LÆRINGSLIVET NHOs Årskonferanse 2014

Transkript

1 LÆRINGSLIVET NHOs Årskonferanse 2014

2 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Læringslivet 2

3 3

4 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSK ONFE RA NSE Sammendrag Vi lærer gjennom hele hele livet livet; ; i utdanning, på arbeidsplassen, i fritiden og i organisasjonslivet. Summen av alt dette er læringslivet. Mye er bra i det norske læringslivet. Selv når olje holdes utenfor, ligger Norge svært høyt i inter nasjonale sammenligninger av produkt ivitet. Og kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren bak den høye produktiviteten. Mye av den høye kompetansen tilegnes i arbeidslivet. I oktober kom en stor OECDrapport om voksnes læring, PIAAC. Norge gjør det svært bra i denne undersøkelsen, langt bedre enn de middelmådige resultatene i PISA-undersøkelsen. Men grunnutdanningen betyr selvsagt mye. Det utgangspunktet du får med deg som barn, er viktig for resten av læringslivet. Derfor er det nødvendig med tidlig innsats. Et av NHOs forslag er å innføre et obligatorisk opplæringsløp i barne hage for femåringene, innenfor en kjernetid på et visst antall timer i uken. Men tidlig læringsstart er ikke nok. En av tre ungdommer fullfører ikke videregående opplæring på fem år. Forskningen forteller at gode lærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Da må vi møte frafallsproblemet med enda bedre lærere. Bedre lønn og karrieremuligheter for de gode lærerne er derfor et annet forslag. Frafallet er dessuten et resultat av at ikke alle passer inn i målet fra Reform 94; at hele ungdomskullet skulle føres frem til enten fagbrev eller studiekompetanse. Med 20 års erfaring kan vi nå slå fast at dette målet var urealistisk. Barn og unge er forskjellige, for forskjellige til å passe inn i ett av to alternativer. Derfor er det på tide å gi et praktisk alternativ med opplæring i bedrift rett fra ungdomsskolen til dem som skolen ikke passer like godt for et tilbud som er søkbart og som kan bli et normalt alternativt opplæringstilbud. I tillegg I tillegg har til vi unge et høyere som faller utdanningssystem av opplæring som og arbeidsliv, ikke leverer er godt svikt nok i rekrutteringen den kompetansen til realfag arbeidslivet trenger. vår Høyere største stipend utfordring. til studenter Etterspør- som og teknologifag selen tar realfag etter og denne teknologiske kompetansen fag vil være øke fremovetivt virkemiddel. i arbeids- og samfunnsliv. Det er også god NHO grunn foreslår til å gå å et effek- styre kritisk strømmene gjennom antall i høyere læresteder utdanning og studieprogrammer. I bedre gjennom ekstra tillegg stipend må organisering til dem som og fullfører arbeidsdeling mellom universiteter, høyskoler og fagskoler studier i realfag og teknologiske fag. gjennomgås. Teknologien gjør sitt inntog også i utdanningssystemet. Virtuelle universiteter kan endre måten høyere utdanning organiseres på. Også i skolen vil teknologi endre opplæringen. Kanskje vil det virkeliggjøre idealet om en undervisning tilpasset den enkelte elevs anlegg og forutsetninger. Det er ingen grunn til at det ikke skal stå svært godt til i læringslivet i Norge også om 20 år. Vi trenger endringer i utdanningssystemet, og slike endringer er fullt mulig. De krever imidlertid en felles dugnad med en klar ansvarsfordeling mellom myndigheter og partene i arbeidslivet. Og bedrifter må fortsette å utvikle seg som lærende organisasjoner. Slik sikrer vi at Norge er på topp i produktivitet og velferd også i fremtiden.

5 5

6 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Arenaer for læring 6

7 7

8 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Norsk arbeidsliv; læring i verdensklasse Norge ligger helt i verdenstoppen i produktivitet verdiskaping per arbeidstime selv når vi ser bort fra oljeinntektene. Produktivitet og kompetanse henger sammen, men vi finner ikke årsaken til Norges høye produktivitet om vi kun studerer vanlige kompetansemål. Mange OECD-land har en høyere utdannet befolkning enn Norge, og mange har langt flere realfags- og teknologi studenter enn oss (fig. 1). Likevel er altså få i nærheten av vår produktivitet. Det ser ut til at vi må lete etter årsakene til vår suksess andre steder enn i utdanningssystemet. Noen peker på det særegne høye og sammentrykte norske lønnsnivået. Høye lønnsutgifter særlig i nedre del av lønnsskalaen, gjør at virksom hetene stadig må finne nye, smarte og mer produktive måter å utføre arbeidet på. Andre peker på korte kulturelle avstander mellom folk generelt og i arbeidslivet spesielt. Høy grad av tillit og god kommunikasjon gir selvstendige og produktive medarbeidere. Det betyr at kompetanse er noe annet og noe mer enn utdanning. Og det kan synes som om det norske arbeidslivet er en svært god arena for læring. Dette gjelder både læring gjennom det daglige arbeidet og mer organiserte opplæringsløp, som fagopplæringen eller bedriftsmaster, der studentene jobber og studerer samtidig og bruker prosjekter fra arbeidsplassen i masteroppgaven. Fig. 1 25% 20% 15% 10% 5% 0% LITAUEN Kilde: Eurostat Andel av befolkningen i alderen år med høyere utdanning i teknologi- og realfag (2011) FINLAND DANMARK EU GJENNOMSNITT (27 LAND) TYSKLAND SVERIGE NORGE NEDERLAND I oktober 2013 offentliggjorde OECD resultatene fra sin PIAAC-undersøkelse en studie av voksnes læring og kompetanse. Den viste at Norge ligger godt an når det gjelder kunnskapsnivå hos den voksne befolkningen i lesing, regning og IKT-bruk. Tilsvarende har vi sett i tidligere internasjonale undersøkelser. Dette står i kontrast til PISA-undersøkelsen OECD offentliggjorde i desember. Den plasserer norske ungdommer om lag midt på treet i lesing og realfag (fig. 2). Noe har skjedd fra vi er 15 til vi er 40. Det er vanskelig å forklare dette med annet enn høyt læringstrykk i et arbeidsliv som hele tiden må endre seg for å henge med i konkurransen. Folk bekrefter at det er det som skjer; i en spørreundersøkelse gjennomført for NHO, sier 41 prosent at det meste de kan, lærte de i jobb, mens 35 prosent sier det samme om utdanningen sin. Og hele 93 prosent sier at det daglige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling. 8

9 9 Fig. 2 KOREA JAPAN FINLAND CANADA POLEN NEDERLAND IRLAND TYSKLAND AUSTRALIA BELGIA STORBRITANNIA FRANKRIKE TSJEKKIA ØSTERRIKE DANMARK NORGE USA ITALIA SPANIA SVERIGE SLOVAKIA Norge skårer middels i PISA, høyt i PIAAC Resultat PISA: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Resultat PIAAC: En internasjonal måling av voksnes læring og kompetanse. JAPAN FINLAND NEDERLAND SVERIGE NORGE AUSTRALIA BELGIA TSJEKKIA DANMARK SLOVAKIA ØSTERRIKE TYSKLAND CANADA KOREA STORBRITANNIA POLEN USA IRLAND FRANKRIKE SPANIA ITALIA I en spørreundersøkelse gjennomført for NHO, sier 41 prosent at det meste de kan, lærte de i jobb, mens 35 prosent sier det samme om utdanningen sin. 41% 35% 93 % sier at det daglige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling Kilde: OECD

10 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Norsk utdanning; bedre kvantitet enn kvalitet På flere områder oppnår norsk skole gode resultater. Norske elever er for eksempel bedre forberedt til samfunns- og demokratideltakelse enn elever i de fleste andre land. De har større samfunnsforståelse, og forstår demokrati og ytringsfrihet bedre, i følge internasjonale studier. Også innenfor ferdighetsområder som kreativitet, innovasjonstankegang og entreprenørskap finnes det flere gode initiativer i utdanningen. Både Ungt Entreprenørskap og Forskerfabrikken har mange eksempler på prosjekter der elever får prøvd både kreativitet, kunnskap og skaperglede i samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Samtidig vet vi fra internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS at norsk skole og utdanning ikke er i tet på alle områder. Tvert imot skårer norske elevene omtrent som gjennomsnittet i OECD i sentrale fag, i 2012 som i Det som derimot ikke er gjennomsnittlig, er ressursbruken i norsk skole (fig. 3), som bare overgås av Luxemburg og Sveits. Det mest synlige kjennetegnet på at ikke alt fungerer godt nok i det norske utdanningssystemet, er frafallet fra videregående opplæring. Rundt en tredel av elevene har ikke fullført videregående opplæring fem år etter at de begynte. Andelen har vært omtrent den samme siden innføringen av Reform 94, en reform som blant annet skulle øke gjennomføringsgraden (fig. 4). Gjentatte prosjekter for å minske frafallet, senest Ny GIV, har ikke gitt resultater. Det er heller ikke slik at de svake er blitt nedprioritert i utdanningssystemet; PISAundersøkelsen 2012 viser at når Norge skårer lavt i matematikk, er det ikke fordi vi har flere svake, men færre sterke elever enn OECD-gjennomsnittet. Frafallet er særlig stort fra de yrkesfaglige programmene, i overgangen mellom skole og læreplass. De som begynner i lære i bedrift, klarer seg imidlertid bra. De fleste som faller fra i videregående opplæring, finner veien tilbake til utdanning eller går inn i arbeidslivet. Men en ikke ubetydelig andel ser ut til å havne i en mer eller mindre permanent trygde tilværelse, og andelen unge utenfor utdanning og arbeid er økende. Årsakene til frafall er mange og sammensatte. Men vi ser at det som skjer tidlig i opplæringsløpet, i stor grad er førende for hva som skjer senere. Statistisk sentralbyrå dokumenterer at grunnskolekarakterer i stor grad predikerer hvordan det går i studier og arbeidsliv. Statistikk Figur 5 viser for eksempel andelen unge på trygd etter gjennomsnitts- offentliggjøres karakteren de fikk på grunnskolen. Hele 20 prosent av de med 8. karakteren januar 3 eller lavere er trygdemottakere ved fylte 24 år. Andre undersøkelser tyder på at barn i barne hage får et forsprang i sitt utdanningsløp som ikke hentes inn. PISAundersøkelsen viser at barn som har gått i barnehage, i gjennomsnitt skårer nesten 20 poeng høyere enn barn som ikke har gått i barnehage. Det utgjør om lag et halvt skoleår i forskjell. Dette er justert for sosioøkonomisk bakgrunn. Sammenhengen mellom sosial bakgrunn og skole resultater er også klar. Foreldres utdanningsprestasjoner føres i stor grad videre til barna. Det forklarer også delvis hvorfor barn av innvandrere har gjennomgående lavere skoleprestasjoner og høyere frafall enn gjennomsnittet. I tillegg kommer særlige utfordringer med svake norskkunnskaper for mange, trass i at de er født og oppvokst i Norge. Gjennomføring av høyere utdanning henger i stor grad sammen med prestasjoner på lavere trinn. Og det er et betydelig frafall. Man regner med at om lag 40 prosent av studentene ikke fullfører den graden de har påbegynt. Hvis vi ser på ferdige kandidater, har vi flere Hvis innenfor vi ser på humaniora ferdige kandidater, og samfunnsfag, har vi færre innenfor teknisk-naturvitenskapelige og færre innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag enn de fleste andre land. Det samme gjelder fag for enn doktorgradsutdanningen. andre land. Det samme gjelder for doktorgradsutdanningen. Hvilke studier som tilbys, avgjøres i hoved sak av hva studentene ønsker å studere. Studentene har ingen sterke økonomiske insentiver til å velge det samfunnet trenger. Studiestedene har egeninteresse av å tilpasse seg studentenes ønsker. Resultatet er er at at vi vi har har hatt en en «vill kraftig vekst» vekst i i antall studieprogrammer ved våre universiteter og høgskoler. Antallet har vokst fra knappe 800 i 2000 til nesten 2200 i 2013 (fig. 6). Vi ser også stor overproduksjon av studenter innenfor enkelte fag, og tilsvarende underproduksjon innen andre fag. Statistisk sentralbyrå har uttrykt det slik: «det norske utdanningssystemet er godt tilpasset fremtidens etterspørsel etter utdannet arbeidskraft. Men det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri og byggeog anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere. På den andre siden kan utdanningen av personer med økonomi og administrasjon, samfunnsfag, sosialfag og humanistiske og estetiske fag være i overkant av den forventede veksten i etterspørselen». 10

11 Fig Ressursbruk og matematikkresultater To land i verden bruker mer penger på utdanning enn Norge. I PISA-undersøkelsen er det over 20 land som får bedre resultater i matematikk. Fig. 5 Andel trygdemottakere ved 24-års alder etter karaktersnitt fra grunnskolen % LUXEM- BURG NORGE DANMARK SVERIGE NEDER- LAND FINLAND TYSKLAND POLEN % 10% 5% Statistikk offentliggjøres 8. januar Gjennomsnittlig ressursbruk per elev fra 6 til 15 år (i tusen dollar, PPPs) Kilde: OECD Matematikkresultater PISA 2012 (i poeng) 0% Kilde: SSB < >5 Fig. 4 1 av 3 elever har ikke fullført innen 5 år etter oppstart av videregående opplæring Fig. 6 En formidabel vekst i studietilbud BACHELOR- OG MASTERPROGRAMMER 30 % % 10 % 795 0% Kilde: SSB Kilde: Da tabase f or st atis tikk om høy ere utdanning 11

12 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Hva kan bli bedre, og hvordan? 12

13 NIFU Grovt sett indikerer våre analyser at selv studenter med svakt opptaksgrunnlag klarer seg bra i enkelte profesjonsstudier som førskolelærer og sykepleier. Dette er studier som det også er stort behov for i arbeidslivet. I gruppen med svakest karaktergrunnlag (omtrent 12 prosent av studentene som starter i høyere utdanning) har en høy andel problemer med progresjon og gjennomføring ved de store bachelorstudiene ved universitetene, og i noen grad også ved sentrale profesjonsutdanninger som lærer eller ingeniør. For disse studiene indikerer våre analyser at generell studiekompetanse med svake karakterer ikke utgjør et godt grunnlag for å lykkes i studiene. 13

14 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSK ONFE RA NSE Hva kan bli bedre? Hva kan bli bedre? Som nevnt ser vi særlig to store utfordringer i utdanningssystemet, knyttet til kvalitet og relevans:» Frafallet fra videregående opplæring, dels også fra høyere utdanning.» Manglende samsvar mellom hva vi utdanner folk til og hva samfunnet trenger. Særlig gjelder dette svikt i rekruttering til realfag og teknologisk utdanning. Årsakene til at det er slik, er mange og kompliserte, men noen trekk ved norsk utdanning fremstår som rene systemfeil: 1. Vi har et skolesystem som slipper elever igjennom, selv om de ikke er klare til å ta fatt på neste trinn. Det gjelder i overgangen mellom grunnskole og videregående, og viser seg som frafall fra videregående opplæring. Det gjelder også i videregående opplæring, og vises som frafall og stryk i høyere utdanning. 2. Vi har en fagopplæring for som fag ikke som fungerer ikke etterspørres godt nok. i arbeidslivet. Fagopplæringen som er sprunget som ut er sprunget av de gamle ut av industri de gamle og industri- håndverks- Fagopplæringefagene, og håndverksfagene, fungerer i all fungerer hovedsak i all bra. hovedsak Derimot bra. er de Derimot «nye» lærefagene, «nye» lærefagene, som kom med som Reform kom med 94, Reform mindre 94, vellykket mindre vellykket (fig. 7). er de Det (fig. er 7). rett Det og er slett rett og ikke slett en ikke tilstrekkelig en tilstrekkelig etterspørsel etterspørsel etter faglært etter arbeidskraft innenfor de aktuelle yrkene. faglært arbeidskraft innenfor de aktuelle yrkene. Fig. 7 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON BYGG OG ANLEGG HELSE OG OPPVEKST SERVICE OG SAMFERDSEL Kilde: NIFU Overgang fra Vg2 til 3. studieår i yrkesfag Går til lærebedift 54% 52% 18% 26% 45% Undersøkelse norske ungdomsskolelærere: 9% 29% 43% Går til påbygg studiespesialisering I de tradisjonelle yrkesfagene (Teknikk og industriell produksjon, Bygg- og anleggsteknikk) er andelen som går til lærebedrift, langt høyere enn i de «nye» (Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel), hvor mange går videre til påbygg for å oppnå studiekompetanse. 3. Vi har en skole med ambisjoner som ikke kan nås. Reform 94 la til grunn at hele årskullet skal føres frem til enten studiekompetanse eller fagbrev. Nå har vi 20 års erfaring med at rundt en tredel faller ut av videregående opplæring. Av dem som går til høyere utdanning, er det også stort frafall. Mye kan rettes opp med bedre undervisning, men ikke alt. Vi må justere de urealistiske ambisjonene og finne gode alternativer for dem som ikke passer Reform 94-idealene. 6 % sier at de vil få økt lønn eller annen belønning hvis de bedrer kvaliteten i undervisningen. 12% sier at de vil få økt lønn eller annen belønning hvis de er innovative i undervisningen. 8% sier at dårlig prestasjon på jobben vil gi økonomiske konsekvenser for dem. 4. Vi har et høyere utdanningssystem som ikke leverer den godt nok den kompetansen arbeidslivet trenger. trenger. Det er Det vanskelig er vanskelig å spå å spå arbeidskraftsbehov år frem i tid. Men vi vet at helse, pleie og omsorg vil kreve stadig mer arbeidskraft. Og vi vet at teknologi blir en stadig viktigere del av så godt som alt samfunns- og arbeidsliv. Hvordan vi dimensjonerer utdanningene nå, bestemmer i stor grad fremtidens arbeidsliv. Det handler om hvilket samfunn vi vil ha om 20 eller 40 år. 1 av 10 norske lærere sier at de kan miste jobben hvis de gjør en dårlig jobb over lang tid.

15 Hva bør gjøres? For å øke utdanningskvaliteten, motvirke frafall, og få bedre samsvar mellom tilbud og behov, foreslår NHO følgende tiltak:» Obligatorisk opplæring i barnehage for femåringene innenfor en kjernetid på et visst antall timer. Vi vet at dårlige skoleresultater og frafall fra skolen i stor grad henger sammen med grunnleggende, tidlig læringssvikt. De med god utdanning har også de beste forutsetningene for å lære mest i arbeidslivet. Og omvendt; de som starter skoleløpet med svake forutsetninger, vil sakke av ytterligere gjennom utdanningsløpet. Derfor er det nødvendig med tidlig innsats. Videre vet vi at en økende andel barn har har for dårlige norskferdigheter ved skolestart. NHO foreslår å innføre et gratis opplæringstilbud i barnehagene fra fem år. Et slikt tilbud må være obligatorisk, og dermed inkludere de anslagsvis 3 prosent av barna som i dag ikke går i barnehagen det siste året før skolen. Tilbudet må legge vekt på kvalitet i opplæringen og dermed gi alle barna et bedre utgangspunkt for skolegang og læring.» Belønne gode lærere. Det er bred enighet om at læreren er viktigst i utdanningen. Likevel er det vanskelig å få nok gode søkere til lærerutdanningen, og yrket er for lite attraktivt for de unge. Det kan ha sammenheng med at karrieremulighetene er få og små i yrket. Undersøkelser fra OECD viser at norske lærere opplever mindre konsekvenser av kvaliteten på arbeidet sitt enn lærere i andre land. Bedre lønn og bedre karrieremuligheter for gode medarbeidere er virkemidler som brukes i så godt som alle andre yrker. Enda bedre enn at myndighetene skal «løfte lærernes kompetanse», er at man belønner lærere som løfter sin egen kompetanse, og som viser det i praksis.» En tredje vei i videregående opplæring. Selv om vi lykkes med å forbedre læringsutbyttet i grunnskolen, vil det alltid være en del unge som av ulike årsaker ikke passer for videre skolegang. En tredje vei kan være ulike fleksible modeller som fører frem til fag-/svennebrev gjennom opplæring i bedrift allerede rett etter ungdomsskolen. Slike tilbud skal kunne gis til ungdom gjennom særløp (0+4) eller lokalt tilpassede varianter av den såkalte vekslingsmodellen. En tredje vei kan også være praktisk opplæring i arbeidslivet i to år frem til et praksisbrev. For noen kan praksisbrevet videreutvikles til fagbrev, hvis de vil ta mer opplæring etter hvert. Andre vil satse på videre yrkeskarriere. Et slikt løp bør ikke oppfattes som noe særløp for de som ikke lykkes eller som har en diagnose, men som et søkbart, normalt og praktisk alternativ til dagens 12/13-årige skole. Barn og unge utvikler seg forskjellig; én mal passer ikke for alle. Vil så bedriftene stille opp på dette? Erfaringene fra fagopplæringen viser at det kan de gjøre hvis tre betingelser er oppfylt: 1) ingen forpliktelse til til noen fast ansettelse, 2) hjelp til den praktiske organiseringen, 3) reell økonomisk kompensasjon for opp læringen. En profesjonell karriereveiledning er også en nødvendig del av opplæringen. Vi må organisere et system for karriereveiledning utenfor skolesystemet.» Bedre styring av utdanningsstrømmene i høyere utdanning. Selv om fellesskapet tar regningen for høyere utdanning i Norge tar ikke utdanningen i stor nok grad hensyn til fellesskapets behov for kompetanse. Staten eier så godt som hele det høyere utdanningssystemet og har dessuten kontroll med studentenes inntektsside; lån, stipend, rentebetingelser. Det er ingen grunn til at staten ikke skulle klare å få flere studenter til å ta fag det er behov for, og færre til å ta fag det er mindre behov for. Høyere stipend til studenter som tar realfag og teknologiske fag vil være et effektivt virkemiddel. Det er også god grunn til å gå kritisk gjennom antall læresteder og studieprogrammer. I tillegg må organisering og arbeidsdeling mellom universiteter, høyskoler og fagskoler gjennomgås. Vi må blant annet få et eksamenssystem som sikrer at lik karakter betyr lik kvalitet uansett hvor utdanningen er tatt. Særlig i lærerutdanningen har det vært svært sprikende praksis. Det hele koker ned til et spørsmål om vilje og evne til å styre. 15

16 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE

17 Det digitale læringslivet 17 Det norske e arbeidslivet tar raskt i bruk ny teknologi. Vi finner tig ut hvordan den kan gjøre oss mer effektive, og det er et av våre hurfremste konkurransefortrinn. IKT-løsninger endrer bransje etter bransje, både innholdsmessig og organisatorisk. Nå ser vi at ny teknologi også kan skape store endringer i utdanningssystemet ved at den forandrer måten vi lærer på. MOOC står for Massive Open Online Courses. Det handler om at høyere læresteder gir fri tilgang til forelesninger og kursmateriell på internett. MOOC vokser med eksplosiv hastighet i USA, og bølgen sprer seg nå til Europa. Vi kjenner alle nettundervisning og åpne universiteter men dette er noe annet. De tyngste og beste universitetene i USA leder an som Harvard, MIT og Berkeley. Dette gir store muligheter for utdanningen i Norge men for lærestedene innebærer det også utfordringer. Høyere utdanning er i ferd med å bli konkurranse utsatt. Noen læresteder vil måtte konsentrere seg om å organisere studiemiljøer og dokument ere læring. Den beste undervisningen finner man likevel på nettet. Andre norske læresteder vil kunne tilby høykompe tanse til hele verden. Med global kunnskapsflyt blir det viktigere å kunne dokumentere det man kan, enn hvor man har lært det. Dette er utfordringer som må og vil løses. For bedriftene vil MOOC medføre en ny kilde til kunnskap og læring på arbeidsplassen. Det vil bli enklere å bygge lokale kunnskapsmiljøer, og for noen kan det kanskje bli aktuelt å ta inn «akademiske lærlinger»; studenter som kombinerer studier på internett med praksis i virksomheten med eldre kolleger i rollen som veiledere. Og det stopper ikke der. Gode opplæringsprogrammer er i ferd med å slå igjennom også nedover i skoleverket. Ikke for å erstatte læreren, men for å virkeliggjøre visjonene om at alle skal kunne få utdanning tilpasset sine behov. Det kan utfordre vår tenkning om at enhetsskole betyr at alle får den samme undervisningen. Men at de flinke får slippe løs på egen hånd, skal ikke være til ugunst for dem som bruker mer tid. Snarere tvert imot. Det kan frigjøre ressurser til å hjelpe dem. Det sies ofte at utdanning skal utjevne sosiale forskjeller, og enkelte har til og med brukt uttrykket «rettferdig fordeling av kunnskap». Det gir liten mening å snakke om fordeling av kunnskap. Kunnskap kan deles, men ikke fordeles. Med ny teknologi som åpner for bedre tilpasset under visning, kan vi ane konturene av et system der alle elever og studenter gis alle muligheter til å strekke seg så langt som deres evner rekker. Det må være målet for fremtidens kompetansesamfunn.

18 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Fremtidens læringsliv I Opplæringsloven heter det: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». En annen måte å si dette på er at formålet med all opplæring og læring må være at alle gis mulighet til å strekke seg så langt som deres evner rekker. Det gjelder alle som lærer, på alle nivåer og på alle læringsarenaer; skole, lærebedrift, universitet og jobb. Utdanning er ikke noe man får det er noe man tar. All læring er i siste instans en ensom prosess, og dessuten ofte en krevende prosess. Å legge til rette for opplæring er viktig, men det må også noen gulrøtter til. Viktigst er at læring gir kompetanse som kan omsettes i bedre lønns- og arbeidsbetingelser for den enkelte. Og det er kanskje dette som gjør arbeidslivet til en vellykket læringsarena veien fra økt kompetanse til belønning er kort og synlig for den enkelte arbeidstaker. I utdanningssystemet finnes det ingen slik umiddelbar belønningsmekanisme. Utdanning er langsiktig investering til beste for den enkelte, for nærings- og arbeidsliv og for samfunnet. For å øke læringstrykket og motivasjonen, er det derfor nødvendig med en rekke tiltak; tidlig innsats, belønning av gode lærere, praktiske alternativ til videregående opplæring og gode styringsmekanismer. Utdanningsdimensjonering er vanskelig. Vi vet lite om fremtidens behov. Men av det lille vi vet, tyder alt på at satsing på teknologi og realfag på alle nivåer i utdanningen vil styrke verdiskaping, produktivitet og velferd. Nå ser vi også at teknologi kan endre utdanningssystemene, slik den har endret bransje etter bransje. I grenselandet mellom teknologi og kompetanse finner vi de store mulighetene og de store utfordringene. Det er også der vi kan finne løsningene og ane hvordan fremtidens læringsliv vil se ut. 18

19 19

20 Vil du vite mer? Se: Januar 2014 / Opplag: 2000 / Design: REDINK / Foto: Billy Bonkers og Simon Skreddernes / ISBN (trykt) / ISBN (elektronisk) Middelthuns gate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon Telefaks