SAK: KOSTNADSUTVIKLINGEN FOR FYLKESKOMMUNALE SAMFERDSELSOPPGAVER DEL

Transkript

1 NOTAT Til: Samferdselssjefene Fra: Lars Erik Furu, Asplan Viak AS Dato: 1. juni 2007 SAK: KOSTNADSUTVIKLINGEN FOR FYLKESKOMMUNALE SAMFERDSELSOPPGAVER DEL 2 Samferdselssjefenes Kontaktutvalg v/leif Storsve har gitt Asplan Viak AS i oppdrag å hente inn informasjon fra fylkene om virkningen av drivstoffpris- og lønnsutviklingen fra 2005 til 2006 og Spørsmålet er om prisutviklingen for transportsektoren blir så spesiell i årene fremover at den ikke fanges opp av økningen i fylkeskommunenes inntekter. Dette ville skape et økende gap mellom behov og løsninger i den lokale samferdselen. Konsekvensen av en vedvarende utvikling i en slik retning kan bli kutt i det allmenne kollektivtransporttilbudet eller i andre fylkeskommunale tjenester. For å bringe på det rene hvilke kostnadsøkninger en har hatt i den lokale rutedriften og fylkeskommunenes øvrige samferdselsoppgaver, sendte vi primo januar 2007 et spørreskjema til samtlige fylkeskommuner herunder Oslo, samt til Bergen og Trondheim kommuner, til sammen til 21 mottakere. Bergen og Trondheim var på det tidspunkt fortsatt en del av forsøksordningen med bykommunal forvaltning av samferdselsmidler fra staten. Spørreskjemaet vises i vedlegg til dette notatet. Det tok tid å få inn de utfylte skjemaene og per i dag (1. jun.) er det fortsatt bare 14 skjemaer som er levert. Enkelte av dem er ikke fullstendig utfylt. Vi mener likevel at beregningene gir et representativt bilde av kostnadsutviklingen for perioden I tillegg har vi per e-post og telefon innhentet informasjon om sider ved kostnadsutviklingen for hurtigbåtdriften i noen aktuelle fylkeskommuner som har slik trafikk av noe omfang. I dette notatet vil vi også redegjøre for lønnsutviklingen for rutebildrift de nærmeste årene på bakgrunn av en nylig inngått bransjeavtale for ansatte i hele rutebilnæringen. Denne avtalen skal over noen år avløse tidligere, lokale tariffavtaler samt LO/NHOtariffen. De viktigste resultatene av undersøkelsen er gjengitt i tabeller i vedlegg til dette notatet. Grafiske fremstillinger kan lastes fra vår presentasjon på samferdselssjefmøtet i Rosendal den 27. april KOSTNADSUTVIKLINGEN FOR BUSS- OG BÅTRUTER SAMT TT, SKOLESKYSS MV. MED TAXI Detaljerte resultater av skjemaundersøkelsen er vist i en presentasjon som er vedlagt dette notatet. Her vil vi gi et sammendrag: Versjon :01

2 2 Tabell 1: Kostnadsutviklingen for fylkeskommunale samferdselsoppgaver Det er ikke tatt hensyn til volumendringer i denne oversikten. Oppgaver fra en del av fylkene tyder på at volumendringene i den studerte perioden er svært begrenset. Vi ser at både bil- og båtruter har en kostnadsvekst i størrelsesordenen 8 11 prosent i toårsperioden fra 2005 til Vi tar et forbehold når det gjelder drivstoff- og lønnskostnadsutviklingen i båtrutene, dels pga et begrenset antall svar og dels fordi enkelte fylkeskommuner har kontrakter som i stor grad velter ansvaret for kostnadsutviklingen over på selskapene. Kostnadene for taxitjenester øker med nesten 10 prosent. Drivstoffprisene hadde sin største økning fra 2004 til 2005, og faktiske kostnader for 2006 og budsjetter for 2007 tyder på en begrenset økning. Så langt i 2007 viser dieselprisene etter PLATT en stigende kurve. Tabellen viser årsgjennomsnitt for Statoils PLATT-priser i øre per liter (ekskl. avgifter) og statens avgifter (eks. mva) fra 2003: Tabell 2: Prisutviklingen for dieselolje med og uten avgifter

3 Disse prisforutsetningene skulle tilsi en noe lavere kostnadsvekst enn den registrerte, men tidsforskyvning og avtaler som legger deler av ansvaret for prisutviklingen på selskapene, kan forklare en tidsforskyvning av kostnadsveksten. Innenfor rammen av finansieringssystemet totalt sett ser det ut til at fylkeskommunen kan ri han av for så vidt gjelder drivstoffprisene. For hurtigbåtene har prisene på gassolje utviklet seg slik: 3 Tabell 3: Prisutvikling for gassolje Drivstoffprisene i hurtigbåtrutene har økt noe mer enn i bilrutene. Dette er en naturlig følge av at det er vesentlig lavere avgifter på gassolje og de drivstoffkvalitetene som benyttes til sjøs. Man kunne ha ventet seg større prosentvis endring. Drivstoffprisutviklingen for 2006 er fullt ut fanget opp av de oppgavene vi har fått inn. For 2007 regner fylkeskommunene ikke med vesentlig økning. På grunn av etterslep hvor økningen fra 2004 og 2005 kanskje ikke er belastet fylkeskommunene, kan en få sprang i kostnadene ved nye anbud og reforhandling av kontrakter fremover. Lønnsutviklingen i rutebilavtalene har utviklet seg tilsvarende som drivstoffprisene sett over begge årene, men jevnere. Kostnadsutviklingen fremover: Det er umulig å forutse hvilken retning drivstoffprisene kommer til å utvikle seg. En prisnedgang som monner er lite sannsynlig. Dagens prisnivå synes å ha stabilisert seg og kan trolig ventes å øke normalt fremover, med mindre verdensbegivenhetene skulle tilsi noe annet. For lønnskostnadene vises det til kapittel 3 nedenfor. 2. FYLKESKOMMUNENES INNTEKTSUTVIKLING Det meste av fylkeskommunenes kjøp finansieres gjennom fylkeskommunenes inntektssystem. Inntekter som kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere uten andre bindinger enn lover og forskrifter betegnes som frie inntekter. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue (eksklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) og rammetilskudd. Dette er den ramme fylkeskommunen kan kjøpe tjenester og varer og drive forvaltningen for, herunder til samferdsel. Etter regjeringsskiftet i 2005 ble det på bakgrunn av Soria Moria-erklæringen lagt inn betydelige økte beløp i statens finansiering av aktiviteter i kommunesektoren. Både fylkeskommuner og kommuner nøt godt av dette. Det var også en betydelig vekst i skatteinntektene på fylkeskommunenes hånd, og det ble i motsetning til tidligere praksis ikke gjort vesentlige grep for å begrense inntektsveksten i fylkene i denne perioden. St. prp. nr. 1 for 2006 og 2007 for Kommunal- og regionaldepartementet gir det nødvendige sammenligningsgrunnlaget:

4 4 Tabell 4: Fylkeskommunenes inntektsutvikling De frie inntektene i fylkeskommunene øker således med 13,8 prosent fra 2005 til Dette er høyere enn indikasjonene vi har på kostnadsutviklingen i samferdselssektoren. Det ser mao. ut til at fylkeskommunene i forhold til behovene i samferdselssektoren har vært tilfredsstillende finansiert i perioden, bl.a. som følge av de ekstra overføringene fra staten etter Soria Moria-erklæringen. For 2007 er ventelig skatteinntektene konservativt anslått. Med det nåværende trykket i norsk økonomi kan disse inntektene ventes å bli noe høyere enn budsjettert. Det varsles for kommende statsbudsjett en viss tilbakeholdenhet med økning av overføringene. 3. BRANSJEAVTALEN Bransjeavtalen er fremforhandlet mellom flere arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og enkeltbedrifter (Nettbuss AS) i rutebilnæringen, og skal gjøres gjeldende når gjeldende kontrakter reforhandles eller ved inngåelse av nye avtaler (f.eks. etter anbud). Bransjeavtalen skal uansett gjelde fra Bransjeavtalen gir alle et lønnstillegg på kr. 13,50 fra De som fremforhandler nye avtaler i 2007 får kr. 3,50 i 2007 og kr. 10,00 deretter. Det skal videre etableres fire kompetansemoduler hvor gjennomføring gir ansatte uten fagbrev kr. 8,- i tillegg per time, og kr. 6,50 for de uten fagbrev. Partene har også forhandlet frem en ny pensjonsavtale som i hovedsak er en teknisk tilpasning av den avtalen som gjaldt fra Ordningen gir høyere pensjon, men finansieres delvis av de ansatte gjennom lønnstrekk.

5 Ansiennitetsreglene er utdypet for å sikre arbeidstakere som bytter jobb etter anbud en videreføring av lønns- og bedriftsansiennitet som om bytte ikke hadde funnet sted. Virkningen for arbeidsgivere og oppdragsgivere er først og fremst knyttet til lønnstilleggene. I beregningene nedenfor er det skilt mellom rask innføring og en mer langsiktig innføring av tilleggene. Det skilles videre mellom arbeidstakere med og uten fagbrev, hvor kompetansetillegget er forskjellig: 5 Tabell 5: Bransjeavtalens virkninger Detaljerte beregninger er vist i vedlegg. Tabellen ovenfor viser at med bransjeavtalen vil de ansatte få en lønnsvekst på fra 31 til 34 prosent fra 2006 til Lønnsveksten i gjeldende avtale mellom LO og NHO er 3,2 prosent fra 2006 til Vi har for sammenligningen lagt til grunn at en normal lønnsvekst fra 2008 til 2011 vil ligge på 3 prosent per år. Det tilsvarer 16,9 prosent fra 2006 til Dermed vil bransjeavtalen gi de ansatte nokså nær en fordoblet lønnsvekst i denne perioden. Gjennomsnittlig per år blir lønnsveksten 5,7 prosent med bransjeavtalen, 3,2 prosent uten. ooo000ooo

6 VEDLEGG 1: Skjema Versjon :01

7 VEDLEGG 2 Resultater av skjemaundersøkelse

8 BRANSJEAVTALEN BEREGNINGSDETALJER - - MÅNEDSLØNN