LÆRINGSLIVET NHOs Årskonferanse 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRINGSLIVET NHOs Årskonferanse 2014"

Transkript

1 LÆRINGSLIVET NHOs Årskonferanse 2014

2 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Læringslivet 2

3 3

4 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSK ONFE RA NSE Sammendrag Vi lærer gjennom hele hele livet livet; ; i utdanning, på arbeidsplassen, i fritiden og i organisasjonslivet. Summen av alt dette er læringslivet. Mye er bra i det norske læringslivet. Selv når olje holdes utenfor, ligger Norge svært høyt i inter nasjonale sammenligninger av produkt ivitet. Og kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren bak den høye produktiviteten. Mye av den høye kompetansen tilegnes i arbeidslivet. I oktober kom en stor OECDrapport om voksnes læring, PIAAC. Norge gjør det svært bra i denne undersøkelsen, langt bedre enn de middelmådige resultatene i PISA-undersøkelsen. Men grunnutdanningen betyr selvsagt mye. Det utgangspunktet du får med deg som barn, er viktig for resten av læringslivet. Derfor er det nødvendig med tidlig innsats. Et av NHOs forslag er å innføre et obligatorisk opplæringsløp i barne hage for femåringene, innenfor en kjernetid på et visst antall timer i uken. Men tidlig læringsstart er ikke nok. En av tre ungdommer fullfører ikke videregående opplæring på fem år. Forskningen forteller at gode lærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Da må vi møte frafallsproblemet med enda bedre lærere. Bedre lønn og karrieremuligheter for de gode lærerne er derfor et annet forslag. Frafallet er dessuten et resultat av at ikke alle passer inn i målet fra Reform 94; at hele ungdomskullet skulle føres frem til enten fagbrev eller studiekompetanse. Med 20 års erfaring kan vi nå slå fast at dette målet var urealistisk. Barn og unge er forskjellige, for forskjellige til å passe inn i ett av to alternativer. Derfor er det på tide å gi et praktisk alternativ med opplæring i bedrift rett fra ungdomsskolen til dem som skolen ikke passer like godt for et tilbud som er søkbart og som kan bli et normalt alternativt opplæringstilbud. I tillegg I tillegg har til vi unge et høyere som faller utdanningssystem av opplæring som og arbeidsliv, ikke leverer er godt svikt nok i rekrutteringen den kompetansen til realfag arbeidslivet trenger. vår Høyere største stipend utfordring. til studenter Etterspør- som og teknologifag selen tar realfag etter og denne teknologiske kompetansen fag vil være øke fremovetivt virkemiddel. i arbeids- og samfunnsliv. Det er også god NHO grunn foreslår til å gå å et effek- styre kritisk strømmene gjennom antall i høyere læresteder utdanning og studieprogrammer. I bedre gjennom ekstra tillegg stipend må organisering til dem som og fullfører arbeidsdeling mellom universiteter, høyskoler og fagskoler studier i realfag og teknologiske fag. gjennomgås. Teknologien gjør sitt inntog også i utdanningssystemet. Virtuelle universiteter kan endre måten høyere utdanning organiseres på. Også i skolen vil teknologi endre opplæringen. Kanskje vil det virkeliggjøre idealet om en undervisning tilpasset den enkelte elevs anlegg og forutsetninger. Det er ingen grunn til at det ikke skal stå svært godt til i læringslivet i Norge også om 20 år. Vi trenger endringer i utdanningssystemet, og slike endringer er fullt mulig. De krever imidlertid en felles dugnad med en klar ansvarsfordeling mellom myndigheter og partene i arbeidslivet. Og bedrifter må fortsette å utvikle seg som lærende organisasjoner. Slik sikrer vi at Norge er på topp i produktivitet og velferd også i fremtiden.

5 5

6 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Arenaer for læring 6

7 7

8 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Norsk arbeidsliv; læring i verdensklasse Norge ligger helt i verdenstoppen i produktivitet verdiskaping per arbeidstime selv når vi ser bort fra oljeinntektene. Produktivitet og kompetanse henger sammen, men vi finner ikke årsaken til Norges høye produktivitet om vi kun studerer vanlige kompetansemål. Mange OECD-land har en høyere utdannet befolkning enn Norge, og mange har langt flere realfags- og teknologi studenter enn oss (fig. 1). Likevel er altså få i nærheten av vår produktivitet. Det ser ut til at vi må lete etter årsakene til vår suksess andre steder enn i utdanningssystemet. Noen peker på det særegne høye og sammentrykte norske lønnsnivået. Høye lønnsutgifter særlig i nedre del av lønnsskalaen, gjør at virksom hetene stadig må finne nye, smarte og mer produktive måter å utføre arbeidet på. Andre peker på korte kulturelle avstander mellom folk generelt og i arbeidslivet spesielt. Høy grad av tillit og god kommunikasjon gir selvstendige og produktive medarbeidere. Det betyr at kompetanse er noe annet og noe mer enn utdanning. Og det kan synes som om det norske arbeidslivet er en svært god arena for læring. Dette gjelder både læring gjennom det daglige arbeidet og mer organiserte opplæringsløp, som fagopplæringen eller bedriftsmaster, der studentene jobber og studerer samtidig og bruker prosjekter fra arbeidsplassen i masteroppgaven. Fig. 1 25% 20% 15% 10% 5% 0% LITAUEN Kilde: Eurostat Andel av befolkningen i alderen år med høyere utdanning i teknologi- og realfag (2011) FINLAND DANMARK EU GJENNOMSNITT (27 LAND) TYSKLAND SVERIGE NORGE NEDERLAND I oktober 2013 offentliggjorde OECD resultatene fra sin PIAAC-undersøkelse en studie av voksnes læring og kompetanse. Den viste at Norge ligger godt an når det gjelder kunnskapsnivå hos den voksne befolkningen i lesing, regning og IKT-bruk. Tilsvarende har vi sett i tidligere internasjonale undersøkelser. Dette står i kontrast til PISA-undersøkelsen OECD offentliggjorde i desember. Den plasserer norske ungdommer om lag midt på treet i lesing og realfag (fig. 2). Noe har skjedd fra vi er 15 til vi er 40. Det er vanskelig å forklare dette med annet enn høyt læringstrykk i et arbeidsliv som hele tiden må endre seg for å henge med i konkurransen. Folk bekrefter at det er det som skjer; i en spørreundersøkelse gjennomført for NHO, sier 41 prosent at det meste de kan, lærte de i jobb, mens 35 prosent sier det samme om utdanningen sin. Og hele 93 prosent sier at det daglige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling. 8

9 9 Fig. 2 KOREA JAPAN FINLAND CANADA POLEN NEDERLAND IRLAND TYSKLAND AUSTRALIA BELGIA STORBRITANNIA FRANKRIKE TSJEKKIA ØSTERRIKE DANMARK NORGE USA ITALIA SPANIA SVERIGE SLOVAKIA Norge skårer middels i PISA, høyt i PIAAC Resultat PISA: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Resultat PIAAC: En internasjonal måling av voksnes læring og kompetanse. JAPAN FINLAND NEDERLAND SVERIGE NORGE AUSTRALIA BELGIA TSJEKKIA DANMARK SLOVAKIA ØSTERRIKE TYSKLAND CANADA KOREA STORBRITANNIA POLEN USA IRLAND FRANKRIKE SPANIA ITALIA I en spørreundersøkelse gjennomført for NHO, sier 41 prosent at det meste de kan, lærte de i jobb, mens 35 prosent sier det samme om utdanningen sin. 41% 35% 93 % sier at det daglige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling Kilde: OECD

10 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Norsk utdanning; bedre kvantitet enn kvalitet På flere områder oppnår norsk skole gode resultater. Norske elever er for eksempel bedre forberedt til samfunns- og demokratideltakelse enn elever i de fleste andre land. De har større samfunnsforståelse, og forstår demokrati og ytringsfrihet bedre, i følge internasjonale studier. Også innenfor ferdighetsområder som kreativitet, innovasjonstankegang og entreprenørskap finnes det flere gode initiativer i utdanningen. Både Ungt Entreprenørskap og Forskerfabrikken har mange eksempler på prosjekter der elever får prøvd både kreativitet, kunnskap og skaperglede i samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Samtidig vet vi fra internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS at norsk skole og utdanning ikke er i tet på alle områder. Tvert imot skårer norske elevene omtrent som gjennomsnittet i OECD i sentrale fag, i 2012 som i Det som derimot ikke er gjennomsnittlig, er ressursbruken i norsk skole (fig. 3), som bare overgås av Luxemburg og Sveits. Det mest synlige kjennetegnet på at ikke alt fungerer godt nok i det norske utdanningssystemet, er frafallet fra videregående opplæring. Rundt en tredel av elevene har ikke fullført videregående opplæring fem år etter at de begynte. Andelen har vært omtrent den samme siden innføringen av Reform 94, en reform som blant annet skulle øke gjennomføringsgraden (fig. 4). Gjentatte prosjekter for å minske frafallet, senest Ny GIV, har ikke gitt resultater. Det er heller ikke slik at de svake er blitt nedprioritert i utdanningssystemet; PISAundersøkelsen 2012 viser at når Norge skårer lavt i matematikk, er det ikke fordi vi har flere svake, men færre sterke elever enn OECD-gjennomsnittet. Frafallet er særlig stort fra de yrkesfaglige programmene, i overgangen mellom skole og læreplass. De som begynner i lære i bedrift, klarer seg imidlertid bra. De fleste som faller fra i videregående opplæring, finner veien tilbake til utdanning eller går inn i arbeidslivet. Men en ikke ubetydelig andel ser ut til å havne i en mer eller mindre permanent trygde tilværelse, og andelen unge utenfor utdanning og arbeid er økende. Årsakene til frafall er mange og sammensatte. Men vi ser at det som skjer tidlig i opplæringsløpet, i stor grad er førende for hva som skjer senere. Statistisk sentralbyrå dokumenterer at grunnskolekarakterer i stor grad predikerer hvordan det går i studier og arbeidsliv. Statistikk Figur 5 viser for eksempel andelen unge på trygd etter gjennomsnitts- offentliggjøres karakteren de fikk på grunnskolen. Hele 20 prosent av de med 8. karakteren januar 3 eller lavere er trygdemottakere ved fylte 24 år. Andre undersøkelser tyder på at barn i barne hage får et forsprang i sitt utdanningsløp som ikke hentes inn. PISAundersøkelsen viser at barn som har gått i barnehage, i gjennomsnitt skårer nesten 20 poeng høyere enn barn som ikke har gått i barnehage. Det utgjør om lag et halvt skoleår i forskjell. Dette er justert for sosioøkonomisk bakgrunn. Sammenhengen mellom sosial bakgrunn og skole resultater er også klar. Foreldres utdanningsprestasjoner føres i stor grad videre til barna. Det forklarer også delvis hvorfor barn av innvandrere har gjennomgående lavere skoleprestasjoner og høyere frafall enn gjennomsnittet. I tillegg kommer særlige utfordringer med svake norskkunnskaper for mange, trass i at de er født og oppvokst i Norge. Gjennomføring av høyere utdanning henger i stor grad sammen med prestasjoner på lavere trinn. Og det er et betydelig frafall. Man regner med at om lag 40 prosent av studentene ikke fullfører den graden de har påbegynt. Hvis vi ser på ferdige kandidater, har vi flere Hvis innenfor vi ser på humaniora ferdige kandidater, og samfunnsfag, har vi færre innenfor teknisk-naturvitenskapelige og færre innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag enn de fleste andre land. Det samme gjelder fag for enn doktorgradsutdanningen. andre land. Det samme gjelder for doktorgradsutdanningen. Hvilke studier som tilbys, avgjøres i hoved sak av hva studentene ønsker å studere. Studentene har ingen sterke økonomiske insentiver til å velge det samfunnet trenger. Studiestedene har egeninteresse av å tilpasse seg studentenes ønsker. Resultatet er er at at vi vi har har hatt en en «vill kraftig vekst» vekst i i antall studieprogrammer ved våre universiteter og høgskoler. Antallet har vokst fra knappe 800 i 2000 til nesten 2200 i 2013 (fig. 6). Vi ser også stor overproduksjon av studenter innenfor enkelte fag, og tilsvarende underproduksjon innen andre fag. Statistisk sentralbyrå har uttrykt det slik: «det norske utdanningssystemet er godt tilpasset fremtidens etterspørsel etter utdannet arbeidskraft. Men det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri og byggeog anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere. På den andre siden kan utdanningen av personer med økonomi og administrasjon, samfunnsfag, sosialfag og humanistiske og estetiske fag være i overkant av den forventede veksten i etterspørselen». 10

11 Fig Ressursbruk og matematikkresultater To land i verden bruker mer penger på utdanning enn Norge. I PISA-undersøkelsen er det over 20 land som får bedre resultater i matematikk. Fig. 5 Andel trygdemottakere ved 24-års alder etter karaktersnitt fra grunnskolen % LUXEM- BURG NORGE DANMARK SVERIGE NEDER- LAND FINLAND TYSKLAND POLEN % 10% 5% Statistikk offentliggjøres 8. januar Gjennomsnittlig ressursbruk per elev fra 6 til 15 år (i tusen dollar, PPPs) Kilde: OECD Matematikkresultater PISA 2012 (i poeng) 0% Kilde: SSB < >5 Fig. 4 1 av 3 elever har ikke fullført innen 5 år etter oppstart av videregående opplæring Fig. 6 En formidabel vekst i studietilbud BACHELOR- OG MASTERPROGRAMMER 30 % % 10 % 795 0% Kilde: SSB Kilde: Da tabase f or st atis tikk om høy ere utdanning 11

12 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Hva kan bli bedre, og hvordan? 12

13 NIFU Grovt sett indikerer våre analyser at selv studenter med svakt opptaksgrunnlag klarer seg bra i enkelte profesjonsstudier som førskolelærer og sykepleier. Dette er studier som det også er stort behov for i arbeidslivet. I gruppen med svakest karaktergrunnlag (omtrent 12 prosent av studentene som starter i høyere utdanning) har en høy andel problemer med progresjon og gjennomføring ved de store bachelorstudiene ved universitetene, og i noen grad også ved sentrale profesjonsutdanninger som lærer eller ingeniør. For disse studiene indikerer våre analyser at generell studiekompetanse med svake karakterer ikke utgjør et godt grunnlag for å lykkes i studiene. 13

14 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSK ONFE RA NSE Hva kan bli bedre? Hva kan bli bedre? Som nevnt ser vi særlig to store utfordringer i utdanningssystemet, knyttet til kvalitet og relevans:» Frafallet fra videregående opplæring, dels også fra høyere utdanning.» Manglende samsvar mellom hva vi utdanner folk til og hva samfunnet trenger. Særlig gjelder dette svikt i rekruttering til realfag og teknologisk utdanning. Årsakene til at det er slik, er mange og kompliserte, men noen trekk ved norsk utdanning fremstår som rene systemfeil: 1. Vi har et skolesystem som slipper elever igjennom, selv om de ikke er klare til å ta fatt på neste trinn. Det gjelder i overgangen mellom grunnskole og videregående, og viser seg som frafall fra videregående opplæring. Det gjelder også i videregående opplæring, og vises som frafall og stryk i høyere utdanning. 2. Vi har en fagopplæring for som fag ikke som fungerer ikke etterspørres godt nok. i arbeidslivet. Fagopplæringen som er sprunget som ut er sprunget av de gamle ut av industri de gamle og industri- håndverks- Fagopplæringefagene, og håndverksfagene, fungerer i all fungerer hovedsak i all bra. hovedsak Derimot bra. er de Derimot «nye» lærefagene, «nye» lærefagene, som kom med som Reform kom med 94, Reform mindre 94, vellykket mindre vellykket (fig. 7). er de Det (fig. er 7). rett Det og er slett rett og ikke slett en ikke tilstrekkelig en tilstrekkelig etterspørsel etterspørsel etter faglært etter arbeidskraft innenfor de aktuelle yrkene. faglært arbeidskraft innenfor de aktuelle yrkene. Fig. 7 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON BYGG OG ANLEGG HELSE OG OPPVEKST SERVICE OG SAMFERDSEL Kilde: NIFU Overgang fra Vg2 til 3. studieår i yrkesfag Går til lærebedift 54% 52% 18% 26% 45% Undersøkelse norske ungdomsskolelærere: 9% 29% 43% Går til påbygg studiespesialisering I de tradisjonelle yrkesfagene (Teknikk og industriell produksjon, Bygg- og anleggsteknikk) er andelen som går til lærebedrift, langt høyere enn i de «nye» (Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel), hvor mange går videre til påbygg for å oppnå studiekompetanse. 3. Vi har en skole med ambisjoner som ikke kan nås. Reform 94 la til grunn at hele årskullet skal føres frem til enten studiekompetanse eller fagbrev. Nå har vi 20 års erfaring med at rundt en tredel faller ut av videregående opplæring. Av dem som går til høyere utdanning, er det også stort frafall. Mye kan rettes opp med bedre undervisning, men ikke alt. Vi må justere de urealistiske ambisjonene og finne gode alternativer for dem som ikke passer Reform 94-idealene. 6 % sier at de vil få økt lønn eller annen belønning hvis de bedrer kvaliteten i undervisningen. 12% sier at de vil få økt lønn eller annen belønning hvis de er innovative i undervisningen. 8% sier at dårlig prestasjon på jobben vil gi økonomiske konsekvenser for dem. 4. Vi har et høyere utdanningssystem som ikke leverer den godt nok den kompetansen arbeidslivet trenger. trenger. Det er Det vanskelig er vanskelig å spå å spå arbeidskraftsbehov år frem i tid. Men vi vet at helse, pleie og omsorg vil kreve stadig mer arbeidskraft. Og vi vet at teknologi blir en stadig viktigere del av så godt som alt samfunns- og arbeidsliv. Hvordan vi dimensjonerer utdanningene nå, bestemmer i stor grad fremtidens arbeidsliv. Det handler om hvilket samfunn vi vil ha om 20 eller 40 år. 1 av 10 norske lærere sier at de kan miste jobben hvis de gjør en dårlig jobb over lang tid.

15 Hva bør gjøres? For å øke utdanningskvaliteten, motvirke frafall, og få bedre samsvar mellom tilbud og behov, foreslår NHO følgende tiltak:» Obligatorisk opplæring i barnehage for femåringene innenfor en kjernetid på et visst antall timer. Vi vet at dårlige skoleresultater og frafall fra skolen i stor grad henger sammen med grunnleggende, tidlig læringssvikt. De med god utdanning har også de beste forutsetningene for å lære mest i arbeidslivet. Og omvendt; de som starter skoleløpet med svake forutsetninger, vil sakke av ytterligere gjennom utdanningsløpet. Derfor er det nødvendig med tidlig innsats. Videre vet vi at en økende andel barn har har for dårlige norskferdigheter ved skolestart. NHO foreslår å innføre et gratis opplæringstilbud i barnehagene fra fem år. Et slikt tilbud må være obligatorisk, og dermed inkludere de anslagsvis 3 prosent av barna som i dag ikke går i barnehagen det siste året før skolen. Tilbudet må legge vekt på kvalitet i opplæringen og dermed gi alle barna et bedre utgangspunkt for skolegang og læring.» Belønne gode lærere. Det er bred enighet om at læreren er viktigst i utdanningen. Likevel er det vanskelig å få nok gode søkere til lærerutdanningen, og yrket er for lite attraktivt for de unge. Det kan ha sammenheng med at karrieremulighetene er få og små i yrket. Undersøkelser fra OECD viser at norske lærere opplever mindre konsekvenser av kvaliteten på arbeidet sitt enn lærere i andre land. Bedre lønn og bedre karrieremuligheter for gode medarbeidere er virkemidler som brukes i så godt som alle andre yrker. Enda bedre enn at myndighetene skal «løfte lærernes kompetanse», er at man belønner lærere som løfter sin egen kompetanse, og som viser det i praksis.» En tredje vei i videregående opplæring. Selv om vi lykkes med å forbedre læringsutbyttet i grunnskolen, vil det alltid være en del unge som av ulike årsaker ikke passer for videre skolegang. En tredje vei kan være ulike fleksible modeller som fører frem til fag-/svennebrev gjennom opplæring i bedrift allerede rett etter ungdomsskolen. Slike tilbud skal kunne gis til ungdom gjennom særløp (0+4) eller lokalt tilpassede varianter av den såkalte vekslingsmodellen. En tredje vei kan også være praktisk opplæring i arbeidslivet i to år frem til et praksisbrev. For noen kan praksisbrevet videreutvikles til fagbrev, hvis de vil ta mer opplæring etter hvert. Andre vil satse på videre yrkeskarriere. Et slikt løp bør ikke oppfattes som noe særløp for de som ikke lykkes eller som har en diagnose, men som et søkbart, normalt og praktisk alternativ til dagens 12/13-årige skole. Barn og unge utvikler seg forskjellig; én mal passer ikke for alle. Vil så bedriftene stille opp på dette? Erfaringene fra fagopplæringen viser at det kan de gjøre hvis tre betingelser er oppfylt: 1) ingen forpliktelse til til noen fast ansettelse, 2) hjelp til den praktiske organiseringen, 3) reell økonomisk kompensasjon for opp læringen. En profesjonell karriereveiledning er også en nødvendig del av opplæringen. Vi må organisere et system for karriereveiledning utenfor skolesystemet.» Bedre styring av utdanningsstrømmene i høyere utdanning. Selv om fellesskapet tar regningen for høyere utdanning i Norge tar ikke utdanningen i stor nok grad hensyn til fellesskapets behov for kompetanse. Staten eier så godt som hele det høyere utdanningssystemet og har dessuten kontroll med studentenes inntektsside; lån, stipend, rentebetingelser. Det er ingen grunn til at staten ikke skulle klare å få flere studenter til å ta fag det er behov for, og færre til å ta fag det er mindre behov for. Høyere stipend til studenter som tar realfag og teknologiske fag vil være et effektivt virkemiddel. Det er også god grunn til å gå kritisk gjennom antall læresteder og studieprogrammer. I tillegg må organisering og arbeidsdeling mellom universiteter, høyskoler og fagskoler gjennomgås. Vi må blant annet få et eksamenssystem som sikrer at lik karakter betyr lik kvalitet uansett hvor utdanningen er tatt. Særlig i lærerutdanningen har det vært svært sprikende praksis. Det hele koker ned til et spørsmål om vilje og evne til å styre. 15

16 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE

17 Det digitale læringslivet 17 Det norske e arbeidslivet tar raskt i bruk ny teknologi. Vi finner tig ut hvordan den kan gjøre oss mer effektive, og det er et av våre hurfremste konkurransefortrinn. IKT-løsninger endrer bransje etter bransje, både innholdsmessig og organisatorisk. Nå ser vi at ny teknologi også kan skape store endringer i utdanningssystemet ved at den forandrer måten vi lærer på. MOOC står for Massive Open Online Courses. Det handler om at høyere læresteder gir fri tilgang til forelesninger og kursmateriell på internett. MOOC vokser med eksplosiv hastighet i USA, og bølgen sprer seg nå til Europa. Vi kjenner alle nettundervisning og åpne universiteter men dette er noe annet. De tyngste og beste universitetene i USA leder an som Harvard, MIT og Berkeley. Dette gir store muligheter for utdanningen i Norge men for lærestedene innebærer det også utfordringer. Høyere utdanning er i ferd med å bli konkurranse utsatt. Noen læresteder vil måtte konsentrere seg om å organisere studiemiljøer og dokument ere læring. Den beste undervisningen finner man likevel på nettet. Andre norske læresteder vil kunne tilby høykompe tanse til hele verden. Med global kunnskapsflyt blir det viktigere å kunne dokumentere det man kan, enn hvor man har lært det. Dette er utfordringer som må og vil løses. For bedriftene vil MOOC medføre en ny kilde til kunnskap og læring på arbeidsplassen. Det vil bli enklere å bygge lokale kunnskapsmiljøer, og for noen kan det kanskje bli aktuelt å ta inn «akademiske lærlinger»; studenter som kombinerer studier på internett med praksis i virksomheten med eldre kolleger i rollen som veiledere. Og det stopper ikke der. Gode opplæringsprogrammer er i ferd med å slå igjennom også nedover i skoleverket. Ikke for å erstatte læreren, men for å virkeliggjøre visjonene om at alle skal kunne få utdanning tilpasset sine behov. Det kan utfordre vår tenkning om at enhetsskole betyr at alle får den samme undervisningen. Men at de flinke får slippe løs på egen hånd, skal ikke være til ugunst for dem som bruker mer tid. Snarere tvert imot. Det kan frigjøre ressurser til å hjelpe dem. Det sies ofte at utdanning skal utjevne sosiale forskjeller, og enkelte har til og med brukt uttrykket «rettferdig fordeling av kunnskap». Det gir liten mening å snakke om fordeling av kunnskap. Kunnskap kan deles, men ikke fordeles. Med ny teknologi som åpner for bedre tilpasset under visning, kan vi ane konturene av et system der alle elever og studenter gis alle muligheter til å strekke seg så langt som deres evner rekker. Det må være målet for fremtidens kompetansesamfunn.

18 LÆRINGSLIVET NHOS ÅRSKONFERANSE 2014 Fremtidens læringsliv I Opplæringsloven heter det: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». En annen måte å si dette på er at formålet med all opplæring og læring må være at alle gis mulighet til å strekke seg så langt som deres evner rekker. Det gjelder alle som lærer, på alle nivåer og på alle læringsarenaer; skole, lærebedrift, universitet og jobb. Utdanning er ikke noe man får det er noe man tar. All læring er i siste instans en ensom prosess, og dessuten ofte en krevende prosess. Å legge til rette for opplæring er viktig, men det må også noen gulrøtter til. Viktigst er at læring gir kompetanse som kan omsettes i bedre lønns- og arbeidsbetingelser for den enkelte. Og det er kanskje dette som gjør arbeidslivet til en vellykket læringsarena veien fra økt kompetanse til belønning er kort og synlig for den enkelte arbeidstaker. I utdanningssystemet finnes det ingen slik umiddelbar belønningsmekanisme. Utdanning er langsiktig investering til beste for den enkelte, for nærings- og arbeidsliv og for samfunnet. For å øke læringstrykket og motivasjonen, er det derfor nødvendig med en rekke tiltak; tidlig innsats, belønning av gode lærere, praktiske alternativ til videregående opplæring og gode styringsmekanismer. Utdanningsdimensjonering er vanskelig. Vi vet lite om fremtidens behov. Men av det lille vi vet, tyder alt på at satsing på teknologi og realfag på alle nivåer i utdanningen vil styrke verdiskaping, produktivitet og velferd. Nå ser vi også at teknologi kan endre utdanningssystemene, slik den har endret bransje etter bransje. I grenselandet mellom teknologi og kompetanse finner vi de store mulighetene og de store utfordringene. Det er også der vi kan finne løsningene og ane hvordan fremtidens læringsliv vil se ut. 18

19 19

20 Vil du vite mer? Se: Januar 2014 / Opplag: 2000 / Design: REDINK / Foto: Billy Bonkers og Simon Skreddernes / ISBN (trykt) / ISBN (elektronisk) Middelthuns gate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon Telefaks

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Tone Cecilie Carlsten

Tone Cecilie Carlsten Rådgiversamling på Nes vgs, torsdag 23. april 2015 Tone Cecilie Carlsten NIFUs prosjektgruppe Espen Solberg Kristoffer Rørstad Tone C. Carlsten Pål Børing Mål for økten 1. Kompetansebarometeret 2. Hovedfunn

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition

Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Agenda: 1. Konkurranseevnen i 2013 et overblikk 2. Hvordan styrke norsk

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Fra den første kvinnelige student

Fra den første kvinnelige student Fra den første kvinnelige student Kvinner har inntatt de fleste fagområder i utdanningssystemet, men ennå velger studenter og elever tradisjonelt. Det har lenge vært slik at jenter går ut av grunnskolen

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven

Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven Education at a Glance: OECD Indicators - 2005 Edition Summary in Norwegian Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer - 2005-utgaven Sammendrag på norsk Utdanning og livslang læring spiller en avgjørende

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Espen Solberg Forskningsleder NIFU/FI 12.11.2015 Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Konferansen Rett kompetanse, Hordaland fylkeskommune, 12.11.2015 Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009 Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013

Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013 KONFIDENSIELT «lpnr» Pb. 5183 Majorstuen, 0302 Oslo Telefon: 22 59 51 00 Telefaks: 22 59 51 01 Kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede 2013 Du vil bli guidet gjennom spørreskjemaet ved hjelp av pilhenvisninger

Detaljer

Startpakke for Restaurant- og matfag

Startpakke for Restaurant- og matfag Startpakke for Restaurant- og matfag 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til det faglige rådet Faglig råd for restaurant og matfag leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer