Handlingsprogram for fylkesvegnettet

Transkript

1 2011 Handlingsprogram for fylkesvegnettet

2 Innhold Innledning... 3 Handlingsprogram Rammer... 4 Hensikt og mål... 4 Økonomi... 4 Tid... 4 Forventninger... 5 Mål og føringer... 5 Nasjonale mål... 5 Regionale mål og føringer... 6 Implementering av mål og føringer i planprogrammene... 6 Mindre utbedringer... 6 Gang- og sykkelveger... 6 Trafikksikkerhetstiltak... 7 Miljøtiltak... 7 Kollektivtiltak... 8 Tilskuddsordningen... 8 Oppsummering av føringer på prosjekter... 9

3 Innledning Dette dokument er en invitasjon til Vestfolds fjorten kommuner om igangsetting av arbeidet med hvilke prosjekter som bør inn i handlingsprogrammet for Dokumentet trekker fram hvilke rammer, mål og føringer som kommunene skal ta utgangspunkt i når kommunene arbeider med aktuelle prosjekter. I samsvar med Stortingets vedtak om forvaltningsreformen omfatter handlingsprogram for fylkesveger både tidligere fylkesvegnettet og øvrige riksveger, hvorav sistnevnte fra 1.januar 2010 ble overført fra staten til fylkeskommunene. For Vestfolds del innebar dette at fylkeskommunen overtok ansvaret for 517 km veger, til totalt 1224 km. Gjeldende handlingsprogram ( ) er et fireårig investeringsprogram av tiltak på fylkesvegnettet. Fylkesvegnettet spenner fra veger med betydelige regionale og interregionale funksjoner til veger som betjener mindre lokalsamfunn. Flere fylkesvegstrekninger har viktige by- og tettstedsfunksjoner. I januar 2011 startet arbeidet med handlingsprogram Handlingsprogrammet er fylkeskommunens viktigste styringsdokument på vegnettet, og vil danne grunnlag for at fylkeskommunale strategier og mål preger utviklingen fylkesvegnettet. Arbeidet vil foregå i 2011 med mål om vedtak i første fylkesting i Niklas Cederby Prosjektleder HP

4 Handlingsprogram Rammer Hensikt og mål Hensikten med handlingsprogrammet er få til en investeringsprofil på fylkesvegnettet slik at det skal dekke samfunnets behov for effektive, trafikksikre og forutsigbare transportløsninger på en tilfredsstillende måte, som samtidig bidrar til at vi minsker klimagassutslippene og ivaretar en bærekraftig arealpolitikk. For å nå målsettingen så skal handlingsprogrammet innholde investeringstiltak innenfor programområdene; mindre utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljøtiltak og kollektivtiltak. Tiltakene vil prioriteres fordelt på mange veger, noe som medfører at prosjektene blir spredt ut i fylket og således kommer mange av fylkets beboere og trafikanter til nytte. Økonomi Det er både et stort vedlikeholdsetterslep og et stort investeringsetterslep i fylket og det vil være nødvendig å ha et investeringsvolum av en slik størrelse at utviklingen av fylkesvegene kan ha en rimelig progresjon sett i forhold til utbedrings- og utbyggingsbehovet. Til tross for begrensede midler og budsjetter så mener fylkeskommunen at det er viktig ikke å øke investeringsetterslepet. For handlingsprogram legger vi til grunn å videreføre det samme bevilgningsnivået som i nåværende handlingsprogram Dette betyr at handlingsprogrammet vil ha en årlig investeringsramme på 80 millioner (2010)-kr. Dette dokumentet trekker frem føringer for hvilke prosjekter som vil være hensiktsmessige å investere i for å nå de regionale målene. Med en årlig ramme på 80 millioner kroner er fylkeskommunen nødt til å prioritere de prosjektene som gir best mulig måloppnåelse. Fylkeskommunen inviterer kommunene til å vurdere om det er prosjekter som det kan være aktuelt å inngå spleiselag for å få gjennomført. Det er selvfølgelig ingen forpliktelser ved å vurdere slike prosjekter, men en måte å kartlegge handlingsrommet vi står ovenfor. En slik samarbeidsform kan for kommunenes side innebære og bistå med virkemidler som areal, økonomiske resurser, bompenger, parkeringsrestriksjoner og andre restriksjoner som svarer mot regionalpolitiske føringer. Ved å bruke både myndighetsutøvelse og positive tiltak koplet sammen i helhetlige pakker, vil en kunne få i stand en god sumvirkning. Slike samarbeidslag vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst fordi det offentliges ressursinnsats gir bedre avkastning. Fylkeskommunen vil opprette en dialog med kommunene underveis i prosessen, for å diskutere i hvilken grad spleiselag kan la seg gjennomføre. Tid Arbeidet med handlingsprogram vil foregå i 2011, der en nettoliste av investeringstiltak legges frem for politisk behandling i første fylkesting Kommunene får en tidsramme med leveringsfrist i utgangen av uke 32, med å spille inn hvilke prosjekter den

5 enkelte kommunen mener er vesentlige tiltak. Samtidig som kommunene arbeider med prosjektlistene så lager Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune hvert sitt utfordringsnotat som gjenspeiler hvilke utfordringer organisasjonene opplever er i Vestfold, med utgangspunkt i de føringer dette dokumentet løfter frem. Deretter vil Statens vegvesen og fylkeskommunen i samarbeid starte prioriteringsarbeidet mellom alle prosjekter som er spilt inn, med målsetting om å ha en nettoliste med investeringstiltak ferdig ved utgangen av uke 35. Når nettolisten er ferdig sendes den ut på høring i ti uker (uke 45) til kommunene. Underveis i høringsperioden vil kommunene bli invitert til møter, enkeltvis eller i fellesmøter avhengig av hvilke prosjekter vi har prioritert inn på nettolisten. Møtene vil fungere som en arena der vi diskuterer de foreslåtte prioriteringene. Siste del i prosessen vil være å gå igjennom høringsuttalelsene og innspillene fra kommunemøtene, før vi lager et endelig forslag med investeringstiltak, for politikerne. Forventninger Vestfold fylkeskommune vil at kommunene benytter tiden frem til uke 32 for å gi innspill. Det er når handlingsprogrammet rulleres at kommunene har mulighet for å oppdatere sine egne lister over nødvendige tiltak i kommunene. For at fylkeskommunen skal ha et godt grunnlag i prioriteringsarbeidet forventes det at prosjektene i notatet samsvarer med de mål, føringer og avgrensninger fylkeskommune gir i dette dokumentet. Hvert enkelt av prosjektene bør i kommunenes innspill gis en kort omtale på hvilken måte prosjektet svarer til måloppnåelse. Kommunene har tidligere spilt inn prosjekter til nåværende handlingsprogram som kan danne grunnlag for innspill i denne omgang, men det kan også være aktuelt å revidere listene ut fra gjeldende forhold og prioriteringer i kommunene. Det vesentlige for fylkeskommunen er at vi får i stand en bred involvering og en god dialog rundt prosjektene. Dette for å sikre at de riktige prosjektene blir prioritert. Fylkeskommunen forventer ut fra dette at sluttresultatet gjenspeiler fylkets mangfold og at rammene vil føre til et godt og representativt handlingsprogram. Mål og føringer Nasjonale mål Retningslinjene om nasjonale mål fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og Kystdepartementet skal implementeres i handlingsprogrammet og danner et godt grunnlag for kommunenes arbeid: 1. Bedre framkommelighet og redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarlig skadde i transportsektoren (null-visjonen)

6 3. Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelig virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Transportsystemet skal være universelt utformet. Regionale mål og føringer Parallelt med handlingsprogrammet arbeider Vestfold fylkeskommune med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, der delplanen Regional plan for styrket kollektivtransport er ute på høring. Planen bevisstgjør hvilke investeringer som bør gjøres for å gi effektiv og miljøvennlig transport i fylket. Det er ønskelig at brukerne i Vestfold skal oppleve vegnettet som framkommelig og trafikksikkert, det være seg næringslivet, skolebarn, arbeidsreisende eller brukere med funksjonshemminger. Men økt vegkapasitet blir etter hvert innhentet av økt trafikk og spesielt i byene er det derfor et viktig mål å endre transportmiddelbruk fra privatbil til mer sykkel og kollektiv, dette for å ivareta en bærekraftig arealpolitikk, redusere utslippene i vestfoldbyene samt trygge de myke trafikantene. I regional plan for styrket kollektivtransport er det satt som mål å doble antall passasjerer på tog og buss i Vestfold innen 2023, og et av virkemidlene for å oppnå dette er investeringer i kollektivtiltak på fylkesvegnettet. Å øke andelen som reiser kollektiv i Vestfold er en av de viktigste regionalpolitiske innsatsene for å redusere klimautslippene fra mobile kilder. Det er vesentlig at Vestfold minst skal bidra med sin del for å oppnå mål om reduksjon av innenlandske utslipp av klimagasser. Miljø- og klimahensyn må prioriteres høyere i alle sammenhenger og i alle prosjekter hvis det skal være mulig å nå målsettingene. For avstander under tre kilometer er hovedfokus å legge til rette for overgang fra bil til sykkel og gange, ikke at fordelingen kun flyttes mellom kollektivtrafikk og gange/sykkel, men fra biltrafikken. Implementering av mål og føringer i planprogrammene Mindre utbedringer Programområdet Mindre utbedringer omfatter mindre investeringstiltak på vegnettet. Slike tiltak vil kunne være breddeutvidelse, utbedring av flaskehalser samt oppgraderinger. Handlingsprogram legger opp til mindre utbedringer av vegnettet, for å ivareta en helhetlig planlegging der vegnettet sees i sammenhang med bærekraftig arealpolitikk. Mindre utbedringer som utbedring av flaskehalser og lignende gir også en positiv effekt for klimagassutslipp, ved at disse reduseres når køene reduseres. Gang- og sykkelveger Programområdet Gang- og sykkelveger omfatter tiltak for gående og syklende. Slike tiltak vil i første rekke være tiltak for å tilrettelegge for sykkelbruk i byer og tettsteder, samt å etablere sikre og attraktive skoleveger i mer spredt bebygde områder. Gang- og sykkelveger bygger også opp under fylkeskommunens regionale plan for folkehelse, og stimulerer til økt fysisk

7 aktivitet. Dette gir god samfunnsøkonomi, særlig på grunn av den store helsegevinsten ved fysisk aktivitet, samtidig som en kan redusere bilbruken og klimagassutslippene. For reisene, opp til tre kilometer, inn mot sentrum av byer og tettsteder er det særlig viktig å legge til rette for overgang fra bil til sykkel og gange. I vestfoldbyene er det en stor andel av disse korte reisene som i dag foretas med bil, noe som viser at det er et stort potensial i byområdene for å endre reisemiddelbruken. Trafikksikkerhetstiltak Stor trafikk og stor fart skaper ulykker. Ulykker inntreffer oftere der trafikken er størst, men både i sentrumsområder i byer og tettsteder og i boligområder er det over tid satset på tiltak som gir lavere hastighet. Dette har økt tryggheten, spesielt for myke trafikanter. Framdeles er det likevel store utfordringer med å redusere antallet skadde og drepte i trafikken. Programområdet Trafikksikkerhet omfatter fysiske investeringstiltak på eksisterende vegnett i den hensikt å bedre sikkerheten. I tråd med null-visjonen som innebærer at trafikksikkerhetsarbeidet baseres på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken rettes de fysiske trafikksikkerhetstiltakene mot de mest alvorlige ulykkestypene, deriblant møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker hvor myke trafikanter er involvert. Handlingsprogram legger opp til at antall hardt skadde og drepte reduseres og at skoleveger sikres i størst mulig grad. Tiltak mot møteulykker, utforkjøringer og ulykker der myke trafikanter er involvert er en kategori av investeringer som skal være proaktive, det vil si gjennomføres før ulykker inntreffer, men kategorien omfatter også tiltak hvor ulykker har skjedd. Tiltak mot møteulykker vil i første rekke være å skille motgående trafikkstrømmer enten med fysisk midtrekkverk eller ved bredt profilert midtfelt. For å redusere utforkjøringsulykker er gode tiltak eksempelvis oppsetting av rekkverk, mykgjøring av sideterreng, fjerning av farlige sidehindre og lignende. Forslag til tiltak for å sikre myke trafikanter er utbedring og sikring av fotgjengerkrysninger, signalregulering og belysning. Miljøtiltak Transportsektoren medvirker i dag til en stor del av miljøproblemene. De største miljøutfordringene når det gjelder transport og samferdsel er klimagassutslipp, lokal luftforurensing, støy og forringelse av viktige natur- og kulturmiljøer. I gjennomføringen av forvaltningsreformen, la regjeringen vekt på at fylkeskommunale og kommunale virkemidler i større grad enn i dag, skal bidra til å kutte utslipp av klimagasser. Vestfold fylkeskommune vedtok Strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning med strategi , og tiltak for perioden , 26.oktober Føringer fra strategien, som kommunene skal implementere i arbeidet med prosjekter til handlingsprogrammet gir følgende premisser; hovedsatsing i byområder er knyttet til utviklingen av miljøvennlige transportalternativer, først og fremst tilrettelegging av

8 infrastruktur som kan forbedre kollektivtilbudet og gang-/sykkeltilbudet. Målsettingen er å gjennomføre tiltak som kan bidra til å endre transportfordelingen i miljøvennlig retning. Hovedsatsingen i områder utenfor byene vil være tiltak som fremmer trafikksikkerhet og økt tilgjengelighet. Dette gjøres gjennom å trygge skoleveger samt å bedre framkommeligheten, for å redusere avstandskostnader. Dette er også et bidrag til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Programområdet omfatter også blant annet ivaretakelse av forskrift om rammer for vannforvaltningen som legger til rette for den norske gjennomføringen av EU s rammedirektiv for vann. Det betyr at en skal planlegge investeringsprosjekter ut fra forståelsen om å forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Kollektivtiltak Vestfoldingene gjennomfører i snitt 3,4 reiser per dag og 70 % av reisene foregår med bil, som fører eller passasjer, mens bare litt over 4 % av reisene skjer med kollektive transportmidler. Det er et stort potensial og helt nødvendig å øke andelen kollektivreisende. Programområdet omfatter primært tiltak for tilrettelegging for busstrafikk og passasjerer. Foruten stopplasser for busser omfatter tiltakene tilrettelegging for passasjerer i form av venteareal, leskur og etablering av kollektivknutepunkter med mange passasjerer. Trafikksikkerhet, skolebarn og økt tilgjengelighet er prioriteringer som også innvirker på kollektivtiltak. Handlingsprogram skal legge opp til tiltak som øker andelen som reiser kollektiv i Vestfold. For at flere skal reise miljøvennlig må konkurransekraften til miljøvennlig transport økes i forhold til personbilen. Kundeundersøkelser viser at for kollektivreisende er frekvens og punktlighet de viktigste faktorene, dernest ventetid ved bytte mellom transportmidler, reisetiden fra dør til dør og pris på kollektivreisen. I henhold til dette er det største potensialet for økt vekst i antall kollektivreisende knyttet til framkommelighetstiltak på fylkesvegnettet for å øke punktligheten. Tilskuddsordningen Tilskuddsordningen er en pådriver og gir betydelig drahjelp for kommunene til å utføre viktige tiltak som kan bedre trafikksikkerheten for sine innbyggere. Ordningen bidrar til å styrke kommunenes mulighet til å finansiere aktuelle trafikksikkerhetstiltak. Primært har ordningen resultert i gang- og sykkelvegløsninger, fortausløsninger, fartsdempende tiltak, sikre kryssingspunkter for myke trafikanter, trafikksikre løsninger i skolenære områder og bedre belysning. En proaktiv holdning med å forebygge og redusere ulykker og risiko krever en bred og samlet innsats fra en rekke foreskjellige aktører. Hovedutfordringer for bedre trafikksikkerhet i Vestfold er knyttet opp mot ulykkestyper, trafikantgrupper og typer atferd som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Både ulykkesbildet i Vestfold og mål

9 om økt andel gående og syklende, gjør det viktig å satse på trafikksikkerhet for gruppen myke trafikanter. Det er gitt nasjonale målsettinger om at sykkelandelen skal økes fra dagens 4-5 prosent til 8 prosent, og 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Hensikten med tilskuddsordningen er å bidra til trafikksikkerhet, trygghet og helse i lokalmiljøene. Tilskuddsordningen skal motivere og sikre kommunalt engasjement i lokalt trafikksikkerhetsarbeid. Videre skal ordningen sikre et lokalt perspektiv som gir en kort vei mellom engasjement, prioritering og handling for lokale krefter. Det forutsettes kommunal egenandel på 40 %. Kriteriene for fordeling av tilskuddsmidler til trafikksikkerhet er: 1. Godkjent kommunal trafikksikkerhetsplan skal ligge til grunn for tildeling av tilskuddsmidler 2. Prosjektene skal gi god trafikksikkerhetsgevinst, universell utforming og økt trygghetsfølelse i skolenære områder og nærmiljøer 3. Tilskudd kan gis til planlegging og bygging av fysiske trafikksikkerhetstiltak på fylkeskommunale/kommunale veger. På større prosjekter er godkjent reguleringsplan en forutsetning. Reguleringsplan må foreligge senest 1. januar i tildelingsåret 4. Tilskudd kan gis til trafikantrettede trafikksikkerhetstiltak (opplæring og informasjon) 5. Det kan gis betinget forhåndstilsagn for påfølgende år. Prosjekter som krever omfattende planlegging kan gis forhåndstilsagn for inntil to år 6. Prosjektene skal foregå i kommunal regi og kommunen er byggherre 7. Det forutsettes kommunal egenandel på 40 % 8. Prosjektene skal ferdigstilles i tildelingsåret, og det skal delrapporteres pr. 1. september I handlingsprogram legges det opp til en dobling av tilskuddsordningen fra 6 millioner til 12 millioner kroner per år. Oppsummering av føringer på prosjekter I henhold til ovennevnte føringer og mål ønsker Vestfold fylkeskommune at kommunenes innspill til prosjekter avgrenses til å omfatte prosjekter som svarer opp programområdene. Det er vesentlig å poengtere at det ikke er universelle føringer for hele fylket. Vestfold har en kompleks sammensetting og noen føringer gis for byene og noen for distriktet. Dette gir følgende avgrensninger til innhold, som skal styre kommunenes arbeid med prosjekter: 1. Investeringer i holdeplasser prioriteres på de tyngste kollektivstrekningene og der antall påstigninger er høyst.

10 2. Fremkommelighet for busstrafikken skal prioriteres der det er registrert fremkommelighetsproblemer, dette gjelder fremst i byene. 3. I distriktene prioriteres gang- og sykkelveger for å trygge skoleveger. 4. Proaktive trafikksikkerhetstiltak prioriteres. Tiltak som reduserer møteulykker, utforkjøringer og ulykker der myke trafikanter er involvert. 5. Kommunene vurderer (uforpliktende) prosjekter der spleiselag kan være mulig 6. Det legges opp til at tilskuddsordningen dobles til 12 mill. per år. Frist for levering av prosjektliste er fredag 12.august!