety endringer av dagens terreng. Stedvis vil det bli nødvendig med utfyllinger for å sikre gode overganger mellom veg og tomt, og mellom tomter. Det tillates større endringer av terrenget, men sår i landskapet skal repareres/avbøtes slik at inngrepet ikke fremstår som skjemmende. Gjøres dette på en ordentlig måte kan nytt landskap fremstå med kvalitet. Størsteparten av byggeområdene er regulert som stortomter/felt for konsentrert bebyggelse, hvor fordeling av hytter gjøres på et senere tidspunkt. Dette gir utbygger stor fleksibilitet mht utbygging, men hvor de ytre rammene er regulert gjennom bestemmelser og hovedatkomst sikret. I utgangspunktet ser man for seg enkeltbygg, men det åpnes for en variasjon i form av rekke/kjedebebyggelse. Hvert felt skal planlegges samlet ved rammesøknad. Atkomst til feltene BFK1, BFK2, BFK3, BFK4, BFK5, BFK8 og BFK9 samt BFB1 og BFB2 er kun vist med atkomstpil uten bindende plassering. Dette er gjort fordi valg av utbyggingsform og -løsning henger tett sammen med plassering og utforming av atkomst, og at det derfor kan være uheldig å binde opp bare ett av disse elementene. For område BFK1 - BFK5 er det illustrert forslag til internveier. Tilsvarende for område BFB1. Profil for disse vegene ligger vedlagt planbeskrivelsen.

17 16 BFK5 SKV8 SKV7 BFK4 SKV6 Figur 6-2 Område BFK4 og BFK5 med forslag til internvei. BFK3 SKV10 33 Figur 6-3 Område BFK3 med forslag til internvei. Planen legger videre til rette for utbygging av 10 tomter for frittliggende fritidsbebyggelse. Det er ikke tillatt med ytterligere fradeling av tomter, men seksjonering er lov. Tomtene variere i størrelsesorden fra i underkant av 0,65 daa til i overkant av 1,0 daa. Tomtestørrelsen er blant annet basert på tanke om små hytter som Gaustatoppen Laft As bygger og utvikler.

18 17 Planen omfatter område N1(Næringsområde) avsatt i kommuneplanen for Gausta-Rjukan. Dette området er svært lite tilgjengelig og av begrenset omfang. I planforslaget er det derfor valgt å bruke område N1 som en buffer mot Kvitåvatnvegen, og regulere dette til LNFformål. Det er ikke lagt til rette for annen næringsvirksomhet/utleiehytter, men i stedet avsettes de mest sentrale område ved alpinbakken til private leiligheter tilrettelagt for utleie. Dette er ikke et eget arealformål, og evt utleie er av privat karakter. Hensikten med benevnelsen er at området skal være av en slik karakter at det er attraktivt å leie og leie ut. Det skaper forutsigbare naboforhold med viten om potensialt utleiemulighet og skifte i beboere, det hindrer tilrettelegging av store privatiserte enheter og skaper mulighet for flere å bruke området, gjerne til ulike tider av året. Det utbygger plikter er å følge opp bestemmelsene om å legge til rette for gode, potensielle fellesløsninger slik som parkering, utearealer, boder mm. I planforslaget er det lagt som premiss at disse blokkene skal ha hovedparkering i kjeller, men fasade i kjelleren kan være synlig. 6.3 Plassering av bygg Anbefalt hytteplassering for BFK og BFF er vist på plankartet med en avgrensing som tilsvarer en liten hytte på ca 75 kvm i grunnflate. Forslag til plassering er kun veiledende, men med utgangspunkt i helningskartet som gir et godt bilde på hvor det er mest egnet å legge bebyggelsen på hver av tomtene. Kravene til byggesøknaden i planbestemmelsene er ment å bevisstgjøre og sikre en helhetlig utnyttelse av hver enkelt tomt, og vurdering av egen tomt sett i sammenheng med de omkringliggende arealene. Mange av tomtene ligger i terreng som er brattere enn 1:5 (se vedlagte helningskart), og løsning med underetasje bør benyttes. For bygg med underetasje eller avtrapping i terrenget (halvetasje) er maksimal tillatt mønehøyde målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå 7,5 m. For bygg med plate på mark er maksimal tillatt mønehøyde målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå.

19 18 Figur 6-4 Henvisning snitt DEF Figur 6-5 Snitt D, E, F fra nord i planområde.

20 19 Figur 6-6 Henvisning snitt AB. Figur 6-7 Snitt A,B fra de sørlige områdene i planområdet med blokkbebyggelse.

21 20 For områdene tilrettelagt for blokkbebyggelse, har arkitektene gjort en innledende vurdering av plassering. Det er tatt utgangspunkt i bebyggelse fra tilsvarende prosjekter i området, og det vises her til Gausta View som er et kjent prosjekt. Byggene er i forbindelse med reguleringsplanarbeidet justert noe for å avstemme med foreslåtte vegløsninger og terreng. Volum av en slik blokkbebyggelse er angitt på illustrasjonsplanen, og overført på snitt og 3dmodell for å gi et inntrykk av mulig fjernvirkning. Ved prosjektering kan det imidlertid bli vesentlige endringer. Byggesøknaden skal inneholde høydesatte snitt som viser plassering av bygninger med eksisterende og nytt terreng. Kotehøyde for ferdig terreng skal angis. Figur 6-8 Konsept leiligheter 6.4 Veger og adkomst Planområdet får adkomst fra Toreskyrkjavegen (SKV1) som er en regulert og etablert veg. Det er foreslått å gjøre en liten endring i kurvaturen for å få en tilfredsstillende radius ved avkjøring til SKV2. Dette er særlig viktig under anleggsfasen da store kjøretøy skal ut og inn av området. Videre er det forutsatt av Toreskyrkjavegen fylles opp for å bedre stigningsforholdene der denne er bratt, og for å gi god adkomst til de nedre delene av område BFB1. Ved detaljprosjektering må dette vurderes nærmere i forhold til eksisterende VA-ledninger og overdekning, samt løsning for skibru. SKV1 er regulert med 6m kjøreareal, samt skulder og grøft i totalt 9 m bredde. Veg SKV4 som kun skal betjene et mindre antall hytter, er regulert med 7 meter totalt. Øvrige veger er regulert med 8 m reguleringsbredde, hvorav 5 til kjøreareal. Maksimal stigning på vegene er 1:10. I horisontalkurvene er maks stigning 1: 13. Det er foretatt breddeutvidelse i 1m i de krappeste kurvene i SKV1, SKV2 og SKV3.

22 21 Figur 6-9 Toreskyrkjavegen rett sør for dagens trafo. Figur 6-10 Hovedatkomst til planområde blir rett til venstre for trafoen i bildet. 6.5 Parkering, renovasjon og tippområder Kommuneplanen har retningslinjer for parkering; på hver tomt/til hver fritidsbolig skal det opparbeides minimum 1, maksimum 2 biloppstillingsplasser, plassert ved atkomstveien i feltet. Videre skal opparbeides minimum 2 biloppstillingsplasser pr tomt/enhet i felles gjesteparkeringsplasser. Frittliggende garasjer tillates ikke. I planforslaget er det satt krav til 2 biloppstillingsplasser pr tomt for frittliggende fritidsboliger. Det kan bygges frittliggende garasje for å unytte terrengvariasjoner. For fritidsboliger i konserterte felter er kravet satt til 1 pr 45 kvm BRA. Dette er tilsvarende kommuneplanens retningslinjer ihht. senter- og næringsområder. Leilighetene skal ha 1 plass pr enhet puss 0,25 gjesteplass per enhet. De faste plassene skal etableres i kjeller.

23 22 Foruten parkering på egen tomt, er det avsatt 11 parkeringsplasser rundt i planområdet. De er ment som gjesteparkering, hvor noen er direkte koplet mot enkeltfelt, mens andre er felles for hele planområdet. I disse områdene kan det også plasseres anlegg for søppelhåndtering (kun SPP5), trafoer og pumpestasjoner. Videre er det tillatt å bruke områdene til internt massedeponi for mellomlagring og håndtering av masser til bruk ved anlegging av veier og tomter, samt rigg av brakker mm. Når driften er avsluttet skal området planeres og brukes til parkeringsareal. Det er ikke tillatt å etablere permanente knuseverk innenfor området. Bruk at parkeringsareal som massedeponi gir forutsigbarhet til lokalisering, og masser kan dermed håndteres lokalt uten det store transportbehovet ut og inn av planområdet. Det er viktig at områdene tilbakeføres slik at området fremstår med kvalitet etter anleggsperioden, og hvor utforming og materialbruk for trafoer og pumpestasjoner skal følge de samme prinsippene som kravene som gjelder for hyttebebyggelsen. 6.6 Friluftsinteresser og ski/alpin Planområdet ligger tett på alpinanlegg og fremtidig skiløypetrase som blir liggende utenfor planområdets østre del, vest for Kvitåvatn. Figur 6-11 Skiløype angitt med rød stipling Det har vært en målsetning å unngå å bygge over planlagt skiløype, samt holde en anstendig buffer til denne. Utfordringen har vært å skape balanse mellom utbyggingsinteresse og eksisterende friluftsinteresser. Løsningen har blitt å legge planlagte fritidstomter «bak» skiløypa. Det gjelder da spesielt tomter innenfor område BFF2 hvor eksiterende høydedrag brukes som buffer mot skiløypa. Disse vil imidlertid ha god tilgang til løpa gjennom friluftsområde. Fra parkeringsplass SPP9 er det regulert forbindelse ut av planområde for å sikre en god sammenbinding mellom eksiterende løype og nye fritidstomter nordøst i plaområdet. For område BFK4, BFK5 og BFK6 vil det være naturlig å gå ut i enden av veg SKV5. Her er det regulert en liten skiløypesmett. Det er satt krav til at det skal være åpen passasje ut av BFB1 til friområdene (gul markering fig 6-14). Det har ikke vært ønskelig å binde opp vegsystemer innenfor disse

24 23 leilighetsområdene, da dette må ses i sammenheng med den bebyggelsen som her måtte komme. Planområdet ligger tett inntil alpinanlegget i Naturparken. Topografien i planområdet og lokalisering av nedfarter og heisanlegg tilsier at det ikke er mulig å få til en ski inn/ski utforbindelse mellom alpinanlegget og planområdet. Fra de nordre delene av planområdet er det om lag 600m til alpinbakken. Det er å forvente at hyttebeboere her vil kjøre bil frem og tilbake til alpinanlegget. Det legges imidlertid ikke opp til noe parkering ved SKV1. Beboere som bor tettere på alpinanlegget vil mest sannsynlig følge veien til alpinbakken og bli hentet med bil i igjen. De aller nærmeste kan gå hjem. I reguleringsplan fra 2007 er det regulert skibru over Toreskyrkjavegen (sort markering fig 6-12) og vist en stiplet forbindelse inn i planområde for H13 og H14 (blå markering). Forbindelsen ligger også inne i kommunedelplanen. Som krysningspunkt for langrenn blir denne mindre aktuell nå som H13 og H14 bygges ut og planlagt skiløype (rød markering) legges nærmere Kvitåvatn. I forbindelse med utarbeidelse av H25 er det imidlertid regulert og etablert skibru lengre opp i Toreskyrkjavegen som forener planlagt skiløype fra Kvitåvatn og skiløype i H25. Det er ikke vektlagt å etablere en skiløype gjennom BFB1 da topografi og behov for internveier gjør dette vanskelig å gjennomføre, men muligheten for skibru opprettholdes i planen. BFB1 Figur 6-12 Etablerte og planlagte skiløyper i området

25 24 Figur 6-13 Utsnitt fra reguleringsplan for område H27 og H36b, vedtatt Figur 6-14 Utsnitt fra reguleringsplan for H25, vedtatt

26 25 7 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 7.1 Naturmiljø og naturmangfoldloven For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldlovens 7 at alle prinsipper i naturmangfoldslovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinje ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. 8 Kunnskapsgrunnlaget Det er i naturbase ikke registret utvalgte naturtyper eller arter av nasjonal forvaltingsinteresse i eller nær planområdet. I artsdatabanken finner man registering av en svartsonetjuke (nært truet) og en haukugle (livskraftig) Svartsonekjuke er en rødlisteart som generelt sett er nær truet. Det er gjort en sjekk i om det finnes artsobservasjoner i nærområde. Det finnes mange registeringer rundt Gaustablikk, særlig i vest. Arten ser derfor ut å ha et levedyktig livsmiljø på Gaustablikk. Siste Sjanse har utarbeidet rapport for biologisk mangfold i forbindelse med kommunedelplan for Gausta-Rjukan i Deler av planområdet dekkes av delområde 9 (Løkjestaulkilen) som er vurdert til bokstav C - lokalt viktig. Planområdet består av eldre fjellgranskog med noe spredt furu i de lavereliggende delene, og fjellbjørkeskog i de øvre delene hvor snaufjellet stedvis tar over. Området har flere fjellog bergpartier med små vann og myrer mellom. Det er imidlertid ingen bekker i området. 9 Føre-var-prinsippet Tiltaket berører få naturverdier, og tiltaket er vurdert å ha liten negativ konsekvens for naturmangfold. Myrdrag reguleres i hovedtrekk som naturområder vil i liten grad bli påvirket av tiltakene. Oppsummering I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget, og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur etter føre-var prinsippet, legger Klima- og Miljødepartementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldslovens De miljørettslige prinsippene i 8-12 anses å være fulgt opp. Planen gir liten negativ konsekvens i forhold til samlede naturverdier i området

27 Landskap og fjernvirkning Det er utarbeidet en 3d-modell som gir et illustrerende inntrykk av planlagt utbygging. Figur 7-1 Omtrentlig plassering av planområdet vises innenfor stipling. Området vil bli liggende mellom øvrige utbyggingsområder ved Gaustablikk, og lavere enn flere andre felter i området. Rød stipling markerer bebyggelse ved S2. Figur 7-2 Planområdet med bebyggelse sett fra sør. Gul stipling tilsvarer gul stipling i Figur 7-1

28 27 Figur 7-3 Planområdet sett fra vest med Kvitåvatnvegen i forkant. Figur 7-4 Planområdet sett fra Brennstaultjønne.

29 28 Figur 7-5 Faktisk utsikt fra Brennstaultjønne med vegetasjon Figur 7-6 Figur 7-7 og 7-6 Illustrert utsikt fra Brennstaultjønne med ny bebyggelse. Dette er worst case-senario uten vegetasjon. Noen nye hyttetak kan så vidt skimtes.

30 29 Figur 7-8 Vegetasjon innenfor de høyeste partiene av H14, område BFK1 Området H14 og H13 vil bli synlig fra flere hold, men forutsatt at begrenset byggehøyde på hyttene og krav til farger og materialbruk overholdes, vil bebyggelsen kunne gli godt inn i landskapet. Enkelte grønne lunger innad i planområdet vil dempe nærvirkingen og høy skog rundt den store kollen som H13 og H14 består av, vil dempe fjernvirkning. De store leilighetsbyggene i BFK1 og BFK2 vil bryte med øvrige bebyggelse i området, men deres plassering i forkant av et høyt fjellparti, vil dempe virkningen. Byggehøyde skal ikke overstige angitt kotehøyde for å motvirke silhuettvirkning og store parkeringsflate skal brytes opp. Det har vært viktig at utsikt mot Gaustatoppen overholdes, særlig fra Brennstaultjønne som er et yndet sted for fotografering av Gaustatoppen. 3d-illustrasjoner viser at denne uhemmede sikten i stor grad opprettholdes. Utbyggingsområde vil ikke bli synlig fra Kvitåvatn. Planforslaget gir liten negativ konsekvens i forhold til landskap. 7.3 Kulturminner Det er ingen kjente kulturminner i området rundt H13 og H14. Telemark fylkeskommune har bekreftet at de ikke vil kreve kulturminneundersøkelser i dette området. Planforslaget gir ingen konsekvens i forhold til kulturminner. 7.4 Vassdrag, flom og skred Det er ikke registret bekker i området men flere små vann, tjern og myrer. Ingen av vannene innenfor planområde er angitt med aktsomhet jf NVE-atlas. For øvrige settes byggegrense 10m til angitte småvannvann. For Kvitåvatn settes byggegrense 100m. Det tilsvarer kommuneplan-bestemmelsene. Bebyggelse innenfor angitt byggegrense vil ikke komme i konflikt med vassdagsområde for Kvitåvatn.

31 30 I NVEs sin database NVE atlas er det ikke angitt aktsomhetsområder for skred innenfor planområdet. Derimot er det angitt fareområder for snøskred på kommunens eget kartsystem. Dette med bakgrunn i rapport fra NGI datert Ved oppstart av planarbeidet ønsket man å «friskmelde» disse fareområdene som var antatt å være unøyaktige og med stor sikkerhetsmargin (avsatt område større enn reell fare). Ønsket var å få mer utbyggingsareal. Imidlertid viser det seg at terrenget i fareområdene gjør utbygging vanskelig uavhengig av faregrad. Fareområdene fra kommuneplanen er overført i plankartet med byggeforbud. Planforslaget gir ingen negative konsekvenser i forhold til skred og flom. 7.5 Reiseliv Planen legger til rette for utvikling av variert fritidsbebyggelse som vil bygge opp under området som reiselivsdestinasjon. Tilrettelegging for privat utleie innenfor BFB1 og BFB2 vil gjøre område tilgjengelig for flere personer dersom utleie faktisk finner sted. Planforslaget gir positiv konsekvens i forhold til reiselivet. 7.6 Friluftsliv Ny bebyggelse i H13 og H14 vil få god tilkomst til løyper og friluftsområder. Området ligger sentralt plassert i forhold til alpinanlegg. Utbygging av H13 og H14 strekker seg utover kommuneplanens grense for utbyggingsområde og berører dagens friluftsområder. Utbygging vil ikke være til hinder for videre bruk av område som frilufts- og rekreasjonsområde, men endrer karakter fra ubebygd område til et område påvirket av hyttebygging (synlighet). Dette gjelder frøst og fremt område nordøst i planområdet og sørøst i planområdet der påvirkningen er størst. Det mindre partiet vil i liten grad påvirke friluftslivet. Planforslaget gir positiv konsekvens med hensyn til friluftsliv for nye utbyggingsområder og noe negativ konsekvens for eksisterende friluftsinteresser.

32 31 Figur 7-9 Utsikt fra Kvitåvatn viser ingen ny bebyggelse. 7.7 Trafikksikkerhet Et viktig tiltak er å utbedre Toreskyrkjavegen slik at stigningen blir bedre og letter fremkommelighet vinterstid, men må vurderes utfra et helhetsbilde som omfatter hensyn til eksisterende VA-nett og etablering av skibru som krever gode høyder. Det er forventet gangtrafikk i vegen til/og fra alpinbakken. Det er derfor satt god vegbredde for å bedre sambruken av ulike trafikanter. Geometrien tilsier at hastigheten holdes nede, det gjelder først og fremst områder sør for høyspente der veiene bukter seg. Veg å regulere enkelte gangsmett ut til friluftsområder, kan gangtrafikken på veien begrenses noe da det reduserer behovet for å gå langs kjørevei. Planforslaget gir ubetydelig konsekvens av trafikksikkerheten i området. 7.8 Forhold til høyspentmaster Planforslaget angir hensynssone i en 19 meters avstand fra senter av hver ledningstrase. Dette er et krav fra netteier, hvor det er byggeforbud og inngrep i terreng skal varsles spesielt. Det er ikke egnene krav til avstand mht til strålefare for fritidsbebyggelse, kun for boliger. Likevel er det ønskelig å holde en anstendig buffer til høyspente denne av hensyn til både stråling og «støy» da det knitrer mye fra slike anlegg. I planforslaget er ingen bebyggelse planlagt nærmere enn 70m fra senter høyspenttraseen. For øvrig vises det til veiledning og varsling ved bruk av anleggsmaskiner nær elektriske anlegg: Planforslaget ivaretar sikkerhetskrav til høyspentmaster.