BYEN OG TRANSPORTROMMET

Transkript

1 BYEN OG TRANSPORTROMMET Er by over hodet tenkelig uten transport? Transportmotstand og bykulturelt forfall Øystein Grønning arkitekt MNAL, urbanist migrant arkitektur + urbanisme

2 1. På konkursens rand Rundt 1990 inntraff ei vedvarende krise i bygg- og anleggsbransjen. Arkitekter og ingeniører gikk arbeidsledige. De smarte innså potensialet i den samfunns-messige opprustningen av transporten som blei igangsatt. Arkitekter tente igjen på vei, bane og lufthavn.

3 1. På konkursens rand Hypotese: Det som gjøres innafor transportinfrastruktur har stor betydning for byenes arkitektoniske utvikling og avgjørende virkning på deres strukturelle robusthet og konkurransekraft. Påstand: Innafor feltet transport har vi fått flere av de nyvinningene fagfeltet har bidratt med de siste 15 åra. Teknologiens muligheter har seira over konvensjonenes kvelertak.

4 2. Hvorfor finnes byer? Transporten er byens konstituerende element. Bynavn gjenspeiler ferdsel og dermed transport: Fjord er samme ord som ferdsel Vad: engelsk -ford, tysk -furth Havn: -anger, -fjord, - grunn, -os, -sand, - strand, -sund, -vik, -vær, -våg, -ør, -øy

5 2. Hvorfor finnes byer? Byer finnes i dominerende grad fordi de er knutepunkt for transport. Konklusjon: Byen er utenkelig uten transporten Påstand: Transportens rom må vies stor oppmerksomhet dersom vi skal kunne viderutvikle funksjonsdyktige, robuste og bærekraftige byer.

6 3. Byutvikling og byutvikling : den postmoderne forstillelse Nyere tids by-transformasjon: skifte fra ytre vekst til indre omprogrammering Transport- og industriareal ( brownfields ) omdannes til byutvikling Påstand: Under det postmoderne paradigmet svekkes funksjonell byøkonomi til fordel for spekulasjonsøkonomi.

7 3. Byutvikling og byutvikling : den postmoderne forstillelse Den postindustrielle byen: Offentlig grunn privatiseres for eiendomsspekulasjon. Transportarealene settes under press. Behovet for rasjonalisering forveksles med utstøting. Byutvikling stilles opp mot transport. Funksjonell, økonomisk og miljømessig bærekraft taper mot den spekulative iver. Tapene har vist seg å bli meget store, jfr Aker Brygge

8 3. Byutvikling og byutvikling : den postmoderne forstillelse Under det postmoderne paradigmet : Byutvikling er et slagord for å dekke privatisering. Ironiens påstand: Havna må bort fordi den hindrer byutvikling. Det som forårsaket byen må bort for å utvikle byen. Finnes det ingen alternativ? Er fortetting om kjernebyens kvalitet et bedre svar?

9 3. Byutvikling og byutvikling : den postmoderne forstillelse Observasjon: I iveren etter å transformere transportarealet blir miljø og bærekraft fraværende størrelser. Påstand: Vi gjør dumt i å glemme transportens reelle betydning, og i å se bort fra dens potensial. Historieløshet er dyrt og kan være ødeleggende.

10 4. Forståelsen av transportrommet Fra forskningen: Konsulentbedrifter og byutvikling: Utredningers kvalitet samt rolle i beslutningsprosesser (Forskningsrådet - NIBR) Byutviklingsprogrammet i Forskningsrådet ga rom for en studie av konsulentbedrifter og byutvikling. En valgte å definere emnet - byutvikling - ganske vidt, men har hatt et særlig øye for det som kan kalles "transformasjon av byrommet", dvs. omforming og utvikling av tidligere tiders arealbruk og bystruktur.

11 4. Forståelsen av transportrommet Encyclopædia Britannica, Online Dictionary: Urbanism: 1: the characteristic way of life of city dwellers 2: the study of the physical needs of urban societies urbane prosjekt : prosjekt som inngår i en urban struktur eller kontekst, evt fullfører den, og som bygger opp om urbanitet; om det bymessige. urbanistiske prosjekt: prosjekt som genererer eller regenererer urbanitet Påstand: Dersom transport har tilknytning til the physical needs of urban societies, hører transporten med under urbanisme, dvs byutvikling

12 4. Forståelsen av transportrommet Henri Lefebvres forsvar for rommets kompleksitet er en kraftig kritikk av vår tids representasjon av by. Lefebvre ser et klart avhengighetsforhold mellom rom og praksis, og avviser det han oppfatter som den postmoderne drømmeverdens seier over sannhet, mening og erfaring.

13 4. Forståelsen av transportrommet Michael Sorkin argumenterer både for transport-rommets nødvendighet og dets tydelighet som forutsetning for forståelsen av og deltaking i byen. Berøring er av vital betydning utvisking av transportrommene er karakteristisk for den postmoderne byrepresentasjonen, men fatal for byen som demokratisk struktur.

14 4. Forståelsen av transportrommet Innebærer transformasjonsn at vi bygger by? De to finalistene i den nylig avholdte konkurransen om salg av Tjuvholmen i Oslo laster begge opp svære, kunstige park-øyer i havnebassenget. Ingen utforskning av kaia som urbant potensial, men park som lokkemiddel. Favoritten av de to har en utpreget drabantbystruktur, full av de funksjonalistiske fordommene mot byens orden og romlige kvalitet, og i full fornektelse av Tjuvholmen. Byen står ikke sterkt som begrep, heller ikke hos oss sjøl. Vi har et meget alvorlig erkjennelsesmessig etterslep. ØG 2003

15 5. Hvem eier agendaen? Hvem eier agendaen? I diskusjonene om utviklingen av containerhavna på Filipstad i Oslo tidlig på 90-tallet ble spørsmålet om behovet for funksjonelle havneområder overskygget av en diskusjon om byens utseende. Arkitekter som målbar byens behov for havn ble stående aleine og nærmest framstilt som litt eksotiske. Skiftet fra god form knyttet til funksjonelle behov og oppgaver, til formkrav som isolert mål, var bemerkelsesverdig og har krav på en analyse. Spørsmålet oppstår om hvem som eier agendaen; hvem setter premissene for diskusjonen. ØG: Stedsutvikling- mer enn estetikk, kap. Estetikkens gjennombrudd, Plan 99

16 5. Hvem eier agendaen? Byen: en virksomhetsfri arena? Havnas og jernbanens betydning for dannelse: - mangfold = nysgjerringhet, toleranse - erfaring og historie = innsikt, identitet - opplevelsesrikdom = inspirasjon Påstand: den nye spekulasjonsdrevne byutviklingen reduserer bymennesket til rein konsument, en forbruker av by heller enn en bidragsyter. Spørsmål: spiller erfart by ikke lenger noen rolle for dannelsen?

17 5. Hvem eier agendaen? Arealkonflikt? Mangelen på areal er ikke påfallende. Fortetting gir bedre urban kvalitet og er mer bærekraftig. Påstanden havn, vei, bane hindrer byutvikling reflekterer en kamp om hegemoni. Striden står om retten til eiendomsutvikling. Kortsiktig gevinst står mot samfunnsøkonomisk tenking.

18 6. Noen eksempler Bjørvika - tunnel eller bru? - kvadratur eller sin egen identitet? Larvik Tjuvholmen Alnabru Karl Johans gate

19 7. Konklusjoner Påstand 1 Avvising av transportrommet som relevant rom for by og byutvikling reflekterer historieløshet: en oppfatning av byen som et primært estetisk rom, ikke et virksomhetsbasert (funksjonelt) rom.

20 7. Konklusjoner Påstand 2 Avvising av transportrommet er et angrep på byens miljømessige mangfold, dens opplevelsesrikdom og dens grunnleggende toleranse

21 7. Konklusjoner Påstand 3 Avvising av transportrommet er et skritt bort fra bærekraftstenkingen, RPR SATP og miljøplanlegging

22 8. Transportbyens vidunderlige muligheter Fra FJORDOSO 2040, Arkitekturtriennalen 2003, Grønning Vaa Bermann m fl

23 8. Transportbyens vidunderlige muligheter Fra FJORDOSO 2040, Arkitekturtriennalen 2003, Grønning Vaa Bermann m fl