FORSLAG TIL REVIDERT KOMMUNEDELPLAN GEILO

Transkript

1 HOL KOMMUNE FORSLAG TIL REVIDERT KOMMUNEDELPLAN GEILO Vedtatt av kommunestyret 28. September 2000 Foto: Jostein Sandsmark / Normann 1

2 PLANBESKRIVELSE. INNHOLD Innledning med oppsummering. s. 2 Mål og prinsipper s. 4 Boligbygging s. 6 Hyttebygging s. 7 Alpinanlegg s. 8 Områder for turistbedrifter s. 9 Sentrumsområdet s. 9 Nærings-/Industriområder s. 10 Riksveg 7 og riksveg 40 s. 10 Skytebane s. 10 Areal for motorsport s. 10 Golfbane s. 11 Skianlegg og rekreasjonsområde ved lysløypa s. 11 2

3 INNLEDNING OG OPPSUMMERING. Formålet med revisjonen av eksisterende kommunedelplan fra 1991 er få en oversiktplan som klargjør og fastlegger arealbruken de nærmeste år, eller til neste revisjon. Men når en skal avveie de ulike interessene mot hverandre må planvurderingene ha et lenger perspektiv (20-50 år) fordi konsekvensene av dagens valg staker ut en retning og legger føringer for framtidige valg. Det er i den siste tida kommet mange ønsker om å ta i bruk nye arealer til ulike utbyggingsformål utover det som er avsatt i tidligere kommunedelplan for Geilo. Først og fremst til hytter/fritidsboliger, men også alpin- og andre sportsanlegg, turistanlegg, boliger, næringsvirksomhet. m.m. Om alle innspill imøtekommes er det en fare for gjenbygging, - en reduksjon av kvaliteten på områdets attraktive turområder og grøntstruktur, og vesentlige forandringer av stedets landskapsmessige omgivelser. Det er derfor viktig å få en grundig behandling og en bred deltagelse i diskusjonen om disse spørsmålene både ut i fra lovverkets intensjoner og overordnede føringer. En har lagt vekt på å følge prinsippene som er trukket opp fra sentralt hold gjennom Agenda 21 ; Bærekraftig utvikling - hensyn både til miljø og næring. Langsiktighet Tverrfaglighet,- medvirkning fra berørte. Som grunnlag for planforslaget vises det til notatet UTREDNING OG ANALYSER OM VIKTIGE PRINSIPPER SOM GRUNNLAG FOR KOMMUNEDELPLAN GEILO, som ble behandlet i Teknisk hovedutvalg og lagt ut til offentlig ettersyn. Denne utredningen er vedlegg til planforslaget. Arbeidet med kommunedelplanen er lagt opp som en åpen prosess med mye kontakt med berørte som nødvendigvis også tar tid. Det kom inn over 100 skriftlige innspill til planarbeidet både før, og mens utkastet til kommunedelplan ble utarbeidet. Ut i fra vedtaket på denne utredningen og innspillene, ble det utarbeidet utkast til kommunedelplan i to varianter: (des.1998); Et som la vekt på bevaring av miljø og naturverdier, og et som i større grad prioriterte hyttebygging. Disse utkastene ble drøftet internt i de politiske partiene, og på møtet i teknisk hovedutvalg ble det fremmet forslag til vesentlige endringer av planutkastet som ble vedtatt som direktiv til planlegger. Kort oppsummert gikk endringene ut på : Et vesentlig større areal ble lagt ut som byggeområde for hytter. Intensjonen er at den detaljerte avgrensningen av det enkelte byggeområde skulle avgjøres på reguleringsplan-stadiet, med utgangspunkt i prinsipper for plassering av hytteområdene. ( Ikke bygging i våtmark, på høydedrag, osv. Det må settes av plass til turstier/løyper, parkering, osv.) Mulighet for spredt hyttebygging i LNF-områdene under visse forutsetninger. (Forutsetningene tilsvarer begrensningene som er nevnt punktet ovenfor.) Adkomst til nytt boligfelt (B7) i Vestlia fra ny rundkjøring på Rv.40. Utvidelse av foreslått boligområde B1 (ved Slåttastølen) lenger opp i lia. (Ovenfor Ivarstølen) Næringsområde mellom Rv.40 og Slåttahølen. (I-4) Dette ble supplert og korrigert i møtet den i Teknisk hovedutvalg, (1.gangsbehandling) bl.a. med : 1) Diverse endringer og supplering av skiløypenettet. 2) Utvidelse av tettstedsgrense hvor det ikke er tillatt med fritidsbebyggelse. 3) To nye områder for turistbedrifter (F2, F3) opp mot Geilohovda i Havsdalen, 4) Boligfeltet B7 i Vestlia trukket vekk fra løypeområdet. 5) Reduksjon av byggeområdet for hytter på Budalsbrøtet. 6) Boligområdene B6 ved Øyo, og B8 mellom Geilostølen og Rv.40 tatt ut. 7) Industriområdet I1 ved Vøllo utvidet mot øst. 3

4 Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 6.april til 1 juni. En rekke innspill som kom inn etter dette, er også blitt behandlet. I alt er det kommet inn 60 skriftlige merknader, hvorav 38 fra private, 10 fra foreninger og lignende, og 12 fra offentlige instanser. Tre av de offentlige instansene hadde innsigelser til planforslaget. (Statens Vegvesen Buskerud Fylkeslandbruksstyret og Fylkesmannens miljøvernavdeling.) THU behandlet saken hvor hovedspørsmålene og innsigelsene ble drøftet. Det ble bl.a. vedtatt at myrområder ikke skulle vises som byggeområde og korridorer for skiløyper skulle inntegnes. Det ble også definert en sone av LNF hvor det ikke skulle være tillatt med spredt hyttebygging (vest fo Rv.40 og sør for Ustedalsvassdraget). Videre ble det bestemt at fylkeskonservatorens forslag til båndlagte områder for kulturvern skulle inntegnes. Planlegger fikk i oppdrag å revidere plankartet ut i fra signalene som framkom på møtet, og vurdere å komme med forslag på alle de øvrige innspillene som var innkommet. Det ble laget en oversikt over alle innspillene med en kort kommentar og vurdering/innstilling som ble sendt ut til medlemmene av THU sammen med revidert plankart dat. oktober -99. Dette ble behandlet på møtet i THU Det ble da vedtatt en del endringer som skulle rettes på plankartet før planen ble lagt ut til nytt offentlig ettersyn. Bl.a. ble I-4 tatt inn igjen. B7 redusert, F2 utvidet, F3 og B2 tatt ut. Det ble tatt inn en retningslinje for spredt bebyggelse i LNF-2 området, og tettstedsgrensa ble justert. Vedtakene i THU og medførte at ikke alle innsigelsene er tatt til følge. Planforslaget var utlagt til 2.gangs off. ettersyn i perioden til Kommuneplanutvalget (KPU )overtok heretter behandlingen av planen fra teknisk hovedutvalg ved årskiftet. Ved 2.gangs offentlig ettersyn hadde Fylkesmannens miljøvernavdeling igjen innsigelser på omfanget og plasseringen av byggeområdene for hytter. Det ble avholdt meklingsmøter med Fylkesmannens miljøvernavdeling, og på møtet i KPU ble et bearbeidet forslag med bl.a reduksjon av hytteområdene vedtatt lagt ut til 3. gangs offentlig ettersyn. 3. gangs offentlig ettersyn var i perioden til På møtet i KPU ble en del mindre endringer foretatt og planbestemmelsene korrigert. Under formannskapets behandling ble det ytterligere korrigeringer. (B6 på eiendom 66/1 tatt ut og noe tillegg til bestemmelsen 1.4) Ved kommunestyrets behandling den hvor kommunedelplanen ble vedtatt, ble det også foretatt noen mindre tekstmessige korrigeringer og et forklarende tillegg under retningslinjene til pkt. 2 vedrørende gamle tomter i LNF- områdene. Asplan Viak Ark. Mnal Vebjørn Ruud (planlegger for Hol kommune) 4

5 MÅL OG PRINSIPPER Ut i fra Utredningen om viktige prinsipper som grunnlag for kommunedelplanen for Geilo har teknisk hovedutvalg bestemt at følgende prinsipper skal ligge til grunn for planløsningene i kommunedelplanen. Overordnet mål: Geilo skal være et sted med høy miljøkvalitet, der innbyggere og spesielt barn og unge, kan oppleve høy livskvalitet. Det skal legges vekt på en bærekraftg utvikling av tettstedet Geilo som sikrer en balansert utvikling mellom næringshensyn og miljø. Landskap og bebyggelse: Videre utvikling av Geilo bør skje på en slik måte at ikke bebyggelsen blir spredt utover landskapet. Utbyggingsområder bør legges inntil eksisterende bebyggelse. Det skal også legges til rette for en fortetting som tar hensyn til grøntstruktur, turveger og lekeplasser. Videre utvikling av Geilo må ikke redusere stedets estetiske verdier, men søke å forbedre det estetiske inntrykket av både stedet og omgivelsene. Som hovedprinsipp bør områdene langs elva, vannet og rundt løypeanleggene holdes fri for bebyggelse og anlegg som kan redusere områdets kvaliteter som sport og rekreasjonsareal. Boligbygging: Det må på kommuneplanen settes av tilstrekkelige arealer for boligbebyggelse for et 15 års perspektiv ut i fra nåværende utbyggingstakt. (10 boliger i året ) Det bør tilrettelegges for flere tilbud, både mht. plassering av tomteområder, og ulike typer boligbebyggelse. Tettere bebyggelse og bygg med leiligheter, bør fortrinnsvis plasseres sentralt på Geilo. Boligområder må ha trafikksikker veg til skole og lekeplasser. Bruksendring fra bolig til hytte tillates ikke.. Industri/ Nærings- virksomhet: Innafor planområdet bør bare plasseres næringsbedrifter som har en direkte servicefunksjon i forhold til Geilo-samfunnet og som ikke er arealkrevende. Større næringsbedrifter og bedrifter som ikke har direkte tilknytning til Geilo-samfunnet bør plasseres utenfor planområdet. (Kleivi). (Jfr. handlingsplan for industrien i Hol) Landbruk: Viktige landbruksområder i Geilo skal opprettholdes som landbruk. Landbruksarealer (skog, beite og dyrka mark) som ligger nær sentrum og inntil nåværende bebyggelse kan vurderes tatt i bruk til utbyggingsformål dersom dette innebærer vesentlige samfunnsmessige fordeler. Reiseliv : Reiselivsnæringa er Geilos viktigste leveveg. Videre turistutvikling bør gjøres i samsvar med prinsippene som er trukket opp i reiselivsplan for Buskerud ( Buskerud-erklæringen 1996 ) 5

6 Det må legges til rette for å sikre arbeidsplassene i næringen ved at turistbedriftene får bedre utnyttelse av kapasiteten. (flere gjester og overnattinger) I kommunedelplanen må det settes av arealer som muliggjør forbedringer av nåværende tilbud og at det legges til rette for nye tilbud for turister spesielt i sommersesongen Ski-og turløyper må forbedres til et sammenhengende og helhetlig system. Hyttebygging: Salg av hyttetomter og oppføring av hytter er et viktig næringsgrunnlag for grunneiere og gir ringvirkninger for andre deler av næringslivet. Samtidig er hyttebygging en miljømessig utfordring for Geilo som sted og tilgrensende naturområder. Hyttebygging kan forbruke tettstedsnære areal som er viktige til andre formål og kan være konfliktfylt i forhold til naturmiljø, dyreliv, landskap, tradisjonelt jordbruk, ferdsel og friluftsliv. På Geilo reiser hyttebyggingen to hovedtyper problemstillinger: Hyttebygging i, og inntil tettstedet som konkurrerer med andre tettstedformål. I de omkringliggende naturområdene i tilknytning til Geilo. En viktig målsetting i planarbeidet er å avklare hvilke deler av tettstedet der det ikke skal skje hyttebygging men forbeholdes andre tettstedsformål, og hvordan hyttebygging i omkringliggende naturområder kan skje på en miljømessig forsvarlig måte. Dette innebærer at omfanget, plassering og selve utformingen av nye hytteområder må gjøres på en måte som ikke reduserer Geilos landskapsmessige kvaliteter, hindrer naturlige sti- og løypeforbindelser, eller skaper trafikkproblemer. Kulturlandskap : Eldre bygninger og gårdsanlegg, jorder og beitemark, steingjerder, røyser og gamle veger, danner til sammen en helhet ; - et kulturlandskap. Et landskap som i dette tilfellet både er vakkert, men som også forteller viktig historie om bygda og tidligere driftsformer. I hovedsak gjelder dette jordbrukslandskapet i Lien og i Ustedalen rett vest for Geilo sentrum og stølsområdet i Havsdalen. Ny bebyggelse og anlegg i disse områdene må tilpasses miljøet i både dimensjoner, form og material- og fargebruk. Kulturminner: Ustedalen/Geilo er ei bygd, - et sted, med store kulturverdier. Det er svært mange fornminner fra jernalder og kulturminner som gamle bygninger og gårdsanlegg. De gamle gårdsanleggene og enkeltbygninger, som for eksempel små ubetydelige utløer og uthus, er et viktig element i landskapet. De er både levende fortellinger om historie og tidligere byggekunst. Samtidig er de med på å skape det vakre kulturlandskapet rundt Geilo. Fornminner: Fornminner fra jernalderen bør så langt som råd registreres og på en skjønnsom måte gjøres synlig/ tilgjengelig for fastboende og turister. (Informasjon, skilting, stier og eventuelle parkeringsmuligheter.) En del av fornminnene kan videreutvikles til å bli en attraksjon som er med på å styrke Geilos/Ustedalens identitet. Bevaringsverdige bygninger m.m. De mange eldre og verneverdige bygningene i Ustedalen og på Geilo bør så langt som råd bevares fordi de utgjør et viktig ledd i kulturlandskapet og er en del av stedets historie. De gamle bygningene og kulturlandskapet er viktig i reiselivs-sammenheng. Turister søker steder med sterkt lokalt særpreg og hvor det opprinnelige miljøet er tydelig og 6

7 mest mulig bevart. Derfor har selv det enkleste, og kanskje falleferdige skur og utløe en verdi, selv om den ikke er brukbar ut i fra sin opprinnelige funksjon. (jfr. motiver på kalenderbilder og turistbrosjyrer) Erfaringer viser at denne type verdi er sterk stigende ( sjeldenhetsverdi ). Selv om gamle bygninger er i meget dårlig forfatning må de ikke rives eller fjernes uten at det foreligger tungtveiende grunner ; - da er de tapt for all ettertid. Bygningene bør brukes og holdes vedlike, om nødvendig moderniseres/ombygges/ tilbygges på en måte som ivaretar det opprinnelige preget. Estetisk krav På Geilo finnes det mange bygg, spesielt næringsbygg, som utseendemessig er til bebyggelse fremmede i forhold til stedets byggeskikk. Det er stort potensiale for estetisk og skjøtsel av forbedring. Utseende på et bygg er aldri en privat sak. Spesielt på Geilo, hvor åpne arealer turisme er hovednæringen, må det estetiske utseende på bygninger og anlegg vektlegges. Det bør settes samme estetiske standard til utforming og utseende på næringsog landbruksbygg som på boligbygg. Standarden på skjøtsel og vedlikehold av uteområder bør heves både på private arealer (lagerområder), og offentlige arealer (gater, åpne arealer og parkeringsplasser) BOLIGBYGGING Tidligere plan viste nye boligfelt i Geilolie ( som nå er bygget ut) og et stort felt i Vestlia v/myljostølen (ca da.) Denne planen viser flere mindre byggeområder for boliger plassert på forskjellige steder. Alle ligger relativt nære sentrum. Avstanden fra foreslåtte områder til skole er 1 til 2 km. Planforslaget representerer derfor en dreining mer i retning fortetting og et mer mangfoldig tilbud. Alle områdene har, eller kan få trafikksikker gangadkomst til skole. I noen områder kan det være i konflikt med forskjellige andre hensyn som krever nærmere avveining. (Landbruk, fornminner, grunneierinteresser, m.m.) Som målestokk er her brukt eneboligtomter med en tetthet som er vanlig på Geilo. (f.eks. Geilolie) I noen av områdene bør det vurderes også noe tettere bebyggelse. B1, mellom Stølvegen og Ivarstølen: ca. 35 tomter. Beitemark og skogsområde. B2, v/ Oldebråten, Torkelsplassen: Utgår Landbruksområde. Dessuten stor sannsynlighet for fornminner. Ny B2 mellom Geilostølen og Rv.40 ca. 14 tomter Furuskog. Adkomst må krysse løype viktig skiløype. B3, ved Bardølsgård: ca. 12 tomter Innkjøring fra Bardølavegen. Bjørkeskog. B4, ved Havsdalsvegen ca. 4 tomter. Lite område myrlendt. B5, bak barnesykehuset og Bardøla: ca. 17 tomter Område med furuskog B6, ved Øyovegen: Utgår Plantet granskogsområde. Ny B6 på eiendom 66/1 Utgår B7, Vestlia v/myljostølen: ca tomter Redusert areal i forhold til tidligere vedtatt område. Byggeområdet kan utvides videre mot øst dersom det viser seg å være behov. B8, mellom Geilostølen og Rv.40 ca. 4 tomter I tilknytning til eksisterende boligfelt. B9, ved Kirkevoll ca. 7 tomter. Skogsområde. B10 Haltehaugen Utgår Jordbruksområde. Vakker grasvoll Til sammen ca tomter. NB! Her er det regnet med eneboligtomter. På flere av områdene kan det være naturlig med, og være behov for annen type bebyggelse. (Kjedehus, rekkehus, leiligheter) Dette vil gi et større antall boliger. Dette er mer enn det teoretisk ser ut til å være behov for i perioden. Men i og med at det er usikkerhetsmomenter ved flere av områdene, bør en minst ha såpass med arealer for boligbygging i 7

8 perioden. Områdene er privat eid og det er derfor usikkert når, og eventuelt om områdene blir klargjort for utbygging. For å sikre jevn tilgang på byggeklare tomter, bør det kommunen være aktiv i minst et av områdene. Som nevnt bør tettere bebyggelse benyttes på flere av de sentrale områdene. Dette vil føre til flere boenheter og mer variert boligtilbud i kommunen, noe som det i planprossessen har kommet innspill på. Ved neste rullering kan området i Vestlia v/myljostølen utvides østover på oversiden av veien til tre er -tippen. HYTTEBYGGING LANGSIKTIG PERSPEKTIV. Hyttebygging på Geilo de siste 50 år er på ca. 700 hytter. Dvs. ca hytter pr. år i gjennomsnitt. De siste årene er det bygget ca hytter i året. Fortsetter denne takten vil det komme til hytter de nærmeste 10 år. Og i de neste 50 år. Landskapet rundt Geilo vil neppe tåle dette uten at vesentlige landskapsmessige og bruksmessighe kvaliteter blir skadelidende. Problemet en står ovenfor er at det er umulig å angi eksakt hvor mange flere hytter Geilo tåler. Det vil ikke være noe klart skille, men en gradvis overgang. Vurderingen vil også være tildels subjektiv. Det som er helt klart er at dersom en ikke tar opp disse tingene nå, vedtar klare prinsipper, vil det skje en umerkelig skritt for skritt - utvikling som fører mot en realitet som ingen ønsker seg. En ubevisst og ukontrollert hyttebygging vil ødelegge Geilo som attraktivt turistmål. Flere av innspillene fra høringsrunden på prinsippene peker nettopp på dette forholdet. ( - sager av den greina vi sitter på! ) Fylkesmannens miljøvernavdeling minner om at det ikke bør planlegges for et større volum eller areal for hytter enn det som er ønskelig og forsvarlig i planperioden. - Hyttebygging må betraktes som irreversible inngrep og hører derfor med blant de høyest prioriterte miljø-utfordringene vi har. En for tung satsing på hyttebygging viser at en ikke legger et langsiktig perspektiv til grunn for arealplanleggingen. Det bryter også med de føringer som regjeringen har lagt i St.melding nr om miljøpolitikk og bærekraftig utvikling-. Ut i fra Målsetningen for hyttebygging (se ovenfor) bør følgende prinsipper ligge til grunn for plassering av fritidsbolig/ hyttebebyggelse: PRINSIPPER FOR PLASSERING AV HYTTEBEBYGGELSE: Ny hyttebygging bør lokaliseres til områder som allerede er (helt eller delvis) tatt i bruk til hyttebygging, og hvor det er infrastruktur eller hvor dette bør forbedres som følge av eksisterende hyttebebyggelse. Urørte naturområder bør ikke brukes til nye hytteområder. Hyttebebyggelse må legges slik at løypetraseer og de nærmeste omgivelsene rundt løypene ikke blir hindret eller sjenert av bebyggelsen. Hyttebebyggelse må ikke skje i tettstedsområdet for ikke å bruke opp arealet til andre tettstedsformål (f.eks boliger). Hyttebygging kan ikke skje: På snaufjell og i viktige områder for friluftsliv og rekreasjon. I visuelt utsatte områder: På høydedrag, åskammer og bratte lier som medfører store terrenginngrep. I områder som er viktige for vilt- og dyreliv. I viktige jordbruksområder og karakteristiske kulturlandskapsområder. I våtmarksområder. 8

9 Ut i fra disse prinsippene og de innspill som har kommet under høringsrunden på utredningen om prinsippene, er det foreslått lagt ut områder for hyttebygging i Kikut-området, i Havsdalen og deler av og Budalslia. Disse områdene ble utvidet vesentlig på møtet i THU den , men med den forutsetning at avgrensing av byggeområdene mot LNF-områdene skulle avgjøres ved utarbeidelse av reguleringsplaner hvor en arbeidet på et mer detaljert nivå. Videre er det en forutsetning at overnevnte prinsipper for plassering av hyttebebyggelse skulle følges. KORT BESKRIVELSE OG DRØFTING AV OMRÅDER SOM ER VURDERT TIL HYTTEBEBYGGELSE. KIKUTOMRÅDET OG OMRÅDENE LANGS RV 40. Det er nylig lagt en privat avløpsledning fra bebyggelsen på Geilo og helt fram til Kikut Dette muliggjør en sanitærtekninsk standardhevning for den eksisterende hyttebebyggelsen og legger til rette for ny bebygggelse området. Den delen av Kikut-området som ligger langs Rv.40 er i dag preget av hyttebebygggelse. Terrenget og vegetasjonen i området er i noen områder slik at det er mulig å plassere ny hyttebebyggelse uten at vesentlige landskapsmessige verdier går tapt. Men samtidig er Kikut-området et meget viktig og mye brukt utfartsområde for turløpere, - spesielt familier på grunn av lett terreng uten bratte bakker. En stor del av denne gruppen går ikke langt, og vil ha ønske om å slå seg ned i samme områder det kan være attraktivt å plassere hytter. Turområdet brukes både av hyttefolk, turister og fastboende. I avveiningen mellom disse to interessene bør turutfartsinteressene prioriteres ved utarbeidelse av reguleringsplaner for områdene. Det vil være lite heldig med et sammenhengende utbyggingsfelt fra Vestlia over Kikut til Skurdalen. Bebyggelsen vil være synlig fra veien og skape inntrykk av at Geilo-området er mer utbygget enn det i virkeligheten er. I følge landskapsanalysen er det ikke tilrådelig med hyttebebyggelse i områder som vil være sterkt eksponert sett fra Geilo. Derimot vil det være landskapsmessig mer akseptabelt med bebyggelse i områdene oppå platået. Men her må bebyggelsen tilpasses turutfarts-interessene. Området SØRHALLENE sees ikke fra Geilo, men ligger i et skråterreng mot øst og Rv.40.. Bebyggelse i dette området vil være dominerende i landskapet sett fra Rv.40. Det har vært presentert et større hytte/leilighetsprosjekt ved GEILOTJØDN hvor den påtenkte skiheisen og Geilotjødn er sentrale elementer. Prosjektet innebærer en relativ høy utnyttelse med bl.a. en tilrettelegging for bedre tilgjengelighet til vannet. Prosjektet er ikke realitetsbehandlet, men kommunedelsplanens utforming gir muligheter for å arbeide videre med prosjektet. Området ØVRE VESTLIA - mellom Kikut Nord og Ivarstølen, er ikke foreslått som utbyggingsområde for hytter både av landskapsmessige grunner, og for å ha et klart skille mellom boligbebyggelse og hytteområdene. BUDALSLIA I Budalslia er forslaget om hyttebebyggelse ovenfor Budalsbrøtet ikke tatt med både pga. innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og prinsippet om at det ikke skal legges ut nye områder i snaufjellet. HAVSDALEN En viktig forutsetning for en utbygging av HAVSDALEN NORD er at skiløypa gjennom området mot Budalsvatnet blir bevart. Området som ble tatt inn som byggeområde på møtet i THU, ligger nedfor tregrensa og er tilpasset rasfaren i øvre del av området. Avgrensingen mot øst, - mot Budalen er satt etter krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. 9

10 GEILOHOVDA Åssidene opp mot Geilohovda på begge sidene av Havsdalssenteret, på oversiden av Slåttajordet og i områdene bak Holms hotell og ved Geilo Taubane bør ikke utbygges med hytter. Områdene bør sikres alpinområde og tilgjengelighet for ski og turløpere. Om deler av området skulle bebygges i ytterkanten, burde i så fall den sentrale beliggenheten tilsi en bedre utnyttelse enn enkelthytter, dvs. Tb-områder i kan. Men uansett er Geilohovda Geilos landskapsmessige kjennemerke og bebyggelse i disse til dels bratte ås-sidene vil være et stort inngrep og synlig lang vei. Det er ikke foreslått åpnet for mer hyttebygging i området ved HALLSTEINGÅRD GULLSTEIN LØVÅS dels pga. at det vil medføre store inngrep i et vakkert kulturlandskap (bratt terreng) og dels pga. nærhet til sentrum. Det legges ikke ut ny områder for utbygging ved SÅBALLSTØLANE enn det som er vedtatt i gjeldende reguleringsplan. Området er viktig for dyreliv (Bl.a ryper) OMRÅDER FOR TURISTBEDRIFTER. Området Tb1 som ligger ved skytebanen, - mellom Pariserløypa og Vestlia skisenter, er foreslått lagt ut til byggeområde for turistbedrift og utvidet på møtet I tidligere plan var området lagt ut til industri. Tidligere er det foreslått flere nye områder for turistbedrifter/hytter i lia opp mot Geilohovda i Havsdalen og mot Geilo. Områdene ligger utseendemessig meget eksponert (Se bekrivelse ovenfor) Innenfor alpinområdet S1 på Geilohovda er det åpnet for at det kan plasseres noen områder for fritidsbebyggelse/turistbedrifter. Men forutsetningen er at det må utarbeides en samlet reguleringsplan for hele S1 område som tar hensyn til både framtidige behov for alpinbakker og nedfartsløyper for alle kategorier skiløpere, og som også ivaretar Geilohovdas landskapsmessige kvaliteter og visuelle betydning for hele Geilo-området. På møtet i THU ble det vedtatt at et området som grenser inn til Havdalsvegen ved 90 gradersvingen, ble tatt inn på planen (Tb21). Ved utforming av reguleringsplan for områdene og valg av type bebyggelse/utnyttelse, må hensynet til fjernvirkningen vektlegges. ALPINANLEGG Det er ikke foreslått nye alpinområder innefor planområdet i denne planperioden, men en utviding av området i Vestlia i forhold til tidligere plan slik at det blir forbindelse (skiløyper og heiser) til Kikutområdet. Dvs. at folk fra hytteområdene ved Kikut ikke trenger bruke bil for å komme til og fra alpinbakkene. Heis og løypetraseene som dette vil medføre, vil være godt synlig i landskapet og medføre mer folk og trafikk i et område som i dag er lite brukt. På den annen side vil dette harmonere med Kikut som turutfartsted. En heis fra Geilotjødn vil kreve biladkomst fra den nye avkjøringen som er anlagt ved Kikut. Som nevnt ovenfor er det viktig at mulighetene for framtidige alpin- og nedfartsløyper av forskjellige kategorier ikke blir nedbygd og må prioriteres. På plankartet er også illustrert en mulig framtidig heisforbindelse mellom Geilohovda og Vestlia (Gondolheis) SENTRUMSOMRÅDET Innenfor området avsatt til sentrumsformål ( byggeområdet for blandet formål, forretninger, boliger næringsvirksomhet, offentlige bygg m.m.), bør ny boligbebyggelse ha høyre utnyttelse enn resten av Geilo. F. eks. leiligheter- rekkehus og lignende. 2. og 3. etasje og loftsetasjer i forretningsbygg bør benyttes til boliger. 10

11 Selve Sentrumsområdet er nå, etter innsigelse fra vegkontoret, redusert til bare å omfatte området nord for Rv.7. Det bør ikke etableres detaljhandelsvirksomheter som skaper mye gangtrafikk sør for Rv.7 NÆRINGS-/INDUSTRIOMRÅDER. Nytt område ( I -2) for nærings- og industrivirksomhet som har en direkte servicefunksjon i forhold til Geilo-samfunnet (se målsetning), er plassert i området vest for Vøllo. Området er på ca. 40 da. og er et skogsområde med store, åpne, myrlendte partier. Området I-1 mellom Vøllo og jernbanen ble tatt ut til fordel for framtidig golfområde S7 RV.7. og Rv 40 Framtidig ny trase for Rv.7 som var tegnet inn på tidligere plan, er tatt ut av plankartet. En konsekvens av dette er at ved fortetting av eksisterende boligområder langs Rv. 7 skal det vektlegges forbedring og eventuell sanering av avkjørselforholdene. Nye direkte enkeltavkjørsler fra Rv.7. vil ikke bli tillatt. Staten Vegvesen vil ikke direkte motsette seg at traseen blir tatt ut av kommunedelplanen, men en aksept på å ta traseen ut vil i følge vegvesenet bygge på følgende forutsetninger: Arealer for framtidig trase i kommuneplanen blir vist som LNF-område og innebære en forsikring om at traseen ikke blir gjenbygd. Etablering av boligområder langs eksisterende Rv.7 må begrenses og nye boligområder kan ikke påregnes gitt direkte tilknytning til riksvegen. Fortetting av eksisterende boligområder langs Rv.7 kan bare iverksettes på grunnlag av godkjente reguleringsplaner som vektlegger forbedring og eventuell sanering av avkjørselforholdene. En slik målsetting forutsettes innarbeidet i planbestemmelsene. Ved regulering langs Rv.40 (i Kikutområdet) må det foretas en sanering/opprydding med hensyn til avkjørsler. ( Jfr. pkt. 1 i planbestemmelsene) SKYTEBANE. THU vedtok ut i fra forskjellige grunner, å ta ut det foreslåtte arealet til ny skytebane fra plankartet. AREAL FOR MOTORSPORT. Det er kommet forslag om å benytte området tre er-tippen til motorcross. Selv om dette er en positiv aktivitet, er det en meget støyende virksomhet som begrenser mulighetene for hvor det kan lokaliseres. Aktiviteten foregår hovedsakelig på ettermiddager og i helger og vil derfor kunne være til sjenanse både til boliger og rekreasjon/friluftsinteresser. De terrengmessige forholdene på stedet gjør det vanskelig å skjerme mot støyen, og området ligger såpass høyt og luftig at lyden trolig vil bære langt. Ut i fra dette har en ikke avsatt areal til dette formålet. Innenfor områe Tb1 i Vestlia (på nåværende skytebane) er det i planen gitt muligheter for at nåværende drift av snøscooterbane for turister kan fortsette og utvides dersom støyforholdene blir dokumenert å være akseptable. 11

12 GOLFBANE. Etter innspill fra interessenter og grunneiere ble det vedtatt å avsette et større areal til Byggeområde idrettsanlegg, golf på området ved Vøllo som tidligere var foreslått som industriareal (I-1). Området utvides østover langs jernbanen og på den andre siden av elva ved Tragethon-stølen. Formålet vil passe sammen med, og supplere sport-, fritids- og rekreasjonsområdene langs begge sider av vassdraget. Området ligger relativt nært både bebyggelse og turistovernattingstedene på Geilo, og en golfbane i området vil kunne forsterke Geilos attraktivitet som turiststed om sommeren. (Jfr. målsetning om reiseliv på s. 4-5) SKIANLEGG OG REKREASJONSOMRÅDE VED LYSLØYPA. I området rundt lysløypa er det etter hvert så mange sports-og friluftsinteresser, at området nå er foreslått definert som byggeområde, skianlegg- og rekreasjonsområde. Det er konkrete planer for opparbeidelse av langrennstrasé for World cup. Området er viktig som styggeværsløype -tilbudet for både fastboende og turister. Det er også meningen at den planlagte sykkel-stamveien vil gå igjennom området. Det er også interesse for ride-traseer. Som nevnt ovenfor vil området knytte seg til Ustedalsfjorden rundt og inngå i et sammenhengende sport-, tur-, kultur- og rekreasjonsområde på begge sidene av vassdraget. Disse virksomhetene bør, som i dag, være forenlig med jord-og skogbruksinteressene i området. 12