Innkalling til velferdsseminar 9. og 10. februar 2008

Transkript

1 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle vararepresentanter i Velferdstinget Studentparlamentet i Oslo Studentforeningen ved Handelshøgskolen BI i Oslo Studentstyret ved Norges idrettshøgskole Studentrådet ved Det teologiske menighetsfakultet Studentrådet ved Norges Musikkhøgskole Studentrådet ved Norges Veterinærhøgskole Studentutvalget ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Studentrådet ved Kunsthøgskolen i Oslo Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets vedtektsrådgiver Studentsamskipnaden i Oslo Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo Norsk Studentunion v/velferdsansvarlig Innkalling til velferdsseminar 9. og 10. februar 2008 Dette er endelig innkalling til Velferdstingets velferdsseminar lørdag 9. og søndag 10. februar. Møtet finner sted på Sørmarka kurs- og konferansesenter, avreise lørdags morgen og retur søndag ettermiddag. Informasjon om avreisetidspunkt ville komme med endelig innkalling og sakspapirer. Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle din vara og arbeidsutvalget dette. Arbeidsutvalget kan varsles via e-post til marianne@studentvelferd.no, vi setter pris på om du varsler oss snarest mulig. Se også velferdstingets nettsider for informasjon ( Vedlagt følger sakspapirene, som og blir sendt ut per post. Praktisk informasjon ved spørsmål kontakt Marianne på tlf Møt opp på Oslo Bussterminal kl lørdag 09.februar. Vi skal ta buss 501 mot Enebakk og Lillestrøm Bussterminal. Vi reiser kollektivt, og ber hver enkelt av dere om å ta vare på reisekvitteringene, og bruke månedskort om mulig. Vi regner med å ankomme Sørmarka konferansesenter cirka 0925, og vi starter seminaret kl i Festsalen. Middag blir servert kl Etter middag, håper vi å se så mange som mulig av dere tilbake i Festsalen. Sten har nemlig lovt å lage quiz til oss. Bussen tilbake til Oslo går kl. 1700, og ankomst Oslo Bussterminal er beregnet til cirka kl

2 Saksliste: V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrere og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte V 1e) Godkjenning av referat fra Konstituerende møte V 1f) Godkjenning av valgprotokoller V 1g) Fastsettelse av mandat for redaksjonskomité V 1h) Valg av leder for redaksjonskomité V 1i) Valg til redaksjonskomité V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon 3a) Vedtektsendringer V 3b) Fastsettelse av møtedatoer for 2008 V 3c) Reglementsendringer Kulturstyret V VT 04 Politikk 4a) Revidering av Politisk Grunndokument V 4b) Arbeidsprogram 2008 V 4c) Høringsuttalelse Husleieloven V VT 05 Økonomi Ingen saker VT 06 Valg 6a) Valg til Kontrollkomité V 6b) Suppleringsvalg til varaliste Kulturstyret V 6c) Valg av styreleder Radio Nova V 6d) Valg av medlemmer til UFO-5 V 6e) Valg av varamedlem til Universitasstyret V VT 07 Eventuelt Vennlig hilsen Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo Lene Hopland Bergset Informasjonsansvarlig Solveig Tesdal Organisasjonsansvarlig Guro Svenkerud Fresvik Komitéleder 2

3 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 1a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrere og referenter AU innstiller på følgende personer: Ordstyrere: Iselin A. Rud-Goksøyr og Maria Veie Sandvik Referent: Mariann Fossheim For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 3

4 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 1b Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 4

5 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 1c Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden og tidsplan AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og tidsplan godkjennes. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget 5

6 Saksliste V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrere og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte V 1e) Godkjenning av referat fra Konstituerende møte V 1f) Godkjenning av valgprotokoller V 1g) Fastsettelse av mandat for redaksjonskomité V 1h) Valg av leder for redaksjonskomité V 1i) Valg til redaksjonskomité V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon 3a) Vedtektsendringer V 3b) Fastsettelse av møtedatoer for 2008 V 3c) Reglementsendringer Kulturstyret V VT 04 Politikk 4a) Revidering av Politisk Grunndokument V 4b) Arbeidsprogram 2008 V 4c) Høringsuttalelse Husleieloven V VT 05 Økonomi Ingen saker VT 06 Valg 6a) Valg til Kontrollkomité V 6b) Suppleringsvalg til varaliste Kulturstyret V 6c) Valg av styreleder Radio Nova V 6d) Valg av medlemmer til UFO-5 V 6e) Valg av varamedlem til Universitasstyret V VT 07 Eventuelt Med vennlig hilsen Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget 6

7 TIDSPLAN For Velferdstingets seminar 9. og 10. februar 2008 Lørdag 9.feb Praktisk info og presentasjon av delegatene. Inndeling av grupper Presentasjon av SiO v/ hovedstyreleder Egil Heinert Presentasjon av NSU og nasjonal velferdspolitikk v/velferdsansvarlig NSU Stine Møller Nilsen Pause Gruppeaktiviteter se eget skriv Møteteknikk Lunsjpause a) Valg av ordstyrere og referenter 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan 6a) Valg til Kontrollkomité 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte e) Godkjenning av referat fra konstituerende møte f) Godkjenning av valgprotokoller 1g) Fastsettelse av mandat for redaksjonskomité 1h) Valg av leder til redaksjonskomité 1i) Valg til redaksjonskomité - 8 stk a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer a) Revidering av Politisk Grunndokument b) Arbeidsprogram Velferdstinget Pause b) Arbeidsprogram Velferdstinget Møteslutt Middag og sosialt arrangement 7

8 Søndag 10.feb Frokost Redaksjonskomiteens innstilling foreligger. Fraksjonsmøter og utsjekking Møtestart med opprop Voteringer over sak 4a) og 4b) Gruppeaktiviteter se eget skriv b) Suppleringsvalg varaliste Kulturstyret 6c) Valg av styreleder Radio Nova 6d) Valg UFO-5 6e) Valg av varamedlem Universitasstyret 3b) Fastsettelse av møtedatoer for Lunsjpause a) Vedtektsendringer 6a) Valg til kontrollkomité c) Reglementsendringer Kulturstyret c) Høringsuttalelse Husleieloven Møteslutt. Møtekritikk og praktisk info hjemreise For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 8

9 Saksfremlegg Dato: 9.og 10.februar 08 Sak: 6a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg til Kontrollkomité Velferdsseminaret: Under konstituerende møte 3. desember 2007 ble det ikke valgt noen til Velferdstingets Kontrollkomité ettersom det ikke fantes kandidater. Fjorårets medlem i Kontrollkomiteen, Sigurd K. Berg, har sagt seg villig til å fortsette arbeidet til og med velferdsseminaret. AU innstiller på følgende: Sigurd K. Berg innstilles til Kontrollkomiteen for Velferdsseminaret 9. og 10. februar Andre kandidater fremmes på møte. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 9

10 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 1d Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte Referat finnes på AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som fremkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 10

11 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 1e Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referat fra Konstituerende møte Referat finnes på AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 11

12 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 1f Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av valgprotokoller Arbeidsutvalget legger fram valgprotokoller for godkjenning For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 12

13 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 1g, 1h og 1i Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Fastsettelse av mandat for redaksjonskomité, valg av leder for redaksjonskomité, og valg av redaksjonskomité AU innstiller på følgende: Generelle regler for redaksjonskomiteen: Det opprettes én redaksjonskomité. Velferdstinget vedtar mandat og sammensetning etter innstilling fra fraksjonene. Hver fraksjon inviteres til å stille ett medlem til redaksjonskomiteen. Redaksjonskomiteene skal sammenstille og presentere innkomne forslag for Velferdstinget, de kan også gis mandat til å foreslå bedre ordlyd og innstille på forslag. Mandat for redaksjonskomiteene: 1. Komiteen skal bestå av: a) Opptil 8 personer fra forskjellige fraksjoner og/eller institusjoner med stemmerett b) En uavhengig sekretær uten stemmerett. 2. Komiteen skal samordne innkomne forslag ved å: a) Lage hefter med forslagene, nummerert og kategorisert. b) Foreslå egne forslag for å bedre språket eller lage kompromisser mellom forslag med samme intensjon. c) Dele opp forslag der det er naturlig. 13

14 3. Innstillinger: a) Komiteen kan innstille på om hvorvidt forslag kan vedtas, avvises, eller ikke realitetsbehandles. b) Komiteen kan også innstille på forslag av politisk art, som politiske standpunkt eller tiltak. c) Komiteen skal innstille på forslag av redaksjonell art. d) Komiteen skal komme med konsekvensforklaring til de forslag hvor dette er nødvendig. e) Komiteen skal søke å sikre et strukturert dokument, og skal opplyse Velferdstinget om motstridende forslag som blir foreslått. f) Komiteens innstilling er rådgivende og opprinnelig forslag fra AU vil bli lagt til grunn. 4. Samarbeid: a) Komiteen skal utvikle voteringsorden i samarbeid med ordstyrer. b) Komiteen bør forhøre seg med kontrollkomiteen om et forslag kan realitetsbehandles dersom det er tvil. c) Komiteen skal hente råd fra utenforstående der dette kan være hensiktsmessig, som forslagstiller, arbeidsutvalget og forberedende komiteer. 5. Valg: a) Hver fraksjon stiller med ett medlem dersom fraksjonen selv ønsker dette. b) Velferdstinget velger så leder blant kandidatene. c) Velferdstinget velger så resten av redaksjonskomiteen. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 14

15 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 2a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 15

16 Arbeidsutvalgets orientering Innledning Velferdsåret startet med overlappdager på Villa Eika og en overlappstur til Göteborg sammen med det gamle arbeidsutvalget. Uken med overlapp gav godt innblikk i hvordan tidligere arbeidsutvalg har arbeidet, og hvilke saker som man tar med seg videre. Vi fikk også en innføring i SiOs virksomheter. Politikk Arbeidet siden overlapp har dreid seg mye om velferdsseminaret. Skriving av sakspapirer og praktiske oppgaver har stått mye på dagsorden. Velferdskomiteen har hatt sitt første møte, hvor planlegging av dens videre arbeid stod sentralt. Arbeidsutvalget har startet opp arbeidet i gruppen Studenter og rus. Høringsuttalelse til utkast om endringer i husleieloven er utarbeidet. Møter, råd, utvalg og lokale studentdemokratier Arbeidsutvalget har siden oppstart deltatt på en rekke møter rundt om i studentdemokratiet og SiO-systemet. Hele arbeidsutvalget deltok på lunsj med konsernledelsen 17. januar, og gjennomført SiO-dag 31.januar. Leder har vært i møte i forbindelse med det videre arbeidet med boligprosjektet Vestgrensa II, hvor videre saksgang og arbeidsutvalgets bidrag var aktuelt. Leder og informasjonsansvarlig har vært med på et SULF-møte (Studentutvalgenes Lederforum) i forkant av Studentparlamentsmøtet ved UiO. Leder har møtt velferdsansvarlig i Norsk Studentunion. Det har vært møter med Hovedstyret, og flere møter i arbeidsgruppen for Studenter og Rus. Store deler av arbeidsutvalget var til stede på forrige Studentparlamentsmøte. Informasjon Informasjonsansvarlig er i gang med sitt arbeid. Særlig oppdatering og utvikling av nettsidene til Velferdstinget har stått sentralt. Arbeidsutvalget har også arbeidet med å fremstille hva håndboken til alle valgte representanter skal inneholde. Ellers har leder uttalt seg i diverse saker i Universitas, Radio Nova, og blitt intervjuet av NRK angående situasjonen i siloen på Grünerløkka. Annet Arbeidsutvalget vil takke det gamle arbeidsutvalget for innsatsen de la ned under overlappen. En stor takk for god hjelp i IT- og Villa Eika-saker rettes til organisasjonssekretær for Studentparlamentet UiO Natasa Duric. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 16

17 Saksfremlegg Dato: 9.og 10.februar 08 Sak: 2b Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 17

18 Saksfremlegg Dato: 9.og 10.februar 08 Sak: 2c Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer AU innstiller på følgende: Orienteringene tas til etterretning. Vedlegg: - Årsrapport for Kulturstyret Handlingsplan for Kulturstyret 2008 For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 18

19 Årsrapport for Kulturstyret 2007 Blindern, Medlemmer Tor Ivar Hansen (leder) Torbjørn H. Valum (nestleder) Robin Sande Ellen Bjareng Erlend Sand Bruer Sara Lovise Roaldseth Arild Nedreberg Johannes Aicher Renèe Katrin Bjørstad Kaveh Ataei (til august) Følgende varamedlemmer har møtt: Jorun Bjerke, Katrine Knoph Nilsen, Glenn A. Barmen, Ingvild Valente, Nina Borgersen og Paul Dyson. Bevilgningsramme: Kulturstyret fikk i 2007 bevilget ,- fra SiOs semesteravgiftsmidler. Styret bevilget totalt kr ,- fordelt på følgende måte: ,- ble bevilget i driftsstøtte, ,- ble bevilget i underskuddsgaranti og ,- ble bevilget i prosjektstøtte. Det ble i alt søkt om ,-. Av dette var ,- søknader om driftsstøtte, ,- søknader om prosjektstøtte og ,- søknader om underskuddsgaranti. Bevilgninger 2007 fordelt på kategorier av foreninger: Musikk og teater Tverrfaglige foreninger Foreninger knyttet til fagmiljø Politiske foreninger Store foreninger Publikasjoner Religiøse foreninger Totalt

20 Antall søknader: Kulturstyret behandlet 283 søknader (295 i 2006), fra til sammen 169 ulike søkere (176 i 2006), i løpet av Det var 12 søkere fra BI (14 i 2006). Det ble i Kulturstyrets budsjett tatt høyde for at det skulle komme flere søknader fra BI. Det har vært vanskelig å få de fagtilknyttede foreningene (linjeforeningene) til å søke, noe vi heller ikke i år har lyktes med. Søknadene fordelte seg på de ulike støttetypene på følgende måte (antall tildelte i parentes): Driftsstøtte 174 (156), prosjektstøtte 91 (45) og underskuddsgaranti 18 (13). Møter og administrasjon: Kulturstyret avholdt i 2007 ni møter. Møtene ble avviklet på en konstruktiv måte. En del forfall gjorde at varamedlemmene møtte relativt ofte. Dette er ugunstig, da det er en utfordring å gi varamedlemmer som ikke har møtt før en tilstrekkelig opplæring. Med dette som bakgrunn oppfordret Kulturstyret Velferdstinget til å endre styrets varaordning slik at det blir en varaliste i stedet for personlige varamedlemmer. Dette vil gjøre oppfølgingen enklere, da de øverste på listen kan få opplæring og være klar til å møte forberedt på kort varsel. Velferdstinget vedtok denne endringen i tildelingskriteriene. Kulturstyret har også nedsatt en arbeidsgruppe for å gjennomgå tildelingskriteriene. Arbeidsgruppen skal spesielt se på: Redaksjonelle endringer som bør foretas. Om kriteriene bør endres med hensyn til at Kulturstyret skal overta tildelinger til idrettsforeninger. Samt om bestemmelser i tildelingskriteriene er uklare og bør spesifiseres eller det finnes sovende paragrafer. Gruppen skal legge frem endringsforslag for Kulturstyret i januar Studentliv fungerte som Kulturstyrets sekretariat. Oppfølgingen av Kulturstyrets arbeid ble i 2007 gjort av Christian Frey Dahl og Marthe Høyer. Arbeidet ble utført på en god måte. Både forberedelse av møtene, etterarbeid og informasjonsarbeid mot søkerne ble svært godt ivaretatt. Oppfølgning av handlingsplanen Kulturstyret vedtok 4. februar handlingsplanen for Denne har lagt føringer for prioriteringer og satsningsområder i Kulturstyrets arbeid. Kulturstyret skal forsette arbeidet med å informere om sitt tilbud til flest mulige potensielle søkere i ulike miljøer For å sikre en rettferdig fordeling av Kulturstyrets midler er det viktig å nå ut til flest mulig potensielle søkere. Kulturstyret skal derfor jobbe aktivt for å komme i kontakt med 20

21 foreningene, spesielt på BI og høyskolene. For å nå ut til alle miljøene på BI og høyskolene må ulike tiltak benyttes. Oppfølgning: - Det har vært en prioritert oppgave å nå ut til alle studentmiljøer på SiOs medlemsinstitusjoner. Studentliv har gitt viktig bistand i dette arbeidet. Informasjon har blitt gitt gjennom oppslag, annonser i Universitas, internettsiden, informasjonsbrosjyre og stands. Dessuten har søknadsskjema blitt sendt ut til alle tidligere søkere. - I samarbeid med Studentliv ble det arbeidet for å nå ut til studentmiljøene på høgskolene, særlig på BI. Kulturstyret skal sikre at alle søkerne har gode rutiner for økonomistyring og regnskapsføring hyppigheten av regnskapskontroll økes Kulturstyret vil understreke viktigheten av dette i kontakten med søkere. Kulturstyret skal gjennomføre regnskapskontroll hos søkere for sikre at pengene blir brukt i tråd med premissene for tildeling, samt å sikre at foreningenes regnskapsførsel er tilfredsstillende. Regnskapskontroll skal gjennomføres der det er mistanke om misbruk, men også ved rutinemessige stikkprøver, særlig hos mindre og nye foreninger for å bidra til opprettelse av gode rutiner på disse områdene. Oppfølgning: - 16 søkere ble tatt ut til regnskapskontroll. I tillegg ble noen bevilgninger holdt tilbake til søkeren hadde sendt inn tilfredsstillende resultatregnskap (i tilfeller hvor dette ikke var vedlagt søknaden). - Det har blitt arrangert regnskapskurs for store og for små foreninger i regi av Studentliv. Kulturstyret har ved flere anledninger hvor det har vært behov oppfordret foreninger til å delta på disse. - Det har kontinuerlig blitt gjennomført regnskapskontroll av søkere. Dette i størst grad der hvor man har sett tegn på svakhet i regnskapene som vedlegges søknaden. Resultatene har vært varierende. Der hvor regnskapsførselen har vært mangelfull har det blitt gitt veiledning og videre oppfølgning. Dette gjelder flere av de kontrollerte, mens kun en søker har mistet støtten på grunn av mangelfullt regnskap. Det er likevel urovekkende at en del av foreningene som ar blitt tatt ut til kontroll ikke har meldt seg i etterkant (bevilgningen bortfaller i slike tilfeller). Det kan tyde på at det finnes flere dårlige regnskap enn de vi har sett. Flere søkere ble tatt ut i 2007 enn tidligere år. - Flere foreninger har blitt innkalt til møter for å redegjøre for økonomistyringen. Dessuten har flere søknader blitt utsatt på grunn av mangelfulle regnskapsrutiner. 21

22 Kulturstyret skal satse på inkludering av internasjonale studenter Det skal i kontakten med søkerne oppfordres til å i større grad inkludere internasjonale studenter i studentmiljøene. Det skal gis insitamentstøtte til prosjekter for å inkludere internasjonale studenter i foreningene. Oppfølgning: - Det ble satt av kr ,- til insitamentstøtte. Det ble sendt ut informasjon om dette til foreningene. Ni slike søknader ble behandlet, hvorav seks fikk støtte, total kr Det ble av søkerne også i en rekke ordinære søknader (både om prosjekt- og driftsstøtte) vist til tiltak rettet mot internasjonale studenter. - Kulturstyret tok sammen med Velferdstinget (ved AU), Studentparlamentet (ved internasjonalt ansvarlig), Studentliv og International Students Union (ISU) initiativ til å arrangere en idédugnad hvor det var anledning til å lufte ideer til og erfaringer fra tiltak med dette formålet. Dette ble gjennomført 29. mars Oppmøtet var akseptabelt, skjønt foreningsmiljøene stort sett uteble. Kulturstyret brukte anledningen til å informere om insitamentstøtten. Kulturstyret skal satse på publikasjoner Kulturstyret skal videreføre satsningen på publikasjoner. Tildelingene til drift skal holdes på samme nivå som Det skal dessuten satses på praktiske tiltak for å tilrettelegge for drift og distribusjon, samt å synliggjøre studenttidsskriftene. Søknader om prosjektstøtte fra publikasjoner skal prioriteres, for eksempel om støtte til skrivekonkurranser som tiltak for rekruttering av skribenter. Oppfølgning: - Kulturstyret har opprettholdt en tidligere økning i bevilgninger til publikasjonene eller økt den. Bevilgningene har likevel blitt sett i sammenheng med publikasjonens studentprofil (studenter i redaksjonen og blant skribentene). - Det har blitt vurdert praktiske tiltak, men ingen har blitt gjennomført. Det ble spesielt invitert til å søke støtte til prosjekter for å utvikle tidsskriftmiljøene, men det kom ikke inn noen slike søknader. Kulturstyret skal følge opp driften av Det Norske Studentersamfund Å følge opp aktiviteten rundt DNS skal ha høy prioritet hos Kulturstyret. Man skal ha jevnlig dialog med sentrale foreningene på huset, og slik finne mulighetene for hvordan Kulturstyret best kan tilrettelegge for driften. Støtte til tiltak som skaper økt aktivitet og slik bedre vilkår for driften skal prioriteres. Oppfølgning: - De sentrale foreningene på Chateau Neuf har blitt prioritert ved bevilgning. Tidligere års økning har blitt opprettholdt og noen har fått en ytterligere økning. 22

23 - Kulturstyrets leder har deltatt som observatør på møtene i koordineringsutvalget (men med forfall høsten 2007). Generelle føringer for Kulturstyrets tildelinger 2007 I 2007 har Kulturstyret et noe mindre beløp å fordele enn i Dessuten forventes det en vekst i søknadsmengden fra BI-miljøet. Dette medfører at Kulturstyret må legge føringer for hvor det skal kuttes ned. Kulturstyret skal være mer restriktiv i vurderingen av hvilke prosjekter som skal tildeles prosjektstøtte når foreningen mottar driftsstøtte. Det skal også vektlegges om aktiviteten (drift eller prosjekt) har en tydelig kulturell profil og bidrar til å skape et bedre kulturtilbud for studentene. Dessuten skal arrangementer som er åpne for et bredere publikum (i motsetning til lukkede arrangementer) prioriteres. Oppfølgning: - Føringene har blitt fulgt opp ved behandling av søknader Tor Ivar Hansen Kulturstyrets leder 23

24 Handlingsplan for Kulturstyret 2008 Kulturstyret skal fortsette arbeidet med å informere om sitt tilbud til flest mulige potensielle søkere i ulike miljøer. For å sikre en rettferdig fordeling av Kulturstyrets midler er det viktig å nå ut til flest mulig potensielle søkere. Kulturstyret skal derfor jobbe aktivt for å komme i kontakt med foreningene, spesielt på BI og høyskolene. Kulturstyret skal sikre at alle søkere har gode rutiner for økonomistyring og regnskapsføring. Kulturstyret skal understreke dette i kontaktene med søkere. Kulturstyret skal gjennomføre noen regnskapskontroller for å sikre at pengene blir brukt i tråd med premissene for tildeling, samt å sikre at foreningenes regnskapsførsel er tilfredsstillende. Regnskapskontroller skal gjennomføres for å sikre god bruk av Kulturstyrets midler, også hos nye foreninger, hvor det er viktig med opprettelse av gode økonomirutiner. Generelle føringer for Kulturstyrets tildelinger 2008 I 2008 har Kulturstyret tilgjengelig en del midler som ikke ble benyttet i Kulturstyret skal dele ut disse ekstra midlene, og skal undersøke om det finnes spesielle tiltak som bør få ekstra støtte. Kulturstyret skal prioritere nye og nyskapende prosjekter innenfor Kulturstyrets satsningsområder for Kulturstyret skal følge opp driften av Det norske Studentersamfund og SBIO De største foreningene står for en betydelig andel av studentforeningenes aktiviteter og mottar nesten halvparten av Kulturstyrets årlige budsjett. Kulturstyret skal følge ekstra godt opp Det norske Studentersamfund og SBIO for å sikre at Kulturstyret er oppdatert på hva som skjer og hvordan Kulturstyret best kan legge til rette for dem. Det skal undersøkes om det er områder hvor ekstra støtte kan gis til særskilte tiltak som kan gjøre disse foreningene til enda bedre skapere av studentaktivitet. Kulturstyrets satsningsområder for Kulturstyret skal fortsette å satse på inkludering av internasjonale studenter Studentforeningene skal oppfordres til å i større grad inkludere og legge til rette for deltakelse fra internasjonale studenter. Det skal settes av insitamentsstøtte til prosjekter som inkluderer internasjonale studenter. 24

25 - Kulturstyret skal satse på studentarrangementer som tar opp kulturelle eller samfunnsaktuelle spørsmål. Studentarrangementer som belyser kulturelle eller samfunnsaktuelle spørsmål skal prioriteres. Det kan være debatter, konkurranser, seminarer eller andre typer arrangementer. Arrangementene skal være rettet mot studenter, gjerne studenter fra forskjellige miljøer og læresteder. - Kulturstyret skal satse på tiltak som fremmer samarbeid mellom studentforeninger på de forskjellige lærestedene. Samarbeidstiltak mellom studentforeningene på de forskjellige SiO-lærestedene skal prioriteres. 25

26 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 4a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Politisk grunndokument AU innstiller på følgende: Politisk grunndokument vedtas med de endringer som fremkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 26

27 I. Visjon Politisk grunndokument for Velferdstinget i Oslo Prinsippet om lik rett til utdanning er det overordnede og styrende målet for Velferdstingets politikk. Utdanningssystemet skal være noe mer enn en forberedelse til arbeidslivet; det skal være et element i samfunns- og demokratibygging. Det er derfor sentralt at ulike økonomiske, sosiale og kulturelle bakgrunner ikke påvirker evnen og muligheten til å delta i utdanningen. Velferdstingets mål er en velferd som fjerner slike hindre. II. Velferdstilbudet Studentenes grunnleggende velferdsbehov skal tilfredsstilles på områder som studiefinansiering, boligtilbud, barnehagetilbud, helsetilbud, idrett og frivillige aktiviteter. Velferdstilbudet må på alle områder være fleksibelt og tilrettelagt studentenes ulike forutsetninger og behov. Studentene er samfunnsmedlemmer og tar slik del i det kommunale og statlige velferdstilbudet. Studentvelferd skal være et supplement til et slikt tilbud og ikke en erstatning. Det er viktig at stat og kommune må ta et større ansvar for studentene. Ikke minst har Oslo som vertskommune et ansvar i å anerkjenne den ressursen Oslos studenter utgjør. Staten har også et viktig ansvar som garantist for sentrale velferdsordninger som studentboligbygging, helsetjenester for studenter, studiefinansiering, barnehagefinansiering, sosiale stønadsordninger mm. De statlige velferdsordningene må være gode nok til å realisere prinsippet om lik rett til utdanning. Staten må stille ressurser tilgjenglige slik at den enkelte student ikke må bære en uforholdsmessig andel av byrden for sitt eget velferdstilbud. Det enkelte lærested har et ansvar for å støtte opp om samskipnaden og velferdstilbudet for sine studenter. Dette gjennom bl.a. gode fristasjonsordninger, direkte subsidiering og å tilrettelegge for et best mulig læringsmiljø, så vel som et godt studiesosialt miljø. 27

28 III. Studentsamskipnaden i Oslo Studentenes egen velferdsorganisasjon, Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), skal gi studentene ved medlemsinstitusjonene et tilrettelagt tilbud, blant annet i form av økonomisk gunstige velferdsordninger. Samskipnaden skal være et supplement til offentlige velferdstilbud. SiO skal tilstrebe lik tilgang til samskipnadens velferdsgoder for alle studenter ved SiOs medlemsinstitusjoner. Tilgangen til SiOs velferdstilbud skal under enhver omstendighet gis slik at prinsippet om lik rett til utdanning ivaretas og fremmes. SiO skal bidra til et godt og helhetlig læringsmiljø og en solid studentvelferd. Velferdstinget ønsker en fleksibel, serviceorientert, sterk og effektiv samskipnad, og vil gjennom et konstruktivt samarbeid legge rammebetingelser for SiOs videre drift. SiO og studentene er best tjent med en reell studentstyring, og studentenes styringsmulighet gjennom et flertall i SiOs hovedstyre må ivaretas. Velferdstinget skal høres i alle saker av betydning for samskipnaden og studentenes velferdstilbud. Velferdstingets tillitsvalgte skal til en hver tid arbeide for at Velferdstingets vedtatte politikk gjennomføres. Oslo er landets største studentby. Velferdstinget er åpen for en felles samskipnad for alle studenter i Oslo og omegn, hvis dette er til fordel for studentene. Endringsforslag: Endre linje til følgende: Oslo er landets største studentby. Velferdstinget er for én felles samskipnad for alle studenter i Oslo og omegn, ettersom dette vil være til fordel for studentene og studentfellesskapet i Oslo. Velferdstinget Arbeidsutvalg skal arbeide for én felles samskipnad. Semesteravgiften er en viktig inntektskilde for SiO. Det er viktig at denne holdes på et nivå som opprettholder et godt velferdstilbud, men uten å være uforholdsmessig økonomisk byrde for den enkelte student. Siden medlemskap i samskipnaden er obligatorisk for offentlig høyere utdanning, skal samskipnaden i høyest mulig grad tilstrebe politisk og religiøs nøytralitet. 28

29 IV. Solidaritet Studenter i Norge har gode velferdsordninger sammenlignet med resten av verden. De rettigheter norske studenter arbeider for å opprettholde og forbedre vil for mange studenter i resten av verden virke uoppnåelige. Derfor er det viktig at vi viser solidaritet og støtter arbeidet for å forbedre studentvelferden for studenter også utenfor landets grenser. 29

30 Saksfremlegg Dato: 9. og 10.februar 08 Sak: 4b Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsprogram for Velferdstinget AU innstiller på følgende: Arbeidsprogrammet for Velferdstinget vedtas med de endringer som fremkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Fredrik Øren Refsnes Leder for Velferdstinget i Oslo Marianne Høva Rustberggard Nestleder for Velferdstinget i Oslo 30

31 Arbeidsprogram for Velferdstinget 2008 Vedtatt av Velferdstinget på Velferdstingsseminar på Sørmarka kurs- og konferansesenter februar Arbeidsprogrammet består av to deler; 1.0 Organisasjon og 2.0 Politikk. Disse er delt opp med hovedpunkter for hva Velferdstingets arbeidsutvalg skal arbeide med i Arbeidsprogrammet skal bygge opp under Velferdstingets politiske plattformer, og realisere disse. Fra Velferdstingets arbeidsprogram (både del 1.0 Organisasjon og del 2.0 Politikk) er dette de viktigste prioriteringene for 2008: 1. Velferdstinget skal i 2008 arbeide for statlige bevilgninger til Vestgrensa II. 2. Velferdstinget er for at SiO slår seg sammen med Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad til én felles samskipnad i Oslo. 3. Velferdstinget skal arbeide for at Oslo kommune gir tilskudd til studentkulturelle tiltak og studentorganisasjoner, og verken ignorer eller ekskluderer byens studenter gjennom dagens regelverk og vedtak i bystyret. DEL I: Organisasjon 1.0 Innledning Velferdstinget i Oslo er det overordnede velferdspolitiske organet for studentene ved lærestedene tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Velferdstinget skal øve innflytelse i alle relevante organer i studentdemokratiet, og skal være en drivkraft i arbeidet for et godt velferdstilbud for alle SiO-studenter. 1.1 Informasjon Velferdstinget har et ansvar for å nå ut med informasjon til studentene tilknyttet SiO om sitt virkeområde og sine tilbud, og samskipnaders funksjon. Velferdstingets arbeidsutvalg skal aktivt arbeide for å få oppmerksomhet rundt de sakene Velferdstinget har vedtatt. Velferdstinget skal i forbindelse med alle valg til de respektive studentdemokratiene ved medlemsinstitusjonene gjøre seg synlig over for studentene. Informasjonsansvarlig skal kontinuerlig oppdatere nettsider med relevant informasjon tilknyttet Velferdstinget, Informasjonsansvarlig skal utvikle og distribuere brosjyrer for Velferdstinget. Velferdstinget skal jobbe med å bedre all informasjonsflyt tilknyttet Velferdstinget, særlig overfor de mindre lærestedene, samt for alle nye representanter i Velferdstinget og for representanter fra fraksjoner som ikke er representert i 31

32 Arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget skal utvikle en håndbok for representantene i Velferdstinget. 1.2 Oppfølging Velferdstinget skal være en viktig premissleverandør for Studentsamskipnaden i Oslo. Velferdstingets Arbeidsutvalg skal påse at Velferdstingets politikk blir fulgt opp av studentenes representanter i alle styrer og råd i samskipnaden, og skal behandle viktige saker før de avgjøres i Hovedstyret. I saker av særlig stor betydning for SiOs virksomhet skal Velferdstingets arbeidsutvalg sørge for at Hovedstyret ikke bare rådfører seg med arbeidsutvalget, men også legger saken frem for et samlet Velferdsting. Velferdstinget skal sammen med medlemsinstitusjonene til SiO føre tilsyn med Hovedstyrets og delstyrenes aktiviteter, herunder sørge for at styrenes representanter rapporterer, muntlig eller skriftlig, til Velferdstinget. Organisasjonsansvarlig skal i 2008 holde kontakt og sørge for samarbeid med de lokale studentdemokratiene ved lærestedene, herunder innhente saker fra alle lærestedene angående SiO-relevante saker. Velferdstingets arbeidsutvalg skal besøke alle læresteder tilknyttet Velferdstinget i løpet av semesteret. I forkant av Velferdstingets møter skal organisasjonsansvarlig tilby å avholde formøter med alle fraksjoner/lærestedsgrupperinger som ikke er representert i Velferdstingets arbeidsutvalg, for å sikre at også disse representantene får tilgang på lik informasjon som øvrige representanter som har sin fraksjon/lærested representert i Velferdstingets arbeidsutvalg. Velferdstinget arbeidsutvalg skal legge frem en årsrapport på kalenderårets siste ordinære møte i Velferdstinget, samt overlevere rapport for hele kalenderåret til det nye Velferdstinget og dets arbeidsutvalg. 1.3 Serviceorgan Velferdstinget og Velferdstingets Arbeidsutvalg skal være åpne for henvendelser fra enkeltstudenter og organisasjoner, og skal søke å bistå disse i konflikter med studentsamskipnaden. Der det ikke finnes andre instanser det er naturlig å sende henvendelser videre til, skal Velferdstingets Arbeidsutvalg bidra med hjelp. 1.4 Samarbeid Velferdstinget skal samarbeide med de lokale studentdemokratiene og alle andre relevante studentfora ved alle lærestedene tilknyttet samskipnaden. Velferdstinget skal samarbeide med andre relevante organisasjoner om arbeid overfor Oslo kommune og statlige myndigheter. Velferdstinget skal holde kontakt og samarbeide med studentmediene tilknyttet SiOs læresteder. 32

33 Velferdstinget skal samarbeide med Norsk Studentunion (NSU) fremme relevante studentsaker. Velferdstinget skal delta på møter i NSUs Velferdspolitisk komité. Velferdstinget skal delta i prosjektet Studenthovedstaden, et samarbeidsprosjekt mellom UiO, BI, HiO, SiO, OAS, NSU-H, Studentparlamentet ved HiO, Studentparlamentet ved UiO og Velferdstinget, om promotering og utvikling av Oslo som en studentby. Velferdstinget skal bruke Forum for studentsaker, et samarbeidsorgan mellom Oslo kommune, Studentparlamentet ved HiO, SBIO, NSU-H og Studentparlamentet ved UiO, for å sette velferdspolitiske studentsaker på den politiske dagsorden både i Oslo og nasjonalt. Velferdstinget skal holde kontakt og samarbeide med andre organisasjoner der dette er formålstjenlig for velferdspolitiske studentsaker. 1.5 Utredninger Velferdstinget skal i 2008 velge to representanter til arbeidsgruppen Utvalg for fremtidig organisering 5 (UFO-5). Utvalget har som mål å se på alle forholdene mellom de ulike delene av studentdemokratiet. Representantene fra arbeidsgruppen skal rapportere og legge frem sitt arbeid for Velferdstinget. Velferdstinget skal ha mulighet til å komme med innspill til representantene, samt være tilgjengelig som referanse for hele utvalget. 1.6 Lobbyarbeid Velferdstinget skal i 2008 få Oslo kommune til å ta et større ansvar for velferdssituasjonen til SiO-studentene. Velferdstinget skal drive lobbyarbeid, både kommunalt og nasjonalt, i de saker som påvirker samskipnadens virke, med fokus på hva som er det beste for studentene. Velferdstingets Arbeidsutvalg skal ha ansvaret for å utarbeide og gjennomføre politiske lobbystrategier for de saker Velferdstinget har vedtatt. Arbeidsutvalget skal samarbeide med andre relevante organisasjoner og/eller andre der dette er fordelaktig. 1.7 Økonomi Velferdstingets Arbeidsutvalg skal ha ansvaret for å følge opp Velferdstingets vedtatte budsjett, og skal sørge for en god forvaltning av Velferdstingets midler og eiendeler. Arbeidsutvalget skal rapportere til Velferdstinget om den økonomiske situasjonen. Velferdstingets arbeidsutvalg skal i forkant av møtet hvor budsjettetsøknaden til SiO for 2009 vedtas, legge frem en egen diskusjonssak rundt budsjettet for å sikre en best og størst mulig åpenhet rundt budsjettbehandlingen. Velferdstinget skal vedta en liste over prioriteringer i forkant av SiOs budsjett og statsbudsjettet. 33

34 1.8 Drift Velferdstinget skal til sin egen drift benytte SiOs tilbud der dette er mulig, samt arbeide for at andre relevante studentfora også gjør dette. DEL II: Politikk / Årsprogram 2.0 Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) Velferdstinget mener det er viktig at SiO styres av studenter og at Velferdstinget velger studentrepresentantene til samskipnadens hovedstyre. Studentene tilknyttet SiO har valgt å besitte plassen som hovedstyreleder, og mener dette er nødvendig for å sikre studentfokus og studentstyring. Velferdstinget i Oslo mener det er en demokratisk, og riktig ordning at studentene kan benytte seg av tilbakekallingsretten med 2/3 flertall overfor sine egne valgte representanter. Uten disse forutseningene blir det vanskelig å drive en aktiv og studentdrevet velferdspolitikk. Velferdstinget mener at SiO skal følge offentlighetsloven. Dette gjelder også elektronisk kommunikasjon. Dette skal ikke belastes studentenes velferdstilbud. Velferdstinget skal sikre studentrepresentasjon i alle organer som får tilskudd fra semesteravgiften. Velferdstinget skal jobbe for at SiO, gjennom sine tilbud, bidrar til å sikre lik rett til utdanning og legger til rette for frivillig studentengasjement og studentaktiviteter. Velferdstinget skal arbeide for at SiO bygger Servicesenter på flest mulig læresteder. Velferdstinget mener at SiO skal synliggjøre alle sine tilbud ved alle lærerstedene og avdelingene som er tilknyttet. Dette er særlig viktig på de lærerstedene hvor tilbudene ikke er lokalisert. Et minimumskrav bør være oppslagstavler eller lignende der studentene kan finne brosjyrer, søknadsskjemaer, kontaktinformasjon og annet informasjonsmateriell fra SiO. Velferdstinget mener at SiO skal øke IT-satsningen overfor studentene. Velferdstinget er for at SiO slår seg sammen med Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad til én felles samskipnad i Oslo. 2.1 Studentboliger Velferdstinget skal i 2008 arbeide for statlige bevilgninger til Vestgrensa II. Velferdstinget mener fremfor alt at det er behov for flere studentboliger i Oslo. Velferdstinget vil arbeide for å sikre en stabil og forutsigbar finansiering av dette. Velferdstinget skal arbeide for at Oslo kommune, gjennom vedtak i byutviklingskomiteen og bystyret, gir SiO de nødvendige fullmakter til å bygge Vestgrensa II i seks etasjer. Velferdstinget skal i 2008 arbeide for at det utredes hvilke felleskostnader ved SiOs studentboliger som kan gjøres individuelle. 34

35 Velferdstinget mener at kostnadsnormen pr. hybelenhet bør økes for studentboligbygging i Oslo, eller kunne dispenseres fra, etter søknad, ettersom kostnadsnormen verken tar høyde for miljøbesparende tiltak, eller gjenspeiler den reelle leieprisen studentene må betale. Velferdstinget mener at en dekningsgrad på 20 prosent er et minimum, og at det må bygges minst 1000 boliger i året til dette er oppnådd. Velferdstinget mener det er grunnleggende viktig å ha et langsiktig perspektiv på studentboligpolitikken. Nye boligprosjekter skal tiltrekke studenter i mange år fremover, og planløsning og innredning bør tilpasses deretter. Det skal legges til rette for studentsosiale aktiviteter i tilknytning til studentboligene, gjerne i egne lokaler. Velferdstinget skal delta i den pågående høringsrunden om utkast til endringer i Husleieloven. Dissens AUs mindretall (Marianne): Legg til nytt punkt etter linje 192: Velferdstinget mener at SiOs boliger skal være røykfrie. 2.2 Spisesteder og kafeer Velferdstinget skal påse at SiO holder prisene i Studentkafeene lavest mulig. Velferdstinget mener at Studentkafeene skal tilby studentene sunn, næringsriktig og velsmakende mat gjennom hele dagen. Det skal også tilbys alternativer eller lettilpassede varianter i form av eksempelvis fullverdig vegetar- og halalmat. I tillegg bør grovt brød og bakervarer finnes i alle utsalgssteder. Velferdstinget mener at SiO skal bidra til at alle SiO-studenter har tilgang på et rimelig og variert kantinetilbud i nærheten av studiestedet. Velferdstinget ønsker derfor at SiO fortsatt skal jobbe for å etablere kantine på BI i Nydalen Velferdstingets mener at Studentkafeene i 2008 skal opprettholder tiltak med mobile matposter og andre tilsvarende kampanjevirksomheter for å avlaste spisesteder med sprengt kapasitet. Velferdstinget mener at Studentkafeene bør tilby rettferdige, økologiske og andre alternative varer, uten at det øvrige tilbudet belastes av dette. Velferdstinget mener at Studentkafeene skal opplyse skriftlig om hvilke matvarer som er sikre å spise for allergikere og andre med spesielle kostbehov. Dette må gjøres gjennom lett tilgjengelig oppslag ved alle utsalgssteder. Disse opplysningene skal også være tilgjengelige på engelsk. 2.3 Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen Velferdstinget mener at SiO skal tilby et helhetlig og tilgjengelig helsetilbud som dekker behovene til studentmassen, på en slik måte at enhver student har reell mulighet til å delta i høyere utdanning. Studenthelsetjenesten bør jevnlig gjennomføre brukerundersøkelser for å sikre at studentene i størst mulig grad er fornøyd med tilbudet og servicen fra Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen. 35

36 Velferdstinget skal i 2008 arbeide for at Studenthelsetjenesten setter et større fokus på studenter og rusproblematikk. Dette i samarbeid med lærestedene tilknyttet samskipnaden, og andre egnede samarbeidspartnere innenfor Oslo kommune og nasjonalt. Arbeidsgruppen Studenter og rus skal legge frem sitt arbeid for Velferdstinget i løpet av første semester. Velferdstinget mener at SiO i 2008 skal ha en økt satsning på psykisk helse. Dette i samarbeid med lærestedene tilknyttet samskipnaden, og andre egnede samarbeidspartnere innenfor Oslo kommune og nasjonalt. Velferdstinget mener at Studenthelsetjenesten skal jobbe for å få til timebestilling via internett. Dette vil redusere kostnader, samt det gjør det enklere for studentene å ta i bruk helsetilbudet. Velferdstinget mener at Studenthelsetjenesten skal arbeide for en utvidelse av rammen for antall fastlegepasienter utover dagens ramme til Velferdstinget mener at SiO viderefører arbeidet med å få flere fysioterapeuter og helsesøstrer tilknyttet Helsetjenesten. Velferdstinget skal forbedre og samordne en felles rådgivnings- og opplysningstjeneste for studenter som blir gravide. Velferdstinget mener at SiO skal videreutvikle tannhelsetjenesten, bl.a., ved at det inngås samarbeidsavtaler med andre tannhelsetilbud i Oslo. Velferdstinget mener at all informasjon om Studenthelsetjenestens og Studentrådgivningens kurs og tilbud skal være tilgjengelig på engelsk. Tilbudene bør kunne avholdes på engelsk dersom det er behov for det. 2.4 Studentkultur og studentmedier Velferdstinget vil i 2008 arbeide for at lærestedene legger studieforhold til rette slik at frivillig studentorganisatorisk arbeid kan gjennomføres. Velferdstinget mener at SiO skal legge til rette for studentkulturelle og -sosiale tiltak, blant annet gjennom bevilgninger til kursing. Velferdstinget mener at alle studentforeninger som mottar støtte fra semesteravgiften, skal være drevet av og for alle reelle studenter tilknyttet SiO. Velferdstinget vil jobbe for at studentforeninger skal ha gode driftsvilkår, og at driften er innenfor gjeldende lover og regler. Velferdstinget skal høre studentforeningene i saker som angår dem Velferdstinget skal i løpet av 2008 gjennomføre en medieundersøkelse av studentmediene. Velferdstinget skal arbeide for at Oslo kommune gir tilskudd til studentkulturelle tiltak og studentorganisasjoner, og verken ignorer eller ekskluderer byens studenter gjennom dagens regelverk og vedtak i bystyret. Dissens AUs mindretall (Fredrik og Marianne): Legg til følgende punkt på linje 260: Velferdstingets skal i samarbeid med Universitas arbeide for at det bevilges pressestøtte fra Medietilsynet til Universitas, enten ved at forskrift for bevilgning av pressestøtte endres/gir Universitas dispensasjon eller gjennom lobby ved Stortingets tildeling av støtte til enkeltpublikasjoner. 36

37 2.5 Studentbarnehager Velferdstinget mener at barnehageplass for studenter med barn er et utdanningspolitisk virkemiddel. Tilbudet gjør det mulig for studenter med barn å ta en utdannelse, og styrker således prinsippet om lik rett til utdanning. Velferdstinget skal i 2008 arbeide for at særtilskuddet til studentbarnehager via Kunnskapsdepartementet gjeninnføres som egen post på Statsbudsjettet. Velferdstinget skal følge opp det påstartede arbeidet med Studenter og barn, som skal opp i Stortinget i løpet av vårsemesteret. Velferdstinget mener at SiO kontinuerlig skal vurdere skreddersydde løsninger for studenter med barn, eksempelvis kveldsåpent i eksamensperioder. Arbeidet med sommeråpne barnehager må også videreføres, da en barnehageplass i sommerferien er avgjørende for muligheten til å skaffe seg inntektsgivende arbeid i sommermånedene. 2.6 Miljø i SiO Velferdstinget mener at miljøtiltak både er samfunnsmessig og økonomisk lønnsomt. Derfor skal SiO ligge i forkant på miljøvennlige løsninger i alle sine virksomheter. Velferdstinget mener at søppelstasjonene i studentboliger og Studentkafeenes lokaler skal være tilrettelagt for kildesortering av materialer og produkter som lar seg resirkulere. Velferdstinget ønsker at de ordinære renovasjonstilbud kan håndtere kildesortering på en god måte. Det må benyttes oppvaskbare kopper, bestikk og tallerkener i alle studentkafeenes lokaler. Velferdstinget skal i 2008 utarbeide politikk som gjør at SiO holder en klar, helhetlig miljøprofil. Velferdstinget skal følge opp SiOs arbeid med miljøplaner for de enkelte virksomhetene Velferdstinget mener at alle avdelinger innenfor SiO må ta hensyn til, og gjennomføre, ENØK-tiltak så langt det lar seg gjøre. Ved all omfattende rehabilitering eller ombygging av eksisterende bygninger, eller ved nye boligprosjekter er det ønskelig med vannbåren oppvarming og bruk av fornybare energikilder. All informasjon, kataloger, brosjyrer og veiledninger må foreligge i elektronisk versjon. På sikt bør dette være den primære informasjonskanalen. 2.7 Studentidretten Velferdstinget mener at Studentidretten skal være et godt og konkurransedyktig lavterskeltilbud for alle SiOs studenter. Fokus skal ligge på bredde- og mosjonsidrett, samt friskvern. Samtidig skal behovet til de som vil trene mer aktivt ivaretas. Velferdstinget mener SiO skal vurdere ulike virkemidler for å sikre optimal utnyttelse av kapasiteten. På de mest overbelastede tilbudene, bør kapasiteten utvides, for å møte studentenes behov. Velferdstinget mener at SiO skal utvide åpningstidene i helgene på de største 37

38 treningssentrene. Velferdstinget mener at SiO skal tilby barnepass til sine studentmedlemmer i alle fall på et av sine treningssentere. 2.8 Karrieresenterne Velferdstinget mener at alle SiOs medlemsinstitusjoner må i større grad bidra til finansieringen av karriere- og yrkesveiledning for sine studenter. Velferdstinget skal arbeide for at karrieresenterne ved UiO og BI i økt grad finansieres av SiOs medlemsinstitusjoner framfor gjennom midler fra semesteravgiften. Velferdstinget skal også arbeide for en mer rettferdig tilskuddsordning mellom karrieresenteret ved UiO og BI. Velferdstinget mener at Karrieresenteret ved UiO må utvide sitt tilbud og gjøres mer tilgjengelig og synlig ved alle fakulteter og lærersteder tilknyttet SiO, slik at det blir mer naturlig for flere studenter å bruke Karrieresenteret i overgangen fra utdannelse til arbeidsliv. Det må opprettes en egen avdeling av Karrieresenteret i sentrum. Tilrettelegging må skje i samarbeid med det lokale studentdemokratiet. Karrieresenternes tilbud skal ikke kun være forbeholdt studenter på høyere grad, men også inkludere laveregradsstudenter. Velferdstinget mener at Arbeidslivsdagene ved UiO bør styrkes, både i form av sentrale tiltak, og tiltak på de enkelte fakulteter og lærersteder. Pr. i dag er det kun én Arbeidslivsdag, og på sikt bør dette utvides. Arbeidslivsdagen(e) bør i tillegg til standaktiviteter utvides med jobbsøkerkurs, cv-kurs, intervjukurs og lignende slik at man får et mer helhetlig konsept. Studenter med minoritetsbakgrunn har ofte vanskeligheter med å få arbeid etter endte studier. Velferdstinget mener Karrieresenterne skal inneha kompetanse på dette området og arbeide for å bedre mulighetene for at studenter med minoritetsbakgrunn får relevant arbeid etter endte studier. 2.9 Studiefinansiering Velferdstinget skal arbeide for at visjonen om heltidsstudenten kan realiseres. Velferdstinget i Oslo ønsker at det i tillegg til dagens lån og stipendbeløp, utbetales et beløp tilsvarende en måneds studiestøtte i juni. Velferdstinget mener at studenter med barn må få samme rettigheter og muligheter for utdanning. Derfor må forsørgerstipendet og barnebidraget gjenspeile de faktiske kostnadene ved å ha barn. Velferdstinget i Oslo mener behovsprøvingen i særlig grad går utover eneforsørgere, studenter i områder med høyere levekostnader, samt studenter som har kapasitet til og ønske om mer inntektsgivende arbeid. Velferdstinget i Oslo mener sykdom ikke skal gjøre det vanskeligere å fullføre studiene utover selve sykdommen. Velferdstinget skal arbeide for at studiefinansieringen knyttes opp mot Folketrygden Grunnbeløp, og at kostnadsnormen økes til 2G. 38