SAK 42/09 UTTALE - FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR EKSISTERANDE OG NYE FYLKESVEGAR

Transkript

1 SAK 42/09 UTTALE - FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR EKSISTERANDE OG NYE FYLKESVEGAR SAKSOPPLYSNING 1. Innleiing Buskerud fylkeskommune har invitert kommunar og interesseorganisasjonar til å utale seg om forslag til: Handlingsprogram for eksisterande fylkesvegar , vedlegg 2 Handlingsprogram for nye fylkesvegar , vedlegg 3 Det er lagt opp til felles prosess for dei to planane. Høyringsfrist er Buskerud fylkeskommune vil handsame saka på grunnlag av m.a. dei uttaler som blir gjeve. 1

2 2.1 Handlingsprogram for eksisterande fylkesvegar Statens vegvesen Region sør forvaltar fylkesvegane på vegne av Buskerud fylkeskommune. Handlingsprogrammet for perioden skal danne grunnlag for strategiar for forvaltning og utvikling av fylkesvegane og vera basis for budsjett og gjennomføring av prosjekt. Ved tidlegare handlingsprogram har fylkesvegnettet vore inndelt etter kategoriane svært viktige -, viktige og øvrige fylkesvegar. Dei svært viktige og viktige fylkesvegane var prioritert høgt. Etter kvart har det synt seg at forfallet også på øvrige fylkesveger aukar, slik at det no er nødvendig med eit meir heilskapleg grep. I forslag til handlingsprogram er den gamle kategoriseringa tona ned. Det er eit overordna mål å prioritere forfall og trafikktryggleik. I prioriteringane som er gjort er det lagt vekt på følgjande: Vegen sin forbindelsesfunksjon og rutevise betydning. Trafikkmengde i ÅDT. Betydning for tungtransport og kollektivtrafikk. Dei økonomiske rammene som er lagt til grunn for handlingsprogrammet er gjeve av Buskerud Fylkeskommune. Hovudutvalet for samferdselssektoren i Buskerud godkjente i møte 28. oktober 2008 forslag til prosess for arbeidet med ein ny plan for eksisterande fylkesvegar for perioden , med bakgrunn i eit utfordringsnotat utarbeida av Statens vegvesen. Kommunane i Buskerud har vore invitert til å koma med innspel til arbeidet med handlingsprogrammet. 12 av 21 kommunar har svara. Statens vegvesen sitt utfordringsnotat vart handsama av hovudutvalet for samferdselssektoren 3. mars 2009, med følgjande einstemmige vedtak: 1. Midler til fylkesvegene i perioden fordeles mellom drift og vedlikehold og investeringer på en slik måte at man prioriterer midler til drift og vedlikehold. 2. De økonomiske bindingene på investeringsbudsjettet (refusjoner og sluttføring av igangsatte prosjekter) beskrevet i kapittel 5.1 oppfylles. 3. Fylkeskommunen støtter anbefalt profil fra Statens vegvesen beskrevet i kapittel 6 i utfordringsnotatet. Hovedsatsing er vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak. 4. Det henvises for øvrig til behandling av budsjett 2010 og fylkeskommunens handlingsprogram for å avklare økonomiske rammer til fylkesvegnettet i planperioden 2.2 Utfordringar på eksisterande fylkesvegnett Eit fylkesvegnett som skal dekke samfunnet sitt behov for effektive, trafikksikre og forutsigbare transportløysingar på ein god måte, føreset at to hovudpunkt må vera oppfylt: På den eine sida er det avgjerande med eit investeringsvolum av ein slik storleik at utviklinga av fylkesvegane kan ha ein rimeleg progresjon sett i forhold til utbetrings- og utbyggingsbehovet. 2

3 På den andre sida er det avgjerande med ein drifts- og vedlikehaldsinnsats som gjev tilfredsstillende regularitet og framkomst, samtidig som vedlikehaldsforfallet blir teke att. Statens vegvesen driftar og held vedlike vegnettet ut frå nasjonal fastlagte krav i håndbøker. Tildelingane av drift- og vedlikehaldsmidlar har over mange år vore (ca 30 %) lågare enn behovet, noko som har skapt eit stort forfall på vegnettet. Vedlikehaldsforfallet på fylkesvegane i Buskerud er berekna til 1460 mill. kr eks. mva. Det største forfallet er på vegkroppen. Forfallet går ut over både trafikktryggleik og framkomst og gjer driftssituasjonen kostbar og vanskeleg. Det blir peikt på at det er ei stor utfordring å prioritere tilstrekkelege midlar til drift- og vedlikehald av vegnettet, slik at forfallet ikkje aukar ytterlegare. Forfallet fordeler seg over heile fylkesvegnettet, men det er på dei lågtrafikkerte vegane det er dei største skadane på vegfundament og vegdekke. Statens vegvesen rår til at fylkeskommunen fordeler midlar mellom investeringar og drift- og vedlikehald på fylkesvegnettet på ein måte som gjer at det blir sikra nødvendige midlar til drift og vedlikehald, slik at forfallet ikkje aukar ytterlegare. 2.3 Økonomiske rammer, investering Rammene til investeringstiltak på eksisterande fylkesvegar i perioden er på 44 mill. kr årleg, med bakgrunn i fylkeskommunen sin vedtekne økonomiplan. Til samanlikning kan det nemnast at årleg investeringsramme i perioden var ca. 45 mill kr. Omrekna til 2009-kr utgjer dette ca. 63 mill. kr. Dette betyr at den foreslegne ramma på 44 mill. kr for perioden fører til ein reduksjon på omlag 30 % i forhold til investeringsnivået i åra Og som Statens vegvesen skriv: Sett i forhold til det meget store investeringsbehovet på fylkesvegene, vil det med en ramme på 44 mill. kr årlig kun bli gjennomført et svært begrenset antall tiltak etter streng prioritering. Vegvesenet rår til at hovudprioriteringane bør vera tiltak for å innhente forfallet på vegnettet og tiltak for å betre trafikktryggleik. Dette er også i tråd med nasjonale målsettingar. Men berekningane syner at nivået på samla løyvingar til tiltak på fylkesvegane er for låge, noko som fører til at det ikkje er rom for å utvikle eit betre vegnett gjennom investeringstiltak. I forslag til handlingsprogram for eksisterande fylkesvegar er det prioritert midlar på følgjande kategoriar: Mindre utbetringar, totalt 96 mill. Hallingdal: Fv 246 Øvre Ålsveg, Ål, 6 mill, Refusjon av forskoterte midlar Fv 246 Sundre jernbaneundergang, Ål, 4,5 mill i 2013 Fv 202 Gulsvik Veterenl, 1,5 mill i 2013, Gang- og sykkelvegar, totalt 35 mill. Hallingdal, ingenting 3

4 Trafikktryggleikstiltak, totalt 29 mill Hallingdal, mogeleg tilskot til trafikktryggleik, tot. 18 mill Kollektivtiltak og universell utforming, 6 mill Hallingdal, mogeleg tilskot til opprustning av haldeplassar, tot. 6 mill. Grunnerverv og planlegging, tot. 10 mill Midlar skal nyttast til reguleringsplanlegging osv. av tiltak som er prioritert i handlingsprogrammet Statens vegvesen har og laga ei marginalliste, dersom rammene for investeringar aukar. Prosjekta er ført opp etter same prioriteringskriteria som i handlingsprogrammet. Totalt beløp er 111 mill., der det ikkje er eit einaste prosjekt som er prioritert i Hallingdal. 2.4 Økonomiske rammer, drift og vedlikehold Rammene til drift og vedlikehald er på ca. 80 mill. kr årleg. Med ei slik ramme vil det ikkje vera mogeleg å stanse forfallet på fylkesvegnettet, der det er rekna eit basisbehov på 111 mill. pr. år. Statens vegvesen seier at fylkesvegane i Buskerud har eit betydeleg vedlikehaldsforfall. Dagens tilstand på fylkesvegane i Buskerud ligg svært langt under den standarden som bør kunne krevjast av dette vegnettet. Forfallet er akkumulert over år med utilstrekkelege budsjettrammer til drift og vedlikehald. Dette har gjeve seg utslag i eit nedsliti fylkesvegnett som langt frå fyller krava til den funksjonalitet som blir forventa i Handlingsprogram for nye fylkesvegar Med bakgrunn i forvaltningsreforma skal fylkeskommunane overta ansvaret for deler av dagens øvrige riksvegnett frå Det er bestemt at 610 km av dagens øvrige riksvegnett på 692 km i Buskerud blir fylkesvegar. I Hallingdal vil følgjande riksvegar bli nye fylkesvegar: Rv 40 Vestfold grense, Geilo x rv 7 Rv 50 Hagafoss x rv 7, Sogn og Fjordane/Geiteryggen Rv 51 Gol sentrum x rv 52, Oppland/Langehaugsætra Dei resterande øvrige riksvegstrekningane blir saman med dagens stamvegnett det framtidige riksvegnettet. I februar 2009 utarbeida Statens vegvesen eit utfordringsnotat for øvrige riksvegar i Buskerud. Føremålet med utfordringsnotatet var å: Beskrive tilstand, status og utfordringar innanfor ulike tema på det øvrige riksvegnettet i Buskerud. Gi bakgrunn og anbefaling for val av profil. Valt profil vil danne grunnlag for prioritering av enkelttiltak i handlingsprogrammet. Utfordringsnotatet vart handsama av hovudutvalet for samferdsel den , sak 14/09 med følgjande einstemmige vedtak: 1. Midler til øvrig riksvegnett i perioden fordeles mellom drift, vedlikehold og investeringer på en slik måte at man i hovedsak prioriterer drift og vedlikehold. De statlige rammene som er antydet synes ikke å muliggjøre annen prioritering. 4

5 2. Fylkeskommunen legger til grunn de økonomiske bindingene (refusjoner og sluttføring av igangsatte prosjekter) som er beskrevet i kapittel 5.1 når detaljert handlingsprogram skal utarbeides. 3. Fylkeskommunen støtter anbefalt investeringsprofil fra Statens vegvesen beskrevet i kapittel 6 i utfordringsnotatet. 4. Det prioriteres ytterligere midler til sykkelbyen Kongsberg, men det tas sikte på en oppstart av sykkelbyen Hønefoss i løpet av handlingsprogramperioden. 5. Buskerud fylkeskommune tar ansvar, med faglig støtte fra Statens vegvesen, for å komme fram til en endelig avklaring på bruk av Kjellstadmidlene. Avklaringen gjøres som et ledd i arbeidet med handlingsprogrammet. 6. Fylkeskommunen vil følge opp initiativene når det gjelder utbygging av Rv 319 (Svelvikveien) og tidligere innspill knyttet til Rv 167 Asker Røyken. Utfordringsnotatet for øvrige riksvegar, kan hentast her: Tildelingane av drift- og vedlikehaldsmidlar har over mange år vore for låge i forhold til behovet, noko som har skapt eit stort vedlikehaldsforfall på vegnettet. Vedlikehaldsforfallet på det nye fylkesvegnettet i Buskerud er rekna til ca.1 mrd. kr. Forfallet går ut over både trafikktryggleik og framkomst og gjer driftssituasjonen kostbar og vanskeleg. Trafikktryggleikssituasjonen på det nye fylkesvegnettet er sagt at er bekymringsfull. På nytt fylkesvegnett er det behov for fleire nye store vegprosjekt/vegutbetringar og prosjekta er kostbare. Statens vegvesen ser derfor ikkje at det er mogeleg å realisere desse prosjekta med berre fylkeskommunale midlar. For å få gjennomført prosjekta må det vurderast spleiselag og/eller alternativ finansiering. 3.2 Økonomiske rammer St.prp.nr 68, kommuneproposisjonen 2010, som vart lagt fram gir fylkesfordeling av midlar til investeringar, drift og vedlikehald av det nye fylkesvegnettet for Drift og vedlikehald 118 Investeringar 116 Vekst i frie inntekter (veg) 44 Sum 278 Fylkesrådmannen har teke utgangspunkt i tildelinga i kommuneproposisjonen og lagt til grunn ei samla økonomisk ramme til drift/vedlikehald og investeringar på det nye fylkesvegnettet på 278 mill kr pr. år i perioden Statens vegvesen har fått i oppdrag av fylkesrådmannen å foreslå ei fordeling av den økonomiske ramma på 278 mill.kr pr år mellom drift/vedlikehold og investering. Grunnlaget for fordeling av ramma er utfordringsnotatet og hovudutvalet sitt vedtak. Berekna behov for midlar til drift og vedlikehald av nye fylkesvegar er 133 mill kr pr. år. Berekningane tek utgangspunkt i kostnadane for å oppretthalde vedlikehalds- og 5

6 driftsstandard på vegnettet i en gitt, god standard. Det blir sagt at midlene vil føre til at det i stor grad vil være mulig å bremse den negative utviklingen av vedlikeholdsforfallet. Statens vegvesen har derfor lagt til grunn ei ramme på 133 mill kr pr. år til drift og vedlikehald. Investeringsramma blir 145 mill kr pr. år. Til saman blir dette 278 mill.kr. pr. år. Bindingar til prosjekt som er påbegynt, men ikkje fullført er på totalt 314,8 mill.kr, der Øvre Sund bru utgjer 222 mill.kr. I tillegg var det pr totalt 133,6 mill. kr i restmidlar frå Kjellstadbommen. Statens vegvesen rår til at restmidlane vert nytta til finansiering Øvre Sund bru. Ei slik løysing vil føre til at sluttføring av Øvre Sund bru vil belaste dei økonomiske rammene noko mindre, og det blir meir midlar til tiltak også i andre deler av fylke. Foreslått investeringsprogram har ei mengde mindre investeringstiltak innanfor alle programområda. Tiltaka er fordelt på mange vegar. Vegvesenet meiner ein slik profil er rett ut frå at det ikkje har vore økonomisk mogeleg å prioritere viktige tiltak (trafikktryggleik, forfall, flaskehalser osv.) på store deler av vegnettet i Buskerud, med bakgrunn i at størsteparten av løyvingane til desse vegane i over ti (15?) år i all hovudsak har gått til store prosjekt i Drammen. I forslag til handlingsprogram for nye fylkesvegar er det prioritert midlar på følgjande kategoriar (utdrag med vekt på Hallingdal): Strekningsvise investeringar Strekningsvise investeringar omfattar større investeringar i vegnettet. Her er det berre Rv.283 Øvre Sund bru som er prioritert. Bygginga av Øvre Sund bru er sett i gang, og må fullførast. Dette blir sett på som eit bunde prosjekt. For å fullføre prosjektet står det att investering på 145 mill.kr (2009-kr) pr. 1/1-2010, Pluss refusjon av lån på 77 mill.kr, og dette må finansierast i perioden Mindre utbetringar For vegar med direkte tilknyting til Hallingdal er det foreslått midlar til: Rv51, totalt kr. 7,0 mill i 2012 Rv40, totalt kr. 10,0 mill i 2012 Rv.50, Geiteryggen tunnel, totalt kr. 27,0 mill i 2010, 2011 Gang- og sykkelvegar Av total pott på 67 mill. kroner er det ikkje foreslått midlar til Hallingdal. Trafikktryggleikstiltak Av total pott på 96 mill. kroner er det ikkje foreslått midlar til konkrete tiltak i Hallingdal. Miljø- og servicetiltak Av total pott på 11 mill. kroner er det ikkje foreslått midlar til Hallingdal. Kollektivtiltak og universell utforming 6

7 Av total pott på 22 mill. kroner er det sett av 2 mill kr. til div.tiltak på Rv. 40 Hvittingfoss Geilo. Grunnerverv og planlegging Midlane skal nyttast til utarbeiding av planar for tiltak som er prioritert i handlingsprogrammet VURDERING Handlingsprogrammet for eksisterande fylkesvegar Handlingsprogrammet for eksisterande fylkesvegar er ikkje lystig lesing. Berekningane syner at nivået på samla løyvingar til tiltak på fylkesvegane er for låge, noko som fører til at det ikkje er rom for å utvikle eit betre vegnett gjennom investeringstiltak. Handlingsprogrammet for eksisterande fylkesvegar er ikkje tilstrekkeleg for å demme opp for auka forfall på fylkesvegnettet. Det er prioritert midlar til drift/vedlikehald for å stanse noko av forfallet, men som det er vist er det langt frå nok. Vidare er det prioritert tiltak innan kategorien mindre utbetringsprosjekt i eit forsøk på å ta att noko av forfallet som har skuldast manglande vedlikehald i tidligare periodar. Dagleg leiar har ikkje detaljkunnskap om dei einskilde fylkesvegane i Hallingdal, men har god grunn til å tru at forfallet på vegane i Hallingdal ikkje er noko mindre enn i resten av fylket. Dersom ikkje vegfundament og vegdekke blir utbetra på dei dårlegaste strekningane, vil dette føre til svært alvorlige konsekvensar både for framkomst og trafikktryggleik. Det er og ei kjennsgjerning at kostnadane med å ta at ein nedkøyrt veg, er ein dårleg strategi ut frå eit samfunnsøkonomis og bedriftsøkonomisk synspunkt. For dagleg leiar er det eit mysterium at eit av verdas rikaste land ikkje har eit system, der det meir eller mindre er ein automatikk i at investert vegkapital blir vedlikehelde etter ein fast norm og standard. Regionrådet for Hallingdal har det siste året registrert ein massiv kritikk over vegstandarden og dette er etter Regionrådet sitt syn på sin plass. Enkelte strekningar har fått utvikle seg til ein standard som er svært bekymringsfull. Skal Hallingdal nå målet om ei halvering av talet på alvorlege ulykker, kan me ikkje leva med eit vegdekke som gjer bilførarane sjanselause. Me treng eit vegdekke med forsvarleg standard, og me treng det no. Handlingsprogrammet for nye fylkesvegar Handlingsprogrammet gjev auka midlar til drift- og vedlikehald av nye fylkesvegar sett i forhold til kva løyvingane til øvrig riksvegnett har vore i seinare tid. Rammene i handlingsprogrammet samsvarer med vegvesenets berekningar av behov for å kunne drifte og vedlikehalde dette vegnettet på ein forsvarleg måte. Det kan her vera på sin plass å peike på at utgangspunktet for reknestykka er at vegnettet har god standard, noko som faktisk ikkje er tilfelle. Vegnettet i Buskerud har ikkje ein så god standard som berekningane legg til grunn. Fagfolka i Vegvesenet meiner likevel at vi bør kunne stoppe forfallet med ei tildeling på 133 mill kr, men det ligg ei usikkerheit i dette. Vedlikehaldsforfallet på nye fylkesvegar er ca 1 mrd kr. Rammene i handlingsprogrammet er langt frå tilstrekkeleg til å ta igjen dette forfallet. 7

8 Prioriteringane i handlingsprogrammet fører til at det ikkje er midlar til nye store investeringsprosjekt eller større utbetringsprosjekt. Trafikktryggleikssituasjonen på nytt fylkesvegnett er bekymringsfull. Handlingsprogrammet prioriterer tiltak for å betre trafikktryggleiken høgt innanfor dei økonomiske rammer som er lagt til grunn. Det er likevel i liten grad funne rom for å prioritere tiltak for å hindre møteulykker ved å etablere barrierar mellom køyreretningane. FORSLAG TIL VEDTAK Regionrådet for Hallingdal vil med dette gje ei meir generell uttale til handlingsprogrammet for eksisterande fylkesvegar og handlingsprogrammet for nye fylkesvegar I tillegg vil dei einskilde kommunane i Hallingdal gje sine uttaler som også tek for seg problemstillingar i forhold til konkrete vegstrekningar. 1. Regionrådet for Hallingdal vil utrykke ei sterk bekymring for utviklinga av vedlikehaldet både på eksisterande og nye fylkesvegar. Etter Regionrådet sitt syn må det setjast i verk ein opptrappingsplan slik at eksisterande fylkesvegar har ein standard og eit vedlikehald etter fastsette normer. Med ei økonomisk ramme som ligg minst 30% under det som må til for å stanse forfallet, seier det seg sjølv at dette ikkje er ei forsvarleg forvaltning av eksisterande vegkapital. 2. Det er ikkje akseptabelt at investeringsramma til eksisterande fylkesvegar reelt blir redusert med om lag 30% i forhold til investeringsnivået i åra , ut frå det store investeringsbehovet som er for fylkesvegane. 3. Vedlikehaldsforfallet på nye fylkesvegar er ca 1 mrd kr. Rammene i handlingsprogrammet er langt frå tilstrekkeleg til å ta igjen dette forfallet. Det er etter Regionrådet sitt syn ikkje akseptabelt. 4. Regionrådet for Hallingdal meiner at restmidlane frå Kjellstadbommen må nyttast til prosjektet Øvre Sund bru. Regionrådet er og av den formeining at det ikkje kan aksepterast ei vidare utviding av dei økonomiske rammene til Vegpakke Drammen, utan at dette blir sett i ein samanheng der planlagde investeringar i resten av fylket har venta i snart 15 år. Ål Knut Arne Gurigard Dagleg leiar Vedlegg 1: Brev frå Buskerud fylkeskommune, dat Vedlegg 2: Handlingsprogram for eksisterande fylkesvegar Vedlegg 3: Handlingsprogram for nye fylkesvegar

9 SAK 42-09, VEDLEGG 1

10 SAK 42-09, VEDLEGG 1

11 FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM Eksisterende fylkesveger i Buskerud 1. juli 2009 vegvesen.no

12 1. INNLEDNING 2 2. OVERORDNEDE MÅL OG FØRINGER Stortingsmelding nr. 16 Nasjonal transportplan Utfordringsnotat, fylkesveger i Buskerud Handlingsprogrammet for eksisterende fylkesveger 4 3. UTFORDRINGER PÅ EKSISTERENDE FYLKESVEGNETT 5 4. ØKONOMISKE RAMMER Fylkeskommunens økonomiske rammer Fordeling av økonomiske rammer mellom drift/vedlikehold og investering Økonomiske bindinger 8 5. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Drift og vedlikehold på eksisterende fylkesveger Forfall i vegkapitalen INVESTERINGER I PERIODEN Hovedprioriteringer Programområde Strekningsvise investeringer Programområde Mindre utbedringer Programområde Gang- og sykkelveger Programområde Trafikksikkerhetstiltak Programområde Miljø- og servicetiltak Programområde Kollektivtiltak og universell utforming Grunnerverv og planlegging MARGINALVURDERINGER Marginalvurderinger Investering OPPSUMMERING AV HANDLINGSPROGRAMMET VEDLEGG Vedlegg A. Innspill fra kommunene 19 1

13 1. Innledning Hovedutvalget for samferdselssektoren i Buskerud godkjente i møte 28. oktober 2008 forslag til prosess for arbeidet med en ny plan for eksisterende fylkesveger for perioden Samtidig ble hovedutvalget orientert om mulig prosess knyttet til den delen av riksvegnettet (dagens øvrige riksveger ) som i henhold til forvaltningsreformen er forutsatt overført til fylkeskommunene fra 1. januar Det er avtalt med fylkeskommunens ledelse at det skal utarbeides et eget forslag til handlingsprogram for disse vegene parallelt med handlingsprogrammet for eksisterende fylkesveger. På bakgrunn av dette, har Statens vegvesen utarbeidet et forslag til handlingsprogram for eksisterende fylkesveger for perioden Som et forarbeid til handlingsprogrammet utarbeidet Vegvesenet et utfordringsnotat for å gi en oversikt over dagens tilstand på fylkesvegene og for å skissere hvilke utfordringer og problemstillinger Statens vegvesen ser når det gjelder forvaltning og utvikling av fylkesvegnettet. På bakgrunn av dette er det foreslått hva slags profil og prioriteringer som bør legges til grunn for årene Kommunene i Buskerud har vært invitert til å komme med innspill til arbeidet med handlingsprogrammet. 12 av 21 kommuner har svart. Kommunenes svar tar i hovedsak for seg enkeltprosjekter og vil bli vurdert på bakgrunn av hvilke økonomiske rammer som blir vedtatt i sammenheng med arbeidet med endelig handlingsprogram for perioden Utfordringsnotatet ble behandlet av hovedutvalget for samferdselssektoren 3. mars. I vedtaket som er gjengitt under kapittel 3.2, Utfordringsnotat, fylkesveger i Buskerud, støtter hovedutvalget Vegvesenets anbefaling. Handlingsprogram for eksisterende og nye fylkesveger utarbeides som to separate dokumenter. Dette dokumentet omhandler handlingsprogram for eksisterende fylkesveger. Det er lagt opp til felles prosess for de to planene. Prosessen er som følger: Forslag til handlingsprogram oversendes fylkeskommunen: Handlingsprogrammet sendes på høring: Høringsfrist for kommuner og interesseorganisasjoner: Endelig forslag til handlingsprogram : Behandling i hovedutvalg for samferdsel: Behandling i fylkesutvalg: Behandling i fylkesting: 1. juli 10. juli 30. september 1. november 24. november 2. desember desember Det forutsettes at vedtatt handlingsprogram trykkes opp. Handlingsprogrammet er utarbeidet i samarbeid med administrasjonen i fylkeskommunen. Som en del av prosessen ble det i februar 2009 lagt fram et utfordringsnotat om fylkesvegnettet. Utfordringsnotatet er nærmere omtalt i kapittel 2.2 og 3. 2

14 2. Overordnede mål og føringer Det overordnete målet for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Dette er nedfelt i de fire hovedpunktene i kapittel 2, Nasjonale mål og føringer. Formålet med handlingsprogrammet er å avveie transportpolitikken mot regionale mål og utfordringer for fylkesvegene. 2.1 Stortingsmelding nr. 16 Nasjonal transportplan Regjeringen la fram stortingsmelding nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) den 13. mars Regjeringen oppsummerte prioriteringene innen vegsektoren slik: En betydelig økning i vedlikeholdet. Et løft i satsingen på store riksveginvesteringer. En ny rentestøtteordning til transporttiltak i fylkene. Økt satsing til rassikringstiltak både på riksvegene og fylkesvegene. Bedre ferjetilbud. En betydelig økning i programområdene for veg. Programområdene er et nytt samlebegrep for utbedringer, trafikksikkerhet, gang- og sykkelveger, miljø m.v. Det overordnede målet for statens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Dette er de nasjonale hovedmålene: 1. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. 3. Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Transportsystemet skal være universelt utformet. 2.2 Utfordringsnotat, fylkesveger i Buskerud Statens vegvesens utfordringsnotat ble behandlet av hovedutvalget for samferdselssektoren 3. mars med følgende enstemmige vedtak: 1. Midler til fylkesvegene i perioden fordeles mellom drift og vedlikehold og investeringer på en slik måte at man prioriterer midler til drift og vedlikehold. 3

15 2. De økonomiske bindingene på investeringsbudsjettet (refusjoner og sluttføring av igangsatte prosjekter) beskrevet i kapittel 5.1 oppfylles. 3. Fylkeskommunen støtter anbefalt profil fra Statens vegvesen beskrevet i kapittel i utfordringsnotatet. Hovedsatsing er vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak. 4. Det henvises for øvrig til behandling av budsjett 2010 og fylkeskommunens handlingsprogram for å avklare økonomiske rammer til fylkesvegnettet i planperioden. 2.3 Handlingsprogrammet for eksisterende fylkesveger Statens vegvesen Region sør forvalter fylkesvegene på vegne av Buskerud fylkeskommune. Handlingsprogrammet for fylkesvegene revideres hvert 4. år og det foreliggende forslaget gjelder perioden Handlingsprogrammet for perioden skal danne grunnlag for strategier for forvaltning og utvikling av fylkesvegene og være basis for budsjetter og gjennomføring av prosjekter. Ved tidligere utarbeidede handlingsprogram var fylkesvegnettet inndelt etter kategoriene svært viktige -, viktige og øvrige fylkesveger. De svært viktige og viktige fylkesvegene var prioritert høyt. Etter hvert har det vist seg at forfallet også på øvrige fylkesveger øker, slik at det nå er nødvendig med et mer helhetlig grep. I foreliggende plan er den gamle kategoriseringen tonet ned. Det er et overordnet mål å prioritere forfall og trafikksikkerhet. Ny prioritering vil derfor kunne avvike noe fra tidligere. Men i prioriteringene som er gjort er det også nå lagt vekt på følgende: Vegens forbindelsesfunksjon og rutevise betydning. Trafikkmengde i ÅDT. Betydning for tungtransport og kollektivtrafikk. De økonomiske rammene som er lagt til grunn for Handlingsprogrammet er gitt av Buskerud Fylkeskommune. Formålet med handlingsprogrammet er å avveie den nasjonale transportpolitikken mot regionalpolitiske mål og regionale utfordringer for fylkesvegnettet og prioritere tiltak i henhold til dette. 4

16 3. Utfordringer på eksisterende fylkesvegnett Et fylkesvegnett som kan dekke samfunnets behov for effektive, trafikksikre og forutsigbare transportløsninger på en tilfredsstillende måte krever at to hovedforutsetninger må oppfylles: På den ene siden er det påkrevet med et investeringsvolum av en slik størrelse at utviklingen at fylkesvegene kan ha en rimelig progresjon sett i forhold til utbedrings- og utbyggingsbehovet. På den andre siden er det avgjørende nødvendig med en drifts- og vedlikeholdsinnsats som gir tilfredsstillende regularitet og framkommelighet, samtidig som vedlikeholdsforfallet tas igjen. Selv om tilleggsbevilgningen på 100 mill. kr til investeringstiltak i årene bidro til et godt løft for mange fylkesvegstrekninger, gjenstår mange uløste oppgaver før fylkesvegstandarden kan sies å være tilfredsstillende. For lav tillatt aksellast på mange strekninger og flaskehalser i form av lave og smale bruer og underganger er til hinder for nyttetrafikken som ofte må benytte til dels lange omkjøringer. En økning av rammene til investeringer og dermed en økning av utbyggingstakten er den eneste måten å bedre situasjonen på. Statens vegvesen drifter og vedlikeholder vegnettet ut fra nasjonal fastlagte krav i håndbøker. Tildelingene av drift- og vedlikeholdsmidler har over mange år vært (ca 30 %) lavere enn behovet, noe som har skapt et stort vedlikeholdsforfall på vegnettet. Dette forholdet har Vegvesenet påpekt i de årlige budsjettinnspillene. Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegene i Buskerud er beregnet til 1460 mill. kr eks. merverdiavgift og fordeler seg på drenssystem, vegutstyr, bruer, tunneler og gang-/sykkelveger. Det største forfallet på fylkesvegene i Buskerud er imidlertid på vegkroppen. Forfallet går ut over både trafikk- sikkerhet og framkommelighet på vegnettet og gjør driftssituasjonen kostbar og vanskelig. Det er en stor utfordring å prioritere tilstrekkelige midler til drift- og vedlikehold av vegnettet slik at forfallet ikke øker ytterligere. Hvert år blir 3-5 personer drept eller hardt skadd på dette vegnettet i Buskerud. Den positive utviklingen fra begynnelsen av 1990-tallet er i ferd med å stagnere. Det er viktig å videreføre satsingen og forsterke kjente tiltakstyper som fortsatt har stort potensial. Det er et mål å få mer trafikk over til kollektiv i byene. Bussene har framkommelighetsproblemer i rushtida i byområdene. Problemene skaper behov for framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken i disse områdene. Det er satset på å utvikle sykkelnett i byene. Likevel er det store behov for tiltak som fremmer sykling i byene og tettstedene i Buskerud. Utenom tettstedene er det behov for å ruste opp/flytte bussholde plasser. Et annet mål er å oppnå mer gange og sykling i særlig i byene. Ved inngangen til 2010 vil det være ca. 90 km med gang-/sykkelveger langs fylkesvegene i Buskerud. Utbyggingstakten for tiltak for gående og syklende langs fylkesvegene står ikke i forhold til det store behovet for slike tiltak. De tilgjengelige økonomiske rammene har gjort det nødvendig med en streng prioritering av hvilke tiltak som kan gjennomføres innenfor alle prosjektgrupper. I utfordringsnotatet foreslår Statens vegvesen at det gjøres en vurdering av rammefordelingen mellom investeringer og drift og vedlikehold. Ved å se rammene samlet kan det legges til grunn en fordeling av midlene som primært sikrer nødvendige midler til drift og vedlikehold slik at vegkapitalen ikke forringes ytterligere. 5

17 I forhold til de overordnede nasjonale målene som er omtalt i kapittel 2 vil: Innhenting av forfall være i tråd med målet om å Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Satsing på trafikksikkerhet vil være i tråd med målet om å Bygge transportpolitikken på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Stansing av forfallet på fylkesvegene vil primært gjøres gjennom økt innsats og prioritering av drift og vedlikehold av vegnettet. Innhenting av forfallet vil gjøres gjennom investeringer på vegnettet, d.v.s. tyngre vedlikeholdstiltak over strekninger. Det er da av stor betydning at dette gjøres på en kvalitetsmessig god måte. Det er også viktig for framkommeligheten at prosjekter som er utsatt fra perioden innenfor brurehabilitering prioriteres. I tillegg bør det settes av noe midler til gang-/sykkelveger og kollektivtiltak. 6

18 4. Økonomiske rammer 4.1 Fylkeskommunens økonomiske rammer Rammene til investeringstiltak på eksisterende fylkesveger i perioden er på 44 mill. kr årlig i henhold til fylkeskommunens vedtatte økonomiplan. Midlene er vist i tabellen nedenfor * Sum Investeringer 44,0 44,0 44,0 44,0 176,0 Drift og vedlikehold 80,0 80,0 80,0 80,0 320,0 Samlet ramme 124,0 124,0 124,0 124,0 496,0 Tabell 4.1: Fylkeskommunens økonomiske rammer. Tall i mill kr * Forutsetter videreføring av bevilgningsnivået i årene Fordeling av økonomiske rammer mellom drift/vedlikehold og investering Rammene til drift og vedlikehold er på ca. 75 mill. kr årlig + 5 % MVA. Statens vegvesen foreslår å se disse rammene samlet i arbeidet med handlingsprogrammet for I henhold til økonomiplanen for årene kan det disponeres ca. 44 mill. kr årlig til investeringstiltak på fylkesvegene. Til sammenlikning kan det nevnes at årlig investeringsramme i perioden var ca. 45 mill kr. Omregnet til 2009-kr utgjør dette ca. 63 mill. kr. Dette betyr at den foreslåtte rammen på 44 mill. kr for perioden innebærer en reduksjon på omlag 30 % i forhold til investeringsnivået i årene Sett i forhold til det meget store investeringsbehovet på fylkesvegene, vil det med en ramme på 44 mill. kr årlig kun bli gjennomført et svært begrenset antall tiltak etter streng prioritering. Vegvesenet anbefaler at hoved- prioriteringene bør være tiltak for å innhente forfallet på vegnettet og tiltak for å bedre trafikk- sikkerheten. Dette er i tråd med nasjonale målsettinger. Med de begrensede midlene som er synliggjort, og med hensyn til bindingene, mener Statens vegvesen at det er viktig å holde fast ved at tiltak i henhold til de to prikkpunktene i kapitel 3 må være hovedprioriteringene. Beregninger viser at nivået på samlet bevilgning til tiltak på fylkesvegene er for lavt, noe som fører til at det ikke er rom for å utvikle et bedre vegnett gjennom investeringstiltak. Statens vegvesen vil anbefale at fylkeskommunen fordeler midler mellom investeringer og driftog vedlikehold på fylkesvegnettet på en måte som gjør at det sikres nødvendige midler til drift og vedlikehold slik at forfallet ikke øker ytterligere. 7

19 Jfr. Vedtak i HUS, pkt 1: Midler til fylkesvegene i perioden fordeles mellom drift og vedlikehold og investeringer på en slik måte at man prioriterer midler til drift og vedlikehold. 4.3 Økonomiske bindinger På investeringsbudsjettet er det bindinger relatert til to forhold. Dette gjelder henholdsvis tilbakebetaling av forskutterte prosjekter og fullføring av prosjekter som er påbegynt i perioden : Fylkesveg F-88, Banevegen, refusjon til Kongsberg kommune : Fylkesveg F-246, Øvre Ålsvegen, refusjon til Ål kommune : Fylkesveg F-156, Åsa bru, fullføring : Fylkesveg F-202, Gulsvik Veteren, forsterkning, fullføring: Sum bindinger: 17,0 mill. kr 6,0 mill. kr 2,5 mill. kr 1,5 mill. kr 27,0 mill. kr Hovedårsaken til at prosjekter som var forutsatt ferdigstilt perioden må fullføres og restfinansieres i kommende planperiode er at det har vært nødvendig å omdisponere midler til hasteprosjekter utenom handlingsprogrammet i tråd med politiske vedtak. Vegvesenets forslag til disponering midlene er omtalt i kapittel 6, Investeringer i perioden

20 5. Drift og vedlikehold 5.1 Drift og vedlikehold på eksisterende fylkesveger Med drift av det eksisterende fylkesvegnettet forstås tiltak og aktiviteter som ivaretar framkommelighet og sikkerhet for trafikantene. Dette omfatter blant annet snøbrøyting, strøing, salting, oppmerkning, renhold av skilt og veger, grasklipping og kantrydding. Reduksjon av disse aktivitetene får sjelden store, varige konsekvenser, men har en negativ virkning på framkommelighet og trafikksikkerhet. Med vedlikehold av det eksisterende fylkesvegnettet forstås tiltak og aktiviteter som skal ivareta den kapitalen dette vegnettet representerer. Dette omfatter blant annet vedlikehold og fornying av vegdekker (asfaltlegging), drenssystemer og bruer. Reduksjon av disse aktivitetene fører til en varig reduksjon av vegstandarden som må tas igjen med langt større kostnader senere. For drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er Statens vegvesens håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold lagt til grunn. Dette er den samme standarden som legges til grunn for de nye fylkesvegene, og det er de trafikkmengdene som vegene avvikler som er systematisk styrende for drifts- og vedlikeholdsinnsatsen. Optimalt nivå for drift og vedlikehold innebærer ideelt sett, at de løsningene som gir lavest mulig totale kostnader for samfunnet over tid (levetidskostnader). En nøyaktig beregning av den optimale standarden er vanskelig, hovedsakelig fordi man ikke kjenner nivået på alle inngangsparametrene godt nok, men også fordi parametrene ikke er konstante, men varierer både over tid og fra vegstrekning til vegstrekning. Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og vegkapitalbevaring som hovedformål og har vesentlig betydning for om vegnettet fremstår som trafikksikkert, universelt tilgjengelig og effektivt. For lave økonomiske rammer til drift og vedlikehold kan gjøre det nødvendig å saldere tiltak som det er mulig å skyve ut i tid uten at det ville få umiddelbare konsekvenser. Slike tiltak kan være reasfaltering, utbedring av dårlige eller ødelagte vegrekkverk, skiltfornyelse, utskifting av stikkrenner og tungt vedlikehold av vegkroppen, bruer og drenssystemer. Dette vil gi seg utslag i et enda mer nedslitt fylkesvegnett som langt fra fyller kravene til den funksjonaliteten som er nødvendig for å kunne tilby trafikantene et transporttilbud med god og forutsigbar regularitet og framkommelighet. Ekstreme nedbørsmengder som dem man så sommeren 2007 fører til skader på fylkesveg- nettet. Uten tilstrekkelig økonomiske rammer vil utbedring av slike skader medføre reduksjon av andre vedlikeholdsoppgaver. Drift og vedlikehold utføres gjennom konkurranseutsatte funksjonskontrakter som innebærer at en kontraktør påtar seg dette arbeidet for et avgrenset geografisk område til en fastsatt pris. Kostnadene for funksjonskontraktene har økt sterkt de siste årene. Nye funksjonskontrakter som er inngått de siste årene i Region sør viser en kostnadsøkning på mellom %. Det må forventes en økning også for kontrakter som skal forhandles de nærmeste årene. Følgende fem funksjonskontrakter dekker til sammen hele Buskerud fylke: 9

21 Funksjonskontrakt Ringerike ble fornyet i Funksjonskontraktene Kongsberg og Hallingdal skal fornyes i Funksjonskontrakt Drammen skal fornyes i Funksjonskontrakt Numedal skal fornyes i De siste par årene har det vært en kostnadsøkning på ca. 20 % på asfalt. Dette betyr at med uendrete rammer vil færre km fylkesveg få fornyet asfaltdekket dersom prisnivået ikke reduseres. Det er også behov for økte ressurser til å følge opp funksjonskontraktene. Dette vil kunne bidra til å holde kostnadene nede, i tillegg til å redusere skader og mangler som oppstår på vegnettet. Slike flerårlige kontrakter binder altså opp budsjettene i noen år fremover. Ut fra vegholder- og trafikantøkonomiske grunner (trafikksikkerhet, fremkommelighet) er det også helt nødvendig å avsette midler til dekkelegging, bruvedlikehold og vegoppmerkingkjøp med mer hvert år. Strømleveranser inngås som flerårlige kontrakter. For eksisterende fylkesveger i Buskerud er kontraktsforpliktelsene pr. 1. januar 2009 på 48,1 mill kr. Tabellen nedenfor viser hva anslått tildelingsbehov er pr til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Kostnadsmodellen Motiv, er benyttet for anslå behovet under punkt 1) og 2) i tabellen. Når det gjelder punkt 3), vedlikehold av faste vegdekker er det gjort egne overordnede anslag av ressursbehovet. Mindre utskiftninger av utstyr i tunnel inngår i behovstallet, men ikke rehabilitering av tunneler. Kostnadene til byggherreaktiviteten dekkes av sams vegadministrasjon. Tabellen under viser en betydelig underdekning av tildeling av drifts- og vedlikeholdsmidler i perioden Fylkesveger i Buskerud Mill kr 1) Motivberegning hovedprosess 3, 4, 6, 7 og 9* 75,0 2) Motivberegning hovedprosess 8, bruvedlikehold 6,0 3) Vedlikehold av faste dekker, hovedprosess 6 30,0 Sum beregnet basisbehov Årlig ramme ** 80,0 Avvik fra beregnet basisbehov 31,0 Tabell 5.1: Beregnet basisbehov for drift og vedlikehold av fylkesveger * Hovedprosess 3 omhandler tunneler, hovedprosess 4 grøfter, kummer og rør, hovedprosess 6 vegfundament, hovedprosess 7 vegutstyr og miljøtiltak, hovedprosess 9 vintervedlikehold. ** Netto ramme pluss antatt mva-kompensasjon 5 mill. kr Det settes av 1,0 mill.kr pr år til drift av FTU. Med en ramme på 80 mill.kr pr. år vil det ikke være mulig å stanse forfallet på fylkesvegnettet. 10

22 5.2 Forfall i vegkapitalen Dagens tilstand på fylkesvegene i Buskerud ligger svært langt under den standarden som bør kunne kreves av dette vegnettet. Fylkesvegene i Buskerud har et betydelig vedlikeholdsforfall. Forfallet er akkumulert over år med utilstrekkelige budsjettrammer til drift og vedlikehold. Dette har gitt seg utslag i et nedslitt fylkesvegnett som langt fra fyller kravene til den funksjonaliteten som er nødvendig for å kunne tilby trafikantene et transporttilbud med god og forutsigbar regularitet og framkommelighet. Denne situasjonen er et nasjonalt problem, men størrelsen på vedlikeholds- forfallet varierer fra fylke til fylke. I utfordringsnotatet er vedlikeholdsforfallet gjennomgått og beregnet. Denne beregningen viser at forfallet pr. januar 2009 er på ca mill. kr eks. merverdiavgift. Av totalsummen utgjør forfallet på vegkropp og vegdekker den største delen. Øvrige store forfallsposter er bruer, skilt, rekkverk, trafikkdelere og rydding av vegetasjon langs vegene. Mill kr %-vis fordeling Vegfundament og vegdekke Skilt, oppmerking, veglys og signalanlegg 30 2 Bruer 30 2 Rekkverk, bommer, gjerder, skjermer og voller Vegetasjonsrydding 70 5 Annet 5 - Sum Tabell 5.2: Vedlikeholdsforfall på fylkesvegene i Buskerud. Forfallet fordeler seg over hele fylkesvegnettet. Det er imidlertid på de lavtrafikkerte vegene man finner de største skadene på vegfundament og vegdekke. Manglende eller skadet rekkverk finnes på så og si alle fylkesvegstrekninger. Det samme gjelder forfallet på skilt, vegoppmerking og vegetasjonsrydding. Behovet for økt vedlikeholdsinnsats er altså betydelig. Dersom ikke vegfundament og vegdekker utbedres på de dårligste strekningene, kan dette raskt føre til svært alvorlige konsekvenser for framkommeligheten. Det er også flere fylkesvegbruer som er i en så dårlig stand at det må innføres restriksjoner av aksellast dersom ingen ting gjøres. Rekkverk, skilt og oppmerking er viktig for trafikksikkerheten. Dersom disse elementene mangler eller er utilstrekkelige, kan det i verste fall føre til ulykker. Også vegetasjonsrydding langs fylkesvegene har stor betydning for trafikksikkerheten. Manglende sikt har en negativ effekt på trafikksikkerheten. 11

23 6. Investeringer i perioden Hovedprioriteringer. Tidligere Handlingsprogram tok utgangspunkt i kategorisering av fylkesvegnettet i svært viktige, viktige og øvrige fylkesveger. I foreliggende Handlingsprogram tas det utgangspunkt i utfordringsdokumentet og hovedutvalgets behandling av dette. Det innebærer en prioritering av det som er vedtatt: Reduksjon i forfall, og Trafikksikkerhet Innenfor denne prioriteringen tas det hensyn til vegenes funksjon, trafikkbelastning og forhold for kollektivtransport og næringslivets behov. Det prioriteres midler på følgende kategorier: Mindre utbedringer; forfall vegkropp, utbedring av bruer og flaskehalser. Gang/sykkel; bygging av gang- og sykkelveger og tilskudd til Sykkelbyen Kongsberg. Trafikksikkerhetstiltak; tilskudd til trafikksikkerhet (før kalt Aksjon skoleveg ), mindre trafikksikkerhetstiltak, trafikksikkerhetsinspeksjoner (rekkverk, sideterreng) og forhold knyttet tilmyke trafikanter. Miljøtiltak; miljørettede prosjekter. Kollektivtrafikk; utbedringer knyttet til forbedringer og tilrettelegging for kollektivtrafikk, holdeplasser og lehus, universell utforming. Grunnerverv og planlegging; kostnader til erverv av grunn og planleggingskostnader for tiltak. Refusjon av forskutterte midler er ført opp under de respektive programområdene. Hovedvekten på tiltakene er lagt til kategorien mindre utbedringer. Dette er utbedringstiltak for å ta igjen forfallet på noen vegstrekninger. Mill.2009-kr Programområde Sum Mindre utbedringer 22,5 23,5 21,0 29,0 96,0 Gang- og sykkelveger 9,0 9,0 12,5 4,5 35,0 Trafikksikkerhetstiltak 8,0 7,0 7,0 7,0 29,0 Kollektivtiltak og universell utforming 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Grunnerverv og planlegging 3,0 3,0 2,0 2,0 10,0 Sum 44,0 44,0 44,0 44,0 176,0 Tabell 6.1 Fordeling av total investeringsramme. 6.2 Programområde Strekningsvise investeringer. Strekningsvise investeringer omfatter større investeringer på vegnettet. Det er ikke funnet rom for å prioritere store, strekningsvise investeringsprosjekter i perioden. 12

24 6.3 Programområde Mindre utbedringer. Programområdet Mindre utbedringer omfatter som navnet sier mindre investeringstiltak på vegnettet. Slike tiltak vil typisk kunne være innhenting av forfall (forsterkning av vegkropp og bruer, drenering, utskifting av rekkverk, fornyelse av skiltpark og signalanlegg etc.), breddeutvidelse, utbedring av flaskehalser med mer. Under mindre utbedringer er også rassikringsprosjekter. Det er et stort behov for utbedringer på fylkesvegnettet. Det er særlig prioritert tiltak for å stoppe forfallet. I tillegg er det et stort behov for utbedringer/ombygginger av bruer og jernbaneunderganger. Dette er tiltak for å sikre fremkommelighet for store kjøretøyer. Mill.2009-kr Tiltakskategori Bindinger, refusjon av forskottering: Fv 156 Åsa bru, fullføring Fv 246 Øvre Ålsveg, Ål Fv 202 Gulsvik - Veterenl Forfall vegkropp: Fv 107 Stærnes Veggli, Rollag Fv 116 Kravikfjord Åsbøgrend, Nore og Uvdal Fv 81 Efteløt Hvittingfoss, Kongsberg Fv 192 Bjøre Haslerud, Krødsherad Fv 99 Låg Jerpeton, Flesberg Fv 141 Ruud London, Modum Fv 116 Kravikfjorden bru Norefjord stasjon, N og U Fv 31 Nordbyveien Lolland, Drammen Fv 87 Gomsrudveien, rassikring, Kongsberg Fv 3 Grimsrudveien, rassikring, Røyken Lengde, km Parseller Parseller 17,8 2,5 6,6 1,6 8,6 1,9 2,5 2,5 2,5 1,0 3,5 3,5 3,5 3,5 6,5 4,5 0,5 4,5 7,0 3,5 1,0 1,5 4,5 9,0 4,0 1,0 Sum ,5 6,0 1,5 7,0 9,0 13,5 3,5 12,5 3,5 4,0 4,5 1,0 1,5 Forfall vegutstyr: Fornyelse skilt, rekkverk mm 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Forfall bruer (forsterkning): Fv 98 Torkjestryken bru, Flesberg Fv 98 Torkjestryken jernbaneundergang, Flesberg Fv 64 Svartbekk bru, Øvre Eiker Fv 116 Rustgård bru, Nore og Uvdal Fv 175 Veme jernbaneundergang, Ringerike Fv 246 Sundre jernbaneundergang, Ål Flaskehalser: Fv 122 Rolfs bru, ny bru, Nore og Uvdal 3,0 3,5 6,5 3,0 1,2 1,3 3,5 4,0 4,5 3,0 1,2 1,3 3,5 4,0 4,5 Tabell 6.2 Fordeling av investeringsramme Mindre utbedringsarbeider. Sum 96,0 13

25 6.4 Programområde Gang- og sykkelveger. Programområdet Gang- og sykkelveger omfatter tiltak for gående og syklende. Slike tiltak vil i første rekke være tiltak for å tilrettelegge for sykkelbruk i byer samt å sikre skoleveger i mer spredt bebygde områder. Det har over flere år vært satset på Sykkelbyen Kongsberg. Det foreslås en fortsatt satsing på dette. Det er også avsatt penger til Hønefoss. P.g.a. begrensede totale midler og bindinger fra forrige periode, er det kun prioritert to andre prosjekter i denne kategorien. Mill.2009-kr Lengde km Sum Tiltakskategori Bindinger, refusjon av forskottering: Fv 88 Baneveien, Kongsberg 3,0 3,0 11,0 17,0 Sykkelvegtiltak i by: Kongsberg Hønefoss 2,5 2,5 Gang- og sykkelveger: Fv 31Norbyveien, Drammen Fv 62 Skotselv bygdegate, Øvre Eiker 3,5 3,5 Tabell 6.3 Fordeling av investeringsramme programområde Gang- og sykkelveger. 3,0 5,0 3,0 1,5 1,5 3,0 7,0 Sum 35,0 6.5 Programområde Trafikksikkerhetstiltak. Programområdet Trafikksikkerhet omfatter fysiske investeringstiltak på eksisterende vegnett i den hensikt å bedre sikkerheten. I tråd med null-visjonen - som innebærer at trafikksikkerhetsarbeidet baseres på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken rettes de fysiske trafikksikkerhetstiltakene mot de mest alvorlige ulykkestypene, nemlig møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker hvor myke trafikanter er involvert. Tiltak mot møteulykker er i liten grad aktuelt på fylkesvegnettet fordi dette er veger som ofte har lav trafikk og ikke kommer inn under prioriteringskravene for tiltak. Tiltak mot utforkjøringsulykker vil typisk være å redusere alvorlighetsgraden ved utforkjøringer ved tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Gode slike tiltak vil eksempelvis være oppsetting av rekkverk, mykgjøring av sideterreng, fjerning av farlige sidehindre (fjellknauser, trær osv.) med mer. Utbedring og sikring av fotgjengerkryssinger vil være eksempel på tiltak for å sikre myke trafikanter. Mindre fortaus- og gang- og sykkelvegstrekninger som sikrer helhet og fremkommelighet for gående og syklende tas også inn her. Det er prioritert tilskudd til trafikksikkerhet. Dette er tiltak som tidligere gikk under betegnelsen Aksjon skoleveg. Videre er det foreslått enkelte tiltak som særlig dreier seg om å bedre forholdene for gående og syklende. 14

26 Mill.2009-kr Tiltakskategori Tilskudd til trafikksikkerhet Lengde, km Sum ,5 4,5 4,5 4,5 18,0 Tiltak rettet mot myke trafikanter: TS-inspeksjoner, fotgjengerkryssinger 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Annet/diverse tiltak: TS-inspeksjoner, rekkverk - sideterreng Fv 11 Sætre sentrum, Hurum Fv 36, Konnerudbakken, Drammen Fv 16, Lierskogen, Lier Fv 23, Engene, Drammen Fv 88 Kongsberg 1,5 0,5 0,5 0,5 1,0 1,5 1,5 3,0 0,5 1,5 1,0 0,5 0,5 Tabell 6.4 Fordeling av investeringsramme programområde Trafikksikkerhetstiltak. Sum: 29,0 6.6 Programområde Miljø- og servicetiltak. Dette programområde omfatter bl.a. tiltak for å oppfylle krav fastlagt i lov og/eller forskrift. Dette gjelder bl.a krav til innendørs støy i boliger og institusjoner. Gjeldende forskrift setter begrensning til 42dB(A) innendørs støy. Denne forskriften er i det alt vesentlige oppfylt ved tidligere gjennomførte tiltak. Programområdet omfatter også ivaretakelse av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) som legger til rette for den norske gjennomføringen av EU s rammedirektiv for vann (vanndirektivet). Det er ikke foreslått tiltak under dette programområdet i perioden. 6.7 Programområde Kollektivtiltak og universell utforming. Programområdet omfatter primært tiltak for tilrettelegging for busstrafikk og passasjerer. Foruten stopplasser for busser omfatter tiltakene tilrettelegging for passasjerer i form av venteareal, leskur og universell utforming. Det vesentligste av midlene foreslås til opprustning av eksisterende, mangelfullt utforma busstopp i form av opparbeidelse av tilstrekkelig stopp- og ventearealer, leskur og at holdeplassene gis universell utforming. Mill.2009-kr Tiltakskategori Opprutning av holdeplasser: Stipulert antall Sum ,5 1,5 1,5 1,5 5,0 Annet: Handlingsplan linje 10, Modum 1,0 1,0 Sum: 6,0 Tabell 6,5 Fordeling av investeringsramme programområde Kollektivtiltak og universell utforming. 15