Effekter av anbud i lokal kollektivtransport. Konferanse om Transport, miljø og forskning 2 april 2008 Av Oddgeir Osland, forskningsleder TØI

Transkript

1 Effekter av anbud i lokal kollektivtransport Konferanse om Transport, miljø og forskning 2 april 2008 Av Oddgeir Osland, forskningsleder TØI

2 Opplegg for presentasjonen 1. Problemstilling og avgrensning 2. Reguleringsregime hva menes med det, hvorfor antas det å ha effekter? 3. Kort historisk tilbakeblikk stabilitet og endring 4. Reguleringsregimet i dag 5. Effekter av anbud og fristilling: Endringer i tilskudd, tilbud og ansettelsesforhold siste 20 år 6. Konklusjon: Anbud ikke i motsetning til å realisere ønskede politiske mål på sektoren 7. Hypotese om anbud på norsk

3 Problemstilling Hvordan har anbud og fristilling påvirket utviklingen i - Kostnadseffektivitet - Offentlige utgifter - Tilbud til passasjerer - Markeds- og eierstrukturer - Ansettelsesforholdene til sjåfører Antagelse; effektene påvirkes av reguleringsregime

4 Reguleringsregime: To dimensjoner Kjøps- og kontraktsformer: Regulering av ans.forhold: Kjøpsformer: Produksjon i egenregi Framforhandlede avtaler Konkurranseutsetting/anbud Kontraktsformer: Nettokontrakter Bruttokontrakter Lovreguleringer, som arbeidsmiljølov, yrkestransportloven Avtaler mellom partene i arbeidslivet Relative betydning av sentrale/lokale avtaler Antallet organisasjoner på arbeidstaker/- giverside

5 Historisk tilbakeblikk Fram til medio 1970: Produksjon i kommunale selskap i byområder Offentlig tilskudd til trafikksvake ruter, ofte interkommunale selskap Kommersielle ruter, ikke minst forstedstrafikk inn til byene, også rent private selskap Pris- og lønnsstopp, innlemmelse av alle i takstregulativet, og konkurranse fra bilen, førte til sterk vekst i subsidier Fra 1986: Lokal kollektivtransport fylkeskommunalt ansvar, og etter nytt inntektssystem, bevilgning over rammetilskudd Fokus på kostnadsreduksjon Fra 1994: Anledning til å ta i bruk anbud

6 Reguleringsregimet i dag, etter -94 Kjøps- og kontraktsformer: To hovedmodeller for offentlig kjøp Framforhandlede nettoavtaler Bruttoanbud Anbud i over halvparten av fylkene Produksjon i egenregi avsluttet Fristilling og/eller oppkjøp Regulering av ans.forholdene: Krav om lønns- og arbeidsbetingelser tilsvarende en landsdekkende tariffavtale Harmoniserte bransjeavtaler Sentraliserte forhandlinger få organisasjoner Kompensasjon fra kjøper til selskap ved lønnsvekst

7 Effekter av anbud 1: Offentlige kostnader Økt kostnadseffektivitet (snitt 10 %) Reduserte offentlige utgifter I noen tilfeller pløyd inn for å bedre tilbudet Noe sterkere vridning mot passasjertunge ruter Økte offentlige administrasjonskostnader Men lavere enn besparelsene (1-2 prosentpoengs reduksjon totalt) Anbudsutsetting i Norge innebærer overgang fra netto til brutto Avprivatisering av tilbudsutforming og overføring av kompetanse fra selskap til kjøper

8 Effekter av anbud 2: Marked og næring Sammenslåing og oppkjøp av busselskaper (173 til 95) 2004: Åtte selskaper stod for 35 % av produksjonen Blandet eierskap: Noen av de største selskapene privateide; Violia, Concordia, Andre av lokale myndigheter; Fjord 1 Atter andre av sentrale myndigheter; Nettbuss via NSB Opererer både i områder med fremforhandlede kontrakter og anbud, og i andre markeder Fortsatt velfungerende konkurranse, 3-5 tilbydere Men hva med effekter for forhandlingsfylkene?

9 Effekter av anbud 3: Ansettelsesforhold Ingen klar effekt lønnsutvikling (Relativt) fall i perioden før anbud, økning igjen på 2000-tall Overføring fra kommunalt til privat tariffområde ga svekkede pensjonsrettigheter Redusert kollektiv medvirkning ved overgang fra netto- til bruttokontrakter Sammenfaller med konserndannelser og sentralisert administrasjon Redusert opplevd jobbsikkerhet ved anbudsutsetting og overdragelse Men hovedregelen er at alle får tilbud om jobb, ingen utstøting Kombinert med dagens arbeidsmarked, økt frivillig avgang

10 Oppsummering Kostnadsbesparelser Effektivisering og opprydning i rutestruktur (inkl vridning) Noe lavere totalt pga administrasjonskostnader Fra 10 til 8,6 prosent i gjennomsnitt Svekkete arbeidsbetingelser over tid Spesielt ved overføring fra kommunalt til privat tariffområde pensjon Men lite som direkte knyttes til anbud Intensivering, jobbsikkerhet og medvirkning Altså; få negative effekter for ansatte på grunn av andre trekk ved det norske reguleringsregimet

11 Konsekvenser for politisk måloppnåelse? Anbud har gjort det lettere å realisere mål om reduserte kostnader Er konsistent med ønske om tilbudsutvikling Har så langt svekket sjåførenes situasjon på noen områder Uavklarte virkninger av konsentrasjons- og konsolideringsprosesser Men mulig tiltak for å påvirke effekter endre reguleringsregimet: Regelverk om virksomhetsoverdragelse ved anbudsoverdragelse Mer enhetlig nasjonalt kjøpsregime

12 Konkurranseutsetting på norsk Reguleringsregime med kobling tariff/lovverk, sentralisert lønnsfastsettelse, høy organisasjonsgrad Reduserer bedrifter og ansattes kostnader ved anbud/omstilling Sammen med velferdsstat; reduserer risiko ved jobbtap og anbudstap Spissformulert hypotese: Det norske reguleringsregimet gjør konkurranseutsetting/ new public management mer egnet enn i andre velferdsregimer