Bruker- og pårørendeundersøkelse i boliger for mennesker med utviklingshemming 2014/2015

Transkript

1 Bruker- og pårørendeundersøkelse i boliger for mennesker med utviklingshemming 201/201 Illustrasjonsfoto: Thinkstockphotos

2 Forord Høsten 201 gjennomførte Helseetaten, på oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, en bruker- og pårørendeundersøkelse blant mennesker med utviklingshemming som bor i samlokaliserte boliger. Undersøkelsene omfattet alle samlokaliserte boliger som har en kommunal personalbase i Oslo kommune. Formålet med undersøkelsene er å gi Oslo kommune og bydelene en oversikt over hva brukerne og pårørende mener fungerer bra, og hva som bør forbedres i boligene. Vi vil gi en varm takk til alle brukere som stilte opp og tok så godt i mot intervjuerne. Dere har gitt oss viktige tilbakemeldinger. Takk til pårørende og verger som har svart på spørreskjemaet, sendt oss kommentarer og kontaktet oss for en samtale. I tillegg vil vi takke de ansatte i boligene og våre kontaktpersoner i bydelene for hjelp til oversikt over boliger, videresending av spørreskjemaer og ikke minst informasjon til brukerne og tilrettelegging for intervjuene. Vi håper resultatene vil være nyttige og inspirere dere i fortsettelsen av deres kvalitetsutviklingsarbeid. Til slutt vil vi takke Ambio Helse AS for gjennomføring av samtlige intervjuer, og for et godt samarbeid. Oslo, januar 201 Runar Nygård direktør 2

3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Leseveiledning Metode og utvalg Målgruppen Spørreundersøkelsen Brukerundersøkelsen Pårørendeundersøkelsen Metodiske svakheter og forsiktighet ved tolking av resultatene Resultater fra undersøkelsen Om deltakerne i undersøkelsene Helhetsvurdering Selvbestemmelse Trivsel Trygghet Brukermedvirkning Respektfull behandling Informasjon Flere poenger fra kommentarene til undersøkelsen Avslutning... 3 Referanser... Vedlegg 1: Bydelsoversikt... Innledning til bydelsoversikten... Bydel Alna... 7 Bydel Bjerke... 0 Bydel Frogner... 3 Bydel Gamle Oslo... Bydel Grorud... 7 Bydel Nordre Aker... 3

4 Bydel Nordstrand... 2 Bydel Sagene... Bydel Stovner... 7 Bydel Søndre Nordstrand Bydel Ullern Bydel Vestre Aker... 7 Bydel Østensjø... 7 Vedlegg 2: Informasjonsbrev... 2 Brev til brukere... 2 Brev til pårørende... 3 Vedlegg 3: Spørreskjema... Spørreskjema for brukere... Spørreskjema for pårørende... 3

5 Sammendrag Fra oktober til desember 201 ble det gjennomført en brukerundersøkelse og en pårørendeundersøkelse blant mennesker med utviklingshemming over 1 år i samlokaliserte boliger i Oslo. Målgruppen for brukerundersøkelsen var brukere som bodde i samlokaliserte boliger tilknyttet en kommunal personalbase i Oslo kommune. Pårørendeundersøkelsen ble sendt til én pårørende/brukerrepresentant for hver av brukerne. Brukerundersøkelsen ble gjennomført ved personlige intervjuer. Det ble benyttet et spørreskjema med kvantitative standardspørsmål og kvalitative dialogspørsmål. Totalt 312 brukere ble invitert til å delta i undersøkelsen. 7 brukere deltok, som gir en svarprosent på 7. Det presiseres at disse ikke representerer alle brukerne i boligene, da kun brukere som hadde mulighet til verbalt å uttrykke sine meninger deltok i undersøkelsen. Pårørende/brukerrepresentanter fikk tilsendt et spørreskjema med kvantitative standardspørsmål, som kunne besvares elektronisk eller på papir. Pårørende fikk i tillegg mulighet til å komme med utdypende kommentarer. Det ble sendt ut 32 invitasjoner til pårørende/ brukerrepresentanter, der 22 besvarte spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 1. Vi må understreke at resultatene i undersøkelsen gjelder de pårørende som har deltatt. 1 Undersøkelsene har gitt oss både kvantitative data som kan tallfestes og kvalitative data i form av utsagn fra enkeltbrukere/pårørende. Det må vises forsiktighet ved tolkning av resultatene. I kapittel 2 er undersøkelsesmetodene og svakheter ved disse beskrevet nærmere. Hovedfunnene viser at majoriteten av både brukerne og pårørende er fornøyde med den tjenesten brukeren får. prosent av brukerne svarer «ja» på spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 3 prosent av pårørende svarer at de i større eller mindre grad er enige i påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar. Flertallet av både brukere og pårørende mener at brukerne har selvbestemmelse i hverdagen. Brukerne svarer noe mer positivt enn pårørende. Blant brukerne er det prosent som mener de får den hjelpen de trenger, mens 7 prosent av de pårørende i større eller mindre grad er enige i påstanden om at bruker får den hjelp han/hun trenger. prosent av brukerne opplever at de bestemmer i hverdagen, mens prosent av de pårørende mener det samme. 7 prosent av brukerne sier de er med å bestemme hva tiden sammen med personalet skal brukes til, og 0 prosent av de pårørende mener bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får. Gjennom de utdypende spørsmålene kommer det frem at brukerne mener at hjelpen de får varierer mellom de ansatte. I tillegg ønsker de mer fleksibilitet og tid fra de ansatte. Pårørende mener at brukernes funksjonsnedsettelse kan gjøre selvbestemmelse vanskelig for noen, og at mye selvbestemmelse kan være negativt for brukeren på enkelte områder. Enkelte poengterer også at hjelpen til tider er lite tilpasset brukerens behov, og at rutiner ikke alltid blir fulgt. Spørsmålene om brukernes trivsel viser at de fleste av både brukerne og pårørende mener brukerne trives der de bor (henholdsvis 2 og prosent). prosent av brukerne sier de har 1 I tillegg inkluderer rapporten resultater fra 2 brukere og 2 pårørende i Bydel Nordstrand. Bydelen gjennomførte samme undersøkelse våren 201, og personene ble derfor ikke spurt på nytt i vår undersøkelse.

6 en aktivitet etter arbeidstid. Også prosent av de pårørende mener bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine. Spørsmålet om ferietilbudet er det spørsmålet som skårer dårligst både i bruker- og pårørendeundersøkelsen. Blant brukerne er det 1 prosent som sier de ikke har vært på ferie det siste året. prosent av de pårørende mener at bruker ikke er fornøyd med ferietilbudet. Mange pårørende kommenterer at bruker ikke har et ferietilbud gjennom boligen, men at det er pårørende selv som tar ansvar for dette. På spørsmålene om trygghet sier de fleste brukerne at de føler seg trygge i boligen og nabolaget. Omtrent en femtedel av brukerne sier imidlertid at de er redde for noe. Brukerne er blant annet redde for ikke å få nok hjelp og de er redde for enkelte av de ansatte og de andre brukerne. Andre brukere sier de er redde for brann og innbrudd. prosent av de pårørende sier at de i større eller mindre grad er enige i påstanden at bruker føler seg trygg i boligen. På spørsmålene om brukermedvirkning er det flere spørsmål om individuell plan. 3 prosent av brukerne svarer «ja» på spørsmålet om de har individuell plan. 2 prosent av de som svarte «ja» på dette mener de får være med å bestemme innholdet i planen. Blant pårørende svarer 0 prosent «ja» på at bruker har individuell plan. 37 prosent av de pårørende mener deres bruker får være med å bestemme innholdet i planen. Andelen som svarer «vet ikke» er imidlertid høy blant de pårørende på dette spørsmålet. Dette kan delvis skyldes at noen brukere på grunn av sitt funksjonsnivå i liten grad kan være med å bestemme innholdet i planen, eller at spørsmålet ikke er aktuelt. Majoriteten av både brukere og pårørende mener at personalet lytter til det brukerne ønsker (henholdsvis og 7 prosent). Mange brukere kommenterer imidlertid at det er ikke alltid de ansatte har tid til å høre på dem. Spørsmålene om respektfull behandling viser at majoriteten av både brukere og pårørende mener at ansatte viser respekt gjennom sine handlinger. Blant brukerne mener 0 prosent at de ansatte kommer når de skal, mens prosent av de pårørende er enige i påstanden om dette. På spørsmålet om de ansatte holder det de lover, svarer 1 prosent av brukerne «ja». 70 prosent av de pårørende mener de ansatte i større eller mindre grad holder avtaler. prosent av de pårørende er i større eller mindre grad enige i påstanden om at ansatte samarbeider godt med bruker, og 3 prosent mener de ansatte i stor grad samarbeider godt med dem som pårørende/brukerrepresentanter. Brukerne kommenterer at respektfull behandling og godt samarbeid med personalet er noe avhengig av hvem som er på jobb. På området informasjon, mener prosent av brukerne at noen forteller dem hva som skal skje, og 7 prosent av de pårørende mener ansatte forteller brukeren dette. prosent av brukerne sier de at de får beskjed om endringer som gjelder dem. 7 prosent av de pårørende mener at de ansatte informerer dem som brukerrepresentanter. Helseetaten har fått mange henvendelser fra pårørende i forbindelse med denne undersøkelsen, både via kommentarfeltet i brukerundersøkelsen, telefon, e-post og personlige møter. Pårørende ønsker å få frem andre temaer enn de som tas opp i den gjennomførte undersøkelsen, blant annet ansattes kompetanse og det som oppleves som lite bemanning og høy turnover i boligene. Flere mener også at kvaliteten på tilbudet som gis er personavhengig og tilfeldig. Enkelte sier dette fører til en merbelastning, fordi de føler de må kjempe i mot hjelpeapparatet.

7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Ifølge bystyresak 1/201 skal det gjennomføres jevnlige bruker- og pårørendeundersøkelser i samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming. Brukerundersøkelser er en del av kvalitetsmålingssystemet for pleie- og omsorgstjenestene i Oslo kommune. I 201 ble det for første gang gjennomført en byomfattende bruker- og pårørendeundersøkelse i denne målgruppen. Helseetaten fikk i oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester å gjennomføre begge undersøkelsene. Hensikten er å måle bruker- og pårørendetilfredshet med kommunale tjenester. Resultatene bør være et bidrag til kvalitetsutvikling av tjenestene. 1.2 Leseveiledning Kapittel 2 i rapporten er en beskrivelse av hvordan undersøkelsen er gjennomført, og hvilke metoder som er valgt. Kapittelet redegjør også for hvor mange som har svart på undersøkelsen. I tillegg gjøres det noen betraktninger om metodiske svakheter og hva dette betyr for tolkning av resultatene. Resultatene fra undersøkelsene presenteres i kapittel 3. Deltakerne i undersøkelsen beskrives ut fra noen bakgrunnsvariabler. Deretter vises svarfordelingen på helhetlig vurdering og for hvert av spørsmålene i undersøkelsen, både for brukere og pårørende. Resultatene vises i figurer, med svarfordeling i prosent. Prosentene er beregnet ut fra antall besvarelser (n). Antall besvarelser (n) varierer fra spørsmål til spørsmål fordi ikke alle har svart på samtlige spørsmål. For hvert svar avrundes prosentene til nærmeste hele prosenttall. Summen av alle svarene kan derfor i noen tilfeller overstige/underskride 0 prosent. Resultatene presenteres på Oslo-nivå. For pårørendeundersøkelsene vil de negative svarene «helt uenig», «uenig», «litt uenig» i teksten omtales med kun «uenig» i teksten. Tilsvarende vil de positive svarene «helt enig», «enig» og litt enig» omtales som «enig». For å se spredningen av svarene, må man se på den tilhørende figuren. Poenger fra brukernes og pårørendes kommentarer er inkludert i teksten. Enkelte sitater er tatt med i egne tekstbokser. Sitater fra brukerne er satt i tekstbokser med oransje ramme, mens de pårørendes sitater er presentert i tekstbokser med blå ramme. Kapittel er et kort avslutningskapittel, og inkluderer noen betraktninger rundt eventuelle nye undersøkelser. De kvantitative resultatene for hver enkelt bydel presenteres i vedlegg 1. Spørreskjema og informasjonsbrev er også tatt med som vedlegg. 7

8 2. Metode og utvalg 2.1 Målgruppen Målgruppen for brukerundersøkelsen er mennesker med utviklingshemming som er 1 år og eldre, og som bor i en samlokalisert bolig tilknyttet en kommunal personalbase i Oslo. Også brukere i enkelte spredte boliger tilknyttet de samme personalbasene ble inkludert i undersøkelsen. Brukere som bor midlertidig i en avlastningsbolig er ikke inkludert i målgruppen. Det samme gjelder for brukere i Velferdsetatens boliger og private tilbud. Pårørende/brukerrepresentanter for den samme gruppen av brukere er målgruppen for pårørendeundersøkelsen. Mennesker med utviklingshemming har varierende evne til å kommunisere. Helseetaten ønsket at informantene skulle ha mulighet til å utrykke egne meninger, med eller uten hjelp. Hvis det var behov for det kunne informantene ha med en fortrolig person som kunne hjelpe til med tydeliggjøring av informantens meninger. Det var derfor kun personer som ble ansett å ha mulighet til verbalt å uttrykke egne meninger som fikk invitasjon til å delta i undersøkelsen. En pårørende/brukerrepresentant per bruker ble invitert til å delta. Også pårørende til brukere som ikke var i stand til eller ønsket å delta i brukerundersøkelsen, ble invitert til undersøkelsen. Det ble gjennomført bruker- og pårørendeundersøkelser i bydeler. Bydel Nordstrand gjennomførte de samme undersøkelsene i egen bydel våren 201, og deres brukere/pårørende ble derfor ikke spurt på nytt i vår undersøkelse. Helseetaten har imidlertid fått data fra Bydel Nordstrand slik at deres resultater er inkludert i tallene i denne rapporten. Helseetaten og Bydel Nordstrand har brukt noe ulik fremgangsmåte i den praktiske gjennomføringen av undersøkelsene. Dette medfører en svakhet i sammenlikningsgrunnlaget, men vår vurdering er at resultatene likevel kan inkluderes, siden spørsmålene er de samme. Bydel St. Hanshaugen har ingen samlokaliserte boliger med kommunal personalbase for denne målgruppen, og er derfor ikke aktuell for undersøkelsen. 2.2 Spørreundersøkelsen Helseetaten benyttet seg av spørreskjema utviklet av KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) på bedrekommune.no. KS har utarbeidet et spørreskjema til pårørende, og en undersøkelse i form av et intervju for brukere. Undersøkelsen for brukere ble revidert av KS i 201, og består nå av to deler. Den ene delen inneholder 2 standardspørsmål som besvares med ja/nei/vet ikke, mens den andre delen består av dialogspørsmål med felt for fritekst (se vedlegg 3). Dialogspørsmålene er ment som supplement til og utdyping av standardspørsmålene.

9 Pårørendeundersøkelsen inneholder 21 påstander som skal rangeres fra 1 «helt uenig» til «helt enig» (se vedlegg 3). I tillegg hadde pårørende mulighet til å svare «vet ikke» dersom spørsmålene ikke kunne besvares, eller ikke var aktuelle. Pårørende kunne også gi utfyllende kommentarer i et eget kommentarfelt. Svarkategoriene som ble benyttet for de kvantitative resultatene vises under. Fargekodene samsvarer med fargene i figurfremstillingene i rapporten: Pårørendeundersøkelsen Brukerundersøkelsen 1. Helt uenig 1. Nei 2. Uenig 2. Ja 3. Litt uenig 0. Vet ikke. Litt enig. Enig. Helt enig 0. Vet ikke/uaktuelt Undersøkelsen, for både brukere og pårørende, omfattet disse temaene: Selvbestemmelse Trivsel Trygghet Brukermedvirkning Respektfull behandling Informasjon Brukere og pårørende ble også spurt om hvordan de vurderer tjenestetilbudet de mottar generelt sett, og de fikk mulighet til å komme med utdypende kommentarer. Begge undersøkelsene hadde i tillegg to bakgrunnsspørsmål. Det var kjønn og alder for brukerne og familieforhold/verge og brukers alder for pårørende/brukerrepresentant. 2.3 Brukerundersøkelsen Utvalg/svarprosent Brukerundersøkelsen ble gjennomført som personlige intervjuer med hver bruker. Før gjennomføringen av undersøkelsen ba Helseetaten bydelene om en tilbakemelding på hvor mange brukere som bodde i de samlokaliserte boligene og hvor mange de antok kunne delta. Boligene er til dels ulikt organisert og har ulike brukergrupper, noe som gjorde avgrensningen av målgruppen utfordrende. boliger ble inkludert i undersøkelsen. Totalt bor det ca. 30 personer med utviklingshemming i disse samlokaliserte boligene tilknyttet en kommunal personalbase. Av disse ble 312 vurdert som i stand til å kommunisere nok til å delta i undersøkelsen. Tabell 2.1 viser oversikt over utvalget, antall intervjuer og andel intervjuer per

10 bydel. Totalt fikk Helseetaten inn 7 besvarelser, noe som ga en svarprosent på 7. I tillegg kommer data fra 2 brukere i Bydel Nordstrand. Tabell 2.1: Utvalget blant brukere og antall besvarelser i tall og prosent blant brukere 2 Utvalg brukere Antall intervjuer Svarprosent Bydel Alna Bydel Bjerke 0 33 Bydel Frogner Bydel Gamle Oslo 2 3 Bydel Grorud 7 Bydel Grünerløkka 1 2 Bydel Nordre Aker Bydel Sagene 1 71 Bydel Stovner 3 0 Bydel Søndre Nordstrand 7 7 Bydel Ullern Bydel Vestre Aker Bydel Østensjø 2 Totalt Gjennomføring Ambio Helse AS gjennomførte intervjuene av brukerne på vegne av Helseetaten. Totalt deltok syv intervjuteam som hver bestod av en intervjuer og en referent. Intervjuene av brukerne ble gjennomført i perioden november til desember 201, og ble stort sett gjennomført hjemme hos brukeren. I tillegg svarte tre brukere på undersøkelsen ved hjelp av papirskjema og sendte det til Helseetaten. 2. Pårørendeundersøkelsen 2..1 Utvalg og svarprosent Utvalget i pårørendeundersøkelsen var én pårørende for alle brukere med utviklingshemming i samlokaliserte boliger tilknyttet en kommunal personalbase. Tabell 2.2 viser antall pårørende, antall besvarelser og svarprosent. Totalt fikk Helseetaten inn 22 svar, noe som gir en svarprosent på 1. I tillegg kommer data fra 2 pårørende i Bydel Nordstrand. 2 Bydel St. Hanshaugen har ingen samlokaliserte boliger med kommunal personalbase. Bydel Nordstrand gjennomførte egne undersøkelser, og er av den grunn ikke inkludert i tabellen.

11 Tabell 2.2: Antall pårørende og antall besvarelser i tall og prosent blant pårørende/brukerrepresentanter 3 Antall Antall pårørende besvarelser Svarprosent Bydel Alna 22 3 Bydel Bjerke Bydel Frogner 1 32 Bydel Gamle Oslo Bydel Grorud Bydel Grünerløkka 1 32 Bydel Nordre Aker 1 Bydel Sagene Bydel Stovner Bydel Søndre Nordstrand Bydel Ullern 0 1 Bydel Vestre Aker Bydel Østensjø Totalt Gjennomføring Spørreskjemaet til pårørende ble sendt ut til boligene i oktober 201. Boligene videresendte undersøkelsen til én pårørende/brukerrepresentant per bruker på vegne av Helseetaten. Fristen for å svare var tre uker etter at de mottok spørreskjemaet. 2. Metodiske svakheter og forsiktighet ved tolking av resultatene Brukergruppen mennesker med utviklingshemming er en stor og variert gruppe mennesker med svært ulike utfordringer og behov. Dette kan føre til at brukere/pårørende med ulike behov vil kunne vurdere spørsmålene forskjellig. Helseetaten har mottatt tilbakemeldinger fra pårørende som mener at spørsmålene kan tolkes og besvares på ulike måter. Svarene vil for eksempel være forskjellige ut i fra hvem man tenker på når man svarer, om det er alle ansatte i boligen, enkelte ansatte eller bestillerkontoret i bydelen. Det er også spørsmål som er vanskelige å svare på grunnet brukers funksjonsnivå. Flere pårørende har kommentert at dette gjør at de har svart «vet ikke», eller at det kan være brukers reduserte evne til medvirkning som ligger til grunn for de negative svarene de har gitt. Pårørende har også kommentert at spørsmålene ikke er nyanserte nok til å fange opp synspunktene deres, og mange har benyttet kommentarfeltet til å utdype svarene sine. 3 Bydel St. Hanshaugen har ingen samlokaliserte boliger med kommunal personalbase. Bydel Nordstrand gjennomførte egne undersøkelser, og er av den grunn ikke inkludert i tabellen.

12 Pårørende fikk mulighet til å svare på papirskjema eller elektronisk. De aller fleste valgte å svare på papirskjemaet (2 prosent). Svaralternativene er ikke helt like i papirskjemaet og det elektroniske skjema. Det er samme svarskala fra 1, men det elektroniske skjemaet mangler tekstforklaring på svaralternativene 2, 3, og. Dette kan medføre ulike tolkninger av svaralternativene. En sammenlikning av resultatene fra brukerundersøkelsen og pårørendeundersøkelsen viser at svarene fra brukerne og pårørende ofte varierer. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at pårørende har en høyere forventning enn brukerne om hva tjenesten skal levere, eller at mennesker med utviklingshemming er forsiktig med å kritisere personalet og boligen de bor i (Tøssebro, 1; i Lysvik, 2007). I tillegg mener Tøssebro at denne brukergruppen i større grad har en tendens til å svare positivt på spørsmål, såkalt ja-siing, enn befolkningen forøvrig. Både fordi det er enklere å si ja, eller være enig, da et nei medfører en forklaring, men også fordi de opplever at personalet vet bedre enn dem selv (Tøssebro, 1; i Johnsen, 20). Ideelt sett skulle vi ha presentert resultatene per bolig, for å gjøre det enklere for den enkelte bolig å se hvilke områder de bør prioritere for forbedringstiltak. Dette er imidlertid ikke mulig, av hensyn til anonymiteten til deltakerne i undersøkelsen. Mange av boligene har kun 3 brukere. I rapportens hoveddel presenteres resultatene på Oslo-nivå, mens resultatene presenteres på bydelsnivå i vedlegget. Undersøkelsene er lagt opp som tilfredshetsundersøkelser, det vil si at vi er ute etter å vite hvor fornøyde eller misfornøyde brukerne/brukerrepresentantene er med ulike forhold knyttet til tjenestene. Resultatene viser respondentenes egen subjektive opplevelse og vurdering. Når man for eksempel spør brukerne om de får den hjelpen de trenger, er vurderingen basert på egne erfaringer. Samtidig vil erfaringen bli veid mot de forventningene de har til hjelpen. Undersøkelsene kan fungere som en «temperaturmåler» som gir et bilde på hva brukere mener om tjenestetilbudet på et gitt tidspunkt. Resultatene bør danne et grunnlag for videre drøfting av kvaliteten som ytes i de ulike boligene. De nevnte metodiske svakhetene i undersøkelsene, svarprosenten og utvalget som er gjort, tilsier at resultatene fra undersøkelsen må tolkes med forsiktighet og ikke generaliseres til hele bruker-/pårørendegruppen. Helseetaten har hatt et møte med KS (bedrekommune) og gitt en del tilbakemeldinger på hvordan undersøkelsen fungerte 12

13 3. Resultater fra undersøkelsen 3.1 Om deltakerne i undersøkelsene Brukerundersøkelsen Tabell 3.1 viser at det er flere mannlige enn kvinnelige deltakere i brukerundersøkelsen. Totalt deltok menn, noe som utgjør prosent av alle informantene. Ifølge Statistikkbanken i Oslo er det prosent menn blant alle utviklingshemmede med vedtak om bolig til pleie- og omsorgsformål. Aldersgruppen 1 3 år sto for 33 prosent av besvarelsene, aldersgruppen 3 år utgjorde 1 prosent, og seks prosent av de som svarte var 7 år eller eldre. Aldersgruppene i Statistikkbanken er inndelt annerledes, slik at vi ikke har sammenlignbare tall for alle utviklingshemmede med vedtak om bolig til pleie- og omsorgsformål. Unntak er for personer over 7 år, som består av seks prosent i denne gruppen. Av den grunn har vi ikke mulighet til å vurdere deltakernes aldersmessige representativitet for brukergruppen. Tabell 3.1: Informanter fordelt på kjønn og alder Kjønn Antall Prosent Mann Kvinne 2 1 Alder 1-3 år år og over Pårørendeundersøkelsen Et av bakgrunnsspørsmålene for pårørende var om de var foreldre, søsken eller hjelpeverge til bruker. Dette spørsmålet gikk det kun an å krysse av ett svar på for de som svarte elektronisk. Blant de som svarte på papirskjema var det mange som kommenterte at de for eksempel både var pårørende og verge, og mange hadde også satt to kryss. Da disse svarene ble lagt inn elektronisk senere, varierte det om spørsmålet ble satt blankt eller om et av kryssene ble valgt. Resultatet er at vi ikke har pålitelige svar på dette spørsmålet og det presenteres derfor ikke. Tabell 3.2: Oversikt over brukers alder 7 Brukers alder Antall Prosent 1-3 år år 12 7 og over 3 Tabell 3.2 viser at blant deltakerne i undersøkelsen var det prosent som var pårørende til brukere i alderen 3 år, 2 prosent som var pårørende til brukere i alderen 1 3 år og prosent som var pårørende til aldersgruppen 7 år og eldre. Brukere fra Bydel Nordstrand er inkludert i oversiktstabellen. 7 Brukere fra Bydel Nordstrand er inkludert i oversiktstabellen.

14 3.2 Helhetsvurdering I både bruker- og pårørendeundersøkelsen ble det stilt et oppsummerende spørsmål om hvor fornøyde brukere/pårørende er med hjelpen generelt Helhetsvurdering i brukerundersøkelsen Majoriteten av brukerne svarer at de er fornøyde med den hjelpen de får (figur 3.1). Totalt svarer prosent av brukerne «ja» på dette spørsmålet. «Jeg føler meg ikke trygg på at de ansatte kommer og hjelper meg når jeg virkelig trenger hjelp. Jeg blir ikke behandlet med respekt, og jeg vil veldig gjerne flytte herfra.» «Om jeg liker meg der jeg bor? Det er HELT klart JA!» «Liker leiligheten, men ikke alltid personalet. Jeg liker at det er i en vanlig blokk. Jeg blir integrert sånn som på folkehøgskolen.» Figur 3.1: Svarfordeling på spørsmålet «Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får?» for brukere Helhetlig vurdering 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? (n=) Nei Ja Vet ikke Helhetsvurdering i pårørendeundersøkelsen I figur 3.2 presenteres resultatene fra påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar. For pårørende er 3 prosent enige i påstanden, mens 1 prosent er uenige i denne. Figur 3.2: Svarfordeling for spørsmålet «Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar» for pårørende Helhetlig vurdering 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar (n=20) Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig - Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke 1

15 I kommentarfeltet understreker flere pårørende at de synes personalet gjør en god jobb, og at de er trygge på at deres bruker har det godt i boligen. Enkelte kommenterer at det har vært en bedring av tjenesten i den senere tid. Blant de som er misfornøyde med boligen, trekkes ofte dårlig kompetanse og stor gjennomtrekk blant ansatte fram som årsaker til det. En person sier at organisasjonsformen «egen bolig» ikke passer like godt for svakt fungerende brukere. At undersøkelsen må føre til en endring og forbedring av tjenestene blir også understreket Oppsummering Majoriteten av både brukere og pårørendesvarer at de er fornøyde med tjenesten brukeren får, henholdsvis og 3 prosent. Mange pårørende trekker fram de ansatte i boligen som en hovedgrunn til at de enten er fornøyde eller misfornøyde med tjenesten. «Vi er veldig fornøyde med boligen og personalet og tilpasningene som lederen har gjort for å møte brukerens behov. Meget velfungerende tilbud.» «For dårlig kompetanse, og ufaglærte ansatte. Det er mer en oppbevaring enn et godt og trygt tilbud. Både familie og bruker er lite imponert over tilbudet. Det er av og til helt uansvarlig tilbud. Det har vært mye frustrasjon blant brukere.» «Mitt inntrykk er at miljøarbeidertjenesten gjør en MEGET GOD jobb. De er gode å samarbeide med, og de informerer godt. Min bruker gir uttrykk for at han er godt fornøyd.» Illustrasjonsphoto: Thinkstockphotos 1

16 3.3 Selvbestemmelse Å leve og bo selvstendig var et av hovedmålene under HVPU-reformen (Tøssebro, 1). Det å ha selvbestemmelse i eget liv er en vesentlig del av menneskets selvstendighet og integritet. En kan imidlertid ikke se bort fra at mange mennesker med utviklingshemming har begrenset evne til egenomsorg, og til å ivareta egne interesser (Söderström og Tøssebro, 20, s. 3). Dette innebærer at graden av selvbestemmelse må sees i lys av brukers muligheter og evner. Under temaet selvbestemmelse, fikk brukerne spørsmål om de får den hjelpen de trenger, om de er med på å bestemme hva tiden sammen med personalet brukes til, og om de opplever at de bestemmer i sin egen hverdag Selvbestemmelse i brukerundersøkelsen Figur 3.3 viser at majoriteten av brukerne mener at de har selvbestemmelse i hverdagen. De får den hjelpen de trenger, de er med å bestemme hva deres tid med personalet brukes til og de opplever at de selv bestemmer i hverdagen sin. Samtidig er det noen som mener at de ikke har selvbestemmelse. Spørsmålet om brukerne er med og bestemmer hva tiden med personalet skal brukes til har fått flest negative svar. «Ja, men om de er så flinke til å komme når de skal er en helt annen sak. Matlagning, middagshjelp, det er veldig trygt. Er det noe, så kan jeg spørre. At det er noen der synes jeg er det viktigste.» Figur 3.3: Svarfordeling på området «Selvbestemmelse» for brukere Selvbestemmelse 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? (n=1) Er du med på å bestemme hva tiden din sammen 1 7 Opplever du at det er du som bestemmer i 7 Nei Ja Vet ikke Oppfølgingsspørsmål om hva brukerne får hjelp til Brukerne ble stilt flere oppfølgingsspørsmål innen temaet selvbestemmelse. På spørsmål om hva de får hjelp til, nevner flest at de får hjelp til rengjøring og matlaging. Mange får også hjelp til personlig stell, klesvask og påkledning, handling og medisiner. Andre ting som nevnes er økonomi, hjelp til å stå opp, og komme seg til jobb eller aktiviteter i tide. «Jeg trenger ikke mye hjelp. Jeg klarer for det meste ting selv. Sier fra hvis jeg trenger hjelp.» «Det er mange nye. De glemte å komme og vaske badet i dag. De er forskjellige de som jobber her, dermed blir hjelpen forskjellig også.» 1

17 Noen av brukerne sier at hvor fornøyde de er med hjelpen, kommer an på hvem av personalet som er på jobb. De opplever enkelte ansatte som flinkere enn andre, eller sier at de ikke har et like godt forhold til alle. Flere synes hjelpen burde vært mer fleksibel. De opplever at de ikke får være med på det de vil fordi de ikke har ansatte som kan følge dem, eller fordi de må være hjemme for å vente på hjelp i boligen. Det er flere brukere som sier at de skulle ønske at de ansatte hadde hatt mer tid til dem. De føler at tiden med personalet kan bli masete og hektisk, eller at de må vente lenge på hjelp. Enkelte brukere opplever at hjelpen de får ikke er god nok, og blir utrygge av dette. Andre ønsker mer tid sammen med personalet fordi de føler seg ensomme. På spørsmål om de trenger mer hjelp, svarer godt over halvparten av brukerne «nei». Selv om de ikke trenger hjelp, sier enkelte at det er godt at personalet er til stede. Flere understreker også at de klarer det meste selv, eller at de kan spørre om mer hjelp hvis de skulle få behov for det. Det er også mange av brukerne (litt under en tredjedel) som sier at de ønsker mer hjelp. Hva de sier de trenger mer hjelp til varierer. Rengjøring og annet husarbeid nevnes oftest. Ellers nevnes også matlaging, handling, tannstell, medisiner, ordne klær og praktiske ting i huset. Noen ønsker også mer hjelp for å komme seg ut på turer eller aktiviteter. Andre igjen ønsker at hjelpen var mer rettet inn mot å hjelpe dem til å klare mer selv. Oppfølgingsspørsmål om hva brukerne kan bestemme selv Mange av brukerne sier de bestemmer det meste selv. Det er fritiden sin de bestemmer mest over, enten det er hvilke aktiviteter de vil delta på eller hva de gjør hjemme i sin egen leilighet. Flere av brukerne sier at de bestemmer noe, men at personalet også bestemmer en del. Dette oppleves «Skulle hatt mer hjelp til å planlegge framtiden!» «Får nok en del hjelp, men alt må skje innenfor boligen - veldig vanskelig å få hjelp til ting utenfor boligen. Har fått tildelt timer på søndager, men som regel blir det bare 2-3 timer, hvor man stort sett gjør det samme hver gang. Og jeg bestemmer ikke selv hva jeg vil gjøre. Innenfor de fire timene må personalet ha pausen sin, 30- minutter, noen ganger kanskje lenger.» «Noen ganger føler jeg at jeg maser litt mye, de har litt dårlig tid noen ganger.» «Får hjelp til matlaging. Vi setter opp en matmeny sammen en gang i uken.» «Personalet er veldig flinke, setter meg i gang og følger med på at jeg gjør det jeg skal. Det fungerer veldig bra.» «Jeg sier jeg vil bli bedre til å dusje. De: Kan vi ikke hjelpe deg litt? Hvordan skal jeg kunne bli bedre om de jobber rundt meg hele tiden?» «Ja, jeg bestemmer over fritiden min, men allikevel ikke helt. Fritiden min må planlegges ut i fra hvem som kan være med meg på det jeg ønsker å gjøre. Det er ikke alltid like lett. De ansatte har ikke tid til å bli med meg. Kan ikke ta med meg noen av de ansatte alene og finne på noe. Alt må planlegges, ingenting kan skje litt spontant.»

18 litt forskjellig. Noen synes det er greit, andre skulle gjerne bestemt mer selv. Enkelte brukere forteller at selv om intensjonen er at de selv skal bestemme, er det ikke alltid det blir slik i praksis. Selv om en bruker ønsker å gå ut, så kan det være at personalet ikke har tid til det. Eller det kan være at bruker ikke er trygg nok på enkelte av de ansatte til å spørre om å få gjøre det han har lyst til. De fleste brukerne sier de bestemmer selv hva de skal ha på seg. Noen får imidlertid hjelp av personalet eller andre til å finne ut av dette, i alle fall innimellom. Enkelte sier de ikke bestemmer selv, og synes det er like greit at personalet bestemmer det. Andre forteller at de ikke får gå i de klærne de selv ønsker. Mange brukere sier at de selv bestemmer hva pengene deres skal brukes til, mens omtrent like mange sier de får hjelp av personalet eller familien til å styre økonomien. Noen få opplever det som vanskelig at de ikke får bestemme mer selv. De aller fleste sier de kan bestemme selv når de skal legge seg. Enkelte forteller at de samarbeider med personalet om når de skal legge seg, og får litt hjelp til å komme seg i seng til riktig tid. Enkelte må imidlertid legge seg tidligere enn de ønsker, eller får ikke lagt seg når de vil, fordi de er avhengig av hjelp fra personalet. De fleste av brukerne sier de selv bestemmer hva de vil spise. Flere får hjelp til å lage ukemeny, eller på annen måte planlegge måltidene slik at de skal få variasjon i maten. Ofte er det frokost og kveldsmat brukerne oppgir at de kan bestemme selv. Flere nevner at de spiser fellesmiddager sammen med andre brukere. Noen bestemmer menyen på fellesmiddagene sammen, andre får mat fra storkjøkken. «Jeg er en voksen dame, og jeg bestemmer selv hva jeg vil gjøre.» «Jeg merker at de ikke er vant til å kjøre rullestol, for eksempel. Jeg sitter mest her inne fordi jeg ikke føler meg trygg på de ansatte. Jeg føler jeg har kontrollen når jeg er her inne, men ikke når jeg er ute på tur.» «Synes jeg greier meg bra selv, jeg. Det er forskjellig hva folk trenger her.» «Noen ganger føler jeg de bestemmer over hodet på meg, og av og til bestemmer jeg selv. Noen ganger er det som å komme hjem til mamma. De overstyrer. Jeg har tatt det opp.» «Jeg kan sitte oppe på kvelden, men jeg vet ikke når jeg blir lagt. Jeg trenger hjelp til dette, så det går på de ansattes premisser. Men de prøver så godt de kan.» «Både jeg og personalet bestemmer hva vi skal gjøre. Har ikke alltid lyst til det de foreslår, gjør det ikke hvis ikke de maser veldig.» «Jeg har ukeplan og menyliste. Mamma syntes ikke jeg skal spise så mye spagetti med pesto. Hun ønsker at jeg skal spise mer fisk og variert mat.» «Vi bestemmer likt, personalet og jeg.» 1

19 3.3.2 Selvbestemmelse i pårørendeundersøkelsen Figur 3. viser at en stor del av de pårørende mener at bruker har selvbestemmelse i hverdagen. På påstanden om brukeren får den hjelp han/hun trenger er 7 prosent av pårørende enige. På de påstandene som går direkte på selvbestemmelse, bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får og bruker bestemmer selv i hverdagen sin, er det færre pårørende som svarer «helt enig» og flere som svarer «vet ikke» enn på den første påstanden for temaet selvbestemmelse. Pårørende kan ha svart «vet ikke» da de ikke er med bruker på dagtid og av den grunn ikke kan vite om bruker er med å bestemme hvilken hjelp han/hun får, eller om de har selvbestemmelse i hverdagen. Pårørende kan også ha ment at dette spørsmålet er uaktuelt på grunn av brukers funksjonsnivå. Figur 3.: Svarfordeling på området «Selvbestemmelse» for pårørende Selvbestemmelse 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger (n=27) Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp Bruker bestemmer selv i hverdagen sin (n=23) Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig - Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt Pårørendes utdypende svar på brukers selvbestemmelse Mange pårørende har benyttet kommentarfeltet til å utdype sine svar om brukers selvbestemmelse. Flere har kommentert at brukers funksjonsnivå gjør selvbestemmelse vanskelig. Brukerne har svært forskjellig funksjonsnivå, og ikke alle har i like stor grad evne til å bestemme over eget liv. Det er også noen som påpeker at stor grad av selvbestemmelse kan ha negative konsekvenser for brukere som trenger hjelp til å strukturere hverdagen sin. En annen utfordring med selvbestemmelse er å tolke signalene brukerne gir, særlig de som ikke har et verbalt språk. Selvbestemmelse innebærer også at bruker får hjelp til for eksempel å delta på de aktivitetene han/hun ønsker, og pårørende påpeker at dette av og til er vanskelig. Söderström og «Selvbestemmelse blant psykisk utviklingshemmede må vurderes godt i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder selvbestemmelse som resulterer i negative konsekvenser. For eksempel angående egen helse, hygiene eller andre etiske problemstillinger. Mer fokus på godt samarbeid med pårørende.» «Bruker bestemmer innenfor rammene av sin mentale kapasitet. Tar de valg som er mulig, Opplever selv, og vi som pårørende, stor grad av tillit til tilbud, ledelse og ansatte.» 1

20 Tøssebro (20) viser i sin studie at graden av selvbestemmelse har blitt redusert i boliger, etter en opptur etter HVPU-reformen. I studien oppgir ansatte i boliger at årsaken til redusert selvbestemmelse er hensyn til turnus og rutiner i boligene. Pårørende har også kommentert spørsmålet om bruker får den hjelp han/hun trenger. Det kan for eksempel være ulike synspunkter mellom pårørende og ansatte på hva som er tilstrekkelig hjelp. Enkelte sier de opplever gjentatte ganger at rutiner ikke blir fulgt. Brukerne er forskjellige og trenger tilrettelagt hjelp, og det kan være vanskelig å få hjelp tilpasset den enkelte brukers behov i en fellesbolig. Flere pårørende ønsker at deres bruker kunne fått mer hjelp. Mer bistand til hygiene, rengjøring og «tekniske ting» som for eksempel å skifte lyspærer i boligen er noe som etterspørres. Det samme gjelder rutiner for kontroll hos tannlege/lege, og samarbeid med ergoterapeut for å få tilgang til hjelpemidler Oppsummering Flertallet av både brukerne og pårørende mener at brukerne har selvbestemmelse i hverdagen. Brukerne svarer noe mer positivt enn pårørende. På spørsmålet/påstanden om brukeren får den hjelpen han/hun trenger, svarer prosent av brukerne «ja», og 7 prosent av de pårørende er i større eller mindre grad enige i påstanden. Rengjøring og annet husarbeid er det som brukerne oftest nevner som eksempler på hva de trenger mer hjelp til. Det samme nevnes av pårørende. Mer fleksibilitet og tilpasset hjelp etterlyses også av både brukere og pårørende. Blant brukerne mener prosent at de er med på å bestemme hva tiden sammen med personalet brukes til, og 7 prosent opplever at det er de som bestemmer i hverdagen. Blant de pårørende er henholdsvis 0 og prosent enige i disse påstandene. «Når det gjelder om B får den hjelp B trenger, kommer det an på hvordan man definerer trenger. Helt nødvendige materielle behov blir dekket, men for å nevne et eksempel blir dessverre ikke behovet B har for fysiske aktiviteter ivaretatt godt nok. Brukerne i en bolig er ofte veldig forskjellige. De har ulike ressurser og interesser. De blir ofte behandlet litt for likt. Det hadde vært en stor fordel for B med et mer skreddersydd opplegg.» «Når det gjelder punktet om medbestemmelse, er brukeren helt låst til de faste tider som er satt av til forskjellige aktiviteter. Det er ikke selvbestemmelse når man må gjøre rent, handle husholdningsartikler, smøre føtter, gå på kino, spise middag osv. til faste tider. Skal brukeren på aktiviteter som «går over vaktskiftet» er det veldig begrenset mulighet til å få følge, da det vil koste for mye å betale overtid til ledsagere. «Hun jeg er hjelpeverge for har ikke språk. Det gir særskilte utfordringer og betinger særskilt kompetanse for å jobbe med kommunikasjon og forståelse knyttet til selvbestemmelse.» 20

21 Flere av brukerne sier at de bestemmer sammen med personalet. Mange får hjelp og veiledning til for eksempel å legge seg til riktig tid, sette opp ukemeny og velge passende klær. Pårørende påpeker at personer med utviklingshemming har svært forskjellig funksjonsnivå, og ikke alle har like stor evne til å være med å bestemme over eget liv. Enkelte pårørende har kommentert at for mye selvbestemmelse i noen tilfeller kan være negativt for brukerne. Illustrasjonsphoto: Thinkstockphotos 21

22 3. Trivsel Spørsmålene under dette temaet er knyttet til trivsel på arbeidsplass, dagaktiviteter, fritidsaktiviteter, ferie og trivsel i boligen. Brukerne svarer på om de har jobb, aktivitet og vært på ferie, mens pårørende svarer på om de opplever at brukerne er fornøyde med jobb, aktivitet og ferietilbudet Trivsel i brukerundersøkelsen Resultatene fra spørsmålene om trivsel i bolig og på jobb/dagaktiviteter, viser at majoriteten av brukerne både liker seg hjemme og på jobb/dagaktivitet. I figur 3. er det et spørsmål som skiller seg ut. Blant brukerne er det 3 prosent som svarer at de ikke har en aktivitet etter arbeidstid. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er en uønsket situasjon for alle. Selv om man ikke har en aktivitet, er det også ønskelig å benytte fritiden til avslapping, lesing, tv-titting og sosialt samvær. Figur 3.: Svarfordeling på området «Trivsel» for brukere Trivsel 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Liker du deg der du bor? (n=) 2 Er det fellesareal der du bor? (n=1) 1 1 Har du jobb/dagaktiviteter (n=) 1 1 Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? (n=) 7 7 Har du en aktivitet etter arbeidstid? (n=) 3 2 Har du vært på ferietur det siste året? (n=201) Nei Ja Vet ikke Oppfølgingsspørsmål om hva brukerne gjør på dagtid, kveldstid og i helger På spørsmål om hva de gjør på dagtid, svarer de fleste av brukerne at de jobber. Noen jobber hver dag, andre noen dager i uka. Enkelte går på skole, gjerne i tillegg til å jobbe noen dager i uka. Andre sier at de er på dagsenteret. På spørsmål om brukerne ofte er sammen med arbeidskollegaer, svarer de aller fleste at de sitter sammen med kollegaer og venner i pausene på jobb. Mange er også sammen med arbeidsleder. Enkelte understreker at de er sammen med kollegaer hele dagen på jobb, men ikke ellers i fritiden. Andre er mye sammen med arbeidskollegaene sine på fritiden også. Noen sier imidlertid at de sitter alene i pausene. Enkelte oppgir ingen årsak til dette, andre uttrykker at de har valgt det selv. En bruker sier at det er mye mobbing på jobben hans, og at han derfor ønsker å bytte jobb. 22

23 Mange av brukerne har et aktivt liv på ettermiddager og kvelder. Ettermiddagene er fylt opp med både organiserte aktiviteter og aktiviteter de styrer selv. Ulike former for sport og trening, som fotball, svømming, ridning og treningsstudio nevnes oftest. Mange deltar også i korps, band eller synger i kor. Det å bruke tid sammen med venner, naboer og familie nevnes også av mange. Av hjemmesysler går det mye i TV-titting, se på film og høre på musikk. Mange bruker også tid på PC, ipad og mobil. Selv om mange er aktive, er det noen som ikke holder på med så mye. Det er et savn for noen. Andre sier de er så slitne når de kommer hjem fra jobb at de ikke orker å delta på mer. Brukerne gjør mye av det samme i helgene som de gjør på ettermiddagene/kveldene resten av uka. De er med på arrangerte aktiviteter, trener, går tur, drar til byen eller slapper av hjemme med TV, film og mer. Det som skiller seg ut er at flere nevner de er sammen med venner og familie i helgene enn ellers. De drar på besøk eller får besøk, eller går ut og gjør ulike ting sammen. Det foregår også en del fellesaktiviteter i boligene i helgene. Flere nevner at det er fellesmiddag, at de går tur sammen, eller at de bare er mer uformelt sammen med naboene og for eksempel ser på TV. Personalet er av og til med, av og til ikke. For noen handler helgene mest om å slappe av og kose seg. Brukerne ble spurt om hva de ville likt å gjøre oftere. Ganske mange er fornøyde med det aktivitetsnivået de har, og en del synes det er vanskelig å svare på spørsmålet. Flertallet nevner imidlertid noen aktiviteter de kunne like å gjøre oftere. Aktiviteter som nevnes av flere er for eksempel det å drive med sport, dra til byen, gå tur, spille bowling og gå på kino. Det å dra på utflukter og gjøre ting utenfor boligen, nevnes også av flere. Flere ønsker å være mer sammen med familie og venner, eller folk som ikke bor i boligen. Det er også brukere som ønsker seg mer tid sammen med «Jeg har bodd her i år nå. Trives godt.» «Det er litt bråk. Det er noen som bor her som bråker. En har på tv om natta. Da våkner jeg. Har tatt det opp. Det nytter ikke. Nei, jeg liker meg alene jeg.» «På dagtid jobber jeg på Meny, der fyller jeg på varer og slikt. Jeg trives veldig godt og får mye ros og skryt.» «På mandager er jeg på svømming sammen med min støttekontakt. Tirsdager trener jeg, det er trim til musikk. Onsdag handler jeg mat, så spiser jeg middag med venninnen min. Onsdager er det husmøte med bofellesskapet. Torsdager er jeg på diskotek.» «Da pleier jeg å være med kamerater. Må være med dem som jeg vil. Er ute med mopeden. Setter meg på kafeteria. Jeg er ikke med på noe som arrangeres, er nok med jobben.» «Går tur med personalet og støttekontakt. Spiller spill og prater med personalet og de andre beboerne.» «Har ingen tilbud på kvelden skulle gjerne ha gått en tur på Oslo City og handlet, men dette får jeg aldri spørsmål om.» «Det er lørdagskos i helgene, da besøker jeg og naboene mine hverandre og tar med mat og koser oss.» 23

24 støttekontakten, eller synes det er trist at de ikke lenger har støttekontakt. Noen sier at de ønsker å gjøre mer sammen med personalet. Andre ønsker at brukerne i boligen kunne gjøre mer sammen. På spørsmål om det er noe de ikke liker å gjøre, er det mange brukere som svarer «nei». De som nevner ting de ikke liker å gjøre, har mange forskjellige synspunkter på dette. Noen liker ikke husarbeid, andre liker ikke å gå tur, gå på kino, gå ut når det er glatt, eller bli vekket om morgenen. Enkelte nevner ting de ikke liker med personalet i boligen. Noen brukere forteller også om vonde episoder de har opplevd. Oppfølgingsspørsmål om bruk av fellesarealet i boligen De fleste av brukerne sier at de liker å bruke fellesarealet. Fellesmiddager eller andre måltider er det som oftest blir nevnt som eksempler på hva de gjør der. Noen nevner også at de feirer høytider som jul, nyttår og. mai sammen i fellesarealet. Enkelte brukere sier at de ikke bruker fellesarealene, eller bruker dem sjelden. De oppgir flere ulike grunner til dette. Noen sier at det er kjedelig der. Andre sier at det blir mye bråk og uro når alle er samlet i fellesarealet, og at de av den grunn velger ikke å bruke det. Flere ser an hvem som er på fellesarealet før de går inn. En bruker velger å la være å bruke fellesarealet for ikke å bli så knyttet til personalet, fordi det da er så vondt når de slutter. Det er også brukere som trives veldig godt i fellesarealet, og skulle ønske at det var mer som foregikk der. Noen brukere sier at de ikke lenger har fellesareal, og de savner dette og de fellesmiddagene de pleide å ha der. På spørsmål om brukerne ofte er sammen med dem de bor sammen med, svarer flertallet «ja». Noen er sammen hver dag, andre noen ganger i uka. Enkelte sier de bare er sammen med noen av de andre brukerne, men mange nevner også fellesmiddager og andre fellesaktiviteter som er åpne for alle. «Jeg er i grunn fornøyd med det jeg gjør, jeg blir jo sliten etter jobb.» «Ville ha gjort flere ting utenfor leiligheten min, men dessverre finnes det ikke mulighet til det - da jeg ikke har tildelt nok timer fra kommunen til det. Det finnes arrangementer som boligen arrangerer, men det er ikke alltid man har lyst til å være sammen med de andre hele tiden. Og man passer kanskje ikke så godt sammen med alle de andre.» «Jeg skulle ønske at vi kunne finne på mer sosiale saker sammen med andre beboere. Kanskje sitte sammen og drikke kaffe og prate.» «Jeg har hatt støttekontakt før. Skulle ønske jeg hadde støttekontakt fortsatt. Jeg har ikke det mer.» «Jeg liker ikke når det kommer så mange nye folk blant personalet. Jeg liker når det er fast personal på jobb.» «Trives godt, er mest i fellesarealet sammen med de andre, ikke så mye i leiligheten, for da blir jeg ensom.» «Det er mange her som er mye dårligere enn meg, og jeg liker ikke å være sammen med dem. Da blir jeg lei meg på deres vegne. Jeg liker ikke å bruke fellesarealet.» 2

25 Det er også en del brukere som sier de ikke er så mye sammen med de andre. De fleste oppgir ingen grunn til dette, men enkelte sier at de liker seg bedre alene. Oppfølgingsspørsmål om ferietur De fleste av brukerne oppgir at de har vært på en eller flere ferieturer i løpet av året, og mange er svært fornøyde med ferien sin. Noen brukere har vært i «Syden» og andre land i Skandinavia. Andre har vært på ulike turer rundt i Norge, inkludert turer på familiehytter og besøk hos venner og slektninger. En del av brukerne har også vært på leir eller ferieopplegg for mennesker med utviklingshemming. På spørsmålet om hvem de har vært sammen med, er familien det som blir hyppigst nevnt. Det er også brukere som sier at de har vært på en felles ferietur som boligen har arrangert. Andre har vært på turer sammen med enkelte av brukerne eller alene sammen med personalet. Det er også flere som sier de har vært på sydenferie med jobben. Enkelte brukere sier de skulle ønske at de hadde mer ferie sammen med boligen. Andre har ikke lyst til å dra på fellesturer, og sier det ikke passer for dem. Enkelte sier de aldri er på ferie, og savner muligheten til å gjøre dette Trivsel i pårørendeundersøkelsen Figur 3. viser at de fleste av pårørende mener at brukeren trives både der han/hun bor og på jobb/dagaktiviteter (henholdsvis og 2 prosent). Noen færre, men fortsatt et flertall ( prosent) mener bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine. Spørsmålet om ferietilbud er det eneste spørsmålet i hele undersøkelsen der flere svarer negativt enn positivt. prosent av de pårørende mener at bruker ikke er fornøyd med dette tilbudet, mot 3 prosent som mener at bruker er fornøyd med ferietilbudet. Disse resultatene samsvarer med funn fra rapporten «Undersøkelser blant berørte av ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemning; brukere, pårørende og ansattes «Jeg må bli flinkere til å takle at de ansatte er ansatte - for noen ganger opplever jeg dem som gjester, når de slår seg ned og ser på film med meg, men så plutselig har de ikke tid til å være der lenger.» «Noen ganger når X er på jobb har vi perleklubb, det er SÅ koselig!» «Jeg liker meg veldig godt på jobben. Var ute på Fridays og kino med jobben, det var kjempegøy.» «Kjedelig å besøke de andre. Har TV.» «Vi besøker hverandre hver dag og ser på tv og film, og drikker kaffe.» «Spiser brødmat i leiligheten min. Det er ikke så ofte vi spiser sammen. Det er vanskelig å få matro. En vil bare prate om mobiltelefoner. En kan ikke sitte i ro. En vil bare sitte på dataen sin. En vil ikke være med de ansatte. Så da spiser jeg ekstremt fort, så går jeg inn i leiligheten min. Da fikk jeg en gang ett blikk fra de ansatte. Oppfør-deg-blikk.» «Jeg har vært på Lanzarote, med jobben. Det er kjempefint å være der.» «Mye snakk om ferie med boligen, men det blir aldri noe av. Har kun hatt en dagstur med boligen i hele år det var til Tusenfryd.» 2

26 meninger i 20», der lavest grad av måloppnåelse ifølge pårørende var brukernes mulighet til å reise på ferie. Figur 3.: Svarfordeling på området «Trivsel» for pårørende Trivsel 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker trives der han/hun bor (n=2) Bruker trives på jobb/dagaktivitet (n=27) Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine (n=2) Bruker er fornøyd med ferietilbudet (n=27) Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig - Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt Utdypende kommentarer fra pårørende om brukerens trivsel Mange pårørende har brukt kommentarfeltet til å utdype svarene sine Enkelte kommenterer at det er vanskelig å si om bruker trives i boligen, fordi bruker ikke har talespråk, eller fordi bruker ikke har akseptert at han/hun måtte flytte fra foreldrene. En kommenterer også at brukers trivsel i boligen avhenger av hvilket personale som er til stede. På spørsmålet om bruker trives på jobb/dagaktivitet, er det flere pårørende som har kommentert at deres bruker ikke har noen dagaktivitet. En kommenterer at det ikke er noen tilbud bruker kan benytte seg av som pensjonist. En annen pårørende mener at dagtilbudet kun er oppbevaring, ikke et meningsfullt tilbud. Flere pårørende har kommentert at deres bruker ikke har et tilbud om fritidsaktiviteter, og at de blir sittende passive i boligen. De ønsker flere tilbud om aktiviteter, spesielt i helgene. Det er også et ønske om mer sosiale aktiviteter i boligen. Flere mener at deres bruker ville fått et bedre liv ved mer bruk av støttekontakter. En trekker fram at det kan være tungt for pårørende å være dem som må sørge for fritidsaktiviteter til brukerne. «Bruker trives godt på stedet han bor.» «Brukeren har lite språk, vanskelig for å uttrykke seg, men virker glad og fornøyd.» «Trivsel i bolig er svært avhengig av hvilket personell som er til stede og hvilken holdning de har til bruker.» Helse- og velferdsetaten, 20. 2

27 Et av spørsmålene som er kommentert mest av pårørende, er spørsmålet om bruker er fornøyd med ferietilbudet. De aller fleste av kommentarene dreier seg om at bruker ikke har et ferietilbud gjennom boligen. Det er de pårørende som må steppe inn hvis bruker skal ha noe tilbud om ferie. Det oppleves spesielt vanskelig at brukeren ikke har et tilbud om ferietur når andre aktiviteter også er stengt på sommeren. Pårørende kommenterer også at en ferie vil bli dyr for de som er avhengig av mye hjelp, og at de derfor ikke alltid har råd til å ta bruker med på ferie. Noen brukere har et ferietilbud gjennom boligen, og pårørende kommenterer at ferietilbud praktiseres ulikt mellom bydelene i Oslo. Enkelte har opplevd at tidligere ferietilbud har falt bort Oppsummering Majoriteten av både pårørende og brukere mener brukeren trives der han/hun bor. Det er mange brukere som liker å være i fellesarealet sammen med de andre brukerne. Andre foretrekker å være mer i sin egen bolig, fordi de synes det er mye bråk i fellesarealet eller at de ikke har mye til felles med de andre. Spørsmålene som omhandler jobb/dagaktivitet svarer brukere og pårørende likt på. Majoriteten mener at brukeren trives på jobb/dagaktivitet, mens seks prosent av brukere og syv prosent av pårørende mener de ikke trives. To tredjedeler av brukerne sier de har en aktivitet etter arbeidstid ( prosent). Samme andel av de pårørende mener bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine ( prosent), mens 23 prosent mener at bruker ikke er fornøyd med disse. Brukerne deltar på en rekke organiserte aktiviteter, som fotball, korps, ridning med mer. Andre er sammen med venner, naboer og familie i fritiden sin. Ganske mange er fornøyde med det aktivitetsnivået de har, men enkelte ønsker å gjøre mer eller være mer sammen med andre. «Mer betjening i helgen, mange brukere kjeder seg. Må tas med ut til for eksempel kino og lignende, tur og opplevelser, mange pårørende er gamle og orker ikke så mye.» «Vi vet hun har det godt på dette stedet.» «Enkelte brukere har så store funksjonshemminger at det er vanskelig at de drar på ferie. Samtidig er det kanskje også denne gruppen som har spesielle behov for å dra for eksempel til Syden, blant annet av hensyn til kontrakturer, stiv muskulatur og så videre. Dette er en stor utfordring for personer som bor i boliger. Vi finner det svært vanskelig å få til ferietur da bruker er avhengig av at mange personer er med. Dette påvirker dermed bemanningen i boligen når bruker er borte. Det er ikke en menneskerett å reise bort på ferie, men når det kan anføres spesielle helsemessige forhold for bruker å dra til for eksempel varmere strøk, burde det vært enklere kunne få til dette.» «Dagtilbudet er oppbevaring, hvor bruker mistrives i stor grad. Man er på et sted fordi man er funksjonshemmet, uten tanke på et meningsfullt tilbud som styrker selvfølelse og gir utviklingsmuligheter. Tunge brukere med mye utagering, er sammen med brukere som ønsker et meningsfullt arbeid og å kunne skaffe seg gode kollegaer.» 27

28 Spørsmålet om ferietilbudet er det spørsmålet som skårer dårligst på både bruker- og pårørendeundersøkelsen totalt. Blant brukerne er det 1 prosent som svarer «nei» på spørsmålet om de har vært på ferietur det siste året, mens i pårørendeundersøkelsen er det prosent som mener at bruker ikke er fornøyd med ferietilbudet. Svært mange pårørende kommenterer at bruker ikke har et ferietilbud gjennom boligen. For mange er det de pårørende som må sørge for at bruker får et tilbud om ferie. «Savner aktivisering/ motivering av bruker, som sitter mye alene og passiv i boligen.» «Støttekontaktordningen bør økes, da det er en stor mulighet for bruker å fungere bedre i hverdagen.» «Ferietilbudet er veldig vellykket, men det er med nød og neppe at B blir innvilget fem dagers ferietur i året (om sommeren). B virker mye gladere og mer veltilpasset i ukevis etter at ferieturen er slutt. Det hadde vært svært ønskelig med en ferietur til i året. Det burde ikke være umulig.» Illustrasjonsfoto: Thinkstockphotos 2

29 3. Trygghet Å være trygg i eget hjem og nabolag er avgjørende for generell livskvalitet. Å føle seg trygg hjemme kan være avhengig av mange faktorer, blant annet tidligere erfaringer, andre brukere og ansatte. Under temaet trygghet er spørsmålene knyttet til brukernes og pårørendes opplevelse av trygghet, og spørsmålene er stilt ulikt for de to gruppene. Brukerne har svart på om de er redde for noen/noe i boligen sin eller i nabolaget sitt. Pårørende har svart på påstanden bruker føler seg trygg i boligen Trygghet i brukerundersøkelsen Figur 3.7 viser at 7 prosent av brukerne sier at de ikke er redde for noe/noen i boligen eller i nabolaget sitt. Figur 3.7: Svarfordeling på området «Trygghet» for brukerne Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? (n=1) 20 7 Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? (n=1) Ja Nei Vet ikke Brukerne fikk oppfølgingsspørsmål om hva eller hvem de er redde for i boligen og nabolaget sitt. Enkelte brukere sier at de føler seg trygge, at det ikke er noe de er redde for i boligen. Andre sier blant annet at de er redde for innbrudd, at ukjente skal komme inn i leiligheten, brann, å sove alene og tordenvær. Flere sier også de er redde for brannalarmen. Enkelte brukere er redde for eller utrygge på enkelte ansatte i boligen. Det kan være ansatte som har en måte å være på som de ikke liker, at ansatte ikke passer godt nok på under stell, eller at ansatte ikke kommer når de har behov for det. Flere brukere sier de er redde for andre som bor i samme bolig. Det er brukere som bråker og som er utagerende. Det er ulike ting brukerne oppgir at de er redde for i nabolaget. Flere er redde for å møte ustabile mennesker eller mennesker som erter dem «Jeg er redd for å falle fra heisen. Å falle fra sengen når jeg blir stelt. Når de går fra meg uten å ta opp sengehesten. Jeg har falt ut av sengen en gang og heisen en gang.» «De ansatte smeller med dørene av og til, de er litt sinte og hissige av og til de som jobber her nå. Da blir jeg redd. Da blir jeg lei meg. Jeg blir også sint.» «Å nei du, voksen mann på XX år trenger ikke å være redd!» 2

30 når de går ut. Det kan være ukjente mennesker de er redde for, eller naboer som de vet er ustabile. Enkelte er også generelt utrygge ute om kvelden eller i mørket. Også bråk, festing eller annet som skjer utenfor boligen deres kan gjøre brukerne redde Trygghet i pårørendeundersøkelsen Figur 3. viser at prosent av pårørende er enige i påstanden om at bruker føler seg trygg i bolig. «Har opplevd at noen ungdommer lekte seg med en startpistol på veien utenfor soverommet mitt. Følte at jeg ikke fikk så mye støtte av personalet, fordi de sier at de ikke kan styre det som skjer utenfor bygget.» Figur 3.: Svarfordeling på området «Trygghet» for pårørende Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker føler seg trygg i bolig (n=2) Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig - Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt I kommentarfeltet påpeker flere pårørende at brukers trygghetsfølelse påvirkes av enkeltpersoner blant personalet. Det er mange personer brukerne skal forholde seg til i den enkelte bolig. Omfanget av personer og mange utskiftninger kan gjøre det vanskelig å ha en relasjon til alle, og brukerne og pårørende kan bli usikre på om alle kjenner brukerens behov godt nok. En pårørende har kommentert at deres bruker føler seg utrygg fordi han/hun ikke er sikker på at det er nok personale til å håndtere en krisesituasjon Oppsummering De fleste brukerne er ikke redde for noe i boligen eller nabolaget sitt (7 prosent). Omtrent en femtedel av brukerne svarer imidlertid at de er redde for noe/noen i boligen eller i nabolaget sitt. Det er mange ting brukerne er redd for, alt fra andre brukere og ansatte til tordenvær. De fleste pårørende mener deres bruker føler seg trygg i boligen sin ( prosent). Flere påpeker imidlertid at omfanget av ansatte og mange utskiftninger kan gjøre det vanskelig for bruker å ha en relasjon til alle, og de kan bli usikre på om alle kjenner brukerens behov godt nok. «Trygghet, forutsigbarhet og et godt samarbeid mellom personalet og pårørende er helt avgjørende for våre brukere.» «Kvalitet på oppfølging i boligen er personavhengig. Personalet har mer fokus på oppgaver, mindre på personorientert oppfølging. Bruker har behov som hun/han ikke selv kan definere og selv be om oppfølging i forhold til. Personalet ser ikke slike behov godt nok. Oppfølging fra mange forskjellige reduserer trygghet og tillit.» 30

31 3. Brukermedvirkning Spørsmålene om brukermedvirkning omhandler brukernes opplevelse av graden av medbestemmelse og kontroll. Spørsmålene dreier seg om de ansatte hører på brukeren, om hun/han har en individuell plan og koordinator og i hvilken grad de opplever å være delaktige i arbeidet med planen. Pårørende har tatt stilling til om det er samsvar mellom vedtaket brukeren har, og de planer som er laget rundt den enkelte bruker. Spørsmålet om bruker har individuell plan gjennomgås i et eget avsnitt (3..1 Individuell plan i bruker- og pårørendeundersøkelsen), før de resterende resultatene på brukermedvirkning presenteres i avsnitt 3..2 (Brukerundersøkelsen) og 3..3 (Pårørendeundersøkelsen) Individuell plan i bruker- og pårørendeundersøkelsen Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for prosessen. Brukeren har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv. Langvarige tjenester betyr at behovet antas å strekke seg over en viss tid, uten at det betyr at behovet er varig. Koordinerte tjenester betyr at det dreier seg om to eller flere helse- og omsorgstjenester. Et av delmålene med individuell plan er at det skal opprettes en koordinator som har hovedansvaret for å følge opp og koordinere brukers tjenester. Blant brukerne svarer prosent at de har individuell plan. 0 prosent av de pårørende sier at bruker har individuell plan (se figur 3.). Ikke alle i brukergruppen har behov for to eller flere helse- og omsorgstjenester. Resultatene betyr dermed ikke nødvendigvis manglende tilbud om individuell plan. At flere pårørende svarer at bruker har individuell plan enn det brukerne gjør, kan henge sammen med at pårørende også svarer for de brukerne som ikke selv deltok i brukerundersøkelsen. Denne delen av brukergruppen har sannsynligvis større behov for ulike helsetjenester og dermed individuell plan enn den delen av brukergruppen som deltok selv. I både bruker- og pårørendeundersøkelsen er det en høy «vet ikke»-andel på dette spørsmålet. En forklaring kan være at begrepet «individuell plan» ikke benyttes, og at man heller bruker andre begreper i denne sammenhengen. Enkelte pårørende kommenterer at bruker tidligere hadde individuell plan, eller at en plan er under utarbeiding. Noen sier også de er usikre på om deres bruker har individuell plan. Pasient- og brukerrettighetsloven «Individuell plan ble aldri noe av, selv om vi ønsket det.» «Jeg vet ikke om han har en individuell plan. Han vet ikke om noen plan selv heller. Jeg får ingen opplysninger, ingen informasjon. Vi brukte å ha ansvarsgruppemøte, men det er sikkert to år siden siste møte.» «Individuell plan og vedtak er bra, men gjennomføres ikke.» 31

32 Figur 3.: Svarfordeling på spørsmålet «Bruker har individuell plan» Individuell plan - brukere og pårørende 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker: Har du individuell plan? (n=1) 3 Pårørende: Bruker har individuell plan (n=2) Nei Ja Vet ikke 3..2 Brukermedvirkning og medbestemmelse i brukerundersøkelsen Figur 3. viser at majoriteten av brukerne mener personalet lytter til det de ønsker ( prosent), at 2 prosent mener de får være med og bestemme innholdet i den individuelle planen og at 2 prosent vet hvem som er deres koordinator. Figur 3.: Svarfordeling på området «Brukermedvirkning» for brukerne Brukermedvirkning 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Lytter personalet til hva du ønsker? (n=1) Får du være med å bestemme innholdet i planen? (n=2)* 12 2 Vet du hvem som er din koordinator? (n=)* 2 Nei Ja Vet ikke * Resultatene inkluderer kun svar fra brukere som svarte «ja» på spørsmålet Har du individuell plan? Selv om de fleste sier de synes at personalet lytter til dem når de har noe å fortelle, kommenterer mange at det er ikke alltid de ansatte har tid til det. Flere sier også at det er forskjell på personalet, noen er flinke til å lytte, andre er det vanskeligere å snakke med Brukermedvirkning og medbestemmelse i pårørendeundersøkelsen Figur 3. viser at de fleste pårørende er fornøyde med brukermedvirkningen. Spørsmålet om de ansatte lytter til det brukeren sier, har den høyeste andelen fornøyde. Blant de pårørende er 7 prosent i større eller mindre grad enige i dette. 32

33 Samtidig mener 2 prosent at bruker ikke er med på å bestemme innholdet i planen, og 2 prosent av pårørende mener at bruker ikke vet hvem som er koordinator. På spørsmålene om brukermedvirkning er andelen «vet ikke» høy. Dette henger sannsynligvis sammen med at pårørende som har svart «nei» eller «vet ikke» på om bruker har individuell plan, også har svart på de andre spørsmålene om brukermedvirkning. I tillegg var det flere pårørende som kommenterte at bruker mangler språk eller evne til medvirkning, og at dette gjør det vanskelig å svare på disse spørsmålene. «Om de ansatte hører på meg når jeg har noe å fortelle? Ja, det gjør de faktisk. Noen ganger har de ikke tid, da kommer de tilbake når de har tid. Det er helt greit for meg at de kommer når de får tid.» «Noen ganger blir jeg bedt om å ikke forstyrre dem. Dette har ført til at jeg noen ganger er usikker på når og om jeg kan forstyrre dem. En gang skar jeg meg og ba ikke om hjelp fordi jeg ikke ville være til bry.» Figur 3.: Svarfordeling på området «Brukermedvirkning» for pårørende Brukermedvirkning 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % De ansatte lytter til det brukeren sier (n=2) Bruker er med på å bestemme innholdet i planen (n=2) Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak (n=23) Brukermedvirkning ivaretas på en annen måte enn gjennom individuell plan (n=277) Bruker vet hvem som er koordinator (n=277) Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig - Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt Enkelte pårørende har kommentert at bruker ikke er i stand til å være med på å bestemme innholdet i individuell plan, eller at de som pårørende ikke ønsker at bruker skal være med. De fleste kommentarene til spørsmålet om individuell plan dreier seg om at planen ikke følges opp. Ifølge de pårørende kan dette henge sammen med at den individuelle planen er urealistisk i utgangspunktet, at de ansatte har for mange planer å følge opp, eller at planen ikke oppdateres. Rundt halvparten av de pårørende er litt eller helt enig i at bruker vet hvem som er koordinator. Kommentarene til dette tyder på at det har vært uklart for noen hva som menes 33

34 med «koordinator», om det for eksempel er brukers tjenestansvarlig eller primærkontakt. Enkelte har også kommentert at det tar tid å få på plass og bli kjent med en ny koordinator når det skjer endringer i hvem som skal ha denne rollen. Figur 3.12 viser at prosent av pårørende svarer «ja» på spørsmålet om bruker har koordinator. At 2 prosent svarer «vet ikke» på dette spørsmålet underbygger kommentarene som sier at pårørende er usikre på hva som menes med koordinator. Figur 3.12: Svarfordeling på spørsmålet «Bruker har koordinator» for pårørende Bruker har koordinator 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker har en koordinator (n=20) 1 2 Nei Ja Vet ikke 3.. Oppsummering I brukerundersøkelsen svarer prosent av brukerne «ja» på spørsmålet om de hadde individuell plan, på pårørendeundersøkelsen svarer 0 prosent «ja» på det samme spørsmålet. I brukerundersøkelsen svarer 2 prosent «ja» på om de får være med å bestemme innholdet i den individuelle planen, mens 37 prosent av de pårørende mener deres bruker får være med å bestemme. En årsak til forskjellen i tallene her kan være at den gruppen av brukere som ikke var i stand til å delta i undersøkelsen også er en gruppe som i mindre grad er i stand til å delta i utformingen av sin individuelle plan. De fleste kommentarene fra pårørende om individuell plan dreier seg om at planen ikke er god nok eller ikke følges opp. «Individuell plan ble laget på 0-tallet og eksisterer kun på papir hos foreldrene.» «Vi kan vel si at den individuelle planen er vel optimistisk sammenliknet med vedtaket og det som er realitetene.» «Nå, etter år i bolig, har det skjedd en forbedring på rutiner slik at disse er i samsvar med vedtakene, men kontrollerer ikke alltid fordi jeg er kun pårørende/mor.» «De ansatte har for mange planer/rapporter pr. klient å forholde seg til resultatet er at de ikke blir brukt/fulgt opp.» «Bruker er uten språk, så flere av spørsmålene kan ikke besvares.» 3

35 3.7 Respektfull behandling På spørsmålene om respektfull behandling vurderer brukerne og pårørende om de ansatte kommer når de sier de skal komme, om de holder det de lover å gjøre, om de banker på/ringer på før de kommer inn til brukeren, samarbeider godt med bruker og pårørende, med mer Respektfull behandling i brukerundersøkelsen Figur 3. viser at majoriteten av brukerne mener at de ansatte viser respekt gjennom sine handlinger. De to spørsmålene der flest svarer «nei» er om de ansatte kommer når de skal og om de ansatte holder det de lover å gjøre, med henholdsvis og 12 prosent. Figur 3.: Svarfordeling på området «Respektfull behandling» for brukerne Respektfull behandling 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kommer de ansatte når de skal? (n=1) 0 3 Holder de ansatte det de lover å gjøre? (n=1) Samarbeider de ansatte godt med deg? (n=1) Forstår du hva de ansatte sier? (n=12) Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? (n=1) Får du være alene når du ønsker det? (n=) 3 1 Nei Ja Vet ikke Noen brukere kommenterer at de alltid får beskjed dersom personalet blir forsinket, andre at de ikke får beskjed. På spørsmålene om de ansatte holder hva de lover og om de samarbeider godt med dem, kommenterer brukerne at dette kan variere, både over tid og med hvem av personalet som er på vakt. Flere har kommentert at selv om de stort sett forstår hva de ansatte sier, kan det være vanskelig med enkelte ansatte. På spørsmålet om de får være alene når de ønsker det, er det enkelte brukere som sier de må tilpasse seg de ansattes timeplan, og noen ender opp med å bli mer alene enn de ønsker. På oppfølgingsspørsmål om de er fornøyd med informasjonen om hvem i personalet som kommer på jobb, er det både mange som er fornøyde og «Personalet er veldig ofte seine. Jeg føler at enkelte i personalet nedprioriterer meg.» «Mange holder det de lover, men ikke alle. Noen sier at de skal komme og gjøre ulike ting, men så blir det ikke gjort.» «Synes det er rart at de [ansatte] som er her må se på TV eller sove.» «Det finnes regler her som sier at vi beboere ikke får vite hvem som kommer på jobb.» 3

36 mange som ikke er det. Enkelte svarer at det ikke betyr så mye for dem. Andre sier det er veldig viktig for dem å vite på forhånd hvem som kommer på jobb. Et par av brukerne forteller at de har fått beskjed om at de ikke har noe med hvem det er som kommer på jobb til enhver tid. Informasjonen om hvem som kommer på jobb blir gitt på ulike måter. Noen har oppslag på en tavle i fellesarealet, andre får sin egen liste over dette, og noen sier at personalet forteller dem det. Enkelte er veldig fornøyd med at oversikten over hvem som kommer på jobb også har bilde av de ansatte Respektfull behandling i pårørendeundersøkelsen Resultatene fra pårørendeundersøkelsen (figur 3.1) viser at majoriteten av pårørende svarer at de er enige i påstandene om respektfull behandling. På påstandene om de ansatte kommer når de skal og om de ansatte holder avtaler, er andelen «vet ikke» ganske høy. Dette er naturlig, da pårørende ikke alltid er til stede i boligen og bruker ikke alltid kan si noe om dette. Andel pårørende som ikke er enige i påstandene varierer fra 1 prosent på de ulike spørsmålene. Figur 3.1: Svarfordeling på området «Respektfull behandling» for pårørende Respektfull behandling «Det hender at personalet kommer inn uten å ringe på når jeg er i dusjen. Det er ubehagelig. Må passe på å låse døra.» «Jeg vet ikke alltid hvem som kommer på jobb. Men det har ikke så mye å si siden jeg er trygg med alle i personalet. Hvis jeg spør, så får jeg vite hvem som kommer på jobb.» «Ja, da vi fikk opp den tavlen her ute ble det mye lettere. Før måtte vi spørre hele tiden. Og så svarte de at de ikke visste. Tavla måtte jeg presse dem til å få.» 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % De ansatte kommer når de skal (n=2) De ansatte holder avtaler (n=2) De ansatte samarbeider godt med bruker (n=27) De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant (n=2) Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig - Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt Flere pårørende har kommentert at respektfull behandling avhenger av ansattes holdninger. De møter holdninger hos enkelte ansatte som vitner om mangel på respekt for både bruker og pårørende. Også samarbeid mellom bruker/pårørende og ansatte kan være personavhengig, og om samarbeidet fungerer godt avhenger av hvem som er på jobb. 3

37 Pårørende sier at godt samarbeid også avhenger av de rammene ansatte jobber under. Dette kan være måten tjenestene organiseres på, vedtakene de jobber etter, de økonomiske rammene for driften, ansattes turnus, med mer. Flere påpeker at et godt samarbeid er vanskelig når bruker må forholde seg til mange ulike personer og det stadig er vikarer eller nye ansatte. Noen pårørende opplever at de ikke slipper til i samarbeidet rundt bruker i den grad de ønsker, for eksempel at deres forslag og innspill ikke blir hørt. Andre opplever at de som pårørende får et for stort ansvar, at kvaliteten på tjenesten avhenger av at de følger nøye med til enhver tid Oppsummering Spørsmålene om respektfull behandling viser at majoriteten av både brukerne og pårørende mener at ansatte viser respektfull behandling. Av brukerne svarer 0 prosent at de ansatte kommer når de skal, mens prosent av de pårørende er litt eller helt enige i påstanden om ansatte kommer når de skal. Det å få beskjed når de ansatte for eksempel kommer senere enn avtalt, er viktig for mange brukere. Mange ønsker også å få informasjon om hvilke ansatte som kommer på jobb før de er der, og flere boliger har gode systemer på plass for å informere om dette. Blant brukerne er det 1 prosent som mener at de ansatte holder det de lover, mens 70 prosent av pårørende i større eller mindre grad er enige i påstanden at de ansatte holder avtaler. «Det at fagpersoner er på jobb, kontra ufaglærte, gir et mye bedre, mer respektfullt og mer ansvarlig tilbud. Det merker vi foreldre stor forskjell på. For eksempel hvordan de opptrer hvis uheldige episoder inntreffer.» «Respekten for egenverd er mangelfull, både fra enkeltpersonell i bolig og dagsenter [ ] Stort bruk av ekstravakter, spesielt under ferier og høytider, er et stort problem.» «Vi opplever at de ansatte tar oss alvorlig.» «Noen av de ansatte er ikke veldig interessert i å høre på oss pårørende når vi har kommentarer til daglige rutiner og måten de blir utført på.» «Botilbudets kvalitet er i litt for stor grad avhengig av at vi som pårørende følger nøye med og følger opp avtalte endringer. Holdningene burde vært mer proaktive i forhold til brukerens livskvalitet.» Både brukere og pårørende sier at respektfull behandling og godt samarbeid med personalet er personavhengig. Med mange ansatte og mange nye personer å forholde seg til, fungerer ikke samarbeidet like godt med alle. Samarbeidet avhenger også av rammene ansatte jobber under. Noen pårørende opplever at de ikke får delta i omsorgen rundt sin bruker i den grad de ønsker det, andre opplever at for mye av ansvaret blir lagt over på dem. 37

38 3. Informasjon Spørsmålene under området «Informasjon» er knyttet til om brukeren får informasjon om hva som skjer der hun/han oppholder seg, og om de ansatte informerer pårørende som brukernes representant, 3..1 Informasjon i brukerundersøkelsen Figur 3.1 viser at majoriteten av brukerne mener at det er noen som forteller dem om hva som skal skje og at de får beskjed dersom det er noen endringer som gjelder dem. Men figuren viser også at det er en liten andel brukere som svarer «nei» på disse spørsmålene. Figur 3.1: Svarfordeling på området «Informasjon» for brukere Informasjon 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noen som forteller deg hva som skal skje? (n=) Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? (n=1) 12 Nei Ja Vet ikke I dialogspørsmålene svarer de aller fleste brukere at de får vite om fester og hyggelig ting som skal skje. Enkelte sier det kan skje av og til at de ikke får beskjed. De tre mest vanlige måtene brukerne får informasjon om slike hendelser er ved at personalet forteller om det, de får en invitasjon eller lapp med informasjon om det som skal skje, eller det står et oppslag i fellesarealet. Det forekommer også at brukere får informasjon gjennom husmøter eller på mobilen. Enkelte av brukerne sier at de ikke ønsker å delta på fellesarrangementer, eller ikke har tid til dette. Det er også noen som sier at de ikke har noe særlig med fellesaktiviteter i boligen Informasjon i pårørendeundersøkelsen Figur 3.1 viser at majoriteten av pårørende mener at de ansatte forteller brukeren hva som skal skje og at de ansatte også informerer pårørende. Totalt 7 prosent av pårørende er enige i påstanden om at de ansatte informer dem som «Nå er det snart julebord her, det står lapp i gangen.» «Den som er på jobb spør om jeg vil være med på ting. Vi har jevnlig bomøte med alle beboere og personalet. Da blir vi enige om hva vi skal gjøre fremover.» «Det har hendt to ganger at jeg ikke har fått ordentlig beskjed om når folk slutter. Plutselig gir de beskjed om de slutter, men det kan jo være at det har kommet brått på dem også. Det kan jo være for at vi som bor her ikke skal bli så lei oss. Men vi blir skuffet for det, og vi savner mange av dem som har jobbet her tidligere.» 3

39 pårørende/brukerrepresentant, sammenlignet med 7 prosent på påstanden om at de ansatte forteller brukeren hva som skal skje. Figur 3.1: Svarfordeling på området «Informasjon» for pårørende Informasjon 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % De ansatte forteller brukeren hva som skal skje (n=2) De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant (n=2) Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig - Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt Flere pårørende kommenterer at de ønsker å få mer informasjon fra boligen, og at man blir innkalt til ansvarsgruppemøter. De mener at systemet og rutinene for kommunikasjon ikke er gode nok. Pårørende sier også at det ikke bare er informasjon fra boligen som er viktig, men også hvordan den informasjonen pårørende gir til boligen blir mottatt Oppsummering Å få informasjon, enten om tjenesten eller hvordan brukeren har det, er viktig. For både brukerne og pårørende vil tilstrekkelig informasjon øke følelsen av trygghet og kontroll i hverdagen. Dette gjelder alle brukere og pårørende, men nok og hyppig informasjon er spesielt viktig for den pårørendegruppen som har ansvar for brukere med redusert evne til verbal kommunikasjon. De fleste brukerne sier de får beskjed om hyggelige ting som skal skje og endringer som gjelder dem, og de fleste pårørende mener også det. Resultatene tyder likevel på at det er noen brukere og pårørende som ønsker mer informasjon enn de får i dag. «For meg som forelder/verge virker det som om systemene for informasjon og rapportering om brukerne er for kompliserte. De er i prinsippet bra, men følges nesten aldri konsekvent opp i praksis. Det blir for mange detaljer og for lite fokusert på hva som er viktig/mindre viktig for brukeren. Ikke alle ansatte klarer å forholde seg adekvat til så omfattende informasjon og rapportering.» «Brukermedvirkning, respektfull behandling, informasjon kan vi ikke vite helt sikkert om, da bruker ikke sier noe om det. Om vi vet at primærkontakt er svært omsorgsfull, vet vi ikke hva de andre ansatte gjør (Selv om de selvfølgelig har fått opplæring).» 3

40 3. Flere poenger fra kommentarene til undersøkelsen En del av kommentarene fra de pårørende handler om forhold vi ikke har spurt om i undersøkelsen. Disse kommentarene er et viktig supplement til resultatene fra undersøkelsen, både for å nyansere svarene som er gitt, og for å peke på forhold som de pårørende mener er viktige. Forholdene bør vurderes innarbeidet i framtidig undersøkelser Pårørende opplever at de må kjempe mot hjelpeapparatet Mange pårørende sier de føler at de må kjempe for at deres bruker skal ha det godt og få de tjenestene han/hun har behov for. De opplever at mye av ansvaret ligger på dem. Det kan bli en kamp mot tjenesteapparatet, i stedet for at pårørende og tjenesteapparatet jobber sammen for brukeren. Pårørende bruker mye tid og krefter på dette, og det kan skape mye frustrasjon. Enkelte opplever det som en stor belastning. Flere er også bekymret for hva som vil skje med deres bruker når de selv ikke orker å kjempe eller ikke er der lenger. Det å måtte kjempe mot hjelpeapparatet kan også gå utover pårørendes rolle som foreldre. Dette resultatet sammenfaller med et av hovedfunnene i en tidligere undersøkelse gjennomført av Helse- og velferdsetaten blant familier med barn med nedsatt funksjonsevne Forskjell på bydel og bolig Når pårørende har kommentert forhold til andre deler av tjenesteapparatet enn boligen, gir dette en indikasjon på at de ikke får gitt de tilbakemeldingene de ønsker gjennom spørsmålene i spørreskjemaet. Mange pårørende har påpekt at svarene de gir i undersøkelsen vil være forskjellige ut i fra om de tenker på samarbeid med de ansatte i boligen eller om de tenker på samarbeid med bydelen for øvrig og de rammene som blir satt for boligens tilbud til bruker. «Føler at vi har 0 % stilling i boligen hans.» «Min opplevelse er at tilbudet avhenger av omsorgspersoners ressurser. Det vil si: Er du i stand til å lete deg frem til rettigheter og krav - kan du kjempe med kommunen og kanskje få vedtak som passer til brukerens behov. Koordinator (sosionom) som kjenner til brukers rettigheter og kommunens tilbud, samt har kjennskap til spesialhelsetjenesten, kunne med hell kommet inn på et tidligere tidspunkt. Foreldre blir ikke gode foreldre når de samtidig må kjempe med det offentlige byråkratiet.» «Vi er meget fornøyde med de ansatte og stedet hvor bruker har leilighet. Spesielt er vi fornøyde med primærkontakt og boleder, de tar både bruker og foresatte på alvor. Det samme kan ikke sies om bydelens medvirkning/ imøtekommenhet. Den står til stryk!» «Det er STOR forskjell på de ansattes jobb(god) og den lammende mengden byråkrati rundt søknader!» «Til bydel/ledelse: lytt til de ansatte, ta dem med på råd. De må trives og fungere i jobben for å sikre kontinuitet og gode levevilkår for de det egentlig handler om.» Helse- og velferdsetaten, 20 b. 0

41 3..3 Mange ansatte å forholde seg til Mange pårørende sier at deres bruker og de selv må forholde seg til et stort antall forskjellige ansatte. Det er mange ansatte i en bolig, og pårørende forteller om stort gjennomtrekk av personale. Det kan være en utfordring å forholde seg til så mange mennesker. Enkelte påpeker at det blir ekstra utfordrende for de brukerne som er avhengig av faste og trygge rutiner. Det er vanskelig for mange forskjellige mennesker å gjøre ting på akkurat samme måte, i tillegg til at viktig informasjon kanskje ikke blir overført til neste person. Samtidig opplever noen pårørende at det er for lite personale i boligene til å følge opp brukerne på en god måte. Flere kommenterer også at det er vanskelig å svare på spørsmålene i undersøkelsen, fordi de opplever de ansatte som så forskjellige. Skulle de svart for samarbeidet med enkelte av de ansatte, ville de gitt bare positive svar. For andre ansatte ville svarene blitt helt annerledes. 3.. Opplever manglende kompetanse Flere pårørende sier de opplever at en del ansatte ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta behovene til deres bruker på en god måte. I dette ligger både mangel på utdanning og erfaring, i tillegg til språkkunnskaper. Mangel på kompetanse kan føre til misforståelser og uønsket adferd. Behovet for bedre kompetanse blir spesielt kommentert i forbindelse med brukere som har problemer med kommunikasjon. Pårørende savner mer bevissthet og satsing på kommunikasjon med slike brukere. Foreldre opplever at de må lære opp ansatte i boligen til å tolke deres barns signaler. Nye ansatte fører til at foreldrene må trå til med opplæring igjen, noe som skaper frustrasjon. 3.. Sårbart system for kvalitet Flere pårørende mener at mangel på kompetanse, stor utskifting av personale og medfølgende lav kvalitet på tjenestene er en systemsvakhet. De mener det er organiseringen og ledelsen av arbeidet i boligen som svikter. Det er ikke godt nok system for å sikre «Mange ansatte, stor gjennomtrekk slik at det er mange å forholde seg til. Vanskelig å følge opp, når man ikke har historikken.» «Struktur på hverdagen gjør den begripelig. Slik struktur innebærer at hennes ca. 30 ulike hjelpere må forholde seg til min datter noenlunde likt i daglige situasjoner. Gjør de ikke det blir hverdagen bare et kaos av tilfeldigheter for henne.» «Virker som det er for lite ressurser i forhold til at tjenesten faktisk er litt kompleks, med mange ansatte som skal handle enhetlig.» «Nyansatte trenger mye tid på å bli virkelig kjent med bruker, og når bruker ikke kommuniserer godt, kan uklare meldinger dem imellom skape frustrasjon. Mye forandring kan lett føre til uønsket adferd, som i alle år har erstattet andre måter å si ifra på.» «Personene er kjekke og lærevillige. Det er systemet i boligen som medfører mangel på kontinuitet og mangel på oppbygging av kompetanse på alle områder. Erfaring viser at personer som er kreative og dyktige slutter.» 1

42 kvalitet på tvers av alle ansatte og over tid. Boligen kan ha gode rutiner og alt fungerer bra, men så opplever pårørende at alt faller fra hverandre når det skjer en endring i ledelsen eller blant de ansatte. «Bra tjenester i dag, men det er sterkt personavhengig. Systemet er sårbart, sikrer ikke kvalitet. Vi gleder oss over hvert stabilt halvår, men vet av erfaring at nye tjenesteytere eller et plutselig vedtak ved et skrivebord, kan rasere det som er bra.» «Boligen min datter bor i har hatt problemer med tjenestekvaliteten i alle år hun har bodd der. Dette innebærer at de ganger hun opplever god tjenestekvalitet, så er det ikke på grunn av system og rutiner i boligen. Nei, da er det mer tilfeldig, fordi boligen har klart å rekruttere en ekstrahjelp eller fast ansatt som på grunn av egenmotivasjon og empati både lærer og forstår. Dessverre har slike lysfontener en tendens til å slutte ganske raskt, og det uten at kunnskapen deres spres til øvrig personale.» Illustrasjonsfoto: Thinkstockphotos «Denne organiseringen innebærer at alt personale skal på opplæring på nesten alle brukerne, som igjen medfører at ingen kan vår sønn (som de omtaler det). Jeg anser det som en umulighet å erindre de spesielle behovene til den enkelte. I praksis er det ingen som følger opp og har kontinuitet når det gjelder omsorgen og tjenestetilbudet til vår sønn, eller vet om personalet innehar kunnskapen og kompetansen de trenger for å møte hans behov.» 2

43 . Avslutning I denne rapporten har vi presentert resultatene fra en bruker- og en pårørendeundersøkelse i boliger for mennesker med utviklingshemming i Oslo kommune. Undersøkelsene ble gjennomført høsten 201 i boliger som er tilknyttet en kommunal personalbase. Det ble gjennomført 7 intervjuer av brukere og 22 pårørende svarte på et spørreskjema. Et hovedinntrykk fra gjennomføringen er at mange, både brukere og pårørende, setter pris på å bli spurt om kvaliteten på tjenestene de mottar. Resultatene fra undersøkelsene er oppsummert i sammendraget på side. 12 Undersøkelsene ble gjennomført ved bruk av undersøkelsen som KS har utformet på bedrekommune.no. Det har vært flere utfordringer i gjennomføringen av undersøkelsene. To forhold kan spesielt nevnes her: Det å gjøre en klar avgrensning av målgruppen er en utfordring. Boligene og personalbasene er ulikt organisert og har ulik sammensetning av brukergrupper. Gruppen «mennesker med utviklingshemming» er også en sammensatt gruppe av individer med ulike diagnoser og ulike forutsetninger for å delta i en brukerundersøkelse. Mange pårørende har kommentert at det var vanskelig å svare på undersøkelsen, og at spørsmålene ikke var nyanserte nok og ikke fanget opp alle forhold de var opptatt av. Disse forholdene bør det jobbes spesielt med før det gjennomføres en ny undersøkelse. For å få bedre forståelse for hva som er viktig for pårørende og gjøre undersøkelsen mer relevant for dem, anbefaler Helseetaten at det gjennomføres en kvalitativ intervjuundersøkelse blant pårørende. Ved å spørre pårørende mer inngående om hva som er god kvalitet for dem og hvilke tanker de har om utforming av tjenestene for sine brukere, vil vi få et bedre grunnlag for å utvikle en bedre kvantitativ undersøkelse til bruk i årene framover. Det vil også kunne gjøre det lettere å tolke og forstå resultatene fra undersøkelsen i Resultatene inkluderer i tillegg tall fra 2 brukere og 2 pårørende i Bydel Nordstrand, som hadde gjennomført den samme undersøkelsen tidligere samme år. 3

44 Referanser Bystyresak 1/201. Kvalitetsmålingssystemet for pleie- og omsorgstjenestene i Oslo kommune Tilpasninger og endringer Byrådssak 21 av Helse- og velferdsetaten (20 a). Utviklingshemmede i Oslo kommune. Undersøkelser blant berørte av ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemning; brukere, pårørende og ansattes meninger i 20. Helse- og velferdsetaten (20 b). Familier med barn med nedsatt funksjonsevne i Oslo. Kartlegging og brukerundersøkelse. Johnsen, B.E. (20). [ ] men ellers var det jo god mat, men det var jævlig strengt!. En kvalitativ kasus- studie med fokus på fortellingene til tidligere pasienter på Trastad Gård, Nord-Norges åndssvakehjem (Doktoravhandling, Universitetet i Tromsø). Tromsø: Universitetet i Tromsø. Lysvik, L. (2007). Metodiske utfordringer ved intervju av utviklingshemmede: eksemplifisert gjennom en narrativ studie fra intervjuer med utviklingshemmede. Handicapshistorisk tidsskrift. Nr., s Tøssebro, J. (1). En bedre hverdag? Utviklingshemmedes levekår etter HVPU-reformen Oslo: Kommuneforlaget. Söderström, S. & Tøssebro, J. (20). Innfridde mål eller brutte visjoner. Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS, Mangfold og inkludering.

45 Vedlegg 1: Bydelsoversikt Innledning til bydelsoversikten I dette vedlegget presenteres resultatene for hver bydel. Dersom bydelen har færre enn ti besvarelser vil ikke resultatene presenteres, av hensyn til anonymitet. Tabell 1 viser hvilke bydeler som har ti eller flere besvarelser, og hvilke bydeler som har færre (grå rute). Tabell 1: Oversikt over bydeler med flere/færre enn besvarelser Brukerundersøkelsen Pårørendeundersøkelsen Bydel Alna 1 22 Bydel Bjerke 2 Bydel Frogner 12 Bydel Gamle Oslo 7 Bydel Grorud 20 Bydel Grünerløkka Bydel Nordre Aker 32 1 Bydel Nordstrand 2 2 Bydel Sagene 7 Bydel Stovner 22 Bydel Søndre Nordstrand 23 Bydel Ullern 12 1 Bydel Vestre Aker Bydel Østensjø 1 Leseveiledning Resultatene for hver bydel presenteres i alfabetisk rekkefølge. For hver bydel er det laget en tekst som beskriver de mest positive og mest negative resultatene for både brukerundersøkelsen og pårørendeundersøkelsen. Deretter følger en figur med resultatene fra brukerundersøkelsen og en figur med resultatene fra pårørendeundersøkelsen. For hvert svar avrundes prosentene til nærmeste hele prosenttall. Summen av alle svarene kan derfor i noen tilfeller overstige/underskride 0 prosent. Svarprosent Svarprosentene for brukerne i brukerundersøkelsen er regnet ut fra antall personer som ble vurdert som i stand til å kommunisere nok til å gjennomføre et intervju, og ikke ut fra hele brukergruppen. Svarprosenten for pårørendeundersøkelsen er regnet ut fra en populasjon som består av en pårørende til hver bruker som bor i de boligene som er inkludert i undersøkelsen. Individuell plan I både bruker- og pårørendeundersøkelsen er det gjennomgående mange som svarer «vet ikke» på spørsmålene om individuell plan. Dette kan skyldes at de som svarte ikke hadde individuell plan og spørsmålene var av den grunn ikke relevante. I hoveddelen av rapporten Bydel St. Hanshaugen har ingen samlokaliserte boliger med personalbase til målgruppen, og er derfor ikke med i denne undersøkelsen.

46 ble resultatene på noen spørsmål vedrørende individuell plan presentert kun for brukere som svarte «ja» på spørsmålet om de har individuell plan (se figur 3.). Da svært få har svart «ja» på dette spørsmålet i de enkelte bydelene, kan vi ikke av hensyn til anonymitet presentere resultatene pr. bydel for disse spørsmålene for kun de brukerne som har individuell plan. Dette innebærer at svarene på spørsmålene Får du være med å bestemme innholdet i planen? og Vet du hvem din koordinator er? kan være overdrevent negative, da brukere som ikke har individuell plan også har svart på disse spørsmålene. Resultatene på spørsmålene vedrørende individuell plan må av den grunn tolkes med forsiktighet. Dette gjelder også for de pårørende. Spørsmålene som omhandler individuell plan og koordinator må tolkes med forsiktighet da flere pårørende som har svart «nei» og «vet ikke» på spørsmålet om bruker har individuell plan, også har svart på spørsmålet om bruker er med å bestemme innholdet i planen, om det er samsvar mellom individuell plan og vedtak, om bruker har koordinator og hvorvidt bruker vet hvem som er koordinator. Gjennomsnittsverdier På siste side i dette vedlegget presenteres en tabell med gjennomsnittsverdier for alle spørsmål for pårørende for hver bydel.

47 Bydel Alna I Bydel Alna deltok 1 brukere og 22 pårørende i undersøkelsene. Brukerundersøkelsen Totalt 1 brukere ble intervjuet i Bydel Alna. Det gir en svarprosent på 2. I figur 1 ser vi at spørsmålene som har høyest ja-andel blant brukerne er om de opplever at det er de som bestemmer i hverdagen, om de liker seg på jobb/dagaktiviteten, om personalet lytter til hva de ønsker, om de ansatte samarbeider godt med dem, og om de får være alene når de ønsker det (alle 0 prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de får være med på å bestemme innholdet i planen (7 prosent), om de har individuell plan (0 prosent) 1 og om de har en aktivitet etter arbeidstid (2 prosent). Blant brukerne svarer 2 prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens 3 prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? er ja-andelen 0 prosent. Pårørendeundersøkelsen Totalt 22 pårørende besvarte undersøkelsen i Bydel Alna. Det gir en svarprosent på 3. I figur 2 ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om de ansatte samarbeider godt med bruker ( prosent), om de ansatte samarbeider godt med dem som pårørende/ brukerrepresentant (77 prosent), og om bruker trives der han/hun bor (77 prosent). Påstandene som de pårørende er mest uenig i er om bruker er fornøyd med ferietilbudet ( prosent), om bruker bestemmer selv i hverdagen ( prosent) og om bruker er fornøyd med sine fritidsaktiviteter (37 prosent). Blant pårørende svarer 2 prosent at bruker har individuell plan, mens 2 prosent svarer «nei», og like mange svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer 7 prosent «ja», 1 prosent «nei» og 2 prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er 7 prosent av de pårørende i større eller mindre grad enig. 1 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 7

48 Figur 1: Svarfordelingen for brukere i Bydel Alna Bydel Alna (n=1) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? 2 3 Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 0 Liker du deg der du bor? 7 3 Er det fellesareal der du bor? Har du jobb/dagaktviteter? 31 Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? 0 Har du en aktivitet etter arbeidstid? Har du vært på ferietur det siste året? Lytter personalet til hva du ønsker? 0 Har du individuell plan? Får du være med å bestemme innholdet i planen? 7 2 Vet du hvem som er din koordinator? Kommer de ansatte når de skal? Holder de ansatte det de lover å gjøre? 1 Samarbeider de ansatte godt med deg? 0 Forstår du hva de ansatte sier? 3 7 Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? 2 7 Får du være alene når du ønsker det? 0 Er det noen som forteller deg hva som skal skje? Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 0 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? 7 2 Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? 3 3 Nei Ja Vet ikke

49 Figur 2: Svarfordelingen for pårørende i Bydel Alna Bydel Alna (n=22) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får Bruker bestemmer selv i hverdagen sin Bruker trives der han/hun bor Bruker trives på jobb/dagaktivitet Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine Bruker er fornøyd med ferietilbudet Bruker føler seg trygg i boligen De ansatte lytter til det brukeren sier Bruker er med å bestemme innholdet i planen 22 3 Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator De ansatte kommer når de skal De ansatte holder avtaler 1 1 De ansatte samarbeider godt med bruker De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant De ansatte forteller brukeren hva som skal skje De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt

50 Bydel Bjerke I Bydel Bjerke deltok brukere og 2 pårørende i undersøkelsene. Brukerundersøkelsen Totalt brukere ble intervjuet i Bydel Bjerke. Det gir en svarprosent på 33. I figur 3 ser vi at spørsmålene som har høyest ja-andel blant brukerne er om de liker seg på jobben/dagaktiviteten, om de vet hvem som er deres koordinator, om de ansatte ringer/banker på hos dem, om de får være alene om de ønsker det, og om det er noen som forteller dem hva som skal skje (alle 0 prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de er med å bestemme hva tiden sammen med personalet skal brukes til, om de har individuell plan 1 (begge 31 prosent), om de ansatte samarbeider godt med dem, og om de får beskjed hvis det er noen endringer som gjelder dem (begge 23 prosent). Blant brukerne svarer 23 prosent at de redd for noe eller noen i boligen sin, mens 1 prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? er ja-andelen prosent. Pårørendeundersøkelsen Totalt 2 pårørende besvarte undersøkelsen i Bydel Bjerke. Det gir en svarprosent på 7. I figur ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om de ansatte samarbeider godt med dem som pårørende/brukerrepresentant (2 prosent) og om bruker trives på jobb/dagaktivitet (7 prosent). Påstandene som de pårørende er mest uenig i er om bruker er fornøyd med ferietilbudet ( prosent), om brukermedvirkning ivaretas på en annen måte enn gjennom individuell plan (2 prosent), og om bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får (0 prosent). Blant de pårørende svarer 77 prosent at bruker har individuell plan, prosent svarer «nei», mens 1 prosent svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer 1 prosent ja, 3 prosent «nei» og prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er 72 prosent av pårørende i større eller mindre grad enig. 1 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 0

51 Figur 3: Svarfordelingen for brukere i Bydel Bjerke Bydel Bjerke (n=) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? 1 77 Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? 31 Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? Liker du deg der du bor? 2 Er det fellesareal der du bor? 1 Har du jobb/dagaktviteter? 2 Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? 0 Har du en aktivitet etter arbeidstid? 1 77 Har du vært på ferietur det siste året? 1 Lytter personalet til hva du ønsker? 1 Har du individuell plan? 31 Får du være med å bestemme innholdet i planen? 1 1 Vet du hvem som er din koordinator? 0 Kommer de ansatte når de skal? 1 Holder de ansatte det de lover å gjøre? 1 Samarbeider de ansatte godt med deg? 23 Forstår du hva de ansatte sier? Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? Får du være alene når du ønsker det? Er det noen som forteller deg hva som skal skje? Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 1 1 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? 77 Nei Ja Vet ikke

52 Figur : Svarfordelingen for pårørende i Bydel Bjerke Bydel Bjerke (n=2) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får Bruker bestemmer selv i hverdagen sin 33 Bruker trives der han/hun bor Bruker trives på jobb/dagaktivitet 2 3 Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine Bruker er fornøyd med ferietilbudet 2 Bruker føler seg trygg i boligen 2 33 De ansatte lytter til det brukeren sier 2 Bruker er med å bestemme innholdet i planen 2 21 Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator 2 21 De ansatte kommer når de skal De ansatte holder avtaler De ansatte samarbeider godt med bruker 21 3 De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant De ansatte forteller brukeren hva som skal skje 2 21 De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt 2

53 Bydel Frogner I Bydel Frogner deltok 12 brukere og pårørende i undersøkelsene. Som tabell 1 viser, presenteres kun resultatene fra brukerundersøkelsen. Brukerundersøkelsen Totalt 12 ble brukere intervjuet i Bydel Frogner. Det gir en svarprosent på 0. I figur ser vi at spørsmålene som har høyest ja-andel blant brukerne er om de opplever at det er de som bestemmer i hverdagens sin, om det er fellesareal der de bor, om de liker seg på jobben/dagaktiviteten, om de ansatte ringer/banker på hos dem, og om de får være alene når de ønsker det (alle 0 prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de har en aktivitet etter arbeidstid ( prosent), om de har individuell plan (2 prosent) 1, og om de ansatte kommer når de skal (2 prosent). Blant brukerne svarer prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? er ja-andelen 2 prosent. 1 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 3

54 Figur : Svarfordelingen for brukere i Bydel Frogner Bydel Frogner (n=12) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? 1 2 Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? 1 Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 0 Liker du deg der du bor? 1 Er det fellesareal der du bor? 0 Har du jobb/dagaktviteter? 3 Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? 0 Har du en aktivitet etter arbeidstid? Har du vært på ferietur det siste året? 3 Lytter personalet til hva du ønsker? 1 Har du individuell plan? 2 Får du være med å bestemme innholdet i planen? 7 Vet du hvem som er din koordinator? 0 Kommer de ansatte når de skal? 2 7 Holder de ansatte det de lover å gjøre? 7 Samarbeider de ansatte godt med deg? Forstår du hva de ansatte sier? Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? Får du være alene når du ønsker det? Er det noen som forteller deg hva som skal skje? 2 Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? 2 Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 2 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? 3 2 Nei Ja Vet ikke

55 Bydel Gamle Oslo I Bydel Gamle Oslo deltok brukere og 7 pårørende i undersøkelsene. Som tabell 1 viser, presenteres kun resultatene fra brukerundersøkelsen. Brukerundersøkelsen Totalt brukere ble intervjuet i Bydel Gamle Oslo. Det gir en svarprosent på 3. I figur ser vi at spørsmålene som har høyest ja-andel blant brukerne er om de opplever at det er de som bestemmer i hverdagen sin, om de liker seg der de bor, om det er fellesareal der de bor, om personalet lytter til hva de ønsker, og om de får være alene når de ønsker det (alle 0 prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de har en aktivitet etter arbeidstid (0 prosent), om de er med å bestemme hva tiden sammen med personalet skal brukes til, og om de får beskjed hvis det er noen endringer som gjelder dem (begge 33 prosent). Blant brukerne svarer prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens 20 prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? er ja-andelen 0 prosent. Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget.

56 Figur : Svarfordelingen for brukere i Bydel Gamle Oslo Bydel Gamle Oslo (n=) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 33 0 Liker du deg der du bor? 0 Er det fellesareal der du bor? 0 Har du jobb/dagaktviteter? 20 0 Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? 7 Har du en aktivitet etter arbeidstid? 0 0 Har du vært på ferietur det siste året? 20 0 Lytter personalet til hva du ønsker? 0 Har du individuell plan? 0 Får du være med å bestemme innholdet i planen? 7 Vet du hvem som er din koordinator? Kommer de ansatte når de skal? Holder de ansatte det de lover å gjøre? Samarbeider de ansatte godt med deg? Forstår du hva de ansatte sier? Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? Får du være alene når du ønsker det? 0 0 Er det noen som forteller deg hva som skal skje? 2 7 Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? 33 7 Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 0 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? Nei Ja Vet ikke

57 Bydel Grorud I Bydel Grorud deltok brukere og 20 pårørende i undersøkelsene. Som tabell 1 viser, presenteres kun resultatene fra pårørendeundersøkelsen. Pårørendeundersøkelsen Totalt 20 pårørende besvarte undersøkelsen i Bydel Grorud. Det gir en svarprosent på 33. I figur 7 ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om bruker trives der han/hun bor, om de ansatte samarbeider godt med bruker, og om de ansatte forteller brukeren hva som skal skje (alle prosent). Påstandene som de pårørende er mest uenig i er om bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får, om bruker er med å bestemme innholdet i planen (begge 0 prosent) 1, og om bruker er fornøyd med ferietilbudet (0 prosent). Blant de pårørende svarer prosent at bruker har individuell plan, prosent svarer «nei», mens 1 prosent svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer prosent «ja», 2 prosent «nei» og 12 prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er 7 prosent av pårørende i varierende grad enig. 1 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 7

58 Figur 7: Svarfordelingen for pårørende i Bydel Grorud Bydel Grorud (n=20) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger 20 1 Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får Bruker bestemmer selv i hverdagen sin 30 2 Bruker trives der han/hun bor 0 2 Bruker trives på jobb/dagaktivitet Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine Bruker er fornøyd med ferietilbudet 2 3 Bruker føler seg trygg i boligen De ansatte lytter til det brukeren sier 22 Bruker er med å bestemme innholdet i planen Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak 2 2 Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator De ansatte kommer når de skal 2 32 De ansatte holder avtaler De ansatte samarbeider godt med bruker 2 0 De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant De ansatte forteller brukeren hva som skal skje 32 2 De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt

59 Bydel Nordre Aker I Bydel Nordre Aker deltok 32 brukere og 1 pårørende i undersøkelsene. Brukerundersøkelsen Totalt 32 brukere ble intervjuet i Bydel Nordre Aker. Det gir en svarprosent på 73. I figur ser vi at spørsmålene som har høyest ja-andel blant brukerne er om det er fellesareal der de bor, om de får beskjed hvis det er noen endringer som gjelder dem (begge 7 prosent), om de ansatte samarbeider godt med dem, og om de får være alene når de ønsker det (begge prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de har individuell plan (3 prosent), om de får være med å bestemme innholdet i planen (33 prosent) 1, og om de har en aktivitet etter arbeidstid (2 prosent). Blant brukerne svarer 7 prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens 23 prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? er ja-andelen prosent. Pårørendeundersøkelsen Totalt 1 pårørende besvarte undersøkelsen i Bydel Nordre Aker. Det gir en svarprosent på. I figur ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om brukeren trives der han/hun bor, om brukeren trives på jobb/dagaktivitet (begge 2 prosent), og om de ansatte samarbeider godt med dem som pårørende/brukerrepresentant (0 prosent). Påstandene som de pårørende er mest uenig i er om bruker er fornøyd med ferietilbudet (1 prosent), om bruker er med å bestemme innholdet i planen (2 prosent), og om bruker er med å bestemme selv i hverdagen sin (27 prosent). Blant de pårørende svarer 70 prosent at bruker har individuell plan, 1 prosent svarer «nei», mens prosent svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer 77 prosent «ja», prosent «nei» og prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er 7 prosent av pårørende i større eller mindre grad enig. 1 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget.

60 Figur : Svarfordelingen for brukere i Bydel Nordre Aker Bydel Nordre Aker (n=32) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? 0 Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 77 7 Liker du deg der du bor? 0 Er det fellesareal der du bor? 3 7 Har du jobb/dagaktviteter? 1 Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? 7 3 Har du en aktivitet etter arbeidstid? 2 3 Har du vært på ferietur det siste året? 22 7 Lytter personalet til hva du ønsker? 7 3 Har du individuell plan? 3 7 Får du være med å bestemme innholdet i planen? 33 Vet du hvem som er din koordinator? 7 2 Kommer de ansatte når de skal? 1 1 Holder de ansatte det de lover å gjøre? 7 Samarbeider de ansatte godt med deg? 3 3 Forstår du hva de ansatte sier? Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? Får du være alene når du ønsker det? 7 Er det noen som forteller deg hva som skal skje? 7 Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? 7 3 Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 7 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? 7 Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? Nei Ja Vet ikke 0

61 Figur : Svarfordelingen for pårørende i Bydel Nordre Aker Bydel Nordre Aker (n=1) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får Bruker bestemmer selv i hverdagen sin Bruker trives der han/hun bor Bruker trives på jobb/dagaktivitet Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine Bruker er fornøyd med ferietilbudet Bruker føler seg trygg i boligen De ansatte lytter til det brukeren sier 20 Bruker er med å bestemme innholdet i planen Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator De ansatte kommer når de skal De ansatte holder avtaler De ansatte samarbeider godt med bruker De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant De ansatte forteller brukeren hva som skal skje De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt 1

62 Bydel Nordstrand I Bydel Nordstrand deltok 2 brukere og 2 pårørende i undersøkelsene. Bydel Nordstrand har gjennomført egne undersøkelser våren 201. Bydelen har brukt det samme spørreskjemaet for pårørende og den samme intervjuguiden for brukerne, men har gjennomført undersøkelsene med egne ressurser. Brukerundersøkelsen Totalt 2 brukere ble intervjuet i Bydel Nordstrand. Det gir en svarprosent på. I figur ser vi at spørsmålene som har høyest ja-andel blant brukerne er om de liker seg der de bor, og om de får være alene når de ønsker det (begge prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de har en aktivitet etter arbeidstid ( prosent), om de har individuell plan (3 prosent) 20, og om de har vært på ferietur det siste året (33 prosent). Blant brukerne svarer 23 prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? svarer 1 prosent «ja». Pårørendeundersøkelsen Totalt 2 pårørende besvarte undersøkelsen i Bydel Nordstrand. Det gir en svarprosent på. I figur ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om bruker får den hjelp han/hun trenger (7 prosent), om bruker trives der han/hun bor ( prosent), om de ansatte holder avtaler ( prosent), og om de ansatte samarbeider godt med bruker ( prosent). Påstandene som de pårørende er mest uenig i er om bruker er fornøyd med ferietilbudet (21 prosent), om bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine (1 prosent), og om det er samsvar mellom individuell plan og vedtak (1 prosent). Blant de pårørende svarer 7 prosent at bruker har individuell plan, prosent svarer «nei», mens prosent svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer 70 prosent «ja», prosent «nei» og 22 prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er prosent av pårørende i større eller mindre grad enig. 20 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 2

63 Figur : Svarfordelingen for brukere i Bydel Nordstrand Bydel Nordstrand (n=2) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? 3 Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 7 Liker du deg der du bor? Er det fellesareal der du bor? 3 Har du jobb/dagaktviteter? 1 Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? 1 7 Har du en aktivitet etter arbeidstid? 2 Har du vært på ferietur det siste året? 33 7 Lytter personalet til hva du ønsker? 7 Har du individuell plan? Får du være med å bestemme innholdet i planen? Vet du hvem som er din koordinator? 12 2 Kommer de ansatte når de skal? 1 Holder de ansatte det de lover å gjøre? 3 Samarbeider de ansatte godt med deg? 2 Forstår du hva de ansatte sier? 1 Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? 1 Får du være alene når du ønsker det? Er det noen som forteller deg hva som skal skje? 7 Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 1 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? 1 Nei Ja Vet ikke 3

64 Figur : Svarfordelingen for pårørende i Bydel Nordstrand Bydel Nordstrand (n=2) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får Bruker bestemmer selv i hverdagen sin Bruker trives der han/hun bor 3 0 Bruker trives på jobb/dagaktivitet Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine Bruker er fornøyd med ferietilbudet Bruker føler seg trygg i boligen 23 De ansatte lytter til det brukeren sier Bruker er med å bestemme innholdet i planen 30 3 Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator De ansatte kommer når de skal De ansatte holder avtaler De ansatte samarbeider godt med bruker 2 3 De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant 2 0 De ansatte forteller brukeren hva som skal skje De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant 12 3 Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt

65 Bydel Sagene I Bydel Sagene deltok brukere og 7 pårørende i bruker- og pårørendeundersøkelsen. Som tabell 1 viser, presenteres kun resultatene fra brukerundersøkelsen. Brukerundersøkelsen Totalt brukere ble intervjuet i Bydel Sagene. Det gir en svarprosent på 71. I figur 12 ser vi at spørsmålene som har høyest ja-andel blant brukerne er om de har jobb/dagaktiviteter, om de forstår hva de ansatte sier, om de ansatte ringer/banker på hos dem, og om de får være alene når de ønsker det (alle 0 prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de har individuell plan (70 prosent) 21, om de har en aktivitet etter arbeidstid (33 prosent), om det er fellesareal der de bor, og om de ansatte kommer når de skal (begge 30 prosent). Blant brukerne svarer prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens 30 prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? er ja-andelen 0 prosent. 21 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget.

66 Figur 12: Svarfordelingen for brukere i Bydel Sagene Bydel Sagene (n=) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? 20 0 Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 0 Liker du deg der du bor? Er det fellesareal der du bor? Har du jobb/dagaktviteter? 0 Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? Har du en aktivitet etter arbeidstid? 33 7 Har du vært på ferietur det siste året? Lytter personalet til hva du ønsker? 0 0 Har du individuell plan? Får du være med å bestemme innholdet i planen? Vet du hvem som er din koordinator? Kommer de ansatte når de skal? Holder de ansatte det de lover å gjøre? 0 Samarbeider de ansatte godt med deg? Forstår du hva de ansatte sier? 0 Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? 0 Får du være alene når du ønsker det? 0 Er det noen som forteller deg hva som skal skje? 0 Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? 0 30 Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 20 0 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? 0 Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? Nei Ja Vet ikke

67 Bydel Stovner I Bydel Stovner deltok brukere og 22 pårørende i bruker- og pårørendeundersøkelsen. Brukerundersøkelsen Totalt brukere ble intervjuet i Bydel Stovner. Det gir en svarprosent på 0 prosent. I figur ser vi at spørsmålene med høyest ja-andel blant brukerne er om de ansatte ringer/banker på hos dem, og om de får være alene når de ønsker det (begge 0 prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de har individuell plan ( prosent) 22, om de har en aktivitet etter arbeidstid ( prosent), og om de får være med å bestemme innholdet i planen (2 prosent). Blant brukerne svarer 2 prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens 2 prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? er ja-andelen 2 prosent. Pårørendeundersøkelsen Totalt besvarte 22 pårørende undersøkelsen i Bydel Stovner. Det gir en svarprosent på 33. I figur 1 ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om bruker trives der han/hun bor (1 prosent), om bruker føler seg trygg i boligen (2 prosent), og om de ansatte samarbeider godt med bruker (77 prosent). Påstandene som de pårørende er mest uenig i er om og om de ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant ( prosent), om bruker får den hjelp han/hun trenger, og om bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får (begge 37 prosent). På påstanden om bruker vet hvem som er hans/hennes koordinator er 3 prosent av de pårørende uenige i, og utpeker seg som den påstanden flest er «helt uenig» i (30 prosent). Blant de pårørende svarer prosent at bruker har individuell plan. 32 svarer «nei», mens 23 prosent svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer 3 prosent «ja», 1 prosent «nei» og 23 prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er 7 prosent av pårørende i større eller mindre grad enig. 22 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 7

68 Figur : Svarfordelingen for brukere i Bydel Stovner Bydel Stovner (n=) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? 7 7 Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? 12 2 Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 1 2 Liker du deg der du bor? Er det fellesareal der du bor? 1 2 Har du jobb/dagaktviteter? Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? Har du en aktivitet etter arbeidstid? 0 Har du vært på ferietur det siste året? 12 Lytter personalet til hva du ønsker? Har du individuell plan? 3 Får du være med å bestemme innholdet i planen? 2 7 Vet du hvem som er din koordinator? 3 Kommer de ansatte når de skal? 1 7 Holder de ansatte det de lover å gjøre? 12 2 Samarbeider de ansatte godt med deg? Forstår du hva de ansatte sier? Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? 0 Får du være alene når du ønsker det? 0 Er det noen som forteller deg hva som skal skje? Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 2 1 Trygghet Nei Ja Vet ikke 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? 2 Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? 77 2 Nei Ja Vet ikke

69 Figur 1: Svarfordelingen for pårørende i Bydel Stovner Bydel Stovner (n=22) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får Bruker bestemmer selv i hverdagen sin Bruker trives der han/hun bor Bruker trives på jobb/dagaktivitet Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine Bruker er fornøyd med ferietilbudet Bruker føler seg trygg i boligen De ansatte lytter til det brukeren sier Bruker er med å bestemme innholdet i planen Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator De ansatte kommer når de skal De ansatte holder avtaler De ansatte samarbeider godt med bruker De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant De ansatte forteller brukeren hva som skal skje 3 27 De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt

70 Bydel Søndre Nordstrand I Bydel Søndre Nordstrand deltok brukere og 23 pårørende i undersøkelsene. Som tabell 1 viser, presenteres kun resultatene fra pårørendeundersøkelsen. Pårørendeundersøkelsen 23 Totalt 23 pårørende besvarte undersøkelsen i Bydel Søndre Nordstrand. Det gir en svarprosent på 3. I figur 1 ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om bruker føler seg trygg i boligen (1 prosent), om de ansatte samarbeider godt med bruker (7 prosent), og om bruker trives der han/hun bor (1 prosent). Påstandene som de pårørende er mest uenig i er om bruker er fornøyd med ferietilbudet ( prosent), om de ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant (30 prosent), og brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan (30 prosent). Blant brukerne oppgir 1 prosent at de har individuell plan, prosent svarer «nei», mens 30 prosent svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer 3 prosent «ja», prosent «nei» og prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er 2 prosent av de pårørende i varierende grad enig. 23 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 70

71 Figur 1: Svarfordelingen for pårørende i Bydel Søndre Nordstrand Bydel Søndre Nordstrand (n=23) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger 22 3 Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får 3 22 Bruker bestemmer selv i hverdagen sin 22 2 Bruker trives der han/hun bor 3 3 Bruker trives på jobb/dagaktivitet Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine 3 Bruker er fornøyd med ferietilbudet Bruker føler seg trygg i boligen 30 De ansatte lytter til det brukeren sier 2 3 Bruker er med å bestemme innholdet i planen Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak 1 1 Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan 2 Bruker vet hvem som er koordinator 2 De ansatte kommer når de skal De ansatte holder avtaler 22 2 De ansatte samarbeider godt med bruker 30 De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant De ansatte forteller brukeren hva som skal skje 2 3 De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant 2 22 Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt 71

72 Bydel Ullern I Bydel Ullern deltok 12 brukere og 1 pårørende i undersøkelsene. Brukerundersøkelsen Totalt 12 brukere ble intervjuet i Bydel Ullern. Det gir en svarprosent på 7. I figur 1 ser vi at spørsmålene som har høyest ja-andel blant brukerne er om de har vært på ferietur det siste året (0 prosent), om de liker seg på jobben/dagaktiviteten, og om de forstår hva de ansatte sier (begge 1 prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de vet hvem som er deres koordinator ( prosent), om de har individuell plan (0 prosent) 2, og om de får beskjed hvis det er noen endringer som gjelder dem (0 prosent). Blant brukerne oppgir prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens på spørsmålet om de er redd for noen i nabolaget sitt svarer ingen beboere «ja». På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? er ja-andelen 0 prosent. Pårørendeundersøkelsen Totalt besvarte 1 pårørende undersøkelsen i Bydel Ullern. Det gir en svarprosent på. I figur ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om bruker føler seg trygg i boligen ( prosent), om de ansatte samarbeider godt med bruker (0 prosent), om bruker trives på jobb/dagaktivitet ( prosent), og om de ansatte samarbeider godt med pårørende/brukerrepresentant ( prosent). Påstandene som de pårørende er mest uenig i er om bruker er fornøyd med ferietilbudet (2 prosent), om bruker er med å bestemme innholdet i planen (0 prosent), om bruker får den hjelp han/hun trenger (2 prosent), og at brukeren vet hvem som er koordinator (2 prosent). Blant de pårørende oppgir 0 prosent at bruker har individuell plan, 33 prosent svarer «nei», mens prosent svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer 1 prosent «ja», 1 prosent «nei» og 1 prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er 72 prosent av de pårørende i varierende grad enig. 2 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 72

73 Figur 1: Svarfordelingen for brukere i Bydel Ullern Bydel Ullern (n=12) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? 27 Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? 2 Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 33 Liker du deg der du bor? 2 Er det fellesareal der du bor? Har du jobb/dagaktviteter? 1 2 Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? 1 Har du en aktivitet etter arbeidstid? Har du vært på ferietur det siste året? 0 Lytter personalet til hva du ønsker? Har du individuell plan? 0 2 Får du være med å bestemme innholdet i planen? Vet du hvem som er din koordinator? Kommer de ansatte når de skal? 33 Holder de ansatte det de lover å gjøre? 33 Samarbeider de ansatte godt med deg? 73 1 Forstår du hva de ansatte sier? 1 Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? 3 Får du være alene når du ønsker det? 1 2 Er det noen som forteller deg hva som skal skje? 3 Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? 0 0 Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 0 0 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? 2 2 Nei Ja Vet ikke 73

74 Figur : Svarfordelingen for pårørende i Bydel Ullern Bydel Ullern (n=1) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger 0 Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får 33 2 Bruker bestemmer selv i hverdagen sin Bruker trives der han/hun bor 0 2 Bruker trives på jobb/dagaktivitet 72 Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine 33 2 Bruker er fornøyd med ferietilbudet Bruker føler seg trygg i boligen De ansatte lytter til det brukeren sier Bruker er med å bestemme innholdet i planen Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator 22 De ansatte kommer når de skal 33 2 De ansatte holder avtaler De ansatte samarbeider godt med bruker 2 De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant 0 2 De ansatte forteller brukeren hva som skal skje De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar 1 - Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt 7

75 Bydel Vestre Aker I Bydel Vestre Aker deltok 23 brukere og 37 pårørende i undersøkelsene. Brukerundersøkelsen Totalt 23 brukere ble intervjuet i Bydel Vestre Aker. Det gir en svarprosent på 72. I figur 1 ser vi at spørsmålene som har høyest ja-andel blant brukerne er om de har jobb/dagaktiviteter (0 prosent), om de liker seg der de bor, om de liker seg på jobb/dagaktiviteten, om de ansatte ringer/banker på hos dem, og om de får være alene når de ønsker det (alle prosent). Spørsmålene som har høyest nei-andel blant brukerne er om de har individuell plan ( prosent), om de får vær med å bestemme innholdet i planen (33 prosent), og om de vet hvem som er deres koordinator (27 prosent) 2. Blant brukerne svarer 30 prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens 22 prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? er ja-andelen 0 prosent. Pårørendeundersøkelsen Totalt 37 pårørende besvarte undersøkelsen i Bydel Vestre Aker. Det gir en svarprosent på 2. I figur 1 ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om bruker trives der han/hun bor (7 prosent), om bruker føler seg trygg i boligen (1 prosent), om de ansatte samarbeider godt med bruker (1 prosent), og at de ansatte forteller brukeren hva som skal skje (1 prosent). Påstandene som de pårørende er mest uenig i er om bruker er fornøyd med ferietilbudet (7 prosent), om bruker får være med å bestemme hvilken hjelp han/hun får (33 prosent), og om brukeren vet hvem som er koordinator (30 prosent). Blant de pårørende oppgir prosent at bruker har individuell plan, 23 prosent svarer «nei», mens 31 prosent svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer prosent «ja», prosent «nei» og 23 prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er 1 prosent av de pårørende er i varierende grad enig. 2 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 7

76 Figur 1: Svarfordelingen for brukere i Bydel Vestre Aker Bydel Vestre Aker (n=23) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? 7 Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? 22 Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 7 Liker du deg der du bor? Er det fellesareal der du bor? 3 Har du jobb/dagaktviteter? Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? 0 Har du en aktivitet etter arbeidstid? 20 0 Har du vært på ferietur det siste året? 7 Lytter personalet til hva du ønsker? 3 Har du individuell plan? 2 Får du være med å bestemme innholdet i planen? 33 Vet du hvem som er din koordinator? 27 0 Kommer de ansatte når de skal? 2 Holder de ansatte det de lover å gjøre? 70 Samarbeider de ansatte godt med deg? 7 Forstår du hva de ansatte sier? 1 Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? Får du være alene når du ønsker det? Er det noen som forteller deg hva som skal skje? 2 Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? 1 Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 0 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? 1 30 Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? 7 22 Nei Ja Vet ikke 7

77 Figur 1: Svarfordelingen for pårørende i Bydel Vestre Aker Bydel Vestre Aker (n=37) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får Bruker bestemmer selv i hverdagen sin Bruker trives der han/hun bor Bruker trives på jobb/dagaktivitet Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine Bruker er fornøyd med ferietilbudet Bruker føler seg trygg i boligen De ansatte lytter til det brukeren sier Bruker er med å bestemme innholdet i planen Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator De ansatte kommer når de skal De ansatte holder avtaler De ansatte samarbeider godt med bruker De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant De ansatte forteller brukeren hva som skal skje De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt 77

78 Bydel Østensjø I Bydel Østensjø deltok brukere og 1 pårørende i undersøkelsene. Brukerundersøkelsen Totalt brukere ble intervjuet i Bydel Østensjø. Det gir en svarprosent på. I figur 20 ser vi at spørsmålene med høyest ja-andel blant brukerne er om de får den hjelpen de trenger, om det er fellesarealer der de bor, om de ansatte holder det de lover å gjøre, om de ansatte samarbeider godt med dem, om de forstår hva de ansatte sier, og om de ansatte ringer/banker på hos deg (alle 0 prosent). Spørsmålene med høyest nei-andel blant brukerne er om de har individuell plan 2 (2 prosent), om de har jobb/dagaktiviteter, om de har vært på ferietur det siste året, og om de får beskjed hvis det er noen endringer som gjelder dem (alle 12 prosent) Blant brukerne svarer 3 prosent at de er redd for noe eller noen i boligen sin, mens 2 prosent er redd for noe eller noen i nabolaget sitt. På spørsmålet Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? svarte 0 prosent «ja». Pårørendeundersøkelsen Totalt besvarte 1 pårørende undersøkelsen i Bydel Østensjø. Det gir en svarprosent på 0. I figur 21 ser vi at de påstandene som de pårørende er mest enig i er om de ansatte samarbeider godt med dem som pårørende/brukerrepresentant (0 prosent), om bruker trives der han/hun bor (0 prosent), om bruker trives på jobb/dagaktivitet (0 prosent), og om bruker føler seg trygg i boligen ( prosent). Påstanden som de pårørende er mest uenig i er om bruker er fornøyd med ferietilbudet (3 prosent). Blant de pårørende oppgir prosent at bruker har individuell plan, 2 prosent svarer «nei», mens 1 prosent svarer «vet ikke». På spørsmålet om bruker har en koordinator svarer prosent «ja», 22 prosent «nei» og 22 prosent «vet ikke». På påstanden Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar er 2 prosent av de pårørende i varierende grad enig. 2 Se tekst om individuell plan i innledningen til vedlegget. 7

79 Figur 20: Svarfordelingen for brukere i Bydel Østensjø Bydel Østensjø (n=) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Får du den hjelpen du trenger? 0 Er du med å bestemme hva tiden din sammen med personalet brukes til? 7 1 Opplever du at det er du som bestemmer i hverdagen din? 71 2 Liker du deg der du bor? Er det fellesareal der du bor? 0 Har du jobb/dagaktviteter? Liker du deg på jobben/dagaktiviteten? 2 Har du en aktivitet etter arbeidstid? 2 Har du vært på ferietur det siste året? Lytter personalet til hva du ønsker? Har du individuell plan? Får du være med å bestemme innholdet i planen? 0 0 Vet du hvem som er din koordinator? 0 20 Kommer de ansatte når de skal? Holder de ansatte det de lover å gjøre? Samarbeider de ansatte godt med deg? Forstår du hva de ansatte sier? Ringer/banker den/de ansatte på hos deg? Får du være alene når du ønsker det? Er det noen som forteller deg hva som skal skje? Får du beskjed hvis det er noen endringer som gjelder deg? 12 Alt i alt, er du fornøyd med hjelpen du får? 0 Nei Ja Vet ikke Trygghet 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Er det noe eller noen du er redd for i boligen din? 3 Er det noe eller noen du er redd for i nabolaget ditt? 2 12 Nei Ja Vet ikke 7

80 Figur 21: Svarfordelingen for pårørende i Bydel Østensjø Bydel Østensjø (n=1) 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Bruker får den hjelp han/hun trenger 2 3 Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får 2 2 Bruker bestemmer selv i hverdagen sin 32 2 Bruker trives der han/hun bor 37 2 Bruker trives på jobb/dagaktivitet 2 3 Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine 33 2 Bruker er fornøyd med ferietilbudet Bruker føler seg trygg i boligen 3 De ansatte lytter til det brukeren sier 3 Bruker er med å bestemme innholdet i planen 2 Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak 3 Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator De ansatte kommer når de skal De ansatte holder avtaler 2 De ansatte samarbeider godt med bruker De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant De ansatte forteller brukeren hva som skal skje De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant 2 3 Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar Helt uenig 2 - Uenig 3 - Litt uenig -Litt enig - Enig - Helt enig Vet ikke/uaktuelt 0

81 Tabell 2: Gjennomsnittsverdier for alle spørsmål for pårørende for hver bydel på en skala fra 1. Bruker får den hjelp han/hun trenger Bruker er med og bestemmer hvilken hjelp han/hun får Bruker bestemmer selv i hverdagen sin Bydel Alna Bydel Bjerke Bydel Grorud Bydel Nordre Aker Bydel Nordstrand* Bydel Stovner Bydel Søndre Nordstrand Bydel Ullern Bydel Vestre Aker Bydel Østensjø 3,,2,7,7,1,,1,, 3, 3, 3,,1,1 3,7 3, 3,7 3,7,2 3, 3, 3,,2,1,1 3,,3,3 Bruker trives der han/hun bor,,,1,1,,, Bruker trives på jobb/dagaktivitet,,1,,2,,,,, Bruker er fornøyd med fritidsaktivitetene sine 3,7,1,,,3,3,3,2, Bruker er fornøyd med ferietilbudet 2, 3 2,7 3,, 3, 1, 3,2 3 3, Bruker føler seg trygg i boligen,3,7,3,1,,7,2,7,3, De ansatte lytter til det brukeren sier,2,3,7,7,2 3,,,,, Bruker er med å bestemme innholdet i planen 3, 3, 2, 3,, 3,2 3 2, 3, 3, Det er samsvar mellom individuell plan og vedtak 3, 3,,1,, 3,,2 3,1 3,,7 Brukermedvirkning ivaretas på annen måte enn gjennom 3,3 3,2,3, 3, 3,3 3,7 3,7,2 individuell plan Bruker vet hvem som er koordinator 3, 3, 3,1,7, 2, 3, 2, 3,, De ansatte kommer når de skal De ansatte holder avtaler De ansatte samarbeider godt med bruker De ansatte samarbeider godt med meg som pårørende/brukerrepresentant De ansatte forteller brukeren hva som skal skje De ansatte informerer meg som pårørende/brukerrepresentant Alt i alt, jeg er fornøyd med tjenesten bruker mottar,,,,,,2,1,,,1,2,,, 3,,1,,1,1,3,,7,,3,,7,,2,,,2,1,,2,,,,2,,,1,2,2,,7,3,1,2 3,,,1 3,,2,2,,,1,2,,,3 3,,2,1,, *Bydel Nordstrand har gjennomført undersøkelsen i egen bydel våren

82 Vedlegg 2: Informasjonsbrev Brev til brukere Bli med og si din mening! Brukerundersøkelse i Oslo kommune Oslo kommune ønsker å bedre kvaliteten på våre tjenester. For å kunne gjøre dette er det viktig for oss å høre om hvordan du har det i hverdagen din. Vi har derfor laget et spørreskjema som vi ønsker å bruke i et intervju med deg. Ved å få dine meninger kan vi få en oversikt over hva vi er bra på og hva vi bør bli bedre på. Alle svarene vi samler inn vil vi bruke i en rapport. Det er helt frivillig å delta, og selv om du takker ja til et intervju kan du fremdeles trekke deg senere. Intervjuene skal ikke foretas av de som hjelper deg i hverdagen, og ingen andre vil få vite hva akkurat du har svart. Informasjonen fra intervjuene vil bli samlet sammen i en rapport som sier noe om hva som er bra eller dårlig med tjenestene som gis i bydelen. Hvis du ønsker å ha med deg noen på intervjuet, så må du gjerne det. Det kan for eksempel være en av dine foreldre, søsken, verge eller støttekontakt. På baksiden av dette arket står alle spørsmålene vi vil stille deg når vi kommer. Det er ingen riktige svar, vi ønsker bare å høre hva du mener. Dersom du har spørsmål, kan du ta kontakt med: Lajla Nystad, tlf. 2 Maria Baastad, tlf Mari Wigum Frøseth, tlf. 1 Vi håper du har lyst til å delta, og på den måten gi oss en mulighet til å forbedre våre tjenester!

83 Brev til pårørende 3

84

85 Vedlegg 3: Spørreskjema Spørreskjema for brukere

86

87 7

88

89

90 0

91 1

92 2

93 Spørreskjema for pårørende 3