Saksfremlegg. Valg av ordstyrere og referent. Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 1a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget

Transkript

1 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 1a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrere og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrere: Iselin Ruud Goksøyr og Lars Magnus Bergh Referent: Hanne D. Ellingsen For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

2 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 1b Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Arbeidsutvalget er kjent med at seminaret avholdes to dager etter den nedfelte fristen i Velferdstingets vedtekter 3-2, men pga praktiske og økonomiske hensyn har vi likevel måtte se oss nødt til å overtre bestemmelsen. Reservasjon av hotell ble foretatt i desember, og det var allerede da svært fullbooket. Dersom vi skulle ha holdt oss innen den gitte møtefristen, ville seminaret ha kostet ca. kr ,- mer enn i dag. Dette fant vi ikke økonomisk forsvarlig, og vi ber derfor om Velferdstingets forståelse for tidsoverskridelsen. Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

3 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 1c Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden og tidsplan AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og tidsplan godkjennes. For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

4 Saksliste V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 001 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrere og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra konstituerende møte V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V 1f) Fastsettelse av mandat for redaksjonskomiteer V 1g) Valg av ledere for redaksjonskomiteer V 1h) Valg av redaksjonskomiteer V VT 002 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Kulturstyrets orientering O VT 003 Organisasjon 3a) Vedtektsendringer V 3b) Fastsettelse av møtedatoer for 2007 V VT 004 Politikk 4a) Revidering av Politisk Grunndokument V 4b) Vedtak av arbeidsprogram for 2007 V 4c) Revidering av Mediepolitiske dokumenter V 4d) Kaffeaksjonen V 4e) Resolusjon om Lånekassen V 4f) Gravide er også studenter V VT 005 Økonomi Ingen saker VT006 Valg 6a) Valg til Kontrollkomitè V 6b) Valg til Velferdstingets regnskaps- og budsjettkomitè V 6c) Ettergodkjenning av valg av vara til hovedstyreleder V 6d) Valg av medlemmer med vara til Kulturstyret V 6e) Suppleringsvalg til SiO-komitè V 6f) Suppleringsvalg til Velferdspolitisk komitè V VT 007 Eventuelt Med vennlig hilsen Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

5 TIDSPLAN For Velferdstingets seminar 17. og 18. februar 2007 Lørdag Praktisk info og presentasjon av delegatene Presentasjon av SiO v/silje Winther Presentasjon av NSU/nasjonal velferdspolitikk v/per Anders Torvik Langerød Tale- og debatteknikk Innsjekking og lunsjpause a) Valg av ordstyrere og referenter 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan 6a) Valg til Kontrollkomitè 6b) Valg til Velferdstingets regnskaps og budsjettkomitè 1e) Godkjenning av valgprotokoller 1f) Fastsettelse av mandat for redaksjonskomiteer 1g) Valg av ledere til redaksjonskomiteer 1h) Valg av redaksjonskomiteer a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Kulturstyrets orientering a) Revidering av politisk grunndokument b) Vedtak av arbeidsprogram for Velferdstinget Kaffepause m/kake Fortsettelse av sak 4b) Arbeidsprogram Møteslutt Middag og sosialt Søndag Frokost Redaksjonskomiteens innstilling foreligger Eventuelle fraksjonsmøter Møtestart med opprop Voteringer over sak 4a) og 4b)

6 Lunsjpause d) Godkjenning av referat fra konstituerende møte c) Ettergodkjenning av valg av vara til hovedstyreleder 6d) Valg av medlemmer med vara til Kulturstyret 6e) Suppleringsvalg til SiO-komitè 6f) Suppleringsvalg til Velferdspolitisk komitè 3a) Vedtektsendringer 3b) Fastsettelse av møtedatoer for c) Revidering av Mediepolitiske dokumenter d) Kaffeaksjonen e) Resolusjon om Lånekassen f) Gravide er også studenter Møteslutt og avreise

7 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 6 a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Ettergodkjenning av valg til Kontrollkomiteen På konstituerende møte 4. desember 2006 ble det kun valgt ett medlem med vara til Kontrollkomiteen. Etter å ha vært i kontakt med de valgte medlemmene, fremgikk det at ingen av de valgte hadde anledning til å stille på Velfersseminaret februar. Arbeidsutvalget så seg derfor nødt til å velge et nytt medlem til Kontrollkomiteen på AU-møte 24. januar. AU innstiller på følgende: Arbeidsutvalgets oppnevning av Sigurd K. Berg som medlem til Kontrollkomiteen ettergodkjennes av Velferdstinget. For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

8 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 6 b Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Ettergodkjenning av valg til Velferdstingets regnskaps- og budsjettkomitè På konstituerende møte 4. desember 2006 ble det kun valgt ett medlem med vara til Velferdstingets regnskaps- og budskjettkomitè. Etter å ha vært i kontakt med de valgte medlemmene, fremgikk det at ingen av de valgte hadde anledning til å stille på Velfersseminaret februar. Arbeidsutvalget så seg derfor nødt til å velge et nytt medlem til Kontrollkomiteen på AU-møte 24. januar. AU innstiller på følgende: Arbeidsutvalgets oppnevning av Sigurd K. Berg som medlem til Velferdstingets regnskaps- og budskjettkomitè ettergodkjennes av Velferdstinget. For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

9 Saksfremlegg Dato: 17. og 18 februar 2007 Sak: 1e Forslagsstiller: Arbeidsutvalget og Kontrollkomiteen Godkjenning av valgprotokoller Kontrollkomiteen vil legge frem valgprotokoller for godkjenning. For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

10 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 1f, 1g, 1h Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Fastsettelse av mandat og valg av ledere og medlemmer av redaksjonskomiteer AU innstiller på følgende: Generelle regler for redaksjonskomiteer Det opprettes to redaksjonskomiteer; for en SiO-relaterte spørsmål og en for organisatoriske spørsmål og allmenn velferdspolitikk. Velferdstinget vedtar mandat og sammensetning etter innstilling fra fraksjonene. Hver fraksjon inviteres til å stille ett medlem til hver av redaksjonskomiteene. Redaksjonskomiteene skal sammenstille og presentere innkomne forslag for Velferdstinget, de kan også gis mandat til å foreslå bedre ordlyd og innstille på forslag. Mandat for redaksjonskomiteene 1. Hver komité skal bestå av: a) Opptil 7 personer fra forskjellige fraksjoner og/eller institusjoner med stemmerett b) En uavhengig sekretær uten stemmerett 2. Komiteene skal samordne innkomne forslag ved å: a) Lage hefter med forslagene, nummerert og kategorisert b) Foreslå egne forslag for å bedre språket eller lage kompromisser mellom forslag med samme intensjon c) Dele opp forslag der det er naturlig

11 3. Innstillinger a) Komiteen kan innstille forslag vedtatt, avvist, oversendt en annen komité eller ikke realitetsbehandlet. b) Komiteene kan også innstille på forslag av politisk art, som politiske standpunkt eller tiltak. c) Komiteen skal innstille på forslag av redaksjonell art. d) Komiteen skal komme med konsekvensforklaring til de forslag hvor dette er nødvendig. e) Komiteen skal søke å sikre et strukturert dokument, og skal opplyse Velferdstinget om motstridende forslag som blir foreslått. f) Komiteens innstilling er rådgivende og opprinnelig forslag fra AU vil bli lagt til grunn. 4. Samarbeid a) Komiteen skal utvikle voteringsorden i samarbeid med ordstyrer. b) Komiteen bør forhøre seg med kontrollkomiteen om et forslag kan realitetsbehandles dersom det er tvil. c) Komiteen skal hente råd fra utenforstående der dette kan være hensiktsmessig, som forslagstiller, arbeidsutvalget og forberedende komiteer. 5. Valg av komiteer a) Hver fraksjon stiller med ett medlem hvis fraksjonen selv ønsker dette b) Velferdstinget velger så to redaksjonsledere blant kandidatene c) Velferdstinget velger så resten av redaksjonskomiteene For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

12 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 2a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

13 Internt AU-arbeid Arbeidsutvalgets orientering Arbeidsutvalget har i perioden brukt mye tid på å komme i gang med arbeidet sitt. Overlappsseminaret fant sted i Riga januar, og ble brukt til både å bli kjent som arbeidsutvalg og å dra nytte av kunnskapen det avtroppende arbeidsutvalget sitter inne med. Vi har også hatt kursing i nasjonal velferdspolitikk og lobbyvirksomhet med Per Anders fra NSU, samt mediekurs med tidligere redaktør i Universitas Michael Brøndbo. Politikk Det første store prosjektet til det nye arbeidsutvalget er velferdsseminaret. Det har naturlig nok gått med en god del tid til praktisk planlegging og utarbeidelse av sakspapirer til dette. Både SiOkomiteen og velferdspolitisk komité har hatt to møter hvor de både har diskutert arbeidsform og hovedfokusområder i året som kommer, og dette har resultert i utgangspunktet for arbeids- og årsprogrammet som nå foreligger. Arbeidet i komiteene har vært godt og konstruktivt, selv om ingen av de to er fulltallige. Om arbeidsprogrammet blir vedtatt slik det foreligger, ser hovedfokusene ut til å bli kafeer og spisesteder samt helsetjenesten for SiO-komiteen og internasjonale studenter for velferdspolitisk komité. Det vil imidlertid være naturlig for komiteene å samarbeide på flere punkter. Av andre politiske saker kan vi nevne at hele arbeidsutvalget, sammen med Studentparlamentets arbeidsutvalg og rundt 300 andre studenter og studentpolitikere, deltok på markeringen foran Stortinget 29. januar for pensjonspoeng for høyere utdannelse. Både leder Stine Winger Minde og leder for velferdspolitisk komité Iris G. Øiesvold var i Aftenposten i forbindelse med en sak om at over halvparten av kvinner i alderen i Oslo som blir gravide, tar abort. Leder har også vært i Universitas i forbindelse med dobbeltleie, bråk og uklare kontraktsforhold i Studentboligene. Alle sakene er nå tatt tak i. Velferdstinget i Oslo Boks 1088 Blindern 0317 Oslo Tlf / vt@studentvelferd.no Org nr

14 Møter, råd og utvalg Arbeidsutvalget ved leder har vært på møte i styringsgruppa for Vestgrensa II, i tillegg til at vi har hatt formøte med leder for Studentparlamentene ved UiO og Høgskolen i Oslo før Forum for studentsaker. Arbeidsutvalget har også blitt invitert til møte med og omvisning hos Studentboligene. Lokale studentdemokratier Det nye arbeidsutvalget har også brukt tid på å gjøre seg kjent med de lokale studentdemokratiene. Blant annet har vi vært på møte med både Studentutvalget med fakultet for visuell kunst på Kunsthøgskolen, samt møte i NSU-H og Studentparlamentet ved UiO. Informasjon Arbeidsutvalget har begynt arbeidet med å få nye nettsider med økt funksjonalitet. Vårt mål er at de skal være en ressurs for studenter ikke bare tilknyttet SiO, men alle som er interessert i studentvelferd generelt. Sidene skal stå ferdig snarest mulig, selv om ingen konkret dato foreligger enda. Referater og sakspapirer vil imidlertid bli lagt ut på nettsidene som vanlig. Administrativt Fram til nå har det blitt brukt mye tid på rent administrative oppgaver, herunder kjøp av nye pc-er og digitalkamera samt ansettelse av organisasjonssekretær i 25% stilling. I skrivende stund er aktuelle kandidater innkalt til intervju, og vi håper å ansette en person med det første. Dette vil lette arbeidet for arbeidsutvalget og øke fokuset på politisk framfor organisatorisk virksomhet. Verdt å merke seg er også at regnskapsfunksjonene til Velferdstinget, som til nå har blitt håndtert av SiO, er overtatt av økonomibyrået Nitschke og Borgting. Hvilken påvirkning dette har på budsjettet, vites ikke, men vi er i kontinuerlig dialog med både SiO og de nye regnskapsførerne. Velferdstinget i Oslo Boks 1088 Blindern 0317 Oslo Tlf / vt@studentvelferd.no Org nr

15 Annet Velferdstinget skal, i samarbeid med Studentparlamentet, arrangere Eika-fest og quiz fredag 2. mars. Som vanlig blir det muligheter for å vise sine kunnskaper om mer eller mindre nyttige ting, bli bedre kjent med folk, vinne premier og generelt ha det gøy. Vi håper at så mange som mulig kan komme! For Arbeidsutvalget, Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Velferdstinget i Oslo Boks 1088 Blindern 0317 Oslo Tlf / vt@studentvelferd.no Org nr

16 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 2b Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Kulturstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

17 Beretning for Kulturstyret 2006 Medlemmer Tor Ivar Hansen (leder) Signe Laake (nestleder) Gard Busterud Kjartan Lindøe Åse Marie Riksen Erlend Sand Bruer Sara Lovise Roaldseth Jon Nordenson Kaia Nielsen Kjøs Følgende varamedlemmer har møtt: Glenn A. Barmen, Torkel Nybakk Kvaal og Robin Sande. Universitetet har ikke utpekt noen representant til styret, og har ytret ønske om å ikke lengre ha en representant. Etter forslag fra Kulturstyret ble Tildelingskriteriene endret av Velferdstinget, slik at styret fra 2007 består av ti studenter og ingen fra Universitetet. Bevilgningsramme: Kulturstyret fikk i 2006 bevilget ,- fra SiOs semesteravgiftsmidler. I tillegg ble det overført midler fra bevilgede underskuddsgarantier fra 2004 som rapporteringsfristen ikke var gått ut for ved årsskiftet. Kulturstyret har derfor hatt mer enn bevilgningen til disposisjon. Kulturstyret bevilget totalt kr fordelt på følgende måte: ble bevilget i driftsstøtte, ble bevilget i underskuddsgaranti og ble bevilget i prosjektsstøtte. Det ble i alt søkt om ,-. Av dette var ,- søknader om driftsstøtte, ,- søknader om prosjektstøtte og ,- søknader om underskuddsgaranti. Bevilgninger 2006 fordelt på kategorier av foreninger: Musikk og teater Tverrfaglige foreninger Foreninger knyttet til fagmiljø Politiske foreninger Store foreninger Publikasjoner Religiøse foreninger Totalt av 4

18 Antall søknader: Kulturstyret behandlet 295 søknader (285 i 2005), fra til sammen 176 ulike søkere (166 i 2005), i løpet av Det var 14 (16 i 2005) søkere fra BI. Søknadene fordelte seg på de ulike støttetypene på følgende måte (antall tildelte i parentes): Driftsstøtte 193 (194), prosjektstøtte 85 (65) og underskuddsgaranti 14 (18). Årsaken til at det er flere tildelte enn søkte underskuddsgarantier, er at Kulturstyret har gjort om søknader om prosjektstøtte til underskuddsgarantier. Møter og administrasjon: Kulturstyret hadde i 2006 ni møter. Oppmøtet var tilfredsstillende og møtene ble avviklet på en konstruktiv måte. Årets viktigste sak var å etablere en tildelingsordning til studentmiljøene på BI. Dette ble gjort etter et nøye forarbeid og med god dialog med SBIO, samt med god støtte fra Studentliv. Kulturstyret kunne derfor behandle en godt gjennomarbeidet søknad fra SBIO (se forøvrig nedenfor). Dessuten ble Oslo Kristelige Studentlags søknader og revidering av diskrimineringsparagrafen viet mye oppmerksomhet. Tildelingspraksis for studentorganer og revisjon av tilleggsbestemmelsene til tildelingskriteriene hører også med blant de større sakene. Studentliv fungerte som Kulturstyrets sekretariat. Oppfølgingen av Kulturstyrets arbeid ble i 2006 gjort av Christian Frey Dahl, Anne Kristine Kavli og Maria Lind Jarsve. Arbeidet ble utført på en god måte. Både forberedelse av møtene, etterarbeid og informasjonsarbeid mot søkerne ble svært godt ivaretatt. Oppfølgning av handlingsplanen Kulturstyret vedtok 22. februar handlingsplanen for Denne har lagt føringer for prioriteringer og satsningsområder i Kulturstyrets arbeid. Kulturstyret skal forsette arbeidet med å informere om sitt tilbud til flest mulige potensielle søkere i ulike miljøer. For å sikre en rettferdig fordeling av Kulturstyrets midler er det viktig å nå ut til flest mulig potensielle søkere. Kulturstyret skal derfor jobbe aktivt for å komme i kontakt foreningene, spesielt på BI og høgskolene. Det skal også arbeides med å etablere en tildelingspraksis for søkere fra BI. Oppfølgning: - Det har vært en prioritert oppgave å nå ut til alle studentmiljøer på SiOs medlemsinstitusjoner. Studentliv har gitt viktig bistand i dette arbeidet. Informasjon har blitt gitt gjennom oppslag, annonser i Universitas, internettsiden, informasjonsbrosjyre og stands. Dessuten har søknadsskjema blitt sendt ut til alle tidligere søkere. - I samarbeid med Studentliv ble det arbeidet for å nå ut til studentmiljøene på høgskolene, særlig på BI. Det har vært avholdt flere møter med SBIO. Studentliv har også hatt fast kontortid på BI. - Det har blitt etablert en tildelingspraksis for SBIO og andre søkere fra BI. Det ble valgt en praksis som innebærer en basisbevilgning til SBIO (hovedstyret og underutvalgene) som dekker det meste av virksomhetene, og direktebevilgninger til 2 av 4

19 linjeforeningene. Foreninger som ikke hører inn under SBIO har adgang til å søke utenom dette. Kulturstyret skal arbeide for at alle søkerne har kunnskap om økonomistyring og regnskapsføring. Kulturstyret vil understreke viktigheten av dette i kontakten med søkere. Kulturstyret skal også formidle informasjon om Studentliv regnskaps- og økonomikurs. Søknadene skal aktivt brukes som indikasjoner på kvaliteten ved foreningenes økonomistyring. Fakultetsforeningene og regnskapsføringen som blir gjort der, skal forsatt følges opp. Kulturstyret skal gjennomføre regnskaps og medlemskontroll hos søkere for sikre at pengene blir brukt i tråd med premissene for tildeling, samt å sikre at foreningenes regnskapsførsel er tilfredstillende. Kontroll skal ikke bare gjennomføres der det er mistanke om misbruk, men i like stor grad hos mindre og nye foreninger for å bidra til opprettelse av gode rutiner på disse områdene. Kulturstyret skal også sikre seg at egne medlemmer har tilfredstillende kjennskap til økonomi og regnskap, slik at de kan delta på kontroll, veiledning og effektivt behandle søknader. Oppfølgning: - Det har blitt arrangert regnskapskurs for store og for små foreninger i regi av Studentliv. Kulturstyret har ved flere anledninger hvor det har vært behov oppfordret foreninger til å delta på disse. - Det har kontinuerlig blitt gjennomført regnskapskontroll av søkere. Dette i størst grad der hvor man har sett tegn på svakhet i regnskapene som vedlegges søknaden. Resultatene har vært varierende. Der hvor regnskapsførselen har vært mangelfull har det blitt gitt veiledning og videre oppfølgning. Det er likevel urovekkende at en del av foreningene som ar blitt tatt ut til kontroll ikke har meldt seg i etterkant (bevilgningen bortfaller i slike tilfeller). Det kan tyde på at det finnes flere dårlige regnskap enn de vi har sett. - Flere foreninger har blitt innkalt til møter for å redegjøre for økonomistyringen. Dessuten har to søknader blitt avslått og flere utsatt på grunn av mangelfullt regnskap. Incentivstøtte Kulturstyret skal fortsatt satse på kontinuitetsprosjekter. Det skal derfor gis incentivstøtte til tiltak for å styrke kontinuitet (som vitebokprosjekter), men også til nyskapende utadrettet aktivitet. Oppfølgning: - Det har blitt tildelt incentivstøtte til vitebokprosjekter og rekrutteringstiltak. Kulturstyret skal prioritere nye foreninger. Kulturstyret skal fortsette å gi nye organisasjoner og tiltak særlig støtte ved oppstart. Støtten skal stå i forhold til kostnader ved oppstart. Det skal også gis tilbud om praktisk rådgivning og informasjon om Kulturstyrets og Studentlivs tilbud. Oppfølgning: - Det har blitt gitt særskilt oppstartsstøtte til nye foreninger og tiltak. Kostnader forbundet ved oppstart har blitt tatt med i vurderingen av oppstartsstøttens størrelse. - Studentliv har gitt tilbud om praktisk rådgivning og kurs. 3 av 4

20 Kulturstyret skal satse på publikasjoner. Kulturstyret skal videreføre satsningen på publikasjoner. Dette gjennom tildelinger, men også på praktiske områder som distribusjon og informasjon. Det skal også gis støtte til skrivekonkurranser, som tiltak for rekruttering av skribenter. Oppfølgning: - Kulturstyret har opprettholdt en tidligere økning i bevilgninger til publikasjonene eller økt den. Bevilgningene har likevel blitt sett i sammenheng med publikasjonens studentprofil (studenter i redaksjonen og blant skribentene). Derfor har enkeltpublikasjoner fått redusert støtte. - Det har blitt vurdert praktiske tiltak, men ingen har blitt gjennomført. For å kartlegge behov ble det avholdt et møte med en referansegruppe satt sammen av ulike studenttidsskrifter. Det har også vært holdt kontakt med andre av skriftene. Det anbefales neste Kulturstyre å jobbe videre med praktiske tiltak og tilrettelegging (det er satt av penger til dette). - Det har ikke blitt søkt om støtte til skrivekonkurranser for å rekruttere skribenter. Kulturstyret skal følge opp driften av studenthuset Chateau Neuf. Å følge opp driften av Chateau Neuf skal ha høy prioritet hos Kulturstyret. Man skal ha jevnlig dialog med sentrale foreningene på huset, og gjennom dialog finne mulighetene for hvordan Kulturstyret best kan tilrettelegge for driften. Støtte til tiltak som skaper økt aktivitet og slik bedre vilkår for driften. Kulturstyret ved leder skal delta som observatør på møtene i koordineringsutvalget for Chateau Neuf. Oppfølgning: - Bevilgningene til de sentrale foreningene på Chateau Neuf har blitt økt merkbart. - Det har blitt gjennomført oppfølgningsmøter med de sentrale foreningene på Chateau Neuf. Særlig i forbindelse med omorganisering av bardriften. - Kulturstyrets leder har deltatt som observatør på møtene i koordineringsutvalget. Tor Ivar Hansen Kulturstyrets leder 4 av 4

21 Kulturstyrets handlingsplan for 2007 Vedtatt på Kulturstyrets møte Kulturstyret skal forsette arbeidet med å informere om sitt tilbud til flest mulige potensielle søkere i ulike miljøer For å sikre en rettferdig fordeling av Kulturstyrets midler er det viktig å nå ut til flest mulig potensielle søkere. Kulturstyret skal derfor jobbe aktivt for å komme i kontakt med foreningene, spesielt på BI og høyskolene. For å nå ut til alle miljøene på BI og høyskolene må ulike tiltak benyttes. Kulturstyret skal sikre at alle søkerne har gode rutiner for økonomistyring og regnskapsføring hyppigheten av regnskapskontroll økes Kulturstyret vil understreke viktigheten av dette i kontakten med søkere. Kulturstyret skal gjennomføre regnskapskontroll hos søkere for sikre at pengene blir brukt i tråd med premissene for tildeling, samt å sikre at foreningenes regnskapsførsel er tilfredsstillende. Regnskapskontroll skal gjennomføres der det er mistanke om misbruk, men også ved rutinemessige stikkprøver, særlig hos mindre og nye foreninger for å bidra til opprettelse av gode rutiner på disse områdene. Kulturstyret skal satse på inkludering av internasjonale studenter Det skal i kontakten med søkerne oppfordres til å i større grad inkludere internasjonale studenter i studentmiljøene. Det skal gis incentivstøtte til prosjekter for å inkludere internasjonale studenter i foreningene. Kulturstyret skal satse på publikasjoner Kulturstyret skal videreføre satsningen på publikasjoner. Tildelingene til drift skal holdes på samme nivå som Det skal dessuten satses på praktiske tiltak for å tilrettelegge for drift og distribusjon, samt å synliggjøre studenttidsskriftene. Søknader om prosjektstøtte fra publikasjoner skal prioriteres, for eksempel om støtte til skrivekonkurranser som tiltak for rekruttering av skribenter. Kulturstyret skal følge opp driften av Det Norske Studentersamfund Å følge opp aktiviteten rundt DNS skal ha høy prioritet hos Kulturstyret. Man skal ha jevnlig dialog med sentrale foreningene på huset, og slik finne mulighetene for hvordan Kulturstyret best kan tilrettelegge for driften. Støtte til tiltak som skaper økt aktivitet og slik bedre vilkår for driften skal prioriteres. Generelle føringer for Kulturstyrets tildelinger 2007 I 2007 har Kulturstyret et noe mindre beløp å fordele enn i Dessuten forventes det en vekst i søknadsmengden fra BI-miljøet. Dette medfører at Kulturstyret må legge føringer for hvor det skal kuttes ned. Kulturstyret skal være mer restriktiv i vurderingen av hvilke prosjekter som skal tildeles prosjektstøtte når foreningen mottar driftsstøtte. Det skal også vektlegges om aktiviteten (drift eller prosjekt) har en tydelig kulturell profil og bidrar til å

22 skape et bedre kulturtilbud for studentene. Dessuten skal arrangementer som er åpne for et bredere publikum (i motsetning til lukkede arrangementer) prioriteres.

23 Kulturstyrets budsjett 2007 Vedtatt på Kulturstyrets møte Note Budsjett 2006 Forbruk 2006 Musikk og teater (MuTe) Sum kr Tverrfaglige foreninger (TF) Sum kr Faglige/religiøse/politiske foreninger (FRP) Faglige kr Politiske kr Religiøse kr Sum kr Store foreninger DNS/Chateau Neuf kr Juristforeningen kr Fakultetsforeningene (uten JF) kr SBIO kr Sum kr Publikasjoner (Pub) Sum kr Incentivstøtte kr Bevilgningsramme kr Reservert prosjektstøtte Sum totalt kr Noter: 1: Kulturutvalget er i budsjettet flyttet til gruppen store foreninger 2: Forventet flere søknader fra linjeforeninger på BI 3: Medregnet her: DNS, BC, TT, GB, KU, Cinema Neuf, Clubstyret, StuFF, Weekend Society 4: Medregnet her: JF, Juristenes humanitæraksjon 5: Medregnet her: FF, RF, Biørnegildet, Odontologi, Vetrinær, SvFF, Stud.rådet ved MF, Kjellerutvalget, Medicinerforeningen. Merk: flere fikk kun støtte for høsten. 6: Medregnet her: Studentenes hus Nydalen (ikke medregnet i forbruk våren 2006) og SBIO 7: Kulturutvalget er flyttet til denne kategorien. STUDiO-støtten (som fordeles til andre foreningers prosjekter er medregnet i forbruket for 2006 (kr ), men ikke i budsjettallet for Ad forbruk 2006: Underskuddsgaranti er ikke medregnet

24 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 4 a Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Revidering av politisk grunndokument for Velferdstinget Vedlagt er AUs innstilling på revidert versjon av politisk grunndokument AU innstiller på følgende: Dokumentet vedtas med de endringer som vedtas på møtet. For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

25 Politisk grunndokument for Velferdstinget i Oslo I. Visjon Prinsippet om lik rett til utdanning er det overordnede og styrende målet for Velferdstingets politikk. Utdanningssystemet skal være noe mer enn en forberedelse til arbeidslivet; det skal være et element i samfunns- og demokratibygging. Det er derfor sentralt at ulike økonomiske, sosiale og kulturelle bakgrunner ikke påvirker evnen og muligheten til å delta i utdanningen. Velferdstingets mål er en velferd som fjerner slike hindre. II. Velferdstilbudet Studentenes grunnleggende velferdsbehov skal tilfredsstilles på områder som studiefinansiering, boligtilbud, barnehagetilbud, helsetilbud, idrett og frivillige aktiviteter. Velferdstilbudet må på alle områder være fleksibelt og tilrettelagt studentenes ulike forutsetninger og behov. Studentene er samfunnsmedlemmer og tar slik del i det kommunale og statlige velferdstilbudet. Studentvelferd skal være et supplement til et slikt tilbud og ikke en erstatning. Det er viktig at stat og kommune må ta et større ansvar for studentene. Ikke minst har Oslo som vertskommune et ansvar i å anerkjenne den ressursen Oslos studenter utgjør. Staten har også et viktig ansvar som garantist for sentrale velferdsordninger som studentboligbygging, helsetjenester for studenter, studiefinansiering, barnehagefinansiering, sosiale stønadsordninger mm. De statlige velferdsordningene må være gode nok til å realisere prinsippet om lik rett til utdanning. Staten må stille ressurser tilgjenglige slik at den enkelte student ikke må bære en uforholdsmessig andel av byrden for sitt eget velferdstilbud. Det enkelte lærested har et ansvar for å støtte opp om samskipnaden og velferdstilbudet for sine studenter. Dette gjennom bl.a. gode fristasjonsordninger, direkte subsidiering og å tilrettelegge for et best mulig læringsmiljø, så vel som et godt studiesosialt miljø. III. Studentsamskipnaden i Oslo Studentenes egen velferdsorganisasjon, Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), skal gi studentene ved medlemsinstitusjonene et tilrettelagt tilbud, blant annet i form av økonomisk gunstige velferdsordninger. Samskipnaden skal være et supplement til offentlige velferdstilbud. Side 1 av 2

26 SiO skal tilstrebe lik tilgang til samskipnadens velferdsgoder for alle studenter ved SiOs medlemsinstitusjoner. Tilgangen til SiOs velferdstilbud skal under enhver omstendighet gis slik at prinsippet om lik rett til utdanning ivaretas og fremmes. SiO skal bidra til et godt og helhetlig læringsmiljø og en solid studentvelferd. Velferdstinget ønsker en fleksibel, serviceorientert, sterk og effektiv samskipnad, og vil gjennom et konstruktivt samarbeid legge rammebetingelser for SiOs videre drift. SiO og studentene er best tjent med en reell studentstyring, og studentenes styringsmulighet gjennom et flertall i SiOs hovedstyre må ivaretas. Velferdstinget skal høres i alle saker av betydning for samskipnaden og studentenes velferdstilbud. Velferdstingets tillitsvalgte skal til en hver tid arbeide for at Velferdstingets vedtatte politikk gjennomføres. Oslo er landets største studentby. Velferdstinget er åpen for en felles samskipnad for alle studenter i Oslo og omegn, hvis dette er til fordel for studentene. Semesteravgiften er en viktig inntektskilde for SiO. Det er viktig at denne holdes på et nivå som opprettholder et godt velferdstilbud, men uten å være uforholdsmessig økonomisk byrde for den enkelte student. IV. Solidaritet Studenter i Norge har gode velferdsordninger sammenlignet med resten av verden. De rettigheter norske studenter arbeider for å opprettholde og forbedre vil for mange studenter i resten av verden virke uoppnåelige. Derfor er det viktig at vi viser solidaritet og støtter arbeidet for å forbedre studentvelferden for studenter også utenfor landets grenser. Side 2 av 2

27 Saksfremlegg Dato: 17. og 18. februar 2007 Sak: 4 b Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsprogram for Velferdstinget for 2007 Vedlagt er AUs innstilling på arbeidsprogram for Begge komiteene har kommet med innspill til AU, som igjen har gjennomarbeidet dokumentet og herved fremmer sitt eget forslag. AU innstiller på følgende: Dokumentet vedtas med de endringer som vedtas på møtet. For Arbeidsutvalget Stine Winger Minde Leder for Velferdstinget Sten J. McNeil Ånnerud Nestleder for Velferdstinget

28 Arbeidsprogram for Velferdstinget Vedtatt på Velferdstingsseminar på Torbjørnrud Hotell den februar DEL I: Organisasjon 1. Innledning Velferdstinget i Oslo er det overordnede velferdspolitiske organet for studentene ved lærestedene tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo. Dette inkluderer pr Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI Oslo, Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, Det teologiske menighetsfakultet, Norges Musikkhøyskole, Norges Idrettshøyskole, Norges Veterinærhøyskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Velferdstinget skal øve innflytelse i alle relevante organer, og skal være en drivkraft i arbeidet for et godt velferdstilbud for alle SiO-studenter. 2. Hovedmålsettinger 2.1 Informasjon Velferdstinget har et ansvar for å nå ut med informasjon til studentene tilknyttet SiO om sitt virkeområde og sine tilbud, og samskipnaders funksjon. Velferdstingets arbeidsutvalg skal aktivt arbeide for å få oppmerksomhet rundt de sakene Velferdstinget har vedtatt. 2.2 Oppfølging Velferdstinget skal være en viktig premissleverandør for Studentsamskipnaden i Oslo. Velferdstingets Arbeidsutvalg skal påse at Velferdstingets politikk blir fulgt opp av studentenes representanter i alle styrer og råd i samskipnaden, og skal behandle viktige saker før de avgjøres i Hovedstyret. 2.3 Serviceorgan Velferdstinget skal være åpne for henvendelser fra enkeltstudenter og organisasjoner, og skal søke å bistå disse i konflikter med studentsamskipnaden. Der det ikke finnes andre instanser det er naturlig å sende henvendelser videre til, skal Velferdstinget selv bidra med hjelp. 2.4 Tilsyn og samarbeid Velferdstinget skal sammen med medlemsinstitusjonene til SiO føre tilsyn med Hovedstyrets aktiviteter. Velferdstinget skal samarbeide med de lokale studentdemokratiene ved alle lærestedene tilknyttet samskipnaden. Velferdstinget skal holde kontakt og samarbeide med de store studentmediene tilknyttet SiOs læresteder.

29 Velferdstinget skal bruke Forum for studentsaker, et samarbeidsorgan mellom Oslo kommune, studentorganene ved Høyskolen i Oslo (HiO), BI, og Studentparlamentet, som et forum for å sette velferdspolitiske studentsaker på den politiske dagsorden. Velferdstinget skal holde kontakt og samarbeide med andre organisasjoner der dette er formålstjenlig. 2.5 Utredninger Velferdstinget skal sette ned et utvalg som skal evaluere Velferdstingets sammensetning og organisering, som skal legges frem for Velferdstinget. Velferdstinget skal i løpet av perioden vedta reglement for valgoppgjør ved preferansevalg. 2.6 Lobbyarbeid Velferdstingets Arbeidsutvalg skal ha ansvaret for å utarbeide og gjennomføre politiske lobbystrategier for de saker Velferdstinget har vedtatt. 2.7 Økonomi Velferdstingets Arbeidsutvalg skal ha ansvaret for å følge opp Velferdstingets vedtatte budsjett, og skal sørge for en god forvaltning av Velferdstingets midler og eiendeler. 2.8 Prioriteringer Velferdstinget skal vedta en liste over prioriteringer i forkant av SiOs årsplan og statsbudsjettet. 2.9 Drift Velferdstinget skal til sin egen drift i hovedsak benytte SiOs tilbud der dette er mulig.

30 DEL II: Politikk 1. Samskipnaden Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sikrer studentene ved medlemsinstitusjonene tilgang på mange viktige goder. Gjennom tilskudd fra staten, for eksempel ved bygging av nye studentboliger, og fristasjonsprinsippet sikres studentene tilgang på mange rimelige og gratis tilbud. SiO skal synliggjøre alle sine tilbud ved alle lærersteder og avdelinger. Dette er særlig viktig på de lærerstedene hvor tilbudene ikke er lokalisert. Et minimumskrav bør være oppslagstavler eller lignende der studentene kan finne brosjyrer, søknadsskjemaer og annet informasjonsmateriell fra SiO. Det er viktig at budskapet er forenklet i en slik grad at det alltid er tilgjengelig. Velferdstinget mener det er viktig at SiO styres av studenter og at Velferdstinget velger studentrepresentantene til samskipnadens hovedstyre. Studentene tilknyttet SiO har valgt å besitte plassen som hovedstyreleder, og mener dette er essensielt for å sikre studentfokus og styring. Velferdstinget i Oslo mener det er demokratisk og riktig at studentene kan benytte seg av tilbakekallingsretten med 2/3 flertall overfor sine egne valgte representanter. Uten disse forutseningene blir det vanskelig å drive en aktiv og studentdrevet velferdspolitikk. Velferdstinget skal i tillegg til dette ha studentrepresentasjon i alle organer som får tilskudd fra semesteravgiften, dersom Velferdstinget ønsker dette. Velferdstinget skal: Arbeide for at SiO synliggjør alle sine tilbud ved alle lærersteder og avdelinger. Arbeide for at SiO skal styres av og for studenter. Arbeide for at SiO gjennom sine tilbud bidrar til å sikre lik rett til utdanning og legger til rette for frivillig studentengasjement og studentaktiviteter. Arbeide for fortsatt studentflertall og tilbakekallingsrett i Samskipnadens hovedstyrer også i fremtiden. Arbeide for at det skal være studentrepresentasjon i alle organer som får tilskudd fra semesteravgiften, dersom Velferdstinget ønsker dette. 2. Studentboliger De siste tre årene har bevilgningene til studentboligbygging gått betydelig ned. Samtidig har behovet for nye studentboliger økt, blant annet på grunn av økning i SiOs medlemsmasse. En vellykket satsning på internasjonalisering og utveksling medfører også økt press på boligmassen. Velferdstinget mener fremfor alt at det er behov for flere studentboliger i Oslo. Vi vil arbeide for å sikre en stabil og forutsigbar finansiering av dette. Kostnadsnormen pr. hybelenhet bør revideres med jevne mellomrom eller kunne dispenseres fra etter søknad. Velferdstinget mener at en dekningsgrad på 20 prosent er et minimum, og at det må bygges minst 1000 boliger i året til dette er oppnådd. Internasjonale studenter må sikres full boligdekning. Dette skal ikke regnes med i

31 dekningsgraden. Velferdstinget ønsker i tillegg at det skal satses på oppgradering og vedlikehold av boligmassen, slik at boligene er i tråd med dagens studenters behov og ønsker. Alle boliger bør blant annet ha internettilgang. Velferdstinget mener det offentlige gjennom tilskudd skal være med å sikre at oppussing av den eksisterende boligmassen ikke resulterer i økte leieutgifter. Velferdstinget mener det er grunnleggende viktig å ha et langsiktig perspektiv på studentboligpolitikken. Nye boligprosjekter skal tiltrekke studenter i mange år fremover, og planløsning og innredning bør tilpasses deretter. Velferdstinget skal prioritere å arbeide for at departementet gir byggetilskudd til Vestgrensa II og Pilestredet Park, i denne rekkefølgen. Velferdstinget ønsker løpende dialog med interesseorganisasjoner for funksjonshemmede med tanke på utvikling av en standard for universell utforming. Boligene skal etter behov legges til rette for studenter med fysiske, psykiske eller sosiale funksjonsbegrensninger. Dette skal imidlertid ikke medføre vesentlige ekstrakostnader eller andre ulemper for øvrige beboere. Det er en selvfølge at det skal være mulig å velge en røykfri bolig. Velferdstinget ønsker å jobbe for en mer profesjonalisert husvertordning. Vi mener at en velfungerende husvertordning vil øke trivselen til beboerne ved SiOs studentboliger, samt føre til en bedret integrering av internasjonale studenter. Velferdstinget mener at en funksjonell husvertordning bør finnes i nær tilknytning til enhver studentbolig fra SiO. Det skal legges til rette for studentsosiale aktiviteter i tilknytning til studentboligene, gjerne i egne lokaler. Dette vil øke trivselen blant beboerne som igjen gir økt motivasjon og læring. Det er imidlertid viktig at slike tiltak ikke rammer beboere som bor i studentboligene, f.eks. ved støy og lignende. 3. Spisesteder og kafeer Velferdstinget ønsker at SiO skal bidra til at alle SiO-studenter har tilgang på et rimelig og variert kantinetilbud i nærheten av studiestedet. Velferdstinget ønsker derfor at SiO fortsatt skal jobbe for å etablere kantine på BI i Nydalen. Studentkafeene skal tilby studentene sunn, næringsriktig og velsmakende mat gjennom hele dagen, inkludert frokost og middag. Det skal også tilbys alternativer eller lettilpassede varianter i form av eksempelvis fullverdig vegetar- og halalmat. Studentkafeene bør tilby rettferdige, økologiske og andre alternative varer, uten at det øvrige tilbudet belastes av dette. Studentkafeene skal opplyse skriftlig om hvilke matvarer som er sikre å spise for allergikere og andre med spesielle kostbehov. Dette må gjøres gjennom lett tilgjengelig oppslag ved alle utsalgssteder. Disse opplysningene skal også være tilgjengelige på engelsk.

32 Studentkafeene bør videreutvikle muligheten for utvidede åpningstider i eksamensperiodene, bl.a. ved søndagsåpne kantiner. Det er viktig at Studentkafeene møter studentenes behov i ulike perioder. Velferdstinget ønsker at SiO skal se på muligheten til å rasjonalisere Studentkafeene. Pr. i dag er det svært mange spisesteder i kort gåavstand fra hverandre, og det bør derfor utredes hvorvidt dette er lønnsom og ønskelig praksis. I det tilfelle man velger å legge ned noen av kantinene, er det likevel viktig at det opprettholdes et sosialt samlingssted med sofagrupper, kaffemaskiner og lignende. På andre spisesteder er kapasiteten imidlertid ofte sprengt til tider, og Studentkafeene bør her vurdere tiltak for å imøtegå etterspørselen bl.a. ved mobile matposter. SiO oppfordres til ikke å drive reklame for usunne produkter. 4. Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen SiO skal tilby et helhetlig og tilgjengelig helsetilbud som dekker behovene til studentmassen, på en slik måte at enhver student har reell mulighet til å delta i høyere utdanning. Studenthelsetjenesten bør jevnlig gjennomføre brukerundersøkelser for å sikre at studentene i størst mulig grad er fornøyd med tilbudet og servicen fra Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen. SiO oppfordres til å utrede mulighetene for og kostnadene ved et minimumstilbud på eller i nærheten av alle studiesteder tilknyttet samskipnaden. Studenthelsetjenesten drives i dag av SiO med tilskudd fra Helse Øst og midler fra semesteravgiften. Velferdstinget mener ordningen er mangelfull i det Helse Øst kun støtter allmennmedisinsk seksjon. Dette er ikke i samsvar med vedtak fra Stortinget. For å sikre at er en Studenthelsetjenesten er en helhetlig og studentspesifikk helsetjeneste, og den beste fastlegeordningen for studenter tilknyttet SiO, må Helse Øst også støtte psykiatrisk/psykologisk seksjon. Helsetjenesten skiller i dag ikke mellom pasienter som har fastlege hos Helsetjenesten, og de som ikke har det. Velferdstinget mener dette er i strid med forskrift om fastlegeordning i kommunen (F nr. 328). Helsetjenesten er etter denne pliktig til å prioritere pasienter som har valgt Helsetjenesten som fastlege, samt å gi disse pasientene legetime innen rimelig tid. Velferdstinget mener derfor at Helsetjenesten bør følge opp intensjonene bak fastlegeordningen snarest mulig, slik at disse pasientene sikres den behandlingen de har krav på. Dette skal imidlertid ikke gå på bekostning av dagens akutt-tilbud. Helsetjenesten skal samtidig arbeide for en utvidelse av rammen for antall fastlegepasienter utover dagens ramme på pasienter. Psykiatritjenesten skal skjermes, slik at den opparbeidede kompetansen på studierelaterte problemer ivaretas og videreutvikles. Videre skal Studentrådgivningen opprettholde og videreutvikle sine tilbud. Velferdstinget mener det er viktig at studenthelsetjenesten har god tilgjengelighet på telefon og i resepsjonen, og får tilstrekkelige ressurser til å holde ventetiden lav for

33 pasientene. Velferdstinget ønsker også at Studenthelsetjenesten skal jobbe for å få til timebestilling via internett. Dette vil redusere kostnader, samt det gjør det enklere for studentene å ta i bruk helsetilbudet. Velferdstinget ønsker at SiO videreutvikler tannhelsetjenesten. Tilbudet skal tilpasses studentenes behov, men likevel kun være reservert for studenter under 40 år, inntil kapasiteten er god nok til å betjene alle studenter. Informasjon om Studenthelsetjenestens og Studentrådgivningens kurs og tilbud skal være tilgjengelig på engelsk. Tilbudene bør kunne avholdes på engelsk dersom det er behov for det. Velferdstinget ønsker at SiO viderefører arbeidet med å få flere fysioterapeuter tilknyttet Helsetjenesten. Velferdstinget bør kartlegge de internasjonale studentenes bruk av helsetjenesten. Ut i fra dette må det vurderes om det er nødvendig å innføre en egenbetaling begrenset oppad til Helsetjenestens andel av semesteravgiften. Dissens Stine Linje : Stryk linjene 5. Studentkultur Velferdstinget mener at studentsosiale og kulturelle aktiviteter er viktig, og vil jobbe for at både SiO og lærestedene legger til rette for dette ved å stille lokaler og utstyr til rådighet. SiO og lærestedene bør også legge til rette for at slike aktiviteter også kan foregå på tvers av studieretninger og studiesteder, for å på den måten skape et mer allsidig og inkluderende studiemiljø. Velferdstinget ønsker at SiO skal legge til rette for studentkulturelle og -sosiale tiltak, blant annet gjennom bevilgninger til kursing og til Kulturstyret. Velferdstinget mener at alle studentforeninger som mottar støtte fra semesteravgiften, skal være drevet av og for reelle studenter tilknyttet SiO. Velferdstinget vil jobbe for at studentforeninger skal ha gode driftsvilkår, og at driften er innenfor gjeldende lover og regler. Velferdstinget bør ha god kjennskap til studentmedienes drift. 6. Barnehager Barnehageplass for studenter med barn er en viktig del av studentenes velferdstilbud og er et utdanningspolitisk virkemiddel. Tilbudet gjør det mulig for studenter med barn å ta en utdannelse, og styrker således prinsippet om lik rett til utdanning. SiOs barnehager mottar i dag vanlig støtte til barnehager, samtidig som de får tilskudd fra Kommunaldepartementet. Velferdstinget i Oslo mener at dette må gis som øremerket tilskudd fra en egen post i statsbudsjettet. SiOs barnehagetilbud skal være studentrettet, og det foretrukne valget på grunn av

34 både pris og pedagogisk innhold. SiO bør kontinuerlig vurdere skreddersydde løsninger for studenter med barn, eksempelvis kveldsåpent i eksamensperioder. Arbeidet med sommeråpne barnehager må også videreføres, da en barnehageplass i sommerferien ofte er avgjørende for muligheten til å skaffe seg inntektsgivende arbeid i sommermånedene. Velferdstinget skal jobbe for at alle SiOs barnehageplasser gir full uttelling for Kommunaldepartementets tilskudd til studentbarnehager, og at særtilskuddet til studentbarnehager gjeninnføres. SiO bør kontinuerlig vurdere behovet for barnehageplasser, og utvide dersom det er nødvendig. 7. Miljøvern i SiO Miljøtiltak er ofte på kortere eller lengre sikt både samfunnsmessig og økonomisk lønnsomt. Derfor skal SiO ligge i forkant på miljøvennlige løsninger i alle sine virksomheter. Velferdstinget vil at SiO holder en klar, helhetlig miljøprofil. Ved all omfattende rehabilitering eller ombygging av eksisterende bygninger, eller ved nye boligprosjekter, må det installeres energigjenvinningssystemer, fortrinnsvis med alternative energikilder. Alle avdelinger innenfor SiO må ta hensyn til og gjennomføre ENØK-tiltak så langt det lar seg gjøre. Søppelstasjonene i studentboliger og Studentkafeenes lokaler skal være tilrettelagt for kildesortering av materialer og produkter som lar seg resirkulere. Velferdstinget ønsker at de ordinære renovasjonstilbud kan håndtere kildesortering på en god måte. All informasjon, kataloger, brosjyrer og veiledninger må foreligge i elektronisk versjon. På sikt bør dette være den primære informasjonskanalen. SiO bør sammen med utdanningsinstitusjonene opprette samarbeidsordninger med uavhengige organisasjoner som kan veilede, gi råd og kvalitetssikre bedriftens miljøtiltak. 8. Studentidretten Studentidretten skal være et godt og konkurransedyktig lavterskeltilbud for alle SiOs studenter. Fokus skal ligge på bredde- og mosjonsidrett, samt friskvern. Samtidig skal behovet til de som vil trene mer aktivt ivaretas. SiO skal vurdere ulike virkemidler for å sikre optimal utnyttelse av kapasiteten. På de mest overbelastede tilbudene bør kapasiteten utvides, for å møte studentenes behov. Det bør blant annet vurderes å utvide åpningstidene i helgene på de største treningssentrene.

35 Velferdstinget ønsker at treningsanlegg og garderober rustes opp ved behov. 9. Karrieresenteret Karrieresenteret skal bidra til at overgangen fra studier til arbeidsliv blir best mulig, og gjøre studentene bevisste på sin kompetanse og tydeliggjøre studienes arbeidslivsrelevans. Velferdstinget mener at Karrieresenteret må utvide sitt tilbud og gjøres mer tilgjengelig og synlig ved alle fakulteter og lærersteder tilknyttet SiO, slik at det blir mer naturlig for flere studenter å bruke Karrieresenteret i overgangen fra utdannelse til arbeidsliv. Det må opprettes en egen avdeling av Karrieresenteret i sentrum. Tilrettelegging må skje i samarbeid med det lokale studentdemokratiet. Alle SiOs medlemsinstitusjoner må i større grad bidra til finansieringen av karriereog yrkesveiledning for sine studenter. SiO bør undersøke mulighetene for statlig støtte til Karrieresenteret. Karrieresenterets tilbud skal ikke kun være forbeholdt studenter på høyere grad, men også inkludere laveregradsstudenter. Studenter med minoritetsbakgrunn har ofte vanskeligheter med å få arbeid etter endte studier. Velferdstinget mener Karrieresenteret skal inneha kompetanse på dette området og arbeide for å bedre mulighetene for at studenter med minoritetsbakgrunn får relevant arbeid etter endte studier. Velferdstinget mener at Arbeidslivsdagene bør styrkes, både i form av sentrale tiltak og tiltak på de enkelte fakulteter og lærersteder. Pr. i dag er det kun èn Arbeidslivsdag, men på sikt bør dette utvides til en uke. Arbeidslivsdagen(e) bør i tillegg til standaktiviteter utvides med jobbsøkerkurs, cv-kurs, intervjukurs og lignende slik at man får et mer helhetlig konsept. 10. Studiefinansiering Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi, økonomi, alder eller sosial bakgrunn. Det er i så måte essensielt at studiefiansieringen reflekterer den reelle kostnaden ved studier, uavhengig hvor i landet man velger å studere. En god studiefinansiering skal sikre at det er mulig å være heltidsstudent og at den økonomiske risikoen ved å studere er minimal, også for de som av ulike årsaker trenger spesiell tilrettelegging av studiene. Hovedprioriteringer for Velferdstinget i Oslo Kostnadsnormen må på sikt økes til 2G Studiefinansieringen må gjelde for 11 av årets 12 måneder Stipendandelen må økes til 60 % Kostnadsnorm Kostnadsnormen er støttebeløpet en student kan motta, uten spesielle tillegg eller fratrekk. For studieåret er dette kr ,- pr måned i 10 måneder. Dette skal i utganspunktet dekke studentenes behov, slik at man ikke behøver å arbeide ved siden av studiene. Etter Velferdstinget i Oslo sitt syn er det åpenbart at at dagens