Er byutvikling et offentlig ansvar?

Transkript

1 krefter og motkrefter Er byutvikling et offentlig ansvar? Innen temaet byutvikling : - endring i det offentliges rolleoppfatning? - er det offentlige sitt ansvar bevisst? Hvilke rolleoppfatninger kan vi lese gjennom intervensjonene i byen? Hva menes med byutvikling? Er det offentlige en kraft eller en motkraft?

2 byutvikling og byutvikling Intervensjonenes bakteppe Byutvikling: å utvikle et område til bymessige formål; nybygging, revitalisering inkl offentlige rom, parker og andre friområder. fra Ordliste, Fjordby eller Havneby. Utredning om Oslos havne- og sjøside. Oslo kommune, PBE, desember 1997 Dynamisk byutvikling: nærings-, bolig og kulturutvikling. Fra Fremtid med fortid, kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo , PBE, Avd for Byutvikling Merknad: Klart normative definisjoner, preget av skiftende politiske bestillinger. Transportens rom glimrer med sitt fravær.

3 byutvikling og byutvikling Forskningsrådet ga rom for en studie av konsulentbedrifter og byutvikling. Byutvikling er definert ganske vidt, men med særlig øye for det som kan kalles "transformasjon av byrommet", dvs. omforming og utvikling av tidligere tiders arealbruk og bystruktur. Byutviklingsprogrammet: Konsulentbedrifter og byutvikling: Utredningers kvalitet samt rolle i beslutningsprosesser

4 byutvikling og byutvikling NIBR har sett på utvikling av ny næring i by, basert på industrielle og entreprenørielle tradisjoner. Et tema er urban restrukturering og styring gjennom nettverk. Nettverksstyring er en metode for å utvikle felles mål, ha suksess i å revitalisere lokalt næringsliv og gjennomføre komplekse byutviklingsstrategier. Et kriterium for suksess er at byene er proaktive i forhold til næringsutvikling. Studiebyene har bygd sterke og breie allianser i det politiske og næringsmessige ledersjiktet. Byutvikling og bypolitikk i en brytningstid. NIBR, notat 1998:112, Ivar Breivik, Knut Halvorsen, John Pløger.

5 byutvikling og byutvikling Generelt synes transportrommet å være utelukket fra begrepet byutvikling. I Groruddalen i Oslo står byutvikling som en motsetning til næring og transport. På Bryn i Oslo innføres bygge- og deleforbud i næringsenklaver fordi bolig skal utredes som program. Begrunnelsen er byutvikling, som gjøres ensbetydende med bolig og næring i blanding, en slags sentrumsrepresentasjon.

6 byutvikling og byutvikling Men vi ser ikke bygge- og deleforbud i boligområdene fordi industri og næring skal vurderes lagt inn. Byutvikling betyr bolig, kultur, handel og kontor. Byutvikling er ikke logistikk og transport, eller andre av byens konstituerende element. Denne byforståelsen er ny, og sammenfaller med det postmoderne gjennombruddet. I Oslo er den postmoderne byforståelsens fremste målbærer det offentlige.

7 byutvikling og byutvikling

8 byutvikling og byutvikling

9 forståelser av det offentlige rom Henri Lefebvres forsvar for rommets kompleksitet er en kraftig kritikk av vår tids representasjon av by. Lefebvre ser et klart avhengighetsforhold mellom rom og praksis, og avviser det han oppfatter som den postmoderne ønskedrømmens seier over sannhet, mening og erfaring. Fra The Production of Space, True Space and the Truth of Space

10 forståelser av det offentlige rom Michael Sorkin argumenterer både for transportrommets nødvendighet og dets tydelighet som forutsetning for forståelsen av og deltaking i byen. Berøring er av vital betydning utvisking av transportrommene er karakteristisk for den postmoderne byrepresentasjonen, men fatal for byen som demokratisk struktur. Traffic in Democracy, fra Copje and Sorkin (red), Giving Ground. The Politics of Propinquity, Verso 1999

11 forståelser av det offentlige rom Marc Augé advarer mot den uniformeringen av det offentlige rom som pågår, der jernbanestasjoner blir lik flyplasser som blir lik megamarkedene. Stilt overfor et mer og mer strømlinjeformet tilbud av offentlige rom, en slags representasjoner av by, blir folk redusert til passive konsumenter. Byrommet blir arena for konsum, prefabrikkert og frambrakt for vårt behag. Non-Lieux. Introduction à une anthropologie de la surmodernité, Le Seuil, 1992

12 private tiltak, offentlig praksis Den postindustrielle byen: Offentlig grunn privatiseres for eindomsspekulasjon. Transportarealene settes under press. Behovet for rasjonalisering forveksles med utstøting. Industri- og næringstransportareal ( brownfields ) omdannes til byutvikling Funksjonell, økonomisk og miljømessig bærekraft taper mot den spekulative iver. Tapene har vist seg å bli meget store, jfr Aker Brygge

13 private tiltak, offentlig praksis I det postmoderne, nyliberale regimet: Byene estetiseres. Byutvikling er et slagord for å dekke privatisering. Arkitekturen blir gjenstand for agitasjon. Ironiens påstand: Havna må bort fordi den hindrer byutvikling.

14 eksempler Lysakerlokket 1990: Bærum kommune forlangte full parkering. Private utbyggere ba om fornuft: dette er et av Oslos sterkeste kollektivpunkt. Da Gjensidige samlet all virksomhet på Lysaker, økte privatbilbruken blant ansatte fra 20 til 60%

15 eksempler Pilestredet Park, Oslo Dette kunne blitt et urbant prosjekt, men offentlige pålegg om vern av hospitalsmuren spolerte muligheten effektivt. Muren gir assosiasjoner til gated communities Offentlig vern mot by Offentlige parkeringskrav, 1 bil + pr bolig, spolerte bærekraftsmuligheten Offentlig transportpolitikk mot bærekraft Ingen av disse kravene kom fra utbyggerne

16 eksempler Schouskvartalet, Frydenlund, Ringnes Dette kunne blitt urbane prosjekt, der tidligere industribarrierer i form av tette vegger mot bygatene kunne bli erstattet av urbane løsninger der bygg samspiller programmatisk og arkitektonisk med gatene. Men offentlige pålegg om vern har spolerte muligheten effektivt. Kvartalene forblir lukket, og likner mer på enklaver og gated communities, takket være det offentliges intervensjoner. Ingen av disse kravene er kommet fra utbyggerne

17 eksempler Youngstorget i Oslo Nedslitt, underbrukt sentral eiendom Offentlige påstander om verneverdi hindrer opprustning av byen og fullføring av påbegynt strukturendring. Offentlige krav om vern av 20 år gammel brusteinsbelegg hindrer universell utforming og tilgjengelighet

18 eksempler

19 eksempler Fra fredningsutredningen: Bygningens høyde og volum balanserer i dag harmonisk mellom den lavereliggende bebyggelse i Pløens gate og Youngs gate.

20 eksempler Morgenstjerne og Eide var av en helt annen mening. Dersom deres arkitektur har krav på fredning og deres arkitektursyn å bli tatt alvorlig, bør sidebygningene erstattes med mer representativ arkitektur.

21 eksempler Dagens sidebygninger tilhører en annen struktur enn de toneangivende rundt torget. Morgenstjerne og Eide fortsatte en strukturendring som startet i 1890-åra Youngstorgets endringsbehov bør drøftes på et strukturnivå, men kan også drøftes på et formnivå. Ingen av disse synes å oppta plan- og bevaringsetatene.

22 eksempler Karl Johan kan regnes som et av byens arkitektoniske monument ei paradegate. Opprustningen er et av hovedstadens prestisjeprosjekt. Oslos hovedgate er blitt en underlig og gammelmodig småbytypologi. Er det et mål å gjøre Oslo til en slags småby? Har ingen nyere krav om universell tilgjengelighet gyldighet?

23 det offentliges ansvar Byrådserklæringa, Oslo: Estetisk oppgradering Bevare tette, lave preg; intim storby Fornuftig fortetting uten å foringe historisk egenart Byrådsavdeling byutvikling: Fjordbyen, bolig og næring Bidra til utvikling av Vestbanen (punkt 7) Vakker by handlingsprogram for estetikk og god byrakitektur Styrke kulturminnevernet PBE Ingen arkitekturstrategi, bare virksomhetsmål tar tverrfaglig ansvar for byens arkitektoniske utvikling

24 det offentliges ansvar Strategier: 1. Karl Johan og Hovedstads-aksjonen er kommunens klareste uttrykk for et arkitektursyn. Estetiseringen får forrang foran alle andre programkrav. 2. Prosjektet er et angrep på det offentlige byrom som demokratisk og inkluderende fellesarena. Som sådan speiler det et eksklusivt arkitektursyn. 3. Rekonstruksjonen får prioritet. Nåtida har ingen rolle. I stedet for å vise vilje til nyskaping, fremmes illusjonen om ei fortid. Dette representerer et kulturelt forfall. Denne gangen valgte vi estetikken : Danskebåten i stedet for hovedstadsarkitektur.

25 det offentliges ansvar Konklusjon 1 strategi a Oslo kommune har ingen uttalt strategi som ivaretar hovedstadsrollens arkitektur. Det gir ingen god rettesnor for private. b Krav til god arkitektur er erstattet av et diffust krav om estetikk. Det sporer prosessene over på uvesentligheter.

26 Konklusjoner Konklusjon 2 praksis a De gode prosjektene i hovedstadsrommet blir gjenstand for agitasjon. Da taper arkitekturen. b Regelstyring, formingsveiledere og kompromiss gir med nødvendighet middelmådighet.

27 konklusjoner Konklusjon 3 konsekvens a Når offentlige sektorinteresser, regel-styreri og formveilederi erstatter kreativitet og skapende virke, blir utøverne taktiske. b Det avdekker en holdning, men fremmer ikke god arkitektur, og er ingen god rettesnor for private utbyggere.

28 det offentliges ansvar Det offentlige har et opplagt ansvar for utvikling av byen. Det offentlige sier seg klar til å ta ansvaret, både fra det politiske og det administrative. Etatenes mandat er ikke samkjørt i forhold til politiske, samfunnsmessige mål. De uttrykker derimot sektorielle særinteresser. Typisk er at føringer fra PBE ikke er føringer, men samlinger av de ulike etatenes uttalelser i sak. Dette viser en vegring mot å ta ansvar i fht overordnede mål.

29 det offentliges ansvar Private utbyggere styrer mot prosjektøkonomi. Det skulle bare mangle det er dét de kan og er best på. De er aktører for en urban dynamikk med lange historiske tradisjoner. Private utbyggere har profesjonalisert seg, og viser til dels stor vilje til å ta ansvar. En kan ikke trekke opp et generelt skille mellom offentlig og privat rolle basert på adferd. Derimot viser en del konkrete eksempel at det offentlige ikke har by, urbanitet og vern av byens dynamikk på agendaen, men at offentlige krav og føringer forspiller viktige muligheter til byforbedring.