Hvilken betydning har havna for byen?

Transkript

1 Hvilken betydning har havna for byen? Byutvikling i den nyliberale tidsepoken Øystein Grønning arkitekt MNAL, urbanist migrant arkitektur + urbanisme

2 Drøftingen Problemstillingen havn som byutvikling har flere drøftingsakser 1. Historisk: havnas konstituerende rolle for byen 2. Moderne: betydning for nærings- og velstandsutvikling 3. Kontemporær: havna som gjenstand for agitasjon; kamp om eiendomsverdiene 4. Forståelse: planfaglig, filosofisk og politisk oppfatning av by og havn

3 1. Historisk Transportens rom er strukturerende for by. Havna er et konstituerende element. Fjord er samme ord som ferdsel. Bynavn gjenspeiler sjøtilknytningen: Havn: -anger, -fjord, -os, -sand, -strand, -sund, -vik, -vær, -våg, -ør, -øy Navnene gjenspeiler betydningen av omgrepet trans port over havn. Uten havn hadde vi ikke hatt byer i Norge

4 2. Moderniteten Havneekspansjonen under det moderne gjennombruddet (industrialismen) var kolossal. Ingen sone i byene var mer dynamiske enn havna. Havnefronten ble forlenget, jernbanesporene førte til hver pir. Helt opp på 1960-tallet gikk byfolk søndagstur på havna for å se på båtene.

5 2. Moderniteten Bak havnene ekspanderte byene utover i rommet. Oslo bygde et svært godt metrosystem for å sikre kollektivtransporten til drabantene. Uten havn hadde vi ikke hatt moderne byer i Norge.

6 3. Den kontemporære byen: byutvikling og byutvikling Nyere tids by-transformasjon: skifte fra ytre ekspansjon til indre omprogrammering Havn, transport- og industriareal ( brownfields ) omdannes til byutvikling Under det postmoderne, nyliberale regimet svekkes tradisjonell konsensusbasert byøkonomi til fordel for spekulasjonsøkonomi.

7 3. Den kontemporære byen: byutvikling og byutvikling Den postindustrielle / nyliberale byen: Offentlig grunn privatiseres for eiendomsspekulasjon. Havnearealene settes under press. Behovet for rasjonalisering forveksles med utstøting. Byutvikling stilles opp mot havn. Funksjonell, økonomisk og miljømessig bærekraft taper mot den spekulative iver. Tapene har vist seg å bli meget store, jfr Aker Brygge

8 3. Den kontemporære byen: byutvikling og byutvikling ABC mot SATP? ABC-metodikk brukes som argument for at plasskrevende, arbeidsekstensiv virksomhet må vike for fortetting med boliger og kontorarbeidsplasser. Men vi kan like godt bruke rpr SATP* for å legitimere betydningen av å forhindre lange sambandslinjer mellom havn, formidler og marked. * Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging

9 3. Den kontemporære byen: byutvikling og byutvikling Å opprettholde symbiosen mellom byen og underbringelsen (transporten, tilfrakt av varer for å oppebære bysamfunnet) er essensiell dersom bærekraftig byutvikling skal være et operasjonelt mål. Ironiens påstand: Havna må bort fordi den hindrer byutvikling.

10 3. Den kontemporære byen: byutvikling og byutvikling Under det nyliberale regimet: Byene estetiseres, vi omdannes fra bybrukere til flanører. Byutvikling er et slagord for å dekke over en storstilt privat appropriasjon av havna. Ironiens påstand: Havna må bort fordi den hindrer byutvikling.

11 3. Den kontemporære byen: byutvikling og byutvikling Intervensjonenes bakteppe Byutvikling: å utvikle et område til bymessige formål; nybygging, revitalisering inkl offentlige rom, parker og andre friområder. fra Ordliste, Fjordby eller Havneby. Utredning om Oslos havne- og sjøside. Oslo kommune, PBE, desember 1997 Dynamisk byutvikling: nærings-, bolig og kulturutvikling. Fra Fremtid med fortid, kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo , PBE, Avd for Byutvikling, 2005 Sterkt normative definisjoner, preget av skiftende politiske bestillinger. Transportens rom glimrer med sitt fravær.

12 3. Den kontemporære byen: byutvikling og byutvikling Fra forskningen: Byutviklingsprogrammet i Forskningsrådet ga rom for en studie av konsulentbedrifter og byutvikling. En valgte å definere emnet byutvikling ganske vidt, men har hatt særlig øye for det som kan kalles transformasjon av byrommet, dvs. omforming og utvikling av tidligere tiders arealbruk og bystruktur. Konsulentbedrifter og byutvikling: Utredningers kvalitet og rolle i beslutningsprosesser Forskningsrådet - NIBR

13 3. Den kontemporære byen: byutvikling og byutvikling Generelt synes havne- og transportrommet å være utelukket fra begrepet byutvikling. Byutvikling i nyliberal retorikk betyr bolig, kultur, handel og kontor. Byutvikling er ikke logistikk og transport, eller andre av byens konstituerende element. Denne byforståelsen er ny, og sammenfaller med det postmoderne gjennombruddet.

14 3. Den kontemporære byen: byutvikling og byutvikling Encyclopædia Britannica, Online Dictionary: Urbanism: 1: the characteristic way of life of city dwellers 2: the study of the physical needs of urban societies Dersom havn har tilknytning til the physical needs of urban societies, hører havna med under urbanisme, dvs byutvikling

15 4. Hvordan havn forstås Innebærer transformasjonen at vi bygger by? De to finalistene i den nylig avholdte konkurransen om salg av Tjuvholmen i Oslo laster begge opp svære, kunstige park-øyer i havnebassenget. Ingen utforskning av kaia som urbant potensial, men park som lokkemiddel. Favoritten av de to har en utpreget drabantbystruktur, full av de funksjonalistiske fordommene mot byens orden og romlige kvalitet, og i full fornektelse av Tjuvholmen. Byen står ikke sterkt som begrep, heller ikke hos oss sjøl. Vi har et meget alvorlig erkjennelsesmessig etterslep. ØG 2003

16 4. Hvordan havn forstås Hvem eier agendaen? I diskusjonene om utviklingen av containerhavna på Filipstad i Oslo tidlig på 90-tallet ble spørsmålet om behovet for funksjonelle havneområder overskygget av en diskusjon om byens utseende. Arkitekter som målbar byens behov for havn ble stående aleine og nærmest framstilt som litt eksotiske. Skiftet fra god form knyttet til funksjonelle behov og oppgaver, til formkrav som isolert mål, var bemerkelsesverdig og har krav på en analyse. Spørsmålet oppstår om hvem som eier agendaen; hvem setter premissene for diskusjonen. Stedsutvikling- mer enn estetikk, kap. Estetikkens gjennombrudd, forelesning Plan 99

17 4. Hvordan havn forstås Henri Lefebvres forsvar for rommets kompleksitet er en kraftig kritikk av vår tids representasjon av by. Lefebvre ser et klart avhengighetsforhold mellom rom og praksis, og avviser det han oppfatter som den postmoderne drømmeverdens seier over sannhet, mening og erfaring. Fransk filosof og urbanismeteoretiker Fra The Production of Space kap True Space and the Truth of Space, eng oversetting 1991

18 4. Hvordan havn forstås Michael Sorkin argumenterer både for transportrommets nødvendighet og dets tydelighet som forutsetning for forståelsen av og deltaking i byen. Berøring er av vital betydning utvisking av transportrommene er karakteristisk for den postmoderne byrepresentasjonen, men fatal for byen som demokratisk struktur Arkitekt, urban designer fra USA Traffic in Democracy, fra Copje and Sorkin (red) Giving Ground. The Politics of Propinquity 1999.

19 4. Hvordan havn forstås Marc Augé advarer mot den uniformeringen av det offentlige rom som pågår, der jernbanestasjoner blir lik flyplasser som blir lik megamarkedene. Stilt overfor et mer og mer strømlinjeformet tilbud av offentlige rom, en slags representasjoner av by, blir folk redusert til passive konsumenter. Byrommet blir arena for konsum, prefabrikkert og frambrakt for vårt behag. Alt blir avlokalisert og derved identitetsløst. Fransk antropolog Non-Lieux. Introduction à une anthropologie de la surmodernité, Le Seuil, 1992

20 4. Hvordan havn forstås Byen søker vannet? Utelukke spørsmålet havna? Se på havnas betydning for dannelse, urbanitet: - mangfold = eksponering, nysgjerrighet, toleranse - erfaring og historie = innsikt, identitet - opplevelsesrikdom = inspirasjon Er bymennesket redusert til rein konsument? Spiller erfart by ikke lenger noen rolle for dannelsen?

21 4. Hvordan havn forstås Hva er agendaen? Havn har betydning for bærekraftig byutvikling: - økonomi : dynamikk - bærekraft : nærhet mellom anløp og forbruk - arealbruk : ressursforvaltning

22 4. Hvordan havn forstås Arealkonflikt? Påstanden havn hindrer byutvikling reflekterer en kamp om hegemoni. Striden står om retten til eiendomsutvikling. Kortsiktig gevinst står mot samfunnsøkonomisk tenking, byøkologi og langsiktig bærekraft.

23 5. Påstander Påstand 1 Å avvise havna og havnas kontekst som viktig rom for by og byutvikling er historieløst. Byen er et virksomhetsbasert (funksjonelt) rom.

24 5. Påstander Påstand 2 Å avvise havnekonteksten er et angrep på byens miljømessige mangfold, opplevelsesrikdom og grunnleggende toleranse

25 5. Konklusjoner Påstand 3 Å avvise havna er et skritt bort fra bærekraftig byutvikling, samordna arealog transportplanlegging og miljøplanlegging

26 5. Konklusjoner Konklusjon 1 Å tvinge varetransporten over havna ut av byens sentralsone har meget store negative konsekvenser for landtransport, siden målet stort sett er nettopp byen. Det er halsløs gjerning å forårsake en varig svekkelse av nærheten mellom havna og forbruket. Vi kan ikke opptre som om forbrukersamfunnet har stoppa tilførselen av varer.

27 5. Konklusjoner Konklusjon 2 Som faggruppe må arkitektene erkjenne transportens betydning for byen, for bærekraft og for langsiktigheten i forvaltningen av våre felles verdier. Vi kan ikke opptre som om forbrukersamfunnet har stoppa tilførselen av varer.

28 5. Konklusjoner Konklusjon 3 Framtidas krav til bærekraftig utvikling, miljø og trafikksikkerhet vil framtvinge mer sjøverts transport. Der ligger den viktigste infrastrukturen allerede klar. En trenger ikke være clairvoyant for å forutse at havner på alle størrelse, i alle byer, snart vil få sin renessanse.

29 5. Konklusjoner Konklusjon 4 Havna trenger å bli gjenforent med sin framtid. Vi kan møte utfordringene frontalt eller rygge inn i framtida. Det er opp til oss.