BÆREKRAFTRAPPORT FINDUS NORGE 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BÆREKRAFTRAPPORT FINDUS NORGE 2014"

Transkript

1 BÆREKRAFTRAPPORT FINDUS NORGE 2014

2 INNHOLD Forord s. 5 1 Bærekraftig verdikjede s. 6 2 Trygge, gode og sunne produkter s Energieffektivisering og miljøpåvirkning i produksjon s Våre ansatte s. 18

3 FORORD Findus Norge AS er Norges ledende næringsmiddelselskap innen dypfryst mat. Sortimentet består av dypfryst fisk, ferdigretter, grønnsaker, wok, poteter og bakverk. Findus Norge har i dag rundt 300 ansatte, og omsetter for cirka 1,3 milliarder kroner. Hovedkontoret til Findus Norge ligger i Asker og vi har fabrikker i Larvik og i Tønsberg. Her produseres en stor del av de Findus-produktene som selges i Norge. Vi har et bredt produktspekter, og Findusproduktene finnes i dagligvarebutikker over hele landet. I tillegg forsyner vi storhusholdningsmarkedet, som blant annet består av restauranter, kantiner og sykehus. Vi selger også ingredienser til andre produsenter og produserer egne merkevarer for handelen. Høy og jevn kvalitet er den viktigste ingrediensen i alle Findus produkter. Våre strenge kvalitetskrav er en trygghet for forbrukerne. Kvalitetskravene gjelder gjennom hele produksjons- og leveringskjeden, fra råvareproduksjon til ditt kjøkken. Genuin lidenskap for mat, og ikke minst frossen mat, er av avgjørende betydning. Vi er stolte av vårt bidrag til samfunnet. Mesteparten av grønnsakene Findus selger er dyrket av norske bønder, og særlig i Vestfold, som har sterke jordbrukstradisjoner. Stor andel av villfisken vi fanger er fra områdene rundt norskekysten. Mye av maten vår produserer i Norge. Samtidig opererer vi i et globalt marked. Det gjelder både råvarer vi kjøper inn fra alle verdens kontinenter, miljøpåvirkning fra produksjon og ferdigvarene vi tilbyr forbrukerne. Befolkningsvekst og økt forbruk bidrar, sammen med klimaendringene, til et stadig større press på jordbruksråvarer og fiskeforvaltning. Det blir stilt flere og strengere krav fra både forbrukere, organisasjoner og myndigheter ikke bare med tanke på kvalitet, men også miljøpåvirkning, helseproblematikk og en bærekraftig verdikjede. Vi i Findus erkjenner vår rolle og ansvar i det totale perspektivet. Vi ønsker å bidra til en bærekraftig verdikjede både med egne mål og interne aktiviteter, gjennom samarbeid med leverandører og med klar kommunikasjon til kunder og forbrukere. Våre fokusområder er bærekraft i innkjøp, trygge, gode og sunne produkter, energieffektivisering, miljø i produksjon og ikke minst - våre ansatte. Vi er stolte av de resultatene vi har oppnådd så langt, som denne rapporten kort beskriver. Våre ambisjoner er imidlertid å bringe dette arbeidet kontinuerlig videre og se etter nye muligheter til forbedring. Vår visjon er å være en førsteklasses leverandør av dypfryst mat i Norden - anerkjent for vårt engasjement for å levere naturlig, smakfull og næringsrik mat fra bærekraftige kilder. og drive lønnsom markedsvekst 2014 Side 5

4 1) «Av totalt tonn grønnsaker og poteter brukt i 2014 er ca tonn norske.» «Alle norske kontraktsdyrkere skal oppfylle krav fra KSL» BÆRE- KRAFTIG VERDIKJEDE «Alle grønnsaker, poteter, frukt og grønnsaker dyrkes i samsvar med kravene i Findus egen Code of Conduct som baserer seg på Global Gap Standard.» VÅRE RÅVARER All mat vi lager skal produseres ved bruk av førsteklasses råvarer, som selvfølgelig også skal fremstilles på bærekraftig måte. Vi stiller høye krav til smak, kvalitet og mattrygghet, samtidig som hensynet til ressursutnyttelse, miljø og etikk også skal ivaretas. GRØNNSAKER Findus målsetning er at alle grønnsaker, poteter, frukt og bær vi bruker dyrkes i henhold til Good Agricultural Practice (GAP), med minimal miljøpåvirkning og lavest mulig bruk av kjemiske midler som pesticider og kunstgjødsel. Etiske retningslinjer skal følges av alle som er involvert langs hele verdikjeden fra «Jord til bord», i tillegg til en ansvarlig tilnærming til helse, miljø og sikkerhet. Alle grønnsaker, poteter, frukt og grønnsaker dyrkes i samsvar med kravene i Findus egen Code of Conduct som baserer seg på Global Gap Standard. Global Gap er en verdens ledende sikringsprogram for gårder som har definert en rekke kriterier og krav på følgende områder: mattrygghet, bærekraftige produksjonsmetoder, arbeidsmiljø og dyrevelferd, samt ansvarlig bruk av vann, fôrblandinger og planteavlings- materialer. Overholdelse av kravene kontrolleres med tredjepartsrevisjon og sertifisering. Vi oppmuntrer alle våre leverandører til å sertifiseres i henhold til Global GAP. LOKALT DYRKEDE GRØNNSAKER OG POTETER Alle grønnsaker som klimaet tillater å dyrke i Norge blir dyrket i Norge. Findus har lang tradisjon for nært samarbeid med norske bønder. Av totalt tonn grønnsaker og poteter brukt i 2014 er ca tonn norske. Alle poteter som brukes i Findus-produkter er dyrket i Norge. Unntaksvis kan det være behov for å importere meget små volumer helt mot slutten av sesongen. Våre kontraktsdyrkere altså bønder som produserer til Findus på faste kontrakter er valgt på grunnlag av sin lange erfaring og høye kompetanse. Findus egne agronomer følger opp dyrkingsforhold gjennom hele sesongen. Når det behøves gir vi faglig veiledning, og vi samarbeider både ved valget av dyrkningsområder til forskjellige vekster, planlegger bruk av gjødsling og sprøytemidler så vel som tidspunkter for såing og høsting. Vår produksjonsplanlegging i samarbeid med bønder skjer i minst 18-måneders perspektiv fra å velge hvilke arealer enkelte grønnsaker skal dyrkes 2014 Side 6 «Av 124 registrerte norske dyrkere som leverer til Findus har 118 (95%) utført egen revisjon og 46 av disse ble revidert av KSL.» 2014 Side 7

5 2014 Side 8 på, valgt av egnet såmateriale, oppfølging av vekstforhold og vurdering av optimal tid for innhøsting frem til bearbeiding i våre egne fabrikker. Enkelte vekster krever enda lengre perspektiv for eksempel kan erter kun dyrkes på samme areal hver 7 år. SPORBARHET FRA JORD TIL BORD OG KVALITET I ALLE LEDD ER UFRAVIKELIG KRAV. Alle norske kontraktsdyrkere skal oppfylle krav fra KSL, Kvalitetssystemet i Landbruket, som er en nasjonal norsk bransjestandard anerkjent av myndighetene. Standarden stiller krav til mattrygghet, miljø, dyrevelferd og et trygt arbeidsmiljø som sikrer god helse for yrkes utøverne. Av 124 registrerte norske dyrkere som leverer til Findus har 118 (95%) utført egen revisjon og 46 av disse ble revidert av KSL. Findus var i 2012 den første i Norge til å dyrke pastinakk til industriell bruk. Vi har også vært med på å introdusere seks potetsorter og foredlet dem for dyrkning i Norge. Vi ser kontinuerlig etter nye muligheter sammen med våre kontraktsdyrkere. Vi har anskaffet nye ertetreskere i 2009, 2012 og Disse er enda mer miljøvennlige og effektive. Findus er de eneste i Norge som dyrker erter og bønner for videre bearbeiding. I samarbeid med lokale forsøksringer arran gerer vi årlige markvandringer gjennom sesongen for egne ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Med dette øker vi fokus på opplæring, samarbeid og utveksling av kunnskap. IMPORTERTE GRØNNSAKER, FRUKT OG BÆR Grønnsaker, frukt og bær som ikke kan dyrkes i Norge kjøper vi fra godkjente leverandører primært i Europa, men også Asia og Sør Amerika, avhengig av hvor det er best forhold for dyrkning av disse. Alle leverandører er nøye vurdert og godkjent etter kriterier for mattrygghet, kvalitet og bærekraft. Vi gjennomfører regelmessige revisjoner hos våre leverandører for å verifisere at våre høye kvalitetskrav etterleves. Våre prinsipper er oppsummert i «Findus Code of Good Agricultural Practice for Farmed Vegetables, Potatoes, Fruits and Berries». De inkluderer krav til blant annet sporbarhet, kvalitet, mattrygghet, skadedyr og ugressbekjempelse, bruk av kjemiske midler og vann, GMO, dyrkningsmetoder, vekstskifte og optimal utnyttelse av jord, gjødsling og rutiner ved høstning, i tillegg til krav til arbeidsmiljø og sikkerhet, barnearbeid og etisk forsvarlige arbeidsforhold. FISK Findus har lang erfaring med fisk, og hensynet til bærekraftig fiske og forsvarlig utnyttelse av fiskebestanden har alltid hatt høy prioritet. «Findus har vært blant de første som har levert MSC-sertifisert fisk, og i 2014 nådde vi vårt mål om 100 % MSC-sertifisering av all villfanget fisk i Findus dagligvareprodukter.» ASC (Aquaculture Stewardship Council) og MSC (Marine Stewardship Council) er sertifiseringsordninger for bærekraftig fiske henholdsvis for oppdrettet og villfanget fisk og er støttet av WWF som blant de beste. Findus har vært blant de første som har levert MSC-sertifisert fisk, og i 2014 nådde vi vårt mål om 100 % MSC-sertifisering av all villfanget fisk i Findus dagligvareprodukter. Vår fabrikk i Larvik blir regelmessig revidert og sertifisert i henhold til kravene. Siste revisjon ble gjennomført i Vår viltfangede fisk stammer fra Barentshavet, Nordøstlige og Sørlige Stillehavet, avhengig av tilgjengelighet av den bestemte fiskesorten. En stor andel av hvit fisk i Findus produktportefølje håndfileteres i Kina. Etter en nøye vurdering av miljømessige forhold viser det seg at belastningen knyttet til en lengre transport oppveies ved at utnyttelsen av fiskeråstoff ved håndfiletering er % høyere enn ved maskinell filetering. På den måten bidrar vi til både et bærekraftig fiske samt å redusere matavfall. Rød fisk (laks og ørret) i produktporteføljen stammer fra norsk oppdrett og utvalgte leverandører. Vi oppfordrer alle våre oppdrettsfiskleverandører til å oppfylle kravene fra ASC PALMEOLJE Palmeolje er vegetabilsk olje med en bred anvendelse på grunn av gode teknologisk egenskaper, ikke bare i næringsmidler, men også i kosmetikk og vaskemidler. «All palmeolje som anvendes i Findus-produkter er sertifisert, enten gjennom Green Palm, eller i henhold til RSPO sine krav.» Dessverre er det også en del negative miljømessige aspekter knyttet til produksjon av palmeolje. Utvidelse av plantasjer fører ofte til hogst av regnskog, som igjen påvirker både dyrearter, mennesker og miljø. For å sikre en bærekraftig dyrkning og produksjon av palmeolje ble det for en del år siden etablert en frivillig organisasjon RSPO (Roundtable on Sustainable Palm oil). Ved å stille en rekke krav har RSPO som mål å sikre at all palmeolje stammer fra bærekraftig produksjon. Findus er et aktivt medlem både i RSPO og i Green Palm, som administrer handel rundt bærekraftig palme olje ved å utstede Green Palm sertifikat. Vi jobber kontinuerlig for å oppnå sertifiseringen som har de strengeste kravene på produkter hvor vi ikke kan bruke andre typer olje. All palmeolje som anvendes i Findusprodukter er sertifisert, enten gjennom Green Palm, eller i henhold til RSPO sine krav. Palmeolje er sammen med animalsk fett og smør en kilde til mettet fett i kostholdet. Både myndighetene i sine kostråd og Findus i sin ernæringspolicy ønsker å redusere mengden av mettet fett. Gjennom intensivt arbeid har vi redusert mengden palmeolje i våre produkter fra 498 tonn i 2013 til 310 tonn i 2014, og vi fortsetter dette arbeidet ved å både finne sunnere alternativer til fett, men også ved å fase ut enkelte produkter. «Gjennom intensivt arbeid har vi redusert mengden palmeolje i våre produkter fra 498 tonn i 2013 til 310 tonn i 2014» 2014 Side 9

6 2) TRYGGE, GODE OG SUNNE PRODUKTER FINDUS PRODUKTER Det har lenge vært kjent at gode matvaner har stor betydning for god helse. God mat er en viktig sosial faktor, og befolkningens interesse for ernæring har vokst jevnt de siste årene. Mattrygghet tas nå av de fleste som en selvfølge. Det er sunnhet og hyggelige opplevelser som er viktig for forbrukerne. Matavfall har begynt å få mer fokus, både hos miljøbevisste forbrukere, myndigheter og organisasjoner. Fryste matvarer kan spille en viktig rolle i reduksjon av matsvinn. MATTRYGGHET Kravet til mattrygghet er ufravikelig i Findus. Våre egne fabrikker i Tønsberg og Larvik etterlever ikke bare alle krav fra myndighetene, men er også sertifiserte i henhold til BRC-standard (British Retail Consortium Global Standard for Food Safety), som er blant standardene godkjente av Global Food Safety Initiative (GFSI). Samme strenge krav som vi stiller til våre egne fabrikker stiller vi også til våre kontraktsprodusenter og leverandører. Vi kjøper kun fra leverandører som er godkjente av kvalifisert kvalitetspersonell. Godkjennelsesprosessen innebærer både innhenting av dokumentasjon og fysiske kvalitetsrevisjoner på stedet. Målet vårt er at alle våre kontraktsprodusenter og leverandører har tredjepartssertifisering i henhold til en av GFSIs godkjente mattrygghetsstandarder. Av våre 400 råvareleverandører er 94 % tredje partssertifiserte, og alle risikoleverandører (ca. 30 %) har vært revidert av Findus i løpet av seneste tre år. Vi samarbeider nært med vår søsterorganisasjon Findus Sverige ettersom de fleste leverandører leverer til begge selskapene. «Kravet til mattrygghet er ufravikelig i Findus. Våre egne fabrikker i Tønsberg og Larvik etterlever ikke bare alle krav fra myndighetene, men er også sertifiserte i henhold til BRC-standard (British Retail Consortium Global Standard for Food Safety), som er blant standardene godkjente av Global Food Safety Initiative (GFSI).» 2014 Side Side 11

7 «Målet vårt er at alle våre kontraktsprodusenter og leveran dører har tredjepartssertifisering i henhold til en av GFSIs godkjente mattrygghetsstandarder.» «Findus ønsker å imøtekomme forbrukernes ønsker og har satt som mål å redusere bruk av tilsetningsstoffer til et absolutt minimum» BEREDSKAPSHÅNDTERING Findus har utarbeidet en rutine som skal hjelpe å håndtere uforutsette og uønskede hendelser på en god og effektiv måte. Alle ansatte har fått opplæring i hvordan de skal agere hvis en hendelse skulle oppstå. Øvelser gjennomføres på årlig basis for å bekrefte at vi kan håndtere slike situasjoner. I 2014 har det ikke vært noen alvorlige hendelser som krevde at beredskapsrutinen måtte anvendes. GMO Findus har valgt å kun bruke konvensjonelle råvarer i våre produkter råvarer som er fremstilt ved hjelp av tradisjonelle metoder uten bruk av moderne genteknologi. «Findus har valgt å kun bruke konvensjonelle råvarer i våre produkter råvarer som er fremstilt ved hjelp av tradisjonelle metoder uten bruk av moderne genteknologi.» Vi krever bekreftelse fra våre leverandører om at de har systemer på plass, og kun leverer råvarer som tilfredsstiller krav i lovgivningen for ikke-genmodifisert materiale. ERNÆRING Findus hovedproduktportefølje består av fisk og grønnsaker, som er matvarer myndighetene oppfordrer forbrukere til å spise mer av. Vi støtter Helsedirektoratets anbefalinger om å spise fisk 2-3 ganger i uken. Vi ønsker å hjelpe forbrukerne med å nå dette målet ved å øke fiskeinnholdet i våre produkter, samt ved å tilby en bred variasjon av smakfulle produkter. Når det gjelder inntak av grønnsaker, frukt og bær er myndighetenes mål fem porsjoner om dagen. Dagens inntak ligger på ca. to tredjedeler av dette målet. Vår varierte produktportefølje, med en stor andel norske kortreiste grønnsaker, kan hjelpe forbrukere å nå myndighetenes mål. Findus har i de siste årene investert i nytt utstyr til dampblansjering av grønnsakene. Med denne produksjonsmetoden bevarer vi både sensoriske egenskaper til grønnsakene vi produserer, men også høyest mulig næringsinnhold som i fryst tilstand varer hele holdbarhetsperioden. Findus har etablert og følger en ernæringspolicy som fokuserer ytterligere på en rekke andre viktige områder, deriblant: Ferdigrettene fra Findus skal tilstrebe bruk av hvit kjøtt og/eller fisk som proteinkilde og vi ønsker å følge de nordiske ernæringsanbefalingene for riktig næringsstoffsammensetning Bruk av mettet fett skal reduseres til fordel for umettet fett fra bærekraftige kilder. Industrielt fremstilt transfett skal ikke brukes. Salt er et viktig fokusområde, og Findus har strenge krav til saltnivå. På enkelte områder er våre krav strengere en myndighetenes krav definert i Nøkkelhullsforskriften. Arbeidet med saltreduksjon har pågått i flere år, og er et av de viktigste målene for Findus i var det gjennomsnittlige saltnivået 0,8 % i våre bearbeidede fiskeprodukter og 0,7 % i ferdigrettene. Tilsetningsstoffer har et dårlig omdømme hos forbrukerne til tross for myndighetenes strenge kontroll og risikovurdering med tanke på trygghet. Findus ønsker å imøtekomme forbrukernes ønsker og har satt som mål å redusere bruk av tilsetningsstoffer til et absolutt minimum. Takket være frysing, som er en naturlig konserveringsmetode, behøver vi ikke bruke konserveringsmidler i våre produkter. Vi vi tilstreber også minimal bruk av de øvrige tilsetnings stoffer og bruker dem kun når det er uunngåelig av kvalitetsmessige årsaker. Findus deltar aktivt i næringsklyngen «Framtidsmat - Mat for bedre Helse» og har i 2014 vært med på å starte en grønnsaksgruppe i dette prosjektet. Vi er også ambassadør for stiftelsen Skolematens Venner. Findus Norge AS har også deltatt i et prosjekt sammen med Norsk Forskningsråd, «Norske grønnsaker egnet til sous vide-produkter». Her er målet å produsere et frossent produkt som tåler sous vide-behandling i ettertid og beholder en optimal konsistens. Et annet prosjekt, som ble avsluttet i 2014, var i samarbeid med Skattefunnordningen og temaet var «Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long term storage.» «Av våre 400 råvareleverandører er 94 % tredjepartssertifiserte, og alle risikoleverandører (ca. 30 %) har vært revidert av Findus i løpet av seneste tre år.» «2014 var det gjennomsnittlige saltnivået 0,8 % i våre bearbeidede fiskeprodukter og 0,7 % i ferdigrettene.» 2014 Side Side 13

8 3) ENERGIEFFEKTIVISERING OG MILJØPÅVIRKNING I PRODUKSJON «I løpet av siste tre årene har fabrikkene våre redusert totalt energiforbruk (kwh) per kg produsert produkt med 14 %, fra 1,43 kwh/kg produkt i 2012 til 1,22 kwh/kg produkt i 2014.» Energieffektivisering, avfallsreduksjon og mindre forbruk av vann har vært, og er fortsatt, viktige innsatsområder hvor man både reduserer miljøbelastning ved egen produksjon, men også sparer kostnader. Dette er riktig forretningsmessig og bidrar til en bærekraftig verdikjede. ENERGI I 2013 innførte Findus et nytt energiledelsessystem og energipolicy på begge fabrikkene i Norge. Arbeidet fortsatte i Gjennom samarbeid med Enova har vi forpliktet oss til å investere 21 millioner NOK i energibesparende tiltak i løpet av treårsperiode. ENOVA hjelper oss med investeringsstøtte på 6,8 millioner NOK. Konkrete energibesparelsesmål i denne perioden ble definert, blant annet en reduksjon på 10 % energiforbruk (6,8GWh). I løpet av siste tre årene har fabrikkene våre redusert totalt energiforbruk (kwh) per kg produsert produkt med 14 %, fra 1,43 kwh/kg produkt i 2012 til 1,22 kwh/kg produkt i Vårt Energiledelsessystem ble godkjent av ENOVA i sluttrapporten høsten 2014, men arbeidet med ytterligere energireduksjon fortsetter. Blant tiltakene som har bidratt positivt er: Behovsstyrt og oppgradert ventilasjon i produksjonslokaler og lysstyring både ute og inne Nytt styresystem for kuldeanlegg i fabrikken inkludert varmegjenvinning i NH3-anlegg. Forvarming av vann til varmtvannsentral og oppvarming i produksjonslokaler med overskuddsvarme fra trykkluftkompressorer. Automatisk justering av damptid for potetskrelling ved hjelp av peelscanner for å redusere dampforbruk Automatisk standby-funksjon på pakkelinjer. Transportbaner, pumper, temperaturer osv. stopper automatisk når det ikke er produkt på linjen. Dette starter også automatisk STRØM+GASS FORBRUK (kwh) STRØM Larvik Tønsberg Totalt Larvik Tønsberg Totalt 2014 Side Side 15

9 VANN Tilgang på rent vann, og tilstrekkelig mengde vann, er globalt definert som en av de største utfordringene for fremtiden. Næringsmiddelindustrien er avhengig av tilgang på rent vann, som brukes både av bøndene til å vanne sine åkre, men også i produksjon til både vask av råvarer og som en ingrediens. Selv om Norge er heldig stilt med tanke på denne problematikken er begrensning av vannforbruket en viktig del av vårt bærekraftsarbeid. Kontinuerlig reduksjon av vannforbruket er et av målene til våre fabrikker og vi kan vise til positiv utvikling på området. Totalt har vi redusert forbruket av vann med 25 % og vannforbruket per kg produkt er redusert med 35 %. VANNFORBRUK (1) Larvik , , ,1 Tønsberg , , ,9 Totalt , , ,0 Blant tiltakene som har bidratt positivt var: Tørr avblåsning i stedet for spyling fra dampskreller Automatisk regulering av vannmengde etter behov på bulklinje Gjenbruk av vann fra dekanter i vaskestasjon for potet Gjennomgang og reduksjon av antall vaskeslanger i fabrikk, og bruk av høytrykk Behovsstyrt kjøling av NH3-kondensatorer Sekvensstyrt spyling av trommelsil på renseanlegg Tidsbegrensning på automatiske vaskeprogrammer på produksjonslinjene VANNFORBRUK (1)/KG PRODUKT Larvik Tønsberg Totalt VANNUTSLIPP Findus Norge AS har løpende måling og oppfølging av ressursforbruk, samt avløp og utslipp fra selskapets fabrikker. Ved selskapets anlegg er det installert utstyr for avløps rensing, støyreduksjon og luktrensing. Vi har strenge krav for utslipp i vann og er søker stadig etter muligheter for videre utvikling av tiltak for å beskytte miljøet. Reduksjon av avfall starter i fabrikkene med tekniske løsninger og prosedyrer for å samle opp avfall før det går ut i avløp og videre til renseanlegg. I Tønsberg har vi investert i ny dekanter som vil redusere utslipp av stivelse fra potet i vann. AVFALL I mars 2014 publiserte European Environmental Bureau rapporten «Indicators and waste policy scenarios to deliver a resource efficient and Sustainable Europe. Rapporten beskriver blant annet dagens situasjon når det gjelder matavfall, både i produksjon og hos forbrukerne. Rapporten presenterer konkrete mål for hvordan det er ønskelig å redusere avfall. Omtale av matavfall har mye plass i rapporten, både fra industri og forbrukere. Tønsberg-fabrikken har redusert total mengde avfall med 251 tonn fra 2013 til Larvik-fabrikken hadde en betydelig nedgang i mengde avfall fra 2012 til 2013 (639 tonn til 582 tonn). I 2014 økte mengde avfall noe, til 619 tonn, men samtidig økte sorteringsgraden fra 89 % til 91 % i og til 92 % i Alt spesialavfall samles og leveres til godkjent mottaker. Jord og forurenset organisk materiale (som inneholder såpe eller kjemikalierester) leveres til godkjente deponier. Rent organisk avfall gjenbrukes som husdyravfall (7 221 tonn i 2013, tonn i 2014) og brukes som fôr av lokale bønder. Emballasje kildesorteres og leveres til gjenvinning eller forbrenning. Findus er medlem av Grønt Punkt, og søker å tilpasse vårt emballasjevalg for å øke gjenvinningsgraden. I følge matsvinnprosjektet «ForMat» kastet hver person 46,3 kg mat årlig. Ferske grønnsaker er matvaregruppen det kastes mest av, både fordi de forringes raskt og fordi det skjæres bort en del under tilberedelse. Våre produkter selges i forbrukervennlige porsjonspakker og kan oppbevares i fryseren over lengre tid. Dette tillater forbrukeren å kun bruke den mengden det er behov for, uten å kaste noe. Hvis flere brukte fryste grønnsaker i hverdagen ville matsvinnet i Norge kraftig reduseres. Findus har også inngått avtale med Frelsesarmeen hvor vi gir bort produkter med kort gjenværende holdbarhet med mål om å ikke kaste mat Side Side 17

10 4) VÅRE ANSATTE 2014 Side 18 I Findus lever vi etter våre verdier, Åpenhet Ansvar Handlekraftig. Vårt mål er at disse tre verdiene skal gå som en rød tråd gjennom alle deler av selskapet. Ærlig og direkte kommunikasjon er viktig og samsvarer med våre verdier. Et trygt og sunt arbeidsmiljø er en grunnleggende rettighet for alle arbeidstakere i Findus. Vi er opptatt av å utvikle en bedriftskultur preget av respekt og likeverd, og har nulltoleranse for trakassering og/eller diskriminerende adferd. Fornøyde medarbeidere, som trives på jobb, er en avgjørende faktor for fremgang og suksess, og har en direkte påvirkning på vår produktkvalitet. Med en genuin lidenskap for mat, er vi stolte av vårt bidrag til samfunnet. Av totalt 300 ansatte i selskapet er 115 kvinner. Fire av ledergruppens syv medlemmer er kvinner. Opplæring og kompetanseheving er et viktig satsningsområde. I løpet av 2014 har vi blant annet etablert samarbeid med Mølla kompetansesenter for arbeidstrening. Vi tilrettelegger for fagbrevutdanning, og har hvert år flere ansatte som oppnår godkjent fagbrev. Vi har i 2014 fortsatt vår satsning på å styrke lederskap- og teamkompetanse blant våre ledere. Gjennom ledertrening og teamutvikling for de ulike ledergruppene har vi satt fokus på individet og hvordan vi kan utnytte våre ulikheter, styrker og svakheter til teamets beste. Vi benytter JTI-typeforståelse som grunnverktøy, og har gjennomført trening for flere ledergrupper. Vi legger stor vekt på dialog med våre ansatte og benytter arbeidsplassundersøkelsen «Great Place to Work» som et godt verktøy for å skape et bedre arbeidsmiljø. «Great Place to Work» er en av verdens mest renommerte arbeidsundersøkelser som stiller spørsmål til både ledelse og medarbeidere om hvordan arbeidsplassen fungerer. Etter spørreundersøkelsen sammenlignes tilbakemeldinger fra ledelsen med tilbakemelding fra ansatte og resultatene gjennomgås i felleskap med samlinger i hver enkelt avdeling. Målet er utvikling over tid på definerte parametere, samt å skape en felles forståelse for hverandre. Første undersøkelse ble gjennomført i Findus i 2013 med en medarbeidertilfredshet på 65 %. I 2014 økte medarbeidertilfredsheten til 79 %. Vi fortsetter å bygge videre på dette arbeidet som bidrar til et sunt og godt arbeidsmiljø. Ved utgangen av 2014 har Findus innført røykfri arbeidsplass ved begge fabrikkene, samt på hovedkontoret. Det gis også støtte til treningsavgift for å fremme fysisk aktivitet, og Findus stilte i 2014 for første gang med eget lag i Holmenkollstafetten. HMS Vi har som mål å bygge opp et felles HMS-system for Findus i henhold til OHSAS med fokus på forebyggende arbeid som vil føre til reduksjon av ulykker og skader. Dette innebærer årlige interne HMS- og brannvernrevisjoner med benchmarking for å forsikre at vi går i riktig retning. Fra 2013 til 2014 hadde vi fremgang for fabrikkene på ca. 15 %, noe som er et resultat av innsats fra alle ansatte for å forbedre sikkerhet og arbeidsmiljø i bedriften. For hovedkontoret er resultatet 5 % forbedring, noe som skyldes mindre aktivitet og lavere risiko sammenlignet med forhold på fabrikk. Tønsberg-fabrikken har i løpet av 2014 oppdatert alle risikovurderinger i fabrikken og jobber systematisk med å redusere områder med ikkeakseptabel risiko. Manuell trimming av poteter ble erstattet med optisk sorterer, og ventilasjonen i fabrikken ble oppgradert. For at vi skal lære av våre erfaringer gjennomgås skader og ulykker hver måned med et tverrfaglig team, som igjen sprer informasjonen videre ut til alle ansatte. I tillegg til intern rapportering gis det også en oppdatering til Findus Groups hovedkontor i Storbritannia angående ulykker med fravær og informasjon på hvilke tiltak som er satt i gang for å unngå gjentagelse. Et godt HMS-arbeid innebærer å forhindre ulykker og skader, og da må fokuset være på forebyggende arbeid. Dette gjøres i samarbeid med ansatte og deres innspill på best praksis for deres arbeidsplass, i tillegg til inspeksjoner og revisjoner. Vi legger stor vekt på å formidle HMS-budskapet til alle i Findus gjennom diverse møtefora for innspill og medvirkning til å forme en sikker HMS-kultur. Vårt visjon er null skader med fravær, og umiddelbar målsetting for 2015 er å ikke overstige fem ulykker med fravær. Vårt visjon er null skader med fravær, og umiddelbar målsetting for 2015 er å ikke overstige fem ulykker med fravær Side 19

11 findus.no facebook.com/findusnorge Findus Norge AS - Postboks Asker

MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET

MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET 05 MATTRYGGHET OG PRODUKT- SIKKERHET 20 Tillit gjennom trygge produkter I Orkla har vi en kompromissløs holdning til mattrygghet. Vi stiller samme krav til produktkvalitet og produktsikkerhet, uavhengig

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MATTRYGGHET OG PRODUKTSIKKERHET

XXX. Bærekraftsrapport MATTRYGGHET OG PRODUKTSIKKERHET XXX Bærekraftsrapport 10 2013 MATTRYGGHET OG PRODUKTSIKKERHET Et spørsmål om tillit Gode mattrygghetssystemer, brukt på en ensartet måte, har høyeste prioritet i Orkla. videreutviklet av Orklas sentrale

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Rene tekstiler med ren samvittighet. For Berendsen betyr ansvarlighet at vi i alle ledd tar hensyn til mennesker,

Rene tekstiler med ren samvittighet. For Berendsen betyr ansvarlighet at vi i alle ledd tar hensyn til mennesker, Miljø og samfunnsansvarsrapport 2012 HMS Helse, miljø og sikkerhet Respekt for miljøet Parallelt med oppnåelse av vår visjon om å være landets ledene servicebedrift, erkjenner vi at samfunnsansvar ikke

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 ANSVARLIGE INNKJØP ANSVARLIGE INNKJØP

Bærekraftsrapport 2014 ANSVARLIGE INNKJØP ANSVARLIGE INNKJØP 06 26 Utvikle bærekraftige verdikjeder Orkla kjøper råvarer fra store deler av verden. Ved å stille tydelige krav til våre leverandører og samarbeide for å løse komplekse utfordringer i verdikjeden skal

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef 1 Bærekraftig utvikling «En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere

Detaljer

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012 EWOS IN VIETNAM Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012 Vietnam etablering i noen stikkord Etablering er strategisk viktig og har mange muligheter for Cermaq - og for Vietnam Vi var forberedt

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Inter IKEA Systems B.V. 2012 Agenda IKEA og bærekraft Tre endringsdrivere Tiltak Målsetninger 25.01.2013 2 Vi trenger radikale endringer Behov for: + = Klimaendringer Flere forbrukere Radikale endringer Knapphet på ressurser + Bærekraftig

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Samarbeid basert på etiske og bærekraftige prinsipper

Samarbeid basert på etiske og bærekraftige prinsipper 40 Orkla bærekraftsrapport 2012 Ansvarlige innkjøp Samarbeid basert på etiske og bærekraftige prinsipper I Orkla stiller vi krav om at alle våre leverandører skal følge våre etiske retningslinjer med hensyn

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri

Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri for å bidra til at verdens palmeolje produseres bærekraftig Mål Norsk kraftfôrindustri vil bidra til å skaffe mat til en voksende befolkning.

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell Ansvarlighet i hele produktets livssyklus Ditt valg gjør en forskjell Vi utvikler produktene slik at forbruket reduseres. Bruk mindre, spar mer Du kan fokusere på forretningsdriften og være trygg på at

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

Merkejungelen hvor er Tarzan?

Merkejungelen hvor er Tarzan? Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020 Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige * Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige sammen gjør vi en forskjell Bærekraft er ikke en ny idé for oss, eller for morselskapet SCA. Vi har tatt initiativ til å

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskaper og valg av indikatorer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskap: Et miljøregnskap skal inneholde tallmateriale over materialstrømmer inn og ut av bedriften, og en vurdering av miljøvirkninger

Detaljer

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL Program: Time 1 Time 2 Time 3 Introduksjon Industripartner Karmøy AS Bakgrunn Hva er Lett på jobb? Metode Resultat Lett på jobb i din bedrift? Karmøy kommune -Rogaland

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Knowledge grows Å være et globalt selskap gir oss styrke. Med virksomhet i over 50 land på seks kontinenter, og med mer enn 7.600 ansatte,

Detaljer

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Generelt Vibe har et prosessrettet, samordnet styringssystem for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Dette innebærer at bedriften er forpliktet til å oppfylle strenge krav til miljøstyring. Dette betyr

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO TORO strategi for salt TORO Produktene skal ha likt eller lavere

Detaljer

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider.

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider. Dato: 11. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Innbyggerinitiativ Vegetarmat for alle BNO BYST-0751-201017421-8 Hva saken gjelder: Forretningsutvalget har i møte 5. april 2011 fattet følgende vedtak: 1. Innbyggerinitiativet

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Raske fakta om vårt arbeid for bærekraft

Raske fakta om vårt arbeid for bærekraft Raske fakta om vårt arbeid for bærekraft På bærekraftfeltet har KappAhl det siste året blant annet...... vært en av initiativtagerne til SWAR, et svensk prosjekt for renere tekstilproduksjon i India....

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. Industri i Norge vekst i fremtiden Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. november 2015 Stadig viktigere byggekloss i det moderne samfunn (2) Klima og økonomi

Detaljer

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen Alf-Helge Aarskog Hardangerfjordseminaret, 08.05. 2015 2 Lakseoppdrett i den store sammenhengen Given the projected population growth, it

Detaljer

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø Miljøerklæring 2014 Økende bevissthet på miljø Forbrukere og myndigheter fokuserer mer og mer på bruken av kjemikalier i industrien, og nødvendigheten av å ivareta miljø og vår egen helse. Her følger informasjon

Detaljer

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no Økologisk scampi Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no 1 Økologisk scampi Hvem er vi? Egil N. Austbø AS ble stiftet i 1979 og er et

Detaljer

Industriens støttespiller. Skap merverdier i dialog med oss

Industriens støttespiller. Skap merverdier i dialog med oss Industriens støttespiller Skap merverdier i dialog med oss Alfsen og Gunderson AS Ca 70 ingeniører med spesialkompetanse innen: Vannteknikk Luftteknikk Oljetåke Tørketeknikk Luftavfukting Pulverteknikk

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2 T-banen i Oslo har gjennomført et helhetlig program for bedre sikkerhetskultur. Som passasjerer har vi merket mange forbedringer på både informasjon og materiell. Men det er i tillegg mange viktige sammenhenger,

Detaljer

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet?

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet? Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet? Petter Arnesen Vice President Feed & Environment Marine Harvest ASA Techmar 2010 2 Ikke samsvar mellom persepsjon

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore

Miljørapport - K. LUND Offshore Miljørapport - K. LUND Offshore Side 1 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 5 Miljøaspekter og Miljøpåvirkning... 7 Oppfølging... 11 Oppsummering... 11 Egenprodusert tørke

Detaljer

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner v/marit Norberg og Siv Wergeland Kort om oss Bergensbasert konsulentselskap stiftet

Detaljer

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2009 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer