E6 Kulstaddalen nord-åkvik

Transkript

1 Sknsk Norge AS E6 Kulstddlen nord-åkvik Ingeniørgeologisk rpport for høye bergskjæringer Profil nr Detljregulering Oppdrgsnr.: Dokumentnr.: RA-INGGEO-401 Versjon:

2 Oppdrgsgiver: Sknsk Norge AS Oppdrgsgivers kontktperson: Svein Ivr Sndst Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Oppdrgsleder: Jimmy Løvø Fgnsvrlig: Ingvr Tyssekvm Andre nøkkelpersoner: Torgeir Sndøy Arbeidsgrunnlg T. Sndøy I. Tyssekvm J. Løvø Til godkjenning 3. prt T. Sndøy I. Tyssekvm J. Løvø Versjon Dto Beskrivelse Utrbeidet Fgkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utrbeidet v Norconsult AS som del v det oppdrget som dokumentet omhndler. Opphvsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bre benyttes til det formål som oppdrgsvtlen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på nnen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 v 22

3 Smmendrg I forbindelse med utbyggingen v E6 Helgelnd sør er det igngstt omregulering v lle prseller, herunder Prsell 4 fr Kulstddlen nord til Åkvik. Deler v vegtrsé er endret fr tidligere veglinje som ble regulert v Sttens vegvesen i 2013, og dgens vegtrsé vil komme utenfor tidligere regulert område ved Profil nr Endringen medfører t det ved c. Profil nr vil bli høye bergskjæringer. Endret veglinje gir behov for omregulering v Prsell 4. Denne rpporten tr for seg ingeniørgeologiske vurderinger for høye bergskjæringer i området hvor vegen vviker fr tidligere reguleringspln. På grunn v nttt god bergmssekvlitet og underskudd v bergmsser til vegformål, er det ønsket å gå tyngre inn i terrenget i et område hvor berggrunnen er krtlgt til å være gbbro. Bergmssen er nttt å h gode mekniske egenskper og være egnet til vegformål. Det er plnlgt å gjennomføre lbortorietester v bergmssen. Dette medfører en flytting v veglinjen på c. 40 meter. Bergskjæring er plnlgt ttt ut i tre etpper hvor etppe 3 ts ut dersom bergmssekvliteten er god nok til bære- og forsterkningslg. Ved uttk v lle tre etpper vil dette medføre høy bergskjæring lngs c. 350 meter v vegen fr Profil nr Bergskjæringen er tenkt ttt ut med tre pller med pllhøyde c. 12 meter. Hyllebredder er stt til minimum 10 meter noe som gir en mksiml veggvinkel i uttket på 51 for å sikre totlstbilitet v uttket. For å unngå behov for detljsikring v bergskjæringer er det plnlgt bred fnggrøft. Det er plnlgt 9 meter bred fnggrøft ved gjennomføring v Etppe 2. Dersom Etppe 3 ts ut økes vstnd fr bergskjæring til veg til c. 21 meter. Ved videre detljprosjektering må utforming v bergskjæring vurderes nærmere ut ifr stedlige geologiske forhold, vnnhåndtering, sikringsbehov og lndskpstilpsning Bergskjæringen er plssert i pålitelighetsklsse (CC/RC) 3 og geoteknisk ktegori 3. I henhold til Håndbok N200, Eurokode 0 og Eurokode 7 gir dette prosjekteringskontrollklsse PKK 3 og Kontrollklsse U. Det vil dermed være krv til utvidet/uvhengig prosjekteringskontroll og uvhengig utførelseskontroll Side 3 v 22

4 Innhold Innledning og bkgrunn 6 Bkgrunn og hensikt 6 Eksisterende grunnlgsmterile 6 Endringer v vegtrsé 6 Rpportens innhold 6 Geoteknisk ktegori 7 Prosjekterings- og utførelseskontroll 7 Utførte grunnundersøkelser 8 Ingeniørgeologisk krtlegging 8 Grunnundersøkelser 8 Grunnforhold (fktdel) 9 Områdebeskrivelse og topogrfi 9 Geologisk og kvrtærgeologisk beskrivelse 10 Løsmssetykkelse 10 Strukturgeologi 10 Svkhetssoner 12 Hydrogeologi 12 Nærliggende bebyggelse og infrstruktur 12 Aktsomhet for skredfre 12 Grunnvnnsbrønner 13 Ingeniørgeologiske vurderinger (tolkningsdel) 14 Svkhetssoner og geologiske forhold 14 Utforming v bergskjæring 14 Sikring v bergskjæring 15 Uttk v bergmsse 15 Bor- og sprengbrhet 16 Anvendelse v bergmsse 16 Skredfrevurdering 16 Krv til vibrsjoner fr sprengnings- og nleggsrbeid 16 Hydrogeologi 17 Sikkerhet, helse og rbeidsmiljø 18 Ingeniørgeologisk kompetnse under bygging 19 Videre rbeid Side 4 v 22

5 Refernser 21 Vedlegg Side 5 v 22

6 Innledning og bkgrunn Bkgrunn og hensikt I forbindelse med utbyggingen v E6 Helgelnd sør er det igngstt omregulering v lle prseller. Deler v vegtrsé er endret fr tidligere veglinje som er regulert v Sttens vegvesen i Dette medfører behov for omregulering for E6 Kulstddlen nord-åkvik (Prsell 4). Norconsult AS er engsjert som rådgiver for Sknsk Norge AS. Denne rpporten gir en redegjørelse for ingeniørgeologiske vurderinger for høye bergskjæringer til reguleringspln i områder hvor ny vegtrsé vviker fr tidligere regulert veglinje. Eksisterende grunnlgsmterile I forbindelse med områderegulering i 2013 ble følgende geologiske vurderinger lgt til grunn: Geologi. E6 Kulstddlen nord-åkvik i Vefsn kommune. Ingeniørgeologisk rpport til reguleringspln (Sttens vegvesen, 2014). Geologi. Ingeniørgeologisk rpport 3 stk tunneler E6-04 Kulstddlen nord-åkvik, Vefsn kommune, til detljreguleringspln (Sttens vegvesen, 2010). Skredfrevurdering E6-04 Kulstddlen nord-åkvik, til detljreguleringspln, Vefsn kommune (Sttens vegvesen, 2010b). Endringer v vegtrsé Med hensyn til høye bergskjæringer er vegtrsé endret slik t veglinje kommer utenfor tidligere regulert område fr c. profil Dette er vist i Vedlegg A (tegning nr. Z4001) hvor pln- og profiltegning viser gjeldende reguleringspln fr 2013 smmenstilt med ny veglinje. I henhold til tidligere veglinje vr det plnlgt en c. 210 meter lng ensidig bergskjæring i smme område med mksiml 27,5 meters høyde (Sttens vegvesen, 2014). Denne er v Vegvesenet omtlt som «Bergskjæring 4: Profil ». På grunn v msseblnsen i området er det ønskelig å t ut en større ndel bergmsse i dette området d det nts t bergmssen hr ønskede mekniske egenskper til vegformål. Ny linje går derfor tyngre inn i terrenget for å muliggjøre et større msseuttk. Dette medfører en flytting v veglinjen på c. 40 meter på det meste og ny høy bergskjæring ved c. Profil nr Rpportens innhold Denne rpporten tr for seg ingeniørgeologiske vurderinger for høye bergskjæringer i området som ikke tidligere er regulert og vil omtle forhold som ikke er omfttet v tidligere utførte geologiske rpporter til reguleringspln Side 6 v 22

7 For ktuelt område for msseuttk endres veglinjen med c. 40 meter i forhold til regulert veglinje. Vurderinger v Sttens vegvesen som llerede er gjort for området i forbindelse med reguleringspln nses derfor å være relevnte og representtive også for endret vegtrsé. Det vil derfor i foreliggende rpport henvises til tidligere utførte vurderinger for reguleringspln der hvor dette er hensiktsmessig. Geoteknisk ktegori Geoteknisk ktegori fstsettes i henhold til Håndbok N200 og Eurokode 7 NS-EN NA:2008. Bergskjæringer for msseuttk vil medføre en høyde på uttket på over 30 meter. Vegvesenet hr tidligere definert vnskelighetsgrden for prosjektet som «middels» og hr videre fststt pålitelighetsklsse (CC/RC) 3. I henhold til føringer i Håndbok N200 velges d geoteknisk ktegori 3 ut fr høyden til bergskjæringen. Tbell 1: Fstsettelse v geoteknisk ktegori for msseuttk Prsell 4 (NBG, 2011). Konsekvens-/ Pålitelighetsklsse Vnskelighetsgrd Lv Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 3 CC/RC 4 * * * Prosjekterings- og utførelseskontroll I henhold til Håndbok N200 vil Pålitelighetsklsse (CC/RC) 3 og Geoteknisk ktegori 3 gi Kontrollklsse U (utvidet). Krv til kontrollformer for kontrollklsse for både prosjektering og utførelse er gitt v Eurokode 0. For kontrollklsse U vil dette medføre et utvidet krv fr kontrollklsse N (norml) ved krv om utvidet prosjekteringskontroll smt uvhengig kontroll v utførelse, se Tbell 2. Tbell 2: Krv til kontrollform er gitt i Eurokode 0 og er vhengig v kontrollklsse (Sttens vegvesen, 2014b) Side 7 v 22

8 Utførte grunnundersøkelser Ingeniørgeologisk krtlegging Supplerende geologisk krtlegging ble utført 1. juni 2017 v ingeniørgeologene Arnstein Ommedl og Torgeir Sndøy. Hensikt med befringen vr å foret supplerende geologiske registreringer i området for plnlgt msseuttk. Grunnundersøkelser Det er gjennomført grunnboringer i forbindelse med regulert veglinje (Sttens vegvesen, 2010c). Det er ikke gjennomført grunnboringer eller ndre grunnundersøkelser direkte i området hvor det er plnlgt utvidelse for msseuttk Side 8 v 22

9 Grunnforhold (fktdel) Områdebeskrivelse og topogrfi Ny vegtrsé er plnlgt å gå tyngre inn i terrenget i området hvor det er en mrkert terrengrygg, se Figur 1. Veglinje ligger på c. kote 70 i området og terrengryggen strekker seg opp mot c. kote 160 på Heståsen. Figur 1: Bilde ttt omtrentlig i veglinje ved Profil 5950 mot sørvest lngs veglinje. Avskoget område indikerer område for veglinje. Plnlgte høye bergskjæringer blir i terrengrygg på bildet. Legg merke til bergblotninger i sideknt v mrkert terrengrygg. Generelt er terrenghelningen i området slkt (<20 ), men fremknt v mrkert terrengrygg hr brttere helning fr c. kote som vist i Figur 2. Ut ifr observsjoner fr befring er de lokle små berghmrene i dette området brttere enn det fremkommer v helningskrtet. Ovenfor området med mrkert brttere terreng blir terrenget generelt slkere igjen som en ser v Figur 1 og Figur Side 9 v 22

10 Figur 2: Helningskrt for området med plnlgte høye bergskjæringer (sort sirkel) (NGI, 2017). Geologisk og kvrtærgeologisk beskrivelse For generell geologisk og kvrtærgeologisk beskrivelse henvises det til Kpittel 3.3 og 3.4 i ingeniørgeologisk rpport for høye bergskjæringer (Sttens vegvesen, 2014). Observert bergrt under befringen er gbbro med stengelige pyroksenminerler. Dette stemmer med Norges geologiske undersøkelse sitt berggrunnskrt hvor bergrten er krtlgt som Hyperstengbbro. Bergrten er en del v Helgelndsdekkekomplekset som er frmskjøvet under den kledonske fjellkjedednnelsen (NGU, 1996). Observert bergmsse fremstår mssiv med lite overflteforvitring i dgfjellsonen. Det ble observert mer åpne sprekker mot overflten og blokkdnnelse i øvre del v bergmssen noe som tyder t bergmssen stedvis er mer vløst nær overflten. Løsmssetykkelse Det ble generelt observert et tynt løsmssedekke i terrenget over plnlgt msseuttk og det ble observerte flere bergblotninger i området. Strukturgeologi Det ble gjennomført strukturgeologiske registreringer under befringen med hensikt å smle inn supplerende dt der hvor vegtrsé vviker fr tidligere regulert veglinje Side 10 v 22

11 Registrerte sprekkestrukturer er krtlgt, og omtles i denne rpporten, i henhold til «høyrehåndsregel». Det ble utført 27 strukturregistreringer i forbindelse med krtleggingen. Det ble generelt krtlgt 3 hovedsprekkesett i bergmssen, hvorv et hr sub-horisontl orientering. I tillegg ble det registrert spordiske sprekkesett. Se Figur 3 og Figur 4 for oversikt over sprekkeregistreringer. Figur 3: Konturplott som viser gjennomsnittlig orientering for krtlgte hovedsprekkepln. Figur 4: Sprekkerose som viser lle registreringer Side 11 v 22

12 Svkhetssoner Det er ikke observert linementer eller spor i terrenget som smsvrer med potensielle svkhetssoner i området hvor bergskjæringen er tenkt plssert. Hydrogeologi Det ble observert vnndrypp fr sprekker i front v bergskjæring i dgfjellsonen. Det er ingen vnn eller våtområder i området over plnlgt msseuttk. Nærliggende bebyggelse og infrstruktur Sprengningsrbeidet for høy bergskjæring vil på det nærmeste foregå c meter fr eksisterende E6. Det er fem eiendommer som ligger med nærhet til plnlgt msseuttk. Nærmeste vstnd til sprengningssted i forbindelse med høy bergskjæring er smmenstilt i Tbell 3. Tbell 3: Oversikt over vstnd til sprengingssted for nærliggende bebyggelse Gnr./bnr Profil nr. Minste vstnd til sprengningssted 125/ m 125/5 og 125/ m 125/1/ m 125/ m 125/ m Det er ikke bebyggelse på toppknt v plnlgt v msseuttk. Aktsomhet for skredfre Plnlgt område for høye bergskjæringer er ikke innenfor NVE sine ktsomhetsområder for skred, men deler v området er innenfor Norges Geotekniske Institutt (NGI) sitt ktsomhetskrt for snøskred og steinsprng (NVE, 2017), se Figur Side 12 v 22

13 Figur 5: En del v område for høye bergskjæringer (sort sirkel) er innenfor NGI sitt ktsomhetsområde for skred (brun skrvur) (NVE, 2017). Grunnvnnsbrønner Nærmeste grunnvnnsbrønn registrert i Nsjonl grunnvnnsdtbse GRANADA ligger ved profil 6250, c. 350 meter fr plnlgt sprengningssted for vurdert område Side 13 v 22

14 Ingeniørgeologiske vurderinger (tolkningsdel) Svkhetssoner og geologiske forhold Det er ikke funnet tegn til linementer under krtlegging eller fr krtstudier i området hvor msseuttket er plnlgt. Etter vgrving v området og undervegs ved uttk v msser må det gjennomføres geologisk krtlegging og oppfølging for å kunne vdekke geologiske strukturer som vil kunne medføre stbilitetsmessige utfordringer. Utforming v bergskjæring Prinsippskisse for uttk og istndsetting v msseuttk er vedlgt i tegning Z4002 (Vedlegg A) og vist i Figur 6. Msseuttk er plnlgt i tre etpper hvorv Etppe 3 utgjøre en mssereserve som kn ts ut ved behov i prosjektet: Etppe 1: Fse 1 og 2, Innenfor godkjent reguleringspln fr 2013 Etppe 2: Fse 3, 4 og 5 Etppe 3: Fse 5, 7 og 8 Reserver. Ts ut ved behov. Dersom lle etpper ts ut vil dette medføre en høyde på uttket på c meter. Det er viktig t totlstbilitet v msseuttket ivrets og dermed t veggvinkel til uttket ikke blir for brtt. Normlt bør ikke veggvinkel ved uttk fr steinbrudd overstige Veggvinkel justeres med vlgt pllhøyde og hyllebredde. Det er foreløpig lgt til grunn t veggvinkel ikke skl overskride 51, noe som ved pllhøyde på 12 meter gir minimum hyllebredde på 10 meter. Figur 6: Prinsippskisse v uttkspln hentet fr tegning Z4002, se Vedlegg A Side 14 v 22

15 Observsjoner v bergmssen fr befring indikerer t nturlig front v terrengrygg blir definert v sprekkesett S1 med gjennomsnittlig orientering 039/88. Det vil kunne være hensiktsmessig å forsøke å legge skjæringsvinkel lngs dette sprekkesettet. Dette må vurderes nærmere ved detljprosjektering v skjæringens utforming. Sikring v bergskjæring Totlstbilitet v msseuttk må være ivrettt. Uttket er foreløpig plnlgt med reltivt lve veggvinkler, men ved uttk v bergmsse kn slepper og potensielle glidepln i bergmssen bli vdekket. Det må sørges for t disse blir krtlgt og om nødvendig sikret dersom tilstedeværelse v disse kn medføre fre for globlt brudd i bergmssen (totlstbiliteten). I henhold til Håndbok N200 (Figur 225.4) vil krv til bredde for fnggrøft for usikrede bergskjæringer på meter høyde være minimum 4,5 meter. For bergskjæringer med over 20 meter høyde vil krvet være 6 meter. Det legges foreløpig til grunn pllhøyder på 12 meter. Det er lgt inn 9 meter fnggrøft ved uttk Etppe 2, noe som gjør t bergskjæringer vil være utenfor vegens sikkerhetsvstnd på 7 meter. Dersom Etppe 3 gjennomføres vil fnggrøftens bredde økes til 21 meter. Det er foreløpig plnlgt hyllebredder på meter som vist i Figur 6 og det nts d t selv med bkbrytning v toppknt skjæringer vil bredde på hyller være tilstrekkelig til å t imot mindre utfll fr skjæringen. Det forventes derfor ikke behov for detljsikring v skjæringene. Ved videre prosjektering må behov for sikring, bredde på hyller og høyde på pller vurderes opp mot plner for istndsettelse v området. Plnting v skog på hyller vil over tid medføre rotsprengning i bergmssen og kn bidr til utfll fr skjæring. Uttk v bergmsse Uttk v bergmsse bør foregå fr topp v msseuttk og nedover for å h kontroll med hyllebredder. Selv om skjæringene er utenom vegens sikkerhetssone bør det tilstrebes en fin kontur ved uttk v bergskjæringer. Foruten estetiske hensyn vil kontursprengning kunne bidr til å øke stbilitet, redusere eventuelt sikrings/renskerbeid og vedlikeholdsbehov over tid. Det nbefles t det vgrves godt innenfor toppknt bergskjæringer. Håndbok N200 setter minimum krv om 2 meter vgrving på toppknt, noe som erfringsmessig ofte vil være for lite. Det er i midlertid observert et generelt tynt løsmssedekke i området, og fren for innrsing v løsmsser vurderes generelt å være liten. Endelig omfng v vgrving må vurderes nærmere ved detljprosjektering v bergskjæring og må ses i forhold til endelig utforming v veg, fnggrøft og bergskjæring. Det nbefles generelt vgrving v 3-5 meter løsmsser på toppknt Side 15 v 22

16 Bor- og sprengbrhet Se ingeniørgeologisk rpport Kpittel 5.5 (Sttens vegvesen, 2014). Generelt forventes gbbro å h middels borbrhet og god sprengbrhet. Anvendelse v bergmsse Prosjektet hr behov for uttk v bergmsse som kn brukes i vegprosjektet. Krtlgt bergmsse fremstår mssiv og kompetent og det er erfringer fr nærliggende gbbro-forekomster t denne kn benyttes til vegformål. Det vil være ktuelt å benytte bergmssen til bære- og/eller forsterkningslg. Kvlitet på bergmssen vil videre være vgjørende for om lle tre uttksetpper gjennomføres. I forbindelse med uttk v msser vil det gjennomføres lbortorienlyser v bergrtsprøver for å vgjøre nvendelsesområder til bergmssen til vegformål. Se også beskrivelse i ingeniørgeologisk rpport Kpittel 8 (Sttens vegvesen, 2014). Skredfrevurdering Deler v uttksområdet er innenfor NGI sitt ktsomhetsområde for skred, se Kpittel 3.8. Det er tidligere utført en skredfrevurdering for regulert veglinje v Sttens vegvesen (Sttens vegvesen, 2010b). Dimensjonerende skredtype i området vurderes å være steinsprng fr nturlige berghmmere. Plnlgt msseuttk vil medføre inngrep i hele ktsomhetsområdet. Det er observert overfltevløste blokker, d særlig på fremknt v nturlige berghmmere, som må håndteres i nleggsfsen ved vgrving. Terreng ovenfor plnlgt msseuttk er slkt og blotninger fremstår som en mssiv svpreget bergmsse med lite potensile for utløsning v steinsprng på toppknt. Det vurderes ikke å være potensile for utfll som kn nå toppknt v bergskjæring sånn den nå foreligger. Msseuttkets utforming med brede pllhyller vurderes å være positivt med hensyn til eventuelle utfll fr toppknt v uttket. Etter vgrving v løsmsser og endelig omfng v msseuttket er kjent må toppknt og eventuelt løse objekter renskes/fjernes dersom disse kn medføre risiko for utfll. Dette vurderes gjennomførbrt og håndterbrt i nleggsfsen. Entreprenør må være oppmerksom på rbeidssikkerhet ved rbeid inn mot nturlig berghmmere i dette området. Krv til vibrsjoner fr sprengnings- og nleggsrbeid Veiledende grenseverdier for sprengningsrbeid bør fstsettes i henhold til NS 8141:2001 (Stndrd Norge, 2001). For vibrsjoner fr nnen nleggsvirksomhet enn sprengning er stndrd NS :2013 gjeldende (Stndrd Norge, 2013) Side 16 v 22

17 I henhold til stndrdene så nbefles det t nærliggende bygninger besiktiges og tilstndsvurderes. Det nbefles t lle bygg fundmentert på berg innen 50 meter fr sprengningssted og hus fundmentert på løsmsser innen 100 meter fr sprengningssted tilstndsvurderes. Se også ingeniørgeologisk rpport Kpittel 7.2 (Sttens vegvesen, 2014). Hydrogeologi Det ble observert noe vnn som drenerte gjennom bergmssen i området. Msseuttket er plssert inn i en mrkert terrengrygg. Det er ingen bekker eller elver som renner direkte inn i plnlgt skjæring og overfltevrenning vurderes i dg i stor grd å renne til siden for eksisterende terrengrygg. På grunn v klim må det påregnes problem med iskjøving i området og dette må ts hensyn til ved vlg v hyllebredder og bredde på fnggrøft. Ut ifr foreliggende design med bred fnggrøft og bred pllhylle vurderes det ikke nødvendig med isnett eller ndre detljsikringstiltk med hensyn til iskjøving. Ved detljprosjektering v skjæringer for mssuttket må det videre vurderes utforming med hensyn til overfltevrenning. Trnsport v vnn lngs pllhyller og eventuelt ned i egne nisjer lngs skjæringer må vurderes spesielt Side 17 v 22

18 Sikkerhet, helse og rbeidsmiljø Det henvises til Kpittel 9 i ingeniørgeologisk rpport for reguleringspln (Sttens vegvesen, 2014). Msseuttket vil medføre høye bergskjæringer, men dette bygges i ubebygd terreng med reltivt lite bebyggelse tett på. Avstnd til bygg er på det nærmeste 50 meter. Ved utførelse må entreprenør være oppmerksom for fre for steinsprng fr nturlige berghmmere. Avgrving og rensk må plnlegges slik t risiko knyttet til løse blokker i terrenget minimeres. Risiko for sprut fr sprengning smt støy fr nleggsrbeid må ts hensyn til ved plnlegging v videre rbeid Side 18 v 22

19 Ingeniørgeologisk kompetnse under bygging Se ingeniørgeologisk rpport til reguleringspln Kpittel 7.4 (Sttens vegvesen, 2014). Ingeniørgeologisk kompetnse vil være viktig for å følge opp uttk og sikring v bergskjæringer. En person med bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetnse skl h det fglige nsvret for permnentsikring og skl utrbeide et kvlitetssikringssystem for geologisk krtlegging, sikring og dokumentsjon. Fgnsvrlig ingeniørgeolog bør h relevnt erfring og utdnning og bør h god erfring med å følge opp sprengningsrbeider og etblering v bergskjæringer. Det nbefles minimum 5-10 års erfring. Under uttk v bergmsser skl behov for stbilitetssikring vurderes og bergmssen krtlegges fortløpende. Det skl utrbeides en geologisk sluttrpport som omtler fremtidig inspeksjonsbehov. I tillegg vil det være behov for uvhengig utvidet kontroll v utførelsen for de deler v veglinjen som er definert som kontrollklsse U (utvidet, Pålitelighetsklsse CC/RC 3) Side 19 v 22

20 Videre rbeid - Det må gjennomføres tester v bergmssen for å vgjøre egnetheten til vegformål. - Detljprosjektering v bergskjæring. Flere spekter må vurderes og ts hensyn til: o Stedlige geologiske forhold o Detljutforming v hyller og pller må vurderes med hensyn til sikring, vnnhåndtering og totlstbilitet v bergskjæring o Nødvendig vgrving v toppknt skjæringer. o Lndskpstilpsning v bergskjæringene Side 20 v 22

21 Refernser NBG. (2011). Veileder for bruk v Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering. Norsk bergmeknikkgruppe, Versjon 1, November NGI. (2017). Brtte områder Norge. Hentet fr NGU. (1996). FUSTVATNET berggrunnskrt 1926 IV, 1: Norges geologiske undersøkelse (NGU). NVE. (2017). NVE Skredtls. (Norges vssdrgs og energidirektort (NVE)) Hentet fr Stndrd Norge. (2001). NS 8141:2001 Vibrsjoner og støt - Måling v svingehstighet og beregning v veiledende grenseverdier for å unngå skde på byggverk. Stndrd Norge, Utgve: 2. Stndrd Norge. (2013). NS :2013 Vibrsjoner og støt - Veiledende grenseverdier for byggeog nleggsvirksomhet, bergverk og strfikk. Del 2: Virkning v vibrsjoner på byggverk fr nnen vnleggsvirksomhet enn sprengning, og fr trfikk. Stndrd Norge, Utgve: 1. Sttens vegvesen. (2010). Geologi. Ingeniørgeologisk rpport 3 stk tunneler E6-04 Kulstddlen nord-åkvik, Vefsn kommune, til detljreguleringspln. Sttens vegvesen. Rpport nr.: Sttens vegvesen. (2010b). Skredfrevurdering E6-04 Kulstddlen nord-åkvik, til detljreguleringspln, Vefsn kommune. Sttens vegvesen, Nott-4, Dtert , Nr.: Sttens vegvesen. (2010c). Geoteknikk. E6-04: Kulstd C78-Osen XF240. Reguleringspln Kulstddlen nord-åkvik. Sttens vegvesen. Rpport nr.: Sttens vegvesen. (2014). Geologi. E6 Kulstddlen nord - Åkvik i Vefsn kommune. Ingeniørgeologisk rpport til reguleringspln. Sttens vegvesen. Rpport nr Sttens vegvesen. (2014b). Håndbok N200 Vegbygging. Vegdirektortet, juni Side 21 v 22

22 Vedlegg A Tegninger Z4001 Prinsippskisse fjellskjæringer Z4002 Prinsippskisse uttkspln og istndsettingspln Side 22 v 22

23 Uttk inkludert reserver (fse 1-8) Uttk bergskjæring (fse 1-5) E ONSGRENS J S A S N E P IS 146/32 269/1 LN FR #13.8 d 146/36 125/9 146/34146/25 D de nleggsområ ig id rt le id m Rigg og 146/ #9 d o_ LN AV FR d T H3 7 0_ 22.9 o_ NS2 FR d H _ 2.1 d kulvert7 125/1 124/1 4.1 #1 4 L d 124/1 124/1 4.9 d LN d V1 125/1 kulvert6 d L1 1 # d 125/9 9.0 d H /5,6 H3 70 _ 61 #15.6 d o_ LN 124/1 124/36 124/2 234/1 125/3 125/3 145/4 125/1 125/30 125/25 125/11 FOR DISP. SØKNAD /1 125/11 125/15 V6 125/20 125/9 125/12 125/21 125/14 125/23 125/18 125/14 125/17 125/22 124/33 125/26 269/1 125/1 234/1 125/29 125/1 125/28 125/10 125/1 125/28 124/20 234/1 145/41 145/12 234/1 124/12 124/34 124/1 d # d 125/16 234/1 124/20 124/12 B3 T o_ /44 L d 125/24 145/42 145/42 145/6 145/12 124/2 124/2 AV 4 Uttk inkl. reserver (fse 1-8) Uttk fse 1-5 FR d V1 "X:\nor\oppdrg\Sndvik\516\67\ \BIM\Veg\Modell\04 Kulstddlen nord - Åkvik\Kldd\SiOve\Dispsøknd\\04_3_VEG_PLAN-justering skjæring og tunnel2.dwg - SiOve - Plottet: , 09:32:43 - XREF = 00_t_konstruksjon_omriss-konstruksjoner, _00_t_konstruksjon, Krt_FKB_prsell_06_NTM13, Krt_FKB_prsell_05_NTM13, Krt_FKB_prsell_04_NTM13, Krt_FKB_prsell_07_NTM13, _KART_FKB_VEFSN, 04_e_reguleringspln-vedttt niv2, 04_VEG_PLAN-DIALOGFASE, 04_3_VEG_PLAN" 146/31 146/4 146/37 124/17 125/7 125/7 125/27 145/41

24 PRINSIPPSKISSE UTTAKSPLAN Fse 6 (reserve) 14 Fse 3 10 Fse 7 (reserve) 12 Fse 4 Fse Fse 8 (reserve) Fse 5 Fse 2 15 Reguleringsgrense vedttt reguleringspln "X:\nor\oppdrg\Sndvik\516\67\ \BIM\Veg\Modell\04 Kulstddlen nord - Åkvik\Kldd\SiOve\Dispsøknd\\dispsøknd-istndsettingspln.dwg - SiOve - Plottet: , 09:10:35" Sikringsgjerde ved behov ISTANDSETTINGSPLAN Nturlig revegetering FOR DISP. SØKNAD