Fremtidens finansmarked hva kan vi vente i avkastning? NHO Forsikringskonferansen 8 november 2005

Transkript

1 Fremtidens finansmarked hva kan vi vente i avkastning? NHO Forsikringskonferansen 8 november 2005

2 SKAGEN Fondene i kortversjon Største aksjefondsforvalter i Norge, stiftet i 1993 Fjerde største rentefondsforvalter Uavhengig av banker og andre finansinstitusjoner, 60 ansatte, 31 mrd NOK i forvaltning Tilbyr OTP, IPA Tilbyr få fond med svært brede, globalt orienterte mandater Alle aksjefondene har svært lave faste kostnader, lave handelskostnader, og får betalt etter oppnådd meravkastning Nordisk kundebase, Globalt Investeringsfokus Verdibasert investeringsstil basert på undervurderte, upopulære og underanalyserte investeringstilfeller Aksjefond AAA/AA-rated, ***** i Morningstar

3 Disposisjon Kapitalavkastning over tid historiske erfaringer Renteavkastning over tid Spekulasjoner - er det forskjellig denne gang? Aksjeavkastning over tid Internasjonale erfaringer Norske erfaringer Risikopremie hva er det? Hva er reell risiko hva er oppfattet risiko Langsiktige drivere i aksjemarkedet Muligheter & Anomalier Spesielle vinklinger i aksjemarkedet Konklusjon & Observasjoner

4 Over tid gir aksjer superb avkastning som aktivaklasse -

5 Dette gjelder i alle markeder over lange perioder

6 Etter at inflasjonsbeskyttede obligasjoner ble innført for å verifisere inflasjonsmål som pengepolitikk har realrenten falt kraftig 5,0 Renten på inflasjonsbeskyttede obligasjoner - ligger fortsatt under 2 prosent 5,0 4,5 4,5 4,0 Storbritannia - tiårsrente 4,0 Prosent 3,5 3,0 USA - tiårsrente 3,5 3,0 Prosent 2,5 2,5 2,0 2,0 1,5 1,5 1,0 1, Kilder: EcoWin og SKAGEN Fondene

7 Hva kan vi vente av rentemarkedet? Historisk avkastning har vært svak de siste 100 årene Men de har gitt betydelig meravkastning globalt de siste 20 årene Dette skyldes Endelig kompensasjon av den inflasjonsrisikoen obligasjonseierne tok fra 1945 til 1985 Større sikkerhet om innretningen av global pengepolitikk Innføringen av inflasjonsmål har minsket behovet for risikopremier for obligasjonsinvestorer og ompriset obligasjonene. Innføring av inflasjonsbeskyttede obligasjoner har gitt presise estimater for markeds-realrente og markedets inflasjonsforventninger Vi er inne i en periode med lave reelle og nominelle renter. Forventet realavkastning 1,5-2,5%

8 S&P 500 (total return) vs Lehman Brothers 1-3 Month T- Bill Index (total return): 2.165% i aksjer mot 377% i renter siden januar Index Kilde: EcoWin

9 Løpende 12 måneders meravkastning på S&P 500 i forhold til Lehman Brothers 1-3 Month T-Bill Index Percent Kilde: EcoWin

10 Total meravkastning på S&P 500 i forhold til Lehman Brothers 1-3 Month T-Bill Index, siden Percent Kilde: EcoWin

11 Verdiutvikling MSCI Verdensindeks (i NOK), net total return Index Kilde: EcoWin

12 Verdensindeksens glidende 12-månedersavkastning (11,7% pr år i snitt) siden Gjennomsnittlig årlig avkastning: 11,7% Percent Kilde: EcoWin

13 Verdensindeksen (i NOK) har år for år svingt i avkastning, men den årlige gjennomsnittlige avkastningen har vært hyggelig med ca 3% meravkastning 50 Avkastning år for år på verdensindeksen 40 Verdensindeksen har gitt 12,22 % gjennomsnittlig årlig avkastning Percent Avkastning år for år i rentemarkedet Norske korte renter har gitt 9,3 % gjennomsnittlig årlig avkastning Source: EcoWin

14 Glidende 12-månedersavkastning på Oslo Børs (9,9% pr år) siden 1957 (industriselskaper). Store svingninger Oslo Børs: 9,9% avkastning pa 50 Percent Kilde: EcoWin

15 Verdiutvikling Oslo Børs (TOTX/OSEBX) siden start, jan Index Kilde: EcoWin

16 Glidende 12-månedersavkastning på Oslo Børs (TOTX/OSEBX) siden Gjennomsnittlig årlig avkastning: 15,6% 50 Percent Kilde: EcoWin

17 Avkastning norske aksjer mot obligasjoner og pengemarked siste 11 år Avkastning Oslo Børs: 172% 200 Percent 150 Avkastning 5-års statsobligasjoner: 130% Avkastning rentemarkedet/bank: 70% Source: EcoWin

18 Fondsindeksen vs pengemarkedet fra topp via bunn til ny topp(?) måneders statsobligasjoner (ST1X) = risikofri rente 120 Oslo Børs hadde sin forrige topp 14. september Index Fondsindeksen på Oslo Børs Source: EcoWin

19 Verdensindeksen (net total return i NOK) har i snitt gitt 12,9% avkastning pr år over femårsperioder: 78% av periodene har gitt gevinst Percent Kilde: EcoWin

20 Verdensindeksen (net total return i NOK) har i snitt gitt 19,6% årlig avkastning over syvårsperioder: 95% av periodene har gitt gevinst Percent Kilde: EcoWin

21 Over niårsperioder har verdensindeksen (net total return i NOK) i snitt gitt 19,6% årlig avkastning over syvårsperioder: Samtlige periodene har gitt gevinst! Percent Kilde: EcoWin

22 Beste og verste årlig avkastning (annualisert) for Verdensindeksen siden 1969, sortert etter eierperioder. 80 % 67,1 % aug % 55,1 % apr ,8 % jul % 20 % 33,3 % 34,8 % 28,1 % 27,5 % 23,3 % 21,9 % 21,5 % 18,8 % 16,2 % 0 % -20 % -18,1 % -9,5 % mar ,3 % -0,2 % + 1,4 % + 3,7 % + 3,9 % + 4,8 % + 4,9 % + 10,3 % -23,5 % sept % -38,0 % sept % 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 15 år 20 år

23 Beste og verste årlig avkastning for Oslo Børs annualisert (TOTX/OSEBX) siden 1983, sortert etter eierperioder. 120 % 100 % 98,8 % feb % 60 % 40 % 60,0 % feb jan ,3 % 29,3 % 32,3 % 20 % 23,0 % 25,5 % 22,1 % 18,7 % 17,8 % 17,1 % 10,4 % 0 % -20 % -40 % -60 % -1,7 % + 0,8 % - 0,1 % + 4,5 % + 3,8 % + 8,4 % -21,0 % feb ,3 % sept ,9 % mar år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 15 år 20 år

24 Hva skyldes Aksje - risikopremien? Tidsusikkerhet Institusjonelle begrensninger Betaler for høy pris for kjent/sikker avkastning Agentproblematikk Institusjonelle investorer får ikke betalt for meravkastning og risikotagning Den sterke prisstigningen for inflasjonsbeskyttede obligasjoner (=fallet i avkastningskrav) illustrerer godt overprisen på sikkerhet Manglende verdsettelse av diversifikasjonsfordelene man har som global aksjeinvestor

25 En enkel tommelfingerregel over mange år har vært value-investering (her representert ved aksjer med høyt utbytte i forhold til kursverdi (UK). Men dette virker ikke i alle perioder. Reinvesteringer av utbytte gir en vesentlig del av mottatt meravkastning.

26 Real-utbyttevekst er ikke et krav for god avkastningshistorikk hvis utgangspunktet er godt nok men det hjelper

27 En rekke land utmerker seg ved lave erfarte riskopremier (=meravkastning), blant dem Norge. Land som Sverige, Italia, Tyskland, Sør-Afrika har hatt svært lave realrenter (eller hyperinflasjon)

28 Enkelte spesielle tema Globale Vekstmarkeder Norge vs Sverige Indeksinvesteringens problemer

29 Globaliseringen kan bety en gigantisk konvergens i verdensøkonomien

30 var syv tapte år for globale vekstmarkeder - Det ser ut til at dette endrer seg dette 10-året

31 For første gang i historisk tid er selskapsinntjeningen i globale vekstmarkeder høyere enn rentenivået. Dette gir bakgrunn for fundamental oppvurdering

32 Markedene med lavest utbyttevekst og utgangsavkastning viser lavest historisk totalavkastning

33 Det norske marked viser forholdsvis lav totalavkastning for både renter og aksjer. Dette skyldtes lavrentepolitikk fra , to bankkriser (20- og 90-årene), hval & tankkrise. Et av de få markeder hvor pengemarkedet har utviklet seg bedre enn obligasjonsmarkedet historisk

34 Det svenske aksjemarkedet er karakterisert av svært god langsiktig avkastning. Realrentene var lave frem til 1990, og tapene i mellomkrigsårene var små.

35 Avkastningen til markedsindeksen (indeksfond) har de siste 30 årene blitt drevet av bobler med forskjellige tema: Fra olje på 80-tallet, Japans megabankhysteri, USAs blue chips del II, og til slutt; TMT-boom en. Disse sektorene representerte alltid størst vekt av indeks på topp. I dag er markedet relativt velbalansert. Dette indikerer at aksjeplukking kan bli avgjørende i år slik som i % 90 % Others Sectoral Composition of Mega-Cap Universe¹ (1975 to Mid-December 2004) 80 % 70 % 60 % Energy Financials 50 % 40 % Cyclicals Traditional Growth 30 % 20 % 10 % 0 % Telecom Technology ¹ By capitalization; data smoothed on a trailing three-month The mega cap stocksrepresent about 25.5% of the total market capitalization

36 Studier viser at det er flere verdibaserte kategorier som systematisk har gjort det bedre enn den tradisjonelle markedsvektede indeksen siden 1962, uten høyere risiko.

37 Konklusjoner og observasjoner (I) Realavkastningen fra renteplasseringer vil ventelig være lav fremover Inflasjonsmål og inflasjonsbeskyttede obligasjoner har drastisk redusert den historiske risikopremien man har fått på usikker fremtidig inflasjon Den historisk høye oppnådde risikopremien for aksjer skyldes globalt dels en omvurdering av aksjer som investeringsobjekt, og dels underliggende utbyttevekst. Dette har redusert fremtidig sannsynlig risikopremie og dermed meravkastning. Det kan imidlertid diskuteres om denne prosessen har løpt til ende, eller om det ligger mer å hente Sannsynligvis fortsatt store regionale differanser på relativ verdsettelse rentebærende/aksjer

38 Konklusjoner og observasjoner (II) Betydelige variasjoner mellom land og regioner kan forklares av utbyttevekst, rentestruktur og grad av omvurdering Norge har i vesentlig grad utviklet seg langsiktig svakere enn land det er naturlig å sammenligne seg med Er vi inne i en reprisingsfase nå? Nat. Ressurser vs. industrialisering Forholdsvis enkle verdimodeller kan forklare sterk meravkastning over tid mellom de forskjellige investeringsstilene, indeksforvaltning innebærer ikke nødvendigvis den mest optimale portefølje. Regioner og Globalisering kan skape ekstraordinære investeringsmuligheter