Kroppsøving Årsstudium 60 stp 2 semestre Grunnstudium

Transkript

1 Høgskolen i Østfold Kroppsøving Årsstudium 60 stp 2 semestre Grunnstudium Godkjent Av: Eystein Arntzen Dato: Endret av: Marit Eriksen Dato:

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG... 3 MÅL FOR STUDIET... 3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*... 3 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 4 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... 5 VURDERINGSFORMER... 5 PENSUM- /LITTERATURLISTE... 6 EMNEBESKRIVELSE... 9

3 Målgruppe og opptakskrav a. Målgruppe Målgruppene for studiet er allmennlærerstudenter og studenter med interesse for kroppsøving som ønsker studiet som videreutdanning eller som del av bachelorgrad. b. Opptakskrav Studiet forutsetter ingen spesielle forhåndskunnskaper utover generell studiekompetanse eller realkompetanse. Studiets varighet og omfang a. Studiets nivå Grunnstudium som kan inngå som del av Allmennlærerutdanningen, være en videreutdanning eller inngå i et bachelorprogram b. Grad Studiet kan tas som en del av et bachelorprogram eller lærerutdanning Mål for studiet a) Studiet kvalifiserer for: (samfunnsmessig relevans) Studiet kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole når det inngår som del av allmennlærerutdanning eller det suppleres med praktisk-pedagogisk utdanning. Fagets vide kulturelle forankring, med levende tradisjoner innenfor leik, idrett, dans, friluftsliv og helsearbeid, kan også gi et godt grunnlag i annen privat og offentlig virksomhet. Årsstudiet i kroppsøving vil forberede til videre idrettsstudier ved HiØ, andre pedagogiske høgskoler og ved Norges Idrettshøgskole. b) Hvilken kompetanse vil studiet gi (beskrives kortfattet) Kunnskapsmål: Studiet skal - gi studentene kunnskap om hvilken betydning idrettslige aktiviteter og ulike miljøer kan ha for den enkeltes utvikling og helse; - fremme praktisk-metodisk innsikt og faglig utvikling; - gi studentene erfaring med tilrettelegging av fysisk aktivitet i ulike miljøer; - gi kunnskap om kroppens bygning og funksjon; - gi erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i idrett for elever med ulike forutsetninger; - gi kunnskap om og erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid i faget; - gi kunnskap i bruk av IKT Ferdighetsmål: Studiet skal - fremme ferdighet i idrettsaktiviteter som er aktuelle i grunnskolens kroppsøvingsundervisning. - gi erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving for elever med ulike forutsetninger. Holdningsmål: Studentene skal utvikle et positivt forhold til ulike former for fysisk aktivitet. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* a) Emner

4 * Se egne emnebeskrivelser (Emne: den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i studieprogram) - Jf Bachelorforskrift 2) Studiet deles inn i fire emner: Kroppsøving 101: Anatomi/fysiologi/idrettsskader Omfang: 15 studiepoeng Kroppsøving 102: Idrett, kultur og samfunn (IKS). Omfang: 15 studiepoeng Kroppsøving 103: Treningslære/bevegelseslære. Omfang: 10 studiepoeng Kroppsøving 104: Praktisk metodisk arbeid og FOU-oppgave. Omfang: 20 studiepoeng b) Obligatoriske emner: Valgemner: I all praktisk-metodisk virksomhet kreves minst Ingen 80% deltagelse. c) Studier i utlandet Deler av ski-undervisningen (alpin-kurset) i emne 4 foregår i mellom- Europa. Organisering, arbeids- og undervisningsformer a) Beskrivelse av hvordan studiet er organisert (blokker, tverrfaglige prosjekt etc) og hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår. Årsstudiet er delt opp i emner. Studiet kan dermed tas over ett, to eller flere år. Emnene bygger på hverandre. Årsstudiet i idrett vil gi studentene erfaring med varierte organiserings- og arbeidsformer. Undervisningen vil bli gitt som forelesninger, drøftinger i grupper, som praktisk virksomhet ledet av lærer, og ved problembasert læring. Noen kurs innenfor praktisk virksomhet gjennomføres konsentrert, eksempel friluftsliv og ski/skøyter. Skikurset er todelt og består av et langrennsskurs og et alpintkurs. 80% aktiv deltaking i de ulike kursene er en forutsetning for å få disse godkjent. Deler av pensum må studentene regne med å tilegne seg helt eller delvis på egen hånd - enkeltvis eller i grupper (basisgrupper). Det forutsettes også at studentene må trene på idrettslige ferdigheter i forbindelse med den praktiske delen. b) Presisering Det vil bli gitt en innføring i bruk av bibliotek ved starten av skoleåret. Biblioteket tilbyr opplæring i informasjonssøking knyttet opp mot studiet og studentenes arbeid. Det vil bli gitt en innføring i bruk av IKT knyttet til kommunikasjonsformer og fremlegg Studiet forutsetter stor egenaktivitet innen praktiske og teoretiske emner. Studentene har gode muligheter til å drive fysisk aktivitet i skolens idrettshall og svømmehall. Det forutsettes at studentene er i god fysisk form, at de er svømmedyktige og at de tåler klorvann.

5 Det er obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet. Det må påregnes utgifter til ekskursjoner pålydende ca. kr. 8000,-. (Friluftsliv- og skikurs). c) Arbeidskrav (se også de enkelteemne-beskrivelsene) De praktiske kursene, inkl. livredningsprøve og passeringsprøver (emne 4) må være gjennomført med godkjent resultat. For å få godkjent de praktiske kursene kreves det minst 80% aktiv deltaking i hvert kurs. Dersom sykdom/skade eller innvilget søknad om fravær fører til et fravær på over 20%, må studenten bestå en ekstraordinær praktisk/muntlig prøve i faget. Overstiger fraværet 50%, må kurset tas på nytt et senere studieår. Basisgruppene skal til veiledning hos basisgruppeveileder minst en gang i forbindelse med FoU-oppgaven (emne 4). Problemstilling/tema må være godkjent av basisgruppeveilder. To innleveringsoppgaver i emne 2 (IKS = idrett, kultur og samfunn) og to innleveringsoppgaver i emne 3 (treningslære/bevegelseslære). Oppgavene må godkjennes av faglærere, før studentene kan gå opp til eksamen. Disse oppgavene danner et grunnlag for muntlig eksamen i emne 2 og 3. Forholdet mellom teori og praksis a) Forholdet mellom teori og praksis (forholdet mellom komponentene) Studiet i kroppsøving består av Praktisk metodisk virksomhet med omfang på ca. 280 timer Teoretisk virksomhet med omfang på ca. 160 timer b. Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert (ev hvordan teori og praksis er integrert) Studenter som er opptatt i studieprogrammet allmennlærerutdanning skal normalt gjennomføre 4 ukers veiledet praksis i grunnskolen i løpet av et årsstudium med mindre de velger å ta praksisen i et annet av sine valgfag i et annet skoleår. Praksis skal være fagrettet, men studentene skal også delta i annen undervisning og aktiviteter i praksiskolen, dersom dette er nødvendig for å skape en god praksisopplæring i tråd med rammeplanens intensjoner. Innholdet og organiseringen av praksis utformes i et samarbeid mellom studenter, praksiskole og faglærere ved høgskolen og vil fremgå av semesterplanen. Etter avsluttet praksis skal studentene levere praksisrapport. Praksisrapporten vurderes ved uttrykkene godkjent/ikke-godkjent. Studenter som ikke er opptatt i allmennlærerprogrammet vil få alternative arbeidsoppgaver av tilsvarende omfang. Disse arbeidsoppgavenes innhold og organiseringen av dem, vil framgå av semesterplanen i starten av semesteret. Vurderingsformer 1. Underveisvurdering jf 13 Eksamensforskriften (2004) Studentene får tilbakemelding fra faglærere gjennom studieåret, både gjennom formalisert og uformell vedledning. I det praktisk metodiske arbeidet vil tilbakemelding på faglige prestasjoner stå sentralt.

6 2. Vurdering a) Bruk av ev arbeidskrav For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må alle arbeidskrav være gjennomført, levert innen fastsatt frist og godkjent. Arbeidskravene er beskrevet mer detaljert under de ulike emnene. b) Vurderingsform ev kombinasjon av vurderingsformer Kroppsøving 101: Anatomi/fysiologi/idrettskader. Eksamen er en 6 timers skriftlig individuell eksamen. Høstsemesteret: November/desember. Ekstern sensor. 15 stp. Kroppsøving 102: Idrett, kultur og samfunn, IKS (psykologi, sosiologi, fysisk aktivitet og helse, sansemotorikk, pedagogikk og sykdomslære). Eksamen er en muntlig individuell eksamen knyttet til innleveringsoppgaver og pensum. Vårsemesteret: Mai/juni. Ekstern sensor. 15 stp. Kroppsøving 103: Treningslære/bevegelseslære. Eksamen er en muntlig individuell eksamen knyttet til innleveringsoppgaver og pensum. Vårsemesteret: Januar-februar. Intern og ekstern sensor. 10 stp. Kroppsøving 104: Praktisk-metodisk arbeid og FOU-oppgave. Til eksamen skal studentene forberede et praktisk-metodisk undervisningsopplegg innen en idrett. Idrettene trekkes internt. Studentene bruker didaktisk planleggingsskjema. Under eksamen skal hver student prøve seg som lærer med medstudenter som objekter. Vårsemesteret. Intern og ekstern sensor. 20 stp. I alle emner blir det brukt gradert karakterskala A F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. F betyr stryk.. Pensum- /litteraturliste a) Pensum/lærestoff (minimum tema/omfang/referanselitteratur) Med forbehold om endringer. FAG: PENSUM STØTTELITTERATUR PRAKTISK-METODISKE FAG: Praktisk treningslære / grunntrening Basketball Gjerset, A. Idrettens treningslære. Oslo.: Universitetsforl, 1992 Eystein Enoksen, Einar Sigmundstad, m.fl. Aktivitetslære : grunnbok : studieretning for idrettsfag, Oslo.:Gyldendal undervisning., Bahr, R., J. Hallén, J.I. Medbø. Testing av idrettsutøvere. Oslo.: Universitetsforlaget., 1991 Ola Fosnæs. Basketballskolen. [Oslo].: Norges basketballforbund., 1986 Fotball Lær taktik-teknikk. Norsk Forlag-NFF 86 Volleyball Volleyball. O.Fosnæs, Kompendium-NIH 85

7 Håndball Håndball i skolen. T.Kluge, NHF 88 Fagservice Ski Skileik. A. Flemmen. Universitetsforlaget 90 Skøyter Gøy på isen. Univ. Forl. 86 Turn Mer gøy i gymsalen. Norges Turnforbund 88 Dans " Eget kompendium, Kjersti B. Jacobsen Sansemotorikk Eget kompendium " Jagtøien, Greta Langlo & Kolbjørn. (2000). I bevegelse : sansemotorikk - leik - observasjon. Oslo. Gyldendal undervisning. ISBN (h.) Friidrett Eystein Enoksen, Einar Friidrettens teknikk. E.Enoksen, Sigmundstad, m.fl. Aktivitetslære : Univ. Forl. 90 grunnbok : studieretning for idrettsfag, Oslo.:Gyldendal undervisning., Friluftsliv Ut i naturen. S. Haugsjå, Univ. Eget kompendium Forl. 80 Orientering Svømming og livredning Karen Marie Eid Kaarby og Hild Sveine. Trygg i naturen med orientering, [Rud].:Norges orienteringsforbund., Eystein Enoksen, Einar Sigmundstad, m.fl. Aktivitetslære : grunnbok : studieretning for idrettsfag, Oslo.:Gyldendal undervisning., Leka, dykka, simma Kompendium, O. Sveen 1999 Tilpasset opplæring Sykdomslærekompendium, Fysioterapeutene Beitostølen HSS, Valdres trykkeri 82 G.Mathiesen, Leiker og ballspill for funksjonshemmede. KUD. STUI 76 Laboratorieøvelser Oseland, H. Kompendium, HiØ, 2000 Bahr, R., J. Hallén, J.I. Medbø. Testing av idrettsutøvere. Oslo.: Universitetsforlaget., 1991 TEORETISKE EMNER: Fysiologi Schibye, B., K. Klausen. Menneskets fysiologi : hvile og arbejde. København.: Foreningen af Danske Lægestuderendes Forlag., 1992 Haug, E., O. Sand, Ø.V. Sjaastad. Menneskets fysiologi. Oslo.: Universitetsforlaget., 1992 Dahl, H.A. and E. Rinvik.

8 Bevegelsesappar atets funksjonelle anatomi. Oslo.: Cappelen akademisk forl., 1996 Forskning og utviklingsarbeid (FoU) Anatomi Idrettspedagogikk Sosiologi Stene, M. Vitenskapelig forfatterskap : hvordan lykkes med skriftlige studentoppgaver. [Oslo].: Kolle forl., 1999 Kompendium, A.M.Olsen, NIH Dahl, H.A. and E. Rinvik. Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo.: Cappelen akademisk forl., 1999 Steinar Brattenborg og Berit Engebretsen. Innføring i kroppsøvingsdidaktikk, Kristiansand.:Høyskoleforl., Idrettens betydning for individ og samfunn : rapportserie. Rud.: Norges idrettsforbund., 1996 (utvalgte hefter) Hellevik, O. Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo.: Universitetsforl., 1999 Budowick, M., J.G. Bjåli, and B. Rolstad. Anatomisk atlas. Oslo.: Universitetsforlag et, 1992 Haug, E., O. Sand, Ø.V. Sjaastad. Menneskets fysiologi. Oslo.: Universitetsforlaget., 1992 L-97. Generell del og fagplan Loland, S. Toppidrettens pris : en debattbok. Oslo.: Universitetsforl., 1998 Idrettsskader Karlsson, J., R. Thomeé, L. Martinsson, L. Swärd. Motions- och idrottsskador och deras rehabilitering. Farsta.: SISU idrottsböcker., 1997 Kompendium, taping av idrettskader Roald Bahr og Sverre Mæhlum (redaktører) ; Idrettsskader : en illustrert guide til diagnostikk og behandling av skader i forbindelse med idrett og fysisk aktivitet. Oslo : Gazette bok, c2002. Bevegelseslære Tveit, P. Bevegelseslære : idrettkropp-teknikk. [Oslo].: Universitetsforlaget : Jan Ekstrand, Lars Engebretsen, Jon Karlsson ; [medforfattere:] Peter Adolfsson... [et al.] ; Fotballmedisin [Oslo] : Norges fotballforbund, 2001 Anatomi och Rörelseslära innom idrotten. R. Wirhed, Samspråk forlags A/B 82

9 Treningslære Norges idrettshøgskole ; [Rud] : Norges idrettsforbund., 1987 Gjerset, A. Idrettens treningslære. Oslo.: Universitetsforl, 1992 Bahr, R., J. Hallén, J.I. Medbø. Testing av idrettsutøvere. Oslo.: Universitetsforlaget., 1991 Idrettspsykologi Helselære Pensgård, A.M. and E. Hollingen. Idrettens mentale treningslære. Oslo.: Universitetsforl., 1996 Kompendium, A. Skaug 2003 Kompendium, HiØ Asknes, F. and B. Wormnes. Når muskler ikke er nok : en bok om idrettspsykologi. Oslo.: Norges idrettsforbund., 1996 Høigaard, R. and P.A. Lidbom. Gruppepsykologi i idrett. Kristiansand.: Høyskoleforl., (loven) html (forskriften) Relevant fagstoff knyttet til de ulike emnene kan bli delt ut underveis i studiet. b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LA101KRO -1 Kroppsøving 101: Anatomi/fysiologi og idrettskader, 15 studiepoeng Emnet inngår i som obligatorisk emne i Kroppsøving årsstudium, 60 stp 4. Forkunnskaper Emnet forutsetter ingen spesielle forhåndskunnskaper utover generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Undervisningen går over perioden august november/desember, første semester. 6. Mål (kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål) Emnet skal bidra til at studentene utvikler grunnleggende kunnskap om kroppens bygning og funksjon. Dette skal gi en basis til å forstå og kunne gjennomføre behandling av idrettskader. Emnet gir også

10 forkunnskaper som kan brukes i emnet 3, treningslære og bevegelseslære. 7. Innhold/oppbygging Emnet tar for seg oppbygningen og funksjonen til muskler og skjelett, samt vanlige idrettsrelaterte skader og enkel skadebehandling. 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, gruppearbeid og framlegg. Pensumlitteratur brukes i stor grad som utgangspunkt for emnet. IKT blir brukt i undervisningsarbeidet, i basisgruppesammenheng og ved felles forelesninger. Det er ingen praksis knyttet til emnet. Ingen. 9. Praksis 10. Arbeidskrav 11. Sluttvurdering Emnet avsluttes i november/desember, første semester, med en skriftlig individuell eksamen. Varighet: 6 timer. Intern og ekstern sensurering. Gradert karakterskala A F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. F er stryk. 12. Litteratur / pensum Hoved: Schibye, B., K. Klausen. Menneskets fysiologi : hvile og arbejde. København.: Foreningen af Danske Lægestuderendes Forlag., 1992 Dahl, H.A. and E. Rinvik. Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo.: Cappelen akademisk forl., 1999 Se for øvrig litteraturlista for utfyllende støttepensum. Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LA102KRO -1 Kroppsøving 102: Idrett, kultur og samfunn (IKS) 15 studiepoeng Emnet inngår som obligatorisk emne i Kroppsøving årsstudium, 60 stp. 4. Forkunnskaper Emnet forutsetter ingen spesielle forhåndskunnskaper utover generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Undervisningen går over perioden februar mai, andre semester. 6. Mål (kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål) Emnet skal bidra til at studentene utvikler grunnleggende kunnskap om hvordan de ulike fagene som inngår i emnet kan benyttes i arbeidet med å fokusere på idrettsfaglige spørsmål og hvordan de kan innvirke på hverandre i en mer helhetlig sammenheng.

11 7. Innhold/oppbygging Emnet består av fagene: idrettspsykologi, sosiologi, fysisk aktivitet og helse, sansemotorikk, kroppsøvingsdidaktikk, og tilpasset opplæring. 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, gruppearbeid og framlegg. Pensumlitteratur brukes i stor grad som utgangspunkt for emnet. IKT blir brukt i undervisningsarbeidet, i basisgruppesammenheng og ved felles forelesninger. Det er ingen praksis knyttet til emnet. 9. Praksis 10. Arbeidskrav Studentene skal levere to gruppeoppgaver. Disse danner grunnlaget for muntlig eksamen i sluttvurderingen. Omfanget på oppgavene er 5 8 A 4-sider. Oppgavene innleveres til faglærerne innen fastsatt frist satt i semesterplanen. 11. Sluttvurdering Emnet avsluttes i andre semester med en muntlig individuell eksamen som berører de to innleveringsoppgavene og pensum forøvrig. Varighet: ca. 30 min. Intern og ekstern sensurering. Gradert karakterskala A F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. F er stryk. 12. Litteratur / pensum Steinar Brattenborg og Berit Engebretsen. Innføring i kroppsøvingsdidaktikk, Kristiansand.:Høyskoleforl., Pensgård, A.M. and E. Hollingen. Idrettens mentale treningslære. Oslo.: Universitetsforl., 1996 Kompendium, A. Skaug 1998 Idrettens betydning for individ og samfunn : rapportserie. Rud.: Norges idrettsforbund., 1996 (utvalgte hefter) Helselære: Kompendium, HiØ Se for øvrig litteraturlista for utfyllende støttepensum Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LA103KRO Kroppsøving 103: Trenings- og Emnet inngår som obligatorisk emne i årsstudium i -1 bevegelseslære, 10 studiepoeng kroppsøving. 4. Forkunnskaper Emnet forutsetter ingen spesielle forhåndskunnskaper utover generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Undervisningen går over perioden januar februar i andre semester. 6. Mål (kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål)

12 Trenings- og bevegelseslære skal bidra til at studentene utvikler grunnleggende kunnskap om treningsmetodikk og gi erfaring i analyser av ulike bevegelser knyttet til idrettsaktivitet. 7. Innhold/oppbygging Temaer som blir berørt er hurtighet, spenst, styrke og utholdenhet. Det blir utført analyser av ulike teknikker, og studentene skal lage treningsprogram og evaluere dette. 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, basisgruppearbeid og framlegg. Pensumlitteratur brukes i stor grad som utgangspunkt for emnet. IKT blir brukt i undervisningsarbeidet, i basisgruppesammenheng og ved felles forelesninger. Det er ingen praksis knyttet til emnet. 9. Praksis 10. Arbeidskrav Det skal utføres to innleveringsoppgaver i gruppe, som danner grunnlaget for muntlig eksamen i sluttvurderingen. Omfanget på oppgavene er 5 8 A 4-sider. Oppgavene innleveres til faglærerne innen frist satt i semesterplanen Vurdering Emnet avsluttes i februar i andre semester med en muntlig individuell eksamen som berører de to innleveringsoppgavene og pensum forøvrig. Varighet: ca. 30 minutter. Intern og ekstern sensurering. Gradert karakterskala A F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. F er stryk. 12. Litteratur / pensum Gjerset, A. Idrettens treningslære. Oslo.: Universitetsforl, 1992 Tveit, P. Bevegelseslære : idrett-kropp-teknikk. [Oslo].: Universitetsforlaget : Norges idrettshøgskole ; [Rud] : Norges idrettsforbund., 1987 Se for øvrig litteraturlista for utfyllende støttepensum Emnebeskrivelse 1. Kode 2. Navn på emnet 3. Kategori LA104KRO06 Emne 4: Praktisk metodisk arbeid og FOU-oppgave, 20 Emnet inngår som obligatorisk emne i Kroppsøving årsstudium, 60 stp. studiepoeng 4. Forkunnskaper Emnet forutsetter ingen spesielle forhåndskunnskaper utover generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, men det forutsettes at studentene er i god fysisk form, at de er svømmedyktige og tåler klorvann. 5. Tid: (når undervisning skjer) (blokk/ semester/år/ ) Det undervises i emnet i høst- og vårsemesteret. Emnet er delt opp i blokker. 6. Mål (kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål) Emnet skal gi kunnskap, ferdigheter og gode holdninger knyttet til arbeid med ulike praktiske områder i

13 kroppsøvingsfaget og i frivillig idrett, samt gi kunnskap og erfaring i arbeid med idrettsfaglig forskningsog utviklingsarbeid. 7. Innhold/oppbygging All praktisk virksomhet som inngår i emnet er delt inn i delemner. Praktisk metodisk arbeid består av delemnene: 1. Bevegelseslek (turn, sansemotorikk, leikeaktiviteter, racketaktiviteter, dans og drama) 2. Idrettsaktiviteter (friidrett, orientering, ski, skøyter, svømming/livredning, praktisk treningslære) 3. Ballaktiviteter (basketball, fotball, volleyball, håndball og innebandy) 4. Friluftsliv I tillegg skal det gjennomføres en FOU-oppgave i gruppe. 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Undervisningen er hovedsakelig lagt opp som praktisk arbeid. Undervisningen skjer i stor grad i grupper og er både lærer- og studentstyrt. Arbeidet med FOU-oppgaven starter med et 10 timers metodekurs for studentene. Deretter velger studentene et tema og utarbeider en problemstilling. Studentene jobber i grupper med FoU-arbeidet. Det vil bli gitt veiledning av ansvarlig faglærer underveis i arbeidet. Etter innlevering skal hver gruppe legge frem sitt FoU-arbeid for klassen. 9. Praksis Studenter som er opptatt i studieprogrammet allmennlærerutdanning skal normalt gjennomføre 4 ukers veiledet praksis i grunnskolen i løpet av et årsstudium med mindre de velger å ta praksisen i et annet av sine valgfag i et annet skoleår. Praksis skal være fagrettet, men studentene skal også delta i annen undervisning og aktiviteter i praksiskolen, dersom dette er nødvendig for å skape en god praksisopplæring i tråd med rammeplanens intensjoner. Innholdet og organiseringen av praksis utformes i et samarbeid mellom studenter, praksiskole og faglærere ved høgskolen og vil fremgå av semesterplanen. Etter avsluttet praksis skal studentene levere praksisrapport. Praksisrapporten vurderes ved utrykkene godkjent/ikke-godkjent. Studenter som ikke er opptatt i allmennlærerprogrammet vil få alternative arbeidsoppgaver av tilsvarende omfang. Disse arbeidsoppgavenes innhold og organiseringen av dem, vil framgå av semesterplanen i starten av semesteret. 10. Arbeidskrav De praktiske delemnene må være gjennomført med godkjent resultat. De skal godkjennes av faglærere. For å få godkjent de praktiske delemnene kreves det minst 80% aktiv deltaking i hvert kurs. Dersom sykdom/skade eller innvilget søknad om fravær fører til et fravær på over 20%, må studenten bestå en ekstraordinær praktisk/muntlig prøve i faget. To teoretiske passeringsprøver. Omfang: ca. 1 time pr. prøve. Godkjennes av faglærere. Livredningsprøven må avlegges til godkjent resultat. Godkjennes av faglærere. Det skal utføres en FOU-oppgave i gruppe. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 30 sider. Problemstillingen må godkjennes av oppnevnt veileder innen fastsatt frist. Gruppen må delta på minimum èn veiledning underveis. Oppgaven må innleveres til fastsatt frist og godkjennes av to faglærere.

14 11. Sluttvurdering Praktisk metodisk eksamen skjer i vårsemesteret. Eksamen består av en praktisk komponent og en muntlig/teoretisk komponent. Varighet: ca. 30 minutter, der ca. 20 minutter er praktisk opplegg og ca. 10 minutter er samtale. Til eksamen skal studentene forberede et praktisk-metodisk undervisningsopplegg innen en idrett. Idrettene trekkes internt. Studentene bruker didaktisk planleggingsskjema i forberedelsene. Tid til forberedelse er 48 timer. Studentene leverer skjemaet til sensorene en halvtime før de skal opp til eksamen. Under eksamen skal medstudenter være objekter. Samtalen dreier seg om studentenes undervisningsopplegg, praktiske ferdighet, fagdidaktiske og teoretiske innsikt. Intern og ekstern sensurering. Gradert karakterskala A F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. F er stryk. 12. Litteratur / pensum Eystein Enoksen, Einar Sigmundstad, m.fl. Aktivitetslære : grunnbok : studieretning for idrettsfag, Oslo.:Gyldendal undervisning., Stene, M. Vitenskapelig forfatterskap : hvordan lykkes med skriftlige studentoppgaver. [Oslo].: Kolle forl., 1999 Kompendium, A.M.Olsen, NIH Se for øvrig lista for utfyllende støttepensum