Brannstasjonen i Mandal. MANDAG 12. MARS 2018 kl

Transkript

1 Styret for Brannvesenet Sør IKS har møte på: Brannstasjonen i Mandal MANDAG 12. MARS 2018 kl Eventuelle forfall meldes på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Representanter som mener seg inhabile i en eller flere saker, bes melde fra på forhånd. REFERATSAKER: Protokoll fra møte i styret SAKSLISTE: 18/01 Regnskap Beredskapsavdelingen 2017 side 09 18/02 Regnskap Forebyggende avdeling /03 Regnskap Feieravdeling /04 Årsberetning regnskap /05 Årsrapport /06 Ny brannbil LX /07 Nye biler Forebyggende avdeling 95 18/08 Investering i utstyr finansiering av kurs 99 Eventuelt Mandal, Jon Inge Aasen Brannsjef Telefonnr: Postadresse e-post: Sentralbord: Brannvesenet Sør IKS post@brannsor.no Fax: Sorenskr. Fridrichsensgt Mandal

2 2

3 3 Brannvesenet Sør IKS Møteprotokoll Behandlet av: Styret Brannstasjonen Farsund Tidspunkt kl: Fra saksnr.: Til saksnr.: Tilstede: Thorstein Dyrstad, Lars Tjelland, Sebastian Sjøberg, Mona Flottorp, Judith Kvelland Rogstad, Siv Aavik, Hege Lønning og Jan Stangvik. Varamedlemmer tilstede: John Njerve Tillitsvalgte tilstede: Egil O. Knustad, Tommy Høyland og Geir Andreassen (vara) Følgende hadde forfall: Tone Lagestrand Waage, Øystein Sangesland og Audun Rossevatn. Fra administrasjonen: Brannsjef Jon Inge Aasen. DIVERSE MERKNADER: Styret hadde ingen merknader til innkalling, protokoll fra sist møte eller referatsakene. Sebastian Sjøberg måtte forlate møte etter at sak 17/29 var behandlet. Tillitsvalgte Egil O. Knustad, Tommy Høyland og Geir Andreassen (talsperson) forlot møtet kl pga orientering i fbm sak som kun angår eierne. Dette med bakgrunn i 10 ellevte ledd i IKS-loven som lyder: Hvis selskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jfr. forvaltningsloven 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene. EVENTUELT: Ingen saker. **** Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret OVERFØRING AV MIDLER ERSTATNING ETTER SKADE - FRA DRIFT TIL INVESTERING. Brannsjefens forslag til vedtak: Refusjon/erstatning etter skade på brannbil, pålydende kr , er ført som inntekt i driftsregnskapet. Kr overføres fra drift til investering, ubundet fond brannbil LX1 post Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt

4 4 Vedtak: Refusjon/erstatning etter skade på brannbil, pålydende kr , er ført som inntekt i driftsregnskapet. Kr overføres fra drift til investering, ubundet fond brannbil LX1 post Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret OVERFØRING AV MIDLER OMPRIORITERING AV INVESTERINGSBUDSJETT. Brannsjefens forslag til vedtak: Kr som var avsatt som delfinansiering av ny redningsbil L16 i investeringsbudsjett 2017, flyttes til investeringsbudsjett Midlene er vedtatt omprioritert, skal benyttes som delfinansiering av ny brannbil LX1 i 2018, bundet fond ny brannbil LX1 post Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt Vedtak: Kr som var avsatt som delfinansiering av ny redningsbil L16 i investeringsbudsjett 2017, flyttes til investeringsbudsjett Midlene er vedtatt omprioritert, skal benyttes som delfinansiering av ny brannbil LX1 i 2018, bundet fond ny brannbil LX1 post Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret MIDLERTIDIG FINANSIERING FOR KJØP AV BYGNING SOM SKAL BYGGES OM TIL BRANNSTASJON/DEPOT PÅ VIGMOSTAD. Brannsjefens forslag til vedtak: Styret godkjenner at kjøp av bygning til ny brannstasjon/depot i Vigmostad, kr , midlertidig finansieres fra disp.fond beredskap/forebyggende. Summen tilbakeføres fondet når lån utbetales i Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret godkjenner at kjøp av bygning til ny brannstasjon/depot i Vigmostad, kr , midlertidig finansieres fra disp.fond beredskap/forebyggende. Summen tilbakeføres fondet når lån utbetales i 2018.

5 5 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret TILLEGGSBEVILLING EGENKAPITALTILSKUDD TIL KLP Brannsjefens forslag til vedtak: Styret aksepterer at merforbruk for egenkapitaltilskudd KLP, på kr , finansieres fra driftsregnskapet til Beredskapsavdelingen Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret aksepterer at merforbruk for egenkapitaltilskudd KLP, på kr , finansieres fra driftsregnskapet til Beredskapsavdelingen Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret SLUTTOPPGJØR VENTILASJON MANDAL BRANNSTASJON. Brannsjefens forslag til vedtak: Sluttoppgjør for investering i ventilasjonsanlegg på Mandal brannstasjon, kr ,80 finansieres fra driftsregnskapet til Beredskapsavdelingen Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Sluttoppgjør for investering i ventilasjonsanlegg på Mandal brannstasjon, kr ,80 finansieres fra driftsregnskapet til Beredskapsavdelingen Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret BYTTE UT ADMINISTRASJONSBIL ADM 01. Brannsjefens forslag til vedtak: Styret godkjenner at mellomlegg på ca kr i forbindelse med innbytte av brukt Ford Kuga i ny Ford Mondeo finansieres fra driftsregnskapet til Beredskapsavdelingen Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret godkjenner at mellomlegg på ca kr i forbindelse med innbytte av brukt Ford Kuga i ny Ford Mondeo finansieres fra driftsregnskapet til Beredskapsavdelingen 2017.

6 6 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret ENDELIG FINANSIERING NY REDSKAPSBIL L18. Brannsjefens forslag til vedtak: Styret godkjenner totale kostnader for ny redskapsbil L18, pålydende kr Kr finansieres fra fond investering for Merforbruk i fbm utvikling av ny redskapsbil, kr , finansieres fra driftsregnskapet til Beredskapsavdelingen Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret godkjenner totale kostnader for ny redskapsbil L18, pålydende kr Kr finansieres fra fond investering for Merforbruk i fbm utvikling av ny redskapsbil, kr , finansieres fra driftsregnskapet til Beredskapsavdelingen Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret ENDELIG FINANSIERING AV NY BRANNBIL L81. Brannsjefens forslag til vedtak: Styret godkjenner finansiering av ny brannbil L81 på totalt 2.5 millioner kroner. Det er avsatt midler på fond i investeringsregnskapet, hhv 2016 kr og 2017 kr Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret godkjenner finansiering av ny brannbil L81 på totalt 2.5 millioner kroner. Det er avsatt midler på fond i investeringsregnskapet, hhv 2016 kr og 2017 kr Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret MÅLSETTING FOR BRANNVESENET SØR IKS Brannsjefens forslag til vedtak: Styret godkjenner vedlagt målsettingen for Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt.

7 7 Vedtak: Styret godkjenner vedlagt målsettingen for Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret ÅRLIG EGENEVALUERING AV ARBEIDET TIL STYRET FOR BvS. Brannsjefens forslag til vedtak: Styret gjennomgår vedlagte spørsmål for eventuelle kommentarer. Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret gjennomgikk vedlagte spørsmål. Kommentarer: Styret ønsker å gjennomføre befaring/rundtur til brannstasjonene i regionen i fbm styremøte i juni I hvert styremøte er det gjennomgang av BvS drift og økonomiske situasjon per dd. Her bør det også tas med et punkt vedr. HMS, sykefravær og eventuelle skader på personell. Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret GJENNOMGANG AV BvS DRIFT- OG ØKONOMISKE SITUASJON. Brannsjefens forslag til vedtak: Styret tar orientering vedr drift av BvS til etterretning. Styret tar orientering vedr dagens økonomiske situasjon til etterretning. Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret tar orientering vedr drift av BvS til etterretning. Styret tar orientering vedr dagens økonomiske situasjon til etterretning.

8 8 Mandal: Thorstein Dyrstad Lars Tjelland Sebastian Sjøberg styreleder Mona Flottorp Judith Kvelland Rogstad John Njerve Siv Aavik Hege Lønning Jan Stangvik Tommy Høyland Geir Andreassen Egil O. Knustad ansattes representant ansattes representant ansattes representant Jon Inge Aasen brannsjef

9 9 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen REGNSKAP BEREDSKAPSAVDELINGEN. Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at fremlagt årsregnskap 2017 for Beredskapsavdelingen godkjennes. Mindreforbruk, kr ,39, avsettes til fond Beredskap/ Forebyggende. Saken sendes representantskapet for godkjenning. Trykte vedlegg. Brannsjefens kommentarer til budsjettpostene. Regnskap for Beredskapsavdelingen 2017, herunder investeringsregnskap og balansen. Driftsresultat Beredskap Konto Konto(T) Regnskap 2017 Budsjett Lønn og sosiale utgifter , , Varer og tjenester , ,00 3 Refusjoner (utgifter) , ,00 4 Tilskudd og gaver til andre , ,00 5 Finansutgifter, finanstransaksjoner , ,77 6 Salg, egenbetalinger og avgifter , ,00 7 Refusjoner (inntekter) , ,00 8 Tilskudd og gaver fra andre 0,00 0,00 9 Finansinntekter, finanstransaksjoner , , Leder brannvesen 0,00 0,00 Saksframstilling. Brannvesenets budsjett / regnskap er delt i tre avdelinger, Beredskap, Forebyggende og Feieravdeling, hvor Feieravdelingen er adskilt med eget selvkostregnskap. Regnskapet for Beredskapsavdelingen 2017 har et mindreforbruk på kr ,39. Mindreforbruket er pga vakante stillinger del av året samt ekstra inntekter. Vi har jobbet bevisst for å oppnå størst mulig overskudd (mindreforbruk) med bakgrunn i ekstra utgifter som kommer i Mindreforbruk avsattes fond Beredskap/ Forebyggende. I vedtektene for BvS, 22, heter det at et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) ved årsoppgjør skal overføres til disposisjonsfond, tilsvarende skal merforbruk tas fra fond. Regnskapet for 2017 Beredskapsavdeling er gjort opp i balanse.

10 10 Kommentarer til regnskapet. Bakgrunn for mindreforbruk på kr Opplæring overflateredning ble ikke gjennomført i hht plan kr To vakante stillinger høsten 2017 kr Ekstra inntekter og renter kr Merforbruk drift kr Overføring til investeringsregnskap kr Lønn, postene til Kom ut med et mindreforbruk på kr Vakant stilling og ikke gjennomført kurs i overflateredning gir positivt utslag her. Det var merforbruk på utkallinger i fbm utrykning på kr og bruk av vikarer i fbm sykdom på kr i fht budsjett. Drift, postene til Kom ut med merforbruk på kr Det var bl.a. merforbruk i fht budsjett på kjøp av utrykningsbekledning kr , Nødnett kr , vedlikehold biler kr , inventar og utstyr kr , brannmateriell kr Inntekter, postene til Kom ut med mer inntekter på kr i fht budsjettert. BvS har inntekter på mottak av brannalarmer, refusjon for administrasjon og drift av IUA Vest Agder, vannfylling av brønner, spyling av veibane etter trafikkulykke etc. Flagging for Mandal kommune i sentrum samt på rådhuset og skoler ved offentlige flaggdager. Merking av brannkummer. Investeringer Følgende er anskaffet og finansiert på følgende måte: NOTER Note 1) Prosjekt er anskaffet og finansiert på flg måte: Egenkapitalinnskudd KLP prosjekt ,00 Tilskudd fra deltakerkommuner ,00 Overføring fra driftsregnskap ,00 Brannbil L prosjekt ,00 Tilskudd fra deltakerkommuner ,00 Mva.komp ,00 Bruk av bundne investeringsfond ,00 Redskapsbil L15 prosjekt ,00 Mva.komp ,00 Overføring fra driftsregnskap ,00 Bruk av bundne investeringsfond ,00 Kjøp av bil adm. O1-PX60660 prosjekt ,00 Overføring fra driftsregnskap ,00 Salg av driftsmidler ,00

11 11 Brannstasjon Vigmostad prosjekt ,00 Bruk av disp. fond forebyggende ,00 Ventilasjon L1 prosjekt ,00 Overføring fra driftsregnskap ,00 Mva.komp ,00 Utfyllende forklaring til note 1. Egenkapitaltilskudd KLP, prosjekt Finansiering Kostnad Finansiering Investeringsbudsjett Overføring fra driftsregnskapet Ny brannbil L81, prosjekt Kostnad Finansiering Investeringsbudsjett Mva kompensasjon Bruk av bundne investeringsfond Ny redskapsbil L15, prosjekt Kostnad Finansiering Mva kompensasjon Overføring fra driftsregnskapet Bruk av bundne investeringsfond Ny administrasjonsbil, adm 01, prosjekt Kostnad Finansiering Overføring fra driftsregnskapet Salg av driftsmidler Nytt branndepot Vigmostad, prosjekt Kostnad Finansiering Bruk av fond beredskap/ forebyggende Ventilasjonsanlegg L1, prosjekt Kostnad Finansiering Overføring fra driftsregnskapet Mva kompensasjon Gjenstående på fond beredskap/forebyggende per Per fond Beredskap/Forebyggende avd kr ,97 Finansiere merforbruk av drift 2016 kr ,71 Bruk av fond 2017: Midlertidig «lån» i fbm kjøp av branndepot M4 Vigmostad kr ,00 Gjenstående kr ,26

12 12 Per samlet fond Beredskap/Forebyggende avd. og Feieravdelingen Disp fond Beredskap / Forebyggende avd. kr , Bundne fond selvkost Feieravd. kr , Fond premieavvik KLP kr , Fond kalkulatorisk inntekt kr ,38 Estimerte midler på fond Beredskap/Forebyggende etter vedtak i representantskapet å avsette mindreforbruk 2017 samt tilbakeføre «lån» til M4 Vigmostad. Per fond Beredskap/Forebyggende avd kr ,26 Avsatt mindreforbruk Beredskapsavd kr ,39 Avsatt mindreforbruk Forebyggende avd kr ,40 Refusjon «lån» ved kjøp av M4 Vigmostad, prosjekt kr ,00 Totalt kr ,05 Plan på bruk av ovennevnte fond Disp fond Beredskap / Forebyggende avd. Fondet står som en «buffer» til finansiering av eventuelt merforbruk utover budsjettert i drift av Beredskap- og Forebyggende avdeling. Følgende bør finansieres i 2018 fra fond Beredskap / Forebyggende avd. Ny varebil (pizzabil) til Forebyggende avd. kr Kurs i overflateredning brannstasjon L7 Farsund, L8 Kvinesdal og L2 Åseral kr Dykkerlederkurs kr Pålagt beredskapskurs trinn 1 for 12 utr.ledere deltid kr Totalt kr Bundne fond selvkost Feieravd. Fondet står som en «buffer» til finansiering av eventuelt merforbruk utover budsjettert i drift av Feieravdeling. Midlene kan ikke brukes til investering Fond premieavvik KLP. Fondet står som en «buffer» til finansiering av premieavvik på pensjonskostnader til KLP Fond kalkulatorisk inntekt. Selvkostberegning gir kalkulatoriske kostnader for Feieravdelingen, dette er midler som kommer som inntekt i regnskapet til moderselskapet, Beredskapsavdelingen. Midlene står som «buffer» for finansiering av fremtidig merforbruk i drift eller investering. Lån. BvS har per lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt AS og Sparebanken Sør pålydende kr Beredskapsavdelingen post kr kr kr Feieravdelingen kr Medlemskommunene til BvS garanterer for låneopptak inntil kr. 10 mill.

13 13 DRIFTSREGNSKAPET Konto Noter Kontotekst LEDER BRANNVESEN Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap Godtgj. Folkevalgte , , , Arbeidsgiveravgift 9 760,44 0, ,25 Lønn inkl sos utgifter - ref 000 sykelønn , , , Politiske råd og utvalg , , , Premieavvik ,00 0, , Arbeidsgiveravgift - manuelt beregnet ,00 0, , Lønn inkl sos utgifter - ref sykelønn ,00 0, , Note 3) Premieavvik ,00 0, , Premieavvik ,00 0, , Arbeidsgiveravgift - manuelt beregnet ,00 0, , Lønn inkl sos utgifter - ref sykelønn ,00 0, , Tidl. års akk. premieavvik ,00 0, , Bruk av premiefond ,00 0, ,00 Lønn inkl sos utgifter - ref 000 sykelønn ,00 0, , Bruk av premiefond ,00 0, , Fastlønn , , , Vaktgodtgjørelse/beredskapsvakt ,39 0, , Helg/høytidstillegg , , , Faste tillegg , , , Fastlønn, avg.fri 9 495,18 0, Lønn til vikarer 2 052,24 0, , Sykevikarer , , , Tariffesta tillegg vikarer , , , Lønn til ekstrahjelp , , , Lønn sesonghjelp (ferie/ekstraarbeid) 0, ,00 0, Pensjonsgivende tillegg ekstrahjelp 0, ,00 0, Tariffesta tillegg ekstrahjelp 0, ,00 0, Grunnkurs deltidsmanskap , , , Øvelse deltidsmannskap ,42 0, , Utrykning deltidsmannskap ,82 0, , Overtidslønn , , , Overtid-arbeid for andre , , , Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 0, , , Avgiftspliktig honorar 8 000,00 0,00 0, Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger , , , Skattepl. forsikringsordn ,06 0, , Pensjonspremie KLP/SPK - manuelt fordelt ,00 0, , Arbeidsgiveravgift , , , Arb.giv.avg. premieavvik KLP, SPK 0,00 0,00 0, Arb. giv.avg man. fordelt ,00 0,00 0, Lønn inkl sos utgifter - ref sykelønn , , , Kontormateriell , , , Matvarer , , ,73 Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester , , , Utgiftsdekning egne ansatte, ikke oppgpl 0, , , Velferdstiltak og erkjentlighetsgaver ,00 0, ,70

14 14 Konto Noter Kontotekst Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap Arbeidsklær ,37 0, , Tjenestefrikjøp (ref. lønn til fast arb.giver) 1 875,00 0,00 0, Renhold utrykningstøy ,80 0, , Utg. til videresalg 6 740,80 0,00 0,00 Post, banktjenester, telefon, internett/bredbånd , , , Porto 2 302, , , Telefoni 7 189,35 0,00 0, Datakommunikasjon 4 505, , , Bankgebyrer 1 287, , , Alarmlinje 1 537, , , Nødnett , , , Telefon betalt av ansatte via lønn 0,00 0, , Opplæring, kurs , , , Kurs deltid 0, ,00 0, Grunnopplæring konstabel , , , Øvelselselsfelt(Alcoa) 4 209, , , Kurs heltid , , , Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil m.v. som er oppgavepliktige 0, ,00 0, Diett/natt-tillegg 7 674,00 0,00 0, Km-godtgjørelse , , , Andre oppgavepliktige godtgjørelser, avg.pl , , , Telefongodtgjørelse 0,00 0,00-750, Utgiftsdekning, oppg.pliktig ,13 0, , Transport/drift av egne og leide transportmidler (herunder anleggsmaskiner og lignende) , , , Årsavgift og forsikring , , , Reiseutgifter, ikke oppgavepliktig - via lønn 4 342, , , Bensin og diesel , , , Kjetting/dekk ,40 0, , E.U / årskontroll , , ,14 Reiseutgifter, ikke oppgavepliktig - via regnskap ,82 0, , Strøm, energi , , , Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 0, , , Forsikringer bygning, anlegg, transportmidler ,20 0, , Yrkesskadeforsikring ,92 0,00 0, Kollektiv ulykkes-/gruppelivsforsikring 0, , , Leie av lokaler og grunn 4 868,00 0, , Leie av bolig , , , Avgifter, gebyrer, lisenser o.l , ,00 0, Kontingenter , , , Kommunale eiendomsgebyr ,52 0, , Lisenser på dataprogram 8 222,40 0, , Kjøp av varer og tjenester , , , Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler 0, ,00 40, Inventar, utstyr, værktøy, redskap , , , IKT-utstyr ,40 0, , Froskemannstjenesten , , , Røykdykkerutstyr , , , Øvelsesmateriell , , , Brann/redningsmateriell , , , Hjertestarter 7 333, , , Vedlikehold, byggetjenester og nybygg , , ,16

15 15 Konto Kontotekst Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap Vedlikehold bygninger 0, , , Alarmanlegg, serv-/driftsavtale, reparasj , , , Vedlikehold utstyr/verkt , , , Renholds- og vaskeritjenester , , ,80 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 4 560,80 0, Konsulenttjenester ,00 0, , Bedriftshelse-/tanntekniske tjenester ,08 0, , Kjøp av inventar og utstyr , , , Note 9) Kjøp fra kommuner , , , Kjøp fra andre (private) 0, ,00 305, Kjøp fra kommunerevisjonen , , , Fysisk trening (røykdykkere) , , , Note varsling , , , Kjøp som erstatter kommunal egenprod , , ,20 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon , , , Tap/nedskr. av fordringer 1 171, , , Overføringer til andre , , ,17 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgfter , , , Forsinkelsesrenter/morarenter 0,00 0,00 35, Note1,6) Avdrag , , ,00 Dekning av tidligere års Note1,6) regnskapsmessige merforbruk , ,77 0, Note 6) Avsetninger til disposisjonsfond - 1A 0,00 0,00 0, Note 1) Overføring til investeringsregnskapet , ,00 0, Regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0, Kapitalkostnader byggesak/kart og oppmåling/regulering ,59 0, , Finansutgiftter og -transaksjoner , , , Annet salg av varer og tjenester, gebyrer o.l. utenfor avgiftsområdet , , , Purregebyr (fakturering) ,89 0, , Inntekter alarmsentral ,00 0, , Annet salg av varer og tjenester, gebyrer o.l. utenfor avgiftsområdet (Lønn) ,00 0, , Husleieinntekter, festeavgifter, utleie av lokaler , , , Utleie av bil , , , Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester , , , Innt. alarmsentr, mva pl , , , Salgsinntekter , , , Sykelønnsrefusjon , , , Refusjon av fødselspenger ,00 0, , Refusjon feriepenger -113,37 0, , Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet , , , Innbet. feiervesen, adm ,00 0,00 0, Refusjon fra andre (private) 0, ,00 0, Note 9) Innbet. Marnardal kommune , , ,00

16 16 Konto Kontotekst Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap Note 9) Innbet. Audnedal kommune , , , Note 9) Innbet. Åseral kommune , , , Note 9) Innbet. Hægebostad kommune , , , Note 9) Innbet. Farsund kommune , , , Note 9) Innbet. Lyngdal kommune , , , Note 9) Innbet. Lindesnes kommune , , , Note 9) Innbet. Mandal kommune , , , Note 9) Innbet. Kvinesdal kommune , , , Refusjoner - ref sykelønn , , , Erstatning for skade 0,00 0,00 0, Overføringer fra andre 0,00 0,00 0, Renteinntekter , , , Forsinkelsesrenter ,75 0, , Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0,00 0, Bruk av disposisjonsfond - 1A , ,77 0, Note 8) Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0, , Finansinntekter og - transaksjoner , , , Beredskapsavdeling ,39 0, , Note 1) Leder brannvesen ,39 0, ,39 Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Konto Noter Kontotekst Avskrivninger ,00 0, ,00 Feieravdeling ,00 0, , Avskrivninger ,88 0, , Beredskapsavdeling ,88 0, , Motpost avskrivninger ,88 0, , Avskrivninger 847,88 0, , Avskrivninger 0,00 0,00 0,00

17 17 Note til driftsregnskapet Mindreforbruk beredskapsavdeling (1100) ,39 Overføring til investeringsregnskap ,80 Bruk av tidl. års udisp. mindreforbruk 0,00 Avstatt til bundne fond 0,00 Dekning tidl. års merforbruk ,77 Bruk av disposisjonsfond ,77 Avsatt budsjettert overskudd (etter strykning) 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk ,39 Merforbruk feiervesen (1200) ,67 Dekning tidl. års merforbruk Avsatt til selvkostfond 0,00 Avsatt disp.fond oversk. 0,00 Bruk av tidl. års udisp. mindreforbruk 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 Bruk av bundne selvkostfond ,67 Regnskapsmessig mindreforbruk ,00 Overskudd forebyggende avdeling (1400) ,40 Dekning tidl. års merforbruk 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 Bruk av tidl. års udisp. mindreforbruk ,06 Avsatt disp.fond oversk ,06 Regnskapsmessig mindreforbruk ,40 Mindreforbruk beredskap/forebyggende ,79 Mindreforbruk feiervesen ,67 Mindreforbruk totalt ,12 Regnskapsmessig mindreforbruk totalt ,79

18 18 INVESTERINGSREGNSKAPET Konto Kontotekst Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap Kjøp av transportmidler , , ,30 Vedlikehold, bygg-/anleggstjenester og nybygg/nyanlegg , , , Grunnerverv , , Kjøp av eksisterende bygg/anlegg 0,00 0,00 0, Kjøp av inventar og utstyr , , , Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon , , , Overføringer til andre , , , Kjøp av aksjer og andeler , , , Avsetninger til ubundne investeringsfond , ,00 0, Avsetninger til bundne fond , , , Finansutgifter og -transaksjoner , , ,00 INVESTERINGSUTGIFTER , , , Salg av driftsmidler , ,00 0, Salgsinntekter , ,00 0, Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet , , , Marnardal kommune , , , Audnedal kommune , , , Åseral kommune , , , Hægebostad kommune , , , Farsund kommune , , , Lyngdal kommune , , , Lindenes kommune , , , Mandal kommune , , , Kvinesdal kommune , , , Overføringer fra andre (private) , , Gaver 0,00 0, , Bruk av lån , ,00 0, Bruk av disposisjonsfond , , , Bruk av bundne investeringsfond , ,00 0, Overføringer fra driftsregnskapet , ,00 0,00 INVSTERINGSINNTEKTER , , ,38 UDEKKET I INVESTERINGSREGNSKAPET 0,00 0,00 0,00

19 19 BALANSEN Konto Betegnelse Saldo 2017 Saldo Kontantkasse Mandal 62,00 983, Kontantkasse Farsund 0,00-3, Skattetrekkskonto , , Bank 0,00 0, Nordea remittering , , Nordea UIA ,00 0, Nordea kort , , OCR bankkonto (Agresso) 1 880, , Kasse, bankinnskudd , ,92 Diverse periodisering Debitorer , , Forskudd lønn 0,00 0, Forskudd reise 0,00 0, Diverse bilag til undersøkelse 1 423, , Negativ lønn 0,00 0, Diverse oppretting lønn 1 255, , Interimskonto refusjon ,00 0, Kortsiktige fordringer bank ,00 0, Kortsiktige fordringer/stats- og trygdeforvaltningen 0,00 0, Refusjon sykepenger 0,00 0, Interimskonto sykepenger 0,00 0, Refusjoner fra NAV , , Refusjon feriepenger NAV , , Konvertering: Refusjoner fra NAV 0,00 0, Konvertering: Refusjon feriepenger NAV 0,00 0, Inngående MVA 2 290,72 0, Oppgjør mva , , Refusjonskrav MVA-kompensasjon , , Kundefordringer , , Konvertering: Kundefordringer 0,00 0,00 Note 3) Kortsiktig fordring mot IUA , , Kortsiktige fordringer , , Note 4) Premieavvik KLP , , Note 4) Arbeidsgiveravgift premieavvik KLP , , Premieavvik , , SUM OMLØPSMIDLER 069, , Note 5) KLP Pensjonsmidler , , Pensjonsmidler , , Egenkapitaltilskudd KLP , , Aksjer og andeler , , Brannbil , , Brannbil 0,00 0, Vannkanon 0,00 0, AKUTT - Oljelenser 0,00 0, Scania DK ,00 0, MB 1328 RA ,00 0, Volvo FM12 PX ,00 0, MAN LY , , CADDY PX , ,20

20 SCANIA P340 PX , , CITROEN BERLINGO PX , , CITROEN CROSSER 0,00 0, Brannbil PX , , Brannstasjon Eiken , , Tomt brannstasjon Mandal , , Brannstasjon Marnadal , , Polarcirkel 660 0,00 0, Mannskapsbil Farsund 4x , , Krokbil sammen med UIA , , Befalsbil VW amarok px , , VW Touran PX , , Ford Kuga px , , Wolsvagen caddy px , , VW Caddy PX , , Garasje båt-kjemikaliehenger , , AKUTT - OLJEVERN 01 0,00 0, AKUTT - OLJEVERN 02 0,00 0, VW Caddy PX , , Brannstasjon Byremo , , Stigebil PX , , Bil feieavdelinga PX , , Varebil brannstasjon Aamodt , , Brannbil L 91 Vågå , , Ventilasjon L , , Brannbil L ,00 0, Bil adm 01- PX ,00 0, Bil feieavdelinga 2017-PX ,00 0, Redskapsbil L ,00 0, Note 2) Utstyr, maskiner, transp.midler , ,88 Konto Betegnelse Saldo 2017 Saldo Tillbygg til brannssstasj , , Stasjon Byremo 0,00 0, Brannst. Konsmo , , Brannst. Bjelland , , Brannst. Mandal , , Tillbygg til brannst , , Utbygg brannst Mandal , , AKUTT-Utbyggging oljelager Farsund 0,00 0, Brannstasjon Farsund , , Brannstasjon Kvinlog , , Ombygging kontor Farsund 0, , Garasje/kjemikaliehenger Mandal , , Brannstasjon Vigemostad ,00 0, SUM Note 2) Faste eiendommer og anlegg , , ANLEGGSMIDLER 741, ,31

21 21 SUM EIENDELER Note 3) Akuttberedskap - fondsmidler , , Midlertidig pensjon KLP 0, , Leverandørgjeld , , Konvertering: Leverandørgjeld 0,00 0, Påløpte, ikke bet. renter , , Skyldig merverdiavgift 0,00 0, Arbeidsgiveravgift , , Arb.giv.avg. opptjente feriepenger , , Arb.giv.avg. avsatte feriepenger 0,00 0, Forskuddstrekk - skatt , , Utgående MVA 0,00 0, Opptjente feriepenger , , Feriepenger avsetning 0,00 0, Inkassotrekk 0, , Fri gruppeliv-/ulykkesforsikring 0,00 0, Leverandørgjeld lønn 0,00-628, Diverse kreditorer ,01 0, Konvertering: Leverandørgjeld lønn 0,00 0, Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD , , , ,66 Pensjonsforpliktelser arb.gj.avg - midlertidig avsetning , , Pensjonsforpliktelser KLP , , Note 5) Pensjonsforpliktelse , , KLP - serielån , , KLP - serielån 2015 til bil feieavdelinga , ,00 Sparebanken Sør - serielån 2017 bil til feieavdelingen ,00 0, Kommunalbanken sertifikatlån , , Kommunalbanken - lån til bil , , Gjeld , , SUM LANGSIKTIG GJELD 487, , Bundne fond selvkost feiing , , Note 7) Bundne driftsfond , ,57 Ubundne investeringsfond - Brannbil L ,00 0, Ubundne investeringsfond ,00 0, Bundne fond - brannbil , , Bundne fond Redskapsbil Mandal 0, , Bundne fond lift ,00 0, Note 7) Bundne investeringsfond , , Disp.fond beredskap/forebyggende , , AKUTT Fond Akuttberedskap 0,00 0,00

22 Fond premieavvik KLP , , Fond kalkulatorisk inntekter , , Note 7) Disposisjonsfond , , Note 8) Regnskapsmessig merforbruk 0, , Regnskapsmessig merforbruk 0, , Regnskapsmessig mindreforbruk ,79 0, Regnskapsmessig mindreforbruk ,79 0, Udekket investeringregnskapet 0,00 0, Udekket investeringregnskapet 0,00 0, Note 6) Kapitalkonto , , Kapitalkonto SUM Kapitalkonto , , , , Memoriakonto ubrukte lånemidler 99,00 0, Ubrukte lånemidler 99,00 0, Motkonto for memoriakonti -99,00 0, Motkonto for memoriakontiene -99,00 0,00 SUM Memoriakonto 0,00 0,00 0, SUM GJELD OG EGENKAPITAL 811, , ,94 0,00 0,00 Note 2) Aktivering av eiendeler med kostpris over ,- og øk. Levetid over 3 år. Avskrivning foretatt fra året etter anskaffelsen. Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 tomter 10 år 20 år 40 år 50 år Ikke avskriving Sum Anskaffelseskost , , , , , ,40 Samlet avskriving , , , ,00 0, ,56 Bokført verdi , , , , , ,31 Tilgang , ,00 0,00 0,00 0, ,00 Salg ,70 0,00 0,00 0,00 0, ,70 Avskrivning , , , ,00 0, ,97 Bokført verdi , , , , , ,64

23 23 Note 3) Kortsiktig fordring IUA er til dekning av disp.fond for Akuttberedskap. Dette er ikke ført i regnskapet. Gjelder diff. Mellom fond og bankinnskudd Akuttberedskap. Note 4) I henhold til nye regnskapsforskrifter er netto pensjonskostnad for 2017 utgiftsført i regnskapet, og ikke innbetalt pensjonspremie som tidligere. Positivt avvik mellom innbetalt pensjonspremie og aktuarberegnet pensjonskostnad utgjør kr ,- og er utgiftsført i regnskapet 2017 mot premieavvik i balansen. Arbeidsgiveravgift av avviket mellom pensjonspremie og pensjonskostnad utgjør kr ,- og er utgiftstført i 2017 mot premieavvik i balansen. Amortifisering av tidl. Års premieavvik er utgiftsført med kr og Arb.g.avg av amortifisert premieavvik er utgiftsført med kr ,- I henhold til forskriftene skal premieavviket og arbeidsgiveravgiften som er inntektsog utgiftsført i regnskapet fra 2003 til 2010 amortiseres over 15 år i driftsregnskapet. Fra 2011 skal premieavviket amortifiseres over 10 år, og fra 2014 amortifiseres over 7 år. Se Note 16 Note 5) I balansen er beregnet pensjonsforpliktelse pr postert med kr ,88 som langsiktig gjeld mot kapitalkonto. Pensjonsmidler pr er postert i balansen som anleggsmidler med ,- Avvik mellom pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i balansen pr , innebærer forpliktelse til å innbetale ytterligere arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse pr er ført opp som langsiktig gjeld med kr ,- mot kapitalkonto. (se Note 16) Note 6) Kapitalkonto INNGÅENDE BALANSE ,43 Avskrivning av eiendom og anlegg ,66 Aktivering av eiendom og anlegg ,00 Avskrivning av maskiner, utstyr og transportmidler ,31 Aktivering av maskiner, utstyr og transportmidler ,00 Salg av maskiner, utstyr og transportmidler ,70 Bruk av lån ,00 Aktivering egenkapitalinnskudd KLP ,00 Endring arb.g.avgift av netto pensjonsforpliktelser ,00 Endring netto pensjonsforpliktelser ,00 Avdrag på lån ,00 UTGÅENDE BALANSE , , ,43 Note 7) Fond DISPOSISJONSFOND INNGÅENDE BALANSE, pr Avsatt disposisjondfond, mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond til investering Overført til bundne selvkostfond UTGÅENDE BALANSE, pr Bundne fond - Selvkostfond INNGÅENDE BALANSE, pr Avsetning til bundne fond 0 Bruk av bundne fond UTGÅENDE BALANSE, pr

24 24 Bundne investeringsfond INNGÅENDE BALANSE, pr Avsetning til bundne fond Bruk av bundne fond UTGÅENDE BALANSE, pr Note 8) Ubundne investeringsfond INNGÅENDE BALANSE, pr Avsetning til bundne fond Bruk av bundne fond UTGÅENDE BALANSE, pr Resultat 2017: Netto driftsresultat ,92 Overført til investeringsregskapet ,80 Bruk av disp.fond/tidl.års mindreforbruk ,50 Avsatt til disp.fond/dekning tidl. Års merforbruk ,83 Regnskapsmessig mindreforbruk ,79 NOTE nr. 9- Endring i arbeidskapital Tekst Konto 2017 SUM(600:670; Inntekter driftsdel 700:780;800:895) ,35 SUM(600:670; Inntekter investeringsdel 700:770;800:895) ,20 Eksterne finanstrans. SUM(900:929) ,04 Sum anskaff ,59 Utgifter driftsdel SUM(010:285;300:480) ,47 Utgifter investering SUM(010:285;300:480) ,00 Eksterne finanstrans drift SUM(500:529) ,00 Eksterne finanstrans investering SUM(500:529) ,00 Sum anv ,47 Endring arbeidskap ,88 Tekst Konto 2017 Omløpsmidl ,00 Endring korts. Fordr ,98 Premieavvik ,00 Endring betalingsmidl ,04 Endr. Oml.m ,06 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring annen kortsiktig gjeld ,94 Endring ubrukte lånemidler ,00 Endr korts.gj ,94 Endring arbeidskap ,88

25 25 Note 10) Overføringer mellom selskap og deltakerkommuner Utgifter Kjøp fra Mandal kommune Inntekter Innbet. Marnardal kommune , Innbet. Audnedal kommune , Innbet. Åseral kommune ,00 Innbet. Hægebostad kommune , Innbet. Farsund kommune , Innbet. Lyngdal kommune , Innbet. Lindesnes kommune , Innbet. Mandal kommune , Innbet. Kvinesdal kommune , ,00 Ved en feil ble kommunene ikke fakturert med mva. for 2. termin feiegebyr. Dette utgjør kr ,- Dette skulle vært tatt i balansen under kortsiktig fordring kommunen, og kortsiktig gjeld, skatteetaten. Dette blir korrigert ved fakturering for 1. termin Note 11) Eksterne driftsinntekter og driftsutgifter Eksterne utgifter Interne utgifter UTGIFTER Eksterne inntekter Interne inntekter INNTEKTER Note 12) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året, som vedrører kommunens virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet, gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto, også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet for 2013, enten de er betalt eller ikke (anordningsprinsippet). I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunkt for regnskapsavleggelsen, anslås et beløp, hvis dette kan estimeres rimelig sikkert. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk for kommunene. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, er omløpsmidler. Brannvesenet Sør IKS følger KRS nr. 4, Avgrensing mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå, utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet, utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet, og aktiveres som anleggsmiddel i balansen.

26 26 Vurderingsregler Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående, er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Note 13) Antall årsverk/lønn daglig leder Antall årsverk Antall ansatte Godtgjørelser , Lønn til daglig leder Lønn daglig leder: Fast lønn kr Leder IUA kr Dreiende overordnet hjemmevakt hver 4. uke kr Lønn styreleder Note 14) Revisor Utgiftsført revisjonshonorar for 2017 utgjør kr Note 15) Finansielle eiendeler og forpliktelser Lån Innløsings Kontraktsopp- Opprinn. Låne- Lånets Låne- dato messig tatt år lånebeløp giver Kontonr. formål Vilkår gjeld / Kommunalbanken Brannstasjoner P.t rente 1,66% Kommunalbanken Bil P.t rente 1,66% KLP Stigebil/Brannst. Kvinlog P.t rente 2,5% KLP Bil til feieavdelinga P.t rente 2,5% Sp. B. Sør Bil til feieavdelinga P.t.rente 3,35% Bokført gjeld ,00 Avdrag i 2017 er kr

27 27 Note nr PENSJONSFORPLIKTELSER, PENSJONSMIDLER OG PREMIEAVVIK KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE - KLP Premieavvik Pensjonsmidler/-forpliktelser Årets pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnader av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad ekskl. adm.kostnader Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet pensjonskostnad inkl. adm.kostnad Årets premieavvik Innbetalt premie/tilskudd inkl. adm.kostnad Administrasjonskostnad Årets netto pensjonskostnad ekskl. adm.kostnad Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift, 14,1% av premieavviket Arbeidsgiveravgift av innbetalt premie inkl. adm.kostnad arbeidsgivers andel Akkumulert og amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av amortisert premieavvik Estimatavvik 2017 Estimatavvik forpliktelse 0 Estimatavvik pensjonsmidler 0 Netto estimatavvik 0 Spesifisert pensjonsforpliktelse Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - forpliktelse 1/15 av linje Estimert påløpt pensjonsforpliktelse = UB Spesifiserte pensjonsmidler Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - midler 1/15 av linje Estimert pensjonsmidler = UB

28 28 Netto balanseført pensjonsforpliktelse (før avgift)- differanse pensjonsmidler - pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift av nto pensjonsforpliktelse (sats 14,1%) Økonomiske forutsetninger (i %) Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 % 4,00 % Årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (G) 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forventet pensjonsregulering 2,20 % 2,20 % Forventet avkastning 4,50 % 4,60 % 4,65 % 4,65 % DRIFTSREGNSKAPET Driftsinntekter: 2017 BUDSJETT Salgsinntekter , , , Overføring med krav til motytelse , , ,33 SUM DRIFTSINNTEKTER , , ,25 Driftsutgifter: , Lønnsutgifter , , ,44 Kjøp av varer og tjenester som inngår i ( ) tjenesteprod , , , Overføringer , , , Avskrivninger , , ,88 SUM DRIFTSUTGIFTER , , ,59 DRIFTSRESULTAT , , ,34 Finansposter: Renteinntekter , , , Renteutgifter , , , Avdrag , , , Motpost avskrivninger ,87 0, ,88 ORDINÆRT RESULTAT , , ,84 INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av tidligere avsetninger , , , Brukt til finansiering av utgifter i kapitalregnskapet , ,00 0, Avsetninger , ,83 0, REGNKSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK ,79 0, ,71 Note 8)

29 29 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer: 2017 BUDSJETT , Investeringer i varige driftsmidler , , , Kjøp av aksjer og andeler , , , Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0, Avsatt til bundne fond , , ,00 SUM INVESTERING , , ,38 Finansiering: Salgsinntekter , ,00 0, Mva. komp fra investeringer , , , Div. refusjoner , , , Gaver 0,00 0, , Overføring til private , Bruk av lån , ,00 0, / Netto avsetninger , , , Bidrag fra årets driftsbudsjett/-regnskap , ,00 0,00 SUM FINANSIERING , , , Udekket i investeringregnskapet 0,00 0,00 0,00 BALANSE Kap. Eiendeler Saldo Saldo Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Note 2) Utstyr, maskiner og transportmidler Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Premieavvik Note 4) Kortsiktige fordringer Note 3) Kasse/bank/post Sum eiendeler Egenkapital og Gjeld 2.5 Egenkapital ( ) (6 372

30 Bundne driftsfond ( ) 2.55 Bundne investeringsfond ( ) 2.53 Ubundne investeringsfond ( ) Disposisjonsfond ( ) 162) 588) 000) (590 (1 300 ( ) Note 7) Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig mindreforbruk ( ) - Note 8) Udekket investeringsregnskapet - - ( Kapitalkonto ( ) 507) Note 6) Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Note 5) 2.43 Lån Note 15) 2.3 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum EK og gjeld Ubrukte lånemidler Memoriakonto Sum memoria 0 0 Mandal, Styrets formann Brannsjefen Anita Grønås Mandal kommune

31 31

32 32

33 33 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen REGNSKAP FOREBYGGENDE AVDELING. Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at fremlagt årsregnskap 2017 for Forebyggende avdeling godkjennes. Mindreforbruk, kr ,40, avsettes til fond Beredskap/ Forebyggende. Saken sendes representantskapet for godkjenning. Trykte vedlegg. Brannsjefens kommentarer til budsjettpostene. Mindreforbruk, kr ,40, avsettes til fond Beredskap/ Forebyggende. Regnskap for Forebyggende avdeling Konto Konto(T) Regnskap 2017 Budsjett Lønn og sosiale utgifter , , Varer og tjenester , ,00 3 Refusjoner (utgifter) , ,00 4 Tilskudd og gaver til andre , ,00 5 Finansutgifter, finanstransaksjoner , ,06 6 Salg, egenbetalinger og avgifter , ,00 7 Refusjoner (inntekter) , ,00 9 Finansinntekter, finanstransaksjoner , , Leder forebyggende 0,00 0,00 Saksframstilling. Regnskapet for Forebyggende avd har et mindreforbruk på kr ,40. Mindreforbruket er pga vakant stilling del av året samt ekstra inntekter. Vi har jobbet bevisst for å oppnå størst mulig overskudd (mindreforbruk) med bakgrunn i ekstra utgifter som kommer i Mindreforbruk avsattes fond Beredskap/ Forebyggende. I vedtektene for BvS, 22, heter det at et eventuelt regnskapsmessig mindre forbruk (overskudd) ved årsoppgjør skal overføres til disposisjonsfond, tilsvarende skal merforbruk tas fra fond. Regnskapet for 2017 Forebyggende avdeling er gjort opp i balanse. Forebyggende avdeling består av 6 årsverk inklusiv leder. Alle har kontor på brannstasjon, hhv 4 i Mandal, 1 i Farsund og 1 i Kvinesdal.

34 34 Kommentarer til regnskapet. Bakgrunn for mindreforbruk på kr Vakant stilling deler av 2017 samt ekstra inntekter for utleie av personell til IUA Vest Agder. Lønn, postene til Kom ut med et mindreforbruk på kr Vakant stilling er årsak til mindre forbruk. Drift, postene til Kom ut med merforbruk på kr Det var bl.a. merforbruk i fht budsjett på kurs kr , km. godtgjørelse kr , reiseutgifter kr Inntekter, postene til Kom ut med merinntekter på kr i fht budsjettert. Dette er i sin helhet refusjon for utleie av ½ årsverk fra Forebyggende avdeling til prosjektstilling for IUA Vest Agder (Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning).

35 35 Konto Noter Kontotekst 1400 LEDER FOREBYGGENDE Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap Fastlønn , , , Helg/høytidstillegg 7 890,15 0,00 0, Faste tillegg ,35 0, , Sykevikarer ,16 0, , Øvelse deltidsmannskap 4 679,98 0,00 0, Utrykning deltidsmannskap 8 838,88 0, , Overtidslønn 3 772, , , Overtid-arbeid for andre 1 075,20 0,00 0, Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 0,00 0, ,03 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger , , , Skattepl. forsikringsordn ,60 0, , Pensjonspremie KLP/SPK - manuelt fordelt ,31 0, , Arbeidsgiveravgift , , , Arb. giv.avg man. fordelt ,92 0,00 0, Lønn inkl sos utgifter - ref sykelønn , , , Kontormateriell , , , Matvarer 9 983, , ,00 Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester , , , Arbeidsklær ,31 0, , Utg. til videresalg 3 132,00 0, ,60 Post, banktjenester, telefon, internett/bredbånd , , , Porto 6 128, , , Telefoni 1 600,00 0,00 0, Datakommunikasjon 4 513, , , Alarmlinje 375,20 0,00 0, Kurs deltid 0, ,00 0, Kurs heltid , , ,36 Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil m.v. som er oppgavepliktige 0, ,00 0, Km-godtgjørelse 9 017,20 0, , Andre oppgavepliktige godtgjørelser, avg.pl , , , Telefongodtgjørelse 0,00 0,00 750, Utgiftsdekning, oppg.pliktig 6 116,59 0,00 999, Reiseutgifter, ikke oppgavepliktig - via lønn 800,00 0, , Bensin og diesel 0,00 0,00 0, E.U / årskontroll 2 104,40 0,00 0,00 Reiseutgifter, ikke oppgavepliktig - via regnskap ,08 0,00 180, Strøm, energi , , , Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 0, ,00 0, Forsikringer bygning, anlegg, transportmidler 0,00 0, , Kollektiv ulykkes-/gruppelivsforsikring 0, , ,57 Ulykkesforsikr. - lønningsliste - ikke avg Plikt 0, ,00 0, Leie av lokaler og grunn , , , Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 0, ,00 0, Kontingenter ,69 0, , Kjøp av varer og tjenester , , , Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler 0, ,00 0, Inventar, utstyr, værktøy, redskap , , ,00

36 36 Konto Noter Kontotekst Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap IKT-utstyr ,80 0, , Øvelsesmateriell 0, ,00 188, Kjøp, leie og leasing av transportmidler , , , Vedlikehold, byggetjenester og nybygg 0,00 0,00 0, Vedlikehold utstyr/verkt. 874,40 0,00 0, Renholds- og vaskeritjenester , , , Bedriftshelse-/tanntekniske tjenester 9 454,50 0, , Kjøp av inventar og utstyr , , , Kjøp fra kommuner , , , Kjøp fra andre (private) 0, ,00 0, Kjøp fra kommunerevisjonen , , , Marnardal kommune 0,00 0, , Kjøp som erstatter kommunal egenprod , , ,80 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon , , , Overføringer til andre , , , Dekning tidl. års merforbruk 0,00 0,00 0, Note 6) Avsetninger til disposisjonsfond - 1A , ,06 0, Regnskapsmessig mindreforbruk ,40 0,00 0, Finansutgiftter og -transaksjoner , ,06 0, Annet salg av varer og tjenester, gebyrer o.l. utenfor avgiftsområdet , , , Annet salg av varer og tjenester, gebyrer o.l. utenfor avgiftsområdet (Lønn) ,00 0,00-360, Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester ,00 0,00 0, Salgsinntekter , , , Sykelønnsrefusjon ,00 0, , Refusjon feriepenger 367,37 0, , Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet , , , Salg til IKS der kommunen selv er deltager 0, ,00 0, Note 9) Innbet. Marnardal kommune , , , Note 9) Innbet. Audnedal kommune , , , Note 9) Innbet. Åseral kommune , , , Note 9) Innbet. Hægebostad kommune , , , Note 9) Innbet. Farsund kommune , , , Note 9) Innbet. Lyngdal kommune , , , Note 9) Innbet. Lindesnes kommune ,00 0, , Note 9) Innbet. Mandal kommune , , , Note 9) Innbet. Kvinesdal kommune , , , Refusjoner - ref sykelønn , , ,30 Bruk av tidl. års udisp mindreforbruk , ,06 0, Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0, Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0, , Bruk av avsetninger , , , Forebyggende avdeling 0,00 0, , Note 3) Leder forebyggende 0,00 0, ,40

37 37

38 38

39 39 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen REGNSKAP FEIERAVDELING. Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at fremlagt årsregnskap 2017 for Feieravdeling godkjennes. Merforbruk kr ,67 finansieres fra fond tidligere års mindreforbruk, bundne fond selvkost Feieravd. Saken sendes representantskapet for godkjenning. Trykte vedlegg. Brannsjefens kommentarer til budsjettpostene. Regnskap for Feieravdelingen Selvkostregnskap. Driftsresultat Feieravdeling. Konto Konto(T) Regnskap 2017 Budsjett Lønn og sosiale utgifter , , Varer og tjenester , ,00 3 Refusjoner (utgifter) , ,00 4 Tilskudd og gaver til andre 0, ,00 5 Finansutgifter, finanstransaksjoner , ,00 6 Salg, egenbetalinger og avgifter ,00 0,00 7 Refusjoner (inntekter) , ,00 9 Finansinntekter, finanstransaksjoner , , Leder feievesen 0,00 0,00 Saksframstilling. Regnskapet for Feieravdelingen har et merforbruk på kr ,67. Merforbruket finansieres fra bundne fond selvkost Feieravd I budsjett for 2017 var det budsjettert med bruk av bundne fondsmidler inntil kr , endelig bruk av bundne fondsmidler ble som tidligere nevnt kr ,67. I vedtektene for BvS, 22, heter det at et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) ved årsoppgjør skal overføres til disposisjonsfond, tilsvarende skal merforbruk tas fra fond. Regnskapet for 2017 Feieravdeling er gjort opp i balanse.

40 40 Feiervesenet er organisert med kombinasjon av egne ansatte og feiermester på privat entreprise. Avdelingen i Mandal og Farsund består av følgende personell: Mandal: 1 avdelingsleder 1 feierformann (50 %) + 2 feiersvenner + 1 hjelpearbeider Farsund: 1 feiersvenn De heltidsansatte har ansvar for feiing- og tilsyn i Mandal og Farsund samt feiing i Lindesnes. Feiermester Frank Bertelsen har kontrakt på utførelse av feiing- og tilsyn av fyringsanlegg for BvS, denne utløper Personell fra Forebyggende avdeling bistår Feieravdelingen med utførelse av tilsyn med fyringsanlegg i verneverdig tett trehusbebyggelse. Som motytelse finansierer Feieravdelingen ½ årsverk i Forebyggende avdeling. Kommentarer til regnskapet. Lønn, postene til Kom ut med et mindreforbruk på kr i hht budsjett. Drift, postene til Kom ut med merforbruk på kr Det var bl.a. merforbruk i fht budsjett på kurs kr , IKTutstyr/lisens kr , innredning av feierbiler med skitten/ren sone i hht krav fra Arbeidstilsynet kr Øvrige poster på drift har tilsvarende mindreforbruk Kapitalkostnader. Feieravdelingen er underlagt reglene i selvkostprinsippet. Bakgrunnen for det er at feiertjenesten finansieres som avgift per pipeløp direkte til huseier. Regnskapet for Feieravdelingen skal være adskilt øvrige regnskap i brannvesenet, reelle kostnader for tjenesten skal fremkomme i regnskapet. Regnskapsmessig gir dette kalkulatoriske kostnader for Feieravdelingen på kr ,59. Kalkulatoriske kostnader for Feieravdelingen kommer som inntekt i regnskapet til Beredskapsavdelingen. Fond per , bundne fond selvkost feiing. Per bundne fond selvkost feiing kr ,57 Merforbruk 2017 kr ,67 Gjenstående kr ,90 Midler på fond bundne fond selvkost feiing kan kun brukes som buffer for drift av Feieravdelingen, midlene kan ikke brukes til investering i bil eller lignende. Post Kalkulatoriske kostnader. Selvkostberegning gir kalkulatoriske kostnader for Feieravdelingen på kr ,59 post Kalkulatoriske kostnader for Feieravdelingen kommer som inntekt i regnskapet til moderselskapet, Beredskapsavdelingen post

41 41 Investering Feieravdelingen. Følgende investeringer er foretatt og anskaffet/ finansiert på følgende måte: Bil feieavdeling PX prosjekt ,00 Bruk av lån ,00 Lån. BvS har per lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt AS og Sparebanken Sør pålydende kr , herav; Beredskapsavdelingen kr Feieravdelingen post kr kr kr kr Medlemskommunene til BvS garanterer for låneopptak inntil kr. 10 mill.

42 42 Konto Noter Kontotekst 1200 LEDER FEIERVESEN Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap Fastlønn , , , Helg/høytidstillegg 447,07 0,00 0, Faste tillegg ,22 0, , Sykevikarer 792,56 0,00 0, Lønn til ekstrahjelp 5 000,00 0,00 0, Utrykning deltidsmannskap 4 424,49 0, , Overtidslønn 0, ,00 0, Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 0,00 0, ,15 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger , , , Skattepl. forsikringsordn ,33 0, , Pensjonspremie KLP/SPK - manuelt fordelt ,00 0, , Arbeidsgiveravgift , , , Arb.giv.avg. premieavvik KLP, SPK ,00 0,00 0, Lønn inkl sos utgifter - ref sykelønn , , , Kontormateriell , , , Matvarer 8 557, , ,20 Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester , , , Velferdstiltak og erkjentlighetsgaver 1 190,00 0, , Arbeidsklær ,74 0, ,00 Post, banktjenester, telefon, internett/bredbånd , , , Porto 463, , , Telefoni 1 600,00 0,00 0, Datakommunikasjon 4 505, , , Kurs deltid 0, , Kurs heltid , , , Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil m.v. som er oppgavepliktige 0, ,00 0, Diett/natt-tillegg ,00 0,00 0, Andre oppgavepliktige godtgjørelser, avg.pl , , , Telefongodtgjørelse 0,00 0,00 0, Utgiftsdekning, oppg.pliktig 8 106,15 0, , Transport/drift av egne og leide transportmidler (herunder anleggsmaskiner og lignende) , , , Årsavgift og forsikring , , , Reiseutgifter, ikke oppgavepliktig - via lønn 0, , , Bensin og diesel , , , Kjetting/dekk ,00 0, , E.U / årskontroll 3 008, ,00 840,00 Reiseutgifter, ikke oppgavepliktig - via regnskap 7 901,82 0,00 0, Strøm, energi , , , Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 0, , , Forsikringer bygning, anlegg, transportmidler ,00 0, , Kollektiv ulykkes-/gruppelivsforsikring 0, ,00 161, Ulykkesforsikr. - lønningsliste - ikke avg. plikt 0, ,00 0, Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. 0, ,00 0, Kontingenter , , , Kommunale eiendomsgebyr 9 200,00 0, ,00

43 43 Konto Noter Kontotekst Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap Kjøp av varer og tjenester , , , Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler 0, ,00 0, Inventar, utstyr, værktøy, redskap , , , IKT-utstyr ,70 0, , Vedlikehold, byggetjenester og nybygg 7 783, , , Vedlikehold utstyr/verkt , , , Renholds- og vaskeritjenester , , , Konsulenttjenester ,00 0,00 0, Bedriftshelse-/tanntekniske tjenester 9 828,50 0, , Kjøp av inventar og utstyr , , , Kjøp fra kommuner , , , Kjøp fra andre (private) , , , Kjøp fra kommunerevisjonen 9 480,00 0, Overf. Administr. Til BVS ,00 0, , Marnardal kommune 0,00 0, , Kjøp som erstatter kommunal egenprod , , ,40 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 0, ,00 0, Overført til andre 0, ,00 0,00 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 7 110, , , Forsinkelsesrenter/morarenter 0,00 0,00 9, Note 6) Avdrag , , , Note 6) Avsetninger til bundne fond - 1A 0,00 0,00 0,00 Kapitalkostnader byggesak/kart og Note 6) oppmåling/regulering , , , Finansutgiftter og -transaksjoner , , , Annet salg av varer og tjenester, gebyrer o.l. utenfor avgiftsområdet 0,00 0, , Annet salg av varer og tjenester, gebyrer o.l. utenfor avgiftsområdet (Lønn) ,00 0,00-600, Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester 0,00 0, , Salgsinntekter ,00 0, , Sykelønnsrefusjon ,00 0, , Refusjon feriepenger 17,00 0, , Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet 0, ,00-421, Refusjon fra andre (private) 0, , Innbet. Marnardal kommune , , , Innbet. Audnedal kommune , , , Note 9) Innbet. Åseral kommune , , , Note 9) Innbet. Hægebostad kommune , , , Note 9) Innbet. Farsund kommune , , , Note 9) Innbet. Lyngdal kommune , , , Note 9) Innbet. Lindesnes kommune , , , Note 9) Innbet. Mandal kommune , , , Note 9) Innbet. Kvinesdal kommune , , , Refusjoner - ref sykelønn , , , Erstatning for skade 0,00 0,00 0, Overføringer fra andre 0,00 0,00 0, Bruk av tidl. års udisp. mindreforbruk 0, ,00 0, Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0, Note 6) Bruk av bundne driftsfond - selvkost ,67 0, , Bruk av avsetninger , , ,13

44 Feieravdeling 0,00 0,00 0, Note 2) Leder feiervesen 0,00 0,00 0,00 Selvkostregnskap NOTE 2017: Selvkostområde FEIING Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel Bruk av selvkostfond NOTE 2017: Lindesnes kommune Regnskap 2017 Budsjett Regnskap 2016 Selvkostområde FEIING 8,42 Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel Bruk av selvkostfond

45 45 NOTE 2017: Marnardal kommune Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Selvkostområde FEIING 4,81 Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel 0 Bruk av selvkostfond NOTE 2017: Audnedal kommune Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Selvkostområde FEIING 3,77 Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel 0 Bruk av selvkostfond NOTE 2017: Åseral kommune Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Selvkostområde FEIING 3,24 Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel Bruk av selvkostfond

46 46 NOTE 2017: Hægebostad kommune Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Selvkostområde FEIING 3,87 Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel Bruk av selvkostfond NOTE 2017: Farsund kommune Selvkostområde FEIING Regnskap 2017 Budsjett ,06 Regnskap 2016 Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel Bruk av selvkostfond NOTE 2017: Lyngdal kommune Selvkostområde FEIING Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap , Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel Bruk av selvkostfond

47 47 NOTE 2017: Kvinesdal kommune Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Selvkostområde FEIING 11,97 Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel Bruk av selvkostfond NOTE 2017: Mandal kommune Selvkostområde FEIING Regnskap 2017 Budsjett ,65 Regnskap 2016 Brukeretaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Kalkulert renteinntekt selvkostfond Netto kapitalkostnader Over-/underskudd Selvkostandel Bruk av selvkostfond

48 48

49 49 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen ÅRSBERETNING FOR BRANNVESENET SØR IKS (BvS) Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at fremlagt årsberetning 2017 for brannvesenet godkjennes. Saken sendes representantskapet for godkjenning. Trykte vedlegg: Ingen Saksframstilling Årsberetningen er en samlet oversikt for den økonomiske situasjonen for Beredskap, Forebyggende- og Feieravdelingen til BvS. 1.0 ØKONOMI DRIFT 1.1 Økonomiske rammebetingelser. Den virksomhet som er nødvendig for å dekke BvS`s oppgaver i henhold til brannvernlovgivning og vedtatt brannordning, skal finansieres på følgende måte og legges til grunn for budsjett/økonomiplan: Audnedal 3,77 % Farsund 20,06 % Hægebostad 3,87 % Kvinesdal 11,97 % Lindesnes 8,42 % Lyngdal 15,21 % Mandal 28,65 % Marnardal 4,81 % Åseral 3,24 % BvS har inntekter på mottak av brannalarmer, refusjon for administrasjon og drift av IUA Vest Agder (Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning), vannfylling av brønner, spyling av veibane etter trafikkulykke og påfølgende oljesøl i veibanen, her foretar brannvesenet spyling/rengjøring av veibane for oljesøl, noe som blir fakturert vedlikeholdsoperatør av veien. Øvrige inntekter er undervisning og opplæring i brannvern for næringsvirksomhet, flagging i Mandal sentrum samt på rådhuset og skoler ved offentlige flaggdager. Merking av brannkummer etc. 1.2 Overskudd-/underskudd i regnskap. I vedtektene for BvS, 22, heter det at et eventuelt regnskapsmessig overskudd ved årsoppgjør skal overføres til disposisjonsfond. Underskudd i regnskap dekkes opp fra disposisjonsfond som også fungerer som en buffer for uforutsette utgifter.

50 REGNSKAP. Brannvesenets budsjett / regnskap er delt i tre avdelinger, Beredskap, Forebyggende og Feieravdeling, i tillegg er det investeringsbudsjett/regnskap for kjøp av brannbiler, tankbiler, lift etc. Jfr 20 i Selskapsavtalen for BvS skal kommunelovens budsjett- og regnskapsbestemmelser følges. I vedtektene for BvS, 22, heter det at et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) ved årsoppgjør skal overføres til disposisjonsfond, tilsvarende skal merforbruk tas fra fond. Regnskapet 2017 for hhv Beredskap, Forebyggende- og Feieravdeling er gjort opp i balanse. 2.1 Beredskapsavdeling. Regnskapet for Beredskapsavdelingen 2017 har et mindre forbruk på kr ,39. Mindre forbruk avsettes fond « Beredskap/ Forebyggende» tidligere års mindreforbruk (overskudd) Bakgrunn for mindreforbruk på kr Opplæring overflateredning ble ikke gjennomført i hht plan kr To vakante stillinger høsten 2017 kr Ekstra inntekter og renter kr Merforbruk drift kr Overføring til investeringsregnskap kr Lønn, postene til Kom ut med et mindreforbruk på kr Vakant stilling og ikke gjennomført kurs i overflateredning gir positivt utslag her. Det var merforbruk på utkallinger i fbm utrykning på kr og bruk av vikarer i fbm sykdom på kr i fht budsjett Drift, postene til Kom ut med merforbruk på kr Det var bl.a. merforbruk i fht budsjett på kjøp av utrykningsbekledning kr , Nødnett kr , vedlikehold biler kr , inventar og utstyr kr , brannmateriell kr Inntekter, postene til Kom ut med merinntekter på kr i fht budsjettert. BvS har inntekter på mottak av brannalarmer, refusjon for administrasjon og drift av IUA Vest Agder samt utført arbeid, vannfylling av brønner, spyling av veibane etter trafikkulykke etc. Flagging for Mandal kommune i sentrum samt på rådhuset og skoler ved offentlige flaggdager, merking av brannkummer. 2.2 Forebyggende avdeling. Regnskapet for Forebyggende avd har et mindreforbruk på kr ,40. Mindreforbruk avsettes fond Beredskap/ Forebyggende, tidligere års mindreforbruk (overskudd) Bakgrunn for mindreforbruk på kr Vakant stilling deler av 2017 samt ekstra inntekter for utleie av personell i prosjektstilling til IUA Vest Agder Lønn, postene til Kom ut med et mindreforbruk på kr Vakant stilling er årsak til mindre forbruk.

51 Drift, postene til Kom ut med merforbruk på kr Det var bl.a. merforbruk i fht budsjett på kurs kr , km. godtgjørelse kr , reiseutgifter kr Inntekter, postene til Kom ut med merinntekter på kr i fht budsjettert. Dette er i sin helhet refusjon for utleie av ½ årsverk fra Forebyggende avdeling til prosjektstilling for IUA Vest Agder (Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning). 2.3 Feieravdeling. Gebyrfastsettelsen for feiertjenestene er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag. Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og kontorholdskostnader samt utgifter til nødvendig utdanning/kursvirksomhet. Feiervirksomheten fullfinansieres gjennom innkreving av feieavgift. Det føres eget selvkostregnskap for feievirksomheten. Regnskapet for Feieravdelingen har et merforbruk på kr ,67. Merforbruket finansieres fra Bundne fond selvkost Feieravd I budsjett for 2017 var det budsjettert med bruk av bundne fondsmidler inntil kr , endelig bruk av bundne fondsmidler ble som tidligere nevnt kr , Lønn, postene til Kom ut med et mindreforbruk på kr i hht budsjett Drift, postene til Kom ut med merforbruk på kr Det var bl.a. merforbruk i fht budsjett på kurs kr , IKTutstyr/lisens kr , innredning av feierbiler med skitten/ren sone i hht krav fra Arbeidstilsynet kr Øvrige poster på drift har tilsvarende mindreforbruk Kalkulatoriske kostnader. Regnskapet for Feieravdelingen skal være adskilt fra øvrige regnskap i brannvesenet, reelle kostnader for tjenesten skal fremkomme i regnskapet. Feieravdelingen er underlagt reglene i selvkostprinsippet. Innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Selvkostberegning for 2017 gir kalkulatoriske kostnader for Feieravdelingen på kr ,59 post Kalkulatoriske kostnader for Feieravdelingen kommer som inntekt i regnskapet til moderselskapet, Beredskapsavdelingen, post INVESTERINGER. Det har vært investeringer i Beredskap- og Feieravdelingen i Investering Beredskapsavdelingen. Følgende investeringer er foretatt og anskaffet/ finansiert på følgende måte: NOTER Note 1) Prosjekt er anskaffet og finansiert på flg måte: Egenkapitalinnskudd KLP prosjekt ,00 Tilskudd fra deltakerkommuner ,00 Overføring fra driftsregnskap ,00

52 52 Brannbil L prosjekt ,00 Tilskudd fra deltakerkommuner ,00 Mva.komp ,00 Bruk av bundne investeringsfond ,00 Redskapsbil L15 prosjekt ,00 Mva.komp ,00 Overføring fra driftsregnskap ,00 Bruk av bundne investeringsfond ,00 Kjøp av bil adm. O1-PX60660 prosjekt ,00 Overføring fra driftsregnskap ,00 Salg av driftsmidler ,00 Brannstasjon Vigemostad prosjekt ,00 Bruk av disp. fond forebyggende ,00 Ventilasjon L1 prosjekt ,00 Overføring fra driftsregnskap ,00 Mva.komp , Investering Feieravdelingen. Følgende investeringer er foretatt og anskaffet/ finansiert på følgende måte: Bil feieavdelin PX prosjekt ,00 Bruk av lån , FONDSMIDLER BEREDSKAP/FOREBYGGENDE AVD. 4.1 Disposisjonsfond Beredskap / Forebyggende avd Fondet står som en «buffer» til finansiering av eventuelt merforbruk utover budsjettert i drift av Beredskap- og Forebyggende avdeling. 4.2 Gjenstående på «Fond beredskap/forebyggende per Per «Fond Beredskap/Forebyggende avd » kr ,97 Finansiere merforbruk av drift 2016 kr ,71 Bruk av fond 2017: Midlertidig bruk av fond til kjøp av branndepot M4 Vigmostad kr ,00 Gjenstående kr , Estimert midler på fond Beredskap/Forebyggende etter vedtak i representantskapet å avsette mindreforbruk 2017 samt tilbakeføre «lån» til M4 Vigmostad. Per Fond Beredskap/Forebyggende avd kr ,26 Avsatt mindreforbruk Beredskapsavd kr ,39 Avsatt mindreforbruk Forebyggende avd kr ,40 Refusjon «lån» ved kjøp av M4 Vigmostad, prosjekt kr ,00 Gjenstående kr ,05

53 Plan på bruk av disp. fond Beredskap/Forebyggende avd. Fondet står som en «buffer» til finansiering av eventuelt merforbruk utover budsjettert i drift av Beredskap- og Forebyggende avdeling. Følgende bør finansieres i 2018 fra disp. fond : Ny varebil (pizzabil) til Forebyggende avd. kr Kurs i overflateredning brannstasjon L7 Farsund, L8 Kvinesdal og L2 Åseral kr Dykkerlederkurs kr Pålagt beredskapskurs trinn 1 for 12 utr.ledere deltid kr Totalt kr Fond per var følgende på fond bundne fond selvkost feiing. Per Bundne fond selvkost feiing kr ,57 Merforbruk 2017 kr ,67 Gjenstående kr ,90 Midler på « bundne fond selvkost feiing» kan kun brukes som buffer for drift av Feieravdelingen, midlene kan ikke brukes til investering i bil eller lignende. 4.6 Per samlet fond Beredskap/Forebyggende avd. og Feieravdelingen Disp fond Beredskap / Forebyggende avd. kr , Bundne fond selvkost Feieravd. kr , Fond premieavvik KLP kr , Fond kalkulatorisk inntekt kr , Fond premieavvik KLP. Fondet står som en «buffer» til finansiering av premieavvik på pensjonskostnader til KLP. 5.0 LÅN. Medlemskommunene til BvS garanterer for låneopptak inntil kr. 10 mill. BvS har per lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt AS og Sparebanken Sør pålydende kr Beredskapsavdelingen post kr kr kr Feieravdelingen post kr kr kr kr AVSKRIVNINGER. Bygninger (brannstasjoner) har en avskrivningstid på 40 år, brannbiler 20 år, biler for øvrig 8-10 år. Note 2) Aktivering av eiendeler med kostpris over ,- og øk. Levetid over 3 år. Avskrivning foretatt fra året etter anskaffelsen.

54 54 Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 tomter 10 år 20 år 40 år 50 år Ikke avskriving Sum Anskaffelseskost , , , , , ,40 Samlet avskriving , , , ,00 0, ,56 Bokført verdi , , , , , ,31 Tilgang , ,00 0,00 0,00 0, ,00 Salg ,70 0,00 0,00 0,00 0, ,70 Avskrivning , , , ,00 0, ,97 Bokført verdi , , , , , , MERVERDIAVGIFT (mva). Mva ved kjøp av varer og tjenester føres i regnskapet som utgift på post 14290, vi får mva refundert, den kommer som inntekt på post All refusjon av mva i fbm investering er tilbakeført investeringsregnskapet. For varer og tjenester BvS utfører for tredje person, blir det innkrevet mva. Tjenester utført for eierkommunene er ikke mva-pliktig. 8.0 STYRET. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. 8.1 Årlig godtgjørelse styreleder. Styreleder har årlig godtgjørelse på 4 % av årslønn til ordfører i Mandal, per 12/2017 kr Godtgjørelse styreleder: kr * 4 / 100 = kr Møtegodtgjørelse styremedlem. Møtegodtgjørelse for styremedlem er 2 % av styreleders årlige godtgjørelse. Møtegodtgjørelse styremedlem: kr * 2 / 100 = kr Fortsatt drift. BvS ble etablert med kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal. Brannvesenet har som interkommunalt selskap hatt en positiv utvikling gjennom alle år. Den beste dokumentasjonen for det er at nye kommuner er kommet til. Åseral ble innlemmet i 2002, Hægebostad i 2003, Farsund / Lyngdal i 2004 og Kvinesdal i Det brannvernsamarbeid som er etablert i regionen, beredskap, forebyggende og feiing/tilsyn av fyringsanlegg i boliger, er en framtidsrettet utnyttelse av kompetanse, personell- og materiellressurser. Årsregnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. 8.4 Forskings og utvikling. BvS har ikke forskings og utviklingskostnader.

55 55 Mandal: Thorstein Dyrstad Lars Tjelland Sebastian Sjøberg styreleder nestleder Mona Flottorp Judith Kvelland Rogstad Tone Lagestrand Waage Siv Aavik Hege Lønning Øystein Sangesland Jan Stangvik Tommy Høyland Egil O. Knustad ansattes representant ansattes representant Audun Rossevatn ansattes representant Jon Inge Aasen brannsjef

56 56

57 57 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen ÅRSRAPPORT BRANNVESENET SØR IKS (BvS) Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at fremlagt årsrapport 2017 for brannvesenet godkjennes. Saken sendes representantskapet for godkjenning. Trykte vedlegg: Ingen Saksframstilling: Vedlagt følger årsrapport fra brannsjef med oversikt over utrykninger og forebyggende tiltak.

58 58 Årsrapport for 2017 Foto, BvS: Flommen i våre kommuner gav Brannvesenet Sør IKS flere utfordringer. Bildet viser brannvesenets froskemenn som redder sjåfør fra bil som ble «tatt» av vannmassene på Løland i Lindesnes kommune. Brannvesenet Sør IKS

59 INNLEDNING 2017 er tilbakelagt, og BvS har gjennomført sitt 25. driftsår som interkommunalt brannvesen. Med de tilbakemeldinger vi mottar fra kommunene, styret og representantskapet, føler vi at Brannvesenet Sør IKS leverer den tjenesten som kommunene og våre innbyggere forventer. Dette er vi stolte av, noe samtlige heltid- og deltids brannmannskaper skal ha æren for. Samfunnet og ulykkespotensialet er i en kontinuerlig utvikling, noe som setter nye krav til at brann- og redningsvesenet er rustet og forberedt på de oppgaver og utfordringer som kommer. Der er derfor en kontinuerlig prosess å utvikle brannvesenet i den retning kommunene (eierne) ønsker og regionens innbyggere forventer. Nye trusselbilder som er kommet de senere år er bl.a. «skyting pågår» og «gisseltaking», definert som PLIVO (pågående livstruende voldssituasjon). Nødetatene; politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten har øvelser hvor scenario har vært ovennevnte tema. Dette er dessverre emner vi må forholde oss til, og løse på best mulig måte. BvS har 28 heltid- og 165 deltidsansatte. I løpet av de siste årene har vi hatt et generasjonsskifte i deltidsstyrken. Det er en utfordring å rekruttere nytt personell i hht krav i dimensjonerings-forskriften, bopel og arbeidsplass skal være maksimum 4 minutter fra brannstasjonen. Slik arbeidssituasjonen er i distriktet, med mange som pendler, må vi akseptere at beredskapen er redusert på den enkelte stasjon på dagtid. For å sikre oppmøte av tilstrekkelig antall brannmannskaper ved alarm, kaller vi også ut nabostasjon ved bygningsbranner etc. Å være tilsatt i brannvesenet er ikke noe «ni til fire» jobb, men en livsstil. Samtlige brannmannskap, heltid- og deltidsansatte, går med varslingsenhet hele døgnet, enten de har vakt eller fri, noe vi også er helt avhengig av. Dette ble godtgjort årlig med kr i 2017, økes til kr fra Den holdning mannskapene viser til raskt oppmøte når alarmen går, samt den jobben som utføres, er bare enestående. For å lykkes som brannvesen i bygd og by, er vi avhengig av hver enkelt medarbeider. Området vårt er stort, branner og ulykker må håndteres av lokale brannmannskap, noe de også gjør på en glimrende måte. Ved behov for ytterlige ressurser sideforflyttes personell og materiell, nabostasjon rykker ut samt yrkesmannskap fra Mandal rykker ut med tyngre utstyr, stigebil, redskapsbil, røykdykkere, froskemenn, kjemikaliedykkere etc. 2.0VIRKSOMHET / ANSVAR / SAMARBEID. 2.1 Dekningsområde. Brannvesenet Sør IKS (BvS) er et interkommunalt brannvesen for kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal og Åseral. Dette utgjør et folketall på vel og et areal på km². 2.2 Virksomhetsområder. Brannvesenets virksomhet kan deles inn i Utrykning/beredskapstjeneste ved brann- og ulykke Forebyggende brannvern Feiing- og tilsyn av fyringsanlegg 2.3 Virksomhet. Brannvesenet Sør IKS er et eget rettssubjekt, med hovedkontor i Mandal. I Mandal og Farsund har vi heltids bemanning på Beredskap, Forebyggende og Feieravdeling. Øvrige stasjoner i regionen er ubemannet (brannstasjoner med deltidspersonell).

60 Formål og ansvarsområde. Formål er i videste forstand å ivareta eierkommunenes behov, plikter og oppgaver vedrørende brann- og ulykkesberedskap, brannforebyggende- og kontrollerende art innenfor det til en hver tid gjeldene regelverk. Primært er BvS opprettet for å dekke eierkommunenes behov, men tilsvarende tjenester kan også ytes mot vederlag til andre kommuner eller virksomheter. BvS`s oppgaver- og plikter: gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker gjennomføre brannforebyggende tilsyn gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner være innsatsstyrke ved brann være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risikoog sårbarhetsanalyse etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. 2.5 IUA Vest Agder. Beredskapsområdet IUA Vest-Agder (Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning) består av kommunene i BvS samt Flekkefjord og Sirdal. Interkommunalt samarbeid om akutt forurensning ble opprettet i 1997 etter reglene i kommuneloven 27.Beredskapen er organisert med eget styre og regnskap. Kommunenes myndighet etter 43 i forurensningsloven er delegert til forurensningsstyret. Beredskapen er organisert med kontor og sekretariat hos Brannvesenet Sør IKS som er vertsbrannvesen, brannsjefen er også daglig leder av IUA Vest Agder. 2.6 Samarbeid på Agder. Brannsjefene på Agder har etablert «Brannsjefforum Agder». I dette forum møtes brannsjefene ca 4 ganger årlig. Målsetting med forumet er å bistå hverandre til å utføre en best mulig jobb, arbeide for mest mulig likhet brannvesenene imellom, vedrørende lønn, arbeidsvilkår, uniformering, HMS, øvelse, kompatibelt utstyr etc. 2.7 Gjensidig bistandsavtale. Det er inngått gjensidig bistandsavtale mellom samtlige brannvesen på Agder om bruk av hverandres ressurser ved store hendelser. Økonomisk skal det være etter selvkostprinsippet, det brannvesen som får hjelp skal kun betale for direkte lønnsutgifter under hendelsen. 2.8 Utredning av samarbeidsordninger. Våren 2016 var det et møte i Kristiansand hvor agenda var om samarbeidet mellom brannvesenene på Agder kunne utvides, eventuelt sammenslåing av enkelte brannvesen. Tilstede var rådmennene til kommunale brannvesen, Arendal, Grimstad og Flekkefjord, styreleder fra de interkommunale brannvesen, Kristiansandsregionen brann- og redning IKS, Setesdal brannvesen IKS og Brannvesenet Sør IKS samt brannsjefene til ovennevnte. Det ble nedsatt en prosjektgruppe hvor ovennevnte rådmenn og styreledere utgjorde styringsgruppen.

61 Prosjektgruppe. Prosjektgruppen er sammensatt av brannsjefskollegiet, samt tre hovedtillitsvalgte som representerer henholdsvis østre, midtre og vestre del av Agder (innenfor IUA-regionene). Medlemmene som representerer de hovedtillitsvalgte i prosjektgruppen velges av og blant HTVene i respektive regioner. Prosjektgruppen har følgende sammensetning: Representerer Navn Østre Agder Brannvesen Dag Svindseth Grimstad brann- og feiertjeneste Tore Olsen Kristiansandsregionen brann og redning IKS Jan Røilid Setesdalen brannvesen IKS Jerry Remme Brannvesenet Sør IKS Jon Inge Aasen Flekkefjord brann og redningstjeneste Terje Glendrange Sirdal brann og redningsvesen Inge Hedenstad Stangeland (rådmann) HTV Østre del HTV Mitre del HTV Vestre del Målsetning og mandat. Sentrale myndigheter har gjennom stortingsmelding nr. 35 om brannsikkerhet fra 2010 nedfelt 5 strategiske mål for arbeidet med brannsikkerhet, disse målene gir klare føringer inn mot det arbeidet som skal utføres av lokal brann og redningsetat. Disse målsetningene må ligge som et bakgrunnsteppe for utredningen: Færre omkomne og skadde i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier Hovedoppgaven er dermed å utrede hvordan de samlede ressursene innenfor brann og redningsområdet på Agder kan møte den strategiske målsetningen som er nedfelt av sentrale myndigheter Hva ønskes utredet. Uavhengig av modell og størrelse på brann og redningsetaten vil de ulike modellene fremstå med sine fordeler og ulemper. Målsetningen med utredningen må derfor ta utgangspunkt i hva som vurderes som fornuftig for å møte morgendagens utfordringer der brann og redningsetatens oppgaveportefølje stadig øker. Økning skyldes både spekter av oppgaver og frekvens av hver oppgave. Følgende forutsetning legges til grunn for utredningen: Sentrale myndigheter stiller de samme kravene til små og stor brannvesen. Det vil si at dagens 7 brann og redningsetater på Agder i stor grad må kjøre 7 parallelle løp på fler områder. Eksempler på dette er; utredninger knyttet til egen dimensjonering (ROS-analyser, beredskapsanalyser mv), internkontrollsystem, personalpolitikk, innkjøp mv. På denne bakgrunn er det formålstjenlig å utrede: o Hvilke oppgaver kan løses gjennom uformelt samarbeid (dagens nivå). Hva er fordelene og ulempene med en slik modell, og hvordan man kan eventuelt forsterke/demme opp for disse. o Hvilke oppgaver krever formelt samarbeid (for å unngå dobbeltarbeid). Hva er fordelene og ulempene med en slik modell, og hvordan man kan forsterke/demme opp for disse.

62 62 o Gjøre rede for mulige administrative løsninger, og organisering ved de ulike modellene, man legger til grunn at dagens økonomiske rammer videreføres. Følgende modeller legges til grunn for utredningen: 1. Ny organisering basert på signaler rundt revidert dimensjoneringsforskrift. a. Brann og redningsetater som krever heltidsstilling for brannsjef, avdelingsleder forebyggende og beredskap 2. Tre brann og redningsetater på Agder med utgangspunkt i dagens IUA-oppdeling 3. Varianter med basis i alternativ en og to (prosjektgruppe vurderer behov og definerer eventuelt modell) 4. En brann og redningsetat på Agder Fremdrift (målsetning). 1. Oppstart mai Ferdigstilling av rapport 31. desember 2017 (kan bli justert med bakgrunn i arbeid med ny dimensjoneringsforskrift) Prosjektgruppe skal holde styringsgruppe jevnlig orientert om pågående arbeid Konklusjon fra prosjektgruppen. Endelig konklusjon foreligger ikke, men alt tyder på at hovedkonklusjonen vil innebære at det gode samarbeidet mellom brannvesenene på Agder bør videreutvikles. 2.9 Sivilforsvaret. Sivilforsvaret er en statlig støtteressurs for nødetatene i Norge. Vest Agder Sivilforsvarsdistrikt som vi sorterer til, har vi et tett og godt samarbeid med. Sivilforsvaret øver jevnlig med nød- og beredskapsetater. BvS og Sivilforsvarets øver spesielt opp mot håndtering av større skog- og krattbranner. 3.0 ORGANISASJON. 3.1 Interkommunale organ. Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivåer: Representantskap Styre Brannsjef (daglig leder) Representantskapet. Det øverste organ for BvS er representantskapet, og består av ordførerne i eierkommunene. I 2017 behandlet representantskapet 13 saker Styret. Representantskapet velger styrets medlemmer med vararepresentanter, leder og nestleder for kommunevalgperioden på 4 år. Hver kommune er representert med ett styremedlem, unntatt Mandal som har to. Tillitsvalgte er representert med 3 representanter, to fra heltidsansatte og èn fra de deltidsansatte. I 2017 behandlet styret 31 saker Årlig evaluering av styret. Representantskapet har vedtatt at styrets arbeid skal evalueres. Styrets egenevaluering skal gjennomføres på årets siste møte. Evalueringen avsluttes med at styret vedtar om det har oppfylt styreinstruksen i perioden. Styret og administrasjonen utarbeider deretter et oppsummeringsnotat. Eventuelle pålegg om konkrete tiltak kan vedtas i separat sak, dersom dette anses hensiktsmessig.

63 Brannvernmyndighet / delegasjon. En kommunes brannvernmyndighet ligger i utgangspunktet til kommunestyret. De fleste brannvernsaker er imidlertid av faglig karakter, på denne bakgrunn har kommunestyrene delegertmyndighet etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14. juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter til brannsjefen. Rammen for delegering omfatter ikke viktige og prinsipielle saker eller saker/områder som loven legger til kommunestyret selv. Viktige og prinsipielle saker vil normalt være: Dokumentasjon av brannvesenet Plan for brannvernarbeidet Tvangsmulkt Tvangsgjennomføring av pålegg For avgjørelser truffet av brannsjefen vil styret bli klageinstans og for avgjørelser truffet av kommunestyret vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bli klageinstans. 3.3 ROS-analyse / brannordning. I 2012 ble det gjennomført en ROS analyse av brannrisiko og sårbarhet innenfor regionen til Brannvesenet Sør IKS. Arbeidet med ROS-analysen ble ledet og ført i pennen av Brannvern- og beredskapsrådgiver 1, Magne Eikanger. Prosjektgruppen for øvrig bestod av hovedverneombud, tillitsvalgte, leder Beredskapsavdeling, leder Forebyggende avd. og brannsjef. ROS analysen er et dokument på over 100 sider, det er et styrende dokument for driften av beredskapen i regionen. Revisjon av ROS-analysen pågår for tiden, ventes ferdigstilt i løpet av inneværende år. 3.4 Personell. Brannvesenets personellressurser består av 28 heltid- og 165 deltidsstillinger. Administrasjonssjef, øvingsleder og brannsjef utgjør stab. Brannsjefens ledergruppe består av stab, avdelingsleder Beredskap, Forebyggende- og Feieravdeling.

64 Heltidsansatte. Brannsjef Administrasjonssjef Beredskapsavdeling, Mandal Seksjonsleder 3 utrykningsledere, 6 brannkonstabler Farsund Stasjonsleder/utrykningsleder 3 utrykningsledere, herav 1 deltid Forebyggende avdeling, Mandal Seksjonsleder 1 inspektør, 2 brannmestere Jon Inge Aasen Kari Ur Løvaas Tor Oddvar Torkildsen Jan Alf Danielsen Torbjørn Høyland Farsund 1 inspektør Kvinesdal 1 inspektør Feieravdeling, Mandal Avdelingsleder Feierformann (50 % stilling), 2 feiersvenner, 1 hjelpearbeider Endre Børufsen Farsund 1 feiersvenn 3.5 Brannmannskaper i beredskapsstyrken. Vi har 12 heltid og 165 deltids utrykningsledere/brannkonstabler, herav 132 røykdykkere i regionen fordelt på følgende brannstasjoner/depot: Blant 165 deltidsstillinger har vi følgende stillingsstørrelser: Personell i dreiende vakt: % stilling 33 utrykningsledere / konstabler Personell i dreiende vakt: 14,36 % 4 konstabler Uten vaktordning: ca 1-2 % 128 utrykningsledere / konstabler Overordnet vakt Utrykningsleder Brannkonstabel

65 Mandal. L 11 L 12 L 14 L 13 L 16 L 18 L 01 L 09 Alle heltid 6 deltid brannkonst. +3 forebyggende, totalt 18 røykdykkere Farsund. L 71 L 72 L 74 3 heltid utrykningsledere, 1 deltid utrykningsleder, 14 deltid brannkonstabler, totalt 18 røykdykkere Vanse M71 6 røykdykkere Audnedal. Konsmo L 31 7 røykdykkere Byremo M 31 8 røykdykkere Hægebostad. Birkeland

66 66 Eiken L 61 5 røykdykkere Kvinesdal. Åmot M 64 5 røykdykkere L 81 L 82 L 84 L røykdykkere Kvinlog M 81 5 røykdykkere Lindesnes. Spangereid Vigmostad depot L 41 5 røykdykkere Lyngdal. M 41 1 røykdykker L 51 L røykdykkere Marnardal. Voan L røykdykkere

67 67 Bjelland depot M Åseral. L 21 L røykdykkere Kommune Antall mannskap Herav røykdykkere Audnedal Byremo 12 8 Konsmo 12 7 Farsund Sentrum Vanse 8 7 Hægebostad Birkeland 8 5 Eiken 8 5 Kvinesdal Åmot Kvinlog 8 5 Lindesnes Spangereid 12 5 Vigmostad 8 1 Lyngdal Sentrum Mandal Sentrum Marnardal Bue Bjelland 8 0 Åseral Kirkebygda Tillitsvalgte. Fagforbundet (NKF): Tommy Høyland Delta: Egil O. Knustad NITO: Kjell Audun Strømme Ved brannstasjonene med deltidspersonell har mannskapene valgt en talsperson. Administrasjonen organiserer og iverksetter en årlig samling med alle talspersonene, blant dem velges en representant fra deltidsstyrken til styret, for tiden Audun Rossevatn. Ansattes representanter i styret: Tommy Høyland, Egil Olav Knustad og Audun Rossevatn. 3.7 Tiltak for likestilling. Brannvesenet er en mannsdominert virksomhet, noe som vises i søkermassen. I yrkesbrannvesen har rekruttering vært personell fra fagmiljø som bilmekaniker, snekker, rørlegger, sveiser, elektriker, IKT etc. Kvalifiserte søkere til stillingene har vært menn.

68 68 BvS vil oppmuntre og legge til rette for kvinnelige søkere til ledige stillinger i BvS. Vi har kvinnelig administrasjonssjef, inspektør på Forebyggende avdeling samt 5 kvinner i deltidsstyrken ved brannstasjonen på Byremo, Lyngdal, Vigmostad og Åseral. 3.8 Seniorpolitikk. Den alminnelige aldersgrensen i samfunnet er 70 år. Heltidsansatte brannkonstabler og utrykningsledere i beredskapstjeneste har særaldersgrense på 60 år. Ansatte for øvrig, seksjonsledere, feiere, brannsjef har særaldersgrense 65 år. Det er mulighet til å fratre stillingen etter 85-års regelen, dvs. inntil tre år tidligere dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år. Bakgrunn for særaldersgrense på 60 år for heltidsansatte utrykningsledere/brannkonstabler er den fysiskeog psykiske belastning man blir utsatt for i forbindelse med vakttjeneste og førsteinnsats ved utrykning til brann- og ulykke. Det foreligger ingen seniorpolitisk plan. Dersom heltidsansatte ønsker å stå lenger enn 60 år, bør BvS tilrettelegge for dette i redusert stilling i hht pensjonsreglene. Dagens regler tilsier at pensjonister i offentlig sektor kan jobbe ubegrenset, men skal avlønnes som pensjonist, ca kr. 195 per /time pluss eventuelle tillegg for kveld, natt, eller helgearbeid. Timelønn er per faktisk arbeidet time. Ordningen gjelder ikke AFP-pensjonister. Utrykningsledere- og brannkonstabler har en allsidig livserfaring fra brannvesenet og en tidligere karriere fra håndverksyrke, noe som er interessant for arbeidsgiver. Vi har 15 brannstasjoner/depot å vedlikeholde, så arbeidsoppgaver er det nok av. 4.0 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET. Mål for HMS arbeidet. Målsettingen for HMS arbeidet i BvS er å ha en god og sikker arbeidsplass, der det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet skal ha fokus. Det skal ikke som følge av vår aktivitet oppstå skade på personer, verken fysisk eller psykisk, og så langt det er mulig ikke medføre legebesøk eller fravær i jobben. Det skal som følge av vår aktivitet ikke oppstå unødvendig utslipp til det ytre miljø. Dersom disse målene ikke blir nådd skal det føres som avvik, og tiltak skal iverksettes. 4.1 Etiske retningslinjer. Etiske retningslinjer er utarbeidet i samarbeid med ansatte for at alle skulle få et eierforhold til retningslinjene og en diskusjon på hva som er viktig for den enkelte. Resultatet som foreligger er et dokument som bl.a. er bearbeidet etter gruppesamtaler. Etiske retningslinjer for BvS ble vedtatt av styret våren Avvik. Avvik er stadig et tema. Vi må i større grad ha fokus på systemfeil og feil ved utkallinger og hendelser, enn feil og mangler på biler og utstyr, selv om det også er viktig. Vi har som mål at vi skal få kultur for at avvik skal være en akseptert måte å få til forbedringer. 4.3 Skader på personell. Vi har hatt 5 skader på personell som er meldt til Nav som yrkesskade, men som ikke nødvendigvis fører til varig men:

69 69 Lyngdal: Trafikkulykke. Fjerning av bildør, ansatt fikk en vridning som førte til låsing i ryggen. Mandal: Glatt veibane, en ansatt kjørte utfor, brist i ribbein. Åmot: I forbindelse med oppstart av pumpe, elektrisk oppstart virket ikke, skulle startes manuelt, fikk tilbakeslag, førte til forstuing av finger. Mandal: Under kurs i elveredning, ansatt skulle hoppe ut i elva med ryggen først, traff en stein som lå under vann, slo seg i nedre del av ryggen. Farsund: Under en PLIVO (Pågående Livstruende Vold) øvelse ble en ansatt brukt som markør som en voldelig person. Han fikk 2 mann over seg som resulterte i brist/brudd av ribbein. 4.4 Verneombud. Hovedverneombud: Trygve Gundersen til , deretter Morten Thomassen, Mandal. Verneombud stasjon Farsund: Kristoffer B. Salvesen (for tiden i permisjon). 4.5 Postalt tilsyn. Arbeidstilsynet har gjennomført postalt tilsyn av alle landets brannvesen. BvS har hatt en konstruktiv og god dialog med Arbeidstilsynet. Vi har utarbeidet dokumentasjon med påfølgende plan på utbedring av vaske- og tørkerom, garderober og ventilasjon etc. Dette er behandlet av styret og representantskapet og bevilget midler til utførelse i løpet av 2018 og Arbeidstilsynet har dermed lukket avvik i hht ovenstående. 4.6 Helseundersøkelser for deltid brannmannskap uten røykdykkertjeneste. Arbeidstilsynet påpekte i det postale tilsynet at deltidsansatte brannmannskaper som ikke er røykdykkere skal inkluderes i helseundersøkelse. I samarbeid med BHT utarbeider vi ROS-analyse som skal kartlegge mannskapenes eksponeringshistorie av farlige stoffer (røyk etc), samt det psykososiale arbeidsmiljøet. 4.7 Helseundersøkelser for røyk, kjemikalie- og redningsdykkere. BvS er tilknyttet bedriftshelsetjenesten (BHT), som er en godkjent bedriftshelsetjeneste, BHT bidrar med råd og veiledning i saker som gjelder helse, miljø og sikkerhet. Det er krav til at alle røykdykkere skal til legeundersøkelse basert på alder: hvert 5 år under 40 år, hvert 2 år etter 40 år og hvert år etter 50 år. Heltidsansatte gjennomfører helseundersøkelsen hos bedriftslegen, deltidsansatte til egen fastlege. Vi fikk imidlertid noen utfordringer i forhold til det postale tilsynet fra Arbeidstilsynet. De krever at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere får egnet helseundersøkelse som bygger på en risikovurdering av faren for kjemisk eksponering og arbeidstakernes arbeidsmiljø og helse. Arbeidstilsynet vil ha skriftlig bekreftelse som viser at det gis egnet helseundersøkelse av kompetent lege til alle røyk- og kjemikaliedykkere i BvS. Utfordringen var å finne definisjon på hva kompetent lege innebærer, da det ikke er en egen godkjenning. BvS valgte å løse utfordringen med at Bedriftslege Ute Walvik utarbeidet et dokument spesielt for leger som skal foreta helseundersøkelsen utfra en veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk og kjemikaliedykkere. Denne veilederen blir sendt til aktuelle legesenter, eller at den enkelte brannmann tar med veiledning og skjema til sin fastlege. 4.8 Inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift). BvS ble IA bedrift i 2014.Det er laget en handlingsplan for perioden oktober 2014 til desember I handlingsplanen er det definerte delmål, tiltak, tidsfrister og kommentarer for å nå hovedmålet, som er: - å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall i arbeidslivet.

70 Ansvar Syk % Mulige dgv Egen 0-3 dgv Syk 0-3 dgv Egen 4-16 dgv Syk dgv Syk 4-16 dgv Syk >56 dgv Sykefravær Beredskap 3, ,74 5,00 1,00 6,00 184,3 31,75 135, Feieravd. 3, ,26 6,50 1,00 9,00 22,00 10,00 0, Forebyggende 3, ,00 4,50 0,00 3,00 31,50 5,50 19,50 3, ,00 16,00 2,00 18,00 237,80 47,25 154,54 Sykefraværet i 2017 var 3,5 %, 2016 var 5,64 %. Målsetting er lavest mulig sykefravær, i 2015 var sykefraværet 2,59 % Fysisk test og trening. Alle røykdykkere skal gjennomføre fysisk test hvert år. Fysisk test er krevende, og BvS prøver så langt det er mulig å legge til rette for at mannskapene har muligheter for å trene. Alle nye mannskaper må gjennom legesjekk, fysisk test, enkel klaustrofobitest og test i høyde. Dette for at vi får et signal på om han/hun egner seg til å være røykdykker. Slik foregår fysisk test: For at testen, på så mange mannskaper, skal kunne gjennomføres på en mest mulig smidig måte, er vi 3instruktører med hver våre oppgaver. Vi kan ha opptil mannskaper gjennom på en kveld. Tredemølle blir fraktet til aktuelle brannstasjoner. Før test igangsettes, skal blodtrykk måles, testpersonen skal ikke ha et blodtrykk over 160/90. Følgende tester skal gjennomføres: Fysisk utholdenhet Testpersonen skal gå på tredemøllen i romtemperatur (16-24 C), uten å holde seg i rekkverket, og båndet skal ha konstant hastighet på 5,6 km/t (10,4 min/km). Testen tar åtte minutter og brannmannen skal gå med utrykningstøy og flasker på til sammen 23kg. Muskelstyrke Test av ben- og hofteleddsstrekkere Røyk- og kjemikaliedykkeren har på joggesko/turnsko og bærer utrykningsundertøy, vernebukse, vernejakke og en 18 kg tung stålflaske (eller annet, som f.eks. en 18 kg tung sandsekk) på ryggen. Kravet er å gjennomføre minst 15 stk. Test av armstrekkere og brystmuskulatur Han eller hun legger seg ned på gulvet i fot-håndstående. Håndflatene plasseres i gulvet med skulderbreddes avstand med fingertuppene pekende fremover. Kroppen skal være helt strak. Kravet er minst 7 repetisjoner. Test av armbøyere og skuldermuskulatur Røyk- og kjemikaliedykkeren henger under en bom med undertak (håndflatene mot ansiktet). Her er kravet 15 repetisjoner. Brannmannskaper i vakt skal bestå fysisk test hvert år.

71 ØVELSER KOMPETANSEHEVING. Brannvesenets hovedoppgave i samfunnet er å forebygge brann- og akutt forurensning samt trene beredskapsstyrken til å takle de oppgaver vi kan bli stilt ovenfor. Brannvesenets drift i seg selv påvirker ikke det ytre miljø. Men jfr. røykdykkerveiledningen skal samtlige røykdykkere gjennomføre èn varm øvelse i året. 5.1Brannøvingsfelt. Foto BvS: Øvelsesfeltet på Alcoa Norway AS i Farsund I samarbeid med Alcoa Norway i Farsund har vi utviklet og bygget et øvelsesområde bestående av utrangert smelteovn og containere. Her kan vi øve brannmannskapene på arbeid i brannmiljø, hvor vi kan oppnå høye temperaturer som tilfredsstiller våre behov til varm øvelse. I tillegg er det en egen 40 fots container som er innredet som labyrint for testing av klaustrofobi i fbm den årlige testen av røykdykkere. Øvelsesområdet brukes også ved gjennomføring av grunnutdanning av deltids brannmannskap. 5.2 Varm røykdykkerøvelse. Heltidsansatte ved brannstasjonen i Farsund har ansvar for drift og utvikling av øvelsesområdet. De utvikler øvingsfeltet fortløpende. Samtlige røykdykkere i BvS skal gjennom èn varm røykdykkerøvelse årlig. Denne øvelsen blir lagt til øvingsfeltet, dersom vi ikke har et hus vi kan brenne lokalt. Øvingsfeltet er i kontinuerlig utvikling, med svært gode tilbakemeldinger fra mannskapene. Bildet viser røykdykkere som ligger på gulvet for å verne seg mot varmen. Stor forskjell på temperatur over og under dørklinke. Rommet som brenner har en temperatur på rundt 500 grader. Foto: Øvelse innsats mot overtent rom 5.3 Krav til øvelse. Røykdykkerveiledningen og Helse Miljø og Sikkerhet setter krav til kompetanse og øvelse ihht de oppgaver man kan bli stilt ovenfor. Røyk- og kjemikaliedykkere må vedlikeholde og utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom tilrettelagte årlige øvelser. Arbeidsgiver har ansvar for å utarbeide årlige øvelsesplaner.

72 72 Øvelsesfrekvens. Personell som utøver røykdykkerinnsats må minst ha: 4 røykdykkerøvelser per år, herav minst èn varm øvelse. Personell som utøver både røyk- og kjemikaliedykkerinnsats må minst ha: 6 røykdykker- og kjemikaliedykkerøvelser per år, herav minst èn varm røykdykkerøvelse og èn skarp kjemikaliedykkerøvelse Øvelse, opplæring og kompetanseheving av heltid- og deltidsmannskap er en viktig og prioritert oppgave. Èn person fra ledelsen er ansvarlig for all opplæring og øvelse av brannmannskapene. Heltidsansatte utrykningsledere og brannkonstabler er instruktører under øvelse- og opplæring av deltidsmannskapene. 5.4 Øvelser brannmannskap heltid. Kasernert styrke Mandal: Kasernerte brannmannskap i Mandal har øvelse hver mandag. Vaktlag + 1 brannmester forebyggende avd. Mandag kl Brann- og redning, vanndykkerøvelse. Heltidsansatte Farsund: Brannøvelse, samme opplegg som Torsdag hver 4. uke, kl gjennomføres med deltidsstyrken. 5.5 Øvelser brannmannskap deltid i dreiende vakt. I Farsund og Lyngdal har vi vaktlag på 4 personer, utrykningsleder og 3 konstabler, med vakt hver 4. uke. Ved vaktbytte har påtroppende vaktlag gjennomgang av personlig verneutstyr, bil- og utstyr, sjåfør tester brannbil og tankbil. I løpet av året er det også fellesøvelser med samtlige ansatte på stasjonen. Lyngdal: Mandag kl Farsund: Mandag kl Vaktlaget på 4, utrykningsleder og 3 brannkonstabler Vaktlaget på 4, utrykningsleder og 3 brannkonstabler Øvelser brannmannskap deltid uten vakt. For de resterende 132deltid brannmannskaper har vi gjennomført 7-10 øvelser i løpet av året Innsats øvelser brannmannskap deltid dreiende/uten vakt. Alle stasjoner som har deltids brannmannskaper gjennomfører to innsatsøvelser årlig, hhv vår og høst. Tema for disse øvelsene varierer fra stasjon til stasjon, risiko i stasjonenes ansvarsområde bestemmer. Eksempler på risiko: Sykehjem- og omsorgssenter, industri, kraftstasjoner, hoteller/overnattings steder, tuneller tog/vei. Andre temaer som inngår i innsatsøvelser: Trafikkulykker der vi samhandler med andre etater Vannforsyning til enkelte objekt Redningstekniske utfordringer 5.6 Vinterøvelse Ljosland. Det blir gjennomført snøskredøvelse med brannmannskapene i Åseral hvert annet år. Øvelsen er et samvirke mellom Åseral kommune, Sivilforsvaret, lokal fjellredningsgruppe og Brannvesenet Sør.

73 Samvirkeøvelse politi, ambulanse- og brann Representant fra politiet, ambulansetjenesten og BvS utgjør en arbeidsgruppe for planlegging og gjennomføring av 3 samvirkeøvelser per år. Tema er aktuelle scenario nødetatene kan bli stilt ovenfor. Trafikkulykke, brann i tunnel, voldssituasjon, opplæring i bruk av Nødnett og redning av personer i ulendt terreng osv. Samvirkeøvelser er utrolig verdifullt med tanke på jobben vi sammen skal utføre på reelle hendelser ute på skadested. Foto: Samvirkeøvelse, forflytting av pasient på båre i bratt terreng, førstehjelp til såret pasient. 5.8 Hjertestarter. BvS har hjertestarter på brannbilen ved 11 brannstasjoner/depot. Opplæring i bruk av hjertestarter for profesjonelle mannskaper er ganske omfattende, de skal ha grunnopplæring og påfølgende årlig resertifisering. Erfaring viser at det er økende antall utrykninger for å bistå ambulansetjenesten med hjertestarter og bæreoppdrag. Følgende brannstasjoner/depot er utstyrt med hjertestarter: L1 Mandal, L2 Åseral, L3 Konsmo, M3 Byremo, L4 Spangereid, M4 Vigmostad, L6 Birkeland i Hægebostad, L7 Farsund, L8 Kvinesdal, L9 Marnardal og M9 Bjelland. 5.9 Pågående livstruende vold (PLIVO). En av samfunnets viktigste oppgave er å beskytte befolkningen og yte rask, kvalifisert og koordinert hjelp når det inntreffer hendelser som truer liv og helse. Erfaringene fra hendelsene 22. juli 2011 i Regjeringskvartalet og Utøya samt bl.a. drap på Valdresekspressen og flere episoder med skoleskyting i bl.a. Finland, Tyskland og USA de senere år, har med all tydelighet vist behovet for å sikre en god beredskap for å håndtere situasjoner der befolkningens liv og helse blir truet. Det fører med seg at brannvesen, politi og ambulanse må inn i nye roller for raskt å kunne eliminere en gjerningsperson og evakuere skadde effektivt. I enkelte situasjoner risikerer brannvesenet å være første utrykningsenhet på stedet. Det gjelder da å vite hva vår rolle er, og ikke minst våre begrensninger på hvordan vi skal reagere. Lokalt har vi hatt flere små PLIVO øvelser i samvirke med politi, ambulanse og brann. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap), POD (Politidirektoratet) og Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal prosedyre for håndtering av PLIVO hendelser. Det er politiets operasjonssentral som definerer hva som er en PLIVO aksjon, samt leder aksjonen Èn dags opplæring i PLIVO. Justisdepartementet har pålagt POD, DSB og Helsedirektoratet at det årlig skal gjennomføres èn dags PLIVO øvelse for nødetatene i hele landet. I 2017 ble faste brannmannskaper i Mandal og Farsund samt

74 74 deltids utrykningsledere i Lyngdal og Kvinesdal opplært og trent i PLIVO aksjoner. Treningen var ved v.g. skole i Mandal og Lyngdal Overflateredning. Gjensidigestiftelsen gav mange millioner kroner til styrking av norsk brannberedskap gjennom prosjektet «Det store brannløftet». Dette er Gjensidiges folkegave i forbindelse med 200 års markeringen av selskapet. I den anledning ble BvS tildelt grunnpakke med overflateredningsutstyr til 4 brannstasjoner. I tillegg fikk utrykningsleder ved Mandal brannstasjon instruktørkurs i overflateredning, og innehar nå rollen som hovedinstruktør for øvrige brannvesen på Agder for «Det store brannløftet». Bildet er fra øvelsen i Mandalselva. Grunnpakke med overflateredningsutstyr skal plasseres ut på brannstasjonen i Mandal, Farsund Kvinesdal, og Åseral. Mannskaper som skal utøve denne tjenesten skal ha 12 timers kurs. I budsjett for 2017 var det avsatt kr til dette formålet, men det var kun mannskapene ved brannstasjonen i Mandal som fikk gjennomført kurset i Midler til kurs i overflateredning vil bli foreslått overført til 2018 budsjettet LRS Øvingsutvalg. Politimesteren har som leder for den lokale redningstjenesten på Agder opprettet LRS-øvingsutvalg. Utvalget består av politiet, fylkesmannen, Sivilforsvaret, Sørlandets sykehus, Heimevernet og de 4 brannsjefene for interkommunale brannvesen. Målsetting er å planlegge og gjennomføre èn stor øvelse på Agder hvert år. Øvelsene skal være av et omfang som også utfordrer beredskapsledelsen i angjeldende kommune LRS øvelse. I 2017 var det jernbaneulykke i Hægebostadtunnelen som var tema for LRS-øvelsen. Dette var en omfattende samvirkeøvelse med alle nødetater involvert. Fra BvS deltok brannmannskap fra brannstasjonen på Birkeland og Eiken i Hægebostad, Konsmo og Mandal. Hele organiseringen av et stort og omfattende skadested ble etablert, med eget KO (kommandoplass) for innsatsleder politi, brann og helse. Både Hægebostad og Audnedal kommune var involvert i øvelsen Kompetanseheving / utvikling. I tillegg til intern opplæring og trening, skjer planlagt kompetanseutvikling først og fremst ved Norges brannskole (NBSK) i Fjelldal og ved Kystverkets Beredskaps- og kontrollavdeling i Horten Grunnkurs deltidsreformen. Jfr Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen skal deltids brannmannskap gjennomføre grunnutdanning på lik linje med yrkes brannkonstabler. Kravene som stilles til deltidsansatte brannkonstabler er omfattende. Dimensjoneringsforskriften krever at deltids brannmannskaper skal ha gjennomført grunnutdanning som brannkonstabel. Per dd har 132 av våre brannmannskaper gjennomført grunnutdanning.

75 75 Vi har gjennomført grunnkurs for brannmannskap hver vinter, starter opp på høsten med avslutning rundt påsketider med èn praksisuke hvor alle momenter fra teoriopplæringen er tema, vannforsyning, røykdykking og trafikkulykke. Øvelsene foregår gjennom hele dagen og arrangeres i full skala. Grunnkurs ble gjennomført i Til og med 2017 har staten bevilget midler til grunnutdanning, fra 2018 må kommunene betale for grunnutdanning ved nyrekruttering av brannmannskap Beredskapskurs trinn 1 Det foreligger også krav om at deltid utrykningsledere skal ha gjennomført beredskapskurs trinn 1. Oppbyggingen og varigheten er samme som for grunnkurs. Setesdal brannvesen IKS har personell med kompetanse til å være kursleder regionalt på vegne av Norges brannskole. BvS har fortsatt 12 utrykningsledere deltid som mangler beredskapskurs trinn Utvidet førerkort kl C og kode 160 Jfr ROS-analysen til BvS må ca halvparten av deltidsmannskapene våre ha førerkort kl C / C1 for lastebil (stor brannbil/tankbil) og kode 160 som er kompetansebevis for utrykningskjøring. Ved ansettelse av nye deltidsmannskap prøver vi å rekruttere personell med førerkort kl C, men unge mennesker som har dette førerkort «vokser ikke på trær». Inneværende år har 6 deltids brannmannskap fått førerkort kl C gjennom BvS Gjennomførte kurs og seminarer eksternt 2017 Gjennomførte kurs / seminarer, adm, beredskap, forebyggende og feieravdeling: Deltager Emne Arrangør Sted Dager /Uker 18 Grunnkurs Nbsk/BvS Tingparken 2 IUA lederforum Salten B & R. Bodø 1 1 Landsmøte NBLF NBLF Gardemoen 2 2 Brannvesenkonferansen DSB Gardermoen trinnsmodellen KBR KBR 1 1 Beredskapskurs trinn 3 NBSK Tjeldsund 3 uker + 2 uker 1 Hovedinstruktør Gjensidigestiftelsen Hønefoss 3 overflateredning 3 Seminar, brannmenn mot kreft Brannmenn mot kreft Bergen 2 2 Forebyggende Forum Ålesund Brannvesen Ålesund 2 10 Brann i El bil Fagforbundet Mandal 1 10 Lederseminar (Harald Fladseth) BvS Mandal 1 16 Interkommunal lederøvelse Kystverket Mandal 2 1 Feierutdanning NBSK Tjeldsund 6 uker 3 IUA seminar Kystverket Oslo 2 5 Tverretatlig Fagdag Sivilforsvaret Arendal 1 19 Tunellseminar BvS Farsund 1 2 IKT-seminar, Powel dagene Powel Oslo 1 8 Instruktørkurs Overflateredning BvS/NBSK Marnardal 3 1 Fyrverkerikurs Norsk Kr. Sand 1 Brannvernforening 6 Førerkort kl C Bentz trafikkskole Lyngdal

76 UTRYKNINGSTJENESTE. 6.1 Overordnet vakt. Overordnet vakt er en dreiende døgnkontinuerlig vaktordning med kvalifisert personell som har brannsjefens myndighet i innsatssituasjon. Ved større branner- og ulykker bør brannsjefen vurdere om han skal rykke ut. BvS er organisert med èn felles overordnet vakt for hele regionen. 6.2 Innsatstid. Beredskapen ved brannstasjonene er ganske variert, men minstekrav til beredskap i hht dimensjoneringsforskriften er overholdt. Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. 6.3 Vaktberedskap Mandal. Beredskap innenfor ordinær arbeidstid, 4 personer kasernert: 1 utrykningsleder 2 brannkonstabler 1 brannmester (forebyggende avd. / adm) Beredskap utenfor ordinær arbeidstid på virkedager, 4 personer: 1 utrykningsleder i kasernert vakt 2 brannkonstabler i kasernert vakt 1 brannkonstabel (deltid) på dreiende hjemmevakt Beredskap fra lørdag kl. 14 til mandag kl. 08 samt bevegelige helligdager, 4 personer i dreiende vakt: 1 utrykningsleder 3 brannkonstabler (heltid / deltid) Ved fravær (sykdom/ferie/kurs) innenfor ordinær arbeidstid erstattes kasernert mannskap med annet dagpersonell. Ved fravær (sykdom/ferie/kurs) utenfor ordinær arbeidstid erstattes kasernert mannskap med dreiende hjemmevakt Farsund. Beredskap innenfor ordinær arbeidstid, 4 personer: 1 utrykningsleder i kasernert vakt 3 brannkonstabler (deltid) på dreiende hjemmevakt Beredskap utenfor ord. arbeidstid samt helg og bevegelige helligdager, 4 personer i dreiende vakt: 1 utrykningsleder 3 brannkonstabler (deltid) Lyngdal. Beredskap hele døgnet samt helg og bevegelige helligdager, 4 personer i dreiende vakt: 1 utrykningsleder (deltid) 3 brannkonstabler (deltid)

77 Kvinesdal (Åmot). Beredskap hele døgnet samt helg og bevegelige helligdager, 1 utrykningsleder i dreiende vakt: Styrken for øvrig har ikke vakt. Hele styrken blir kalt ut ved bygningsbranner, øvrige utrykninger blir halve styrken utkalt. Det etableres vaktlag på 4 personer (utrykningsleder + 3 brannkonstabler) i dreiende vakt i Påsken, Pinsen, helgene i fellesferien og Nyttårsaften Øvrige stasjoner. Ved brannstasjoner forøvrig er det ikke krav til personell på dreiende hjemmevakt. Her blir hele styrken kalt ut ved alarm, erfaring viser at ca. 75 % av mannskapene møter utenfor ordinær arbeidstid. Brannmannskap har plikt til å møte på brannstasjonen når de mottar alarm over varslingsenhet. 6.4 Krav til bopel- og arbeidssted i forhold til brannstasjonen. Dimensjoneringsforskriftens krav om at brannmannskap skal arbeide og bo så nær brannstasjonen at de ved alarm kan møte opp i løpet av 4 minutter på dagtid og 6 minutter på nattetid klarer vi ikke å oppfylle i distriktet. Stadig flere mennesker dagpendler til jobb, det innebærer at styrken på de lokale brannstasjonene blir redusert på dagtid. Ved dårlig oppmøte blir dette løst ved at vi også kaller ut brannmannskapene fra nærmeste nabostasjon. 6.5 Varsling av brannmannskap. Nytt Nødnett samband er etablert og er i god drift. Nødnett gir mulighet til felles samband med andre nødetater, ambulanse, brann og politi. I tillegg kan vi kommunisere med Sivilforsvaret, rednings- skøyta samt enkelte frivillige organisasjoner. Ved bruk av Nødnett i fbm brann- og ulykker, har det åpnet seg en ny «verden» for nødetatene Brannmannskapene varsles også via Nødnett, alle brannmannskapene har sin personlige radio/ varslingsenhet. Mannskapene ved branndepot i Bjelland og Vigmostad blir ikke varslet via Nødnett, her blir det benyttet UMS-varsling (mobiltelefonvarsling). 110-sentralen har mulighet til å sende ut fellesvarsling via mobiltelefon. Dette er kun et supplement, da det er et forskriftskrav om at varsling av brannmannskap skal skje via eget nett og varslingsenhet. I løpet av 2017 har Nødnett falt ut flere ganger i deler av vår region pga bortfall av strøm. Erfaring har vist at batterikapasiteten på basestasjonene ikke er tilstrekkelig. Denne problemstilling blir det felles oppfølging fra nødetatene mot direktoratet. 6.6 Felles 110-sentral. Felles 110-sentral for Agder er lokalisert ved brannstasjonen i Arendal. 110-sentralen fungerer som et felles sentralbord for melding om brann- og akutt forurensning for 29 kommuner med henimot innbyggere. Den er bemannet med 2-3 operatører gjennom hele døgnet. 110-sentralen er organisert etter kommunevertsmodellen, finansiert i spleiselag mellom brannvesenene på Agder, kostnad i 2017 kr. 42 per innbygger. Automatiske brannalarmanlegg er tilknyttet 110-sentralen, men kundeforholdet er mellom byggeier og lokalt brannvesen. 10 % av inntektene for automatiske alarmer tilfaller 110-sentralen. Brannsjefene på Agder utgjør styringsgruppe for sentralen Samlokalisering av 110/112. Stortinget har vedtatt nærpolitireformen, hvor antall politidistrikt skal reduseres fra 27 til 12 på landsbasis. Stortinget har videre vedtatt at politiets operasjonssentral 112 og brannvesenets alarmsentral 110 skal samlokaliseres, med èn sentral i hvert politidistrikt og 112-sentralene skal etableres der hvor politimesteren har hovedsete, for Agder er det Kristiansand. Kostnader for flytting skal i hovedsak dekkes av staten.

78 78 Felles 110-sentral for Agder ble etablert i 2004, lokalisert i Arendal brannstasjon. Drift av 110-sentralen er en kommunal oppgave, et spleiselag som per dd drives etter kommunevertsmodellen av Arendal kommune, organisert etter kommuneloven 27. Kristiansand kommune har fått oppdrag fra DSB å iverksette flytting av Agder 110-sentral. I den anledning er det nedsatt en prosjektgruppe med følgende kandidater; Harald Karlsen fra Kristiansand kommune leder gruppen, øvrige medlemmer er brannsjefene i hhv ØABV, KBR og BvS, samt leder av 110-sentralen og tillitsvalgt. Planleggingen er i gang, men den fysiske samlokalisering av 112 politi og 110 brann er en del fram i tid. Slik det ser ut per dd, vil det ikke bli samlokalisering før Agder politidistrikt kommer inn i nytt bygg eller nåværende lokaler blir renovert, tidligst 2022/ MATERIELL. 7.1 Brannbiler tankbiler. Samtlige brannstasjoner/depot har minimum brannbil med vanntank og tilhørende utstyr. Mandal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Åseral har også tankbil med m³ vann. Brannbil i Audnedal (Konsmo og Byremo), Mandal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Spangereid, Marnardal og Åseral har redningsverktøy for frigjøring av fastklemte personer i bilvrak ved trafikkulykker. 7.2 Spesialbiler. Ved hovedstasjonen har vi tre spesialbiler som blir brukt i hele regionen: Èn redskapsbil er utstyrt med kompressor for luftfylling av røyk- og vanndykkerflasker på skadested, røykdykkerapparater, røykvifte, slangemateriell etc. Bilen er også utstyrt med kald drikke, kaffetrakter, tørrmat (middag) etc. til brannmannskapene under innsats. Etter endt brann blir lokal brannbil fylt opp med nye røykdykkerapparater og slanger. Det brukte utstyret blir tatt inn til stasjonen i Mandal for vask og istandsetting. Èn rednings- og dykkerbil til bruk ved trafikk- og drukningsulykker. Èn stigebil på 32 meters lengde, den er også utstyrt med vannkanon og mulighet for plassering av båre samt overtrykksvifte på kurv i enden av stigen. 7.3 Nye biler. I løpet av 2017 har vi anskaffet ny brannbil L81 til Kvinesdal og ny redskapsbil L15 til Mandal Brannbil L81. Kvinesdal brannstasjon på Åmot fikk ny brannbil i desember Bilen er levert av Egenes Brannteknikk AS i Flekkefjord. Chassis er MAN 4x4 (firehjulstrekk) med automatgir. Bilen er godt utstyrt med vinsj i front, nytt batteri drevet frigjøringsverktøy, lysmast, vannkanon etc. Bilen har en brannpumpe som kan levere liter/ minutt, vanntank på liter. Bilen er registrert for 5 personer, herav 3 røykdykkere i baksetet. Tilbakemelding fra alle mannskapene er svært positive. Brannbil som var stasjonert i Kvinesdal har vært gjennom en service og «oppfrisking» på Mandal brannstasjon. Den er nå stasjonert på Byremo, noe som er svært godt mottatt av mannskapene der.

79 79 Brannbil som var stasjonert på Byremo har vært gjennom en service og «oppfrisking» på Mandal brannstasjon. Den er nå stasjonert på Kvinlog, noe som er svært godt mottatt av mannskapene der. Brannbilen som var stasjonert på Kvinlog er en 37 år gammel Dodge. Den er tatt ut av drift og vil bli avhendet Redskapsbil L15. Redskapsbil L15 er en varebil/kassevogn vi har hatt i BvS i over 15 år. Den er stasjonert i Mandal og rykker ut i hele regionen ved bygningsbranner og større skog- og krattbranner. Brannmannskapene som bemanner bilen er yrkesbrannmannskap og dermed også en god støtte for deltidsbrannmannskapene ute i distriktet. Målsetting med redskapsbilen er at brannstasjonene våre med deltids brannmannskap skal få rent og «nytt» utstyr som erstatning for det utstyret som er brukt i fbm brannslokking. Bilen er derfor innredet med suppleringsutstyr, røykdykkerapparater, slangemateriell, utrykningsbekledning for skift ute i felt etter røykdykkerinnsats. Lokal brannbil kan returnere til sin brannstasjon etter innsats, alt utstyr er rent, innsatsen er dermed ferdig for deres del. Det brukte infisert utstyret fra skadestedet returneres til Mandal for rengjøring og istandsetting. Redskapsbilen er også utstyrt med mat, drikke og kaffe, noe som blir godt mottatt av brannmannskapene under innsats Ny redskapsbil L15. Med bakgrunn i det fokus det er blitt på røykdykking, brannslokking og kreftfare har Arbeidstilsynet gjennomført postalt tilsyn av landets brannvesen med fokus på skillet mellom «skitten sone» og «ren sone» på brannstasjonene og ivaretakelse av brannmannskapenes helse. I BvS har vi sagt at alle brannstasjoner, unntatt Mandal og Farsund skal være «ren sone». Skillet mellom «skitten sone» og «ren sone» skal vi ha på brannstedet, ny redskapsbil skal utgjøre skillet. Ny Redskapsbil L15 er nettopp mottatt. Innredning av bilen blir sluttført av brannmannskapene i Mandal. Redskapsbil er bygget på 15 års erfaring, den har to rom, hvor det bakre rommet utgjør «skitten sone». Fremre rom inneholder bl.a. «ny» utrykningsbekledning som erstatning for det infiserte etter innsats. 8.0 UTRYKNINGER var et normalt år i hht antall utrykninger med totalt 756. De fleste innsatsene blir stort sett håndtert av 4 til 6 brannmannskaper, mens bygningsbranner, skog- og krattbranner trenger ytterlige personellressurser. Stor skogbrann som går over flere døgn, er svært ressurskrevende, kommer raskt opp i flere hundre tusen kroner i lønns- og driftsutgifter. Siste året har vi vært forskånet for store skog- og krattbranner hvor vi har hatt behov for bistand fra skogbrannhelikopter og personell fra Sivilforsvaret.

80 80 Utrykninger i Brannvesenet Sør IKS 2017 Brann i: Bygning Pipe / fyringsanlegg Brann i skog, grass, kratt Brann i tog 2 Brann i skip/båt Brann i bil, lastebil, maskin Annen brann Brannhindrende tiltak Dykkeroppdrag Trafikkulykke Redning, hjertestarter, helseoppdrag Bistand politi 6 Dyreoppdrag 3 Uhell transport farlig gods Akutt forurensning Naturhendelser / flom etc Reell alarm 10 Unødig alarm Falsk alarm Innbrudd Andre oppdrag Totalt antall utrykninger Bygningsbranner. Ingen mennesker omkom i fbm brann i vår region i Det var heller ikke spesialt store branner i Pipebranner. Antall pipebranner svinger fra år til år, da værforholdene med påfølgende fyringsmønster er utslagsgivende. Når vinteren er mild, blir det mye fyring med redusert trekk, dette gir oppsamling av beksot i fyringsanlegget. Når omslaget kommer og kulda setter inn, fyrer vi atskillig hardere. Dette resulterer ofte i at oppsamlet sot og beksot tar fyr med påfølgende pipebrann. Det er registrert > fyringsanlegg (piper) i regionen. Fyringsmønsteret i hjemmene er i endring. Det er installert mange nye fyringsanlegg, såkalte rentbrennende ovner som har bedre forbrenning og produserer mindre sot. Mange har også installert varmepumpe de senere år for å få en høyere og jevnere innetemperatur. Vedovnen blir brukt mindre til småfyring, det er bra for det er nettopp denne type fyring som produserer mye beksot i fyringsanlegget. 8.3 Skog, grass- og krattbranner. Vi har hatt 15 utrykninger til grass- og krattbranner. Antallet varierer fra år til år, avhengig av værforhold. Alle grass- og krattbrannene var greie å få kontroll over, uten at vi måtte sette inn store styrker.

81 Bilbrann. Biler antennes under kjøring, og av og til når de står parkert. Siste året har det vært en nedgang i forhold til foregående år. En utfordring er elektriske biler. Det kreves mye mer ressurser og kompetanse for å slokke en el.bil enn vanlig bensin- eller dieseldreven biler. 8.5 Annen brann. Dette er en sekkepost med alt fra bål, søppeldunker etc 8.6 Brannhindrende tiltak. Aksjoner fra brannvesenet hvor brann er blitt hindret i startfasen. 8.7 Dykker/froskemannstjenesten. Froskemannstjenesten ble etablert ved brannstasjonen i Mandal på slutten av 1980-tallet. Det er til enhver tid froskemann på vaktlaget. Ved drukning/behov for redningsdykker, rykker vi ut med redningsbil og froskemenn til alle kommunene i regionen. I de senere år er kravene til denne tjenesten blitt veldig omfattende i hht utdanning og drift. For å bli godkjent redningsdykker i dag, må det gjennomføres et 9-ukers kurs i teori og praktisk redningsdykking. Froskemannstjenesten er «tung» å drifte, men særdeles viktig for regionens innbyggere når behovet er der. Vi er stolte av å klare å opprettholde dykkertjeneste, noe vi mener er svært samfunnsnyttig, og dimensjonert i hht behovet. 8.8 Trafikkulykker. Utrykninger med redningsbil og brannbil til større trafikkulykke hvor konsekvensen kan være at mennesker sitter fastklemt i kjøretøy, samt forebygge/sikre at ikke kjøretøyene begynner å brenne eller forurenser miljøet med lekkasje av bensin, diesel olje etc.

82 Redning, hjertestarter og helseoppdrag. Brannmannskap ble utkalt 33 ganger i løpet av året til redningsoppdrag, assistanse med hjertestarter- og helseoppdrag. Når AMK (Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral) mottar melding om hjertestans på pasient blir brannvesenet utkalt dersom ambulansen har lang kjørevei, eller lokal ambulanse er opptatt i annet oppdrag. Dette er en utfordrende oppgave, spesielt for deltids brannmannskap. Brannvesenet blir også utkalt for å bistå ambulansetjenesten med bæring av pasienter, det være seg i forbindelse med skade/sykdom i skogen, på heia eller i forbindelse med henting av pasienter i hjemmet. Brannvesenet har også bistått med transport på sjøen. Redningsoppdrag er alle typer redningsoppdrag som eksempelvis fallulykker, fastklemt person under tyngre gjenstand osv hvor BvS kan bistå med tekniske hjelpemidler som løfteputer, hydraulisk frigjøringsverktøy etc Bistand politi. BvS bistår politiet ved behov, det være seg i fbm trusselsituasjoner, redning etc Dyreoppdrag. BvS rykker fra tid til annen ut på oppdrag for redning av dyr. Det være seg ei ku som har ramlet i gjødselkjeller, en sau som sitter fast i naturen, eller ugle som har forvillet seg ned i pipe. Foto: Kyr som hadde ramlet ned i gjødselkjeller, BvS bistod i redningsoperasjonen 8.12 Akutt forurensning. Dette er utrykning i fbm varsel om forurensning av olje / kjemikalie søl på land og sjø. Ingen alvorlige utslipp Naturhendelser flom. De senere år har vi alle opplevd «mer» vær, tørrere, våtere og kraftig vind. Dette har gitt nye utfordringer for brannvesenet. I fbm flommen i måneskiftet september/oktober 2017 bistod BvS i evakueringen av flere beboere i Lyngdal ved hjelp av flåte. En person ble reddet fra bil som ble tatt av flommen ved Løland i Lindesnes kommune. I tillegg var det også bistand med pumping av vann fra kjellere i samme periode Unødige utrykninger. Unødig alarm: Utløst automatisk brannalarm fra bygning tilknyttet 110-sentral med påfølgende utrykning. Alarm som skyldes feil i utløsningen, teknisk feil osv. Utrykninger til bygg med automatisk brannalarmanlegg tilknyttet 110-sentralener fortsatt for høyt. Det aksepteres 3 unødige utrykninger per kalenderår per objekt. Utrykninger utover det resulterer i et gebyr på

83 83 kr mva. Vi har sendt ut en del gebyrer, det er et virkemiddel som fungerer. Gebyret dekker stort sett reelle kostnader ved innkalling. Dagens anlegg er såpass fintfølende at vi må forvente at det går en unødig alarm til brannvesenet av og til. Ved bedrifter blir alarm utløst i forbindelse med produksjon, litt røyk oppstår, eller annen ytre påvirkning. Ved ferieboliger og omsorgsboliger er matlaging en typisk årsak til unødig brannutrykning, likeså damp fra dusjanlegg. Det er tilknyttet 386 automatiske brannalarmanlegg til 110-sentralen. Vi hadde 270 unødige utrykninger til automatiske brannalarmanlegg Falsk alarm. Falsk alarm: Alarm gitt i ond hensikt. Falske brannalarmer er først og fremst et problem ved skolene som har brannalarmanlegg med manuelle brannmeldere med direkte tilknytning til brannvesenet Andre oppdrag. Andre oppdrag er en sekkepost for oppdrag som ikke kommer under forhåndsdefinerte oppdrag. Lensing av båter, rengjøring av veibane for oljesøl, samt andre forefallende oppdrag. 9.0 ARBEID / VEDLIKEHOLD. 9.1 Arbeid/vedlikehold utført av vaktstyrken i Mandal og Farsund. Alt utstyr og brannmateriell blir kontrollert jevnlig. Ved brannstasjonene i distriktet blir internkontroll utført av lederen for den enkelte brannstasjon/depot. I regionen har vi 15 stasjoner/depot med totalt vel 40 kjøretøy, 46 pumper, 16 motorsager, 5 strømaggregater, stigemateriell, kjemikalievern drakter og utstyr, 65 røykdykkerapparater samt slanger og slokkeutstyr. Alt materiell blir vedlikeholdt og reparert av brannmannskapene ved stasjonen i Mandal og Farsund FOREBYGGENDE AVDELING. Forebyggende avdeling har hovedkontor i Mandal med avdelingskontor på brannstasjonen i hhv Farsund og Kvinesdal. Bemanning i hht dimensjoneringsforskriften, èn ansatt per innbyggere pluss leder, totalt 6 personer Særskilte brannobjekt 13. Brannvesenet skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Brannvesenet skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk m.m. som nevnt i første ledd for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats. Brannvesenet skal overfor sentral tilsynsmyndighet kunne dokumentere hvordan tilsyn med byggverk m.m. som nevnt i første ledd, som kommunen eier eller bruker, er gjennomført, og hvordan eventuelle pålegg er fulgt opp. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift eller enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd. Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med særskilte brannobjekter. Tilsynsobjektene er delt inn i 3 kategorier a, b og c objekt.

84 Særskilt brannobjekt gruppe a. De viktigste objektene er i gruppe a som er bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. Dette er gjerne bygninger eller områder hvor det oppholder seg et større antall mennesker så som sykehus, sykehjem, aldershjem og lignende. Videre kommer hoteller og andre overnattingssteder, barnehager, undervisningslokaler og andre forsamlingslokaler. I slike objekter skal tilsynet gjennomføres årlig og skal prioriteres. Til sammen har BvS 312 a objekter Særskilt brannobjekt gruppe b. Objekter av type b omfatter bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. I disse skal det også gjennomføres årlig tilsyn. Til sammen har BvS 59 b Særskilt brannobjekt gruppe c. Objekter av gruppe c er viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg hvor tilsynet skal gjennomføres minst hvert fjerde år. Til sammen har BvS kom det en ny «Forebyggendeforskrift» som har en del strukturelle endringer i forhold til tidligere forskrifter. I den nye forskriften skal tilsynet være risikobasert, det vil si at frekvens for tilsyn fastsettes av en vurdering av risiko. Et hvert brannobjekt skulle tidligere ha en brannvernleder som koordinator mot brannvesenet. Denne rollen er forsvunnet fra forskriften, og tilsynet retter seg mer direkte mot eier og brukerorganisasjonene. Dette gjør igjen at for kommunale bygg så gjennomfører vi regelmessige tilsyn direkte mot eiervirksomheten i kommunen, disse har en frekvens på hvert tredje år. I 2017 utførte vi eiertilsyn mot Mandal, Marnardal og Lindesnes kommuner. Brukertilsyn her foretas etter risikovurderingen Tilsyn mot anlegg med farlig stoff. Brannvesenet har tilsynsmyndighet mot virksomheter som behandler eller lagrer varer som omfattes av «Forskrift om farlig stoff» Hvert år initieres en tilsynsaksjon mot virksomheter som behandler farlig stoff. Det er DSB som velger ut hvilke anleggstyper det skal gjennomføres tilsyn mot, i 2016 var aksjonen rettet mot restauranter som benytter gass i forbindelse med matlagingen. Kontrollen skulle også gås i objekter som ikke omfattes av FAST registeret. Disse måtte brannvesenet søke å finne selv. Til sammen kontrollerte vi 9 restauranter Ytterligere sikringstiltak og beredskap 14. Brannvesenet kan pålegge nødvendige brannverntiltak i enkelttilfeller for ethvert byggverk, opplag, områder, tunneler m.m. Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge eier av ethvert byggverk, opplag, områder, tunneler m.m som anses å utgjøre en ekstraordinær risiko innen kommunen, å etablere en egen brann- og ulykkesberedskap, eller bekoste og vedlikeholde en nødvendig oppgradering av det kommunale brannvesen. Brannvesenet er i dialog med Statnett i forbindelse med Kvinesdal stasjon om bekostning av utstyr for levering av vann til stasjonsområdet Samordnet tilsyn i landbruket. Det har i 2017 ikke vært utøvd tilsyn mot landbruket. Det er mattilsynet som er myndigheten opp mot dyrebesetninger. BvS bistår mattilsynet med brannfaglige råd Tilsyn i tett verneverdig trehusbebyggelse. I forbindelse med sikringsprosjekter mot tett verneverdig trehusbebyggelse er det i 2017 gjennomført brannøvelse for beboere ved Loshavn velforening.

85 85 Det er også gjennomført øvelse i bruk av slokkemateriell utplassert ved på Svinør i Lindesnes kommune. Dette er gjort sammen med velforeningen Brannsikringsprosjekt. På slutten av 2017 ble det igangsatt et brannsikringsprosjekt for den tette verneverdige trehusbebyggelsen på Feda i Kvinesdal kommune og i uthavnen Svinør i Lindesnes. Begge prosjektene er i startgropen, det vil være et samarbeid mellom kommunen, velforening og BvS Brannforebyggende tiltak Utadrettede brannøvelser: Vi gjennomførte brannøvelser for ansatte ved kommunale omsorgsboliger og sykehjem, samt øvelser for lag / foreninger, skoleelever og bedrifter. Institusjoner, lag- og foreninger betaler kun for medgått slokkeutstyr, bedrifter og lignende som er pålagt øvelser må eventuelt leie våre tjenester. Vi har holdt brannøvelser / informasjonsvirksomhet for følgende grupper: Øvelsestype Antall personer Informasjon til 6. klasse i samarbeid med Agder Energi 570 Informasjon til skoleelever (ikke 6. klasse) 555 Øvelse / informasjon direkte til risikoutsatte grupper 471 Brannøvelse for ansatte i kommunal hjemmesykepleie 203 Kurs for personell med brannvernansvar 56 Informasjon / øvelser for andre 335 Kontrollsjekk av boliger til barnehagebarn 750 Totalsum Tallene er ikke eksakte da noen av kategoriene har måttet operere med gjennomsnittstall. Brannvesenet er behjelpelig med brannøvelse for kommunale pleie og omsorgsinstitusjoner. Den enkelte pleieinstitusjon må selv finne momenter for brannøvelse via sine egne risikovurderinger. Det gjennomføres brannverninformasjon rettet mot risikoutsatte grupper. Herunder er flyktninger som bosettes i kommunene en viktig gruppe. Vi gjennomfører opplæring her på forespørsel fra foretak og kommuner. Informasjonsvirksomhet tar brannvesenet ikke betalt for, dette ligger innenfor vårt ansvarsområde jfr. Brannloven. Brannøvelser på forespørsel fra bedrifter og opplæring i bruk av håndslokker i forbindelse med «Varmt arbeid»- kurs tar vi betalt for etter prisliste. Det differensieres ikke på avstand fra brannstasjon. Prisen er lik for en øvelse i Mandal som i Åseral. Kjøretid og avstand fra brannstasjonene vurderes ikke Brannvernuka. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står bak arrangementet «Brannvernuka», denne arrangeres hvert år i uke 38 og avsluttes med Åpen dag på brannstasjonen påfølgende lørdag. I 2017 ble det holdt åpen brannstasjon på Birkeland, Mandal og Farsund. Dagen ble gjennomført i samarbeid med Sivilforsvaret, Agder Energi og If forsikring. Politiet og ambulansetjenesten deltok også. Tiltaket er en kombinasjon av demonstrasjon av utstyr og informasjon om brannvern til barn og voksne Arrangementet er godt besøkt, og er et populært tiltak for barnefamilier. Til sammen var det innom ca 750 personer på arrangementene. I tillegg var det åpen brannstasjon i Kvinesdal i fbm Åmotsdagene i mai 2017.

86 Brannsjefen har behandlet etter delegert myndighet i brannvernlovgivningen. Søknad om salg og lagring av pyroteknisk vare (fyrverkeri) etter Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Sesongen 2017 var det til sammen 21 salgssteder for fyrverkeri Aksjon boligbrann. Aksjon boligbrann ble gjennomført i borettslag for eldre. Henholdsvis Buråsen borettslag og Smalsund borettslag. Aksjonen er en uformell sjekk av bolig sammen med råd og veiledning i brannvern. Under aksjonen er det også fokusert på viktigheten av komfyrvakt. Aksjonen er fokusert rundt to borettslag for eldre, og vi har i tillegg registrert ett av diss inn som et særskilt brannobjekt. Dette på grunn av beboere og utforming av byggverket Barnehager. Samtlige 4 til 6 åringer i regionen har fått tilbud om besøk fra brannvesenet. Dette har vært en forløper for «Flambært» som brannvesenet skal gjennomføre for alle barnehager i Alle 4 til 6 åringer i våre barnehager får tilbud om besøk av en brannbil. I forkant av besøket har barna brannvernopplæring av barnehagepersonalet og alle barn får med seg hjem et skjema hvor det skal utføres en visuell kontroll av brannvernutstyr i hjemmet. Dette sammen med mor og far. Vi tror at barnas påvirkning ovenfor foreldre er stor. Til sammen har vi samlet inn skjema fra ca. 750 hjem. Vi kan dokumentere 626 skjema resten har vi måttet estimert da oppdraget er utført av utrykningsledere lokalt, og skjema er ikke samlet inn sentralt. I forbindelse med besøket har ca. 80 % av barna levert skjema ferdig utfylt. Vi tror dette er med å øke bevisstheten for brannsikkerhet i hjem med barnehagebarn Klasse. Alle 6. klassinger for tilbud om opplæring innen brannvern og elsikkerhet. Dette har vært kjørt i mange år og er et samarbeidsprosjekt mellom DLE og Brannvesen. Prosjektet kjøres på hele Agder. I vår region har vi gjennomført undervisning og praktisk bruk av håndslokker for 555 elever i 6. klasse. Gjennomføringen er godt mottatt i skolene FEIERSEKSJON. Feiervesenet er organisert i kombinasjon av egne ansatte og feiermester på privat entreprise. Feiermester Jostein Bertelsen har hatt kontrakt på utførelse av feiing- og tilsyn av fyringsanlegg i mange år. Inneværende anbud gikk ut 31. desember Nytt anbud med tidsramme på 2 år med opsjon på 1+1 år, ble lagt ut medio Anbudet ble denne gang tildelt Feiermester Frank Bertelsen. Feiervesenet er lokalisert ved brannstasjonen i Mandal og Farsund, med hhv 5 og 1 ansatte. Ledelsesansvaret for avdelingen er tillagt avdelingsleder mens det faglige ansvaret ligger på brannsjefen. Det har i perioden blitt fokusert mye på å ta i bruk og nyttiggjøre seg av digitale verktøy for både varsling av feiing og tilsyn samt dokumentasjon av utført arbeid. Implementeringen av disse systemene og rutinene rundt dette vil fortsatt være et viktig fokusområde i årene som kommer Produksjon. Jfr Forskrift om brannforebygging fra er kravet til frekvens fjernet mens omfanget av byggverk økt. Hoved endringene fra gammel til ny forskrift er at alle byggverk som har fyringsanlegg skal feies og føres tilsyn med, basert på behov ut fra påvist risiko.

87 87 Arbeidsoppgavene mellom heltidsansatte og feiermester på entreprise er fordelt etter følgende: Kommune Antall Feiing Tilsyn fyringsanlegg Audnedal 815 Entreprise Entreprise Farsund Ansatte Ansatte/entreprise Hægebostad 710 Entreprise Entreprise Kvinesdal Entreprise Entreprise Lindesnes Ansatte Entreprise Lyngdal Entreprise Entreprise Mandal Ansatte Ansatte Marnardal Entreprise Entreprise Åseral 507 Entreprise Entreprise Totalt Per er det registrert fyringsanlegg (piper). I 2017 er følgende utført (tall for 2016 i parentes): Tilsyn (2.777), det utgjør ca 17 % utført. Feiing (8.093), det utgjør ca 38 % utført Ny forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg. Jfr. forskrift om brannforebygging 17 skal kommunene sørge for feiing og tilsyn med alle fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, etter behov. Dette innebærer at fritidsboliger, som tidligere har vært unntatt, nå er tatt inn som kommunenes ansvarsområde hva angår tilsyn og feiing. Dette vil medføre en stor økning av feie og tilsynsobjekter i tiden fremover. Gode rutiner og fleksible arbeidstidsordninger vil trolig bli meget viktig for å kunne nå ut til hytteeierne spesielt. I forbindelsen med innføringen av ny forskrift er det etablert en prosjektgruppe mellom alle brannvesen på Agder. Dette for å tilstrebe en så lik implementering av ny forskrift som mulig. Arbeidsgruppen har oppnådd enighet om kriteriene som skal danne grunnlaget for den hyppighet som skal settes på hhv feiing og tilsyn. Dette grunnlaget skal evalueres høsten Fresing av pipe. Enkelte piper har mye beksot som bør fjernes for å forebygge pipebrann. Beksot er en glasshard hinne som er umulig å fjerne med ordinær feiing. Dersom beksot skal fjernes, må pipen freses, dvs at beksoten blir «slått av» ved bruk av kjetting på en drill. Dette er tidkrevende, men et viktig forebyggende tiltak. Fresing utføres av de heltidsansatte feierne Inspeksjon. Feiervesenet disponerer videokameraer for innvendig inspeksjon av piper. Kamera brukes for å finne sprekkdannelser og elde som ikke kan oppdages fra yttersiden. Kamera nyttes alltid som del av kontrollen som gjøres av skorsteiner etter sotbrann (pipebrann) Tetthetsprøve med røykpatron blir fra tid til annen brukt for å sjekke om pipa har tilfredsstillende tetthetsgrad Varsling av feiing og tilsyn. Tradisjonelt er varsling av feiing og tilsyn utført ved at feieren har varslet via en melding/lapp i postkassen. Fra høsten 2016 ble det tatt i bruk elektronisk varsling via SMS. Fra januar 2018 varsles alle arbeider i alle kommuner via SMS. Målsettingen med denne type varsling er å effektivisere hverdagen til feieren samtidig som det muliggjør en toveiskommunikasjon med våre kunder. Erfaringene er så langt stort sett positive samtidig som vi fokuserer på å hele tiden utvikle systemet til å bli så kundevennlig som mulig.

88 Dokumentasjon. Det har i de senere år blitt større og større fokus på digitalisering av dokumentasjonen til det arbeidet feieren gjør. Mye tid har blitt brukt til dette arbeidet i Mange gode rutiner på dette er godt i gang, men er også en tidkrevende prosess som både legger beslag på tid til den praktiske utførelsen av arbeidet samt tid til opplæring i bruk av systemene. Fremtidens feiere vil utelukkende benytte seg av digitale hjelpemidler for å varsle, dokumentere og registrere utført arbeid. Mandal: Thorstein Dyrstad Lars Tjelland Sebastian Sjøberg styreleder nest leder Mona Flottorp Judith Kvelland Rogstad Tone Lagestrand Waage Siv Aavik Hege Lønning Øystein Sangesland Jan Stangvik Egil O. Knustad Tommy Høyland ansattes representant ansattes representant Audun Rossevatn ansattes representant Jon Inge Aasen brannsjef

89 89

90 90

91 91 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen INNKJØP AV NY BRANNBIL ENDRING AV INVESTERINGSPLAN. Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at investeringsplan for perioden endres i hht brannsjefens forslag, det innebærer at ny brannbil til en total kostnad på kr mva. finansieres uten økning av investeringsbudsjettet. Brannsjefen bemyndiges til å inngå kontrakt for kjøp av brannbil med utstyr innenfor vedtatt budsjettramme. Trykte vedlegg: Ingen Saksframstilling: I representantskapet møte , sak 17-10, ble investeringsbudsjettet for 2018 vedtatt. Det innebærer blant annet finansiering kjøp av ny brannbil. Etter at kjøp av brannbil var kunngjort på Doffin i hht offentlige anskaffelser, var det ved fristens utløp kun kommet tilbud fra Egenes Brannteknikk AS i Flekkefjord. Kravspesifikasjonen på ny brannbil er identisk med brannbilen på bildet som ble levert BvS desember 2017 til en total kostnad inkl. utstyr på 2.6 millioner kroner.

92 92 Etter forhandling med Egenes Brannteknikk AS, er endelig tilbud kr mva. Prisstigning siste året er i hovedsak den sterke valutakursen for Euro. Dette slår veldig negativt ut, da både chassis og de fleste deler til bilen blir levert fra Tyskland og Europa for øvrig. All merverdiavgift blir refundert. Egenes Brannteknikk AS har en byggetid på underkant av ett år, levering januar Vedtatt investeringsplan for perioden : Finansiert KLP LX L L LX LX LX LX LX I investeringsplan over, LX1 merket gult, er angjeldende brannbil. Finansiering Investeringsbudsjett 2017 kr Investeringsbudsjett 2018 « *Erstatning etter skade « Totalt kr *Kr står på fond, det er erstatning etter skade på kondemnert brannbil. For endelig finansiering mangler kr Det kan finansieres ved å omprioritere vedtatt investeringsplan for perioden 2019/2020. Forslag til revidert investeringsplan for perioden : Finansiert KLP LX L L LX LX LX LX LX Brannsjefens forslag til endring av investeringsplan utgjør ingen økning i investeringsbudsjett, men det innebærer reduserte summer til kjøp av to brukte tankbiler i 2020, samt økt totalsum for kjøp av ny brannbil i 2021.

93 93

94 94

95 95 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandlet av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen NYE BILER TIL FOREBYGGENDE AVDELING MANDAL-FARSUND. Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler å gå til innkjøp av to nye biler til Forebyggende avdeling Mandal og Farsund. Bil 1, kostnad kr eks. mva finansieres fra drift 2018 Forebyggende avdeling. Bil 2, kostnad kr eks. mva finansieres fra fond Beredskap/Forebyggende avd Brannsjefen gis fullmakt til å inngå kontrakt på kjøp av ovennevnte. Trykte vedlegg. Ingen. Saksframstilling: Forebyggende avdeling består av 6 årsverk inklusiv leder. Alle har kontor på brannstasjon, hhv 4 i Mandal, 1 i Farsund og 1 i Kvinesdal. I Mandal disponerer avdelingen to små varebiler (pizzabiler), i Farsund og Kvinesdal èn hver. Eldste bil i Mandal og Farsund er 2002 / 2003 modell, kjørt over km. Begge bilene er overmodne for avhending. Vi har innhentet tilbud på ny bil fra tre leverandører, hhv Gumpens Auto AS på VW Caddy, Bay Auto AS på Ford Transit Connect og KA Bilpartner AS på Citroen Berlingo Proff. Foto: Illustrerer biltypen, to-seter varebil.