Samferdselssjefenes Kontaktutvalg. Kollektivtrafikkens rammebetingelser Dato:

Transkript

1 Kollektivtrafikkens rammebetingelser Dato:

2 Kollektivtrafikkens rammebetingelser DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Kollektivtrafikkens rammebetingelser Utgave/dato: Arkivreferanse: - Oppdrag: Kollektivtrafikkens øk. rammebetingelser akt. 03. Oppdragsbeskrivelse: Analyse av kollektivtrafikkens økonomiske rammebetingelser for perioden Oppdragsleder: Furu Lars Erik Fag: Utredning Tema Trafikk / transport; Samfunnsøkonomi Leveranse: Rapport / utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Lars Erik Furu

3 Kollektivtrafikkens rammebetingelser FORORD Asplan Viak har vært engasjert av KS/Samferdselssjefenes kontaktutvalg for å belyse kollektivtrafikkens økonomiske rammebetingelser med bakgrunn i fylkeskommunenes evne til å finansiere den. Gunnar Eiterjord har vært kontaktperson for oppdraget. Lars Erik Furu har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, 14. mars 2012 Lars Erik Furu Oppdragsleder

4 Kollektivtrafikkens rammebetingelser INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Tilskuddsdata fremført til Fylkeskommunenes data for rutedriften Produksjonsutviklingen Kostnadsutviklingen Trafikkutviklingen Inntektsutviklingen Tilskuddsutviklingen Det enkelte transportmiddel «Byfylker» og øvrige fylker...12

5 Kollektivtrafikkens rammebetingelser INNLEDNING Med utgangspunkt i statsbudsjettet for 2012, KOSTRA-tall og innhentede oppgaver fra fylkeskommunene har vi laget oppdaterte oversikter over forholdet mellom utviklingen av fylkeskommunenes frie inntekter og deres bruk av midler til samferdselssektoren samt sett på utviklingen av produksjon, kostnader, trafikk og inntekter i fylkeskommunale transporttilbud. Vi har innhentet dedikert statistikk for utviklingen i den kollektivtrafikken fylkeskommunene har ansvaret for, for 2011 og prognoser for I år har samtlige fylkeskommuner levert slik statistikk, som avviker fra KOSTRA-statistikken bl.a. ved at vi innhenter statistikk og utviklingen i trafikkinntektene i fylkeskommunenes transporttilbud, noe KOSTRA ikke gjør. Ved hjelp av normtallsystemet kan vi prognostisere utviklingen i enhetskostnadene for rutebildrift og (noe mer usikkert) båtrutetrafikken i I årets rapport er fylkesveifergene ikke med (bortsett fra KOSTRA-dataene). I forbindelse med forvaltningsreformen ble et stort antall tidligere statlige fergesamband, fylkeskommunale. Det blir derfor brudd i den historiske statistikken for fylkesveifergene. De nye fylkesveifergene har også egen finansiering i forbindelse med forvaltningsreformen. Det er indikasjoner på at kostnadsutviklingen i fergedriften avviker fra utviklingen i de særlige overføringene fra staten. Det kan derfor være grunn til å gjennomføre en særskilt undersøkelse av fylkeskommunenes rammebetingelser for de nye fylkesveisambandene jfr. Asplan Viaks notat om kostnadsutviklingen i kontrakter for drift og vedlikehold av veinettet og i asfaltkontraktene («Kostnadsutviklingen for funksjonskontrakter») fra mars Gjennom datainnsamlingen har vi fått etablert en omfattende database med informasjon om fylkeskommunenes samferdselsvirksomhet over en ganske lang tidsperiode. Vi tror kvaliteten på dataene er økt i år etter at samtlige fylker har levert data, fordi det er søkt å harmonisere rutekilometer for bilrutene, og fordi den forenklede datainnsamlingen (uten fylkesveier og fylkesveiferger) kanskje har gitt anledning til noe bedre kvalitetssikring hos leverandørene. Disse dataene kan brukes til en rekke analyseformål. 1. TILSKUDDSDATA FREMFØRT TIL 2010 I KOSTRA registreres en mengde data for fylkeskommunal samferdsel. Innledningsvis har vi tatt frem utviklingen av fylkeskommunenes samlede nettoforbruk i rutetrafikk, dvs. Tilskudd til bilruter, båtruter samt sporveier og forstadsbaner i tabell L. Samferdsel - nivå 3 (F) etter region, statistikkvariabel og tid (der hvor data mangler, har vi supplert med data fra tabell 07797: L1 Konsern - Samferdsel - nivå 3 (F)): Sett i forhold til nivået i 2004 har tilskuddene til transportmidlene utviklet seg slik (oppdatert ift. tidligere KOSTRA-tall)

6 Kollektivtrafikkens rammebetingelser Tilskudd rutetrafikk totalt Indeks 2004 = 100 Gruppe Bilruter 100,0 98,1 102,2 114,2 133,4 170,1 182,6 Båtruter 100,0 114,9 125,3 148,8 157,4 163,3 183,2 Sporveier og forst.baner 100,0 121,0 111,9 120,3 159,5 184,8 188,2 Totalt 100,0 104,9 107,7 120,2 141,3 171,0 183,7 Fylkeskommunenes utgifter til tilskudd til disse trafikkslagene har således økt med ca. 83 prosent i denne perioden. Økningen er ganske lik for de tre trafikkslagene. Det tilsvarer en gjennomsnittlig, årlig vekst på 10,7 prosent. Vi har supplert disse tallene med oppgaver fra fylkeskommunene for årene 2011 (revidert budsjett eller regnskap der dette foreligger tidlig i 2012) og prognose/budsjett for (Da det er noen avvik mellom KOSTRA-tall og fylkeskommunenes rapporter til oss, viser følgende diagram trenden i fylkeskommunenes rapporter for 2011 og -12 sett i forhold til KOSTRAdata for 2010.) Dette gir følgende utvikling: Figur 1: Utviklingen i tilskudd til rutetransport (unntatt fylkesveifergene) i ht. KOSTRA ( ) og innhentede oppgaver fra fylkeskommunene Finansiering av samferdselsutgiftene består av fylkeskommunenes frie inntekter samt bevilgninger over statsbudsjettet på kapittel 1330 post 60 (Tidligere ble det også bevilget midler over kapittel 1320 post 60). Dessuten bevilges det kompensasjoner i finansieringssystemet utenom oppgavekorrigerte rammer. En vesentlig del av disse bevilgningene gjelder

7 Kollektivtrafikkens rammebetingelser fylkesveiferger og kommer derfor ikke i betraktning her. Derimot ytes det kompensasjon for skole- og studentrabatt som tas inn i rammebegrepet i denne forbindelse. Basert på årlige oppgaver over hvor stor prosentvis vekst fylkeskommunene har i sine frie inntekter basert på uendret oppgavetilfang ( oppgavekorrigert ), har vi med utgangspunkt i det frie inntektsbeløpet i 2004 beregnet følgende beløp som representative for utviklingen av de beløp som står til rådighet for samferdselsoppgavene i fylkene: Endring per år (oppgavekorrigert) 5,7 % 4,0 % 3,5 % 4,7 % 6,3 % 6,8 % 2,9 % 4,0 % Fylkeskommunenes frie inntekter mill.kr Frie inntekter indeks 2004 = ,0 105,7 111,8 115,4 117,9 125,9 134,3 138,4 143,8 Ifølge statsbudsjettet og Grønt hefte for 2012 øker fylkeskommunenes frie rammer - oppgavekorrigert - med 4,0 prosent i 2012 sammenlignet med I Samferdselsdepartementets budsjett yter staten tilskudd til fylkeskommunal rutedrift i følgende budsjettposter: mill.kr. Kap post Belønningsordningen 75,0 115,0 150,0 107,0 161,7 323,4 332,8 431,1 411,0 Tilgjengelighetstiltak (BRA-programmet) 0,0 0,0 50,0 50,0 52,1 56,0 57,0 42,0 45,1 Kollektivtransport i distriktene 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 21,0 21,5 20,0 22,0 Samordning av best.transp. og TT-tjeneste 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 15,0 12,8 15,0 10,0 Nasj. reiseplanlegger og elektr. billettering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Tiltak (1330 post 60) til sammen 75,0 115,0 200,0 157,0 233,8 420,4 429,1 513,1 493,1 Forsøk (byforsøk og fylkesforsøk) (1320 post 60) 424,0 429,2 885,4 867,0 19,7 17,7 0,0 0,0 0,0 Sum Kap post 60 og Kap post ,0 544, , ,0 253,5 438,1 429,1 513,1 493,1 Kompensasjon skole- og studentmoderasjon (mill.kr.) 97,6 96,8 111,7 115,8 103,9 105,0 112,0 115,1 118,9 Frie inntekter, forsøk og tiltak totalt Rutedriften (eks. fv.ferger) i forhold til de frie inntektene 15 % 14 % 14 % 16 % 18 % 20 % 20 % 18 % 18 % Frie inntekter, forsøk og tiltak indeks 2004= ,0 105,7 111,8 115,4 117,9 125,9 134,3 138,4 143,8 Indeksert og sammenlignet med tilskuddsbehovet i rutetrafikken, er utviklingen slik:

8 Kollektivtrafikkens rammebetingelser Figur 2: Utviklingen av finansiering og tilskuddsbehov i fylkeskommunene vedr. bil- og båtruter samt sporveier og forstadsbaner Utgiftene øker med 89,6 prosent fra 2004 til 2012, mens tilgjengelige midler frie inntekter pluss statlige tiltak øker med 44 prosent. Differansen på ca. 45 prosentenheter for kan i beløp beregnes til ca. 1,6 milliarder kroner i Diagrammet viser at det fortsatt er en betydelig underfinansiering av kollektivtrafikken i fylkeskommunene. Som følge av reduksjonen av Oslo kommunes tilskudd til sporveisdriften knappes underdekningen noe inn i 2011 mens prognosene viser fortsatt sterkere vekst i utgiftene enn finansieringen i Av samme grunn brukte fylkeskommunene i 2011 en litt mindre andel ca. 19 prosent av de frie rammene inkl. statlige tilskudd til rutetransport (unntatt fylkesveiferger) enn i 2009 og 2010 da andelen var nærmere 20 prosent. I 2012 er andelen tilbake på ca. 20 prosent. I 2004 var andelen 15 prosent.

9 Kollektivtrafikkens rammebetingelser FYLKESKOMMUNENES DATA FOR RUTEDRIFTEN Basert på data fra alle fylkeskommunene har vi registrert og analysert utviklingen i fylkeskommunale utgifter, ruteselskapenes brutto kostnader, trafikk og inntekter fra 2005 til og med budsjettene for I denne sammenhengen benyttes 2005 som basisår fordi KOSTRA ikke har tall lengre tilbake. Analysen viser følgende: 2.1 Produksjonsutviklingen Ruteproduksjon B 2012 Gj.sn. endring/år Bilruter 100,0 99,2 100,5 100,5 99,8 95,9 97,5 99,5-0,07 % Båtruter 100,0 98,8 96,9 97,6 96,5 97,4 92,9 93,1-1,02 % Sporveier og forstadsbaner 100,0 101,6 100,3 103,6 104,3 119,4 136,1 151,1 6,08 % Totalt 100,0 99,4 100,4 100,6 100,1 97,9 100,5 103,5 0,50 % Figur 3: Ruteproduksjon fra 2005 til i dag Den kraftige økningen av produksjonen i sporveis- og forstadsbaner i 2010 og 2011 skyldes gjenåpning av Kolsåsbanen i Akershus og oppstart av Bybanen i Bergen. I 2012 har Oslo fortsatt å øke ruteproduksjonen i sporveis- og forstadsbanene. Bilruteproduksjonen er i årets analyse søkt omregnet til rutekilometer, mens det i KOSTRA til nå og i tidligere innhentede rapporter fra fylkeskommunene i denne sammenheng - har vært benyttet vognkilometer (inkl. posisjonskjøring mv.) og rutekilometer der dette er innført, ofte i forbindelse med anbud om hverandre. Det har ikke registrert oppgaver over begge telleenhetene. Det gjør at bruk av KOSTRA-oppgavene direkte ikke gir et riktig resultat. Rapportene fra fylkeskommunene for 2011 og 2012 inneholder rutekilometer. Eldre tall er

10 Kollektivtrafikkens rammebetingelser omregnet til rutekilometer av noen fylker og for øvrig av oss, skjematisk og skjønnsmessig. Dette gir en viss usikkerhet til produksjonsoppgaven for bilrutene. Både bilrutene og båtrutene har lavere produksjon i 2011 og 2012 enn i I gjennomsnitt økte produksjonen samlet sett med 0,5 prosent per år bl.a. som følge av økt bane- og bilruteproduksjon i Oslo og Akershus. Tatt i betraktning at befolkningen i samme periode økte med over 8 prosent, i snitt 1,1 prosent per år, viser dette at kollektivtrafikken er på defensiven i forhold til befolkningsveksten. 2.2 Kostnadsutviklingen Brutto driftsutgifter B 2012 Gj.sn. endring/år Bilruter 100,0 105,2 113,5 125,3 130,7 139,1 144,8 150,5 6,01 % Båtruter 100,0 109,2 122,2 133,8 135,5 140,7 139,8 146,5 5,61 % Sporveier og forstadsbaner 100,0 104,6 112,3 131,1 131,3 133,9 166,4 168,0 7,69 % Totalt 100,0 105,6 114,4 127,2 131,4 138,5 147,5 152,6 6,23 % Figur 4: Brutto driftskostnader (tilskudd + trafikkinntekter) fra 2005 til i dag Brutto driftskostnader er i årets analyse beregnet som summen av tilskudd og trafikkinntekter. Tilskuddene til sporveier og forstadsbaner i 2012 er for 96 prosent sitt vedkommende Oslos, 3 prosent Bergens og 2 prosent Trondheims. Ut fra de to tabellene kan det beregnes en kostnadsøkning per produsert enhet (rutekm./ utseilt distanse). Denne viser følgende:

11 Kollektivtrafikkens rammebetingelser Gj.sn. endring/år Produksjon Brutto driftskostnader Produksjonskostnader per produsert enhet Bilruter -0,07 % 6,21 % 6,29 % Båtruter -1,02 % 5,75 % 6,84 % Sporveier og forstadsbaner 6,08 % 8,18 % 1,98 % Totalsum 0,50 % 6,47 % 5,94 % 2.3 Trafikkutviklingen Trafikkutvikling B 2012 Gj.sn. endring/ år Bilruter 100,0 101,2 104,1 104,1 108,2 109,7 112,6 115,3 2,05 % Båtruter 100,0 99,8 101,2 102,0 100,3 102,3 107,1 109,6 1,32 % Sporveier og forstadsbaner 100,0 104,9 101,1 110,0 114,4 121,0 132,3 137,6 4,66 % Totalt 100,0 102,2 103,3 105,6 109,7 112,5 117,6 121,0 2,76 % Figur 5: Antall reiser fra 2005 til i dag Trafikkutviklingen viser vekst for alle transportmidlene, mest i sporveier og forstadsbaner, minst på båtrutene. 30 prosent av alle reiser går med sporveier og forstadsbaner, 2 prosent med båtruter og 68 prosent med bilrutene. Vi kan sammenligne produksjonssammensetningen og trafikksammensetningen slik: Fordeling Rutekm. Antall reiser Bilruter 86 % 68 % Båtruter 2 % 2 % Sporveier og forstadsbaner 12 % 30 % Totalsum 100 % 100 %

12 Kollektivtrafikkens rammebetingelser Inntektsutviklingen Trafikkinntekter B 2012 Gj.sn. endring/år Bilruter 100,0 107,3 108,5 108,1 113,6 116,1 126,2 130,5 3,87 % Båtruter 100,0 100,6 99,7 108,8 113,8 116,2 107,1 109,8 1,35 % Sporveier og forstadsbaner 100,0 100,1 116,8 109,3 111,0 114,6 118,0 124,3 3,16 % Totalt 100,0 105,2 109,3 108,4 113,1 115,8 122,7 127,3 3,51 % Figur 6: Trafikkinntekter fra 2005 til i dag Når vi ser inntektsutviklingen i relasjon til trafikkutviklingen, kan vi beregnet gjennomsnittlig endring i inntekt per reise: Endring per år Inntekt/ Inntekt Trafikk trafikkenhet Bilruter 3,87 % 2,05 % 1,79 % Båtruter 1,35 % 1,32 % 0,03 % Sporveier og forstadsbaner 3,16 % 4,66 % -1,44 % Totalt 3,51 % 2,76 % 0,72 % Fra 2005 til i dag har altså inntektene økt med 3,5 prosent per år og trafikken med 2,8 prosent. Per reise gir dette en inntektsvekst på 0,72 prosent. Dette er en betydelig lavere inntektsvekst enn inflasjonen, og sannsynligvis også betydelig lavere enn den nominelle takstutviklingen. Sporveier og forstadsruter har synkende billettinntekt per trafikant i perioden, mens bilrutene har den beste inntektsutviklingen. Men heller ikke for bilrutene kompenserer inntektsutviklingen for inflasjonen, som var 2,1 prosent per år i perioden.

13 Kollektivtrafikkens rammebetingelser Tilskuddsutviklingen TILSKUDD Endr B 2012 per år Bilruter 100,0 103,9 120,2 142,2 149,1 161,0 162,5 173,6 8,20 % Båtruter 100,0 112,4 131,3 140,8 140,3 141,8 147,3 157,9 6,74 % Sporveier og forstadsbaner 100,0 136,6 122,9 187,1 357,1 363,5 282,8 291,8 16,53 % Totalt (unntatt fv.ferger) 100,0 108,4 122,2 146,3 167,5 177,2 171,5 182,3 8,96 % Figur 7: Tilskudd til rutedriften, fra 2005 til i dag Tilskuddene representerer fylkeskommunenes netto kostnader i kollektivtrafikken og årlige bevilgninger. De omfatter ikke investeringer i kollektivtrafikk-infrastruktur som gjerne er delfinansiert gjennom bypakker i tilknytning til NTP. Tilskuddsutviklingen må måles mot utviklingen av fylkeskommunens frie inntekter. I diagrammet ovenfor viser den grå linjen utviklingen i de samlede, utbetalte, netto tilskuddene til transportselskapene (eller, der hvor bruttokontrakter benyttes, differansen mellom godtgjørelse og fylkeskommunens trafikkinntekter). Disse utbetalingene er i ,3 prosent høyere enn i 2005.

14 Kollektivtrafikkens rammebetingelser Fordelingen av de ulike måleparametrene mellom transportmidlene er slik: Transportslag Produksjon Driftskostnader Trafikk Inntekter Tilskudd Bilruter 86 % 71 % 68 % 72 % 71 % Båtruter 2 % 12 % 2 % 8 % 14 % Sporveier og forstadsbaner 12 % 17 % 30 % 19 % 15 % Totalsum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Figur 8: Fordeling av statistikkelementene for transportmidlene, fra 2005 til i dag

15 Kollektivtrafikkens rammebetingelser DET ENKELTE TRANSPORTMIDDEL Mens fylkeskommunenes frie inntekter og direkte samferdselstilskudd fra staten økte med 36 prosent fra 2005 til 2012, økte de utbetalte tilskuddene med ca. 82 prosent. Veksten i tilskuddene er således 34 prosent større enn fylkeskommunenes inntekter i samme periode. I forhold til KPI-utviklingen, er fylkeskommunenes inntektsutvikling 17,4 prosent høyere, mens tilskuddsutviklingen er 58 prosent høyere enn KPIveksten i samme perioden. For hvert enkelt transportslag er utviklingen slik: Figur 9: Statistikk for transportmidlene fra 2005 til i dag

16 Kollektivtrafikkens rammebetingelser «BYFYLKER» OG ØVRIGE FYLKER Vi har sett nærmere på utviklingen i disse elementene for bil- og båtruter samt sporveier og forstadsruter, mellom det vi kan kalle «byfylkene» Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Rogaland og resten av fylkene. Dette er bare én av mange mulige uttrekk av datamaterialet. Resultatet av denne analysen vises grafisk nedenfor:

17 Kollektivtrafikkens rammebetingelser Figur 10: Statistikkelementene fordelt på 2 grupper av fylker («byfylkene» Oslo, Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag og øvrige fylker) fra 2005 til i dag.